Om litteraturlister og kildereferanser

1 Asbjørn Kolberg Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Nord-Trøndelag 2012 Om litteraturlister og kildereferanser I fagartikler og vitenskapelige avhandlinger kreves det at man oppgir alle de kildene man har brukt. Det samme kravet stilles til skriftlige arbeider du skal levere som student (semesteroppgaver, hovedoppgaver, hjemmeeksamensoppgaver o.l.). Dette gjøres ved at man henviser (refererer) til kildene i den løpende teksten og fører dem opp i en litteraturliste til slutt i oppgaven. Det er utviklet programvare som hjelper oss å gjøre dette digitalt (EndNote m.fl.). I de fleste sammenhenger er det vel så praktisk å gjøre det manuelt. Uansett bør man kjenne til hovedprinsippene for litteraturlister og kildereferanser. Hvordan gjør man det? Det eksisterer ulik praksis, og det er ikke nødvendigvis slik at den ene er riktig og den annen er feil. Det enkleste er å se hvordan det er gjort i nyere fagbøker eller tidsskrift. Det fins imidlertid mange bøker om oppgaveskriving hvor også kildebruk, litteraturlister og lignende tas opp (et par titler er nevnt i litteraturlista nederst i dette dokumentet). I tillegg vil man finne veiledninger på universitets- og høgskolenettsider hvor det bl.a. vises til ulike framgangsmåter, eller stiler, som Harvard-stilen, APAstilen, Chicago-stilen, MLA-stilen og andre. At disse stilene har fått stor innflytelse, skyldes nok økende internasjonal publisering. Wenche Blomberg (2012) anbefaler en praksis som bygger på bibliotekenes katalogiseringssystem. Hvilken stil skal man bruke ved HiNT? Ved HiNTs avdeling for lærerutdanning kreves ikke at studentarbeider følger en bestemt stil, men ulike fagseksjoner kan anbefale den ene framfor den annen. Eksemplene i dette dokumentet bygger på hovedprinsippet i Harvard-systemet, APA 1 og andre, dvs. at man i den løpende teksten viser til forfatter og publikasjonsår i parentes, slik: (Blomberg 2012). Det er viktig å minne om at alle stilene kan ha varianter. Uansett hvilken framgangsmåte man velger, er det viktig at man er konsekvent. Fotnotereferanser I stedet for parenteshenvisninger kan man benytte fotnoter. Dette er fortsatt vanlig, særlig innenfor visse humanistiske fag. Fotnoten viser da til den komplette kildebetegnelsen nederst på siden eller til slutt i teksten (sluttnote). Dette erstatter imidlertid ikke den fullstendige litteraturlista bakerst. Du kan lese mer om bruk av 1 American Psychological Association

2 noter i presentasjonen av Chicago-stilen på nettsiden til Williams College Library (2012): Documentary Note or Humanities Style. Hvordan føre litteraturliste (referanseliste/bibliografi)? Litteraturliste føres alfabetisk etter etternavn bakerst i artikkelen eller oppgaven, og omfatter bare de kildene man har referert til i den løpende teksten. Følgende må være med i litteraturlista: Forfatter (ev. organisasjon), tittel, publikasjonsår, utgivelsessted og gjerne også forlag. Utgavenummer oppgis vanligvis hvis kilden ikke er en førsteutgave. Tittel på artikkel/kapittel/novelle (dvs. tekster henter fra en større helhet) kan man sette i anførselstegn 2 mens boktitler står i kursiv, det samme gjelder navn på tidsskrifter, aviser o.l. Når man fører opp en artikkel o.l. i litteraturlista, må man oppgi hvor artikkelen er hentet fra (artikkelsamling, tidsskrift osv). Fornavn eller initialer i litteraturlista? I det som her kalles Blomberg-stilen (se nedenfor), brukes hele fornavn i stedet for initialer (det er det tradisjon for i alle fall innenfor humanistiske fag i Norge). Harvard og APA anbefaler initialer. I Chicago- og ASA-stilen 3 anbefales derimot fornavn. Når en kilde har flere forfattere, benyttes i disse stilene dessuten invertering (etternavn først) bare på det navnet som alfabetiserer kilden, de etterfølgende nevnes i vanlig rekkefølge (fornavnet først). Denne framgangsmåten anbefales siden den forenkler lesbarheten når det er flere navn (Blomberg 2012, s. 32). Variasjoner Ved å se i litteraturlistene i forskjellige fagbøker vil man bl.a. legge merke til at det er ulik praksis når det gjelder tegnsetting, bruk av parentes eller ikke ved publikasjonsår osv. Man kan velge selv, men det er viktig å være konsekvent. Hvis man skal publisere i tidsskrift eller antologier, må man selvsagt innrette seg etter den framgangsmåten som redaksjonen eller forlaget angir. Eksempler på to stiler Her følger eksempler på oppføringer av henholdsvis bok, artikkel fra artikkelsamling og artikkel fra tidsskrift, først det jeg velger å kalle Blomberg-stilen, siden den i hovedsak er basert på hennes referansehåndbok (2012). Den er i tråd med hevdvunnen praksis innenfor humaniora og andre fagfelt. Det andre eksempelsettet er hentet fra APA-stilen (basert bl.a. på Eriksson 2010). 2 I APA-stilen står artikler, kapitler o.l. ikke i anførsel (se eksemplene s. 4) 3 American Sociological Association

3 Blomberg-stilen 4 Eksempel 1 (bøker med én forfatter): Vygotskyj, Lev (1982): Tænkning og sprog. København: Hans Reitzels forlag. Eksempel 2 (bøker med to til tre forfattere): Husby, Olaf og Sonja Kibsgaard (2009): Norsk som andrespråk: Barnehage og barnetrinn. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Birkeland, Tone, Gunvor Risa og Karin Beate Vold (2005): Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utg. Oslo: Det Norske Samlaget. Eksempel 3 (artikkel i artikkelsamling): Kristjansson, Baldur (2006): The Making of Nordic Childhoods. I: Johanna Einarsdottir og Judith T. Wagner (red.). Nordic Childhoods and Early Education: Philosophy, Research, Policy, and Practice in Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden. Greenwich, Connecticut: Information Age Publishing, 13-42. Eksempel 4 (artikkel i tidsskrift): Melby, Guri og Trygve Sommervold (2011): Norsklærerens rolle i skriveopplæringa. Norsklæreren 4, 22-27. Eksempel 5 (kilde med mer enn tre forfattere): Når det er tre forfattere eller flere, fører man opp det første navnet og tilføyer m.fl. eller et al. i litteraturlista, som vist nedenfor (i referansen i teksten fører man alle etternavn ved første gangs henvisning, senere bare det første etternavnet og m.fl. eller et al.): Bolitho, Rod m.fl. (2003): Ten questions about language awareness. ELT Journal, Volume 57/3. Oxford: Oxford University Press. Eksempel 4 (når kilden ikke har forfatter- eller redaktørnavn): Norsk sykepleierforbund (1998): Ledelse og organisering i sykepleietjenesten. Oslo. St.meld. nr. 27. (2000-2001): Gjør din plikt - krev din rett: kvalitetsreform av høyere utdanning. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon (1995). 3. utg. Oslo: Kunnskapsforlaget. 4 Det understrekes at denne betegnelsen er min egen. Den brukes i dette dokumentet for å skille den fra APAstilen.

4 APA-stilen Eksempel 1 (bøker med én forfatter): Vygotskyj, L. (1982). Tænkning og sprog. København: Hans Reitzels forlag. Eksempel 2 (bøker med to til tre forfattere): Husby, O. & Kibsgaard, S. (2009). Norsk som andrespråk: Barnehage og barnetrinn (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Birkeland, T., Risa, G. & Vold, K.B. (2005). Norsk barnelitteraturhistorie (2. utg.). Oslo: Det Norske Samlaget. Eksempel 3 (artikkel i artikkelsamling): Kristjansson, B. (2006). The Making of Nordic Childhoods. I Einarsdottir, J. & Wagner, J.T. (red.). Nordic Childhoods and Early Education: Philosophy, Research, Policy, and Practice in Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden. Greenwich, Connecticut: Information Age Publishing, 13-42. Eksempel 4 (artikkel i tidsskrift): Melby, G. & Sommervold, T. (2011). Norsklærerens rolle i skriveopplæringa. Norsklæreren 4, 22-27. Eksempel 5 (kilde med mer enn tre forfattere): Når det er tre forfattere eller flere, fører man opp det første navnet og tilføyer m.fl. eller et al. i litteraturlista, som vist nedenfor (i referansen i teksten fører man alle etternavn ved første gangs henvisning, senere bare det første etternavnet og m.fl. eller et al.): Bolitho, R. et al. (2003). Ten questions about language awareness. ELT Journal, Volume 57/3. Oxford: Oxford University Press. Eksempel 4 (når kilden ikke har forfatter- eller redaktørnavn): Norsk sykepleierforbund (1998): Ledelse og organisering i sykepleietjenesten. Oslo. St.meld. nr. 27. (2000-2001). Gjør din plikt - krev din rett: kvalitetsreform av høyere utdanning. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon (1995). (3. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget.

5 Referanser (kildehenvisninger) i teksten Ved referanser til hele verk, henviser man til kilden i parentes på denne måten: (Vygotskyj 1982). APA-stilen anbefaler komma etter forfatternavnet: (Vygotskyj, 1982). Ved referanser til hel artikkel, avsnitt eller side(r) fra en kilde bør man oppgi sidetallet i kilden, f.eks. på denne måten: (Vygotskyj 1982: 35) eller (Vygotskyj 1982, s. 35). Sistnevnte er nå mest vanlig i Harvard- og APA-stilen. Blomberg anbefaler sidetall etter kolon (det samme gjør ASA, men da uten mellomrom mellom kolon og sidetallet: 1982:35). Referanser ved tre eller flere forfattere Ifølge APA-stilen skal alle forfatternavnene nevnes første gangen man refererer, for eksempel: (Bolitho, Carter, Hughes, Ivanic, Masuhara & Tomlinson, 2003); senere skriver man m.fl. eller et al. etter første navn: (Bolitho et al., 2003). Blomberg anbefaler at man skriver alle etternavnene ved første gangs referanse når det er inntil tre forfattere. Når det er flere enn tre, skriver man det første etternavnet og m.fl. også første gang. Når forfatter nevnes i teksten Hvis man nevner forfatteren i den løpende teksten, er det tilstrekkelig å sette årstallet, ev. også sidetall, i parentes etter navnet som vist her: "slik det framstilles hos Vygotskyj (1982)", "lærebokforfatteren Anne Høigård (2006, s. 100-105) tar opp kjønnstypisk språkbruk ", osv. Hvis teksten i stor grad forholder seg til én eller flere bestemte kilder, kan man også redegjøre for dette i innledningen. Sitater Ved sitater skal man alltid oppgi sidetall slik at man skal kunne finne igjen den siterte teksten i originalen. Sitater på inntil tre linjer markeres med anførselstegn, slik: Det finnes ikke ett felles system, men mange. (Blomberg 2007, s. 69). Er sitatet på tre linjer eller mer, skiller man ut sitatet som en egen tekstblokk uten anførselstegn. Det gjøres på ulike måter, f.eks. med blanklinje før og etter sitatet, marginnrykk, redusert linjeavstand og mindre skrifttype, vanligvis én fontstørrelse mindre enn den løpende teksten. Her er et eksempel (om såkalt annenhåndssitering, også viktig å vite om): La oss si at Hans Olsen-Bang har skrevet en svært interessant bok om Rosedyrkingens sosiologi, hvor han siterer fra Joan Smithstones [ ] Beyond the tales of roses and witchkraft. Dette vil du gjerne ha med litt av. Da må du huske at du aldri har så mye som tatt i Smithsons gamle bok, og at du skal oppgi den boka du har tatt i som kilde. [ ] i kildehenvisningen skal det stå: (sitert i Olsen-Bang 1957, s. 78). Og det er bare Olsen-Bang som kommer i litteraturlista. Det er jo han du har det fra (Blomberg 2007, s. 22). Viktig å huske om sitater Sitater skal være gjengitt nøyaktig som i kilden, de skal ikke oversettes fra/til nynorsk eller bokmål eller endres på annet vis. Det hender imidlertid at man ønsker å

6 framheve noe i sitatet f.eks. ved bruk av kursiv, eller å synliggjøre at sitatet ikke utgjør et sammenhengende utsnitt av den siterte teksten. Slike endringer markeres vanligvis med hakeparentes, som i følgende eksempel: Dette utgjør en større [min utheving] trussel for miljøet enn industriutslipp [...] og atomavfall. Deler av et sitat som er utelatt, kan også markeres med rund parentes, slik ( ), men man må være konsekvent og velge én av framgangsmåtene. I begge tilfeller skal det være tre punktumer inne i parentesen. Hvis man oppdager en åpenbar feil i et sitat, kan det markeres på følgende måte (for å vise at man ikke selv er opphavet til feilen, i dette tilfelle en stavefeil): EU-komisjonen [sic] har gått imot vedtaket. Sic betyr slik (latin), underforstått slik står det faktisk. Man kan bruke utropstegn [!] i stedet for [sic]. Man bør ikke overdrive bruken av sitater. Blir det for mange sitater, brytes flyten i teksten, og man kan dessuten mistenkes for ikke å være selvstendig nok i behandlingen av stoffet. Internettkilder Her gjelder samme praksis som ved andre kilder, man fører opp forfatter eller utgiver, tittel på artikkel og/eller navnet på nettstedet samt URL (web-adressen). Hvis artikkelen eller nettsiden er datert, oppgir du denne datoen, dessuten oppgir du datoen for når du lastet ned artikkelen fra nettet, siden nettsider ofte endres (ulike formuleringer benyttes: hentet, lest, lastet ned o.l.). Hvis nettsiden ikke er datert, kan tittelen merkes u.d. eller udat. = uten datering/udatert (eller u.å. = uten årsangivelse). Eksempel 1: Tidskriftartikkel på nettet James, Carl (1996): A Cross-Linguistic Approach to Language Awareness. Language Awareness, Vol. 5: 3&4, 138-148. Tilgjengelig fra: http://archive.ecml.at/mtp2/alc/pdf/carl_james.pdf (Lest10.1.2012). Eksempel 2: Nettside uten forfatter og datering Barneombudet (u.å): Hva er barneombudet. Tilgjengelig fra: http://barneombudet.no/ombarneombudet/ (Lest 14.2.2012). Nettkilde som referanse i den løpende teksten Hvis forfatter og år er oppgitt i kilden, henviser man til kilden på samme måte som ved en trykt kilde, slik: (James 1996). Hvis ikke, kan man oppgi tittel på artikkel eller nettsted, med årstall hvis det er oppgitt, slik: (Barneombudet u.å.). Hovedsaken er at det skal være lett for leseren å finne den komplette kildeangivelsen i litteraturlista til slutt i teksten. En viktig formaning til slutt Bruk av kilder uten referanser eller avskrift fra kilde uten sitatmarkering og kildehenvisning skal selvsagt ikke forekomme. Det kan sammenlignes med tyveri, eller å seile under falsk flagg, og ved eksamen betraktes dette som fusk. Det hjelper

7 ikke om man kamuflerer avskriften gjennom å gjengi stoffet med egne formuleringer eller omredigeringer. Man skal alltid oppgi de kildene man benytter. Litteratur 5 American Psychological Association. APA-style (2012): Om Publication Manual. Tilgjengelig fra: http://www.apastyle.org/index.aspx (Lest 16.2.2012). Blomberg, Wenche (2012): Litteraturlisteguiden Vade Mecum. 2. utg. Oslo: Transit. Chicago Author-Date System (2012). Tilgjengelig fra: http://library.williams.edu/citing/styles/chicago2.php (Lest 5.3.2012). Chicago Documentary Note or Humanities Style (2012). Tilgjengelig fra: http://library.williams.edu/citing/styles/chicago1.php (Lest 5.3.2012). Erikson, Martin G. (2010): Riktig kildebruk: Kunsten å referere og sitere. Oslo: Gyldendal Akademisk. 5 Litteraturlister har vanligvis hengende innrykk og enkel linjeavstand (som her)