Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser

Til: Hans Petter Duun, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-04-03 Vurdering av vindforhold ved mulige helikopterlandingsplasser 1 INNLEDNING Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av terrenget og vindforholdene i områdene rundt seks mulige tomter for nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal. Dette for å vurdere hver tomt opp mot fremtidig helikopteraktivitet ved sykehuset. Helikoptre, spesielt når de flyr tett opp mot terreng som ved landing eller letting, er sårbare for ustabile vindfenomen som fallvind eller turbulens. Slike fenomen kan oppstå i helikopterets inn- og utflygingstrase pga. terrengets utforming og terrengets plassering i forhold til fremherskende vind på de ulike stedene. Notatet inneholder først en generell beskrivelse av terrenget og en vurdering av vindforholdene i området. Deretter illustreres flere klassiske eksempler på hvordan terreng kan påvirke et vindfelt. Til slutt er hver tomt vurdert med tanke på vind og inn- og utflyging av helikopter. De seks mulige sykehusplasseringene er vist på kart i figur 1. 1. 2. 3. 6. 4. 5. Figur 1: Kart over området. Mulige tomter for sykehus vist med rød prikk. Vindstatistikk hentet fra målestasjoner vist med blå prikk. Kart fra ngu.no. Tomtene: 1. Storbakken 2. Høgset 3. Astad 4. Roaldset 5. Oppdøl 6. Mork 2014-04-03 Side 1 av 18

2 TERRENG I OMRÅDET Terrenget i Nordmøre og Romsdal er dominert av fjord og fjell. Fra kysten og inn mot de mulige sykehusplasseringene finnes det flere høye topper samt lave daler. Terrenget vises i 3D med skråvinkel i figur 2. Nordvest i området mot Nordsjøen mellom Eide og Bud er det topper som Skalten (692 m.o.h.), Melen (768 m.o.h) og Sandnestindan (891 m.o.h.). Lengre sørøst ligger topper som Snøtinden (1027 m.o.h.), Harstadfjellet (1004 m.o.h.) og Stokknoken (811 m.o.h). Rett over dalen fra Snøtinden er det noen lavere topper, med f. eks. Skårsfjellet (755 m.o.h) og Maifjellet (808 m.o.h.). Det høyeste fjellet i området er Skåla med 1128 m.o.h som ligger sørøst for Molde lufthavn over Fannefjorden. Sandnestindan 891 m.o.h. Snøtinden 1027 m.o.h. Skåla 1128 m.o.h. Figur 2: 3D representasjon av terrenget i området (basert på data fra Kartverket). Sett fra sør. Sykehustomter vist med rød prikk. 3 VIND I OMRÅDET Vindstatistikk er hentet fra tre målestasjoner i kystområdet rundt Molde og Kristiansund. En målestasjon ved Ona vestover mot åpent hav, og to målestasjoner ved lufthavnene i Molde og Kristiansund. Figur 3 - figur 4 viser vindroser (delt inn i årstider) og vindhastigheter for de tre målestasjonene. Plottene er basert på data fra Meteorologisk institutt og er for øvrig vind i vanlig referansehøyde, 10 meter over bakken. De fremherskende vindretningene målt ytterst på Ona er fra nordøst (NØ), og fra sør (S) og sørvest (SV). Om sommer er det vind fra nordøst som er dominant, og om vinter er det vind fra sør/sørvest - men dette er ikke et entydig bilde, vind fra både nordøst og sørvest forekommer hele året. Det blåser også noe fra direkte vest (V) og øst (Ø) for de forskjellige årstidene. En kan derimot se at vindretninger fra nordvestlige retninger er sjeldne. Vinden blåser i retning langs kysten, noe som er typisk for Norge langs vestkysten. Fra fordeling av vindhastighet mot andel av tiden den forekommer kan en se at Ona er et vindutsatt sted det blåser kraftig store deler av tiden med liten kuling eller sterkere ca. 25 % av året. Gjennomsnittsvind er på 7,7 m/s. 2014-04-03 Side 2 av 18

Vindretning på et konkret sted påvirkes av det lokale terrenget - jo lenger en beveger seg inn i landet, jo mer påvirkes vinden. Dette er synlig når en sammenligner vindrosene fra de tre målestasjonene. Fremherskende vindretning ut mot fri sjø er fra nordøst og sørvest, mens for Kristiansund er vinden mer rettet fra direkte øst og vest. Den nordøstlige vinden målt ved Ona om sommeren blir til en nordavind ved Kristiansund lufthavn. Den sørlige og sørvestlige vinden målt ved Ona er gjort om til vind fra vest i Molde. Om høst og vinter opplever Molde også mye vind fra nord og nordøstlige retninger, mens Ona og Kristiansund sjeldent får vind fra disse retningene. Isteden blåser det fra øst, spesielt i Kristiansund. Lokalterrenget rundt Molde påvirker vinden til den grad at en østavind ved Kristiansund blir til en nordavind ved Molde. Terrenget, dvs. fjellene og dalene, re-orienterer vinden nær bakken slik at den strømmer langs de dominante geografiske elementene. Figur 3: Vindroser og fordeling av vindhastighet målt på Ona. 2014-04-03 Side 3 av 18

Terrenget påvirker også hastigheten av vinden. Med en ujevn overflate, spisse kanter, og forstyrrende elementer som trær og bygninger, har terrenget en økt ruhet langs bakken sammenlignet med vannoverflaten til sjøs. Dette betyr økt friksjon for vinden, og dette reduserer vindhastighetene målt ved bakken. Gjennomsnittlig vind på Molde Lufthavn er 3,4 m/s og på Kristiansund Lufthavn 3,9 m/s. Figur 4: Vindroser for Kristiansund Lufthavn. 2014-04-03 Side 4 av 18

Figur 5: Vindroser for Molde Lufthavn. 2014-04-03 Side 5 av 18

4 INNFLYTELSE AV TERRENG PÅ VIND 4.1 Storskala "skiftende vind" En av de fundamentale effektene av terreng er at vind nær bakken kan bli ledet av fjell og vinklet inn i daler og lav-områder. Når vind blåser mot en fjellkjede eller en fjord vil vinden som blåser i en høyde under toppene ha en tendens til å bli vinklet inn langs dalen. Effekten er avhengig av høyden og utforming på terrenget, og noe vind vil fortsatt presses opp, rundt og over sidene av toppene. Effekten vises i figur 6. Figur 6: Lokal vindretning kan bli endret av fjellkjeder og fjorder En annen effekt er bakevjen (eller lesonen) som dannes nedstrøms av et fjell eller en høy topp. Vind møter fjellet, presses oppover, og separerer fra overflaten nær toppen. I lesonen av fjellet dannes det en bakevje med tilbakestrømning og mye turbulens. Vindstyrken er generelt lavere i denne sonen sammenlignet med vind i det fri, men strømningen vil være urolig og uforutsigbar endringer i vindretning vil oppleves. Denne sonen med økt turbulens kan strekke langs bakken i en lengde av opp til rundt ti ganger høyden på fjellet (avhengig av flere faktor som fjellets ruhet og bredde). For en topp slik som Snøtinden (1027 m.o.h.) kan dette bety en sone med mye turbulens som strekker 6 10 km nedstrøms fra fjellet. Figur 7: Turbulent bakevje med ustabil vind nedstrøms av fjell og høye topper i terreng. 2014-04-03 Side 6 av 18

4.2 Småskala "vindkast" Turbulens kan også oppstå på et mindre, småskala nivå. Høyden på fjell i Nordmøre og Romsdal er på ca. 1000 m og rundt denne høyden vil turbulensen merkes som en skiftende vind, men bakevjer med turbulens kan også dannes bak lokale endringer i terrenget (typisk størrelsesorden 20 100 m). En bratt helning med en merkbar høydeforskjell sammenlignet med resten av topografien kan skape virvelavløsning og turbulens hvis vinden blåser over den. Denne småskala-turbulensen vil merkes mer som urolige vindkast, og slik som med bakevjer bak høye fjell kan turbulensen forbli merkbar i en betydelig distanse bortover bakken. Effekten er avhengig av overflatens ruhet samt helningsvinkelen. En bakevje dannes typisk for en kritisk vinkel over ca. 15 20. Effekten vises i figur 8. Figur 8: Lokal bakevje skapt av skarp endring i terrenget. 2014-04-03 Side 7 av 18

5 KORT OM HELIKOPTERFLYVING I motsetning til fly så er helikoptre i seg selv ustabile luftfartøy. Når et helikopter opplever et vindkast eller en uventet endring i vindstyrke eller retning, er maskinen avhengig av at piloten reagerer for å korrigere flygebanen. Hvis ikke slike korreksjoner skjer fortløpende vil en miste kontroll av helikopteret. Et helikopter er mest sårbar med tanke på slike vindkast rundt landing og letting. Helikopteret har da som oftest lite høyde over bakken og lite hastighet forover. Med lite høyde over bakken vil piloten ha lite margin for å rette helikopterets flygebane og unngå en ulykke, og med lite forover hastighet har helikopterrotoren mindre oppdriftskrefter for en gitt motorkraft. Store deler av den tilgjengelige motorkraften er i bruk for å holde helikopteret nær ett "hover," og derfor er det lite ekstra kraft igjen som kan brukes for å overvinne sterke vindkast eller turbulens. Et vindkast nedover i vertikal retning kan sterkt redusere den aerodynamiske effektiviteten av de individuelle rotorbladene, samt at det også dytter flykroppen nedover. Dermed kan maskinen være på vei mot bakken samtidig som rotoroppdriften blir redusert. Et vindkast oppover i vertikal retning vil først øke oppdriften fra de individuelle rotorbladene. Men, hvis vindkastet blir sterkt nok og passerer en kritisk grense vil den aerodynamiske effektiviteten reduseres drastisk pga. aerodynamisk seperasjon over bladene. Samtidig kan et vindkast oppover med lengre varighet indusere en farlig aerodynamisk effekt for helikoptre kalt "vortex ring state." Dette kan føre til et nær totalt tap av oppdriftskrefter på kort tid. Grensen på når vertikale vindkast blir farlig er avhengig av flere variabler bl.a. helikoptertype og de aktuelle atmosfæriske forholdene (trykk og temperatur), men en typisk verdi på kritisk vertikal vindhastighetskomponent kan være så lav som 2 m/s. I tillegg til vertikale endringer i vind kan horisontale endringer også være farlige. Helikoptre skal alltid fly mest mulig i motvind. Med vind mot nesen er den aerodynamiske ytelsen av maskinen maksimert, og flykroppen vil være mest mulig stabil i luftstrømmen. Med økende sidevind må en større andel av motorkraften reserveres for bruk av halerotoren, og dette reduserer den potensielle motorkraften som er tilgjengelig hvis piloten har behov for en uforventet økning i oppdrift fra hovedrotoren (pga. et vertikalt vindkast, for eksempel). Visse sidevindsfenomen kan også føre til en effekt kalt LTE ("loss of tail rotor effectiveness"), og som med "vortex ring state" kan dette føre til en drastisk reduksjon i kontrollevnen til piloten. Helikopter er mest sårbar for LTE med kombinasjonen av lav forover hastighet og en ugunstig sidevindskomponent. Behovet for at helikopter alltid skal fly mot vinden er derfor enda viktigere under landing og letting. Å lande eller lette i med- eller sidevind er både vanskelig for piloten med tanke på økt arbeidsbelastning og farlig med tanke på økt risiko for å miste aerodynamisk kontroll av maskinen. Dette gjenspeiles i forskrift om utforming av små helikopterplasser (BSL E 3-6) som gir krav på at helikopterlandingsplasser skal ha minst to definerte baner for bruk av inn- og utflyging, og at disse skal rettes langs de fremherskende vindretningene: For en helikopterplass skal det fastsettes minst to inn- og utflygingsflater. Senterlinjene på de to flatene skal være separert med minst 150. For helikopterplass som benyttes til HEMS-operasjoner bør inn- og utflygingsflatene være separert med 180. En av flatenes senterlinjer skal legges mest mulig langs den fremherskende vindretning, og flatene skal dessuten om mulig legges slik at nødlanding kan gjennomføres. 2014-04-03 Side 8 av 18

Når et helikopter flyr inn i bakevjen til et fjell eller nedstrøms av en lokal endring i terrenget, krysser helikopteret grensen mellom en sone med forholdsvis stabil vind til en sone med urolig vind og turbulens. I disse turbulente sonene vil det oppleves vindkast i uforutsigbar retninger som vil gjøre flygingen vanskeligere og farligere enn vanlig. Med vindkast i både vertikale og horisontale retninger er risikoen for å miste kontroll av helikopteret økt, i tillegg til at det blir vanskeligere å holde helikopter med nesen mot vinden. Figur 9: Helikoptre er sårbar for turbulens og vindkast når de flyr i lik høyde med terreng eller nær bakken. For referanse så er typisk vindhastighet der flyaktivitet nær bakken blir vanskelig circa. 15 20 m/s. Typisk aerodynamisk begrensing for oppstart av rotor på helikopter er en vindhastighet på circa. 25 m/s. 2014-04-03 Side 9 av 18

6 VURDERING AV SYKEHUSALTERNATIVENE 6.1 Tomt 1 Storbakken Storbakken ligger på ca. 80 m høyde i et område der terrenget faller mot syd med liten helning (< 5 ), men med noe varierende lokale høydeendringer i nærområdet. Ca. 2.2 km nordvest for tomten ligger Freikollen (629 m.o.h.) og Lågfjellet (488 m.o.h.), ca. 3.1 km nord ligger Kistfjellet (291 m.o.h.), ca. 2.3 km nordøst ligger Hysåsen (319 m.o.h.), og ca. 4.3 km nord-nordøst ligger Breilia (340 m.o.h.). Med vind fra vest og nordvest vil Freikollen og Lågfjellet skape storskala turbulens som vil merkes som skiftende vind over sykehusområdet og store deler av terrenget østover ned mot sjøen. Med vind fra nord og nordøst vil Kistfjellet, Breilia, eller Hysåsen kunne forårsake en bakevje som rettes mot tomten, men toppene er såpass langt vekke at mesteparten av turbulensen vil dø ut før den rekker sykehuset. Når det blåser fra øst, sørøst eller sør forventes det ingen storskala turbulens over tomten. Fremherskende vindretninger i høyden forventes å være fra sørvest og fra nordøst. De merkes med oransje pil i figur 10. Nær bakken vil vinden blåse i like retninger med stor hyppighet, og inn mot tomten er det sannsynlig at vinden vil følge terrenget. I tillegg kan det også blåse fra en mer nordlig retning fordi Freikollen vill snu en nørdøstlig vind og rette den ned langs dalen mellom Freikollen og Kistfjellet. Vinden langs bakken vises med blå pil. Inn- og utflygingsflater bør rettes mest mulig sørvest og nordøst, og flaten som tar for seg vind fra nordøst bør forvente en vind nær bakken med en mer nordlig komponent. Figur 10: 3D terreng og vindretninger for Storbakken. Blå piler viser vind nær bakken, oransje pil vind over fjelltoppene, grønt felt sykehustomten. Sett fra sør. I tillegg til toppene nord for tomten finnes det to steder i nærområdet med økt helningsvinkel. Disse ligger nord og nordøst for tomten, og er markert i figur 11. Her endres terrenget raskt og med helningsvinkel over 35 kan lokale bakevjesoner oppstå som kan skape småskala turbulens over landingsområdet. 2014-04-03 Side 10 av 18

1. 2. Figur 11: Oversikt med helningskart for Storbakken. Markert er områder som kan skape småskala turbulens. 1. Maks. høydeforskjell fra tomt ( H) = ca. 120 m Distanse fra tomt ( L) = ca. 700 m L/ H = ~ 6 2. Maks. høydeforskjell fra tomt ( H) = ca. 110 m Distanse fra tomt ( L) = ca. 1.3 km L/ H = ~ 12 Område #1 (direkte nord for tomten) har en distanse-til-høyde forhold på seks, og siden dette er under 10 vil sykehuset kunne ligge i en turbulent bakevje hvis det blåser fra nord eller nordvest. Småskala turbulens kan bli en problemstilling herfra. Område #2 (nordøst for tomten) har en distanse-til-høyde forhold på 12. Når det blåser fra nordøst vil bakevjen som dannes fra dette området rettes mot sykehuset, men det er såpass langt vekke at småskala turbulens skapt herfra ikke anses som et problem. 2014-04-03 Side 11 av 18

6.2 Tomt 2 Høgset Høgset ligger på ca. 60 80 m høyde rett ved Gjemnessundet og rett ved bunnen av Stokknoken (811 m.o.h.) og Gjemmnesaksla (447 m.o.h.). Sykehuset er plassert tett inntil et høyt fjell med bratt skråning innenfor kort distanse (> 35 helning innen 200 m) når det blåser fra vestlige retninger vil vinden separere fra sidene og toppen av Stokknoken og Gjemnesaksla. Dette vil danne en betydelig bakevjesone som vil strekke øst- eller nordøstover over tomten og utover fjorden. Derfor kan landingsplassen og store deler av innflygingen mot sykehuset preges av storskala turbulens og skiftende vind. Når det blåser fra nord eller sør vil en lik bakevje bli skapt som vil bli rettet enten over Kvernesfjorden eller Batnfjorden. Med vind fra øst derimot, vil det ikke dannes noen bakevjer som vil ha betydning for sykehustomten. Fremherskende vindretninger for høyder over terrenget (dvs. over ca. 800 m) vil sannsynligvis være fra sørvest og fra nordøst. Nærmere bakken vil vinden kunne følge terrenget og strømme langs fjellsidene vest og sørvest for tomten. Vinden øst for sykehuset vil rettes inn og ut fra tomten med en mer vestlig retning pga. av at den blir noe rotert av terrenget på Bergsøya. Inn- og utflygingsflater bør rettes mest mulig sørvest og nordøst, og det er mulig det blir vanskelig pga. terrenget med tanke på vind fra nordøst. Figur 12: 3D terreng og vindretninger for Høgset. Blå piler viser vind nær bakken, oransje pil vind over fjelltoppene, grønt felt sykehus tomten. Sett fra øst. Småskala turbulens vil ikke være en særlig viktig effekt for Høgset tomten fordi strømningen vil være såpass dominert av den bakevje-basert storskalaturbulensen. 2014-04-03 Side 12 av 18

Figur 13: Oversikt med helningskart for Høgset. 2014-04-03 Side 13 av 18

6.3 Tomt 3 Astad Astad ligger innerst i Batnfjorden ved bunnen av Storfjellet (794 m.o.h.). Selve tomten ligger i noe lokalt bratt terreng med helning på ca. 6 20 og med stigning opp mot ca. 30 nordover opp fjellsiden. Terrenget i storområdet rundt tomten er preget av fjellkjedene på begge sider av fjorden. Toppene langs fjorden er høye (ca. 700 1000 m.o.h.), og de er rettet sørvest og nordøst. Når vinden blåser fra alle andre retninger enn disse vil bakevjene fra en eller flere av toppene rettes slik at store deler av fjorden vil bli dekket med storskala turbulens og skiftende vind. Med økt avvik mellom den aktuelle vindretningen og retning sørvest/nordøst, vil mer av fjorden oppleve turbulens. Fremherskende vindretninger er derimot forventet å være rettet langs fjorden både i høyden og nær bakken. Inn- og utflygingsflater bør derfor rettes sørvest og nordøst. Figur 14: 3D terreng og vindretninger for Astad. Blå piler viser vind nær bakken, oransje pil vind over fjelltoppene, grønt felt sykehus tomten. Sett fra sør. Utformingen av fjellene på begge sider av fjorden gjør at daler formes mellom hver av toppene. Disse dalene er rettet nørdvest/sørøst. Generelt sett vil øvre deler av fjellene kunne fange vind og presse den ned gjennom disse mindre dalene. Sykehustomten ligger i bunnen av en slik dal, den som formes mellom Harstadfjellet og Storfjellet. Dette betyr at når det blåser fra vestlige retninger for eksempel, vil vinden kunne fanges av toppen på Storfjellet og presses ned over dalen mot fjorden. Da vil vinden strømme sørøstover ned skråningen og over tomten. I figur 15 er helningskart vist for området rundt tomten. Nordvest for tomten mot Astadvatnet finnes det helning på > 35 (vist med svart sirkel). Skråningen ligger ca. 900 m fra tomten og høydeforskjellen er 250 m. Når det blåser gjennom den små dalen og ned mot vannet over tomten vil den store helningen danne småskala turbulens. Denne turbulensen kan bli problematisk under landing og letting. 2014-04-03 Side 14 av 18

1. Figur 15: Oversikt med helningskart for Astad. 1. Maks. høydeforskjell fra tomt ( H) = ca. 250 m Distanse fra tomt ( L) = ca. 900 m L/ H = ~ 4 2014-04-03 Side 15 av 18

6.4 Tomt 4 Roaldset, Tomt 5 Oppdøl, Tomt 6 Mork De tre siste tomtene ligger forholdsvis samlet på nordlig side av Fannefjorden, ca. 13 km øst-nordøst for Molde lufthavn. Ca. 5 km nord og nordvest for de tre mulige tomtene ligger Skårsfjellet (755 m.o.h.), Maifjellet (808 m.o.h), og Raudheia (669 m.o.h.). Ca. 8 km sørøst for tomtene over fjorden ligger toppene Skålaksla (1076 m.o.h.), Skåla (1128 m.o.h.) og Vesleskåla (902 m.o.h.) Når det blåser fra nordlig eller sørlig retning vil bakevjene fra disse seks toppene rettes over Fannefjorden og både tomtene og innflygning mot tomtene vil oppleve stor-skala turbulens. Når det blåser i vestlig eller østlig retning vil det derimot ikke dannes noen bakevjer som blir rettet mot tomtene. Fremherskende vindretninger i høyden vil være fra sørvest og nordøst. Når det blåser fra sørvest kommer vinden inn fra over vannet og dermed er storskala turbulens ikke anset som spesielt problematisk. Når det blåser fra nordøst derimot vil bakevjen fra Raudheia rettes mot tomtene, og det er mulig noe skiftende vind vil oppleves på grunn av dette. Nær bakken vil vinden som oftest blåse fra øst-nordøst og vest-sørvest, med andre ord langs fjorden. Det forventes ikke noen store vindkomponenter fra nord slik som oppleves ved Molde lufthavn da denne lokale nordavinden er skapt av terrenget rundt flyplassen. Inn- og utflygingsflater for helikopter bør rettes langs fjorden. Figur 16: 3D terreng og vindretninger for Roaldset, Oppdøl, og Mork. Blå piler viser vind nær bakken, oransje pil vind over fjelltoppene, grønt felt sykehus tomten. Sett fra sør. Småskala turbulens er ikke forventet å være et problem for de tre tomtene. De mulige plasseringene av sykehuset ligger i terreng med noe helning, men ingen av høydeendringene ligger slik at lokale bakevjer vil dannes med tanke på fremherskende vindretninger. 2014-04-03 Side 16 av 18

Figur 17: Oversikt med helningskart for Roaldset, Oppdøl, og Mork. 2014-04-03 Side 17 av 18

7 KONKLUSJONER Møre og Romsdal er et fylke dominert av fjord og fjell. Alle de seks mulige tomtene for det nye akuttsykehuset er plassert i nærheten av høye fjell eller topper. Med et slikt kompleks terreng er det vanskelig for de forskjellige sykehusplasseringene å unngå en grad av skiftende vind, turbulens eller lokale vindkast. Storskala turbulens med skiftende vind dannes i bakevjer når luften presses rundt og over fjelltopper, og soner med slik turbulens kan strekke i mange kilometer fra toppene. Småskala turbulens med vindkast oppstår på en mer lokal basis og dannes pga. separasjon av luftstrømmen ved en bratt helning eller stor høydeendring i terrenget. Den eneste måten både stor- og småskala turbulens kan minimeres er å studere de fremherskende vindretningene, og prøve å plassere sykehus og helikopteraktivitet vekk fra de områdene der bakevjer eller separasjonssoner forventes. Generelt sett, med tanke på helikopterflyging, så anses småskala turbulens for å være mer risikabelt enn storskala turbulens. Dette fordi de situasjonene der helikoptre møter småskala turbulens vil som regel være nær bakken (under 100 m høyde), og da er de mest sårbare mot uforutsigbar vindkast. Helikopterflyging rundt og mellom fjell er en "vanlig" aktivitet i Norge, og det forventes at pilotene involvert har kunnskapen nødvending for å f.eks. fly inn langs en dal eller fjord. Ut fra vår vurdering av vinden og terrenget rundt hver tomt, så er Roaldset, Oppdøl og Mork de minst problematiske plasseringene. Dette både når det kommer til retting av inn- og utflygingsflater langs fremherskende vindretninger, og dannelse av stor- og småskala turbulens. Noe storskala turbulens må fortsatt forventes, men ut av de seks plasseringene er strekket langs Fannefjorden minst ugunstig. Den nest beste plasseringen er Storbakken. Terrenget er noe mer kompleks enn for de tre sistnevnte tomtene, og storskala turbulens vil derfor sannsynligvis være mer problematisk. Noe småskala turbulens og vindkast kan også spille inn her. Deretter vurderer vi Astad og Høgset som å være de to mest problematiske plasseringene. Innflygingen til Astad vil sannsynligvis oppleve en god del storskala turbulens i det at helikopteret må ned mellom høye fjell på begge sider, og Høgset vil for store deler av året ligget midt i bakevjen til Stokknoken. I tillegg ligger begge tomtene i et område med bratt helning i nærheten, og for Astad kan vind blåse ned fjellsiden fra dalen mellom Harstadfjellet og Storfjellet. Det kan også bli problematisk med plassering av inn- og utflygingsflater for Høgset med tanke på at helikopter bør fly mest mulig i motvind. Det er viktig å nevne at analysen er gjort basert på statistikk fra nærliggende meteorologiske målestasjoner og en vurdering av terrenget i områdene rundt sykehustomtene. Konklusjonene som er trukket er basert på de vindretningene som er forventet å oppstå hyppigst ved de mulige plasseringene med tanke på terrengets innflytelse. Analysen er ikke basert på simuleringer eller vindmodeller. Det vil til alle tider kunne oppstå vind fra retninger utenom de som er påpekt som fremherskende i dette notatet, og videre vurdering av helikopteraktivitet rundt sykehustomtene bør tar for seg slike vindforhold. Sandvika, 2014-04-03 Nick Pedersen (utarbeidet) MEng Norconsult AS Seksjon CFD og strømningsteknikk Bård Venås (kvalitetskontroll) Dr. ing. Norconsult AS Seksjon CFD og strømningsteknikk 2014-04-03 Side 18 av 18