Kulturminnegrunnlag. Bybane. Nesttun-Rådal

Kulturminnegrunnlag Bybane Nesttun-Rådal Byantikvaren i Bergen 1

Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Grunnlag og kilder... 4 Avgrensning... 4 Særtrekk... 4 Områdets topografi og eldre historie... 5 Tidlige historie... 6 Bebyggelsesstruktur... 8 Tidlig boligbygging... 10 Krigshistorie... 10 Etter krigen... 10 Konklusjon bebygelsesstruktur... 11 Ferdselsårer... 12 Osbanen fra Nesttun... 12 Konklusjon ferdselsårer... 13 Enkeltobjekter og anlegg... 13 Enkeltobjekter og anlegg... 14 Gårdstun... 14 Skoler... 16 Hus som forutsettes revet... 17 Konklusjon... 21 Historiskebilder.21 Dagensbilder.25 Kart 33 Forside: Widerøesamlingen på billedsamlingen. Bilde UBB-W-SH-139449. 2

Forord Det foreliggende kulturminnegrunnlaget er en del av Byantikvarens arbeid med å kartfeste og sikre informasjon og kunnskap om det historiske kulturlandskapet i Bergen kommune. Kulturminnegrunnlagene er en integrert del av Bergen kommunes planlegging på kommuneog kommunedelplannivå, og utarbeides også i forbindelse med konsekvensutredninger og store reguleringsplaner. For enkelte reguleringsplaner av en vis størrelse, utstrekning eller spesielt interessante områder vil det også være aktuelt å utarbeide kulturminnegrunnlag på reguleringsplannivå. Kulturminnegrunnlagene utarbeides etter en fast standard, med identisk disposisjon og innholdsrekkefølge. Kulturminnegrunnlagene utarbeidet hos Byantikvaren benyttes som underlagsmateriale for videre planarbeid. Det skal også ligge som vedlegg til disse planene frem til politisk behandling og vil være grunnlagsmateriale for senere saksbehandling innen planområdet. Byantikvaren benytter kulturminnegrunnlagene som underlag for kulturminneplanlegging og saksbehandling knyttet til vern av kulturminner og kulturmiljø. Alle kulturminnegrunnlag blir utarbeidet etter samme mal og med utgangspunkt i samme tema. Forskjeller innenfor de ulike planområdene fører likevel til en viss grad av individuell behandling og vektlegging. I forbindelse med planleggingen av forlengelse av Bybanen fra Nesttun til Rådalen/Lagunen har Byantikvaren i Bergen blitt bedt om å lage en rapport over nyerer tids kulturminner som vil kunne bli berørt av anleggelsen av en bybanetrasè. En rekke bygninger er forutsatt revet og disse er spesielt vurdert og dokumentert. Av ferdselsårer er det først og fremst Osbanen som berøres av bybanen. Inngrep i forhold til Osbanen må være skånsomme. Det er spesielt traseens bredde, høyde over havet og kurvatur som er viktig å bevare. Den delen av Osbanen som er innefor bybanens planområde bør reguleres til spesialområde vern. Den gamle kirkeveien er det eneste gamle veifar innenfor planområdet som eksisterer i dag. Bybanen vil, slik den er planlagt, påvirke den delen som går inn i Fanaveien. Byantikvaren ber om at resten av veien reguleres til spesialområde vern og bevares som gangvei. Kommunens nye fortettingpolitikk, slik den også kommer til uttrykk i den nye kommuneplanens arealdel (pr mars 2007 ikke ennå vedtatt) legger opp til en økt fortetting langs bybanetrasèen. Det vil derfor i dette arbeidet være viktig å ikke bare se på de kulturminnene som direkte blir berørt av traseen, men også kulturminnestrukturer i områdene like ved banen, spesielt stoppestedene. Det blir tre stoppesteder i tillegg til på Nesttun. På Skjoldsskiftet, ved Skjold og ved Lagunen. Tekst og kart er utarbeidet av Byantikvaren ved spesialkonsulent Jonatan Krzywinski. Rådgiver Marianne Knutsen har vært prosjektleder. BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING Mars 2007 Siri Myrvoll byantikvar 3

Innledning Grunnlag og kilder Det er ikke tidligere utarbeidet noen kommunedelplan med kulturminnegrunnlag for dette planområde. Kulturminnegrunnlaget er dermed ikke basert på noe tidligere arbeid. Viktige kilder har vært skiftekart, etterretingskart fra 2.verdenskrig, ortofoto fra 1951, bygdebok for fana, byggesaksarkivet, universitetsbibliotekets billedsamling, byarkivet og topografisk arkiv. Befaring i området har også vært viktig for utarbeidelsen av dette kulturminnegrunnlaget. Avgrensning Planområdet strekker seg fra Nesttun til Lagunen senter. Den følger i grove trekk dagens veisystem. Bortsett fra tunnel fra Nesttun til Skjoldskiftet og trasse langs Apeltunvannet fram til Lagunen senter. Nesttun er dekket kulturminnemessig av tidligere planer. Midttun er også stort sett regulert av nyere reguleringsplaner.. (I en ny reguleringsprosess på Midttun må enkeltobjektene Midttun skole og Solhaug reguleres til spesialområde vern). Stoppestedet ved Skjold ligger i et enebolig/tomannsbolig område. De to offentlige bygningene, skolen og kirken, er de eneste som bryter med dette. De fleste eneboligene er fra 50- og 60-tallet, men noen er av nyere dato. Dette bygningsmiljøet er sårbart ovenfor fortetting. Stoppeholdeplassen Lagunen berører ingen kulturminneinteresser. Særtrekk Planområdet er dominert av enebolig bebyggelse fra begynnelsen av 1900-tallet fram til i dag. De klart fleste bygningene er fra etter krigen. Opprinnelig var dette et gårdsområdet. Vi finner rester av dette i bebyggelsen. Planområdet følger Fanaveien. Fanaveien er bygget på den gamle bygdeveien som vi finner igjen på kart fra 1859. Traseen kan være mye eldre en det. Osbanen er også et dominerende faktor innenfor planområdet. 4

Områdets topografi og eldre historie Området Nesttun-Skjold-Rådalen domineres av et kupert terreng. Høyden over havet er ca 50 meter med det høyeste på 100m. Det høyestliggende området ligger rett sør for banetraseen. Topografi over planområdet. Bergartene er mest gneis med et innslag av glimmerskifer. 5

Tidlige historie Steinalder Blå strandlinje fra 4000 før nåtid, lilla strandlinje fra 9800 før nåtid Vi har ingen kjente fornminner fra steinalder fra Skjold. Fram til ca 4000 før nåtid var steinalderkulturene i Bergensområdet orientert rundt marine fødelsmidler. Boplassene fra denne perioden finner en nær datidens strandlinje. På kartet ovenfor ser vi strandlinjen fra 4000 før nå tid (blå linje) og strandlinjen fra 9800 før nå tid (lilla linje). I området mellom de to linjene er det et særlig potensiale for funn av steinalderboplasser. Som vi ser av kartet gjelder det særlig området rundt Apeltunvannet. Området nord for Lagunen er stort sett for høyt eller allerede utbygget med vei. Skråningen fra Skjold og ned mot motorveien har et visst potensiale for arkeologiske funn. Det samme gjelder fordypningen i terrenget der hvor Harald Skjoldsvei går ned mot Nordåsvannet. Området nærmere Skoldskiftet har et potensiale for funn av spor fra eldre steinalder da det var grunn sjø for 9800 årsiden. Områdene rundt er stort sett utbygget, men kan også inneha et potensial for funn. Vi har få funn fra jernalder i området. Bruker av bruk 7, Nils Nilsen fant i 1939 en gravhaug fra eldre jernalder på bruket sitt. I følge beskrivelsene til Per Fett skal disse ha ligget øst for tunet, rett ved bekken som gikk i søkket der nede. Så langt jeg har kunnet rekonstruere plasseringen ligger den der Skjoldslien 58 (bnr1099) ligger i dag. Skjoldslien 58 ble bygget i 1967. På rapporten fra Fett datert 1940 står det håndskrevet held nederst at Haugtufta er frigitt 6

april 1965. Per Fett utførte i forbindelse med funnet en utgravning av kammeret. Disse viste at haugen var 3-4 m høyt. Kammeret var 3.9m langt 60-75cm bredt og 60cm høyt. Det ble funnet en del gjenstander i graven. Selv om at graven i dag er vekke kan vi regne med at høyt potensiale i dette området. Graven på skjold. Kilde Per Fett: Nye gravfunn frå eldre jernalder på Vestlandet i Bergen Museums årbok 1943. s.12 Byantikvaren vil, uavhengig av denne rapporten, gjennomføre arkeologiske registreringer for å avdekke om bybanetrasèen vil komme i konflikt med hittil ukjente automatisk fredete kulturminner. Dette utføres som standard prosedyre for å overholde undersøkelsesplikten etter Kulturminnelovens 9. 7

Bebyggelsesstruktur Gården Skjold, (gnr 40) er en av de eldste i Fana. Det eldste tunet skal være der bruk 1 og 4 er i dag. Dette området er i dag tett nedbygget, men mange av bygningene står fremdeles. Skjold har fra gammelt av hatt tre tun. Utskiftingen førte dermed ikke til så store flyttesjau. Bruk 1 ligger der det eldste tunet på Skjold lå. Ganske mye av tunet står igjen selv om ikke alt skriver seg fra før utskiftingen. Flere av bygningene gjør likevel det. I stedsnavn i Fana kalles denne gården Nordregarden Det eldste tunet med bruk 1 og bruk 4 i 1950-årene. Samme område som over i dag. Fana Blikk holder til her i dag 8

Bruk 11 (nåværende 1607) har vært gjenstand for en diskusjon de siste årene. Bruket ligger innenfor området som er regulert til kirkeformål. Bygningene er i kommunalt eie og det har vært ønsket fra Byantikvaren og politisk hold at husene bevares og få en ny bruk. Bruket er omtalt fra 1740. Ved utskiftingen i 1859 er det ni bygninger på bruket. Utskiftningskartene viser situasjonen før utskiftningen. Dette tunet har eksistert fra før utskiftingen. Fana Bygdebok ser også at bruk 11 ikke ble flyttet i forbindelse med utskiftingen. I dag står kun to bygninger igjen. Ett våningshus og et uthus. Vi kan ved å sammenligne utskiftingskartet og se at begge disse bygningene er tilstede på kartet. På reguleringskartet for gnr 40 bnr 3 fra 1949 viser tre bygninger igjen på bruk 11. Våningshuset, uthuset og en løe som lå bak våningshuset. I Byantikvarens uttalelse til rivesak 17. september 2004 at våningshuset kan være eldre en 1850 og at deler av det kan gå tilbake til 1611. Laftet i uthuset dateres til 1700-tallet eller eldre. Bygningene kan identifiseres på skiftekartet fra 1859. Samme utsnitt som ovenfor på bruk 11. I dag er de fleste husene i tunet vekke. Den nye kirken dominerer området. Også på bruk 3 ( nåværende 1566) står det igjen et våningshus som kan gjenkjennes fra utskiftingskartet fra 1859. Bruk 8 er ikke fra før utskiftingen. Bygningen tyder på at den ble bygget ganske tidlig etter utskiftingen. I følge stedsnavn i Fana heter stedet Flatene og på utskiftingskartene går det fram at her er det gode åkrer. Ortofoto fra 1951 over bruk 11 (rød sirkel) Konklusjon gårdsbebyggelse. Ganske mye av gårdbebyggelsen på Skjold eksisterer fremdeles. Deler av denne er fra før utskiftingen på skjold i 1859 og kan strekke seg tilbake til 1700 muligens enda eldre. Gårdsstrukturen på en del av brukene er fra 1600-tallet. Selv om gårdsbebyggelsen ligger klemt 9 Samme utsnitt med skiftekartet fra 1859 lagt bak dagens vei og bygninger. Tunet er lett identifiserbart.

innimellom nyere bebyggelse så er den en berikelse for området. Tidlig boligbygging Da Osbanen åpnet i 1894 ble det attraktivt med boligbygging på Skjold. Det var mest tomter til villaer og eneboliger som ble utparsellert. Området beholdt likevel sitt landlige preg til lenge etter krigen. Krigshistorie Tyske militære hadde under krigen en stor aktivitet både på Øvsttun og Skjold. Et britisk etterretningskart fra krigen viser at de allierte regnet det for å være tre konsentrasjoner med tysk aktivitet i skjoldsområdet Det var det de kalte for travparken-nesttun, som er Skjold Øvsttun og Vaulardal (som ligger ved Ramstad). Noen av brakkene fra krigen eksisterer i dag. En av dem er bygget inn i et kontorbygg/ eldresenter (ved det gamle sandtaket) på Skjold. Det er også en del bygninger fra den tyske okkupasjonen på Øvsttun. Det er alt i alt lite krigsminner igjen i planområdet. Engelsk etterretningskart over Skjold. Sorte bygninger er tyske/rekvirert tyske. Det er spesielt Midttun og rundt travparken at det er konsentrasjoner. Kilde:Digitalarkivet Etter krigen Det var først etter krigen at utbyggingen i området skjøt fart, slik det er i mange områder rundt Bergen. Til nå hadde utbyggingen vært preget av enkelthus-utbygging. Nå ble det laget reguleringsplaner som tok for seg område for område og bygget ut. Ett av de tidlige er Skjoldslia. Reguleringsplanen var utarbeidet i 1949 og vedtatt i 1951. Den ble utarbeidet av P. Torp-Pedersen. Reguleringsplanen følger Skjoldslia med bygging av vertikalt delte tomansboliger. På reguleringsplanen er det tegnet inn midlertidige bygg, muligens bygget under/rett 10

Reguleringsplan for Skjoldslia fra 1951. etter krigen. Disse blir i følge GAB skiftet ut senere enn de som er tegnet inn som nye. Disse kommer rett etter reguleringsplanen er vedtatt. I 1955 ble det godkjent en reguleringsplan av arkitektfirma Torgeir Alvsaker og E. Vaardal Lunde i Lille Skjoldsdal der det er mest eneboliger men også noen rekkehus. I 1960 var det området rett nord for Apeltunvannet sin tur. Et større område opp til Sætreveien ble det regulert for eneboliger/tomansboliger med hager. I 1971 kom områdets eneste reguleringsplan med blokkbebyggelse som formål (R3110000). Dette er på høyden sør for Fanaveien kalt Mårdalen. I 1977 ble det vedtatt en plan langs Bjørneveien. Formålet var bolig, barnehage og grøntområde. Grøntområdet er et av de få litt større ikke utbygde områdene som faller inn i rimelig avstand til et av bybanestoppene. I 1981 ble det laget en reguleringsplan for kirke rett ved skolen og inne på samme eiendom som gamle bruk 11. Kirken ble først bygget i 1997. I tidligere Fanaveien 52 var det en større enebolig/villa bygget i 1911 som i 1982 ble regulert til enebolig tun. I 1996 ble det utarbeidet en reguleringsplan (R9580000) hvor et større område av det uregulerte Skjold ble regulert. De få områder innenfor denne planens område som ikke tidligere var nedbygd ble her regulert til eneboliger og rekkehus. På Midttun ble det i 2001 vedtatt en større offentlig reguleringsplan som omfatter store deler av Midttun. Formålet var utvidelse av gravplass og Midttun skole. Det er også et bevaringsområde for eldre trehus bebygelse i denne planen. Skal planen revurderes i forbindelse med Bybanen bør det lages spesialområde bevaring på Midttunskole og Solhaug aldersheim. Konklusjon bebygelsesstruktur Store deler av området som faller innenfor rimelig avstand fra bybanen er i dag preget av eneboliger/villabebyggelse. Området preges av en blanding av eldre gårdshus, tidlige villa, mellomkrigs og 50-60 talls eneboliger blandet med nyere tids eneboliger. Det er få områder som egner seg for fortetting, hvis man ikke skal bryte opp områdets karakter. 11

Ferdselsårer Veier: Sammenligner en kartene helt fra utskiftingskartet fram til dagens situasjon så ser en at veitraseene har vært forbausende stabile. Fanaveien er selvsagt rettere og bredere, men går stort sett i samme trasè som den gamle bygdeveien. Bybanen følger Fanaveien og dermed den gamle bygdeveien fra Nesttun til Rå. Kirken på Birkeland var et viktig kommunikasjonspunkt. Her gikk postveien sørover til Stavanger, men også kirkeveier fra de omliggende distrikter. Det gikk en kirkevei fra Nordåsvannet ved Skjoldabukta og Skjeldahammaren over gamletunet (bruk 1) på Skjold til KirkeBirkeland. Veien mellom Skjoldsbukta og tunet på bruk 1 het Nordagota, nå Harald Skjoldsvei, og var en del av denne kirkeveien fra Nordås. En gjennomgang av veifarene på skiftekaret over gården Skjold fra 1859 viser en rekke veier. Vi kan ikke ved hjelp av kartet se hvilken karakter disse hadde. Om det var faktiske veier eller bare tråkk/stier. Få av disse er eksisterer i dag. Veiene Fanaveien, Harald Skjoldsvei og Skjoldsstølen (som også var trasèn til Osbanen) følger stort sett de gamle veiene. Bare et Gamle Kyrjevegen (mot Apeltunveien) lite stykke av kirkeveien (gamle kyrkjeveien) fra Fanaveien til Apeltunveien er opprinelig. Dette stykket bør reguleres til spesialområdevern. Osbanen fra Nesttun Allerede i 1885 var bygging av en bane fra Nesttun til Fana diskutert i kommunestyret i Fana. Det ble den gangen nedstemt, men ganske få år senere kom ideen opp igjen. Det var et privat selskap med noe støtte fra det offentlige. Selskapet fikk konsesjon på jernbane i 40 år i 1891. Denne gangen var den utvidet til å gå hele veien til Os. Osbanen var en såkalt tertiærbane, dvs en lett bygget bane med smalere spor en den vanlige smalsporet på 1,06m. Osbanens spor var på 75cm. Banen ble åpnet i 1894. Banen ble aldri noen finansiell suksess, men gikk etter hvert greit. Det var 12 stasjoner. Innenfor planområdet var det Nesttun og Skjold som var stasjoner/stoppesteder. 12

Veiveesnet har allerede forandret høyden på Osbanetraseen med flere meter i forbindelse med fotgjengerovergangen til Midttunskole. Her ses osbanetraseen fra fotgjengerbroen. Banen fikk en stor betydning for landbruket. Det var med banen med en gang mye lettere å få transportert jordbruksvarer som melk til Bergen. Andre veien var det spesielt trelast og husdyrfôr som ble transportert. Osbanen ble nedlagt i 1935. Selskapet hadde allerede tidligere begynt med buss, og transporten på vei som var raskere og mer fleksibel, utkonkurrerte banen. Banemateriellet forsvant allerede i 1936, men traseen ble bevart som gang og sykkelvei. Denne traseen eksisterer, med få avbrudd intakt i dag og er et viktig kulturminne. Med banetraseer er det spesielt viktig å bevare kurveatur og nivå. Det er dette som gjør banetraseer spesielle og gjenkjennelige i landskapet. Bybanen vil berøre Osbanen ved Skjoldsskiftet. Her vil bybanen krysse Osbanetraseen når bybanen kommer ut av tunnelen fra Nesttun og skal krysse Fanaveien. Osbanen vil derfor måtte legges litt om. Osbanetraseen er allerede i forbindelse med veivesenets omlegginger i krysset før Nesttun sentrum hevet med flere meter. Løsningen er i dag lite tilfredsstillende utifra den tanke at høyde er viktig for en banes karakter. Det er muligens bedre med en utflatning mellom de to kunstige forhøyningene. Konklusjon ferdselsårer De deler av kirkeveien og Osbanen som er innenfor planområdet bør reguleres til spesialområde vern. Osbanetrasèen i 1947 (UBB-W-SH-005621). Vi ser at trasèen ikke er særlig forandret fra da den var lagt ned i 1935. 13

Enkeltobjekter og anlegg Gårdstun Det finnes innenfor påvirkningsområdet for bybanen en rekke eldre gårdshus. Disse er verneverdige. Noen av disse vil kunne være utsatt for press da de ofte har litt eiendom/mark rundt seg som ikke er nedbygget. Vi vil i det følgende konsentrere oss om de som ikke er nevnt tidligere i teksten. Bruk 7 er et av de tunene som eksisterte før 1859. Det var to våningshus på bruket. Hver av dem med eget fjøs. I dag står det bare ett hus igjen, Nedre Skjoldsveien 7. Tunet og tuntreet ligger fremdeles bak huset og er ett av få tilgjengelige grøntområder som finnes i strøket. Huset er godt holdt og har bevart sitt utsende. Huset er klart bevaringsverdig. 14

Bruk 22 ble utskilt fra bruk 11 i 1903. Bruket ligger i dag helt på kanten ut mot motorveien. Det er i dag 2 bygninger igjen på bruket. Våningshuset og løen. Våningshuset er et klassisk sveiservilla. Løen er sterkt ombygd. Bruket har fremdeles litt innmark foran tunet som gir bruket et visst inntrykk av å være et gårdsbruk. Bruk 8 var nytt i 1852. I dag står våningshuset og en løe. 15

Skoler Dagens Midttun skole stod ferdig i 1926. Skolen ble opprettet i 1885. I 1898 kom det et nytt skolehus og til slutt dagens i 1926. Arkitekt var Erling Ross. Samme arkitekt tegnet Minde skole som var ferdig i 1922. Midttun skole i dag. Skolen har et autentisk preg Midttun skole i 1950-årene. Foran skolen ser vi den nye skolen fra 1898. Kilde: Billedsamlingen UBB-W-SH-005621 Skjold skole fra 1950-årene Skjold skole ble bygget i 1958. Arkitekt var Øystein Nestaas. Kilde: Billedsamlingen UBB-W-SH-140882 16

Hus som forutsettes revet Langs trasèen er det en del hus som forutsettes revet. Fanaveien 60 (40/345)- Eiendommen ble fradelt i 1951 og bygningen tatt i bruk i1956 Fanaveien 50 (40/190) Eiendommen var fradelt fra bruk 40/7 i 1943. Huset er bygget i 1949 og er en enebolig med hybel i sokkelleiligheten -Fanaveien 50 (40/190) Eiendommen var fradelt fra bruk 40/7 i 1943. Huset er bygget i 1949 og er en enebolig med hybel i sokkelleiligheten -Fanaveien 48 (40/189) eiendomen fradelt i 1943 eneboligen tatt i bruk i 1948. Disse to husene er bygget omtrent samtidig: de er relativt som eneboliger i tre med skifertak. Begge er utvendig meget autentisk og har en viss verdi som representanter for sin periode. Fanaveien 46 (40/485) eiendommen ble fradelt i 1955, bygget i 1958. Butikklokaler i førsteetasjen boliger resten. Huset har seks boliger. Bygningen har ikke antikvarisk verdi. 17

Fanaveien 44 (40/187)- fradelt i 1943 tatt i bruk i 1952 mye samme type som fanaveien 50 og 48. Fanaveien 12 (42/197)- fradelt i 1928 tatt i Bruk i 1929. Huset er forholdsvis lite. To etasjer 7X7.5m. Valmert tak.huset ligger rett ved den gamle kirkeveien som også vil bli berørt av bybanetraseen. 18

Fanaveien 10a (42/394) fradelt i 1950. Tatt i bruk i 1952. Huset er av samme type som Fanaveien 50,48,44, men er mer ombygget siden 1952. Huset er av tre og har skifer på taket. Bygningen har liten verneverdi Fanaveien 10 (42/127)- Fradelt i 1918 sannsynligvis bygget noen år senere. Eiendommen har gjennomgått en rekke forandringer, men huset er fremdeles lett gjenkjennelig. Huset har liten verneverdi. 19

Nesttunbrekka 66 (42/112) ble utskilt i 1917 og tatt i bruk i 1920. Huset er en trebygning på to etasjer med et høyt spisstak med skifer. Bygget er utvendig ganske originalt og har en verneverdi. Nesttunbrekka 66 i 50 årene 20

Konklusjon Bybanetrasèen mellom Nesttun-Rå berører en del kulturminner. Den viktigste direkte konflikten med kulturminne er i forhold til Osbane traseen som i dag er en gang og sykkelsti. Nivå og kurvatur viktige faktorer når det gjelder vern av jernbanetrasèer. De deler av kirkeveien og Osbanen som er innenfor planområdet bør reguleres til spesialområde vern. Bybanens krysningen av Osbanen bør derfor skje uten at en forringer disse kvalitetene. Bybanen fører til at noen hus blir revet i banetraseen. Som beskrevet ovenfor har noen av disse husene verneverdi. Disse må dokumenteres grundigere før riving. Bybanen gir også en effekt utenfor selve baneleggingen og utenfor selve reguleringen. Erfaringer så langt viser at områdene som ligger nær bybanen får et økt utbyggingspress. Det har derfor vært vesentlig å analysere områdene som helhet også utenfor selve planen. Området domineres av ene- og tomannsboliger (Det er et område med blokkbebyggelse). Disse er en blanding av eldre bygg fra perioden etter 1900 og mellomkrigstiden med en stor økning av bygg i 60-årene og bygninger helt fram til i dag. Det er få større områder som ikke er bebygd. Det er derfor vanskelig å se for seg en fortetning uten at en river eldre boliger. I tillegg til dette er det en del offentlige funksjoner som heller ikke åpner for fortetting. Langs Fanaveien er det også en del industri/bedriftsbygg som ikke har noen verneverdi. Den eldre gårdsbebygelsen som er identifisert i dette arbeidet ligger alle utenfor den foreslåtte plangrensen. Ved senere reguleringer i området bør disse vurderes regulert til spesialområde vern. 21

KULTURMINNEGRUNNLAG FOR REGULERINGSPLAN BYBANEN NESTTUN- RÅDALEN P.19170000 BERGEN KOMMUNE MILJØ OG BYUTVIKLING Byantikvaren # Bygninger identifisert via skiftekart 1859 Sefrak Bygninger fra før 1900 Bebyggelsesstruktur: Eldre Bebyggelse N 1:14500 Arbeidsområde KART 2.1

KULTURMINNEGRUNNLAG FOR REGULERINGSPLAN BYBANEN NESTTUN- RÅDALEN P.19170000 BERGEN KOMMUNE MILJØ OG BYUTVIKLING r r Byantikvaren Gravhaug Sefrak Bygninger fra skiftekart 1859 Eiendommer med jordbruks realiterte kulturminner. Bebyggelsesstruktur: jordbruksrealiterte kulturminner N 1:14500 Arbeidsområde KART 2.2

KULTURMINNEGRUNNLAG FOR REGULERINGSPLAN BYBANEN NESTTUN- RÅDALEN P.19170000 BERGEN KOMMUNE MILJØ OG BYUTVIKLING Byantikvaren Blokkbebyggelse Helse/eldresenter Industri Skole/kirke Villaområde Bebyggelsesstruktur: Områder N 1:14500 Arbeidsområde KART 2.4

KULTURMINNEGRUNNLAG FOR REGULERINGSPLAN BYBANEN NESTTUN- RÅDALEN P.19170000 BERGEN KOMMUNE MILJØ OG BYUTVIKLING Byantikvaren Osbanetraseen fra Nesttun til Rå Historiske veifra fra Skjold og omhegn Topografi og tidlig historie N 1:14500 Arbeidsområde KART 3.1