RETNINGSLINJER FOR SKRIFTLIGE ARBEIDER

Transkript

1 RETNINGSLINJER FOR SKRIFTLIGE ARBEIDER Gjelder for skriftlige arbeider som utføres av studenter ved Høgskolen i Østfold, Avdeling for helse- og sosialfag HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for helse- og sosialfag Revidert, august 2008 av HUSK utvalget

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Om retningslinjer for skriftlige arbeider Generelt Marger, skrift og linjeavstand Skriveflate og avsnitt Innhold og rekkefølge Kapitteloverskrifter Referanser og kildehenvisninger Harvardsystemet, navn + år... 5 Tabell 1: Én forfatter ulike kilder... 6 Tabell 2: Flere forfattere én kilde... 7 Tabell 3: Flere kilder/dokumenter i samme referanse... 8 Tabell 4: Kilder/dokumenter uten personlig forfatter... 8 Tabell 5: Korte og lange sitater Tabell 6: Andre detaljer og ting å passe på Tabell 7: Litteraturlista oppsummert eksempel Etiske retningslinger for studentoppgaver Anonymisering av data Formell tillatelse/samtykke Offentliggjøring av oppgaver Litteraturliste Retningslinjer for skriftlige arbeider 1

3 1.0 Om retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjene for skriftlige arbeider ved Avdeling for helse- og sosialfag omhandler utvalgte, grunnleggende forhold som gjelder faglig og akademisk skriving. Først og fremst handler det om kildehenvisninger /referanseteknikk, litteraturlister og etiske retningslinjer for studentoppgaver. Når det gjelder øvrige forhold som for eksempel struktur og oppgavedisposisjon, henvises studentene til relevant pensumlitteratur/anbefalt litteratur om oppgaveskriving. Retningslinjene ved Avdeling for helse- og sosialfag følger Harvard-metoden eller Harvard-stilen; en anerkjent og mye anvendt internasjonal publiseringstil. Harvard-stilen bygger på noen hovedprinsipper som det er allmenn enighet om. Stilen er forankret i en bred og tradisisjonsbasert hovedpraksis for faglig skriving og publisering, mye brukt ved utdanningsinstitusjoner så vel nasjonal som internasjonalt. Retningslinjene ved Avd for helse- og sosialfag skal sikre at studentene følger en enhetlig mal og standard for utforming av skriftlige arbeider. De viser detaljert hvordan Harvardstilen anvendes i tråd med hovedpraksis og vanlig skikk og bruk for skriftlige arbeider. Det forventes at studenter lærer seg og anvender denne standarden konsekvent i skriftlige arbeider som leveres ved avdelingen. Konsistent bruk av Harvard-stilen i samsvar med retningslinjene er et minimumkrav til alle skriftlige arbeider. En enkel eksempeloppgave med kommentarer, Hva må studenter kunne og passe på når de skriver oppgaver?, som oppsummerer hovetrekkene i Harvardsstilen slik den praktiseres ved Avdeling for Helse- og sosialfag, finnes på denne linken: fc Du finner en ressursside som gjelder andre referansesystemer, blant annet Vancouver- og APA-stilen på denne linken: 67e19d8b1 Det kan være aktuelt å sette seg inn i disse systemene for studenter og lærere ved avdelingen. Retningslinjer for skriftlige arbeider 2

4 2.0 Generelt 2.1 Marger, skrift og linjeavstand Margen til venstre skal være 3-3,5 cm bred og høyremarg ca 2,5 cm. Linjeavstanden skal være 1,5. Skrifttype og -størrelse skal være god å lese: Det anbefales Times New Roman og skriftstørrelse Skriveflate og avsnitt Første avsnitt etter overskrift er venstrestilt. Avslutningen av linjene bør være mest mulig jevn. Avsnitt skal benyttes når en går over til å omtale noe annet (et nytt poeng eller tema), og angis systematisk ved å benytte: Enten: linjeskift med innrykk av teksten på første linje (innrykksavsnitt). Eller: ekstra linjeskift/blanklinje (blokkoppstilling). 3.0 Innhold og rekkefølge En oppgave skal/kan innholde følgende hovedelementer i denne rekkefølgen, obligatoriske elementer er merkert * ) Oppgavens ulike deler Kommentarer Oppgavens tittel *) Navn på forfatter(e) eller kandidatnummer Tittelblad Oppgavetype (f. eks. bacheloroppgave) Institusjon, utdanning, sted, dato og år Ev. sammendrag/abstract *) Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse med sideanvisning. Nederst på arket føres antall ord i tekstdelen, f.o.m Innledning t.o.m Konklusjon. Ev. forord *) Innledning *) Hoveddel Hoveddelen inndeles gjerne i flere under- og under-kapitler, alt etter oppgavens lengde *) Konklusjon/Oppsummering *) Litteraturliste (referanser) Se kapittel 4.1, nedenfor. Ev. vedlegg Hvert vedlegg nummereres: Vedlegg 1, Vedlegg 2, osv. Vedlegg som har flere sider skal sidenummereres (pagineres) hvert vedlegg begynner med side 1. HUSK å paginere oppgaven, sett inn sidetall fra og med ark 2. Med andre ord skal ikke tittelbladet ha sideangivelse. 3.1 Kapitteloverskrifter Overskrifter markeres konsekvent etter viktighet. Strukturen synliggjøres ved å benytte ulik skriftstørrelse og eventuelt ulik skrifttype for ulike overskriftsnivåer. Kapitteloverskrifter markeres med større typer (og/eller fet skrift) enn underkapitler. Strukturen synliggjøres Retningslinjer for skriftlige arbeider 3

5 også ved å benytte tallinndeling på overskriftene. Overskrifter angis fra venstre marg (ventrejustert); det skal ikke være punktum etter overskrifter. I studentoppgaver er det naturlig å benytte overskrift av 1., 2. og ev. 3. rang. Overskrift av 1. rang er kapittelnavn Overskrift av 2. rang er hovedpunkter innenfor et kapittel, underkapitler Overskrift av 3. rang er underpunkter innenfor hovedpunkter, under-underkapitler Eksempler: 1.0 Overskrift av 1. rang 1.1 Overskrift av 2. rang Overskrift av 3. rang Nytt hovedkapittel, markert med overskrift av 1. rang, begynner på ny side. (Denne regelen er imidlertid ikke fulgt i dette dokumentet). 4.0 Referanser og kildehenvisninger Faglig forfatterskap stiller krav om riktig henvisnings- eller referanseteknikk og utforming av litteraturlister. Kilder må oppgis for å yte opphavsmannen/kvinnen rettferdighet! Det gjelder både når vi siterer direkte, dvs. ordrett og når vi gjengir kunnskapstoff/informasjon med egne ord (= parafrase, eller indirekte sitat ). Kilder må oppgis slik at det siterte materialet/materialet vi har gjengitt med egne ord, er lett å finne for så vel lesere som sensorer, lærere og forskere. Å gjengi eller bygge på andre faglige arbeider og bidrag uten å oppgi hvor og fra hvem man har hentet materialet som inngår i egne oppgaver er ulovlig, og omtales som plagiat. Både i innleveringsoppgaver og studentoppgaver som underlegges formell vurdering (eksamen), betraktes plagiering det å framstille andres faglige arbeider som egne, originale faglige bidrag som fusk. Under oppgavearbeidet kan det være lurt å skrive opp opplysningene du trenger (eller ta kopi av tittelblad med bakside) for å oppgi referansene korrekt etter hvert som du leser og skriver. Retningslinjer ved Avdeling for helse- og sosialfag følger Harvardsystemet for kildehenvisninger, hvor følgende hovedprinsipper gjelder: det skal være samsvar mellom henvisningene i teksten og litteraturlista henvisningene skal gjenfinnes alfabetisk i litteraturlista Retningslinjer for skriftlige arbeider 4

6 4.1 Harvardsystemet, navn + år Harvardsystemet eller -stilen har stor internasjonal utbredelse innen høgere utdanning, særlig innenfor samfunnsfag og humanistiske fag. Systemet har vært i bruk siden 1930-tallet, men det er aldri blitt utarbeidet en fullstendig og offisiell manual som viser aller regler og referanseprinsipper i detalj, i motsetning til de andre stilene nevnt over. Derfor finner vi mindre variasjoner i retningslinjene ved de enkelte studiesteder. Også i programmet RefWork (se nedenfor) kan du velge mellom ulike varianter av Harvardsystemet. Prinsippene beskrevet nedenfor er utformet i samsvar med det vi kan kalle en standardversjon av Harvard, slik den anvendes ved en rekke norske høgskoler og universiteter (jf. Blomberg 2007; Helness et. al 2005; Spangen 2007) Harvardsystemet omtales også som navn-år-metoden,. Det viser til hovedregelen: vi refererer til en kilde ved å oppgi forfatter(e) og utgivelsesår i parentes i oppgavens løpende tekst. Parentesen behandler vi som et vanlig ord når det gjelder tegnsetting og mellomrom. Grunnregelene er slik: Referanse = etternavn+ år eksempel: (Hassel 2002). Litteraturliste: Etternavn, Initialer/fornavn årstall. Tittel. Utgave. Utgivelsessted: Forlag eksempel: Hassel, H Høgskolestudenters arbeidsvaner og studiemønstre. 2. utg. Lillevik: Akademix. Merk: Vi oppgir ikke hvilken utgave det gjelder når vi refererer til første utgaven av en kilde/bok. Videre i dette dokumentet er variasjoner over grunnreglene organisert slik (jf. innholdsfortegnelsen vær også oppmerksom på at det stort sett er brukt oppdiktede eksempler i tabellene): Tabell 1: Én forfatter ulike kilder Tabell 2: Flere forfattere én kilde Tabell 3: Flere kilder/dokumenter i samme referanse Tabell 4: Kilder/dokumenter uten personlig forfatter Tabell 5: Korte og lange sitater Tabell 6: Andre detaljer og ting å passe på Tabell 7: Litteraturlista oppsummert eksempel NB Det finnes ulike dataprogrammer hvor du kan føre inn referansene dine, så passer programmet på at litteraturlista skrives ut riktig i tråd med det referansesystemet du velger. Her kan du bygge opp din egen referansebank hvor du kan velge ut de som er aktuelle for senere oppgaver du skriver. Ved HiØ er det nettbaserte programmet RefWorks tilgjengelig for studenter og lærere. Ta kontakt med biblioteket for informasjon og instruksjon. Biblioteket ved Avd. for helse- og sosialfag har også tilpasset RefWorks slik at du kan velge en Harvardstil som stemmer med reglene som er gjengitt i tabellene. Retningslinjer for skriftlige arbeider 5

7 Tabell 1: Én forfatter ulike kilder Grunnregelen tar utgangspunkt at den refererte kilden er skrevet av én forfatter utgitt i et bestemt år, f. eks en bok. Imidlertid framgår det ikke av referansen hva slag kilde det er. Det kan være en bok, eller en artikkel, et kapittel i et samleverk (antologi), osv. Tabell 1 viser eksempler på hvordan dette føres i litteraturlista, samt noen kommentarer som gjelder detaljer i måten å sett opp dette på. Tabell 1 Navn + år I løpende tekst Én forfatter ulike kilder Eksempler Dette framgår i en nylig publisert studie (Hassel 2002), som viser at det er stor variasjon. Når det gjelder den andre læringsstrategien, har Hassel (2002) funnet at spesielt eldre studenter. er det flere studier som viser at eldre studenter anvender mer dybdeorienterte læringsstrategier (Hassel 2002). Merknad 1 Oppføringen (Hassel 2002) refererer her til en bok av Hassel utgitt i 2002, men referansen (Hassel 2002) i oppgaveteksten sier i seg selv ikke hva slags publikasjonskilde stoffet kommer fra. Det kan være hentet fra andre kildetyper enn en bok skrevet av én forfatter. Hva slags publikasjon referansen viser til framgår av litteraturlista, jf. eksemplene nedenfor. I litteratulista har vi valgt å bruke initial istedenfor fullt fornavn (H. for Herman) som er en vanlig praksis både i fagbøker og artikler. Antologi/ Redaktørverk Tidsskrift Internett/ Elektronisk tidsskrift Internett/ Enkeltstående dokument Bok Hassel, H Slik lærer du effektivt! 4. utg. Lillevik: Akademix. Hassel, H Høgskolestudenters arbeidsvaner og studiemønstre. I: A. Alm (red): Effektive studiestrategier. Lillevik: Akademix. Hassel, H Høgskolestudenters arbeidsvaner og studiemønstre. Undervisning og læring i høgere utdanning, 5 (3): Hassel, H Høgskolestudenters arbeidsvaner og studiemønstre. Undervisning og læring i høgere utdanning, 5 (3): < [Lesedato ]. Hassel, H Høgskolestudenters arbeidsvaner og studiemønstre. < [Lesedato ]. Aviser Hassel, H Høgskolestudenters arbeidsvaner og studiemønstre. Lillevikposten [Lillevik] :3. Merknad 2 a) For antologier/redaktørverk og tidsskrifter skal ikke kapitlets/artikkelens tittel kursiveres. Her er det tittel på antologien/tidsskriftets navn som settes i kursiv. b) For artikler skal følgende også med: årgangsnummer/volum (i kursiv), ev. heftenummer (i parentes). For tidsskrifter hvor hvert hefte nummeres fra s.1, skriver vi for eksempel slik: nr.4:23-45 eller (4): c) For nettkilder markeres nettadressen, URL, med vinkelparentes, < >; lesedato setter vi i hakeparentes, [ ]; mer om bruk av hakeparenteser kommer vi tilbake til i tabell 6 nedenfor. Retningslinjer for skriftlige arbeider 6

8 Når du bruker kilder fra nettet, bør du ta en utskrift som du oppbevarer. Da er du på den sikre siden: det ikke alltid vi finner dokumentet neste gang vi søker etter det. Det er en av ulempene med internet: dokumenter fjernes ut varsel. Tabell 2: Flere forfattere én kilde Når en forfatter skriver sammen med andre, føres dette på ulike måter, bl.a. etter hvor mange medforfattere det dreier seg om; detaljer i tabell 2. Tabell 2 Flere forfattere én kilde Merknad 3 Når det er flere enn én forfatter føres navnene slik: a) For to forfattere skal begge navn alltid føres opp: Alm og Hassel (2003). b) For tre til fem forfatter artikler skal alle navn føres opp første gang dokumentet/kilden refereres: Påfølgende referanser forenkles slik: Alm et al. (2003) eller Alm mfl. (2003). Et al. = et aliia, latin for med flere. Mfl., norsk varianten av et al. se tabell 6. c) For flere enn fem forfattere bruker vi alltid oppføringen et al./mfl. fra og med første referanse: Bjørk et al. (2006) eller Bjørk mfl. (2006). I løpende tekst I litteraturlista Eksempler i en nylig publisert studie (Alm & Hassel 2003) er det påvist er stor variasjon. Når det gjelder den andre læringsstrategien, har Alm, Bjørk, Hassel og Lønn (2003) funnet [neste referanse]: spesielt eldre studenter anvender mer utpregede dybdeorienterte læringsstrategier (Alm et al. 2003). [første referanse]: Alm et al. (2006) framhever at det er studentenes motivasjon som [viser at det flere enn fem forfattere av kilden/dokumentet]. Alm, A., & H. Hassel Læringsstrategier og studiemønstre i høgere utdanning. Lillevik: Akademix. Alm, A., B. Bjørk, H. Hassel & L. Lønn Motivasjon og selvregulert læring. Lillevik: Akademix. Alm et al Motivasjon og læring. Lillevik: Akademix [ved flere enn 5 forfattere anvendes et al/m.fl. også i litteraturlista]. Merknad 4 Tre ting å gå merke seg: d) Ved andre dokumenter/kilder enn bøker/monografier (antologier, artikler, osv) gjelder samme detaljer som vist i tabell 6.1. e) I løpende tekst bindes forfatternavn sammen med og i referanseparenteser, litteraturliste og tabeller brukes &, eksempler: Alm, Bjørk og Hassel (2007) [løpende tekst] (Alm, Bjørk & Hassel 2007) [i parenteser, tabeller og litteraturliste] f) Det er bare førsteforfatter som settes opp på invertert form: Etternavn, Initialer/fornavn. Alle andre forfattere føres med fornavn først: Initialer/fornavn Etternavn jf. tabell 6. Retningslinjer for skriftlige arbeider 7

9 Tabell 3: Flere kilder/dokumenter i samme referanse Når vi skriver sammendrag og gjengir andre forfatteres synspunkter, modeller, ideer, osv., støtter vi oss ofte på flere kilder, som samles i en og samme referanseparentes. Regler for dette er vist i tabell 3, sammen med praksis for å referere kilder som vi ikke har lest i original, men som det er vist til i den kilden vi refererer til, såkalte sekundærkilder. Tabell 3 Flere kilder/dokumenter i samme referanse og føring av sekundærlitteratur Merknad 5 Når vi skriver sammendrag og referater (parafraser) hender det ofte at vi bygger på flere kilder/dokumenter som vi viser til én og samme referanseparentes. a) Når kildene er forfattet av samme person, skiller enkeltreferansene med komma (,). b) Når kildene er forfattet av forskjellige personer, skiller vi enkeltreferansene med semikolon (;). c) Når vi benytter en kilde vi ikke har tilgang til og lest i original (primærkilde), men som vi har funnet omtalt/referert i en annen kilde får den status som sekundærkilde/andrehandskilde. Sekundærkilder refererer vi til på denne måten: (Alm 1975, gjengitt etter Bjørk 2000:17) eller: (Alm 1975, referert i Bjørk 2000:17) eller: (Alm 1975, i Bjørk 2000:17). d) Merk: Vi bør ikke referere til sekundærkiler mer enn to tre ganger. Da bør vi få tak i originalkilden og referer fra denne. e) Sekundærkilder skal ikke føres i litteraturlista; her fører vi opp kilden vi har lest hvor originalen/primærkilden er omtalt. I løpende tekst Eksempler i denne sammenhengen har flere forsker satt søkelyset på motivasjonens betydning (Alm 1990, 1995, 2003; Bjørk 2001; Alm & Bjørk 2004; Hassel et al. 2005). Alfred Alm, som arbeider ved Læringssentret i Lillevik har i langt tid vært opptatt av den rollen selvregulering spiller i eldre studenters (over 35 år) læring (Alm 1975, i Bjørk 2001:76 84). Tabell 4: Kilder/dokumenter uten personlig forfatter Det finnes en rekke dokumenter, publikasjoner og kilder hvor det ikke er oppgitt ansvarlig(e) forfatter(e) for eksempel gjelder det lover, utredninger, leksikonartikler, avisartikler og diverse informasjonsmateriell fra ulike foreninger, stiftelser, og lignende. For denne typen kilder gis det noe ulike råd og regler for hvordan disse dokumentene skal handteres i referanser og litteraturliste. Et gjennomgående prinsipp er at vi bruker tittelen på den aktuelle publikasjonen som ordningsord i litteraturlista (Spangen 2007:29 31; jf. Blomberg 2007). Her bruker vi som regel kortformer (så vel offisielle som uoffisielle), såkalte siteringstitler, når vi referer i løpende tekst. I litteraturlista bruker vi disse som ordningsord, og oppgir i tillegg den fullstendige, offisielle tittelen på dokumentet. Eksemplene i tabell 6.4 omfatter (a) Lover; (b) Offentlige utredninger (eksempelvis NOU er: Norges offentlige utredninger; (c) Artikler fra leksikon/oppslagverk; (d) Avviser; (e) Publikasjoner fra diverse foreninger, stiftelser, institusjoner. Retningslinjer for skriftlige arbeider 8

10 Tabell 4 Kilder/dokumenter uten personlig forfatter Merknad 6 I dokumenter uten personlig forfatter kan det være lurt å bruke en kort siteringstittel som ordningsord i litteraturlista; dette forenkler referansene i løpende tekst: vi slipper å skrive inn lange og ofte innviklede titler (gjelder særlig for lover og stortingsdokumenter). I løpende tekst Eksempler han mente at de vilkårene selger viste til, var svært mye dårlige enn lovbeste regler som gjelder for denne typen forretningsvirksomhet (jf. Angrettloven 2001). flere av forslagene i Stjernøutvalgets utredning om høyere utdanning (NOU 2008:3) ikke hadde tatt hensyn til faglige nettverk som i prinsippet er lite avhengig av geografi blant annet har den såkalte Kvalitetsreformen ført til gjennomgående endringer hva gjelder vurderingsformer og eksamensformer i høyere utdanning (St.meld. 27 ( )). Kvinner på 1800-tallet hadde ikke rett til utdannelse eller yrke, og gifte kvinner var umyndige og helt underordnet sine menn (Norges kulturhistorie 1984:107). Flere av de eldre festningsverkene var anlagt etter det gammelnederlandske festningssystem (Festningsbyen Fredrikstad 1996) saken fikk stor oppmerksomhet i norsk presse (VG ). I litteraturlista Angrerettloven Lov om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted. < [lesedato: ]. NOU 2008:3. Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning. Oslo: Kunnskapsdepartementet. St.meld. nr 27 ( ). Gjør din plikt krev din rett: Kvalitetsreform av høgere utdanning. Oslo: Kirkeutdannings- og forskningsdepartementet. Norges kulturhistorie Bind 4: Det gjenfødte Norge. Oslo: H. Aschehoug & Co. Festningsbyen Fredrikstad Fredrikstad: Reisetrafikkforeningen i Fredrikstad. VG (Verdens Gang) Nå må du ringe! s.8-9. Retningslinjer for skriftlige arbeider 9

11 Tabell 5: Korte og lange sitater Når vi siterer direkte skal det gjøres helt nøyaktig, ordrett til minste detalj, inklusive skilletegn og mulige trykkfeil. Det som er framhevet ved kursivering i originalen, må gjengis på samme måte; hvis en endrer noe i denne henseende, må det opplyses (Høeg 1971:63). Utelater vi noe fra sitatet marker vi det med tre punktumer, som i sitatet over, eventuelt setter vi dem i parentes slik: ( ). I løpende tekst setter vi opp korte og lange sitater på ulik måte: Tabell 5 Korte og lange sitater Merknad 7 Når vi siterer direkte fra en kilde skal vi alltid angi nøyaktig referanse dvs. hvilke(n) side(r) det som gjengis er hentet fra. Vi angir siden(e) med kolon eksempel: (Hassel 2002:12). I retningslinjene brukes og anbefales denne varianten med kolon, istedenfor s. (f.eks.: Hassel 2002, s. 12.) Eksempler Kort sitat, kortere enn ca: 40 ord/ 3 linjer I pedagogisk sammenheng kan modellæring eksemplifiseres slik:... the modeling effect occurs when the teacher shows learners how to listen empathically to each another by himself listening empathically to them (Knowles 1990:96, min kursivering). Det går med andre ord et begrepsmessig skille mellom Langt sitat, lengre enn ca: 40 ord/ 3 linjer I atferdsteorien er det to perspektiver på modellæring forstått som læring av handlingsmønstre og atferd via observasjon: Det går et skille mellom imitasjon og modellæring. Modellæring i mer tradisjonell behavioristisk forstand begrenser seg til responsetteraping til kopiering og imitasjon av atferd og utføring på det ytre, observerbare handlingsplanet. Imitasjon kan også innebære forsøk på tilpasning, et forsøk på å etterlikne det man tror er normen eller den riktige standarden (Pettersen 2000:101). Det er særlig Albert Bandura (1984, 1997) som har Når vi siterer direkte er regelen klar: vi oppgir nøyaktig sidehenvisning eksempel: (Hassel 1999:111). Strekker sitatet seg over to sider, noterer vi det slik: (Hassel 1999:111 12). Dersom vi siterer fra et dokument som ikke har sidetall (paginering), f. eks et internettdokument, er det vanlig å oppgi avsnittet, eksempel: (Hassel 2000:7. avsn.). Vi må altså telle oss fram til det aktuelle avsnittet vi siterer fra. Ved indirekte sitater, når vi gjengir med egne ord (parafrasering) er det ofte mer en skjønnssak hvor presis referansen må være. Omskriver og framstiller vi for eksempel et materiale (idé, synspunkt, funn) som strekker seg over flere sider i kilden, kan det se slik ut: det er flere studier som viser at eldre studenter skåret høyere på alle del-testene i de tre forsøkene Retningslinjer for skriftlige arbeider 10

12 (Hassel 1999: ). Lager vi et sammendrag av et hovedsynspunkt som er viet et helt kapittel i den aktuelle kilden, kan del se slik ut: det teoretiske grunnlaget for undersøkelsen har en klar forankring i et kognitivt grunnsyn (Hassel 1999:kap. 2). Og gjelder det en bestemt idé, modell, osv. kan det være nok å referere til verket slik: Hassel (1999) er en forsker som tar en utpreget studentorientert tilnærming til studiet av studenters motivasjon og læreprosesser. Tabell 6: Andre detaljer og ting å passe på Noen detaljer som angår tegnsetting, noteringer og forkortelser, kan være lett å overse når vi ikke er helt fortrolig med referanseteknikk og oppsett av litteraturlister. Noen av disse som gjelder så vel referanser som sitater, er anvendt i tabellene over (tabell 1 5) og illustreres videre i eksemplet på en litteraturliste (tabell 7, nedenfor). Aktuelle detaljer er oppsummert i tabell 6. Tabell 6 Noen detaljer en oversikt I teksten Hakeparentes [ ] Hakeparenteser bruker vi når vi legger til noe i et sitat som ikke står i originalen eksempel: de [studentene] rapporterer om to eller flere episoder med mobbing allerede tidlig i skoen [!] (Hassel 2000:11). Den første hakeparentesen her er for å opplyse om at de viser til studentene, og den andre [!] brukes for å markere at her er det er en skrivefeil i originalen; høyst sannsynlig har Hassel ment skolen, men skrevet skoen. Bruker vi opplysningen [sic] betyr det legg særlig merke til dette!. Brukes for å gjøre leseren oppmerksom på at jeg finner dette påfallende, rart, lite realistisk, o.l. Tre punktum ev. i parentes ( ) Sitat i direkte sitat enkle anførselstegn: den såkalte kvalitetsreformen i høgere utdanning Vi markerer at vi utelater noe i et direkte sitat, enten det er i begynnelsen, midt i eller til slutt i sitatet. Det markers enten med tre punktum eller med tre punktum i en parentes ( ). I sitatet over er dette anvendt i begynnelsen, se også tabell 5 hvor dette er brukt både i det korte og lange sitatet. Når vi siterer i løpende tekst, setter vi sitatet i doble anførselstegn. Dersom det vi siterer inneholder ord eller sitater som står i doble anførselstegn, forenkler vi disse eksempel : Det er studenter som er på jakt etter poengene som finner og forstår poengene. Det er en av Martons hovedteser (Ek 2008:222). I originalen (Ek 2008) står altså uttrykket i doble anførselstegn, slik: på jakt etter poengene Retningslinjer for skriftlige arbeider 11

13 Retningslinjer for skriftlige arbeider 12

14 Opplysninger i referanseparentesen Direkte sitater skal være like originalen til minste detalj. Dersom vi framhever noe fra den siterte teksten ved kursivering, understrekning o.l., må vi oppgi det i referanseparentesen eksempel: Det er studenter som er på jakt etter poengene som finner og forstår poengene. Det er en av Martons hovedteser (Ek 2008:222, min kursivering). I en del bøker og skrifter om oppgaveskriving foreslår man å sette hele sitater i kursiv. Det som allerede er kursivert i originalteksten forsvinner når vi følger dette rådet. Retningslinjene ved Avdeling for Helse- og sosialfag anbefalet at du ikke følge dette rådet, fordi det er innebærer at vi gjør endringer i originalen uten å oppgi det. Unntaket er når vi gjengir intervjuemateriale fra en egen undersøkelse. Her foretrekker mange å sette utdrag fra det intervjuobjektene/respondenter har sagt i kursiv. Samme forfatter med flere dokumenter fra samme år Når en forfatter har utgitt flere publikasjoner samme år, skiller vi dem fra hverandre ved å legge til a, b, c, osv. publiseringsåret eksempel: (Ek 2007a), (Ek 2007b) osv. Dette gjelder også når flere forfatterne står bak flere publikasjoner fra samme år: (Ek & Hassel 2006a), (Ek &, Hassel 2006b), (Ek et al. 2005a), (Ek et al. 2005b) osv. Vi bruker samme notering for utgivelsesår i litteraturlista. et al. mfl. ibid. et al. er forkortelse for et alii, brukes for å slå sammen forfatternavn når det er flere enn fem forfattere, og for påfølgende referanser når det er tre og fire forfattere, jf. reglene i tabell 2. Den norske varianten er mfl. ibid. er forkortelse for ibidem (latin) = på samme sted. Ibid brukes når vi gjentatte ganger refererer til én og samme kilde når disse kommer rett etter hverandre. Ibid viser da til siste referanse eksempel: (Hassel 2006:44) (ibid.), neste referanse = (Hassel 2006:44) (ibid:47) neste referanser= (Hassel 2006:47). Den norske versjonen av ibid. er sst. = samme sted/sammesteds. Når vi bruker ibid. for å forenkle referanser, skal det ikke være andre referanser i mellom ibid ene. For det andre, ibid skal brukes med forsiktig og omhu: bruken må ikke føre til at lese- Retningslinjer for skriftlige arbeider 13

15 ren mister oversikten og lurer på hvilket samme sted eller hvilken nylig refererte kilde det nå er forfatteren viser til. Både ibid., loc.cit. og op.cit. (se nedenfor) brukes primært når referanser oppgis i fotnoter (vanlig i andre systemer enn Harvard). Noen bøker om referanseteknikk hevder at forkortelsene ikke er aktuelle som en del av Harvardsystemet (Spangen 2007:55), mens for eksempel Blomberg (2007:23) mener at av og til kan det være greitt å bruke forkortelser for å slippe å skrive det samme navnet om igjen hele tida. Hovedpoeng er at forkortelsene kan brukes, men må brukes med særlig omhu i Harvardsystemet: Leseren må ikke være i må minste tvil om hvilken kilde det refereres til! loc.cit. op.cit Loc.cit er forkortelse for loco citato (latin) = på nevnte/det anførte sted. NB: brukes med omhu, se over om ibid. Op.cit. er forkortelse for oprere citato (latin) = i det siterte verk. NB: brukes med omhu, se over om ibid. I litteraturlista Hansen, H. eller H. Hansen? Årstallet mangler Utgivelsessted mangler Når vi setter setter initial/fornavn etter etternavnet, har vi invertert forfatternavnet. Denne formen skal bare brukes på første forfatter i litteraturlista. Har denne forfatteren en eller flere medforfattere skal disse ikke inverteres. Det samme gjelder redaktørnavn når den refererte kilden inngår i et redaktørverk/en antologi. Disse skal stå på formen H. Hansen se tabell 7 nedenfor (jf. tabell 1). Harvardsystemet har grunnformelen navn + år. Når publiseringsåret mangler, vises det med noteringer som: s.a = sine anno (latin), eller u.å. = uten år (norsk), eller n.d = no date (engelsk) Eksempel: (Hassel s.a). Denne noteringen brukes også i løpende tekst. Dersom et dokument, en bok eller annen kilder mangler utgivelsessted noter vi dette som s.l. forkortelse for sine loco (latin) = uten sted; se eksempel i tabell 7. Tabell 7: Litteraturlista oppsummert eksempel Regler og prinsipper som er gjennomgått i dette kapitlet, er anvendt i et litteraturlisteeksempel. Hovedreglen er at litteraturlister ordnes alfabetisk etter ordningsord. Når forfatters etternavn er ordningsord er reglene slik: (1) Når lista har flere verk av samme forfatter, ordnes de kronologisk: tidligste utgivelse først. (2) Har samme forfatter bøker/dokumenter sammen med en annen forfatter i lista, kommer de etter kilden(e) hvor forfatteren er eneforfatter. (3) Har samme forfatter med bøker sammen med flere ulike med-forfattere, ordnes lista alfabetisk etter andreforfatters etternavn. Samme prinsipp gjelder når forfatteren Retningslinjer for skriftlige arbeider 14

16 har med verker utgitt sammen med flere enn én medforfatter. Legg merke til at hver referanse er innrykket fra og med annen linje. Legg også merke til at kilder som ikke er offentlig tilgjengelig, som brev, samtaler, intervjuer, e-poster, ikke-publiserte forelesninger m.v. føres til slutt som egen liste, kalt Andre kilder i eksemplet. Tabell 7 Litteraturliste, et eksempel Alm, A Innføring i motivasjonspsykologi. Moss: Semikolon. Alm, A. 1995a. Motivasjonens effekt på studenters akademiske prestasjoner. Studier i høgere utdanning, 15 (2): Alm, A. 1995b. Høgskolestudenters studiemønstre. I: A. Alm (red): Effektive studiestrategier. Lillevik: Akademix. Alm, A. & H. Hassel Læringsstrategier og studiemønstre i høgere utdanning. Sandnes: Akademus. Alm, A. & B. Lønn Prestasjon og motivasjon. Studier i høgere utdanning, 19 (2): < [Lesedato ]. Alm, A. & A. Vidjegaard Prestasjonsmotivasjon blant norske og danske studenter på bachelornivå i merkantile fag. < [Lesedato ]. Alm, A., B. Bjørk, H. Hassel & B. Lønn Motivasjon og selvregulert læring. Lillevik: Akademix. Angrerettloven Lov om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted. < [Lesedato ]. Festningsbyen Fredrikstad Fredrikstad: Reisetrafikkforeningen i Fredrikstad. Hassel, H Høgskolestudenters arbeidsvaner og studiemønstre. Lillevikposten [Lillevik] :3. Hassel, H Høgskolestudenters arbeidsvaner og studiemønstre. Undervisning og læring i høgere utdanning, 5 (3): Hassel, H. 2003b. Uten motivasjon ingen læring! Høgere utdanning, (5): Hassel, H Slik lærer du effektivt. 4. utg. Lillevik: Akademix. Hassel, H. et al Motivation och läring. 2. utg. Malmö: Didacta. Lær kjapt lær mer! [s.a.]. [s.l.]: Sørlandets studentunion. NOU 2008:3. Sett under ett. Ny struktur i høyere utdan ning. Oslo: Kunnskapsdepartementet. St.meld. nr 27 ( ). Gjør din plikt krev din rett: Kvalitetsreform av høgere utdanning. Oslo: Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet. VG (Verdens Gang) Nå må du ringe! s.8-9. Andre kilder Alm, A Kritisk faktorer i studenters læring. Intervju på Lærings-symposiet i Esbjerg, Hassel, H Olika teoretiska perspektiv på motivation och innlärning. Forelesning. Varberg: Institutet för pedagogik, Vidjegaard, A Ang. varianter av Harvardsystemet. <E-post til Erasmus Montana, > Retningslinjer for skriftlige arbeider 15

17 5.0 Etiske retningslinger for studentoppgaver Følgende etiske retningslinjer gjelder for alle arbeider som utføres av studenter ved Høgskolen i Østfold, Avdeling for helse- og sosialfag. Spesielle regler for den enkelte oppgave kan i tillegg være angitt. Studentoppgaver knyttet til praksisstudier vil som regel inngå som en del av den ordinære og etablerte virksomheten på praksisstedet. Unntak kan være oppgaver som kan ha preg av å være forskning. Det vil si at studentens arbeid er planlagt å omfatte innsamling av data og/eller inneholde elementer av forsøk, hvor målet er utvikling av ny kunnskap. Dette er imidlertid noe som forekommer svært sjeldent på bachelornivå. Men er man i tvil i det aktuelle tilfellet, må det vurderes om det skal søkes om tillatelse og prosjektplan legges fram for Regional Etisk Komite (REK) for vurdering. Det er et ansvar for både student, praksisstedets veileder og høgskolen å vurdere nøye hvordan slike prosjekter skal handteres. Et første skritt er å orientere seg på hjemmesiden til Etiske forskningskomiteer: for å vurdere om det aktuelle arbeidet faller innenfor komiteenes mandat. 5.1 Anonymisering av data Studenten har taushetsplikt. Studentens læresituasjon er underordnet generelle bestemmelser om personvern. Alle person- og stedsdata som benyttes i en undersøkelse, et prosjekt eller i en oppgave må anonymiseres slik at ikke person eller sted kan identifiseres i den skriftlige rapporten/besvarelsen. Anonymisering av opplysninger er studentens ansvar. For å bidra til at personer og sted ikke kan identifiseres må studenten om nødvendig avstå fra eller omskrive data. Manglende ivaretakelse av kravet om anonymisering kan medføre at studentens arbeid blir vurdert til ikke bestått. Imdlertid vil det være eksempler på at kravet til anonymisering ikke er så absolutt som beskrevet over. Det kan være prosjekter og FoU arbeider hvor formålet nettopp er å løfte fram, beskrive og analysere en bestemt praksis eller særtrekk ved en bestemt institusjon eller organisasjon der den aktuelle institusjon/organisasjon er innforstått med og har godtkjent dette. Et eksempel kan også være evalueringsundersøkelser som bestilles av en institusjon/organisasjon, og hvor det er et poeng i seg selv at evalueringen gjøres offentlig kjent. I slike oppgaver vil det følgelig ikke være et absolutt krav og overordnet prinsipp at sted/institusjon/organisasjonen ikke skal kunne identifiseres. Retningslinjer for skriftlige arbeider 16

18 5.2 Formell tillatelse/samtykke I tilfeller hvor studentens arbeid med en oppgave eller et prosjekt forutsetter pasientens medvirkning utover det som inngår alminnelig i pleie- og behandling, skal det innhentes informert samtykke fra pasient/klient og fra praksisstedets ledelse. Når studentens arbeid omfatter selve praksisstedet og dets ansatte, skal samtykke innhentes fra ledelsen og eventuelt den enkelte ansatte som det skal innhentes data fra. Ledelsen for praksisstedet kan sette grenser for studentens arbeid/datainnsamling. I andre tilfeller (tidligere pasienter, pårørende etc) skal tillatelse innhentes fra den/de undersøkelsen omfatter. Der pasienter/klienter av ulike grunner ikke er i stand til å gi studenten det nødvendige samtykke, kan dette etter nøye vurdering innhentes fra andre som har fullmakt til å gi dette. Det er i alle tilfelle vesentlig at informert samtykke innhentes av en person som vedkommende ikke står i et avhengighetsforhold til. Samtykke skal i alle tilfelle foreligge skriftlig. 5.3 Offentliggjøring av oppgaver Høgskolen kan benytte deler av godkjente oppgaver til undervisning, og kan benytte oppgaver i forskningssammenheng. Publisering av hele oppgaver eller bruk av studentarbeider til andre formål kan kun gjøres med særskilt tillatelse fra vedkommende student(er). Student eller høgskole har muligheter for å klausulere et skriftlig studentarbeid. Begrunnelsen vil i slike tilfeller være at innholdet i rapporten kan skade en tredjepart om rapporten ble offentlig tilgjengelig, selv ved forsøk på å anonymisere innholdet. Retningslinjer for skriftlige arbeider 17

19 Litteraturliste (Kilder det er vist til i dette dokumentet) Blomberg, W Litteraturlisteguiden Vade mecum. Oslo: Transit Helness. A., J. M. Izquierdo, A. Løken & M. Wiltil Gode råd for skriving av akademiske oppgaver. 2. utg. Oslo: Universitetet i Oslo, Det humanistiske fakultet. < [Lesedato:10. januar 2006]. Høeg, O. A Vitenskapelig forfatterskap. Oslo: Universitetsforlaget. Spangen, I. C Referansehåndboken: En veiledning i kildebruk og henvisning til kilder. Oslo: Spartacus. Retningslinjer for skriftlige arbeider 18