Verdt å vite om De miljøvennlige byggematerialene

Transkript

1 Verdt å vite om De miljøvennlige byggematerialene MUR- OG BETONGBRANSJEN I NORGE

2 Arkitekt: Santiago Calatrava Mur og betong, de miljøvennlige byggematerialene Mur- og betongmaterialene er energikrevende i produksjonsprosessen. Men pga. sin bestandighet, som sikrer lang levetid og krever lite vedlikehold, kombinert med mulighetene for gjenbruk, kommer de tunge materialene godt ut i en livsløpsbetraktning. Forsidebilde: arkitekt Kristin Jarmund Arkitekter AS Med riktig bruk av tunge materialer kan man i tillegg oppnå en betydelig reduksjon av energiforbruket i driftsfasen, noe som gjør at den totale bruken av energi går ned. Det kaller vi miljøvennlig. Produksjon Drift Bruksfasen mest belastende for miljøet I en livsløpsvurdering står bruksfasen av et bygg for det aller meste av energiforbruket og miljøbelastningene. Produksjonsfasen utgjør kun en liten andel, ofte mindre enn 10% av den totale belastning. Denne trykksaken omhandler egenskapene til mur og betong som byggematerialer. Her kan du bl.a. lese mer om: Hva våre materialer består av Energibesparelse ved å utnytte materialenes termiske masse Miljøaspektet Hvordan sementindustrien løser et nasjonalt avfallsproblem Dette heftet er utgitt av: byggutengrenser.no som er et samarbeidsorgan for mur- og betongbransjen i Norge. Vi arbeider for å skape større bevissthet i markedet omkring fordelene og mulighetene som ligger i å bygge i mur og betong. byggutengrenser.no representerer de fleste leverandører av betydning i bransjen. byggutengrenser.no Pb. 147 Lilleaker 0216 Oslo post@byggutengrenser.no 3 Arkitekt: Carl Viggo Hømebakk

3 Mur og betong har lang levetid: Bestandige byggematerialer gir oss vår identitet Blant verdens kulturelle skatter står bygninger i stein, tegl og betong. Disse byggematerialenes evne til å stå i mot nedbryting gjennom generasjoner gjør at vi den dag i dag fortsatt kan oppleve fortidens kulturer og byggekunst. Muring og støping har vært benyttet som byggemetode i tusener av år. Offentlige bygninger, religiøse monumenter, kongers slott og vanlige boliger er overlevert kommende generasjoner takket være tidligere tiders satsing på levedyktige materialer. Fortsatt kan man i mange byer vandre omkring blant middelalderbygninger i mur. Den moderne sementen ble utviklet i begynnelsen av 1800-tallet, og ga en bedre betong enn tidligere. Neste skritt i utviklingen var armert betong på slutten av 1800-tallet, som muliggjorde sterkere og større bygg. Den armerte betongen ble raskt utbredt som bærende konstruksjon, mens mur og murverk i større grad ble benyttet som fasademateriale. Hverken Colosseum eller Pantheon i Roma, pyramidene i Egypt eller den kinesiske mur ville ha eksistert i dag om de ikke var oppført i byggematerialene som tåler tidens tann. Mur og betong er tilnærmet vedlikeholdsfritt En ubetydelig økning i byggekostnader ved å benytte bestandige materialer gir store gevinster i vedlikeholdsbudsjettet. Med riktig materialvalg kan du bygge nesten vedlikeholdsfritt. Tegl og betongoverflater trenger ingen overflatebehandling. Også pussede vegger har en levetid som overgår de fleste andre materialer. Mur og betong er kanskje de mest bærekraftige materialene vi har. Det er derfor de fleste av verdens bygninger, store og små, bygges i disse materialene. Når vi investerer store beløp i et byggverk, bør vi forvente at det skal stå like fint i mange, mange år. Tunge og bærekraftige materialer *: Fortid og fremtid går sammen Oslo Havnelager, som ble ferdigstilt i 1921, var på det tidspunkt det største bygg i Nord-Europa, og representerte et gjennombrudd for bruk av armert betong. Bygget var så solid at fjerde etasje ble benyttet som tilfluktsrom under 2. verdenskrig. (side 7) Mur og betong har til alle tider vært blant våre viktigste byggematerialer. Mange av våre mest beundrede og besøkte byggverk er oppført nettopp i disse materialene. I tillegg til beundringsverdig arkitektur, har forskning og ingeniørarbeid skapt noen av de mest robuste og raffinerte konstruksjoner verden har sett. Ikke minst gjelder dette olje- og gassinstallasjoner både på norsk sokkel og i andre havområder. Mur og betong har bevist sin velegnethet gjennom en enestående bærekraft. Livsløpsanalyser viser at det gjennom byggenes levetid kun er ubetydelige forskjeller på de forskjellige byggematerialene i miljøregnskapet.** De tunge materialenes lange levetid gjør dem spesielt egnet som bærekraftige byggematerialer for fremtiden. *) Med betegnelsen tunge materialer menes som oftest bestandige materialer med relativt høy egenvekt, som samtidig har evne til å magasinere varme. **) Kilde: Stiftelsen Østfoldforskning 4 5

4 Fra tidenes morgen: Fantastisk arkitektur, utrolig ingeniørkunst Spennende arkitektur fungerer som magneter på turister og representerer god markedsføring. En arkitektonisk reise i europeiske byer er like mye en studietur i mur og betong, byggematerialene som gjør det mulig å skape arkitektur som blir turistmagneter i samtiden, og som blir stående i generasjoner til bruk og inspirasjon. Også Norge har flott arkitektur å vise frem. De aller fleste prestisjeprosjektene er utført i mur eller betong, og flere kommer stadig til. Fleretasjes boliger og næringsbygg i norske byer bygges nesten utelukkende i tunge materialer. Mange representerer også nyskapende og dynamisk arkitektur. Ved å utnytte betongens styrke kan vi få til fleksible løsninger som øker funksjonaliteten og muligheten for gjenbruk etter som behovene og bruksmønstrene endrer seg. Det interessante er at boliger i mur og betong er ensbetydende med høy livsløpskvalitet slik at fremtidige generasjoner får glede av det vi bygger i dag. Dette kjennetegner et bærekraftig byggemateriale. Utviklingen i bruk av tunge materialer fortsetter. Nye arkitekter og ingeniører kommer til og videreutvikler det vi har arvet fra generasjonene før oss. Det er slik verden går videre. Arkitekt: Kerez & Morger & Delego Arkitekt: Santiago Calatrava Arkitekt: Frank O. Gehry Lund & Slaatto arkitekter as/dr. ing. Aas-Jacobsen as Arkitekt: Jørn Utzon 6 7

5 Naturmaterialene I fremstillingen av mur og betong benyttes naturlige råvarer. Det betyr at i avhendingsfasen kan materialene knuses og trygt benyttes som fyllmasse i tilknytning til nye bygg og anlegg, eller de kan gjenbrukes som råmaterialer i ny produksjon.* Sement Fremstilles hovedsakelig av kalkstein og kvarts som blir knust, malt og brent i lange, roterende ovner. Dette gir oss et produkt som kalles klinker. Klinkeren blir deretter finmalt sammen med gips, kalksteinmel og jernsulfat til det pulveret vi kjenner som sement. Betong Består av en blanding av sement, tilslag (singel eller pukk og sand) og vann. For å kunne variere betongens egenskaper etter formålet, blir ofte noe av sementen erstattet med forskjellige typer tilsatsstoffer. Dette kan f. eks. være flyveaske, silika eller kalksteinmel. I tillegg benyttes gjerne såkalte tilsetningsstoffer for ytterligere å kunne variere betongens egenskaper. Dette er hovedsakelig organiske materialer som ikke har negative påvirkninger på miljøet. Lettklinkerblokker (Lecablokker) Lettklinkerblokker er av betong, men her er tilslaget erstattet med lettklinker (Lecakuler). Lettklinker er brent, ekspandert leire; igjen et naturmateriale. Lettklinker benyttes i dag også til å rense drikkevann over hele verden. Teglstein Produseres av mineralholdig leire. Leiren tilsettes ulike materialer som sagflis, kalk, knust teglstein eller sand for å gi det ferdige produktet de ønskede egenskaper. Deretter tørkes og brennes teglsteinen i lange ovner. Livsløpssanalyser: Viser hva som er mest miljøvennlig i lengden Under planleggingen av nye byggeprosjekter har det etter hvert blitt krav om å vurdere bygningens miljø-påvirkning, ikke bare i produksjonsfasen, men gjennom hele byggets levetid. Det er derfor viktig at det finnes standardiserte metoder som uttrykker ressursbehov ved produksjon og miljøbelastninger for byggevarer og bygninger. Byggevarene må dessuten vurderes over byggets levetid. Metodene som ser på bygningen i hele dets livsløp er beskrevet i internasjonale standarder. Livsløpet til et bygg er delt i følgende faser: produksjonsfase - uttak av råmaterialer og tilvirkning av byggeprodukter. byggefase - installasjoner på byggeplass. bruksfase - drift og vedlikehold av bygget. avhendingsfase riving, deponering eller gjenbruk * Ut i fra målingene av utlekking i laboratoriet, geokjemisk modellering av disse resultatene og målinger under reelle betingelser i et feltforsøk ble det ikke funnet uakseptabel risiko ved bruk av nedknust betong i veg. Kilde: Sintef I boligprosjektet Pilestredet Park i Oslo benyttet man resirkulert betong i etasjeskillerne. Mur og betong passer for bygninger som skal stå en stund Ark: Kristin Jarmund Arkitekter Arkitekt: Lund & Slaatto arkitekter as. Hele livsløpet må tas med Skal en sammenligne miljøbelastningene fra to bygninger, må alle fasene i byggets levetid medtas. Samtidig skal ressurs og miljøbelastningene uttrykkes ved samme funksjonelle enhet. Den funksjonelle enheten er en kvantifisert prestasjon for et produktsystem brukt som referanse i en livsløpsvurdering og et livsløp er stadier i et produksjonssystem som følger etter hverandre og er sammenkjedet, fra anskaffelse av råmaterialer til endelig avhending. (Definisjoner i ISO 14025). Det betyr at en ikke kan sammenligne to forskjellige løsninger og bare ta med produksjonsfasen. Når løsningene vurderes opp mot hverandre, må hele livsløpet tas med. Kilde: SINTEF 8 9

6 Det mange ikke vet: CO 2 -syklusen Både tre og betong har faser hvor CO 2 blir avgitt og hvor CO 2 blir tatt opp. Men de skjer i motsatt rekkefølge for de to materialene. Et tre tar opp CO 2 under vekstfasen, men avgir gassen når materialet for eksempel råtner eller brennes opp. Under produksjon av sement avgis CO 2, men den tas delvis opp igjen gjennom levetiden. Ved produksjon av sement frigjøres CO 2 fra kalkstein når denne gjennomgår en såkalt kalsinering i sementovnen. Det mange ikke vet, er at mye CO 2 tas opp igjen i materialet gjennom det som kalles en karbonatiseringsprosess. Denne prosessen starter når betongen er laget, og øker med alderen. Hvis betongen knuses ned i en gjenvinningsprosess vil opptaket av CO 2 øke ytterligere. Studier anslår at det er praktisk mulig å oppnå at nærmere 65% av CO 2 - utslippene fra kalsineringen kan tas opp igjen i karbonatiseringen i en levetidsbetraktning over 100 år.* Dette må det selvfølgelig tas hensyn til når en vurderer tre og betong i et livsløpsperspektiv for en bygning. I tillegg til CO 2 -utslippene ved kalsinering, krever selve produksjonsprosessen av sement store mengder energi, som medfører betydelige CO 2 -utslipp. På neste side kan du lese hvordan vi i Norge arbeider for å redusere også disse utslippene. * ) I Norge regner vi i øyeblikket kun rundt 30%. Med høyere grad av gjenbruk av betong vil karbonatiseringsgraden øke Arkitekt: HSØ Hagestande og Øverhus Arkitektkontor Bidrar til å løse et samfunnsproblem: Avfall reduserer forbruket av fossil energi Sementindustrien, som leverer råvarene til mur- og betongbygg, har gjort omfattende tiltak for å redusere forbruket av fossil energi i forbindelse med produksjon av sement. Produksjon av sement er en energikrevende prosess som historisk har benyttet kull og olje som brensel. Norcem, Norges eneste produsent av sement, har gjennom mange år jobbet målbevisst for å redusere bruken av fossile brensler, og i dag kommer mer enn halvparten av energien fra avfallsbasert brensel. Målsetningen er å komme opp på 60 % i løpet av de nærmeste årene. Eksempler på avfall som inngår i brenselet er kildesortert husholdningsavfall som papir, trevirke og plast, industriavfall, dyremel, bildekk, diverse kjemikalier* m.m. Omleggingen til økt brukt av alternativt brensel er et miljøprosjekt som allerede har bidratt til å redusere utslippene av CO 2 vesentlig. Foruten å redusere utslippene av CO 2 har bruken av avfallsbasert brensel flere positive miljøeffekter: Farlig avfall, som ellers må spesialbehandles, kan utnyttes som energi Avfallsmengden som går til deponi reduseres når energiutnyttingen av avfall øker. Redusert deponering reduserer utslipp av metan. Metan er en kraftigere klimagass enn CO 2. Visste du at: Norcem er blant de ledende i verden i anvendelse av avfallsbasert brensel i sin produksjon. Også i produksjon av lettklinker (Leca-kuler) har man gått over til å benytte avfallsprodukter og fornybart brensel. CO 2 gjenopptas i hele betongens levetid I et miljøperspektiv er det til nå stort sett fokusert på utslipp av CO 2 ved produksjon av sement. I miljøregnskap som tar for seg hele levetiden til betong, er andelen gjenopptatt CO2 som regel ikke inkludert. I et nylig avsluttet forskningsprosjekt støttet av Nordic Innovation Centre er det utført beregninger på mengden gjenopptatt CO2 i betongen i de Nordiske landene gjennom hele levetiden til betong. I dette prosjektet er det tatt hensyn til en bruksfase på 70 år og en gjenbruksfase på 30 år. Det er videre tatt hensyn til forskjellig typer av dagens betong, eksponerings- forhold og andelen som knuses og gjenbrukes. Rapportene finner du på våre hjemmesider. * Målinger (både norske og internasjonale) har dokumentert at den høye temperaturen i sementovnene samt den lange oppholdstiden sikrer at utslippene av evt. miljøgifter er minimale. I tillegg har målinger ved utlekkingsforsøk dokumentert at evt. reststoffer bindes i betongen og lekker ikke ut

7 Varmelagringsevne Et solvarmt svaberg er lunt til langt over natten. Et godt oppvarmet mur- eller betongbygg oppfører seg på samme måten og blir ikke kaldt selv om man slår av varmen om natten. Like viktig er det at et bygg i tunge materialer oppleves svalt selv i het sommersol. Med andre ord får man både i pose og sekk om man bygger i mur eller betong. Termisk masse: Sparer energi i mur og betong Ved å utnytte de tunge byggematerialenes evne til å lagre energi, reduserer man behov for både oppvarming og kjøling. Mange bygg bruker store mengder energi på kjøling, ikke minst forretningsbygg. Ved riktig bruk av tunge materialer kan dette energiforbruket reduseres betydelig. Om natten kjøles bygningskroppen ned ved hjelp av kald uteluft. På dagtid vil en kald bygningsmasse ta opp varmeenergi fra den varmere luften i oppholdssonen og dermed redusere problemer med høy romtemperatur. Tilsvarende vil varmeenergien som er tatt opp i løpet av dagen bidra til å varme opp luften om kvelden. Resultatet er en mer behagelig og stabil innetemperatur. Spesielt egnet til passiv kjøling Det er gjort simuleringer av cellekontorer med innervegger i lette materialer og i tunge materialer som viser at den tunge løsningen kan redusere kjølebehovet med opptil 25 %. I tillegg reduseres oppvarmingsbehovet med 2-6 % avhengig av fasadens retning. Utnyttelse av termisk masse reduserer energibruk til oppvarming og kjøling uten at det går ut over inneklimaet. Passiv kjøling* forutsetter god varmeledning- og varmelagringsevne for materialene som eksponeres mot oppholdssonen. Betong er særlig godt egnet til passiv kjøling. Den har god varmeledningsevne fordi sjiktet som i praksis utveksler varme med oppholdssonen er relativt dypt. I tillegg har betongen god varmelagringsevne, slik at store mengder med nyttbar kjøle- og varmeenergi kan lagres i betongen. Tre har relativt god varmekapasitet, men leder varmen dårlig. Den dårlige lednings-evnen gjør at energireservoaret lades og tømmes for langsomt i forhold til døgnsyklus. Det hevdes at massive trekonstruksjoner har en betydelig varmelagringsevne. Det er sannsynlig at massive trekonstruksjoner har en bedre varmeledningsevne enn f.eks bindingsverk, men vi er ikke kjent med at det er gjort undersøkelser som støtter opp om denne påstanden. Kilde: SINTEF Timer * Passiv kjøling innebærer utnyttelse av byggematerialenes varmelagringsevne kombinert med kald nattetemperatur til nedkjøling i stedet for kjøling ved bruk av energikrevende kjøleanlegg. Innetemperatur lett konstruksjon Innetemperatur tung konstruksjon Utetemperatur 12 13

8 Klimaet er i endring: Mur og betong råtner ikke Som en følge av blant annet klimaendringene, øker nå antallet råteskader dramatisk. I kjølvannet av råte kommer sopp og risiko for helseskader. Ingen har noensinne forsøkt å tallfeste kostnaden av råteskadene på bygninger i Norge. Det man derimot ser, er at antall råteskader øker dramatisk for hvert år. Ekspertene på området forklarer dette med høyere gjennomsnittstemperaturer som følge av klimaendringene i verden. Kjellere, gulv og vegger som tidligere holdt seg tørre, blir nå utsatt for kondensering fra høy luftfuktighet. I løpet av kort tid blir organiske materialer ødelagt. I kjølvannet av råte kommer sopp og øket risiko for helseskader for de som bor eller oppholder seg i bygninger som er angrepet. Kostnadene dette totalt sett representerer for samfunnet, kan man bare gjette på. Murtvangloven av 1904 tvang igjennom en endring og en ny måte å tenke byhus på. Da hadde storparten av Ålesund brent ned til grunnen, og man innså at tett trehusbebyggelse i bystrøk var dårlig egnet i forhold til brannsikkerhet. En god forsikring: Mur og betong brenner ikke For mange er dette en viktig grunn til å bygge i mur eller betong. Norge er et av landene hvor det brenner mest. Hver eneste brann er en tragedie, og de materielle skadene koster samfunnet milliarder hvert eneste år. Fordi mur og betong ikke brenner, er slike konstruksjoner brannbegrensende i seg selv. Selv om interiøret tar fyr, hindrer materialene brannen i å spre seg videre. Nettopp dette redder mange liv hvert eneste år. Stadig flere velger derfor å bygge i tunge materialer som ikke kan brenne. Det er en god forsikring. Mur og betong råtner ikke. Ved å erstatte organiske byggematerialer med mur og betong der fukt kan oppstå, kan man lettere unngå sopp. En noe høyere investeringskostnad i tunge materialer i byggefasen gir sikkerhet for at bygningen ikke blir påvirket av det som omgir oss det meste av året - nemlig fukt og regn. FAKTA: 70% av alle husskader er forårsaket av fukt. Disse skadene er kostnadsberegnet til mellom 2,5 og 3 milliarder kroner i året. Fakta om mur og betong: Ubrennbart: Mur og betong brenner ikke! Lar seg ikke tenne på. Bidrar ikke til brannbelastningen Høy varmekapasitet: Varmeinntrengning skjer langsomt, absorberer varme, redusert brannutviklingshastighet Enkle, lite sammensatte konstruksjoner: Enkle detaljer gir få feil Kan ofte rehabiliteres etter brann: Selv om det ytterste betongsjiktet skulle bli skadet under brann, lar dette seg ofte repareres, uten at konstruksjonens bæreevne blir nevneverdig påvirket. FAKTA: Risikoen for brann er 11 ganger så høy i flerbolighus i tre som i hus av mur eller betong. Kilde: Försäkringsförbundet i Sverige Mur og betong: Lydisolerende Tunge materialer slipper igjennom lite lyd og gir god bokomfort. Tette, tunge materialer slipper igjennom mindre lyd enn lette og porøse materialer. Med riktige materialer i riktig konstruksjon kan du skape en nærmest lydtett vegg både i forhold til naboens steroanlegg og til støy fra trafikken. For mange i bynære strøk er dette helt nødvendig for å opprettholde en god bo- og arbeidskomfort. Stor bæreevne og mekanisk motstandsevne: Stor bestandighet i bruk, som varer over Kilde: BMB - Brannvernsamarbeidet Mur og Betong 14 tid. Beholder sin bæreevne lenge under brann og tåler røff behandling fra slukningsarbeidene. 15

9 Mur og betong gir god totaløkonomi Levetiden på bygninger i mur og betong kan være svært lang år eller enda lengre er normalt. Summen av sparte vedlikeholdskostnader i hele byggets levetid og i tillegg reduserte energiutgifter, gir god totaløkonomi. I tillegg til god totaløkonomi kommer alle fordelene med tunge materialer som det ikke kan settes prislapper på: Mur og betong brenner ikke - råtner ikke - stenger støy ute - er lydisolerende gir godt inneklima - gir miljøvennlige løsninger gir muligheter for spennende arkitektur. Hus i tunge materialer er sunne hus. Gunstigere byggematerialer finnes ikke! Arkitekter: 1 Beat Consoni, 2 HSØ Hagestande og Øverhus Arkitektkontor, 3 Christian Kerez, 4 Kerez&Morger&Delego Arkitekt: Beat Consoni Arkitekt: HSØ Hagestande og Øverhus Arkitektkontor Arkitekt: Christian Kerez Arkitekt: Kerez&Morger&Delego Du finner flere opplysninger om mur og betong på nettsiden Her finner du bl.a. mange av de rapportene informasjonen i denne trykksaken er hentet fra. Du finner også dokumentasjon på at mur og betong faktisk gir mulighet for å bygge uten begrensninger. anne&merete/bono 2007 På hjemmesidene har vi også presentasjoner av mange flotte og tildels berømte bygg i mur og betong. Bildedatabasen inneholder eksempler på materialbruk, fasader og overflater som nettopp viser våre materialers grenseløse muligheter. Du vil også finne svar på spørsmål du måtte ha om du vurderer å bygge i mur eller betong. MUR- OG BETONGBRANSJEN I NORGE post@byggutengrenser.no Pb. 147 Lilleaker, 0216 Oslo byggutengrenser.no