Kulturminnevernet i Akershus 2007-2012

Kulturminnevernet i Akershus 2007-2012 Resultatpublikasjon 05.11.2012 1. Kulturminnevernsatsningen i Akershus 2007-2012 2 2. Fylkesdelplanens handlingsprogram 4 3. Forvaltningen 6 4. Bygningsvernet 10 5. Byer og tettsteder 12 6. Fredete bygg og anlegg i Akershus 14 7. Arkeologi i Akershus 16 8. Formidling av kulturarven 18 9. Tilrettelegging skilting og skjøtsel av kulturminner 21 10. Den kulturelle skolesekken formidlingstiltak for barn og unge 23 11. Verdifulle kulturlandskap 25 12. Tilrettelegging av kyststier og turveier 27 13. Pilegrimsleden 28 Side 1

1. KULTURMINNEVERNSATSNINGEN I AKERSHUS 2007-2012 Akershus er et fylke i rask endring. Vekst og transformasjon preger steder der det også er store verneverdier. Befolkningsveksten i Akershus har i de siste 50-60 årene vært høy, og fylkets innbyggertall har blitt mer enn tredoblet fra 1951 til 2012. Akershus vokser kraftig og kan komme til å øke med ytterligere cirka 170.000 innbyggere til 2030. Veksten innebærer ikke bare mer av det som finnes fra før av bebyggelse og infrastruktur, men også transformasjon av kjente samfunnsstrukturer. Landskapet er i endring, færre gårdsbruk innvirker på kulturlandskapet, tettere tettsteder, andre reisevaner omdanner kjente steder til nye landskap. I dette bildet er det en stor utfordring å synliggjøre og sikre kulturminnene som uerstattelige kilder til kunnskap om den historiske utviklingen av våre fysiske omgivelser og om menneskenes forhold til hverandre og til naturen. De bidrar til å skape stedskarakter og tilhørighet, og er med på å berike opplevelsene ved ferdsel i naturen eller i bebygde områder. Det er en utfordring å ivareta kulturarven som en viktig ressurs, både ut fra egenverdi og som grunnlag for å utvikle kunnskap, identitet, lokalmiljø, opplevelse og verdiskaping. For å skape gode lokalsamfunn er det særlig viktig å ivareta nærområdene der vi bor og arbeider, og der barna vokser opp. Tilrettelegging av kulturminner med god skilting og adkomst for innbyggerne er en prioritert oppgave og er også nær knyttet til folkehelsearbeidet i fylket. I forhold til regionale, nasjonale og internasjonale verdier, interesser, lover og avtaler påligger det offentlig instanser å ivareta vår felles kulturarv. Dette gjelder særlig kommunene som regulerende myndighet og fylkeskommunene med forvaltningsansvar. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus I juni 2007 vedtok fylkestinget den første fylkesdelplanen for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus. Planen var et resultat av en omfattende prosess der kommunene, eiere, frivillige organisasjoner, politikere og fagavdelingen i fylket hadde samarbeidet om et nytt redskap til hjelp for å løse de utfordringene kulturminnevernet i Akershus sto overfor. Planprosessen hadde god forankring i kommunene. Det ble lagt stor vekt på at planen skulle være mest mulig praktisk og anvendelig for kommunene, og det ble sett som viktig at kommunene skulle ha nytte av å delta i arbeidet og i påfølgende tiltak og prosjekter. Hovedmål for kulturminnepolitikken i fylket ble formulert slik: Ta vare på og bruke kulturminner og kulturmiljøer som en positiv ressurs i Akershus, og derigjennom bidra til økt kulturforståelse, identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskaping. Oppfølging av planen Fylkesdelplanens handlingsprogram hadde svært ambisiøse og til dels kostnadskrevende mål. Med begrensede ressurser har det ikke vært realistisk å nå alle disse. I årene etter 2007 har kulturminnevernet i Akershus likevel inntatt en aktiv rolle. Fagenheten i fylket har i utgangspunktet hatt kompetente medarbeidere og har i denne aktive perioden styrket sin samlede kompetanse ytterligere. Samarbeid med andre kompetansemiljøer i og utenfor fylket har bidratt til gode resultater og ny kunnskap. 2

Noe av det mest positive har vært at mange har følt eierskap til planen og dens målsetninger, både internt i fylkeskommunen, i kommunene, frivillige organisasjoner og blant innbyggere i fylket. Dette har gjort planen og handlingsprogrammet til et anvendelig redskap for administrasjonen og politikerne. Samhandlingen med fylkets politikere oppleves å ha vært godt. Det har vært flere befaringer og saker til politisk behandling, og kulturminnevernsaker har oftere stått på den politiske dagsorden. Gjennom samråd med administrativ og politisk ledelse og i nær kontakt med den aktuelle kommune har det i mange saker vært mulig å finne konstruktive løsninger på utfordringer knyttet til kulturminner. I et fåtall saker har fylkesutvalget valgt å bruke innsigelse for å sikre kulturminneverdier av stor regional og nasjonal betydning. Tiltakene i fylkesdelplanen Fylkesdelplanens handlingsprogram var en oppfølging av planens mål og strategier. Oppfølgingstiltakene var knyttet til de enkelte innsatsområdene, men mange passer inn under flere. Tiltakene har varierende detaljeringsnivå, og for de fleste av tiltakene var ansvar og samarbeidspartnere, varighet, kostnad og finansiering ikke avklart. Tiltak har blitt konkretisert gjennom arbeidet, og aktuelle samarbeidspartnere har kunnet delta i den endelige utformingen av innhold. Tiltakene var inndelt i prioriterte og uprioriterte. De uprioriterte tiltakene hadde ikke noe konkret igangsettingstidspunkt, men skulle vurderes ut fra økonomi, arbeidsressurser, interesse og behov. De prioriterte var tiltak som skulle igangsettes i løpet av økonomiplanperioden 2007-2010. Det var også et mål å koble kulturminnetiltak bedre sammen med andre regionale utviklingsoppgaver. I utgangspunktet skal tiltakene gjennomføres i partnerskap. Både prioriterte og uprioriterte tiltak har vært basert på at mange aktører deltar. Også andre enn fylkeskommunen har stått og er står ansvarlig for tiltakene. I de fleste tilfeller er det imidlertid en forutsetning at planen hvert år følges opp med midler fra fylkeskommunen, som igjen vil kunne utløse midler fra andre samarbeidspartnerne. Det vises til Fylkesdelplanens handlingsprogram (s 49-60) for forankring av tiltakene. En kortversjon av innsatsområdene finnes i kapittel 2. Ambisjoner, forventninger, ressurser og resultater 2007-planen hadde tydelige ambisjoner om å nå mange av de nasjonale målene for kulturminnearbeidet. Stortingsmelding 16 Leve med kulturminner hadde definert mål som skulle være oppnådd innen 2020. De årlige forventningsbrev fra Riksantikvaren har pekt på hvordan fylkeskommunene skulle ta sin del av ansvaret. Det er ingen grunn til å underslå at det er et stort og til dels økende gap mellom de nasjonale målsetningene og de ressursene vi må anta vil være tilgjengelige fram mot 2020. Samtidig er det viktig å understreke at det har vært gjort svært mye verdifullt kulturminnearbeid i årene etter at fylkesdelplanen ble vedtatt. Denne resultatrapporten presenterer noen av resultatene som er oppnådd. Mange av de gjennomførte og pågående tiltakene har blitt møtt med mye interesse og omtale i media, og har bidratt til å synliggjøre kulturminneverdier i fylket og fylkeskommunens arbeid. Det har ikke vært vår ambisjon at denne oversikten skal være uttømmende. Mye viktig arbeid skjer i den løpende og daglige samhandlingen mellom fylkeskommunen, kommunene, eierne av kulturminner og andre. Ikke minst skjer det svært mye verdifullt kulturminnearbeid i regi av frivilligheten og de mange ildsjelene og enkeltaktørene på dette området. Vi håper likevel å gi et overblikk over noen av de viktige resultatene for kulturminnevernarbeidet i regi av Akershus fylkeskommune, samtidig som vi kaster lys over noen av ressurs- og prioriteringsutfordringene som kulturminnevernet stilles overfor. 3

2. FYLKESDELPLANENS HANDLINGSPROGRAM Nedenfor følger en samlet oversikt over delmålene og strategiene innenfor hvert av fylkesdelplanens innsatsområder, samt de av tiltakene innenfor hver strategi som var prioritert i handlingsprogrammet, dvs. foreslått igangsatt i økonomiplanperioden 2007-10. Kapitlene i denne resultatpublikasjonen har ikke samme inndeling som handlingsprogrammet, men hvert av underkapitlene henviser til de enkelte prioriterte tiltakene i handlingsprogrammet. 1 INNSATSOMRÅDE BEVARING Delmål: Bevare et utvalg av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som gjenspeiler mangfoldet og særpreget ved kulturhistorien i Akershus 1.1 Utvikle oppdaterte og brukervennlige kulturminneregistre og kart 1.1.1 Kvalitetssikre eksisterende kulturminneregistreringer 1.1.2 Registrere kulturminner der det er mangelfull oversikt 1.2 Synliggjøre verdifulle kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap 1.2.1 Lage temakart og temaark om kulturminner 1.2.2 Kulturmiljøatlas for sentrumsområder i utvalgte tettsteder / knutepunkter med vekst 1.3 Prioritere bevaring av et utvalg kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap 1.3.1 Kommunale kulturminnevernplaner 1.4 Utvikle virkemidler som kan brukes for å verne kulturarven 1.4.1 Opplæring i praktisk kulturminnevern 1.4.2 Tilskuddsordninger 2 INNSATSOMRÅDE FORVALTNING Delmål: Forvalte kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som en integrert del av en helhetlig miljø- og ressursforvaltning 2.1 Bedre forvaltningspraksis gjennom tydelige roller, klare ansvarsforhold, riktig myndighetsutøvelse og gode samarbeidsformer 2.1.1 Videreføre prosjekt Kulturminnevern og samhandling 2.1.2 Utarbeide retningslinjer for forvaltning med synliggjøring av roller og ansvar 2.2 Bedre forvaltningspraksis gjennom bedre saksbehandlingsregler, rutiner og felles verktøy 2.2.1 Utarbeide retningslinjer for plan- og byggesaksbehandling 2.3 Øke forståelse og kunnskap om kulturminner og kulturmiljøer gjennom kompetanseheving 2.3.1 Utvikle AFKs nettsider om kulturminner og kulturminneforvaltning 2.3.2 Kompetansebygging for fagadministrasjon og politikere i kommunene og i AFK 4

3 INNSATSOMRÅDE FORMIDLING Delmål: Innhente, skape og formidle kunnskap om kulturarven og gjennom dette øke forståelsen for dens betydning i samfunnet 3.1 Videreføre og utvikle eksisterende strukturer 3.1.1 Videreføre og styrke tilskudd til museer, historielag, Fortidsminneforeningen, bibliotek og arkiv 3.1.2 Arbeide for å fremme gode relasjoner, toleranse og samhandling mellom mennesker med ulik kulturell bakgrunn 3.2 Styrke den muntlige formidlingen 3.2.1 Samarbeide med historielagene, Fortidsminneforeningen og andre frivillige om lokale tiltak innenfor muntlig formidling 3.2.2 Bruke kulturminner som identitetsskaper i Den kulturelle skolesekken 3.3 Fortsatt skriftlig formidling, og på sikt en dreining mot digital formidling 3.3.1 Styrke Kulturnett Akershus som formidlingskanal om kulturminner 3.4 Fysisk tilrettelegging, skilting og utstillinger 3.4.1 Tiltak for å gjøre kulturminner tilgjengelige og publikumsvennlige, også for funksjonshemmede 3.4.2 Oppfølging av skilt- og skjøtselsplan for arkeologiske kulturminner i Akershus 3.4.3 Funnet i Akershus utstilling om steinalderfunn 4 INNSATSOMRÅDE VERDISKAPING Delmål: Ta i bruk kulturarven som grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av lokalsamfunn og næringsliv 4.1 Felles informasjon og markedsføring av kulturminner som er tilrettelagt som besøksmål for aktivitet og opplevelse 4.1.1 Videreføre informasjonsmateriell som kart, brosjyrer og internett 4.2 Stimulere til næringsutvikling og annen verdiskaping med basis i kulturminner 4.2.1 Videreføre nettverk for verdiskaping mellom kultur og næring 4.2.2 Prosjekt Kyststier i Akershus 4.2.3 Kulturbasert næringsutvikling på Eidsvoll Verk 4.2.4 Kulturbasert næringsutvikling på Sør-Gardermoen (Gardermoen kulturpark) 4.3 Stimulere til miljø- og kvalitetsheving knyttet til bærekraftig bruk av kulturminner i Akershus 4.4 Stimulere til integrering og aktiv bruk av kulturminner i tettstedsutviklingen 4.5 Styrke samarbeidet om landbrukets kulturarv og kulturlandskap 5

3. FORVALTNINGEN Den største delen av kulturminneforvaltningens arbeid er lovpålagte oppgaver i forbindelse med saksbehandling og veiledning etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven. Arbeidet omfatter blant annet veiledning, befaringer og saksbehandling knyttet til kommuneplaner, reguleringsplaner og rive-/byggesaker etter plan- og bygningsloven, frednings- og dispensasjonssaker etter kulturminneloven og behandling av søknader om tilskudd knyttet til fredet og verneverdig bebyggelse. Fylkeskommunen er også ansvarlig for oppfølging av tilskuddssøknader til Norsk kulturminnefond. Prosjekt Kulturminnevern og samhandling fylkeskommunens nettsider Mange av tiltakene i fylkesdelplanen dreier seg om digital formidling, nettsider og bedre utviklede databaser med forenklet tilgang for kommuner, eiere og publikum for øvrig. Behovet for ressurser og riktig kompetanse til utvikling og drift av disse medier var nok betydelig undervurdert. Informasjonen på fylkeskommunens nettsider er betydelig utvidet siden 2008. Hensikten er å øke tilgjengeligheten til kulturminnestoff til hjelp for kommunene, private eiere av bevaringsverdige og fredete bygninger og andre eksterne samarbeidspartnere. Fylkesdelplanen er lagt ut i sin helhet, og det er lagt ut ny informasjon om kulturminner generelt, både nyere tid og arkeologi arkeologiske feltmetoder råd om istandsetting, fredete bygg og anlegg kulturlandskap kulturvernplaner, artikler om kulturminner innenfor arkeologi og nyere tid (f.eks. månedens kulturminne ). ny skilting og tilrettelegging av kulturminner i fylket nyhetsartikler lenker til en rekke relevante nettsteder et stort billedmateriale Målet for arbeidet med nettsidene har også vært å bidra til en mer effektiv saksbehandling og forvaltningspraksis, forbedret informasjonstilgang for private eiere, større grad av synliggjøring/profilering av fylkeskommunens arbeid innen denne sektoren og generelt å øke kunnskapen og interessen for kulturarven i fylket. Arbeidet er utført av fylkeskommunens kulturminneseksjon, arkeologiske feltenhet og informasjonsavdeling. Kan bl.a knyttes til følgende prioriterte tiltak fra handlingsprogrammet: 2.1.1 Videreføre prosjekt Kulturminnevern og samhandling 2.3.1 Utvikle AFKs nettsider om kulturminner og kulturminneforvaltning 4.1.1 Videreføre informasjonsmateriell som kart, brosjyrer og internett Digital kulturminnedatabase i Asker Asker kommune har med bidrag fra fylkeskommunen etablert en digital kulturminnedatabase for lokale kulturminner. Målet var å samle kunnskap som tidligere var spredt i mange arkiver, registre og databaser på ett sted, for å få mer effektiv og bedre saksbehandling, og bedre tilgang på informasjon om nyere tids kulturminner for forvaltning og allmenhet. Eksisterende data er samlet inn og organisert Det er gjennomført nyregistreringer i felt. 6

I samarbeid med historielaget er det gjennomført et stort antall nyregistreringer der SEFRAKregisteret* er mangelfullt, bl.a. i Marka. Informasjon om hoppbakker, balløkker, festplasser, dammer og veifar mm er registrert og finnes nå tilgjengelig i databasen. Historiske kart fra 1950 er scannet og gjort tilgjengelige. I forbindelse med kommunens behandling av saker etter plan- og bygningsloven registreres informasjon og foto i kulturminnebasen LINK Det har også vært et mål å etablere gode rutiner internt og mellom forvaltningsnivåene for å sikre at kulturminneverdier i blir ivaretatt. Et godt samarbeid med frivillige organisasjoner som historielaget i Asker har vært av stor betydning for at de positive resultatene. Arbeidet med databasen er et pilotarbeid med stor overføringsverdi. Databasen blir stadig tilført data fra nye registreringer og lignende. På sikt ønskes det bl.a. å legge inn ytterligere eldre foto, tegninger og historiske kart, utvikle en app for kulturminner på mobil, utvikle digitale turkart og tilrettelegge kulturminnedata til hjelp for skogbruket. 1.1.1 Kvalitetssikre eksisterende kulturminneregistreringer 1.1.2 Registrere kulturminner der det er mangelfull oversikt 4.1.1 Videreføre informasjonsmateriell som kart, brosjyrer og internett Kulturnett Akershus, en nettportal for kulturtilbudet i Akershus fylke Kulturnett Akershus inngår i et større nettverk av regionale kulturnett under Kulturnett Norge, som er en del av Norsk Kulturråd. Nettstedet vektlegger digital formidling av lokal kulturhistorie i form av artikler, nettutstillinger og samarbeid med lokale frivillige organisasjoner. På Kulturnett Akershus finnes informasjon om eldre og nyere kulturminner fra alle kommunene i Akershus. Kulturnett Akershus legger ut publikumsvennlige artikler basert på arkeologiske feltrapporter med tekst, bilder og kartreferanser, som gjør det enkelt for publikum å følge med på hvilke undersøkelser som er gjort og hva som er funnet i deres nærområde. Til nå er det lagt ut ca. 250 artikler med informasjon om arkeologiske undersøkelser i alle 22 kommuner i Akershus, og antallet øker stadig. Videre finnes en rekke temaartikler om arkeologi og historie. I alt ligger det ca. 420 artikler som kan knyttets til formidling av arkeologi, eldre- og nyere kulturminner, og kulturmiljøer i Akershus på Kulturnett Akershus.Kulturnettet er /har vært med på flere samarbeidsprosjekter innenfor temaet kulturminner og kulturmiljøer. Kulturnett Akershus har en egen inngang for formidling av Raknehaugen som turistattraksjon, med publikumsrettet informasjon om gravhaugen, nettutstillinger, besøksinformasjon og flere temaartikler. Sidene er laget i samarbeid med arkeologene i Akershus fylkeskommune, og har også en engelsk oversettelse. Kulturnett Akershus er involvert i DKS-prosjektet (Den kulturelle skolesekken) «Arkeolog for en dag». Kulturnett Akerhus bistår med personale i felt og digital tilgjengeliggjøring av materialet i form av nettutstillinger, samt generell informasjon om bakgrunn til prosjektet og funnene. Kulturnett Akershus har vært med på å utvikle og finansiere prosjektet «Skolens kulturminnemeny», en digital veiviser til fylkets kulturminner til bruk for lærere og elver i grunnskolen. Prosjektet er tilgjengelig på Akershusmuseets nettsider og er en del av deres skoletjeneste. 7

Kulturnett Akershus er forankret i Fylkesbiblioteket i Akershus, Deltagere og bidragsytere er Akershusmuseet, Fylkesbiblioteket, Akershus musikkråd, kultur.akershus og arkeologisk feltenhet i fylkeskommunen. 3.3.1 Styrke Kulturnett Akershus som formidlingskanal om kulturminner 3.2.2 Bruke kulturminner som identitetsskaper i Den kulturelle skolesekken Kvalitetssikring av kulturminnedata Det finnes i dag to store nasjonale kulturminnedatabaser: SEFRAK og Askeladden. SEFRAK omfatter alle bygninger oppført før 1900 (før 1945 i Nord-Troms og Finnmark) uavhengig av vernestatus, med opplysninger om alder, byggemåte, funksjon og eierforhold (i alt ca. 495 000 hus). Askeladden eies av Riksantikvaren, omfatter kulturminner som er fredet etter kulturminneloven, samt listeførte kirker oppført mellom 1650 og 1850. Til sammen er det registrert over 430 000 kulturminner, hvorav drøyt 20 000 i Akershus. Høsten 2009 ble deler av databasen Askeladden gjort allment tilgjengelig for publikum gjennom nettstedet kulturminnesok.no. På Kulturminnesøk kan publikum registrere nye kulturminner, uavhengig om de er vernet ved lov eller ikke. Askeladden er et av kulturminnevernets viktigste arbeidsverktøy. Databasen gjør det lettere for kommuner og private tiltakshavere å ta hensyn til kulturminner i en tidlig fase av sitt planarbeid, og den er svært viktig for den regionale kulturminneforvaltningens saksbehandling, veiledning og effektivitet. Kvaliteten på registreringene er derfor av avgjørende betydning for at dette skal fungere som et godt og pålitelig verktøy. Siden 2004 har det regionale kulturminnevernet hatt ansvaret for oppdatering og kvalitetssikring av dataene. Databasen er en sammenstilling av flere eldre databaser og arkiver, og kvaliteten på registreringene varierer. Mange er feilavmerket på kartet, andre er tapt eller skadet i løpet av de ofte mer enn 50-60 årene som har gått fra opprinnelige registreringen. En ny og oppgradert versjon ble lansert i 2012, og det jobbes kontinuerlig med forbedringer og oppgraderinger av basen. Akershus fylkeskommune mottar årlig ca. 35 000 kr fra Riksantikvaren til arbeidet med kvalitetssikring av Askeladden. Tatt i betraktning av hvor omfattende arbeidet er, er bidraget marginalt. I forkant av etableringen av Oslo lufthavn, Gardermoen ble det gjennomført omfattende arkeologiske registreringer. Til sammen ble det funnet ca. 1400 kulturminner. Disse ble aldri registrert i den nasjonale kulturminnebasen. Fylkeskommunens arkeologiske feltenhet har gjennomgått og kvalitetssikret materialet for innlastning i Askeladden. Selve innlastningen er foreløpig ikke gjennomført. I 2011 og 2012 har fylkeskommunens arkeologiske feltenhet gjennomgått alle registrerte kulturminner som mangler kartfesting. Da arbeidet startet i 2011 var det registrert ca. 800 kulturminner uten kartfesting i Akershus. 8

I 2012 har fylkeskommunen startet arbeidet med å nyregistrere alle kjente kulturminner i Ski kommune. Det er 260 kjente registrerte automatisk fredete kulturminner i kommunen, og det er satt av 150 000 kr til dette arbeidet. 1.1.1 Kvalitetssikre eksisterende kulturminneregistreringer Kommunale kulturminnevernplaner En kulturminnevernplan er kommunes egen sammenstilling og evaluering av kulturminner og kulturmiljøer, og kan være et godt utgangspunkt for å gi forvaltningen av kulturminneverdiene en tydeligere plass i kommunens saksbehandling og arealforvaltning. Kommunene har ansvar for de lokale kulturminnene, og en god oversikt over hvilke verdier de representerer er viktig for en hensiktsmessig forvaltning. Kulturminnevernplanen kan også ha betydning for tilrettelegging av kulturminner og formidling av kommunens kulturhistorie. Fylkeskommunens oppgave er å veilede kommunene og stimulere til igangsetting ved å gi tilskudd til planarbeidet. 16 av 22 Akershus-kommuner har utarbeidet egne kulturminnevernplan. De eldste er fra begynnelsen av 1990-tallet og den nyeste er vedtatt i 2011. Noen er rullert underveis. De er ulike i omfang og detaljnivå, og i evaluering og prioritering av kulturminnene. Ingen av planene er juridisk bindende, men er som regel retningsgivende for kommunens saksbehandling. Kulturminnevernplanene er av varierende kvalitet, og blir i nokså ulik grad lagt til grunn i kommunenes plan- og byggesaksbehandling. Både planleggere, saksbehandlere og innbyggerne har nytte av gode kart, men mange av planene bærer preg av at trykking, layout og kart/gis-arbeid ikke har vært prioritert. Riksantikvarens håndbok for lokale registeringer gir verdifulle råd og bør brukes ved nye planutarbeidelser og rulleringer. 1.1.2 Registrere kulturminner der det er mangelfull oversikt 1.3.1 Kommunale kulturminnevernplaner 2.1.1 Videreføre prosjekt Kulturminnevern og samhandling 2.3.2 Kompetansebygging for fagadministrasjon og politikere i kommunene og i AFK 9

4. BYGNINGSVERNET Kurs for eiere av verneverdige hus samarbeid med Fortidsminneforeningen Fylkeskommunen har siden 2008 samarbeidet med Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus om en kursrekke i praktisk bygningsvern for huseiere og andre interesserte. Kursene er planlagt og gjennomført av Fortidsminneforeningen. Besøk til et verneverdig anlegg har inngått i opplegget, og kurskvelder har også vært holdt på kulturhistorisk verdifulle anlegg. Fagpersoner med kompetanse på tema som utvendig kledning, istandsetting av gamle vinduer, materialbruk, malingstyper m.m. har vært leid inn for å holde foredrag. Tilbudet er et av flere tiltak som bidrar til å øke kunnskapsnivået og forståelsen hos eiere av verneverdige bygninger, slik at de kan bidra til å ivareta kulturarven. 1.4.1 Opplæring i praktisk kulturminnevern 3.2.1 Samarbeide med historielagene, Fortidsminneforeningen og andre frivillige om lokale tiltak innenfor muntlig formidling Byggeskikkveiledere i Vestby og Frogn I 2010 utga Vestby kommune en byggeskikkveileder for ladestedene Son, Hvitsten og Hølen, der store deler av det gamle bygningsmiljøet er regulert til spesialområde bevaring. Veilederen beskriver de tre ladestedene; med stilarter, bygningsdetaljer og materialbruk samt landskap, terreng og hager. Først og fremst vektlegges hvordan man best kan ta vare på bygningenes bevaringsverdige eksteriør, og det foreslås løsninger for tilbygg. Akershus fylkeskommune har gitt innspill til veilederen. Frogn kommune har tidligere utarbeidet en tilsvarende byggeskikkveileder. Veilederen skal motivere huseiere og byggherrer til å ta godt vare på bygningsmiljøene, og til å forholde seg til terreng, historie og bygde omgivelser på stedet, på et tidlig tidspunkt i en planprosess. 1.4.1 Opplæring i praktisk kulturminnevern 2.1.1 Videreføre prosjekt Kulturminnevern og samhandling Riktig restaurering Akershus (RRA) Stortinget har vedtatt en målsetning om at alle fredete kulturminner skal ha et normalt vedlikeholdsnivå innen 2020, og det er et nasjonalt mål å minske tapet av kulturminner. For å nå disse målene er det helt nødvendig å øke håndverkeres kompetanse om verneverdige bygninger. Prosjektet Riktig Restaurering Drøbak (2008-10) var et kursopplegg for håndverkere med restaurerings- og istandsettingsoppgaver innenfor antikvarisk spesialområde i Drøbak. Etter vedtak i fylkeskommunens hovedutvalg for kultur, folkehelse og næring i 2010 ble prosjektet videreført og utvidet til Riktig restaurering Akershus (RRA), for å kunne henvende seg til hele fylket. I tillegg lå det i planene en intensjon om etablering av bygningsvernsentre i de tre regionene i fylket. 10

RRA har holdt kurs for håndverkere fra de øvrige Follo-kommunene, etter mal fra kursene i Drøbak. I 2011 ble det etablert et bygningsvernsenter på Follo museum, med mål å bli et sted hvor huseiere og håndverkere kan få rådgivning om istandsetting og restaurering. Fra 2012 har det også vært satt i gang kurs for huseiere, og det er kontakt med kommunene om samarbeid i byggesakssammenheng. Sammen med Norsk Handverksutvikling har prosjektet Riktig Restaurering opprettet et samarbeid med et tilsvarende prosjekt i byen Kuldiga i Latvia, gjennom et EØS-prosjekt. RRA er foreslått som prosjekt under Riksantikvarens verdiskapingsprogram for 2013 2016. Ulike aktører har bidratt faglig inn i prosjektet: Norsk handverksutvikling, Kompetansenettverk for tradisjonelt bygghandverk, Follo museum (fra 2010 som avdeling i Akershusmuseet), Verneforeningen Gamle Drøbak, Riksantikvaren, Fortidsminneforeningen og Akershus fylkeskommune. Økonomisk er prosjektet et spleiselag, der følgende har bidratt: Akershusmuseet/Follo museum/kulturringen, Frogn kommune, Akershus fylkeskommune og Kulturdepartementet. Akershus fylkeskommune har siden 2008 gitt årlige bevilgninger til prosjektet, og fra 2010 til 2012 bidratt med 300 000,- hvert år som et spleiselag mellom kultur, næring og kulturminnevern. RRA er et viktig bidrag til arbeidet med å nå målsetningene om normalt vedlikehold og minske tapet av kulturminner, men det må understrekes at behovene fremdeles er betydelig større enn ressursene. 1.4.1 Opplæring i praktisk kulturminnevern Ressurssenter for eldre landbruksbygninger Ressurssenter for eldre landbruksbygninger startet som et ettårig prøveprosjekt i desember 2011, lokalisert til Hvam videregående skole i Nes kommune. Senteret skal bidra til bevaring og bruk av eldre landbruksbygninger og næringsutvikling i tilknytning til disse, primært gjennom rådgiving og formidling av bygningsvern og finansieringsordninger. Senteret ønsker å bistå aktører i landbruket med å levere tjenester eller produkter innen bygningsvern, og å arbeide for å ivareta lokale tradisjoner, både på bygninger og innenfor den immaterielle kulturarven (historier, mat, håndverk, bygningstradisjoner m.m.). Prosjektet er også forankret i fylkesmannens strategi for å ivareta mangfoldet og opprette ny næring i landbruket. Virksomheten har så langt for en stor del bestått i å gi gratis veiledning for bønder, med befaringer på gårdene. Senterets tjenester har også vært formidlet via nettsider, nyhetsbrev og kontakt med ulike organisasjoner. Prosjektets arbeidsområde er nå Akershus og Oslo, og det arbeides med å inkludere Sør-Hedmark og Østfold. Senteret har så langt hatt mange henvendelser, noe som synliggjør et behov. Prosjektet har i dag to stillinger på henholdsvis 60 og 40 %, og varer i første omgang fire år. På sikt er det et mål å etablere et permanent senter. Prosjektet eies av Akershus bondelag, Fortidsminneforeningen og Hvam Agro utvikling, og er finansiert gjennom et spleiselag mellom ulike aktører, som Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune. 1.4.2 Tilskuddsordninger 1.4.1 Opplæring i praktisk kulturminnevern 11

5. BYER OG TETTSTEDER Akershus opplever sterk befolkningsvekst og raske endringer. Fortetting og utbygging av tettsteder og knutepunkter er ikke alltid lett å forene med bevaring av bygningsmiljøer og historiske strukturer. Gamle bygninger som har stått «i veien for» utviklingen har i mange tilfeller blitt revet. Ofte er det kulturminner av mer lokal verdi som har måttet vike for utviklingen, mens det har vært større aksept for å ta vare på kulturminner av regional og nasjonal verdi. På de stedene der man lykkes i å bygge på kulturhistoriske identitet, integrere historiske strukturer og ta gamle bygninger aktivt i bruk, vil de gjerne utvikle seg som særpregete, spennende og individuelle steder, som kan inspirere næringsliv, utbyggere, innbyggere og brukere. Fylkeskommunen har fokus på at utvikling og bevaring/bruk av kulturminner og kulturmiljøer i fylkets byer og tettsteder kan og bør kombineres. Integreringen av kulturminner og kulturmiljøer i tettstedsutviklingen ivaretas særlig gjennom fylkeskommunens uttalelser til kommunenes planarbeid, men også i utviklingsarbeid som By- og tettstedsprosjektet. Kulturarven i by- og tettstedsutviklingen By- og tettstedsprosjektet har som hovedformål å inspirere og støtte kommunene i Akershus i deres arbeid for å utvikle levende og attraktive tettsteder. En viktig del av dette arbeidet består i å synliggjøre de gode prosjektene som utføres i Akershus-kommunene. Ved by- og tettstedsprosjektets regionale stedsutviklingskonferanse på Lillestrøm høsten 2011 var det særlig fokus på utarbeidelse av en mulighetsstudie for kulturkvartalene i Lillestrøm. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Skedsmo kommune og Akershus fylkeskommune. 1.2.2 Kulturmiljøatlas for sentrumsområder i utvalgte tettsteder/knutepunkter med vekst NB-registeret Nasjonale kulturminneinteresser i by NB!registeret er et oppslagsverk over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer av nasjonal interesse, og omfatter områder i 75 norske byer. Registeret viser et representativt utvalg av den bygde historien, og skildrer norsk byhistorie gjennom vel 1200 år. NB!-registeret angir områder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling. I Akershus er Drøbak og Lillestrøm til nå innlemmet i registeret. Drøbak er en av de viktigste trebyene i Oslofjordområdet. Byen har unngått store bybranner og funnet nye utviklingsarealer utenfor den historiske bykjernen, og har bevart en betydelig bestand av viktige enkeltbygninger og bygningsmiljøer fra 17- og 1800-tallet. Byen har fremdeles sitt kronglete gatenett og mange små pittoreske bygninger intakt, og har også en del to-etasjers handelsbygninger fra 17- og 1800-tallet. Det er også knyttet nasjonal interesse til Drøbak som eldre bade- og ferieby. Dampskipskaia og sommervillaene øst og sør for denne er vesentlige elementer i dette. 12

På Romerike er Lillestrøm det viktigste tettstedet med historie knyttet til industri og treforedling så langt tilbake som fra 14-1500-tallet. Industrien førte med seg behov for transport av trelast, og stedet utviklet seg som en av landets første stasjonsbyer. I 1886 var deler av det som i dag utgjør sydlige del av Lillestrøm sentrum etablert med gatenett, og det er fremdeles et rikt trehusmiljø fra 18- og 1900- tallet. NB!registeret skal i første rekke være et verktøy for kulturminne- og planforvaltningen på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå, og kan også ha nytte for eiendomsaktører som trenger informasjon om kulturminneverdier der de planlegger aktivitet. I følge Riksantikvaren er registeret er først og fremst en invitasjon til dialog. Det viser ikke områder som er tenkt fredet, men hvor man må ta særlige hensyn i byutviklingen. Databasen ble tilgjengelig via passord for kommunale og fylkeskommunale planleggere i 2009. Riksantikvaren er ansvarlig for kartlegging, gjennomføring og utvelgelse, mens fylkeskommunen har deltatt på befaringer og bidratt med skriftlige innspill. 1.1.1 Kvalitetssikre eksisterende kulturminneregistreringer 1.1.2 Registrere kulturminner der det er mangelfull oversikt 1.2.2 Kulturmiljøatlas for sentrumsområder i utvalgte tettsteder/knutepunkter med vekst 13

6. FREDETE BYGG OG ANLEGG AKERSHUS Tilstandsregistrering Med bakgrunn i de nasjonale målene ble det i 2009 igangsatt et tilstandsregistreringsprosjekt med støtte fra Riksantikvaren, for å skaffe oversikt over de fredete bygningenes tilstand og vedlikeholdsbehov i Akershus. Formålet var å registrere tilstanden på privateide og museale fredete bygninger som ikke tidligere var tilstandsregistrert, eller der registreringene trengte oppdatering. Tilstandsregistreringene er grunnlagsmateriale for vurdering av behov for istandsetting av fredete bygninger, og til nødvendig kunnskap for forvaltningen ved fordeling av statlige tilskudd til istandsettingsarbeid. Prosjektet ble avsluttet i 2011. Tilstandsregistreringen er gjennomført i henhold til Norsk standard NS 3432, Tilstandsregistrering av fredete og verneverdige bygninger. Dataene er lagt inn i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Arbeidet legger grunnlag for å planlegge og prioritere istandsettelse av fredete bygninger frem mot 2020. Det gjenstår å sende ut brev til eiere med resultat av registreringen, samt å arrangere oppfølgingsmøter med eiere av de fredete bygningene. 1.1.1 Kvalitetssikre eksisterende kulturminneregistreringer Tilskudd til fredete bygninger og anlegg De statlige bevilgningene til istandsetting er et av de sentrale virkemidlene for å nå de nasjonale målene. Tilskuddene blir fordelt til fredete bygninger og anlegg eid av private eller stiftelser. Tilskuddsmidlene er trappet opp betraktelig siden 2006, og Akershus var et av de fylkene som først fikk glede av dette. Siden 2006 har statlig tilskudd fra Riksantikvaren til Akershus har vært følgende: 2006 7,5 mill. kr 2007 7,7 mill. kr 2008 6,6 mill. kr 2009 7,8 mill. kr 2010 1,0 mill. kr 2011 2,9 mill. kr 2012 3,7 mill. kr I tillegg har Norsk Kulturminnefond gitt tilskudd til noen fredete bygninger. I Akershus er om lag 80 fredete bygninger/byggverk eid av private eller stiftelser. Med økte tilskudd er det igangsatt og pågår omfattende istandsettingsarbeider på flere av disse. Uten dette løftet ville bygningene som var i dårligst stand trolig gått tapt. Selv med økte statlige overføringer er det likevel en betydelig utfordring å nå det nasjonale målet. 1.4.2 Tilskuddsordninger 14

Fredningsgjennomgangen Fredningsgjennomgangen er et landsomfattende prosjekt og en oppfølging av Stortingsmelding nr. 16 «Leve med kulturminner». Riksantikvaren er ansvarlig for prosjektet, som gjennomføres i samarbeid med fylkeskommunene. Bakgrunnen er at alle fredninger som ble vedtatt før kulturminneloven trådte i kraft i 1978, dvs. i perioden 1923-1979, mangler spesifikke fredningsbestemmelser. For å gi eierne større forutsigbarhet og klarere rammer er alle de gamle fredningene nå gjennomgått og befart. I Akershus gjelder dette 39 bygninger. Prosjektet har også hatt som mål å bidra til økt kunnskap og positiv oppmerksomhet omkring fredningene, og gi forvaltningen et bedre beslutningsgrunnlag. Arbeidet ble utført av en prosjektansatt i samarbeid med Riksantikvaren og Akershus fylkeskommune, og ble ferdigstilt i Akershus i 2012. Bygningene er beskrevet og fotografert Arkiver og eldre foto er gjennomgått «Askeladden» er oppdatert med den nye informasjonen Eierne har fått rapport om hva som finnes i arkivet om deres eiendom Det er laget et diplom og et dokument som presiserer fredningsvedtaket med hensyn til omfang, formål og konsekvenser Det er laget et fakta-ark om de eldre fredningene og byggeskikken i Akershus Materialet vil danne et godt grunnlag for det videre samarbeidet mellom eiere, fylkeskommune og Riksantikvaren. 1.1.1 Kvalitetssikre eksisterende kulturminneregistreringer 1.1.2 Registrere kulturminner der det er mangelfull oversikt Fredningsstrategien Forslag til fredningsstrategi er forankret i Stortingsmelding nr. 16 Leve med kulturminner og utarbeidet av Riksantikvaren på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Det er et nasjonalt mål at et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal være vedtaksfredet innen 2020. På sikt er målet å frede et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer som skal dokumentere geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde, m spesielt fokus på underrepresenterte grupper. «Målet å identifisere og videreutvikle satsingsområder som på kortere og lengre sikt vil bidra til en kunnskapsstyrt, tydelig og god forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer». Fylkeskommunen har gitt innspill om regionens historie (basert på faktaarket fra fredningsgjennomgangen), kort karakteristikk av fylket, utviklingstrekk etc. etter 1978, samt beskrivelse av sentrale arkitekter, bygningsutrykk og trender etter 1978. Kan ikke knyttes konkret til ett av de prioriterte tiltakene fra handlingsprogrammet, men tar utgangspunkt i delmålet for satsningsområde bevaring: Bevare et utvalg av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som gjenspeiler mangfoldet og særpreget ved kulturhistorien i Akershus. 15

7. ARKEOLOGI I AKERSHUS Arbeidet med den arkeologiske kulturarven i Akershus har vært organisert ved en todeling. Forvaltningsansvaret ligger i kulturminneseksjonen og det utøvende hos den arkeologiske feltenheten. Modellen har vist seg å være effektiv i oppfølgingen av politiske vedtak i kommunene, staten og fylkeskommunen mht. arealendringer, i en periode der fylket har opplevd kraftig vekst og risikoen for tap av arkeologisk kulturarv er betydelig. Samarbeidet mellom forvaltningen og utførerdelen har bidratt til at sikring av de arkeologiske kulturminnene ikke har forsinket planprosessene. Flere fylkeskommuner har valgt samme modell. Også på dette feltet er manglende ressurser en utfordring, spesielt mht. å beholde kompetanse i en organisasjon med mange midlertidig ansatte. Akershus fylkeskommunes feltenhet har likevel maktet å holde på kompetente medarbeidere. I 2012 var kulturminneseksjonen/feltenheten gjenstand for en fylkesrevisjon som pekte på utfordringer og forbedringspunkter mht. saksbehandling og synliggjøring av rutiner omkring registreringsarbeidet. Det er gjennomført tiltak og igangsatt arbeid for å følge opp dette. Akershus fylkeskommune har fra slutten av 1990-tallet utviklet og utvidet muligheten til å undersøke og frigi arkeologiske kulturminner i samband med selve registreringen. Dette er gjort i samarbeid med Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum. Fra 2011 kan Akershus fylkeskommune selv stå for dispensasjonsbehandlingen, som en forsøksordning. Det undersøkes og frigis rundt tretti arkeologiske kulturminner i året på denne måten, og praksisen medfører store kostnads- og tidsbesparelser for tiltakshavere og kommuner. Arkeologiske oppdrag - oppdragsfinansiert kunnskapsproduksjon Kulturminnelovens 9 krever registrering av kulturminner ved planlagte endringer i arealbruk. Den regionale kulturminneforvaltningen er den myndigheten som skal se til at tiltakene ikke kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Siden 2007 er det gjennomført 150-250 registreringer pr år, med et omfang fra et par timer til flere årsverk. Slike registreringer dekkes i hovedsak av tiltakshaveren, med unntak av mindre private og enkelte land- og skogbruksrelaterte tiltak. Mindre private tiltak der fylkeskommunen dekker kostnaden utgjør 30 til 50 prosjekter pr år. Dette gir god forvaltning av den arkeologiske kulturarven og minimaliserer belastningen for brukeren. Riksantikvaren bidrar med midler til dette. De største registreringsprosjektene har fulgt av de samferdselssakene: RV2, E6 Romerike, jernbane og E6 langs Mjøsa og nytt dobbeltspor i Follo, i tillegg til store golfbaneprosjekter. Registreringsprosjektene er gjennomført ved bruk av de vanligste arkeologiske metodene; sjakting, prøvestikking og overflateregistrering, i tillegg til metallsøking, scannede lanskapsmodeller (lidarscanninger), historiske kart, lokalkunnskap, gjennomgang av data om områdene som skal registreres, flyfotografering, gårdsnavnhistorie mm. Arbeidet har bidratt til en forvaltning av automatisk fredete kulturminner preget av et lavt konfliktnivå. Det har også vært et gunstig samspill mellom registreringsarbeidet og formidling av kulturarven. 16

1.1.3 Registrere kulturminner der det er mangelfull oversikt Nye løsninger på utfordrende forvaltningsoppgaver kloakksanering Fylkeskommunens feltenhet og kulturminneseksjon har utviklet metoder for å effektivisere arbeidet med registrering av automatisk fredete kulturminner knyttet til pålegg om opprydding i private og lokale kloakkløsninger. Ved å ta hele og flere kommuner samlet, har man oppnådd betydelige besparelser for kommunene, grunneierne og fylkeskommunen. Kommunene Frogn, Nesodden, Nittedal, Hurdal, Nannestad, Sørum, Skedsmo og Rælingen har gjennom dette fått et verktøy for å behandle svært mange pålegg om utbedring av private kloakkløsninger på en kostnadseffektiv måte som også sikrer de arkeologiske kulturminnene. 1.1.2 Registrere kulturminner der det er mangelfull oversikt Skogbruket og kulturarven Fylkeskommunens arkeologiske feltenhet har bistått med utarbeidelse av skogbruksplaner samt miljøsertifisering av skog ved å kvalitetssikre registrerte kulturminner i kommunene Aurskog-Høland, Skedsmo, Strømmen og Rælingen. De senere årene har arbeidet vært rettet mot bistand ved selve hogsten, for å unngå at den kommer i konflikt med den arkeologiske kulturarven. Askeladden, Riksantikvarens database for kulturminner, er mangelfull, blant annet med hensyn til nøyaktig kartfesting. Både skogbruksloven og økende interesse for miljøsertifisering stiller krav til skogeiere mht. kunnskap om miljøverdier og registrerte kulturminner i skog. Ut fra dette har Aurskog-Høland, Lørenskog, Skedsmo og Rælingen kommuner bestilt kvalitetskontroll og etterregistreringer av kulturminner, gjennomført i 2006 og -07. Skogsentreprenører eller grunneier tar kontakt når kulturminner vil bli berørt av skogsdrift, enkelte også ved mistanke om at det kan finnes ikke registrerte kulturminner. I forkant av hogst blir det gjort en befaring av en arkeolog sammen med grunneier og entreprenører. Kulturminnene blir merket, og man blir enig om hvordan man kan kjøre med skogsmaskiner og ta ut virke for å unngå skade. Kulturminnene blir også gjenregistrert og kvalitetssikret i Askeladden. Ved en etterbefaring sjekker man at det ikke er skader. Nytten av dette arbeidet ligger også i at det avdekkes at noen kulturminner ikke kan gjenfinnes, er skadet, har feil kartfesting eller mangelfull beskrivelse. Samtidig blir det funnet nye. 1.1.1 Kvalitetssikre eksisterende kulturminneregistreringer 1.1.2 Registrere kulturminner der det er mangelfull oversikt 17

8. FORMIDLING AV KULTURARVEN Akershus fylkeskommune legger vekt på å bruke de arkeologiske funnene, ved å tilstrebe nær kobling mellom kulturminneregistrering/arkeologisk oppdragsvirksomhet og formidling. Et godt eksempel på dette er bruken av de oppsiktsvekkende funnene på torget i Son i 2012. Det at det ble avdekket at det er rester av middelalderens Son under asfalten på torget utløste vedtak om at torget skal utvikles til et kulturarvmøtested. Gjennom å på denne måten er det oppnådd bredere kjennskap til kulturarven blant innbyggerne og anerkjennelse for fylkeskommunens arbeid. Gjennom de ulike tiltakene, der kulturminnene brukes som en ressurs, er det oppnådd bedre kjennskap til, større kunnskap om og mer begeistring for kulturarven. Det skapes bevissthet i befolkningen om hvilke funn som er gjort i Akershus og hvordan man gjennom den løpende aktiviteten gjør nye funn og skaper ny kunnskap, og det gir større forståelse av fylkeskommunens rolle i kulturminneforvaltningen. Satsning på denne type formidling er med på å ta befolkningen og den lokale frivilligheten på alvor, i det man møter forvaltningen på sitt eget hjemsted. I tillegg har formidlingsvirksomheten i seg selv bidratt til at det er påvist nye kulturminner. Utstillinger Fylkeskommunens arkeologiske feltenhet har laget flere utstillinger, for å formidle kunnskap om kulturarven, fylkeskommunens kulturminneforvaltning, nye funn og ny kunnskap. Disse har spent fra rekonstruksjon av middelalderveifar i fylkeskommunens resepsjon til utstillingen Son en by midt i Europa i 2012. Utstillingen på kulturhuset i Nes i 2012 hadde som mål å formidle befolkningens bidrag til forståelsen av kulturhistorien, samtidig som en ønsket å ufarliggjøre det store registreringsprosjektet i forbindelse med bygging av riksvei 2 gjennom kommunen. Bidrag som løsfunn og påvisning av kulturminner fra de siste 150 årene gjør registreringer som dette mer effektive og bidrar til å sette lokalbefolkningens opplevelser i fokus. Kurs for historielag Det har blitt gjennomført en rekke todagerskurs i registrering av kulturminner for historielag og andre frivillige. Elementene i kursene er gjennomgang av nærmiljøets kulturhistorie gjennomgang av de siste funnene fra området nye og pågående registreringsprosjekter i regi av feltenheten innføring i metodene for registrering av arkeologiske kulturminner praktisk bruk av de arkeologiske metodene ute besøk til flere typer kulturminner i nærområdene Det har vært stor interesse for kursene. 1.4.1 Opplæring i praktisk kulturminnevern 3.2.1 Samarbeide med historielagene, Fortidsminneforeningen og andre frivillige om lokale tiltak innenfor muntlig formidling 18

Forelesningsaktivitet Medarbeidere fra fylkeskommunens feltenhet har holdt et stort antall forelesninger på oppfordring fra kommuner, historielag, ved avduking av skilt, for rådmannskollegiet, skoleklasser mm. Forelesningene har hatt innhold som spenner fra Henrik Wergelands protestfest på Eidsvoll mot fjerningen av gravfeltet på Tønsaker til lyden av hollendernes tresko i Son på 1600-tallet. Mitt kulturminne Prosjektet Mitt kulturminne har som mål å ivareta de mange henvendelsene fra interesserte innbyggere om kulturminner og funn av oldsaker på en rask, faglig og imøtekommende måte. Fylkeskommunens feltenhet har utarbeidet et diplom til finnere av arkeologiske kulturminner. Årlig kommer mellom femti og hundre henvendelser. Kursene i kulturminneregistrering har også rettet seg mot dette arbeidet. Akershus fylkeskommune har vært involvert i Riksantikvarens arbeid med å lage en publikumsrettet utgave av www.kulturminnesøk.no. Her kan alle registrere funn av kulturminner. Dette er et publikumsrettet kulturarvarbeid som bidrar til sikring av flere løsfunn og faste arkeologiske kulturminner. 1.1.2 Registrere kulturminner der det er mangelfull oversikt Å designe kulturarven samarbeid med Høyskolen i Oslo og Akershus Fylkeskommunens feltenhet har de siste fire årene tilbudt mastergradstudenter på produktdesignlinjen på Høyskolen i Oslo og Akershus sin avdeling på Kjeller å utvikle skilt og liknende formidlingskonsepter til flere av våre kulturminner. Til nå er dette gjort på Tønsaker i Eidsvoll, ved Nes kirkeruin og i tilknytning til pilegrimsleden. Samarbeidprosjektet har valgt oppsikt i Norge og internasjonalt. Fylkeskommunen var invitert til Design Days 2012 i Brussel for å holde foredrag om prosjektet på vegne av Osloregionen. I 2012 arbeider to studenter med formidling av sjøorm-mytene i Mjøsa. Tiltaket har gitt økt fokus på formidlingsstrategier og -metoder. Videre har det gitt studenter ved en viktig undervisningsinstitusjon i regionen innblikk i en verden og et potensiale som ellers er lite kjent blant designere. 3.4.2 Oppfølging av skilt- og skjøtselsplan for arkeologiske kulturminner i Akershus 4.1.1 Videreføre informasjonsmateriell som kart, brosjyrer og internett Kulturminnedagen Fylkeskommunens feltenhet har tilbudt museene i Akershus bistand på den årlige kulturminnedagen. Det har vært stand på Asker museum med fokus på nylige funn, og tilbud om utgraving av Labomassene på Follo Museum hvert år. 19

3.2.1 Samarbeide med historielagene, Fortidsminneforeningen og andre frivillige om lokale tiltak innenfor muntlig formidling Historisk riss Medarbeidere fra fylkeskommunen og Akershusmuseet har skrevet manus til Historisk riss: historien om Akershus, et arbeid som ble igangsatt i forbindelse med utarbeidelsen av fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer (nå regional plan for kulturminner). Arbeidet med å klargjøre manuset for utgivelse har vært tidkrevende og en utfordring å prioritere opp mot løpende oppgaver, men det er satt av midler til å fullføre prosjektet. Nettbasert formidling facebook og kulturnett akershus. Den arkeologiske feltenhetens arbeid og funn formidles regelmessig på kulturnett.akershus sin nettside og gjennom løpende interaktiv formidling på feltenhetens facebook-side Arkeologi i Akershus. Facebook-siden har nå over fem hundre medlemmer. 20

9. TILRETTELEGGING SKILTING OG SKJØTSEL AV KULTURMINNER Akershus er et av fylkene med størst tetthet av arkeologiske kulturminner. Her finnes et rikt utvalg av kulturminnetyper med stor tidsdybde, viktige spor etter sentrale prosesser i forhistorien samt viktige nasjonale monumenter både mht. kulturminnene i seg selv og deres plassering og betydning for forskningshistorien. Det arbeides kontinuerlig med å øke tilgjengeligheten til kulturminner og kulturmiljøer. Publikumsformidling skal være en grunntanke i alle arkeologiske undersøkelser og registreringer fylkeskommunen gjennomfører og være innarbeidet i alle kulturminnevernprosjektene. Folketettheten og nærheten til hovedstaden gjør at investering i formidling og tilrettelegging av kulturarven kan gi mye tilbake i form av kunnskapsøkning i befolkningen, i folkehelseperspektivet, som identitetsskaper og i form av verdiskapning. Det er viktig å finne de rette presentasjonsformene, for tilgjengelighet handler om mye mer enn skilting. Når kulturminnene er svært sårbare eller fysisk vanskelig tilgjengelige, kan historiene om dem gjerne best fortelles digitalt. I formidlingen av det slettede gravfeltet på Tønsåker har arkeologisk feltenhet tilrettelagt for både seende og blinde. Mange kulturminner er i privat eie, slik som fredete bygninger, og byr på andre formidlingsutfordringer. Størstedelen av formidlingsarbeidet gjøres av frivillige, gjennom historielagene, eiere og andre interesseforeninger. Skilt, skjøtsel og tilgjengeliggjøring av kulturminner Siden 2008 har Akershus fylkeskommunes arkeologiske feltenhet tilrettelagt og skiltet 17 ulike kulturminner, noen med flere informasjonsskilt innenfor området, i 13 kommuner. Målsetningen fra kulturminneåret 2009, om ett tilrettelagt og skiltet kulturminne i hver kommune, er langt på vei nådd. Eksempler på tilrettelagte kulturminner er jernaldergravfeltet på Garder i Vestby, med graver og bautastein jernaldergravfeltet på Vardehaug i Ski, som ligger midt i et boligområde og har stort formidlingspotensial steinalderboplassen på Stunner i Ski., med bosetningsspor etter de første menneskene som bosatte seg i skjærgården foran isbrekanten for 10000 år siden bronsealdergraver på Klokkerudåsen i Lørenskog, med gravrøyser som ligger som perler på en snor på åskanten Raknehaugen i Ullensaker, Nord-Europas største gravhaug. kilden i Kilehagen i Ås, et sagnomspunnet kildeframspring fra middelalderen gravfeltet på Tønsåker i Eidsvoll, et slettet gravfelt der informasjonsskiltet er utformet som et monument over de fjernede gravene helleristningene på Dalbo i Bærum, Akershus største helleristningsfelt Tilstandsregistrering av kulturminner som skal skiltes er fast praksis i alle fylkeskommunale skiltprosjekter. Dataene for kulturminnet oppdateres og behovet for infrastruktur, universell utforming og miljøovervåkningstiltak kartlegges. Registreringen legges til grunn for skjøtselsplanene. 21