STATENS VEGVESEN REGION MIDT E6 VINDÅSLIENE - KORPORALSBRUA

STATENS VEGVESEN REGION MIDT E6 VINDÅSLIENE - KORPORALSBRUA SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR MIDLERTIDIG ANLEGGSDRIFT OG TUNNELVASKEVANN

3-2 1-0 8 0 2 n 4 o ra RAPPORT

Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Opplysninger om søker... 5 3 Søknad... 5 4 Lokalisering av aktuelt utslipp og relevante planer... 5 4.1 Om prosjektet... 5 4.2 Planstatus... 6 5 Anlegget, omfanget av virksomheten og valgt teknologi 7 5.1 Vannbehov og rensemetode... 7 6 Beskrivelse av utslipp... 8 6.1 Drifts- og drensvann fra tunneldriving og vedlikehold av tunnel... 8 6.2 Massedeponering... 9 6.3 Støy og støv... 10 7 Områdets og resipientens miljøtilstand... 11 7.1 Biologisk tilstand i Sokna... 11 7.2 Kjemisk tilstand i Sokna... 11 7.3 Generell vurdering av resipienten... 12 7.4 Økosystemtilnærming og samlet belastning... 13 8 Måleprogram... 14 8.1 Drift... 14 8.2 Forslag til grenseverdier... 14 8.3 Måleprogram for anleggsfasen... 14 8.4 Måleprogram for driftsfasen... 14 9 Referanser... 15 10 Vedlegg... 15

1 Innledning Det planlegges bygget ny E6 mellom Vindåsliene og Korporalsbrua i Midtre Gauldal kommune. Fra Soknedal sentrum og nordover mot Korporalsbrua er det planlagt bygget en ca. 3,6 km lang tunnel. I denne forbindelse søkes det om utslippstillatelse av tunnelvann fra driving av tunnel, samt vedlikehold av tunnelen i driftsfasen. Driftsvann fra tunneler kan inneholde store mengder miljøskadelige stoffer. Det foreslås sedimentasjonsløsninger med oljeavskiller og justering av ph. Det sedimenterte slammet skal leveres på godkjent mottak. Det søkes her om utslipp av vannfasen fra sedimentasjonsbassengene. I driftsfasen vil det slippes vann fra vedlikehold av tunnelen, slik som tunnelvaskevann. Det legges til grunn for søknaden at overvann fra bruer og dagsoner i anleggsfasen kan føres som diffust tilsig til vassdrag og at dette utslippet ikke må omsøkes spesielt. 2 Opplysninger om søker Statens vegvesen Region midt Adresse: Statens hus, Prinsensgt 1, 7013 Trondheim Kontaktperson: Idar Lillebo Telefon: 900 20 552 E-post: idar.lillebo@vegvesen.no 3 Søknad Statens vegvesen Region Midt søker med dette om midlertid utslippstillatelse av prosessvann til Sokna i forbindelse med driving av ny tunnel på E6 mellom Soknedal sentrum og Korporalsbrua. Det søkes også om utslippstillatelse for renset tunnelvaskevann i driftsfasen. 4 Lokalisering av aktuelt utslipp og relevante planer 4.1 Om prosjektet E6 mellom Ulsberg og Melhus sør for Trondheim skal utbedres. Delstrekningen fra Vindåsliene til Korporalsbrua er ca. 7,2 km lang med ny 2-3 felts vei. Årsdøgntrafikken (ÅDT) gjennom Soknedal sentrum er ca. 5500 kjøretøy/døgn. Trafikkprognoser tilsier en ÅDT på ca. 7800 kjøretøy/døgn i 2050. Andelen lange kjøretøy er anslått til å bli ca. 21 %. Fra Vindåsliene til Soknedal sentrum (parsell 1) skal veien legges i ny trasé på vestsiden av Sokna. Ved Soknedal sentrum skal veien krysse Sokna like sørøst for dagens bru. På den ca. 4 km lange strekningen mellom Soknedal sentrum og Korporalsbrua (parsell 2) vil veien stort sett gå i tunnel (Soknedalstunnelen, figur 1). Tunnelen vil få en lengde på ca. 3,6 km. Tunnelportalen i nord vil ligge ca. 800 m oppstrøms Korporalsbrua.

Figur 1 Oversiktskart over ny E6 på delstrekning Vindåsliene Korporalsbrua. Røde sirkler markerer sør- og nordende av planstrekningen, og stiplet linje tunnel (kartkilde: Arkitektur og formingsveileder for E6 Vindåsliene Korporalsbrua). 4.2 Planstatus Reguleringsplanen for delparsell 1 ble godkjent av Midtre Gauldal kommune i juni 2015. Planen legger til rette for en bedre veistandard med 90 km/t fartsgrense og et toplanskryss ved Soknedal sentrum. Reguleringsplan for tunnelen på parsell 2 er utarbeidet, men er pr. desember 2015 ikke vedtatt. Planen innebærer tunnel mellom Soknedal sentrum og Korporalsbrua. Dette medfører at veistrekningen blir ca. 1 km kortere enn dagens vei langs Sokna. Det er forventet at denne planen blir godkjent i februar-mars 2016.

5 Anlegget, omfanget av virksomheten og valgt teknologi Det beregnes en total anleggsperiode på ca. ett år for driving av tunnelen. For å drive tunnelarbeid må en borerigg tilføres vann for å fjerne borkaks og kjøle ned maskinelt utstyr. Det vil også bli behov for vann til andre formål i forbindelse med tunnelarbeidet, i tillegg til at det vil kunne lekke vann inn i tunnelen. I driftsfasen vil det bli avrenning fra vasking av tunnelen. Vaskevannet skal renses i det samme rensesystemet som brukes i anleggsfasen. 5.1 Vannbehov og rensemetode Statens vegvesen opplyser om at typen borerigg som er planlagt brukt vil bruke maksimalt ca. 430 l/min, men størstedelen av tiden vil det brukes mindre vann. Driftstiden kan variere, men vanligvis kan en regne med en effektiv driftstid pr. døgn på ca. 9 timer på hverdager, og 4,5 timer på lørdager. For dimensjonering av renseanlegg og avløp må det i tillegg til produksjonsvann fra borerigger medregnes innlekkasjevann i tunnelen. Renseanlegg og avløp må også ha noe overkapasitet for å håndtere eventuelle plutselige vanninnbrudd i tunnelen. I tunnelen skal det være et separat ledningssystem for oppsamling av drensvann og overvann/vaskevann. Vaskevann føres til et lukket sedimenteringsbasseng med oljeutskiller på utsiden av tunnelen for håndtering av farlige væsker og nødvendig rensing før utslipp til resipient. Utslippspunkt til Sokna vil bli i nærheten av tunnelportalen(e). Prinsippskisse for renseopplegg er vist i figur 3. Tunnelen skal drives fra begge sider, og det vil derfor bli etablert to rensebasseng. Dersom overvåkningen viser at kravene til maksutslipp ikke blir overholdt, vil det iverksettes ytterligere tiltak til renseprosessen. Figur 3: Prinsippskisse av flytskjema for renseanlegg som skal oppnå en middelverdi av suspendert stoff i utløpsvannet på ca. 400 mg/l og med muligheter for ph-justering av utløpsvannet. Kilde: NFF, 2009.

6 Beskrivelse av utslipp 6.1 Drifts- og drensvann fra tunneldriving og vedlikehold av tunnel Drifts- og drensvann fra tunneldriving inneholder forhøyede verdier av nitrogen fra sprengstoffrester, høy ph på grunn av betonginjisering og betongrester, noe olje fra anleggsmaskiner, samt høyt innhold av suspendert stoff. Etter rensing skal ph, mengdene av suspendert stoff og olje normalt ligge på lavere nivå enn vist i forslag til utslippstillatelse, tabell 1. Det er vanligvis fosfor som er den begrensende faktoren for algevekst. Det ventes derfor ikke større eutrofieringseffekter som følge av nitrogenutslippet. Under visse forutsetninger kan imidlertid nitrogen forekomme som ammoniakk (NH 3), noe som er giftig for vannlevende organismer inkludert fisk. Utslipp av ammoniakk kan enkelt unngås ved å senke ph og/eller ved lang oppholdstid før utslipp. Det legges ikke opp til nitrogenrensing da nitrogenutslipp som vil følge av tunneldriften ikke er av en slik varighet eller på et konsentrasjonsnivå som vil medføre nevneverdig skade på livet i elva. Mange vannlevende organismer er følsomme for større variasjoner i ph. Tunnelarbeider medfører ofte høyere ph enn det fisk og andre vannlevende organismer tåler. Det er mye fyllitt, grønnstein og skiferbergarter i prosjektområdet. Disse bergartene er for det meste basiske. Ved behov legges det opp til at ph justeres med tilførsel av syre for å overholde økologisk forsvarlige utslipp (ph mellom 6 og 9) i resipienten. ph kontrolleres før utslipp til resipient. Suspendert stoff vil ifølge Teknisk rapport 09 (NFF 2009) primært virke negativt for fisk ved at skarpe mineralpartikler kan skade hud og gjeller. I følge EIFACs retningsgivende verdier for hvilke effekter ulike konsentrasjoner av partikler i form av naturlig erodert materiale kan ha på fisk (NFF 2009), vil verdier under 25 mg SS/l ikke gi skadelige effekter. Et utslipp på dette nivået vil imidlertid kunne gi noe belegg på steiner og bunnsubstrat nær utslippspunktet. Det kan forventes en variasjon i konsentrasjonen av suspendert stoff i drifts- og drensvann fra 100-20 000 mg SS/l. Partikkelinnholdet kan reduseres ved sedimentering i basseng eller containere. Erfaring viser at partikkelinnholdet kan reduseres ned til en ukesmiddelverdi på ca. 400 mg SS/l ved sedimentering med tilsetting av fellingsmiddel og regulering av ph. Et større veganlegg vil alltid generere noe oljeutslipp. Olje er en miljøgift og det er derfor ønskelig å forebygge og ha kontroll med utslippene. Det legges opp til etablering av oljeutskiller i tilknytning til sedimenteringsbassenget (se figur 3). Utslipp av olje begrenses primært ved å sette strenge krav til at entreprenør har maskiner og drivstofftanker som er i forskriftsmessig stand, samt gode internrutiner. De omsøkte konsentrasjonene vurderes ikke å ha vesentlige negative effekter for naturmiljøet, men det vil medføre visuelt synlig forurensning i utslippspunktet og et stykke nedstrøms avhengig av vannføring pga. suspendert stoff.

6.2 Massedeponering Overskuddsmasser av fjell og egnede løsmasser vil bli brukt i byggingen av E6 innad i prosjektet E6 Ulsberg Melhus. Ved manglende klarsignal på oppstart på andre E6-parseller vil massene bli mellomlagret på mellomlager for senere bruk i E6-anleggene. Det skal bare mellomlagres masser på deponier som er godkjent av Midtre Gauldal kommune. For parsell 1 er det i reguleringsplanen avsatt et deponiområde mellom elvene Ila og Sokna som i hovedsak vil bli benyttet til permanent lagring av løsmasser som blir generert ved veibyggingen (Figur 2) Det må også legges ut noe steinmasser for å stabilisere deponiet. Deponiet skal plasseres i god avstand fra elva og tilbakeføres til dyrkamark etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Det kan bli aktuelt å legge noe tunnelstein her dersom arbeidet med tunnelen starter opp før anleggsarbeidet på strekningen Vindåsliene - Soknedal sentrum. Prinsipper for oppbygging og nærmere beskrivelse av plassering av deponi er vist i vedlegg i kap. 10. Figur 2 Plassering av massedeponi like sør for Soknedal sentrum.

6.3 Støy og støv Anleggsarbeidet vil føre til støy i nærområdet. I den grad det er mulig skal grenseverdiene i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) overholdes. Utover dette skal retningslinjene og prinsippene i veileder M-128 2014 følges. Det kan oppstå noe støv ved anleggsarbeidet, men det er ikke ventet at dette vil medføre betydelig påvirkning på nærområdet.

7 Områdets og resipientens miljøtilstand Resipienten for tiltaket er elva Sokna, sideelv til Gaula. Gaulavassdraget er vernet. Sokna ligger i Gaulavassdraget vannområde og Trøndelag vannregion. Vannregionmyndigheten for vannregion Trøndelag har som målsetning at alle vannforekomster minimum skal ha «god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021». Økologisk tilstand er satt til «moderat», og vannforekomsten er derfor i risiko for å ikke nå miljømålet innen 2021. Sokna er en kandidat til å karakteriseres som sterkt modifisert (ksmvf). Årsaken er de omfattende forbygningsarbeidene i den nedre delen av elva. 7.1 Biologisk tilstand i Sokna Vassdraget Sokna starter sør for Soknedal, og har samløp med Gaula ved Støren. Sokna er et av de største sidevassdragene til Gaula, og det viktigste sidevassdraget i forhold til lakseproduksjon. Betydningen som produksjonsområde for sjøørret er liten. Sokna er lakse- og sjøørretførende opp til ca. 3 km sør for Hovsbrua i Sokndal sentrum, og det er gode gyte- og oppvekstforhold langs hele strekningen. Gaulavassdraget er et nasjonalt laksevassdrag hvor det skal tas ekstra hensyn til villaksen, og hvor tiltak som kan skade laksen skal unngås. I følge Lakseregistreret er bestandsstatusen for laks i Gaulavassdraget moderat, mens den for sjøørret er redusert (lakseregister.fylkesmannen.no). Avløp fra spredt bebyggelse, renseanlegget i Soknedal og avrenning fra fulldyrket mark fører til en økt tilførsel av næringsstoffer til Sokna. I tillegg kommer avrenning fra E6 (vann-nett.no). I og med at det ikke finnes overvåkningsdata for vannkvaliteten i Sokna, er effekten av påvirkningsfaktorene usikker. 7.2 Kjemisk tilstand i Sokna Vi er ikke kjent med at det foreligger overvåkningsdata fra Sokna. I rapporteringsverktøyet for vanndirektivet (vann-nett.no) er kjemisk tilstand «udefinert» på grunn av at det ikke foreligger informasjon. Under har vi samlet det vi har funnet av målinger i Sokna. Målingene er av eldre dato, og er fra nederst i Sokna, ved utløpet i Gaula (tabell 1). Noen av målingene er gjort kun på høsten 1986. De fleste målingene er gjort mellom juni 1986 og desember 1987. For total fosfor og total nitrogen er det også gjort noen målinger høsten 2004.

Tabell 1 Målinger i Sokna Gjennomsnitt Antall Parameter Enhet Prøvetidspunkt s-verdi målinger Kalium 0,99 mg/l 4 Høst 1986 Magnesium 0,82 mg/l 4 Høst 1986 Klorid 2,10 mg/l 5 Høst 1986 KOF mangan 4,11 mg/l O 3 Høst 1986 Kalsium 9,71 mg/l 25 Fra sommer 1986 til utgangen av 1987 Konduktivitet 7,20 ms/m 25 Fra sommer 1986 til utgangen av 1987 Nitrat 184 µg/l N 24 Fra sommer 1986 til utgangen av 1987 ph 7,58-25 Fra sommer 1986 til utgangen av 1987 TOC 3,87 mg/l C 25 Fra sommer 1986 til utgangen av 1987 Turbiditet 0,85 FNU 25 Fra sommer 1986 til utgangen av 1987 Totalfosfor 8,81 µg/l P 28 Fra sommer 1986 til utgangen av 1987, høst 2004 Totalnitrogen 317 µg/l N 28 Fra sommer 1986 til utgangen av 1987, høst 2004 De fleste målingene er snart 30 år gamle, og parameterne er ikke brukt til klassifisering i forhold til Vanndirektivet. Dersom en ser på klassifiseringsveilederen for Vanndirektivet, havner fosforog nitrogennivåene i jevnt over i tilstandsklasse god, også om en kun ser på målingene fra 2004. Målingene for turbiditet viser generelt god tilstand. Med mindre det har skjedd endringer i nedslagsfeltet til Sokna siden 2004, betyr dette at faren for eutrofiering trolig er minimal, da det ikke forventes nevneverdig økte utslipp av fosfor. 7.3 Generell vurdering av resipienten Resipientkapasitet kan på et generelt nivå vurderes som forholdet mellom vannføringen i resipienten og mengden av tilført utslippsvann. Det er særlig episoder ved svært lav vannføring som kan skape alvorlige forurensningssituasjoner. Tabell 2 viser fortynningsfaktoren. Sokna har en relativt høy resipientkapasitet selv ved lav vannføring. Tabell 2: Generell resipientkapasitet (fortynningsfaktor) i Sokna Årlig middel-vannføring (m 3 /s)* 12,8 Årlig lavvannføring (95%)(m 3 /s)* 0,77 Årlig lavvannføring (99%)(m 3 /s)* 0,47 Anslått utslipp tunnel (maksutslipp) (m 3 /s) 0,0072 Fortynningsfaktor ved middelvannføring ~ 1:1778 Fortynningsfaktor ved lavvannføring (95%) ~ 1:107 Fortynningsfaktor ved lavvannføring (99%) ~ 1:65 *Data fra NVE, registreringer ved Hugdal bru

Tabell 3 viser maksimal konsentrasjonsøkning av suspendert stoff som følge av utslipp med konsentrasjon 400 mg SS/L fra et utslippspunkt. Fortynningsfaktorene er fra tabell 2. Konsentrasjonsøkningen i tabell 3 er rundet opp til nærmeste 0,5 mg SS/L. Tabell 3: Konsentrasjonsøkning av suspendert stoff som følge av utslipp på 400 mg SS/L. Vannføring Fortynningsfaktor Konsentrasjonsøkning (mg SS/L) Middelvannføring (m 3 /s) ~ 1:1778 ~0,5 Årlig lavvannføring (95%)(m 3 /s) ~ 1:107 ~4 Årlig lavvannføring (99%)(m 3 /s) ~ 1:65 ~6,5 7.4 Økosystemtilnærming og samlet belastning Naturmangfoldloven tillater bærekraftig bruk av naturens mangfold, Men den som påvirker et økosystem skal etter 10 vurdere bærekraften i tiltaket ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. De stoffene som forventes sluppet til resipientene er imidlertid naturlige stoffer, særlig nitrogenforbindelser og mineralpartikler. Dette er ikke stoffer som er skadelige på økosystemnivå i et lengre tidsperspektiv. Det kan oppstå kortvarige episoder med eutrofiering og høy turbiditet, men dette er negative korttidseffekter. Det er ikke grunn til å vente permanente endringer på økosystem nivå som følge av det omsøkte tiltaket.

8 Måleprogram 8.1 Drift Det skal utarbeides en beredskapsplan og driftsinstruks for renseanlegget. Det skal utformes slik at det er mulig å foreta visuell kontroll og måle slamnivå i sedimenteringsbassenget. Det er ennå ikke bestemt hvor utslippspunktene til Sokna skal være. Før dette bestemmes, skal det gjøres en vurdering av foreslått utslippspunkt i forhold til gyte- og oppvekstområder for fisk. 8.2 Forslag til grenseverdier Tabell 1: Forslag til grenseverdier. Parameter For min 90 % av målingene Suspendert stoff (SS) (mg /l) 400 Olje (mg/l) 25 ph 6-9 PAH (mg/l) 3 Bly (µg/l) 30 Kobber (µg/l) 150 Sink (µg/l) 150 Krom (µg/l) 150 Nikkel (µg/l) 150 8.3 Måleprogram for anleggsfasen Det legges opp til at det tas ukentlige blandprøver basert på daglig prøveuttak. Det skal analyseres på suspendert stoff, ph, olje, total nitrogen, nitrat, ammonium og total fosfor. ph skal overvåkes kontinuerlig i utløpet av renseanlegget. Det skal legges til rette for avbøtende tiltak dersom utslippsvannet får høy ph slik at en unngår dannelse av toksisk ammoniakk (NH 3). 8.4 Måleprogram for driftsfasen Ved vasking av tunnelen skal det tas mengdeproporsjonale døgnblandeprøver. Det skal analyseres på suspendert stoff, olje, PAH, bly, kobber, sink, krom og nikkel. Det skal ikke slippes ut vaskevann i gyteperioden for fisk i Sokna eller ved lave vannføringer. Analysene skal foretas av laboratorium som er akkreditert for denne typen analyser. Det vil stilles krav til at entreprenøren har gode kontrollrutiner for sitt renseanlegg som følges opp.

9 Referanser Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2013. Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann - Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. 2009: Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg. Teknisk rapport 09. Statens forurensningstilsyn, 1997. Klassifisering av miljøtilstand i ferskvann. 10 Vedlegg Vedlegg 1: Snittegning og oversiktstegning av deponi ved Ila/Sokna. Vedlegg 2: Deponi vist på ortofoto.