AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016

AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016

VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM 6 8 7 9 5 12 11 10 SANDVIKA 3 4 ASKER 15 1 2 NESODDEN 16 OPPEGÅRD 32 SKEDSMO 33 26 LILLESTRØM 28 27 31 FET RÆLINGEN LØRENSKOG ENEBAKK 34 25 21 AURSKOG HØLAND FROGN 14 ÅS 19 17 13 SKI 18 VESTBY Asker og Bærum 1. Asker videregående skole 2. Bleiker videregående skole 3. Holmen grunn- og videregående skole 4. Nesbru videregående skole 5. Dønski videregående skole 6. Eikeli videregående skole 7. Nadderud videregående skole 8. Rosenvilde videregående skole 9. Rud videregående skole 10. Sandvika videregående skole 11. Stabekk videregående skole 12. Valler videregående skole Follo 13. Drømtorp videregående skole 14. Frogn videregående skole 15. Nesodden videregående skole 16. Roald Amundsen videregående skole 17. Ski videregående skole 18. Vestby videregående skole 19. Ås videregående skole Romerike 20. Bjertnes videregående skole 21. Bjørkelangen videregående skole 22. Eidsvoll videregående skole 23. Hvam videregående skole 24. Jessheim videregående skole 25. Kjelle videregående skole 26. Lillestrøm videregående skole 27. Lørenskog videregående skole 28. Mailand videregående skole 29. Nannestad videregående skole 30. Nes videregående skole 31. Rælingen videregående skole 32. Skedsmo videregående skole 33. Strømmen videregående skole 34. Sørumsand videregående skole

Forord Akershus fylkeskommune har i 2015 behandlet 24 829 søknader til videregående opplæring, og det er etablert 22 762 elevplasser skoleåret 2015-2016. I planleggingen av nye elevplasser vektlegges søkermønsteret, slik at søkernes individuelle rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på videregående trinn 1, samt rett til å bygge videre på den opplæringen de alt har fått, kan innfris. Statistikk over inntak til videregående skoler og formidling av læreplass er fylkeskommunens offisielle statistikk, og den gir et godt bilde av hvem som søker og hva de blir tatt inn på. Elever som søker om fortrinn og individuell behandling, er omtalt i kapittel 3. Minoritetsspråklige søkere er omtalt i kapittel 4. Fylkeskommunen har to skoleavdelinger som er knyttet opp mot fengsler. Elevtall her er omtalt i kapittel 5. Akershus fylkeskommune har veiledningssentre i Asker og Bærum, Follo og Romerike, som bl.a. skal ivareta de voksnes rettigheter til opplæring i samarbeid med inntakskontoret. Inntakskontoret foretar inntaket også for de voksne. Opplysninger om voksne som søkte opplæring gjennom veiledningssentrene, står i kapittel 6. I kapittel 7 er søkning og formidling av lærlinger beskrevet. I enkelte fag er det ikke godt nok samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes behov for lærlinger. Akershus fylkeskommune vil jobbe for å øke statusen og rekruteringen til yrkesfagene. I tillegg er det behov for flere bedrifter som er villige til å ta inn lærlinger eller lærekandidater. Tallene i statistikken er basert på ajourhold per 1. september 2015. Kildene for statistikken er søker- og elevregisteret i det sentrale inntaks- og formidlingssystemet VigoOpplæring, samt VigoVoksen. Oslo, 20. januar 2016 Tron Bamrud fylkesrådmann 1

2

Innhold Side Forord... 1 Innhold... 3 1 Innledning... 5 2 Søkere, tilbud og inntak... 7 3 Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling... 19 4 Minoritetsspråklige søkere... 23 5 Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler... 25 6 Voksne søkere... 27 7 Søkning og formidling til læreplass... 30 8 Tabeller... 33 3

4

1 Innledning Statistikken omtaler fellesinntaket for skoleåret 2015-2016. Tallene i denne statistikken er basert på ajourhold etter at inntaket var avsluttet per 01.09.2015. Telledato i denne statistikken er derfor i hovedsak 01.09. I tillegg omfatter statistikken formidling av læreplass. Koder og forkortelser Trinn Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3 Utdanningsprogram Kode Beskrivelse ID Idrettsfag MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og oppvekstfag MK Medier og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon AO* Alternativ opplæring * Alle med behov for tilrettelagt opplæring tas inn til ett av de tolv fastsatte utdanningsprogrammene. Eneste unntak er innføringsklasse for minoritetsspråklige elever, som fortsatt registreres som Alternativ opplæring. Rettsgruppene Vi opererer med fire ulike rettsgrupper. De ulike rettsgruppene presenteres nedenfor: Ungdomsrett (U) Søkere med rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven har rett til tre års videregående opplæring. Hele retten må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Opplæringslovens 3-1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1 og til to års videre opplæring innenfor utdanningsprogrammet. Rett til omvalg Retten kan etter søknad om omvalg utvides fra tre til fire år. Omvalg defineres som nytt programområde på samme eller lavere nivå, dog ikke etter fullført 3-årig videregående opplæring eller bestått fag-/svennebrev. Retten til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram gjelder også søkere som gjør omvalg. Utvidet rett I henhold til opplæringsloven har alle elever rett til 3 års opplæring. Etter 5

sakkyndig vurdering kan de som har behov for det, få innvilget inntil 2 år ekstra. Minoritetsspråklige søkere som gjennomfører ettårig forberedende opplæringsår, bruker ikke av opplæringsretten det året. Voksenrett (V) Etter 4A-3 i opplæringsloven har voksne søkere rett til videregående opplæring spesielt tilpasset for dem fra og med det året de fyller 25 år. Retten gjelder voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring. Fullføringsrett (F) Opplæringslovens 4A-3 andre ledd gir voksne som er tatt inn til videregående opplæring, rett til å fullføre opplæringsløpet. Fullføringsretten gjelder også de som ikke har voksenrett ved inntak. Ikke rett (I) Søkere uten rett til videregående opplæring i Akershus. 6

2 Søkere, tilbud og inntak Søkere per 1. mars Antall søkere til videregående opplæring i Akershus har økt i mange år. Denne økningen har nå flatet noe ut. Tabell 2.1 Antall søkere til skole og lærlingplass etter skoleår per 01.03. Skoleår Søkning totalt Søkning til skoleplass Søkning til læreplass 2005-2006 21197 20068 1129 2006-2007 22410 21190 1220 2007-2008 22887 21764 1123 2008-2009 22970 21793 1177 2009-2010 23194 21998 1196 2010-2011 23147 21909 1238 2011-2012 23572 22276 1296 2012-2013 24002 22736 1266 2013-2014 24087 22874 1213 2014-2015 24135 22888 1247 2015-2016 24829 23292 1537 Fra skoleåret 2005-2006 til 2014-2015 har søkningen til skoleplass per 1. mars økt med drøyt 3200 søkere. Fra forrige til dette skoleåret har det vært en økning på 404 søkere. Søkningen til læreplass har ikke hatt samme utvikling som økningen i søkning til skoleplass. Søkningen til læreplass har i mange år endret seg lite, men dette året har økningen vært på 290 sammenlignet med i fjor. I forhold til skoleåret 2005-2006 var det 400 flere søkere til læreplass dette skoleåret. Tallene ovenfor viser søkertall ved søknadsfristens utløp 1. mars. Fram til telledatoen for ajourhold som er 1. september i Akershus, skjer det en del endringer i disse tallene. Nye søkere kommer til. I den grad disse er rettssøkere, blir de behandlet sammen med øvrige søkere. En del søkere faller dessuten fra i søkeperioden, ved at de flytter ut av fylket, begynner i private skoler, skal jobbe eller av andre grunner ikke begynner i videregående opplæring i Akershus. Opplæringstilbudet For skoleåret 2015-2016 er det tatt i bruk 22 918 elevplasser fordelt på 1019,1 klasser. Tabell 2.2 Oversikt over antall elevplasser Skoleår Elevkull* Elevplasser Endring Prosentvis endring fra året før 2011-2012 22665 21949 +338 +1,7 2012-2013 22869 22038 +89 +0,4 2013-2014 23117 22565 +527 +2,4 2014-2015 23274 22918 +353 +1,6 2015-2016 23484 22762-156 -0,7 * Med elevkull menes avgangselever fra grunnskolene i Akershus de tre foregående skoleår. Fra skoleåret 2012-2013 er elevkull antall 16-18 åringer bosatt i Akershus ifølge befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. 7

Dekningsgrad Dekningsgraden viser hvor stor andel de inntatte til skoleplass utgjør av et elevkull. Tabell 2.3 Dekningsgrad etter skoleår og trinn, i prosent Skoleår Trinn 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Vg1 109,8 110,3 109,0 107,9 106,1 106,7 Vg2 88,8 91,7 91,5 91,0 91,4 91,2 Vg3 73,5 71,7 74,9 74,7 76,5 75,6 Sum 90,8 91,4 92,0 91,5 91,4 91,2 Den totale dekningsgraden var noe lavere for skoleåret 2015-2016 enn skoleåret før. At dekningsgraden er over 100 (for Vg1), betyr at det er tatt inn flere elever til Vg1 enn det var 16-åringer samme år. Dette kan være elever som har gjort et omvalg eller tatt et hvileår. I tillegg blir de som blir tatt inn til tilrettelagt opplæring, tatt inn til Vg1 hvert skoleår. At dekningsgraden generelt er lavere på Vg3, skyldes at flere utdanningsprogram på yrkesfag ikke har programområder i skole på Vg3-nivå. Dekningsgraden er viktig ved beregning av behovet for elevplasser. En økning i dekningsgraden vil bety økt behov for elevplasser, selv om elevgrunnlaget ikke øker. Tabell 2.4 Dekningsgrad etter region i prosent. Skoleåret 2015-2016 Asker og Trinn Samlet Bærum Follo Romerike Vg1 106,7 101,7 99,7 113,4 Vg2 91,2 88,9 87,0 94,7 Vg3 75,6 80,6 72,9 73,5 Sum 91,2 90,5 86,4 94,0 Dekningsgraden er høyest på Romerike og lavest i Follo. Utviklingen i dekningsgraden for trinn er veldig forskjellig i de tre regionene. Mens dekningsgraden er høy på Vg1 på Romerike, er den lavest i Follo. På Vg3 er dekningsgraden høyest i Asker og Bærum. Forskjellen på Vg3 kan blant annet forklares med at andelen som går på studieforberedende utdanningsprogram, er høyere i Asker og Bærum enn på Romerike. Inntak Tabellene nedenfor viser oversikter over søkningen og inntaket for de ulike rettsgruppene per 1. september. Tallene gjelder søkning og inntak til egne skoler. 8

Tabell 2.5 Søkere og inntatte etter rettsgrupper per 01.09.2015 Egne Andre Egne Andre Sum søkere Rettsgruppe søkere søkere inntatte inntatte Sum inntatte U 21590 219 21809 20988 194 21182 V 45 1 46 14 1 15 F 24 1 25 7 0 7 I 431 33 464 194 27 221 Sum 22090 254 22344 21203 222 21425 Antall søkere til skoleplass har økt med 397 fra forrige skoleår, mens antall inntatte til skoleplass har økt med 142. At antall elevplasser (se tabell 2.2) avtar, mens antall inntatte øker, fører til at oppfyllingen øker (se tabell 2.11). Inntatte etter utdanningsprogram-/programområdeønske Tabellene nedenfor viser prosentvis fordeling av egne inntatte med ungdomsrett, etter hvilket ønske de ble tatt inn på. Tabell 2.6 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/programområdeønske og skoleår Skoleår 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske 2006-2007 90,8 6,3 3,0 2007-2008 91,0 6,0 3,1 2008-2009 92,2 5,2 2,6 2009-2010 91,8 5,6 2,5 2010-2011 91,4 5,8 2,7 2011-2012 91,4 5,7 2,9 2012-2013 92,5 5,2 2,3 2013-2014 93,4 5,0 1,6 2014-2015 94,1 4,6 1,3 2015-2016 93,2 5,0 1,8 Tabellen viser at av de som er tatt inn skoleåret 2015-2016, har 93,2 prosent kommet inn på sitt første ønske. Det er 0,9 prosentpoeng lavere enn forrige skoleår. Tabell 2.7 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/programområdeønske og trinn per 01.09.2015 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Trinn Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Vg1 8 319 7223 86,8 791 9,5 305 3,7 Vg2 6 893 6644 96,4 191 2,8 58 0,8 Vg3 5 776 5 691 98,5 70 1,2 15 0,3 Sum 20 988 19558 93,2 1052 5,0 378 1,8 Når vi fordeler inntatte skoleåret 2015-2016 på trinn, viser tabellen at størst andel har kommet inn på sitt første ønske på Vg3 (98,5 prosent) og lavest andel på Vg1 (86,8 prosent). På Vg3 går elevene stort sett på studieforberedende 9

utdanningsprogram. Disse er inne i et løp som ikke har flere programområder å velge mellom. Dermed kommer de fleste inn på det programområdet de har søkt. Tabell 2.8 Egne inntatte med ungdomsrett til Vg1 etter utdanningsprogram per 01.09.2015 Utdanningsprogram 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent ID 578 489 84,6 86 14,9 3 0,5 MD 235 229 97,4 6 2,6 0 0,0 ST 3605 3378 93,7 172 4,8 55 1,5 BA 294 244 83,0 30 10,2 20 6,8 DH 265 215 81,1 29 10,9 21 7,9 EL 552 476 86,2 57 10,3 19 3,4 HS 760 602 79,2 112 14,7 46 6,1 MK 556 385 69,2 119 21,4 52 9,4 NA 128 113 88,3 10 7,8 5 3,9 RM 293 258 88,1 28 9,6 7 2,4 SS 487 351 72,1 85 17,5 51 10,5 TP 420 337 80,2 57 13,6 26 6,2 Sum fylket 8173 7077 86,6 791 9,7 305 3,7 Utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama er det utdanningsprogrammet hvor høyest andel er tatt inn på sitt første ønske. Dette er et utdanningsprogram som det er stor søkning til. Til inntil halvparten av plassene på dette utdanningsprogrammet blir elevene tatt inn på bakgrunn av ferdighet i tillegg til karakterer. Bare søkere som har Musikk, dans og drama som sitt første ønske, blir invitert til ferdighetsvurdering. Medier og kommunikasjon er det utdanningsprogrammet hvor færrest av de inntatte hadde dette som sitt første ønske. Dette kan skyldes at det totalt er få som har dette utdanningsprogrammet som sitt førstevalg. Inntatte etter primærønske Primærønske er det første ønsket søkeren setter opp på søknaden sin. Det vil si både første utdanningsprogram-/programområdeønske og første skoleønske. Tabellen viser om egne inntatte med ungdomsrett er tatt inn på sitt primærønske eller ikke. Tabell 2.9 Egne inntatte med ungdomsrett etter primærønske og skoleår Skoleår Primærønske Alle andre ønsker 2006-2007 84,3 15,7 2007-2008 85,0 15,0 2008-2009 85,8 14,2 2009-2010 86,2 13,8 2010-2011 85,7 14,3 2011-2012 85,2 14,8 2012-2013 86,6 13,4 2013-2014 86,4 13,6 2014-2015 88,2 11,8 2015-2016 86,1 13,9 Andelen som er tatt inn på sitt primærønske, er to prosentpoeng lavere dette året sammenlignet med forrige år. 10

Tabell 2.10 Egne inntatte med ungdomsrett fordelt etter primærønske per 01.09.2014 Primærønske Alle andre ønsker Skolenavn Inntatt Antall Prosent Antall Prosent Asker 663 641 96,7 22 3,3 Holmen 83 81 97,6 2 2,4 Bleiker 437 327 74,8 110 25,2 Dønski 448 325 72,5 123 27,5 Eikeli 441 320 72,6 121 27,4 Nadderud 513 501 97,7 12 2,3 Nesbru 746 596 79,9 150 20,1 Rosenvilde 762 665 87,3 97 12,7 Rud 706 609 86,3 97 13,7 Stabekk 415 358 86,3 57 13,7 Valler 495 461 93,1 34 6,9 Sandvika 833 720 86,4 113 13,6 Drømtorp 530 461 87,0 69 13,0 Nesodden 564 526 93,3 38 6,7 Roald Amundsen 503 406 80,7 97 19,3 Ski 613 591 96,4 22 3,6 Vestby 590 523 88,6 67 11,4 Ås 1019 888 87,1 131 12,9 Frogn 615 551 89,6 64 10,4 Bjørkelangen 523 463 88,5 60 11,5 Bjertnes 612 530 86,6 82 13,4 Sørumsand 510 389 76,3 121 23,7 Lillestrøm 852 822 96,5 30 3,5 Lørenskog 771 678 87,9 93 12,1 Skedsmo 1065 912 85,6 153 14,4 Strømmen 614 480 78,2 134 21,8 Kjelle 133 118 88,7 15 11,3 Rælingen 604 411 68,0 193 32,0 Hvam 391 338 86,4 53 13,6 Eidsvoll 706 611 86,5 95 13,5 Jessheim 1165 998 85,7 167 14,3 Nes 491 415 84,5 76 15,5 Nannestad 756 663 87,7 93 12,3 Mailand 819 692 84,5 127 15,5 Sum Fylket 20988 18 070 86,1 2918 13,9 Det er Nadderud som har høyest andel som har kommet inn på sitt primærønske. Dette er en skole som bare har studieforberedende utdanningsprogram. Det kan være vanskelig å komme inn på Vg1, men når elevene først er inne, så fortsetter de fleste på samme skole, og de kommer i stor grad inn på sitt primærønske på Vg2 og Vg3. Hvis vi bare ser på de elevene som er tatt inn til Vg1, blir andelene noe lavere. Det kan skyldes at hvis en elev først er begynt på en skole, selv om det var en skole han/hun ikke ønsket i utgangspunktet, ønsker han/hun som oftest ikke å bytte skole underveis i utdanningsløpet. Dessuten kan fortrinnet til egen skole i de studieforberedende 11

utdanningsprogrammene gjøre at det blir vanskeligere for elever å skifte skole underveis i løpet. Figur 2.1 Egne inntatte til Vg1 med ungdomsrett r 01.09.2015, prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Alle andre ønsker Primærønske Asker Holmen Bleiker Dønski Eikeli Nadderud Nesbru Rosenvilde Rud Stabekk Valler Sandvika Drømtorp Nesodden Roald Amundsen Ski Vestby Ås Frogn Bjørkelangen Bjertnes Sørumsand Lillestrøm Lørenskog Skedsmo Strømmen Kjelle Rælingen Hvam Eidsvoll Jessheim Nes Nannestad Mailand Sum fylket Ledige plasser og oppfylling Av 22 762 elevplasser er det registrert 1337 ledige elevplasser per 01.09.2015. Dette gir en oppfylling på 94,1 prosent. Tabell 2.11 Plasser, ledige plasser og oppfylling Ledige Skoleår Plasser plasser Oppfylling i prosent 2001-2002 15610 1076 93,1 2002-2003 16130 1061 93,4 2003-2004 16963 953 94,4 2004-2005 18060 902 95,0 2005-2006 19217 989 94,9 2006-2007 20277 1215 94,0 2007-2008 21207 1632 92,3 2008-2009 21398 1553 92,7 2009-2010 21519 1374 93,6 2010-2011 21611 1267 94,1 2011-2012 21949 1376 93,7 2012-2013 22038 1007 95,4 2013-2014 22565 1355 94,0 2014-2015 22918 1635 92,9 2015-2016 22762 1337 94,1 12

Oppfyllingsgraden gikk opp sammenlignet med forrige år. Oppfyllingsgraden som blir brukt i forbindelse med dimensjonering av opplæringstilbudet, er oppfyllingen ved skolestart. Ved skolestart 2015-2016 var oppfyllingen 96,4 prosent. Tabell 2.12 Plasser og oppfylling i ordinære programområder og tilrettelagt opplæring Ordinære programområder Tilrettelagt opplæring Skoleår Plasser Oppfylling i prosent Plasser Oppfylling i prosent 2006-2007 19292 94,5 985 84,1 2007-2008 20217 92,6 990 86,0 2008-2009 20384 93,1 1014 86,0 2009-2010 20459 93,8 1060 90,2 2010-2011 20658 94,1 953 94,1 2011-2012 20669 94,3 1280 83,8 2012-2013 20823 95,6 1215 91,8 2013-2014 21342 94,3 1223 89,4 2014-2015 21661 93,1 1257 88,9 2015-2016 21568 94,1 1194 95,1 Tabellen viser at det har vært en oppgang i oppfyllingen både for ordinære programområder og for tilrettelagt opplæring sammenlignet med forrige år. Fra skoleåret 2010-2011 blir alle elever, også elever med særskilte behov, tatt inn på utdanningsprogram. Tabell 2.13 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære programområder fordelt på trinn 2014-2015 2015-2016 Trinn Plasser Ledige plasser Oppfylling Plasser Ledige plasser Oppfylling Vg1 7 897 638 91,9 7 887 484 93,9 Vg2 7 532 471 93,7 7 454 471 93,7 Vg3 6 232 420 93,8 6 227 324 94,8 Sum 21661 1529 93,1 21568 1279 94,1 Oppfyllingen har gått opp for Vg1 og Vg3 i forhold til foregående skoleår. Det er på Vg1 at oppfyllingsgraden er gått mest opp. 13

Tabell 2.14 Plasser, ledighet og oppfylling i ordinære Vg1 fordelt på utdanningsprogram per 01.09.2015 Utdanningsprogram Plasser Ledige plasser Oppfylling ID 635 46 92,8 MD 223 4 98,2 ST 3 674 205 94,4 BA 252 8 96,8 DH 225 26 88,4 EL 561 28 95,0 HS 718 36 95,0 MK 574 68 88,2 NA 111 14 87,4 RM 174 8 95,4 SS 389 31 92,0 TP 351 10 97,2 Sum 7887 484 93,9 Tabellen over viser at oppfyllingen for Vg1 varierer med utdanningsprogram. Oppfyllingen er høyest på Musikk, dans og drama (MD) og lavest på Medier og kommunikasjon (MK). Fordeling etter kjønn Tabellen under gir oversikt over andelen søkere og inntatte fordelt på kvinner og menn for de ulike utdanningsprogrammene. Tabellen viser primærsøkere og inntatte til Vg1, til egne skoler. Tabell 2.15 Egne søkere og inntatte til Vg1 fordelt etter kjønn per 01.09.2015 Søkere Inntatte Kvinner Menn Kvinner Menn Utdanningsprogram Antall Prosent Antall Prosent ID 728 33,7 66,3 593 38,3 61,7 MD 348 65,5 34,5 236 69,1 30,9 ST 4047 53,0 47,0 3 628 53,7 46,3 BA 325 5,8 94,2 318 4,4 95,6 DH 239 80,3 19,7 266 82,0 18,0 EL 629 2,5 97,5 554 2,7 97,3 HS 773 81,4 18,6 775 82,3 17,7 MK 462 44,6 55,4 561 44,2 55,8 NA 140 45,7 54,3 136 47,1 52,9 RM 287 49,8 50,2 297 48,8 51,2 SS 426 33,6 66,4 491 33,2 66,8 TP 403 9,7 90,3 441 8,4 91,6 Sum 8807 46,2 53,8 8296 46,8 53,2 Som tabellen over og figuren under illustrerer, er kjønnsfordelingen blant søkere og inntatte svært forskjellig til de ulike utdanningsprogrammene. Dette gjør at tradisjonelle yrkesvalg opprettholdes. De mest markante eksemplene er Helse- og oppvekstfag (HS) og Design og håndverk (DH) der henholdsvis 81,4 og 80,3 prosent av søkerne er kvinner, og på den andre siden Elektrofag (EL) og Bygg- og anleggsteknikk (BY) der henholdsvis 97,5 og 94,2 prosent av søkerne er menn. 14

Blant de inntatte er det Restaurant og matfag (RM) som har jevnest fordeling mellom kvinner og menn. Figur 2.2 Egne inntatte til Vg1 fordelt etter utdanningsprogram og kjønn 100 90 80 70 60 Prosent 50 40 30 20 10 Kvinner Menn 0 HS DH MD ST RM NA MK ID SS TP BA EL Progresjon I dette og det neste avsnittet ser vi på elever som er tatt inn til videregående skoler skoleåret 2015-2016, og som ikke har fulgt normal progresjon. Vi skiller mellom elever som går samme programområde begge skoleårene elever som går et annet programområde, men dette programområdet ikke er på nivået over det de gikk forrige skoleår, og elever som ikke gikk i videregående skole forrige skoleår. Elever i tilrettelagt opplæring er ikke tatt med, mens elever som har sluttet i løpet av forrige skoleår, er tatt med i tallene. De av elevene som har sluttet mellom skolestart og 1. desember, bruker ikke ett år av ungdomsretten. Omvalg Av de elevene som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret 2015-2016, hadde 338 elever gått samme programområde skoleåret 2014-2015. Den største gruppa er de som går Vg3 om igjen, med 139 elever. Noen av disse har sluttet i Vg3 året før og prøver derfor på nytt, noen kan være i et utvidet løp, men noen går om igjen for å fullføre Vg3. 90 elever går samme Vg1 om igjen. Noen av dem kan være elever som har et planlagt Vg1-løp over to år, men som er registrert som elever i et ordinært utdanningsprogram. 109 elever går et programområde på Vg2 om igjen. Elever som går samme programområde to ganger, får som hovedregel ikke utvidet ungdomsrett. Av elever som er tatt inn til våre videregående skoler skoleåret 2015-2016, er det 605 som ikke gikk trinnet under forrige skoleår. Disse elevene har gjort et omvalg som kan utløse utvidelse av ungdomsrett. Elever som går samme programområde begge skoleårene, er ikke med her (se over). 15

Tabell 2.16 Elever som skoleåret 2015-2016 ikke går ett nivå over forrige skoleår Trinn skoleåret Trinn skoleåret 2015-2016 2014-2015 Vg1 Vg2 Vg3 Sum Vg1 284 52 336 Vg2 44 112 156 Vg3 6 11 96 113 Sum 334 123 148 605 Tabell 2.16 viser at 284 elever har gått Vg1 begge årene. Disse har byttet utdanningsprogram etter forrige skoleår. Den største gruppen (72 elever) gikk Vg1 Studiespesialisering forrige skoleår og har byttet til ulike andre utdanningsprogram. Av de som har byttet utdanningsprogram, har flest byttet til Helse- og oppvekstfag (47 elever). Grunnen til omvalg kan være at eleven har gjort et feilvalg eller ikke kom inn på førsteønsket forrige år. Av elevene som går Vg1 om igjen, er det imidlertid 157 som kom inn på sitt primærønske forrige skoleår. Det vil si både første utdanningsprogram- og første skoleønske. Tas de med som har kommet inn på første ønske om utdanningsprogram, eller har byttet utdanningsprogram underveis i forrige skoleår, har langt de fleste gått et utdanningsprogram på Vg1 forrige skoleår som de ønsket seg. Det er 112 elever som har gått Vg2 begge skoleårene. Også blant disse er det flest som fikk oppfylt førsteønsket forrige skoleår. 96 elever har gått Vg3 begge skoleårene. 59 av disse går påbygging til generell studiekompetanse etter fullført læretid. Hvileår Av de elevene som er tatt inn til videregående skoler skoleåret 2015-2016, er det 480 som ikke var elever forrige skoleår. Det vil si at de har hatt et hvileår. Tabell 2.17 viser at det var omtrent like mange som hadde hatt et hvileår de tre siste skoleårene. Tabell 2.17 Antall elever i skole, etter et hvileår Skoleår Nivå/trinn 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Vg1 187 154 177 193 219 Vg2 206 228 173 127 131 Vg3 138 158 121 152 130 Sum 531 540 471 472 480 Ungdom som ikke er elever i Akershus Tabellen nedenfor viser hvor mange personer med ungdomsrett i Akershus som ikke har ønsket videregående opplæring i fylkeskommunale skoler i Akershus. 16

Tabell 2.18 Ungdom med ungdomsrett som ikke er i opplæring i Akershus fylkeskommune Beskrivelse 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Har ikke søkt videregående opplæring i Akershus fylkeskommune 2069 1689 1575 1417 1364 Har svart nei til tilbud 510 401 433 376 311 Er ikke elev av andre grunner 234 797 394 364 371 Har sluttet etter skolestart og før 1. oktober 273 197 203 322 193 Elever i fylkeskommunale skoler i andre fylker 290 198 236 280 328 Elever i private videregående skoler 1485 1133 1543 1511 1570 Elever på utveksling i utlandet 247 315 286 253 275 Sum 5108 4730 4670 4523 4412 Tabellen viser at ca. 2240 ungdommer med ungdomsrett ikke er i videregående opplæring i 2015-2016. Denne gruppen er sammensatt og inneholder f.eks. ungdom som er i jobb, har fått barn og er hjemmeværende, er i militæret eller går på folkehøyskole. Ungdom har fem års frist, fra opplæringen begynte, til å ta ut opplæringsretten sin. Alle som ikke fullfører videregående opplæring, blir fulgt opp av oppfølgingstjenesten til de er 21 år. Det vil si at ungdom i noen tilfeller blir fulgt av oppfølgingstjenesten i inntil fem år selv om de ikke har til hensikt å ta ut retten til videregående opplæring. 17

18

3 Inntak etter fortrinnsrett og individuell behandling Høsten 2013 ble det foretatt endringer i kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven, som omhandler inntak til videregående opplæring. Inntaket til skoleårene 2014-2015 og 2015-2016 har blitt gjennomført med utgangspunkt i de nye bestemmelsene. Det ble bl.a. innført nye regler om fortrinnsrett, og i tillegg har inntaket etter individuell behandling blitt mer differensiert. Følgende søkergrupper kan søke om inntak etter fortrinnsrett: Søkere som har omfattende behov for spesialundervisning, og som på grunn av sine vansker har et særlig behov for inntak til et bestemt utdanningsprogram på Vg1, kan søke om fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram etter 6-15. Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-17 og til Vg2/Vg3 etter 6-30. Søkere med vedtak om utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-19 og til Vg2/Vg3 etter 6-32. Søkere med rett til opplæring i eller på tegnspråk etter opplæringsloven 3-9 kan søke om fortrinnsrett til Vg1 etter 6-18 og til Vg2/Vg3 etter 6-31. Slike søkere tas inn før det ordinære inntaket, enten til ordinære tilbud eller til tilrettelagt opplæring i mindre eller større grupper. Alle som tas inn til tilrettelagte grupper, får tilbud om plass før det ordinære inntaket. Dette gjelder også søkere som tas inn etter individuell behandling etter en av følgende bestemmelser i forskrift til opplæringsloven: 1) Søkere til Vg1 som har rett til spesialundervisning, og som mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene fra grunnskolen, 6-22 2) Søkere til Vg2/Vg3 som har enkeltvedtak om spesialundervisning eller planlagt grunnkompetanse, og som mangler vurdering med karakter i flere fag, 6-35 3) Søkere som av andre særlige grunner må behandles individuelt, 6-25 og 6-38 Disse søkergruppene inngår også i tallene for søkere og inntatte som er presentert i kapitlet foran. Det er også mulig å søke om inntak etter individuell behandling til ordinære tilbud etter de nevnte bestemmelsene. Disse søkerne tas inn i forbindelse med det ordinære inntaket, jf. 6-14 og 6-29 i forskrift til opplæringsloven, som regulerer inntaksrekkefølgen. Inntak til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper Innenfor de tolv fastsatte utdanningsprogrammene tilbys det tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper. 19

Mindre grupper er et tilbud til elever som har behov for spesialundervisning i svært stort omfang, og som har omfattende hjelpebehov. Disse elevene går mot planlagt grunnkompetanse. Større grupper er et tilbud til elever med behov for spesialundervisning i stort omfang. Disse elevene går også primært mot grunnkompetanse, men de som har forutsetninger og muligheter for det, kan gå mot full kompetanse, som oftest etter et utvidet løp i videregående opplæring. For skoleåret 2015-2016 ble det tatt inn 826 elever til tilrettelagt opplæring i mindre og større grupper. 292 av dem ble tatt inn til 1. år, mens 534 ble flyttet opp til 2. til 5. år. Dette var totalt sett en nedgang på 55 fra skoleåret 2014-2015, da 339 elever ble tatt inn til 1. år og 542 ble flyttet opp til 2. til 5. år. Elever med rett til spesialundervisning kan etter sakkyndig vurdering fra fylkeskommunens PP-tjeneste få innvilget rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra. Totalt ble 78 elever innen tilrettelagt opplæring tatt inn til et 4. år og 24 til et 5. år. Av de 826 elevene ble 278 tatt inn til tilrettelagt opplæring i mindre grupper, mens 548 ble tatt inn til større grupper. For skoleåret 2014-2015 ble 275 elever tatt inn til mindre grupper og 606 til større grupper. Tabellen under viser hvilke utdanningsprogram elevene ble tatt inn til. Tabell 3.1 Inntatte i tilrettelagte grupper per utdanningsprogram Utdanningsprogram 2014-2015 2015-2016 Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn ID 4 1 3 4 0 4 MD 29 15 14 17 9 8 ST 86 36 50 91 39 52 BA 82 5 77 73 3 70 DH 76 37 39 67 43 24 EL 25 0 25 23 1 22 HS 126 86 40 93 63 30 MK 54 15 39 56 13 43 NA 45 13 32 39 8 31 RM 106 53 53 129 62 67 SS 146 36 110 135 40 95 TP 102 6 96 99 9 90 Sum 881 303 578 826 290 536 Inntak etter fortrinnsrett til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 Det ble tatt inn totalt 36 elever med fortrinnsrett til ordinære Vg1. 9 av disse ble tatt inn etter 6-15 i forskrift til opplæringsloven (fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram), 5 ble tatt inn etter 6-17 (på grunn av sterkt nedsatt funksjonsevne), og 22 ble tatt inn etter 6-19 (behov for utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd). Den sistnevnte gruppen trengte flere år på å gjennomføre et påbegynt Vg1. For skoleåret 2014-2015 ble det tatt inn 54 elever med fortrinnsrett til ordinære Vg1. Nedgangen for skoleåret 2015-2016 skyldes hovedsakelig at det ble tatt inn færre 20

elever med fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram, 9 elever mot 24 for skoleåret 2014-2015. Til Vg2 og Vg3 ble det til sammen tatt inn 33 elever med fortrinnsrett etter 6-30 eller 6-32 i forskrift til opplæringsloven (på grunn av sterkt nedsatt funksjonsevne eller behov for utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd). 20 av dem ble tatt inn til Vg2 og 13 til Vg3. Her er det ingen vesentlig endring i antall inntatte fra i fjor. Elevene som ble tatt inn med fortrinnsrett etter 6-19 eller 6-32, hadde enten rett til spesialundervisning eller rett til særskilt språkopplæring og av den grunn behov for utvidet tid i videregående opplæring. Inntak etter individuell behandling til ordinære Vg1, Vg2 og Vg3 563 søkere ble behandlet individuelt i forbindelse med det ordinære inntaket. 308 av disse ble tatt inn til Vg1, mens 255 ble tatt inn til Vg2/Vg3. For skoleåret 2014-2015 var det 489 søkere til ordinære tilbud som ble behandlet individuelt. Av disse ble 257 tatt inn til Vg1 og 232 til Vg2/Vg3. Inntak til tilbud tilpasset for hørselshemmede utenfor Akershus 18 elever fra Akershus ble tatt inn til tilbud tilpasset for hørselshemmede elever ved videregående skoler i andre fylker. 21

22

4 Minoritetsspråklige søkere Begrepet minoritetsspråklige brukes om elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. De aller fleste minoritetsspråklige søkere søker om ordinært inntak. Til skoleåret 2015-2016 var det 4317 søkere til videregående skoler i Akershus som oppga at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Dette er 938 flere enn foregående skoleår. Antallet er sannsynligvis høyere, da ikke alle søkere ønsker å oppgi at de har et annet morsmål enn norsk. De største morsmålsgruppene blant søkerne var urdu, polsk, kurdisk og dari. Noen grupper minoritetsspråklige blir imidlertid oppfordret til å søke om individuell behandling med en tidligere søknadsfrist (1.februar). Saksbehandlingen omfatter blant annet vurdering av om søkerne oppfyller kravene for inntak til videregående opplæring, vurdering av utenlandske vitnemål og i enkelte tilfeller kartlegging av faglige ferdigheter for å finne tilpassede tilbud for søkerne. Følgende grupper minoritetsspråklige ble oppfordret til å søke om individuell behandling: søkere til 1. året i tilbud tilpasset for minoritetsspråklige elever søkere med utenlandsk grunnskolevitnemål/uten dokumenterte norskkunnskaper elever fra årets innføringsklasse for minoritetsspråklige søkere til 2. og 3. året i tilbud for minoritetsspråklige Det kom inn 476 slike søknader innen 1. februar 2015 og fram mot juli 2015. Tilsvarende tall for i fjor var 467. Det er nå søkerens hjemkommune som har ansvar for at det foretas kartlegging av kvalifikasjonene til søkere som ikke kan dokumentere at de har gjennomført norsk grunnskole eller minimum 9 år med tilsvarende grunnopplæring fra utlandet (jf. forskrift til opplæringsloven 6-13 c). Av søkerne i denne kategorien var det 5 som ikke oppfylte kriteriene for rett til videregående opplæring. Disse ble henvist til kommunen som etter opplæringsloven da har ansvaret for å oppfylle rettigheten til grunnskoleopplæring. 84 søkere gjennomførte i april 2015 en norskprøve i regi av avdeling for videregående opplæring (AVO). Hensikten med prøven er å finne ut hvilken videregående opplæring søkeren vil ha best utbytte av, og prøveresultatet danner bakgrunn for fylkeskommunens anbefaling. Tilsvarende tall for i fjor var 70. Etter denne prøven ble 24 av søkerne overført til ordinær søknadsbehandling på bakgrunn av gode norskkunnskaper og norsk grunnskolevitnemål som kunne poengberegnes, eller etter eget ønske. Ytterligere 37 søkere som kunne poengberegnes, ble overført til det ordinære inntaket etter saksbehandling. 9 søkere trakk søknaden av ulike årsaker, og 8 søkere oppfylte ikke kriteriene iht. flytting, lovlig opphold eller lignende. 23

Etter saksbehandling i det minoritetsspråklige inntaket, ble totalt 393 minoritetsspråklige søkere tilbudt skoleplass i 2015. I 2014 ble 413 tilbudt skoleplass. Tabell 4.1 Minoritetsspråklige inntatte etter individuell behandling per utdanningsprogram/programområde Utdanningsprogram/programområde 2014-2015 2015-2016 Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige 149 158 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år 72 67 Ordinære Vg1 107 79 Sum Vg1 328 304 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år 33 61 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år 52 28 Sum 413 393 Morsmål De største morsmålsgruppene blant de inntatte var tigrinja, somali, polsk og litauisk. De inntatte fordelte seg på 46 forskjellige morsmål. Kjønnsfordeling Blant de inntatte var kjønnsfordelingen 49 prosent kvinner og 51 prosent menn. Aldersfordeling De inntatte fordelte seg slik aldersmessig: Tabell 4.2 Minoritetsspråklige individuelt inntatte etter alder Aldersgruppe 2014-2015 2015-2016 16 år 83 90 17-19 år 225 210 20 år og eldre 105 93 Sum 413 393 24

5 Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler Fylkeskommunen står faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen som gis innenfor kriminalomsorgen. Ansvaret for videregående opplæring er hjemlet i opplæringsloven 13-3. Fylkeskommunen har i tillegg fått ansvar for grunnskoleopplæring i kriminalomsorgen gjennom tilskuddsordningen i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet (statsbudsjettet). Tabellen nedenfor viser elevtall i de to fengslene Ullersmo og Ila. Tabell 5.1 Antall elever ved fylkeskommunens skoleenheter knyttet til fengsler per 01.10.2015 Opplæring Grunnskole Videregående skole organisert for voksen Jessheim vgs, fengselsundervisning Ullersmo 6 2 22 Rud vgs, fengselsundervisning Ila 8 24 44 Sum 14 26 66 Antall elever er helårselever per 01.10.2015 Det understrekes at tallene for opplæring innen kriminalomsorgen ikke er dekkende for i tillegg til opplæring på grunn- og videregåendeskolenivå gis det tilbud om ulike kurs, samt tilrettelegging for studier på universitets- og høyskolenivå. 25

26

6 Voksne søkere I dette kapitlet omtales søkere til videregående opplæring for voksne i Akershus fylkeskommune. Informasjon om videregående opplæring for voksne Videregående opplæring for voksne er et tilbud som først og fremst retter seg mot voksne som har fullført grunnskole eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring. Voksne i målgruppen har, fra det året de fyller 25 år, rett til kostnadsfri vurdering av sin realkompetanse og et tilbud om videregående opplæring. AVO er ansvarlig for rettsvurdering av den enkelte søknad, og gjennomføring av inntak til videregående opplæring for voksne. Veiledningssentrene er ansvarlig for veiledning av kandidatene, bestilling av eventuell realkompetansevurdering og kartlegging av den enkelte kandidats opplæringsbehov. Opplæringstilbudet er organisert ved følgende videregående skoler i Akershus fylkeskommune: Stabekk, Rud, Ås, Ski, Strømmen, Lørenskog, Jessheim og Nannestad. Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte søker. Akershus fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med ønsket sluttkompetanse. Selve opplæringen foregår enten på dag- eller kveldstid. Inntak til videregående opplæring for voksne Tabellen nedenfor viser en samlet oversikt over antall søkere i perioden 01.10.14-30.09.15, og voksne i opplæring per 01.10.2015. Statistikken skiller ikke mellom søkere til veiledning, realkompetansevurdering eller opplæring, men ser alle søkere under ett. Tabell 6.1 Antall voksne søkere og voksne i opplæring per 01.10.2015 Søkere med voksenrett/fullføringsrett 1090 Søkere uten rett til videregående opplæring for voksne 1305 Søkere med manglende rettsstatus 67 Sum søkere 2462 Voksne i opplæring per 01.10.2015 789 I perioden 01.10.2014-30.09.2015 var det 2462 søkere til videregående opplæring for voksne. Dette er en oppgang fra 2014, da det var 2111 søkere til videregående opplæring for voksne. I 2013 var det 1589 søkere til videregående opplæring for voksne. I henhold til 6-13 c i forskrift til opplæringsloven skal søkere som ikke er skrevet ut av norsk grunnskole, eller som ikke kan dokumentere at de har fullført allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år, realkompetansevurderes av kommunen. Av dem som har blitt henvist, har 67 søkere ikke sendt inn dokumentasjon på at de har realkompetanse tilsvarende fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne, og søknaden har derfor ikke blitt behandlet. 27

Realkompetansevurdering Voksne elever blir tatt inn på bakgrunn av søknad og realkompetansevurdering. Realkompetansevurdering er en kartlegging av all formell, ikke-formell eller uformell kompetanse som den voksne søkeren har. Gjennom en realkompetansevurdering kan hele eller deler av faget godkjennes og restopplæringsbehovet kartlegges og tilbys. Tabellen under viser antall gjennomførte realkompetansevurderinger per region. Tabell 6.2 Antall realkompetansevurderte etter region per 01.10.15 2014 2015 Asker og Bærum 13 35 Follo 20 14 Romerike 55 67 Sum 88 116 I perioden 01.10.2014-30.09.2015 var det 116 søkere som hadde blitt realkompetansevurdert. Dette er en oppgang fra 2014 da 88 søkere ble realkompetansevurdert. I 2013 ble det gjennomført 79 realkompetansevurderinger. Inntatte etter utdanningsprogram og skole Tilbudet om videregående opplæring for voksne for skoleåret 2015-2016 ble dimensjonert ut i fra antall søkere med rett til videregående opplæring for voksne per 01.03.2015. Tabellen nedenfor viser antall voksne i opplæring per 01.10.2015, fordelt på skole og utdanningsprogram. Tabell 6.3 Antall voksne i opplæring fordelt på skole og utdanningsprogram per 01.10.2015 ST* HO BA EL RM SS TIP Asker og Bærum Rud vgs. 31 19 15 Stabekk vgs. 69 Follo Ski vgs. 81 Ås vgs. 63 67 Romerike Jessheim vgs. 77 40 Nannestad vgs. 22 11 25 Strømmen vgs. 88 27 Lørenskog vgs. 154 Totalt i Akershus 444 248 19 27 11 25 15 *Med studiespesialisering menes det her opplæring i fagene som leder til generell studiekompetanse. Disse fagene er matematikk, norsk, engelsk, samfunnsfag, historie og naturfag Tabellen viser at 692 av 789 voksne elever ble tatt inn til utdanningsprogrammene studiespesialisering og helse- og oppvekstfag. Dette utgjør en andel på 87,7 prosent av alle inntatte til videregående opplæring for voksne. At det kun er opprettet ett opplæringstilbud i hele fylket for hvert av de resterende utdanningsprogrammene, skyldes at det totalt har vært få søkere med rett til videregående opplæring for voksne som har søkt til disse utdanningsprogrammene. 28

Tabellen over viser til opplæring som startet opp i august 2015. I tillegg til dette vil det bli igangsatt 1 klasse studiespesialisering på Stabekk vgs., og 1 klasse Vg1 helse- og oppvekstfag på Rud vgs., f.o.m. januar 2016. Søkning og formidling til læreplass I perioden 01.10.14-30.09.15 var det 55 voksne med opplæringsrett som hadde søkt læreplass. Av disse var det 15 voksne som pr 01.10.15 var formidlet. 29

7 Søkning og formidling til læreplass Fristen for å søke læreplass gjennom fylkeskommunen var 1. mars 2015. Innen fristen var det kommet inn 1140 søknader. Søkere fra andre fylker tas ikke med i formidlingen i Akershus og er ikke med i tallene som presenteres her. Dette er samme praksis som i de fleste andre fylker. Bare søkere med opplæringsrett i Akershus formidles til bedrifter i første runde. Det reelle antall søkere ble da 1138 søkere med ungdomsrett og 2 søkere med fullføringsrett. Til sammen blir dette 1140 søkere med opplæringsrett. I tillegg var det registrert 100 søkere med Akershus-tilhørighet uten rett til videregående opplæring. Av søkerne var det 20 søkere til opplæringskontrakt (lærekandidat). Tallene viser at det er 4 flere søkere per 1. mars enn i fjor på samme tid. Søkerne kan endre sin søknad en gang innen 1. juni. Noen endrer rekkefølgen på sine læreplass-ønsker. Andre bytter fra å ha læreplass som lavere ønske til å ha dette som høyeste ønske. Noen får endret rettsstatus i løpet av formidlingsperioden. Fylkeskommunen mottar fortløpende lærekontrakter for personer som ikke har søkt i Vigo, disse innlemmes da i søkertallene. Alt dette gjør at søkertallene ikke er statiske, men endrer seg hele tiden. Det totale antall søkere med rett hadde per 1. oktober økt til 1282. Tabell 5.1 Søkere med ungdoms- og fullføringsrett som er formidlet År 2013 2014 2015 Søkere til læreplass med rett per 01.03 1 090 1 085 1 140 Søkere til læreplass med rett per 01.10 1 177 1 204 1 282 Formidlet til læreplass med rett per 01.10 857 888 893 Formidling til læreplass fortsetter også etter 1. oktober, og tallene her er derfor ikke endelige tall for formidling. Resultat av formidlingen Tallene i tabell 5.1 inkluderer bare søkere med opplæringsrett. Antallet formidlede søkere til læreplass er 893, og det er 5 flere enn på samme tid i fjor. Antall søkere med avtale om læreplass gir imidlertid en prosentandel formidlede på 69,6 % i 2015. I 2013 og 2014 var henholdsvis 73,1 % og 73,6 % av søkerne formidlet til læreplass per 1. oktober. Tabell 5.2 viser hvor mange søkere som har takket ja til et skoletilbud fra fylkeskommunen eller har valgt å trekke søknaden av årsaker som førstegangstjeneste, folkehøyskole eller at de ønsker å jobbe et år. 30

Tabell 5.2 Søkere som ikke lenger skal formidles. Søkere med ungdoms- og fullføringsrett Årsak 2013 2014 2015 Skole; påbygg eller omvalg 83 81 88 Søker har trukket søknaden 36 27 32 Sum 119 108 120 Vg3 i skole som alternativ til læreplass Akershus fylkeskommune tilbyr Vg3 fagopplæring i skole til søkere med opplæringsrett i de tilfellene der det ikke har vist seg mulig å få tak i læreplass. 70 søkere har takket ja til dette i 2015. Vg3-tilbudet har startet etter at læreplasskurset på høsten var avsluttet. Akershus har kjøpt en plass på Vg3 gullsmedfaget i Oslo, og en plass på Vg3 børsemakerfaget ved Gauldal vgs. Full opplæring i bedrift 28 elever valgte å starte i lære uten å følge det normale 2 +2 løpet i det aktuelle lærefaget. 9 startet i lære med bare grunnskole som bakgrunn. 19 startet i lære etter fullført Vg1 (flest innen tømrerfaget og rørleggerfaget). Disse lærlingene får lenger læretid enn to år og må ta fagene de mangler i løpet av læretiden. Organisering av formidlingsprosessen I januar 2015 ble det sendt brev til godkjente lærebedrifter og opplæringskontorer om årets formidling av søkere til læreplass. Brevet inneholdt informasjon om hvordan bedriftene kan finne informasjon om søkerne. Bedriftene fikk også muligheten til å reservere seg mot å være med i årets formidling. Skolene fikk i 2015 nye oppgaver knyttet til formidlingen av søkere til læreplass i Akershus. Det ble arrangert kurs «Veien til læreplass» på sommeren og «Læreplasskurs» etter skolestart. Veiledningssentrene har bistått skolene i dette arbeidet. Årsaker til manglende læreplasser i enkelte fag Problemene med å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser har særlig sammenheng med: Konjunktursvingninger Manglende samsvar mellom antall skoleplasser og bransjenes faktiske behov for lærlinger Lærekandidater 20 elever søkte seg til opplæringskontrakt som første ønske innen fristen 1. februar 2015. Per 01.12.2015 er det 122 løpende opplæringskontrakter i Akershus. Det er inngått 54 opplæringskontrakter i 2015, som er en nedgang på én kontrakt fra året før. 31

Tabell 7.4 Lærekandidater fordelt på region 2014 2015 Asker og Bærum 36 26 Follo 20 29 Romerike 63 67 Sum 119 122 Tabell 7.5 Lærekandidater fordelt på programområder 2014 2015 Bygg- og anleggsteknikk 24 23 Design og håndverk 10 10 Elektrofag 1 0 Helse- og oppvekstfag 22 25 Medier og kommunikasjon 1 2 Naturbruk 10 11 Restaurant- og matfag 7 9 Service og samferdsel 30 30 Teknikk og industriell produksjon 9 12 Sum 119 122 Akershus fylkeskommune har lærekandidater innenfor åtte av utdanningsprogrammene. Det er kun innen elektrofagene vi ikke har lærekandidat i år. Service og samferdsel, Bygg- og anleggsfag og Helse- og oppvekstfag er fortsatt utdanningsprogrammene med flest opplæringskontrakter. Faget med flest opplæringskontrakter er barne- og ungdomsarbeider med 21 kontrakter. Salgsfaget ligger som en god nummer to med 15 opplæringskontrakter. 32

8 Tabeller Tabell 8.1 Nøkkeltall per skole per 01.09.2015 Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Asker 669 24 786 668 0 1 Holmen 83 0 83 84 0-1 Bleiker 501 27,8 395 455 0 46 Dønski 511 19,5 375 468 2 43 Eikeli 459 18 349 443 0 16 Nadderud 550 19,5 647 516 0 34 Nesbru 781 32,5 724 750 0 31 Rosenvilde 819 36 848 777 3 42 Rud 800 44 846 775 1 25 Stabekk 470 18 433 417 0 53 Valler 513 19 502 496 0 17 Sandvika 901 36 956 844 0 57 Sum Asker og Bærum 7057 294,3 6944 6693 6 364 Drømtorp 560 28 577 541 0 19 Nesodden 633 26 548 571 0 62 Oppegård 562 21 431 537 0 25 Ski 659 25,5 776 618 0 41 Vestby 682 33 613 597 0 85 Ås 1 144 55 1163 1 032 1 112 Frogn 690 23 613 623 0 67 Sum Follo 4930 211,5 4721 4519 1 411 Bjørkelangen 572 26 536 554 0 18 Bjertnes 635 28 567 619 0 16 Sørumsand 594 26,5 452 524 1 70 Lillestrøm 888 35 1179 858 0 30 Lørenskog 789 32 885 791 0-2 Skedsmo 1 156 51,8 1153 1 077 1 79 Strømmen 642 46,5 741 636 0 6 Kjelle 149 6 143 137 0 12 Rælingen 679 27 497 616 0 63 Hvam 461 25,5 379 404 5 57 Eidsvoll 753 33 680 715 0 38 Jessheim 1 253 55,5 1272 1 179 0 74 Nes 559 26 460 514 0 45 Nannestad 791 37 782 763 0 28 Mailand 854 36 953 826 0 28 Sum Romerike 10775 491,8 10679 10213 7 562 Sum fylket 22762 997,6 22344 21425 14 1337 33

Tabell 8.2 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for fylket per 01.09.2015 Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag 639 22 728 593 1 46 Musikk, dans og drama 240 8 348 236 0 4 Studiespesialisering 3 842 131,5 4047 3 628 0 214 Bygg- og anleggsteknikk 326 16 325 318 0 8 Design og håndverk 291 15 239 266 0 25 Elektrofag 585 38 629 554 0 31 Helse- og oppvekstfag 810 46 773 775 0 35 Medier og kommunikasjon 632 32 462 561 0 71 Naturbruk 153 9,5 140 136 3 17 Restaurant- og matfag 303 12 287 297 0 6 Service og samferdsel 528 23 426 491 0 37 Teknikk og industriell produksjon 450 25 403 441 0 9 Alternativ opplæring 156 13 156 152 0 4 Sum videregående trinn 1 8955 391 8963 8448 4 507 Videregående trinn 2 Idrettsfag 647 23 568 566 1 81 Musikk, dans og drama 228 8 205 205 0 23 Studiespesialisering 3 666 129 3612 3 558 0 108 Bygg- og anleggsteknikk 221 16,3 211 201 2 20 Design og håndverk 155 11,5 109 117 0 38 Elektrofag 484 37 451 414 0 70 Helse- og oppvekstfag 632 41 649 623 4 9 Medier og kommunikasjon 520 29 472 473 0 47 Naturbruk 121 8 103 95 0 26 Restaurant- og matfag 147 10 128 124 0 23 Service og samferdsel 446 28 493 428 0 18 Teknikk og industriell produksjon 266 20,5 254 240 1 26 Sum videregående trinn 2 7533 361,3 7255 7044 8 489 Videregående trinn 3 Idrettsfag 551 20 506 508 2 43 Musikk, dans og drama 230 8 206 205 0 25 Studiespesialisering 3 584 127,5 3594 3 547 0 37 Påbygging til generell studiekompetanse 1273 48 1362 1187 0 86 Design og håndverk 33 2,5 23 23 0 10 Elektrofag 104 8,3 56 65 0 39 Helse- og oppvekstfag 81 6 66 59 0 22 Medier og kommunikasjon 361 21 273 299 0 62 Naturbruk 57 4 40 40 0 17 Sum videregående trinn 3 6274 245,3 6126 5933 2 341 Sum fylket 22762 997,6 22344 21425 14 1337 34

Tabell 8.3 Nøkkeltall for trinn og utdanningsprogram for Asker og Bærum per 01.09.2015 Trinn og utdanningsprogram Plasser Klasser Primærsøkere totalt Tatt inn totalt Solgte plasser Ledige plasser Videregående trinn 1 Idrettsfag 178 6 245 162 1 16 Musikk, dans og drama 89 3 122 89 0 0 Studiespesialisering 1 464 50 1545 1 395 0 69 Bygg- og anleggsteknikk 78 3 87 88 0-10 Design og håndverk 66 3 44 62 0 4 Elektrofag 117 8 125 109 0 8 Helse- og oppvekstfag 178 11 173 179 0-1 Medier og kommunikasjon 224 12 140 197 0 27 Naturbruk 23 1 25 22 0 1 Restaurant- og matfag 75 2 64 75 0 0 Service og samferdsel 81 3 62 74 0 7 Teknikk og industriell produksjon 80 4 92 88 0-8 Alternativ opplæring 36 3 37 36 0 0 Sum videregående trinn 1 2689 109 2761 2576 1 113 Videregående trinn 2 Idrettsfag 159 6 131 129 1 30 Musikk, dans og drama 82 3 73 73 0 9 Studiespesialisering 1 335 48 1277 1 275 0 60 Bygg- og anleggsteknikk 44 3,3 42 41 1 3 Design og håndverk 43 3,7 24 27 0 16 Elektrofag 107 8 100 90 0 17 Helse- og oppvekstfag 163 10 168 165 3-2 Medier og kommunikasjon 180 10 164 166 0 14 Naturbruk 25 1 9 9 0 16 Restaurant- og matfag 30 2 23 21 0 9 Service og samferdsel 64 4 63 60 0 4 Teknikk og industriell produksjon 38 3 36 36 0 2 Sum videregående trinn 2 2270 102 2110 2092 5 178 Videregående trinn 3 Idrettsfag 132 5 126 126 0 6 Musikk, dans og drama 83 3 71 71 0 12 Studiespesialisering 1 362 49 1389 1 370 0-8 Påbygging til generell studiekompetanse 303 12 319 283 0 20 Design og håndverk 6 0,5 3 2 0 4 Elektrofag 23 1,8 16 15 0 8 Helse- og oppvekstfag 36 3 24 20 0 16 Medier og kommunikasjon 138 8 111 124 0 14 Naturbruk 15 1 14 14 0 1 Sum videregående trinn 3 2098 83,3 2073 2025 0 73 Sum Asker og Bærum 7057 294,3 6944 6693 6 364 35