SKIFT- OG NATTARBEID.

SKIFT- OG NATTARBEID. Hva gjør det med oss? KS Møre og Romsdal, Molde 21. januar 2016 Magnar Kleiven, Vivilja AS

SKIFTARBEID OG ARBEIDSTIDSORDNINGER Hva skjer med oss?

Fokus i forskningen Skift/nattarbeid Lange arbeidstider I forhold til Helse Sikkerhet Funksjon

Bakgrunn Hva er skiftarbeid?

SKIFTARBEID er en fordel for samfunnet er det en fordel for skiftarbeideren?

Skift- og turnusarbeid Skillet mellom skiftarbeid og turnusarbeid er et særnorsk fenomen, og er umulig å skille når en skal se på internasjonal litteratur

Definisjoner NOU 1976: Skiftarbeid er alt arbeid som faller utenfor vanlig arbeidstid Arbeidsmiljøloven 2005: Nattarbeid er alt arbeid mellom 21 og 06 Nattarbeid er i prinsippet ikke lovlig dersom arbeidets art ikke gjør det nødvendig Ergo: Loven slår fast at nattarbeid er skadelig

Skiftarbeid = eksponering Den gode skiftplan = verneutstyr

HVOR MANGE MENNESKER SNAKKER VI OM? I Norge er det ca. 250 000 skiftarbeidere (hvorav en vesentlig del er nattarbeidere)

HVORFOR BLIR DET MER OG MER SKIFTARBEID? 1. Tekniske årsaker- ikke alle maskiner kan slås av og på 2. Økonomiske årsaker- utstyr og maskiner koster penger 3. Sosiale årsaker- den betente blindtarmen kommer om natten 4. Servicemessige/kommersielle årsaker- HURRA, NÅ ER ET NATTÅPENT!

DE STØRSTE HELSE- EFFEKTENE KOMMER I SKIFTARBEID DER NATTARBEID ER INKLUDERT

SKIFTPLANER Kontinuerlig 3-skiftplan: det arbeides døgnet rundt 7 dager i uken Diskontinuerlig 3-skiftplan: Det arbeides hele døgnet, men fri på helligdager og i week-ends

DISKONTINUERLIG SKIFTSYSTEM UKE MAN TIRS ONS TOR FRE LØR SØN 1 N N N N N 2 E E E E E 3 M M M M M

KONTINUERLIG SKIFTSYSTEM UKE MAN TIR ONS TOR FRE LØR SØN 1 M M E E N N - 2 - - - M M E E 3 N N - - - - M 4 M E E N N - - 5 - - M M E E N 6 N - - - - M M 7 E E N N - - - 8 - M M E E N N 9 - - - - M M E 10 E N N - - - -

ROTASJON Langsomt roterende skift: 7 døgn eller mer på samme skift Hurtigroterende: 4 eller færre døgn på samme skift Faste skift: Kun arbeid på et skift

DESYNKRONISERING

TYPER SKIFTARBEID PERMANENTE SKIFT - VANLIGST I USA ROTERENDE SKIFT - DOMINERER I EUROPA OG JAPAN

FOLKARD S. (1990) Funnene tyder på at skiftarbeidere simpeltheten "er oppe sent" når de arbeider om natten, i stedet for å tilpasse seg dette skiftet. Det ser ut som om i situasjoner der sikkerhet (og helseffekter) er essentielt er den eneste løsningen å skape et "sub-samfunn" som består av nattmennesker som ikke bare arbeider om natten, men også har denne rytmen ellers

DEN BIOLOGISKE KLOKKEN

MELATONIN

Corpus pineale

MELATONINKURVEN UTVIKLINGEN AV M ELATONIN I BLOD VED NORM AL DØGNRYTM E OG VED NATTSKIFT PM OL/L 350 300 250 200 150 NORM AL 100 50 0 18 19 20 21 22 23 00 01 02 03 04 05 06 07 KL OKKESL ETT Ek m an et al: Ethanol Inhibits M elatonin Sec retion, 1993

MELATONINKURVEN UTVIKLINGEN AV M ELATONIN I BLOD VED NORM AL DØGNRYTM E OG VED NATTSKIFT PM OL/L 350 300 250 200 150 NORM AL NATTSKIFT 100 50 0 18 19 20 21 22 23 00 01 02 03 04 05 06 07 KL OKKESL ETT Ek m an et al: Ethanol Inhibits M elatonin Sec retion, 1993

HVA ER MELATONIN? har med normal søvn å gjøre produseres i corpus pineale (hjernevedhenget) har med styring av andre hormoner å gjøre har med immunforsvaret å gjøre har med antioksydant virkning å gjøre

DØGNRYTME, KROPPSTEMPERATUR TEM PERATUR 37,5 DAGARBEIDERE 37 36,5 36 35,5 19.30 23.30 03.30 07.30 12.00 15.30 19.30 TID Fra Bolinder 1974

KROPPSTEMPERATUR PÅ NATTSKIFT KROPPSTEMPERATUR NORMAL DØGNRYTME SAMMENLIGNET MED 6. DØGN PÅ NATTSKIFT KROPPSTEMPERATUR CELCIUS 36,9 36,8 36,7 36,6 36,5 36,4 DAGSRYTME 6. NATTSKIFT 36,3 36,2 36,1 00 02 04 06 08 10 12 14 16 18 20 22 00 02 04 06 08 10 12 14 16 18 20 22 00 KLOKKESLETT Colquhoun et ak,1968

DØGNRYTME, ADRENALIN M IKROGRAM /3 TIM ER I URIN 2 1,5 1 0,5 0 09 12 15 18 21 00 03 06 09 KL OKKESL ETT Colquhoun, Cos ta, Folk ard, Knauth: Shiftwork, Problem s and Solutions

ENDRINGER I KROPPENS FUNKSJONER kroppslengde blodtrykk kroppstemperatur hormonforandringer smerteterskel psykiske reaksjoner effektivitet respirasjon medisineffekt

HVORFOR BEGYNNER FOLK Å JOBBE TURNUS? økonomi (viktigste årsak) arbeidsledighet eneste jobbmulighet innenfor faget "tvunget" fra bedriften bedre fritidsmuligheter muligheter for å kunne jobbe ekstra de fleste vil velge dagarbeid dersom lønn og arbeid var uforandret

SPILLER ARBEIDSTID INN PÅ SIKKERHET OG FUNKSJON?

REAKSJONSTID M ILLISEKUNDER 290 SIM PEL REAKSJ ONSTID 280 270 260 NATT M ORGEN ETTERM 250 240 1 2 3 4 5 ANTAL L DAGER Etter Tilley et al. 1982

ULYKKER UNDER SKIFTARBEID ANTALL ULYKKER SYNKER ALVORLIGHETSGRADEN ØKER

ANTALL ULYKKER, UNDERSØKELSE FRA USA trailersjåfører har dobbelt så mange ulykker i siste halvdel av turer på 7,5 timer de har dobbelt så mange ulykker kl. 24-08 som de andre 16 timene til sammen de har 7 ganger så stor risiko for ulykker i de tidligere morgentimer som resten av døgnet til sammen

RISIKO FOR ULYKKER REL ATIV RISK 2,5 2 1,5 1 0,5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 TIM ER PÅ SKIFT Div ers e s tudier, referert i Colquhoun, Cos ta, Folk ard, Knauth: Shiftwork, Prob

Folkard, Lombardi og Tucker (2005, litteraturstudie) Det er høyere risiko med uønskede hendelser og/eller skader på natt- og kveldsskift enn på dagtid Risikoen øker med flere påfølgende skift, spesielt nattskift Risikoen øker med lengden på skift over 8 timer

Sammendrag På basis av ulike studier, kan en forenklet si at: arbeidstid over 8 timer gir en økt risiko for ulykker på rundt 50 prosent, over 12 timer på rundt 100 prosent, med en kumulativ effekt utover i arbeidstiden. Nattarbeid alene gir en høyere risiko for ulykker enn dagarbeid, og roterende skift gir høyere risiko enn fast nattarbeid. Det sistnevnte kan skyldes større grad av døgnrytmetilpasning til fast nattarbeid enn til roterende skiftarbeid, noe som underbygges både av studier på funksjon, og indikasjoner på at bakover-roterende skift er verst.

Sikkerhet og ulykkesrisiko (1) USA: nålestikkulykker hos sykepleiere: 55% økt risiko ved overtid på mer enn 13 timer/uke 63% økt risiko ved arbeidsdager mer enn 12 timer 59% økt risiko ved skiftarbeid annet enn dagarbeid New Zealand: lignende funn hos leger alvorlig feilbehandling i intensivavdelinger 22 % høyere ved skiftordninger som omfattet lange skift (over 24 timer) 36% flere feil i behandlingsprosedyrer 21% flere medisineringsfeil 5,6 ganger så mange diagnosefeil lavere dødelighet hos pasientene ved begrensninger i arbeidstid for underordnede leger

Sikkerhet og ulykkesrisiko (2) USA: Arbeidstid på over 64 timer i en uke økte ulykkesrisikoen med 88% (produksjonsarbeidere) USA: arbeid med overtidsordninger økte risiko med 61% arbeidstid over 12 timer økte risiko med 37% arbeidstid over 60 timer i uken økte risiko med 23% USA (medisinstudenter): risiko for bilkollisjon 230% høyere etter mye overtid risiko for å sovne bak rattet etter fem eller flere overtidsvakter/mnd 240% høyere England: Risiko for skader økte fra morgenskift, gjennom ettermiddagsskift og til nattskift størst ulykkesrisiko når maskiner bestemte tempo

OPPMERKSOMHET Exxon Valdez Tjernobyl Bhopal Three Mile Island Estonia

SPILLER TURNUSARBEID INN PÅ SOSIALT LIV?

HJELP TIL KLESVASK EKTEFEL L ER TIL ARBEIDENDE KVINNER PROSENT SOM HJ ELPER TIL 35 30 25 20 15 10 5 0 PERM ANENT NATT IRREGUL ÆRT TO-SKIFT PERM ANENT ETTERM IDDA 3-SKIFT Stein (1963) ARBEIDSTIDSORDNINGER DAG REGUL ÆRT TO-SKIFT

DET SOSIALE LIV HYPPIGHET I UTSAGN OM TID TIL SOSIAL E AKTIVITETER s os iale org. IKKE TID NOK TIL: k ulturelle ak t. v enner fam ilie hobbies 0 10 20 30 40 50 60 70 PROSENT SKIFT (N=206) DAG (N=234) Rutenfranz, Knauth, Angers bac h (1981)

FAMILIELIVET Samme tid til rådighet for familien, men tidsmessig plassert på et tidspunkt som ikke svarer til familiens behov Skiftarbeid stiller store krav til ektefellen Nyere undersøkelser viser at skilsmisseprosenten er betydelig høyere hos skiftarbeidere

Simon (1990) kvaliteten på samlivet var dårligere hos skiftarbeidere enn hos andre antatt samlivsbrudd var opptil 60% høyere hos skiftarbeidere enn hos dagarbeidere sannsynligheten for brudd økte med antall år i skiftarbeid

Sosiale konsekvenser Kvinner, spesielt med barn, føler at skiftarbeid påvirker balansen negativt i større grad enn menn. Først og fremst knyttet til ansvar for husarbeid Kvinnelige skiftarbeidere hadde mindre tid til seg selv/fritid enn menn Skiftarbeidende menn bruker mer tid på barna enn dagarbeidende fedre

SPILLER SKIFTARBEID INN PÅ SØVN?

Søvn og skiftarbeid Søvnforstyrrelser er den vanligste konsekvens av endret døgnrytme, og er den enkeltfaktor som har størst betydning for de problemer skiftarbeidere har. Søvn om dagen er ofte kortere og mer oppstykket enn nattesøvn. Å mestre arbeidstidsordning og søvn er av kritisk betydning for den som holder på med skiftarbeid

KNAUTH, RUTENFRANZ (1980) Det er starttidspunktet for morgenskiftet som er bestemmende for søvnmengde og -kvalitet Søvnunderskuddet reduseres alltid dersom morgenskiftet ikke begynner før kl. 07, uansett type skiftsystem Søvnunderskuddet reduseres også ved hurtig roterende skiftsystemer

Virtanen et. Al (2009) Risikoen for innsovningsvansker, og for å få for lite søvn, var nesten dobbelt så høy blant de som jobbet >55 timer per uke, som blant de som jobbet 35-40 timer Blant de som ofte jobbet slike lange arbeidsøkter var forskjellene enda større Lange arbeidstider medfører mye søvnforstyrrelser blant middelaldrende arbeidstakere. Søvnproblemer har negative virkninger på livskvalitet, og kan få alvorlige konsekvenser, for eksempel høyere ulykkesrisiko pga fatigue, økt dødelighet av alle årsaker samlet, av hjerteog karsykdommer og av psykiske lidelser, høyere sykefravær og betydelig økte kostnader til medisinsk behandling.

Åkerstedt (2010) N=3867, 2010 menn og 1857 kvinner, representativt utvalg av den svenske befolkning, svarprosent 72,4. Alder < 40 år: 40%, Hvitsnipp: 37%. Tidlig start på jobb (av og til eller ofte): før 05.30: 14.8 % før 07.30: 52 %. Total søvntid avtok jo tidligere morgenskiftet startet. Tidlig start assosiert bl.a. med kortere søvn, innsovningsproblem, nedsatt årvåkenhet.

Son (2008) 288 mannlige bilfabrikkarbeidere i Sør Korea. Svarprosent 57,6. Dag vs. nattskift Arbeidstid (< 11 t, 11-12 t, > 12 t). Kumulativ overtid, antall netter, antall ekstra arb.dager Nattarbeidere som jobber 12 timer har 7.5 ganger høyere risiko for alvorlig søvnighet enn dagarbeidere som jobber < 11 timer. Antall netter, ekstra arb.dag, ekstra arb.natt over 2- ukersperiode øker også OR.

Ursin R. (2009) 7782 (3264 menn, og 4518 kvinner) fra helseundersøkelsen i Hordaland, alder 40-45 år, med data om yrke og om skiftarbeid Skiftarbeid (inklusiv nattarbeid). Data fra spørreskjema. 2,6% oppga arbeidstid > 50 timer/uke. Skiftarbeidere signifikant høyere risiko for søvnløshet, og å sovne på jobb Meget god kvalitet på undersøkelsen

Heslegrave, Rhodes og Gil (1999) en gruppe arbeidere byttet over fra 9 til 12,5 timers skift nattskift var verre en dagskift de lange skiftene ble opplevd verre enn de korte de lange skiftene var verre enn skiftarbeiderne hadde trodd (man gikk ikke tilbake til gammel ordning)

Ørbæk et al. (1999) 42 ansatte på Øresundbroen noen hadde 40-timers uke, andre hadde 84-timers uke søvnigheten på skiftet var like søvnigheten etter jobben var større utover i uke hos dem med lange skift, ikke endring hos dem med kort skift følte seg mer trette på lange skift, økende søvnperioder utover uken

MacDonald et al. (1999) sammenlignet grupper av arbeidstakere som jobber 12- timers skift en gruppe startet kl. 06, den andre kl. 07 tidlig start på arbeidstiden var uheldig for søvnen natten før dagskift

SPILLER SKIFTARBEID INN PÅ FRAVÆR?

FRAVÆR FRA ARBEIDET (WALKER/DE LA MAC (1971)) Arbeidere på faste skift var oftere borte fra arbeidet av helsemessige årsaker enn dagarbeidere De klaget oftest over: luftveisproblemer fordøyelsesplager

Kleiven M., Jeppesen H, Bøggild H: SHIFT-WORK AND SICK-LEAVE a case-control study 13000 sykmeldinger på HPI 1980-90 undersøkt om skiftarbeidere har høyere sykefravær enn dagarbeidere med hensyn på hjerte-kar-sykdom, lettere psykiske lidelser, muskel-skjelettsykdom, mage-tarmsykdommer og neoplasmer undersøkt om det er forskjell i varigheten av sykmeldinger

ODDS RATIOS FOR FIVE DIAGNOSTIC GROUPS AMONG PEOPLE HAVING HAD SHIFTWORK (EX-SHIFT WORKERS EXCLUDED) FOR A NUMBER OF YEAR Odds Ratio 6 5 4 3 2 1 0 0-1 y ears 1-5 y ears 6-10 y ears >11 y ears M ental G-I Coronar M us c.-s k el Neoplam s 1 1 1 1 1 0,82 1,24 5,02 0,79 1,08 1,18 0,76 1,22 1,13 1,9 0,94 1,24 1,25 0,88 1,26

KONKLUSJONER incidensen av sykmeldinger er ikke høyere blant skiftarbeidere enn dagarbeidere nivået av sykmeldinger blant arbeidstakere kan ikke relateres til sykdom alene viktig å verifisere antagelsene om at skiftarbeid har med å gjøre en utvikling av arbeidskultur og holdninger som er forskjellig fra dagarbeid gir dette seg uttrykk i forskjellig sykmeldingsmønstre?

SPILLER SKIFTARBEID INN PÅ UTVIKLING AV SYKDOM?

MULIGE HELSEEFFEKTER AV SKIFTARBEID økt dødelighet? hjerte-kar sykdom? økt sykefravær? nevrologisk sykdom? psykiatriske lidelser? spiller alder noen rolle? spiller kjønn noen rolle? sosiale effekter? abortrisiko? misdannelser? skismisseprosent? "psykosomatiske sykdommer?

HELSEEFFEKTER psykiske effekter mage-tarm hjerte-kar-sykdom risiko ved graviditet muskel-skjelett-sykdom (?) kreft

HVORDAN UNDERSØKE HELSEEFFEKER? føler jeg meg frisk? er det diagnostisert sykdommer i større grad? er det høyere sykefravær? er det større frekvens av uførepensjon og førtidspensjon? er det større dødelighet?

DANSK STATISTIKK VISER blant de 14 yrkene med lavest dødelighet er 2 yrker med ubekvem arbeidstid blant de 25 yrker med høyeste dødelighet er 14 yrker med ubekvem arbeidstid

THIIS-EVENSEN/AANONSEN 1955 det er en overhyppighet av fordøyelsesproblemer hos skiftarbeidere det er en overhyppighet av søvnforstyrrelser hos skiftarbeidere for 20% av arbeidere passer ikke skiftarbeid. Hos disse er skiftarbeid skadelig

HELSEBELASTNINGER HEL SEBEL ASTNINGER OG AL DER FOR SKIFTARBEIDERE OG DAGARBEIDERE BASERT PÅ DIAGNOSER, SYM PTOM ER OG SYKEFRAVÆR HEL SESCORE 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 18 22 28 35 50 ALDER DAGARBEIDERE Fra Haider, Kundi, Koller 1981

Fra Haider, Kundi, Koller 1981 HELSEBELASTNINGER 1,5 HEL SEBEL ASTNINGER OG AL DER FOR SKIFTARBEIDERE OG DAGARBEIDERE BASERT PÅ DIAGNOSER, SYM PTOM ER OG SYKEFRAVÆR HEL SESCORE 1 0,5 DAGARBEIDERE SKIFTARBEIDERE 0-0,5 18 22 28 35 50 ALDER

GENERELT OM HELSEFFEKTER det er en økende risiko for å få helseproblemer dersom en jobber turnus, spesielt ved nattarbeid eks-turnusarbeidere har flere sykdommer og symptomer enn dagarbeidere og dem som fortsatt er turnusarbeidere forverring i helsetilstand som skjer med alderen er verre for turnusarbeideren, og har sammenheng med antall år på skift

Pati, Chandrawanshi og Reinberg (2001) Det er en sammenheng mellom turnusarbeid og angst og depresjon

PSYKISKE PROBLEMER (sammenfatning av forskningen) overhyppighet hos skift-/ turnusarbeidere av irritabilitet rastløshet tristhet angst nervøsitet mest overhyppighet hos nattarbeidere, men også på 2-skift ingen overhyppighet av "psykiatriske diagnoser (men nyere undersøkelser viser at latente psykiatriske tilstander muligens kan utløses av skiftarbeid

Ihre (1943) sammenheng mellom skiftarbeid og magesår

Enck et al, (1995) ansatte i flyselskap både administrasjon og kabinpersonale kabinperosonalet hadde mer mageplager enn i administrasjonen

MAGE-TARM-PLAGER (sammenfatning av forskning) sammenheng funnet i tidlige undersøkelser og bekreftet i senere økt risiko for symptomer som obstipasjon magesmerter økt risiko for dyspeptisk sår sammenheng med arbeidsorganisering, spisevaner, livsstilsfaktorer etc.

AANONSEN 1960 det er ingen sammenheng mellom turnusarbeid og hjertesykdom

HARRINGTON, 1980 det er ingen sammenheng mellom turnusarbeid og hjertesykdom

DE VIKTIGSTE RISIKOFAKTORER FOR UTVIKLING AV CORONAR HJERTESYKDOM sigarettrøyking høyt blodtrykk høyt kolesterol

KOLLER (1978) undersøkte 270 personer østerrisk olje-raffineri på hjerte- sykelighet på grunn av kar-sykdom skiftarbeidere 20% dagarbeidere 7% tidligere skiftarbeidere 15%

KNUTSSON ET AL (1985) fulgte 1 mill kvinner og menn i et år fant hvem som ble lagt inn på sykehus for hjerteinfarkt konklusjon: klar overvekt av dem har uregelmessig arbeidstid

ALFREDSSON (1982) 1 million pasienter innlagt på sykehus. Undersøkt på enkeltfaktorer i arbeidsmiljøet som gir risiko for hjertekar-sykdom: MENN: 1. Monotoni i arbeidet (RR: 1,32) 2. Skift-/ turnusarbeid (RR: 1,29) (røyking) (RR: 1,28) KVINNER: 1. Manglende innflytelse over pauser i arbeidet 2. Skift-/ turnusarbeid (fant ingen sammenheng mellom disse arbeidsmiljøfaktorer og hjerneslag, psykiatriske sykdommer, selvmord, alkoholisme, mage-tarm-sykdommer, sukkersyke etc.)

SKIFTARBETE OCH CORONAR SYKDOM (KNUTSSON ET AL (1988)) 1. del: RETROSPEKTIV UNDERSØKELSE 504 arbeidere, halvparten skiftarbeidere fulgt fra 1968-83 RESULTAT: 34 skiftarbeidere fikk CHD 9 dagarbeidere fikk CHD 2. del: PROSPEKTIV ugunstig fett i blodet, (apo-b/apo-a-ratio) økt blodtrykk

Relativ risk att insjukna i koronar hjärtsjukdom hos en cohort skift- och dagarbetere 1968-1982/83 COHORTSTUDIE 1968-1982/83 REL ATIV RISIKO 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 0 2-3 4-10 11-16 18-20 >21 ANTAL L ÅR I SKIFTARBEID KNUTSSON ET AL (1988)

Kawachi, Colditz, Stampfer et al. (1995) Undersøkelse blant amerikanske, kvinnelige sykepleiere Hos dem som hadde jobbet turnus var relativ risk for å få coronar hjertesykdom 1,38 RR= 1,21 ved <6 års skiftarbeid RR= 1,51 ved >6 års skiftarbeid

HENRIK BØGGILD OG ANDERS KNUTSSON (1999) Gjennomgikk 17 av de mest kjente og anerkjente undersøkelsene Disse viste et gjennomsnitt på 40% økt risiko for hjertekar sykdom for skiftarbeidere i forhold til normalbefolkningen Nyere undersøkelser etter 2008 styrker også mistanken om sammenheng med lange arbeidsdager.

HENRIK BØGGILD OG ANDERS KNUTSSON (1999) kvinner har den samme risiko som menn risiko starter etter 2 år i skift-arbeid dose-respons mekanisme

RISIKO VED GRAVIDITET

AXELSSON, RYLANDER, MOLIN (1989) 900 ansatte på Mølndal sykehus, Gøteborg spørreskjema økt risiko for abort blant kvinner som arbeidet uregelmessig arbeidstid eller roterende skift (RR: 1,44) fant mindre fødselsvekt hos ikkerøkende mødre på skift enn hos ikke-røkende mødre på dagtid

NURMINEN 1989 sammenlignet 1475 kvinner som har født barn med misdannelser og 1475 kvinner som har født "normale" barn Hos skiftarbeidere: ingen risiko for misdannelser høyt blodtrykk i svangerskapet når skiftarbeidet er kombinert med høyt støynivå lav fødselsvekt

INFANTE-RIVARD, DAVID, GAUTHIER, RIVARD (1993) sammenlignet arbeidstidsordninger mellom 331 kvinner som hadde gjennomgått abort og 993 gravide kvinner kontrollert for alder abortrisiko ved fast kveldsarbeid: OR=4,17 abortrisiko ved fast nattarbeid: OR: 2,68

XU, DING, LI, CHRISTIANI (1994) undersøkte 1035 kvinner i China på sammenheng mellom roterende skiftarbeid og lav fødselsvekt/for tidlig fødsel (tekstilindustri) ikke-røkere og ingen bruk av alkohol signifikant sammenheng mellom skiftarbeid og lav fødselsvekt og for tidlig fødsel hos førstegangsfødende produksjonsarbeidere

AXELSSON, AHLBORG OG BODIN (1996) deltagere: Alle medlemmer av svensk jordmorforening i 1989, født etter 1940 (n=3985) registrert mellom eksponering før og gjennom svangerskap relasjon mellom eksponering og spontanabort nattarbeid: OR=1,49, 3-skift: OR=1,63 senabort (etter 12 uker): OR=3,33 ingen sammenheng mellom eksponering for lystgass og abort

NURMINEN 1995 systematisk tilbakeblikk på 13 artikler om turnusarbeid og graviditet 12 av 13 artikler konkluderer med økt risiko for spontanabort, for tidlig fødsel og/eller lav fødselsvekt risiko varierer mellom 1,4 og 4,4

KONKLUSJON nattarbeid inneværer en risiko for forplantningsskade hos gravide arbeidstakere både i tidlig og sen del av graviditet: abort for tidlig fødsel lav fødselsvekt risiko ligger i undersøkelser mellom 1,3-4,4 risiko er for stor til å akseptere det er nødvendig med tiltak

KREFT

IARC (2007) skiftarbeid som forstyrrer døgnrytmen, er sannsynligvis kreftfremkallende hos mennesker risikoen er størst hos dem som jobber nattskift

Hva er undersøkt Det er ikke gjort forskning på sammenheng mellom kreft og lange arbeidsdager, bare skiftordninger/nattarbeid

Davis og medarbeidere intervjuet 814 personer med brystkreft og 793 kontrollpersoner nattarbeidere 60% økt risiko for brystkreft økt risiko ved lys i soverommet (blinde mindre risiko for brystkreft (Feychting 1998))

Schernhammer et al. (2003) 80000 sykepleiere spørreskjema fulgt i 10 år 36% økt risiko for brystkreft hos dem som hadde hatt mer enn 30 år med skiftarbeid med roterende skift langt mindre hos dem med mindre enn 30 år skiftarbeid

Kubo et al. 2006 14000 forsøkspersoner skiftarbeidere med roterende skift hadde fire ganger risiko for prostatakreft i forhold til dagarbeidere noe høyere risiko hos dem med faste nattskift kan være lavere innhold av melatonin som er årsaken

USA 2003 kvinner som står i roterende skift som omfatter nattskift har høyere risiko for kreft i tykktarmen 35% høyere risiko enn i normalbefolkningen for dem som hadde jobbet mer enn 3 netter i måneden i 15 år eller mer risikoen for kreft i endetarmen var 51% høyere

FORSKNING? (WALKER 1966) fabrikk forandret arbeidstiden fra permanente skift til roterende med rotasjon hver 8. uke resultater: 100% ville ha det nye systemet etter utprøving 50% sa at søvnen var bedre samtidig ble: arbeidstiden redusert fra 45 til 42 timer lønnen ble øket med 20%

HOS LEGEN LØSNINGER

TUREK, VAN REETH (1989) Gjort forsøk på hamstere og mennesker med benzodiazepiner. Disse kan gjøre resynkrotiseringen raskere Foreslår slike medikamenter til "behandling" av skiftarbeidere

ORTH-GOMER (1983) sammenlignet to grupper arbeidere: arbeidet skift med uret arbeidet skift mot uret Konklusjon: Gruppe 1: sov bedre var mindre irritable hadde lavere blodtrykk hadde mindre fett i blodet

OSTBERG (1973) 37 data-arbeidere A-mennesker hadde vanskelig for å tilpasse seg skift B-mennesker hadde lett for å tilpasse seg skift

SKIFTBYTTE morgenskiftet bør ikke påbegynnes før kl. 06.00 skiftbytte kl. 07.00 er bedre enn kl. 06.00, nattskiftet starter da kl. 23.00, som øker den sosiale verdi av fritid morgenskiftet bør ikke starte senere enn kl. 07.00, det vil forringe søvnen etter nattskiftet starttidspunkt burde være fleksible for å imøtekomme den enkeltes behov

HVILKE HENSYN BØR VI TA? (1) så få nattskift som mulig, helst 1-2, max. 3 morgenskiftet bør starte kl.07.00, ikke senere og ikke tidligere korte intervaller mellom arbeid på to forskjellige skift bør unngås rotasjonsperioder ikke for lange, 4-6 uker 24 timer fri etter siste nattskift, dagarbeid etterpå rotasjon: formiddag-ettermiddag-natt B-mennesker har lettere for å tilpasse seg skift enn A-mennesker

"ZEITGEBERS" elementer i omgivelsene som angir tid, eks. lysmørke 1729: de Marian så at bladene åpnet seg vekk fra lys/mørke- omgivelser 1832: de Candolle fant at døgnrytmen til plantene var 22-23 timer 1962: Aschoff/Wever: Fjernet mennesker fra normale omgivelser i 19 døgn, (døgnrytme på 25 timer) 1964: Siffre bodde i hule i 60 døgn, (døgnrytme 25 timer)

HVILKE HENSYN BØR VI TA? (2) regelmessige løpende perioder med sammenhengende fridager er bedre enn oppsamling av lange friperioder skiftets lengde bør være relatert til type arbeid, helst ikke lenger enn 8 timer rotasjon må være regulær flest mulig fri week-ender hyppigere helsekontroll (?) bedre spisevaner på skiftarbeid

Skiftarbeid og kosthold

Hovedprinsipp Skiftarbeidere er av samme rase, eller veldig nærliggende samme rase, som andre mennesker Konklusjon: De trenger derfor omtrent samme mat som andre mennesker

Hva vi vet Skiftarbeid, og særlig nattarbeid, fører ofte til dårligere kosthold Ofte en rytme med mye småspising En lagrer mer fett i kroppen når en spiser mye om kvelden og om natten Kolesterol og triglyserider blir høyere enn om en spiser det samme om dagen Riktig kosthold kan påvirke risikofaktorene (hjertesykdom, fordøyelse, diabetes)

Enda mer om hva vi vet Hormoner og enzymer som bryter ned maten har lavere aktivitet om natten Skiftarbeidere spiser mer usunt enn dagarbeidere Spiser mer fett og mindre fiber enn dagarbeidere Små endringer kan øke overskuddet og gi betydelig helsegevinst på sikt

Gode råd Begrens inntaket av fet- og sukkerrik mat; snacks, kaker, junk food, brus, saft og godteri. Mat med mye fett gjør deg tung og dorsk, og sukker gir et kortvarig kick før du går rett i kjelleren igjen. Unngå store tunge måltider om natten i alle fall etter klokken 01 Kaffe, svart te og andre koffeinholdige drikker er gunstig tidlig på skiftet fordi det er sentralstimulerende og gjør deg mer våken, men bør unngås før sengetid (halveringstid 3-7 timer) Sørg for å få rikelig med væske i deg tidlig på skiftet, og mindre og mindre mot sengetid

Forslag Måltid nr 1 (før skiftet) Stort måltid med grønnsaker, magert kjøtt, vann/mineralvann, evt, kaffe Mellommåltid Hold på energien, blodsukkeret og konsentrasjonen: Frukt, yogurt, nøtter, knekkebrød Måltid nr. 2 Ikke tungt måltid. Brød med magert pålegg. Evt reker/tunfisk. Vann mager melk Mellommåltid Ikke stort måltid de siste 5 timer, reduserer søvn. Et lite karbohydratrikt måltid kan bedre melatoninbalansen, og kan bedre søvnen.

HVEM BØR IKKE JOBBE SKIFT/TURNUS? personer >55 år bør ikke begynne å jobbe skift personer med fordøyelsesproblemer personer med sykdommer som er avhengige av stabil døgnrytme (epilepsi, sukkersyke, stoffskiftesykdom etc) personer med hjertesykdom kvinner i første del av graviditet (og kvinner som planlegger graviditet) (personer som bor alene) (personer i støyutsatte områder)

ELDERLY PEOPLE FØRST OG FREMST Det viktigste for å redusere risiko er at dere har en arbeidssituasjon som gjør at dere gleder dere til å gå på jobb når dere våkner om morgenen!!!!