for NAV Finnmark 2015
Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen... 6 3.2.1 Noen utvalgte næringer... 7 3.2.2 Sysselsatte fordelt på sektorer... 10 4. Mangel på arbeidskraft...11 4.1 Rekruttering av arbeidskraft...11 4.2 Mangel på arbeidskraft fordelt på næringsgrupper...12 4.3 Mangel på arbeidskraft fordelt på yrker...13 5. Arbeidskraft fra utlandet... 16 5.1 Arbeidstakere fordelt på næringer...16
1. Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger etterspørselen etter arbeidskraft i Finnmark. Mangelen på arbeidskraft er i årets bedriftsundersøkelse estimert til 700 personer. Dette er 150 personer flere enn på samme tid i fjor. Helse- og sosialtjeneste var næringen som oppga størst mangel på arbeidskraft med 275 personer. Det var også høy mangel innen varehandel, motorvognreparasjoner, eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting, bygg og anlegg samt innenfor næringen undervisning. Fordelt på yrker er det størst mangel på helsepersonell, lærere, butikkmedarbeider samt gatekjøkken og kafemedarbeidere. 16 prosent av bedriftene i undersøkelsen har benyttet seg av arbeidskraft fra utlandet. Det er vanligst å benytte seg av arbeidskraft fra Norden, etterfulgt av EU land i Øst Europa. Undersøkelsen viser at rekrutteringen fra de nordiske landene er til stillinger med høye kompetansekrav, mens til stillinger med lavere krav ansettes arbeidstakere fra Øst-Europa og Russland. Arbeidstakere fra utlandet som jobber i Finnmark rekrutteres spesielt til næringene bergverksdrift og utvinning og til eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting. 57 prosent av bedriftene som hadde benyttet seg av utenlandsk arbeidskraft i løpet av det siste året, var fornøyd og hadde et ønske om å fortsette med det. I undersøkelsen spør vi også bedriftene om deres sysselsettingsforventninger for de neste tolv månedene. Totalt forventer bedriftene en netto sysselsettingsvekst på 7 prosent. Tilsvarende tall for 2014 var på 5 prosent. Næringen med høyest andel bedrifter som forventer sysselsettingsvekst er bygg og anlegg. Innen undervisning er andelen i samme periode lavest. Rekrutteringsproblemer 7 prosent av de spurte bedriftene melder at de har mislyktes i rekruttering i løpet av de tre siste månedene, og 10 prosent melder at de har vært nødt til å ansette noen med lavere kvalifikasjoner. Problemene med å rekruttere arbeidskraft er størst innen næringsgruppene undervisning og varehandel og motorvognreparasjoner.
2. Om NAVs bedriftsundersøkelse NAVs bedriftsundersøkelse i Finnmark ble i år gjennomført i perioden 2. februar til 13. mars. Formålet med undersøkelsen er å gi kunnskap om sysselsettingssituasjonen det kommende året, slik de spurte bedriftene vurderer det. Undersøkelsen skal også fortelle noe om det forventede behovet bedriftene har for ulike typer arbeidskraft, og om det har vært problemer med å rekruttere riktig arbeidskraft inn i bedriften. I Finnmark valgte NAV i tillegg å spørre bedriftene om de har benyttet utenlandsk arbeidskraft det siste året, og om deres forventninger til videre rekruttering fra utlandet det kommende år. Hensikten er å kunne yte best mulig rekrutteringsbistand overfor arbeidsgivere. Det er viktig for NAV å ha kunnskap om arbeidsmarkedet, og eventuelle rekrutteringsproblem som bedriftene opplever. Undersøkelsen skal derfor kunne bidra til å bedre kvalitativ veiledning overfor arbeidssøkere og bedre målretting av arbeidsmarkedstiltakene. Undersøkelsen gjennomføres blant et representativt utvalg av fylkets offentlige og private bedrifter. Det er i undersøkelsen trukket ut et utvalg av alle bedrifter med flere enn tre og færre enn hundre ansatte, mens alle bedrifter med hundre eller flere ansatte er med i utvalget. Av 2262 bedrifter i Finnmark ble det gjort et utvalg på 589 bedrifter Bedriftene som fikk tilsendt spørreskjema var tilfeldig valgt fra bedrifts- og foretaksregisteret. I år fikk vi svar fra 403 bedrifter. Dette tilsvarer en svarprosent på 68, på landsbasis var svarprosenten 70.
3. Sysselsettingen det kommende året Hovedresultatet etter bedriftsundersøkelsen for Finnmark er en forventet netto sysselsettingsvekst på 7 prosent i 2015. Dette er en økning på 2 prosentpoeng sett i forhold til 2014. Gjennomsnittlig forventet netto sysselsettingsvekst for landet er på 8 prosent, mot 10 prosent i fjor. Den forventede netto sysselsettingsveksten i 2014 var den laveste siden undersøkelsens opprinnelse, og selv med en økning i 2015 har den forventede veksten ikke vært lavere siden 2004. For bedrifter og kommuner i Finnmark kan dagens politikk med mer sentralisering av oppgaver og arbeidsplasser føles utrygt. Det kan føre til høyere terskel for å tilsette folk og for å etablere nye arbeidsplasser i distriktene og dermed lavere etterspørsel etter arbeidskraft. Det kan også bety at bedriftene mangler kvalifisert arbeidskraft, men avventer situasjonen i markedet med å ansette. Arbeidsledigheten i Finnmark er fortsatt høyere enn landsgjennomsnittet, men holder seg stabil og var på 3,5 % i mars. Misforholdet mellom de arbeidslediges kompetanse og det som etterspørres er den største utfordringen i arbeidsmarkedet. Dette blir kommentert under punkt 4. Arbeidsmarkedsprognosen utarbeidet av NAV Finnmark i november 2014 forventer en lav vekst i sysselsettingen for 2015, noe som er i tråd med bedriftenes forventninger. 3.1 Sysselsettingsbarometer Sysselsettingsbarometeret blir utarbeidet fra spørsmålene i undersøkelsen der bedriftene blir spurt om hvor mange ansatte de har i bedriften, og om de forventer vekst, nedgang eller en uendret sysselsettingssituasjon det kommende året uavhengig av antall ansatte. Tallgrunnlaget for figur 3.1, 3.2 og 3.3 er derfor ikke påvirket av hvor mange personer en eventuell endring i sysselsettingen vil berøre, og kan derfor ikke sammenlignes med den faktiske sysselsettingen i antall. Tallverdiene i sysselsettingsbarometerets graf for «forventet endring» (fig. 3.1) er differansen mellom prosentvis andel bedrifter som oppgir at de forventer vekst i sysselsettingen og prosentvis andel bedrifter som forventer nedgang, altså nettoendringen. Dette gir en indikasjon på virksomhetenes forventning om sysselsettingen det kommende året. En høy verdi er et tegn på stor etterspørsel etter arbeidskraft og god økonomi. Grafen «faktisk endring» viser prosentvis endring i faktisk antall sysselsatte samlet for alle næringene. Finnmark har hatt en jevn vekst i faktisk sysselsetting med unntak av 2013 hvor vi hadde en liten nedgang. Fra 2005 til 2013 har den årlig gjennomsnittlige veksten vært på 1,2 prosent, noe som er 0,4 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.
Figur 3.1 Sysselsettingsbarometer KILDE: NAVs bedriftsundersøkelse 2015 3.2 Forventninger til sysselsettingen Figur 3.2 nedenfor viser bedriftenes besvarelser hvorvidt man forventer oppgang, nedgang eller uendret sysselsettingssituasjon de siste 10 årene. I 2009 var det 30 prosent av bedriftene som hadde forventninger til en oppgang mens nå i 2015 er tallet på rundt 20 prosent. Figur 3.2 Forventninger til sysselsettingen KILDE: NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Videre for 2015 forventer 14 prosent av bedriftene en nedgang, mens 66 prosent en uendret sysselsetting. Tallene er omtrent lik med fjoråret. Nedenfor er tabell over antall sysselsatte etter arbeidssted per 4. kvartal 2012 og 2013, endringen i prosent og bedriftenes forventede sysselsettingsendring for 2015 i prosent.
Sysselsatte etter arbeidssted 2012 2013 Endring fra 2012-2013 i prosent Forventet endring for 2015 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 2541 2473-3 % 31 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 1132 1130 0 % -17 % 10-33 Industri 2191 2212 1 % 10 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 654 672 3 % 12 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 2892 2980 3 % 38 % 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 4391 4343-1 % 17 % 49-53 Transport og lagring 2289 2406 5 % -10 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 1194 1237 4 % 7 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 652 633-3 % -11 % 64-66 Finansiering og forsikring 215 203-6 % -14 % 68-82 Eiendomsdrift, forr.messig tjeneste 2793 2855 2 % 7 % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 3790 3758-1 % 3 % 85 Undervisning 3647 3376-7 % -23 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 7999 8002 0 % 0 % 90-99 Personlig tjenesteyting 1124 1215 8 % 0 % 00 Uoppgitt 228 180-21 % 0 % Tabell 3.1 Sysselsatte etter arbeidssted Kilde: Statistisk sentralbyrå og NAVs bedriftsundersøkelse 3.2.1 Noen utvalgte næringer I figur 3.3 vises bedriftenes netto forventede endring innenfor de ti største næringsgruppene i Finnmark i årene 2012-2015. Gruppene blir mer beskrevet under. Figur 3.3 Forventet endring utvalgte næringsgrupper KILDE: NAVs bedriftsundersøkelse 2015
Jordbruk, skogbruk og fiske Sysselsettingen i næringen har vært stabil de siste årene, mens bedriftene selv har forventet en netto økning i sysselsettingssituasjonen. Innenfor næringsgruppen ligger blant annet fiskeri, men ikke fiskeforedling som er knyttet til næringsmiddelindustrien. Antall fiskebåter registrert i Finnmark har økt de siste årene og et godt fiske bidrar til optimisme. Dette kan være noe av årsaken til at 31 prosent av bedriftene forventer økning. Det må legges til at i årets undersøkelse er det få bedrifter knyttet til denne næringen i utvalget, slik at økningen er noe urealistisk. Bergverksdrift og utvinning Bergverksdrift og utvinning er ikke en stor næring i Finnmark, men en næring som har hatt en vekst i sysselsettingen de siste årene. Fra 2009-2013 har antall sysselsatte innenfor næringsgruppen økt med 52,7 prosent. For 2015 forventer næringen en redusert netto sysselsetting på 17 prosent, noe som faller seg naturlig når en ser hen til den øvrige aktiviteten i landet innenfor denne næringsgruppen. Sesongjusterte tall for 2014 fra Statistisk sentralbyrå viser at antall sysselsatte for landet, har falt. Olje- og gassutvinningen i Finnmark tiltrekker seg store bedrifter fra andre fylker som har med seg egne ansatte. Deres aktivitet gjør at sysselsettingen øker innenfor andre næringer slik som renhold, catering, transport, hotell etc. Industrien samlet Næringsmiddelindustrien sysselsetter flest personer i denne næringsgruppen og spesielt fiskeforedling er viktig i Finnmark. For industrien sett under ett forventer man en netto økning, mens næringsmiddelindustrien forventer en liten reduksjon i sysselsettingssituasjon som kan komme av mer effektivisering av arbeidsprosessene og manglende tilgang på råstoff. I Finnmark er det rundt 1200 personer som sysselsettes innenfor fiskeforedling. Bygge- og anleggsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet har økt antall sysselsatte de siste årene og 38 prosent av bedriftene i årets undersøkelse forventer ytterligere vekst i 2015. Næringen er konjunkturfølsom og utvikling ved boliginvestering, anleggsprosjekter og veiutbygging bidrar til sysselsetting i den ene eller den andre retningen. Varehandel og motorvognreparasjoner Varehandel og motorvognreparasjoner er en forholdsvis stor næringsgruppe i Finnmark og sysselsetter rundt 4300 personer. 17 prosent av bedriftene som har deltatt i undersøkelsen forventer en økning i sysselsettingssituasjonen i 2015. Dette mot en forventet nedgang i fjor på 2 prosent. Næringsgruppen har hatt en nedgang fra 2009-2013 i faktisk antall sysselsatte på 4,7 prosent, og mye kan nok skyldes økt netthandel.
Transport og lagring I juli 2014 ble det innført differensiert arbeidsgiveravgift for blant annet transportnæringen, noe som har kunnet bidra til at næringen i bedriftsundersøkelsen de siste årene har hatt en negativ forventning om sysselsettingssituasjonen. Næringsgruppen sysselsetter rundt 2400 personer og har hatt, til tross for forventet nedgang, en jevn økning i antall sysselsatte fra 2009-2013. Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Denne næringsgruppen er sammensatt og inneholder forskjellige typer virksomheter, som for eksempel revisjon og regnskap, rengjøring, vikarbyråer og annen type konsulentvirksomhet. Næringsgruppen sysselsetter ca 2800 personer og har hatt en liten vekst de siste årene. 5,2 prosent av bedriftene i næringen selv forventer en ytterligere økning i 2015. Offentlig forvaltning Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kommunalt og fylkeskommunalt antall sysselsatte har gått ned fra 2013 til 2014. Sysselsatte i helsesektoren har imidlertid økt. Bedriftsundersøkelsen viser at 3 % av bedriftene i denne næringsgruppen forventer økning i netto sysselsetting. Dette er et adskillig lavere tall enn tidligere år, men gjenspeiler den faktiske sysselsettingen og signalene for øvrig. Nedbygging av offentlige arbeidsplasser gir negative ringvirkninger på øvrige næringer i Finnmark, og særlig kan dette vises innenfor de tjenesteytende næringene. Undervisning Faktisk antall sysselsatte i næringsgruppen for Undervisning har gått ned fra 2012 til 2013 med 270 personer, noe som utgjør 7 prosent. Bedriftene i næringsgruppen har signalisert det samme i bedriftsundersøkelsen, hvor 23 prosent av bedriftene svarer at de forventer nedgang. Årsaken kan være den kommunale budsjettsituasjonen rundt om i kommunene, men også nedgang i barnetallet og sentralisering av undervisningssentra påvirker resultatet. Antall elever i grunnskolen i Finnmark har gått ned med vel 300 elever i perioden 2011 til 2014, mens antall elever i videregående skole har vært stabil i samme periode. Helse og sosialtjeneste Helse og sosialtjeneste er den næringsgruppen som sysselsetter flest personer og i 2013 var det 8000 som var sysselsatt her, hvorav 6400 kvinner. Bedriftene i næringsgruppen har de siste årene hatt en forventning om reduserte antall sysselsatte og for 2015 forventes det en uendret situasjon. Kommunens budsjettsituasjon og regjeringens satsning på sentralisering av mange helsetjenester gjør nok at bedriftenes optimisme ikke er tilstede. Likevel er den
faktiske sysselsettingssituasjonen i næringsgruppen en økning i antall sysselsatte på 4,3 prosent fra 2009 til 2012. Fra 2012 til 2013 var antallet uendret. Bedriftene i gruppen melder om rekrutteringsproblemer og det kan være årsak til en uendret sysselsettingssituasjon. Som følge av demografiske endringer vil behovet og etterspørsel for denne typen tjenester øke, og analyser gjort av Statistisk sentralbyrå hevder at helse- og omsorgstjenester vil utgjøre 38 prosent av samlet sysselsetting i 2060 mot rundt 20 prosent i dag. 3.2.2 Sysselsatte fordelt på sektorer Figur 3.4 viser andel sysselsatte i Finnmark fordelt på sektorer, mens figur 3.5 viser endring i andel sysselsatte i perioden 2010-2013. Privat sektor og offentlige foretak sysselsetter ca 60 prosent av den totale sysselsettingen. Figur 3.4 Andel sysselsatte fordelt på sektor Kilde: Statistisk sentralbyrå Andel sysselsatte i endring viser at den private sektoren frem til og med 2013 har hatt en vekst, mens det offentlige i fylket reduserer antall ansatte. For å beholde mangfoldet i sysselsettingen, og arbeidsplasser til alle typer arbeidstagere er det viktig med en blanding av offentlige og private arbeidsplasser.
4. Mangel på arbeidskraft På bakgrunn av virksomhetenes besvarelser har NAV Finnmark estimert mangelen på arbeidskraft våren 2015 til 700 personer, noe som er 150 flere enn på samme tid i fjor. Siden dette er en utvalgsundersøkelse, er det usikkerhet knyttet til estimatene. Det er beregnet 95 prosent sannsynlighet for at bedriftene mangler mellom 436 og 876 personer. Nedenfor blir resultatene i undersøkelsen presentert for ulike nærings- og yrkesgrupper og disse bygger på forskjellige klassifiseringsprinsipper. Næringsgrupper viser hvilken produksjon som hovedsakelig foregår i virksomheten, mens yrkesgrupper viser hvilke arbeidsoppgaver som utføres. Innenfor den enkelte næringsgruppen finnes et bredt spekter av yrker. 4.1 Rekruttering av arbeidskraft Mangel på arbeidskraft Definisjon For å kartlegge omfanget av virksomhetenes rekrutteringsproblemer, er det nyttig å måle mangel på arbeidskraft i antall personer. Mangel på arbeidskraft blir i NAVs bedriftsundersøkelse definert av en sekvens bestående av tre spørsmål. Virksomhetene blir bedt om 1) å besvare om de har mislyktes med å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene, eller om de har måttet ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse enn det de søkte etter. Dersom svaret er ja, bes virksomhetene om 2) å oppgi om dette skyldes for få kvalifiserte søkere. Dersom dette er tilfelle, bes virksomhetene om 3) å oppgi hvor mange stillinger det gjelder, og innenfor hvilke yrker. Mangel på arbeidskraft hos den enkelte virksomheten er lik antall personer bedriften velger å oppgi i det siste spørsmålet. Ved hjelp av svarene på det tredje spørsmålet estimeres mangelen på arbeidskraft innenfor de enkelte yrkene. Det kan være mangel på arbeidskraft innen yrkesgrupper som vi ikke fanger opp i vår undersøkelse. Eksempelvis kan det være yrker hvor kun én bedrift har oppgitt mangel på én person, og som dermed får en estimert mangel på tilnærmet null. Totalt 17 prosent av bedriftene i Finnmark i årets undersøkelse oppgir å ha hatt rekrutteringsproblemer i perioden november 2014 januar 2015, og det er en økning på 3 prosentpoeng sett i forhold til samme tid i fjor. Av bedriftene med rekrutteringsproblemer var det 41 prosent som måtte ansette arbeidstakere med lavere kvalifikasjoner enn det man søkte etter, mot 43 prosent i fjor. 83 prosent av bedriftene oppgir at de ikke har rekrutteringsproblemer, mot 86 prosent i 2014. Figur 4.1 Rekrutteringsproblemer Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse
Av de bedriftene som meldte om rekrutteringsproblemer var det i alt 14 prosent som meldte om at problemene skyldes ingen eller for få kvalifiserte søkere. Dette er en økning sammenlignet med fjoråret hvor svarprosenten var 11. Finnmark og Troms er de fylkene i landet som har hatt størst rekrutteringsvansker i perioden november 2014 - januar 2015. Størst utfordring med rekruttering som skyldes ingen eller for få kvalifiserte søkere finner vi innenfor næringsgruppen Undervisning, hvor 27 prosent av bedriftene svarer at de har hatt problemer. Mangelen er tallfestet til 50 personer og av yrkesgruppene leser vi at dette gjelder særlig mangel på grunnskolelærere. Undervisning er en næring som i NAVs bedriftsundersøkelse de siste tre årene har forventet en nedgang i sysselsettingen, og dette er en næring som i likhet med flere andre offentlige etater er forsiktige i anslagene når de besvarer undersøkelsen. Av erfaring ser vi at de offentlige virksomhetene i større grad forholder seg til budsjettmidler og rammevilkår når de svarer på hvor mange personer de mangler, mens de private bedriftene trolig svarer ut i fra faktisk behov. Næringer Mangel på arbeidskraft i antall stillinger (avrundet til nærmeste 25) Andel bedrifter med rekrutteringsproblem pga for få kvalifiserte søkere Jordbruk, skogbruk og fiske 0 8 Bergverksdrift og utvinning 0 10 Industrien samlet 0 7 Elektrisitet, vann og renovasjon 0 4 Bygge- og anleggsvirksomhet 50 13 Varehandel, motorvognreparasjoner 125 17 Transport og lagring 25 7 Overnattings- og serveringsvirksomhet 25 13 Informasjon og kommunikasjon 0 16 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 0 14 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 75 11 Offentlig forvaltning 25 12 Undervisning 50 27 Helse- og sosialtjeneste 275 14 Personlig tjenesteyting 0 14 I alt 700 14 Tabell 4.1 Mangel på arbeidskraft fordelt på næringer Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 4.2 Mangel på arbeidskraft fordelt på næringsgrupper Mangel på arbeidskraft varierer mellom næringene og i år som i fjor er det spesielt innenfor næringsgruppen helse- og sosialtjenester at mangelen er størst. I Finnmark er behovet estimert til 275 personer, noe som er 150 personer flere enn i 2014. Også samlet for Nord- Norge er mangelen på arbeidskraft størst innenfor denne næringsgruppen. 14 prosent av
bedriftene i næringsgruppen melder at rekrutteringsproblemene skyldes ingen eller for få kvalifiserte søkere. Tabell 4.1 viser mangel på arbeidskraft fordelt på næringsgrupper sammenstilt med andel bedrifter med rekrutteringsproblemer. Som tidligere nevnt meldes det om en mangel på totalt 700 personer, og da særlig innenfor varehandel, motorvognreparasjoner, eiendomsdrift og helse og sosialtjeneste. En rapport utarbeidet av Norut viser blant annet at det tidligere var mange som pendlet ut av Finnmark for å arbeide, mens nå er situasjonen motsatt. Dette kan være en indikasjon på et udekket arbeids- og kompetansebehov i fylket, og for å dekke mangelen av arbeidskraft og kompetanse er man avhengig av personer fra andre fylker eller arbeidsinnvandring. En undersøkelse NHO har utført blant sine medlemsbedrifter svarer 66 prosent av 123 bedrifter at de har et stort udekka kompetansebehov. Dette er det høyeste tallet i landet og kan være tegn til god tro på utvikling og ønske om nye og flere medarbeidere med økt kompetanse. 4.3 Mangel på arbeidskraft fordelt på yrker Mangelen på arbeidskraft fordelt på yrker er i stor grad lik tidligere års undersøkelser gjennomført av NAV. Mangelen er størst innenfor yrker i næringsgruppen for helse- og Avrundet til Mangel på arbeidskraft fordelt på yrker nærmest 25 Legespesialister 50 Spesialsykepleiere 25 Sykepleiere 125 Grunnskolelærere 25 Andre helseyrker 25 Butikkmedarbeidere 50 Gatekjøkken- og kafémedarbeidere mv. 25 Andre salgsmedarbeidere 25 Helsefagarbeidere 25 Elektrikere 25 sosialtjeneste, og i alt er behovet estimert til 250 personer. Dette utgjør 36 prosent av den totale mangelen i fylket. Finnmark har også behov for grunnskolelærere, butikkmedarbeidere, gatekjøkken- og kafemedarbeidere og elektrikere. Dette viser at man både har behov for fagpersoner, samt personer uten krav til høyere kompetanse. Undersøkelsen gir ikke noen tilbakemeldinger om mangelen på arbeidskraft i forhold til stillingsandel. I mars hadde NAV en beholdning på 1623 personer som var helt ledige eller som var arbeidssøkere på tiltak. I samme periode var det utlyst 635 stillinger. Flest ledige og arbeidssøkere på tiltak finner vi innenfor yrkeskategorien industriarbeid med over 300 personer og innenfor bygg og anlegg med 200 personer. I forhold til utlyste stillinger var det 44 stillinger innenfor industriarbeid, mens det var 7 stillinger innenfor bygg og anlegg. Avviket kan bety at beholdningen som er ledige ikke matcher det som etterspørres eller at stillingene som utlyses er på bosteder i Finnmark hvor arbeidssøkerne ikke ønsker å flytte til. Det er flere byggeprosjekter i fylket som krever en del reising hjemmefra, da det er blitt mer vanlig at byggefirmaer påtar seg oppdrag på tvers av kommunegrensene.
Yrkesbakgrunn Mangel på arbeidskraft i antall personer Helt ledige og arbeidssøke re på tiltak i mars 2015 Utlyste ledige stillinger i mars 2015 I alt 1 623 635 Ledere 0 7 7 Ingeniør- og ikt-fag 0 36 30 Undervisning 25 28 106 Akademiske yrker 0 18 23 Helse, pleie og omsorg 250 94 190 Barne- og ungdomsarbeid 0 65 21 Meglere og konsulenter 0 13 4 Kontorarbeid 0 95 19 Butikk- og salgsarbeid 100 152 25 Jordbruk, skogbruk og fiske 0 139 7 Bygg og anlegg 25 202 7 Industriarbeid 0 303 44 Reiseliv og transport 0 162 78 Serviceyrker og annet arbeid 0 160 52 Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt 0 149 22 Av alle yrkesgrupper er det innenfor helse, pleie og omsorg at mangelen etter arbeidskraft er størst. Her melder bedriftene et behov på 250 arbeidstakere, mens NAV har registrert 94 personer som er helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i denne yrkesgruppen. Vi ser at i samme periode er det 190 utlyste stillinger. Behovet er stort, men også her er det ikke match med beholdning av arbeidsledige og det som etterspørres. Behovet er gjerne fagpersoner med høyere utdannelse som sykepleiere, leger og helsefagarbeidere. Vi ser samme trenden i landet for øvrig og Finnmark som fylke må konkurrere med resten av landet om de samme fagpersonene. En del av rekrutteringen til denne yrkesgruppen skjer via arbeidsinnvandring (se pkt. 5). Nytt for 2015 er at bedrifter med yrker innenfor butikk- og salgsarbeid melder om mangel på arbeidskraft, og ialt meldes det om et behov på 100 personer. I mars var det registrert 152 personer som var helt ledige eller i tiltak, mens det var 52 stillinger utlyst. Behovet her er gjerne yrker uten krav til kompetanse. Undersøkelsen sier ingenting om størrelsen på stillingen som etterspørres, slik at det kan også være en grunn til mangel. Yrker innenfor undervisning har gjennom flere år hatt et behov for arbeidskraft. I årets undersøkelse ser vi at det er størst behov for grunnskolelærere. I mars var det registrert 28 personer som var meldt ledig eller som var i et tiltak, mens der var 106 ledige stillinger. Undervisning er blant næringene som har en særlig høy andel bedrifter som har mislyktes med å rekruttere arbeidskraft eller måtte ansette noen med lavere eller annen formell kompetanse enn det de søkte etter.
Helt ledige-utviklingen i Finnmark Figuren under viser utviklingen av antall helt ledige i fylket. Vi ser av tallene at fra 2005 frem til 2012 har det vært en nedgang i ledigheten, mens fra 2012 fikk vi en økning. Ledigheten varierer etter sesong og da spesielt innenfor fiskeindustrien. I tillegg vet vi at riktig bruk av arbeidsrettede tiltak som virkemiddel, kan treffe og føre til overgang til arbeid. Ledigheten er også styrt etter utviklingen på arbeidsmarkedet og den lediges mobilitet. Rett kompetanse er særlig viktig for å forhindre at man blir stående utenfor arbeidslivet.
5. Arbeidskraft fra utlandet I årets undersøkelse har NAV i Finnmark valgt å spørre de utvalgte bedriftene om deres forhold til bruk av arbeidskraft fra utlandet i løpet av de siste 12 månedene. Bedriftenes definisjon av arbeidskraft fra utlandet kan ikke sammenstilles med Statistisk sentralbyrås definisjon av arbeidsinnvandring, og tallene kan av den grunn ikke sammenlignes med analyser og statistikk på arbeidsinnvandring. Hensikt med spørsmålene var å få innsikt i omfanget av utenlandsk arbeidskraft og en oversikt over innenfor hvilke næringer/yrker disse ble rekruttert til. Vi ønsket også å få svar på om dette var en type arbeidskraft bedriftene ville benytte seg mer av. Av de 403 bedriftene som svarte på undersøkelsen var det 65 bedrifter som hadde benyttet seg av arbeidskraft fra utlandet, noe som utgjør 16 prosent. 5.1 Arbeidstakere fordelt på næringer Bedriftene er kategorisert i ulike næringsgrupper og innenfor hver gruppe er det ulike type yrker. Undersøkelsen viser at rekruttering fra de nordiske landene er til stillinger med høye kompetansekrav, mens til stillinger med lavere krav ansettes arbeidstakere fra EU land i Øst- Europa og Russland. Figur 5.1 Næringer som rekrutterer utenlandsk arbeidskraft Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse I NAV bedriftsundersøkelse svarte 65 bedrifter at de hadde benyttet arbeidskraft fra utlandet i løpet av de siste 12 månedene. Dette er 67 færre bedrifter enn i fjor. Årsaken til dette kan skyldes at vi i årets undersøkelse har definert hva som menes med arbeidskraft fra utlandet. Figur 5.1 viser hvilke næringer 488 arbeidstakere ble rekruttert til.
Av de 488 arbeidstakerne var det 155 arbeidstakere som ble rekruttert til bergverksdrift og utvinning. Disse var til yrker som kvalitetsledere, boreingeniører, anleggsarbeidere og laboratoriemedarbeidere. I næringsgruppen eiendomsdrift og forretningstjenesteyting ligger også bedrifter som driver bemannings- og rekrutteringsbyrå. I årets undersøkelse kan det tyde på at rekrutteringer har gått til følgende yrker rørleggere, ventilasjonsmedarbeidere, renholdere samt bilglassreparatører. Videre er det arbeidstakere innenfor helse- og sosialtjeneste, og da spesielt til stillinger som legespesialister, spesialsykepleiere, øyenleger og sykepleiere at bedrifter rekrutterer fra utlandet. Undersøkelsen viser at disse blir hentet fra de nordiske landene. Videre rekruttering I årets undersøkelse fikk bedriftene også spørsmål om videre rekruttering fra utlandet. 57 prosent av bedriftene vil benytte utenlandsk arbeidskraft de neste tolv månedene, mens 9 prosent ønsket det ikke. Fortsatt oppgir mange av arbeidsgiverne at det er utfordringer med kommunikasjon, språk og kultur.
Utgitt av: NAV Finnmark