Passiv drikking hva er det?

Passiv drikking hva er det? Av Inger Synnøve Moan og Elisabet E. Storvoll, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) (2015) Negative konsekvenser av alkoholbruk for andre enn konsumenten selv blir gjerne omtalt som tredjepartskader eller passiv drikking. Som illustrasjon på tema som inngår under disse paraplybetegnelsene, presenteres resultater fra nyere, norsk forskning som omhandler negative konsekvenser av foreldres drikking for barn samt negative konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet. Tradisjonelt har skadene som alkohol påfører andre enn konsumenten selv stått i sentrum for norsk alkoholpolitikk. Alkohol ble sett på som en viktig årsak til blant annet fattigdom, vold, og mishandling av barn og ektefeller. På 70- og 80-tallet dreide imidlertid oppmerksomheten over mot de skader konsumentene påførte seg selv (Hauge, Horverak, & Nordlund, 2012). I stortingsmeldingen «Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk» fra 2012, benyttes begrepet passiv drikking om negative konsekvenser av andres alkoholbruk, og blir igjen fremhevet som et viktig premiss i politikkutformingen. Nordens velferdssenter utga samme år temaheftet «Alkoholbruk och skador på andra». De benytter begrepet tredjepartsskader, og argumenterer for at dette bør være et viktig element i alle alkoholpolitiske beslutninger, både på nasjonalt nivå og mer lokalt, som i kommuner og på arbeidsplasser. De negative konsekvensene alkohol har på andre enn konsumenten selv har også fått økt oppmerksomhet i forskningsmiljøene, i Norge så vel som internasjonalt. Selv om man bruker forskjellige begrep om de negative konsekvensene alkohol har på andre enn konsumenten, er det samme type problem som omtales under paraplybegrepene for det er nettopp det de er. Her snakker vi ikke om noen få, klart avgrensede negative konsekvenser, men snarere et bredt spekter av skader og problemer som spenner fra å bli holdt våken om natten av festligheter i nabolaget, til barn med omfattende omsorgssvikt på grunn av foreldrenes drikking. Det er ikke bare stor variasjon i hvor alvorlige de negative konsekvensene antas å være, men også hvilke arenaer de knyttes til og hvilke type konsekvenser det er snakk om. Vi refererer både til negative konsekvenser for konsumentens nærmiljø, for eksempel familien, og negative konsekvenser på samfunnsnivå, for eksempel for arbeidslivet og helsevesenet. Når det gjelder skader blant de nærmeste, handler det ofte 1

om negative konsekvenser for barn som vokser opp i familier med et høyt konsum, men også negative konsekvenser for partnere og fosterskader som kan tilskrives mors alkoholbruk. Når det gjelder arbeidslivet, kan det dreie seg om konsekvenser av alkoholbruk for sysselsetting, fravær, nedsatt arbeidskapasitet og arbeidsulykker. Eksempler på andre konsekvenser som plasseres inn under paraplybegrepene er trafikkskader, vold, trusler, ordensforstyrrelser og opplevelse av utrygghet. SIRUS har i flere år forsket på de negative konsekvensene alkoholbruk har på andre enn konsumenten, men innsatsen og bemanningen ble styrket med midler fra Norges forskningsråd i 2010. I sistnevnte prosjekt blir fire negative konsekvenser knyttet til andres alkoholbruk belyst: vold, promillekjøring, negative konsekvenser for arbeidslivet og negative konsekvenser for barns helse og velferd. I denne artikkelen har vi valgt å beskrive hovedfunnene fra forskningen på de to siste områdene. Imidlertid er flere arbeider om vold og promillekjøring publisert (Moan, Norström & Storvoll, 2013; Norström & Pape, 2010; Norström & Rossow, 2013). Negative konsekvenser av foreldres alkoholbruk for barns helse og velferd Alkohol står for det største omfanget av rusmiddelproblemer i Norge, både med hensyn til hvor mange personer som har et rusmiddelproblem og omfanget av de helsemessige og sosiale konsekvensene av rusmiddelbruken. Imidlertid har de negative konsekvensene av alkoholbruk for nære pårørende, som barn og ektefeller, i liten grad blitt belyst. I rapporten «Nære pårørende av alkoholmisbrukere: - hvor mange er de og hvordan berøres de?» belyser Rossow, Moan og Natvig (2009) disse temaene ved hjelp av norske data. Her har vi valgt å presentere et utvalg av resultatene fra rapporten, med fokus på de konsekvensene foreldres alkoholbruk har for barn. I en nyere artikkel (Rossow & Moan, 2012), blir sammenhengen mellom foreldres beruselse og ungdoms selvmordsatferd mer inngående studert. Barn av alkoholmisbrukere hvor mange og hvilke konsekvenser? Ett av formålene med rapporten fra 2009 var å beregne hvor mange barn som vokser opp med alkoholmisbrukende foreldre i Norge og å undersøke hvordan de berøres. Det ble brukt data fra en spørreundersøkelse gjennomført på ungdomsskoler og videregående skoler i 16 norske kommuner i 2004 (til sammen 20 703 ungdommer). Et viktig anliggende i rapporten var å illustrere at det ikke er noen klare skiller mellom alkoholmisbrukende eller personer med et risikofylt alkoholkonsum og andre alkoholbrukere. Vi må anta at de negative konsekvensene som barn opplever både varierer betydelig i type, varighet og alvorlighetsgrad og at de kan 2

tilskrives en større gruppe av alkoholbrukende foreldre enn den lille gruppen som drikker aller mest. Beregningene tydet på at det i Norge er i størrelsesorden 50 000 150 000 barn som bor sammen med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum (Rossow et al., 2009). Folkehelseinstituttet (FHI) har til sammenligning kommet frem til at 90 000 barn (8,3 %) har minst en forelder som misbruker alkohol (Torvik & Rognmo, 2011). Mens anslagene fra SIRUS er basert på ungdommenes rapportering av foreldrenes alkoholbruk, er anslagene fra FHI basert på hvor mange i voksenbefolkningen som kvalifiserer for en diagnose på alkoholmisbruk. Selv om beregningsmåtene er vidt forskjellige, ligger altså anslaget fra FHI innenfor det intervallet SIRUS kom frem til. Rossow og kolleger fant videre at psykososiale problemer, for eksempel depresjonssymptomer, selvmordstanker, voldsutsatthet og negativ foreldrerelasjon økte med hvor ofte ungdommene opplevde foreldrene beruset. Likevel er det, selv blant dem som ofte opplever foreldrene beruset, et flertall som ikke rapporterer noen av disse problemene. Foreldres beruselse og selvmordsatferd blant ungdom Rossow og Moan (2012) undersøkte den mulige sammenhengen mellom foreldres beruselse og selvmordsatferd hos ungdom. Studien belyste også hvorvidt en slik sammenheng eventuelt er sterkere blant yngre tenåringer, og om det har betydning om en eller begge foreldre ofte er beruset. Data ble innhentet fra to skoleundersøkelser i Norge, i 2002 og 2004, og det var henholdsvis 11 600 og 20 700 elever fra 13 til 19 år som deltok. Studien viste at jo oftere ungdommene hadde opplevd sine foreldre beruset, desto større var andelen som rapporterte selvmordstanker og selvmordsforsøk, også når det var tatt hensyn til ungdommenes eget drikkemønster. Denne sammenhengen var betydelig sterkere blant yngre enn blant eldre tenåringer. Det var en nær sammenheng mellom foreldrenes beruselseshyppighet, og det hadde ingen betydning om en eller begge foreldrene ofte var beruset. Resultatene tyder altså på at ungdom har større risiko for selvmordsatferd dersom foreldrene ofte er beruset, og denne risikoen er særlig forhøyet blant yngre tenåringer. Det siste kan kanskje forklares med at ungdoms evne til å tolke og takle foreldres beruselsesatferd henger sammen med kognitiv modning og erfaring med både egen og andres beruselse. 3

Negative konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet I 2007 inngikk SIRUS et samarbeid med FHI for å kartlegge forekomsten av nylig rusmiddelbruk, samt ulike konsekvenser av slik bruk, ved hjelp av spyttprøver så vel som spørreskjema. En pilotundersøkelse ble utført i 2008-2009 (Gjerde et al., 2010). Prosjektet er nå utvidet slik at man kan undersøke kjønns- og bransjeforskjeller, samt sosial ulikhet i rusmiddelbruk og sykefravær som kan tilskrives slik bruk. Utbredelse av nylig alkoholbruk i arbeidslivet spyttprøver og spørreskjema I pilotstudien ble alkoholbruk i løpet av de siste 24 timene blant arbeidstakere i Norge undersøkt. Informasjon om alkoholbruk ble innhentet i arbeidstiden ved hjelp av spørreskjema og samtidig ble det tatt en spyttprøve for analyse av alkohol og etylglukuronid (EtG), som er et nedbrytningsprodukt av alkohol og indikerer stort alkoholinntak i løpet av de siste 12 timene. Det var til sammen 526 arbeidstakere som deltok i undersøkelsen. Gjerde og medarbeidere (2010) fant at en relativt stor andel rapporterte alkoholinntak i løpet av de siste 24 timene (21 %). Svært få av disse rapporterte et høyt alkoholinntak (1,9 %). Analyse av EtG tydet imidlertid på at mange underrapporterte høyt alkoholinntak. Ved å slå sammen selvrapporterte data med analyseresultater for EtG viste resultatene at minst 4 % hadde drukket 4 eller flere alkoholenheter dagen før. Om lag 6 % rapporterte at de hadde vært borte fra jobb på grunn av alkoholbruk en eller flere ganger i løpet av de siste 12 månedene, og ca 24 % hadde vært sløve på jobb grunnet bakrus. Ikke alle deltar i undersøkelser som denne. Derfor er det sannsynlig at tallene som er presentert her, samt tallene fra ungdomsundersøkelsene presentert over, trolig representerer underestimater av faktiske forhold. Alkoholrelatert sykefravær blant unge norske arbeidstakere Som del av et doktorgradsprosjekt, der målet er å gi mer reliable estimater av sammenhengen mellom alkoholkonsum og sykefravær og å beskrive forekomsten av alkoholrelatert sykefravær i Norge og i undergrupper av befolkningen, ble det i 2014 publisert en artikkel som omhandler kjønnsforskjeller i alkoholrelatert sykefravær blant unge arbeidstakere (Schou, Storvoll & Moan, 2014). Selvrapportert alkoholrelatert sykefravær ble undersøkt blant 1700 arbeidstakere med en gjennomsnittsalder på 28 år. Åtte prosent av de spurte fortalte at de hadde vært borte fra jobben minst en gang siste år. Andelen blant dem som oppga å ha hatt alkoholrelatert 4

sykefravær var nesten dobbelt så høy blant unge menn sammenlignet med unge kvinner (henholdsvis 10,5 og 5,7 prosent). Personene som drakk mest (6 prosent av utvalget) stod for en uforholdsmessig stor andel av sykefraværet (19 prosent). Likevel ble det funnet at den største andelen av fraværet (81 prosent) kunne tilskrives personer som drakk mer moderat. Internasjonale studier har funnet tilsvarende mønster (Jones et al., 1995). Funnene indikerer at man i forebyggingen av alkoholrelaterte sykefravær bør velge tiltak som retter seg mot alle arbeidstakere, fremfor tiltak som bare retter seg mot høyrisikogrupper. Dette omtales gjerne som forebyggingsparadokset (Rose, 2001). Fører en økning i alkoholkonsum til en økning i sykefravær? Hvilke konsekvenser har endringer i alkoholkonsumet for arbeidslivet, for eksempel med hensyn til sykefravær? Norström og Moan (2009) undersøkte hvorvidt en økning i totalkonsumet av alkohol på 1 liter per innbygger per år har en innvirkning på sykefraværet. Det ble også undersøkt om en slik økning ga forskjellig utslag for kvinner og for menn, og hvorvidt effekten varierte på tvers av ulike drikkesorter (øl, vin og sprit). Data ble hentet fra årlig registrert sykefravær og salgsstatistikk for alkohol blant innbyggere over 15 år fra tidsperioden 1957-2001. Resultatene viste at en økning i totalkonsumet av alkohol med 1 liter per innbygger førte til en 13% økning i sykefraværet blant menn. Konsumet av sprit, ikke øl og vin, hadde en betydelig innvirkning på sykefraværet. En økning i det totale alkoholkonsumet hadde ingen statistisk signifikant innvirkning på sykefraværet blant kvinner. I følge resultatene kan altså sykefravær føres på listen over negative konsekvenser av alkoholbruk på samfunnsnivå. Avslutning De negative konsekvensene alkohol har på andre enn konsumenten selv, omtales under ulike begreper, blant annet passiv drikking og tredjepartsskader. Uavhengig av hva man kaller det, er det liten tvil om at alkohol medfører stor belastning for mange andre enn konsumenten (Storvoll et al., 2010), og bør derfor være et argument i politikkutformingen på feltet. Selv om det har vært økende forskningsaktivitet på området også i Norge sitter vi fortsatt med mange ubesvarte spørsmål. I tillegg til å fortsette arbeidet med prosjektene beskrevet over, tar SIRUS sikte på å presentere nye tall på hvor mange nordmenn som opplever ulike problemer knyttet til andres drikking, f.eks. andelen som har blitt utskjelt eller utsatt for grove fornærmelser. De foreliggende publikasjonene begynner å bli noen år (Mäkelä et al., 1999; 5

Rossow, 2007; Rossow & Hauge, 2004) og studiene sier lite om hvem utøverne er og hvor hendelsen fant sted. Dette ble undersøkt i den siste kartleggingen og vil presenteres sammen med nye tall om utbredelse. Vi vil utvide eksisterende forskning ytterligere med å stille mer generelle spørsmål om opplevelsen av negative konsekvenser, f.eks. i hvilken grad alkoholbruken til noen man kjenner har hatt negative konsekvenser for en. Et tredje mål vil være å frembringe mer kunnskap om nordmenns toleranse for ulike atferder knyttet til alkoholbruk, f.eks. foreldre som drikker med barn til stede og å være borte fra jobb på grunn av alkohol. Referanser Gjerde, H., Christophersen, A. S., Moan, I. S., Yttredal, B, Normann, P. T., Mørland, J. & Walsh, J. M. (2010). Prevalence of alcohol and drugs at the workplace in Norway: A pilot study using questionnaires and analysis of oral fluid. Journal of Occupational Medicine and Toxicology, 5: 13. Hauge, R., Horverak, Ø. & Nordlund, S. (2012). Lastenes møtested. Statens institutt for rusmiddelforskning 50 år. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Jones, S., Casswell, S. & Zhang, J. (1995). Economic costs of alcohol-related absenteeism and reduced productivity among the working population of New Zealand. Addiction, 90, 1455 61. Mäkelä, P., Fonanger, K., Hibell, B., Nordlund, S., Sabroe, S., & Simpura, J. (1999). Drinking habits in the Nordic countries. SIRA-Report 2/99. Oslo: Statens institutt for alkohol og narkotikaforskning (SIFA). Moan, I. S., Norström, T. & Storvoll, E. E. (2013). Alcohol use and drunk driving: the modifying effect of impulsivity. Journal of Studies on Alcohol and Drugs, 74: 114-119. Nordens velferdssenter (2012). Alkoholbruk och skador på andra. Helsinki: Nordens Välfärdscenter. Norström, T. & Moan, 1. S. (2009). Per capita alcohol consumption and sickness absence in Norway. European Journal of Public Health, 19: 383-388. Norström, T. & Pape, H. (2010). Alcohol, suppressed anger and violence. Addiction, 105: 1580-1586. Norström, T. & Rossow, I. (2013). Population drinking and drink driving in Norway and Sweden: An analysis of historical data 1957 1989. Addiction, 108: 1051-1058. Rose, G. (2001). Sick individuals and sick populations. International Journal of Epidemiology, 30, 427 432. Rossow, I. (2007). Trends in alcohol consumption and alcohol related harms in Norway around the turn of the millennium. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 24: 61-72. Rossow, I. & Hauge, R. (2004). Who pays for the drinking? Characteristics of the extent and distribution of social harms from others' drikning. Addiction, 99, 1094-1102. Rossow, I. & Moan, I. S. (2012). Parental intoxication and adolescent suicidal behavior. Archives of Suicide Research, 16: 73-84. Rossow, I., Moan, I. S. & Natvig, H. (2009). Nære pårørende av alkoholmisbrukere: - hvor mange er de og hvordan berøres de? SIRUS-rapport 9/2009. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). 6

St. Meld. nr. 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Alkohol narkotika doping. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Schou, L., Storvoll, E. E. & Moan, I. S. (2014). Alcohol-related sickness absence among young employees: Gender differences and the prevention paradox. European Journal of Public Health, 24 (3 (Doi: 10.1093/eurpub/cku035)): 480-485. Storvoll, E. E., Rossow, I., Moan, I. S., Norström, T., Scheffels, J. & Lauritzen, G. (2010). Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk. SIRUSrapport 3/2010. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Torvik, F.A. & Rognmo, K. (2011). Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser. Rapport 2011:4. Oslo: Nasjonal folkehelseinstitutt. 7