Rissa Kommune. Rissa Kommune postmottak@rissa.kommune.no



Like dokumenter
SVAR PÅ HØRINGSUTKAST TIL BARNEHAGEPLANEN, RISSA KOMMUNE

GLØD. - Et nasjonalt prosjekt. Skole- og barnehagenettverk

Høring - finansiering av private barnehager

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst. Saksbehandler: fagsjef barnehage Ann-Iren Larsen Arkivsaknr.: 2016/319-2

Høring - finansiering av private barnehager

SFS 2201 Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager

KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET. Utredning av tema 1: BARNEHAGE

SAMMENDRAG OG KOMMENTARER TIL HØRINGSUTTALELSER: UTKAST TIL BARNEHAGEPLAN

Oppsummering høringsuttalelser barnehageutredningen

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 149/10 10/36 GODKJENNING AV PROTOKOLL - FSK

Høring - finansiering av private barnehager

Her kommer KRONBLADET

Undersøkelse Barnehage 2015 uten særlige tjenestere

Hver barnehage må ha en styrer

Informasjon om. Innset og Vonheim barnehager

RUTINEBESKRIVELSE KNYTTET TIL FINANSIERING AV GODKJENTE BARNEHAGER

Barnehagen som del av utdanningssystemet hva betyr det? Lisbet Rugtvedt Stavanger

Kvalitet i kommunale barnehager Politisk barnehageeierskap

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10

Informasjon om INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

Rådmannens innstilling:

Høring - finansiering av private barnehager

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014

Framtidens barnehage Meld. St. 24 ( )

Barnehageplan

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR Togrenda BARNEHAGE Kan, vil og våger

Hei! Mvh Gry Engvik. Spørsmål 1: Side 1 av 5. Mener dere at de foreslåtte endringene gir en tilbudsstruktur som dekker behovet for SFO på en god måte?

Høring - NOU 2012: 1 "Til barnas beste" - Ny lovgivning for barnehagene. Saksordfører: Jan Åge Størseth

Endringer i barnehageloven - minimumsnorm for bemanning. Saksbehandler: Jeanette Schou Saksnr.: 18/

Økt krav til pedagogisk bemanning i barnehagene fra

Fladbyseter barnehage

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Nina Sørensen UTVIDELSE MIDLERTIDIG AVD - TVERRELVDALEN BARNEHAGE

Rådmannens innstilling:

Private barnehager - behandling av søknader om endret kommunalt tilskudd

Høring vedr. forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning.

HØRING NOU 2012: 1 Til barnas beste.

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Båly barnehage LINDESNES KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

Saksframlegg. Saksb: Marianne Slåen Bruket Arkiv: 14/40-1 Dato:

Strategiplan FOR KOMMUNALE. Barnehager

Vedtatt på årsmøte den , sist endret den

Om å være faglig best for 1-åringene

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

BELSET BARNEHAGE. Vi er en kommunal barnehage på Rykkinn i Bærum. Tjenestestedets navn

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Leka kommune. Administrasjonsutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: Tidspunkt: 10:00

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS

Høring - finansiering av private barnehager

MÅNEDSPLAN FOR LEIRFIVLENE AUGUST

PERSONALET: BARNEGRUPPEN

KOMPETANSEPLAN BARNEHAGESEKTOREN I NORD ØSTERDAL

SAKSFREMLEGG. ... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Vedlegg:

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 410 Arkivsaksnr.: 05/ Kommunestyret oppnevner følgende som medlemmer av utvalget

Om å være faglig best for 1-åringene

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm hvordan ligger barnehagene an?

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

FOSEN REGIONRÅD. Regionkonsulenten for oppvekst og utdanning. Til Kunnskapsdepartementet

være med å bidra til at fylkeskommunen

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Innspill angående ny kommunal barnehage i Åsen, fra ansatte i Åsen barnehage

Oslo kommune Bydel Østensjø. Plan for rekruttere og beholde pedagogisk personale i barnehagene

Høring - finansiering av private barnehager

ÅRSPLAN YTTERØY BARNEHAGE 2011 /2012

17/17 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyret

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Halvårsplan. Elvland naturbarnehage. Våren Holtålen Kommune

HelART i Ulåsen barnehage

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

MØTEINNKALLING (Skulle ha vært med på tidligere utsendt innkalling)

Fylkeslagets valgundersøkelse

Månedsbrev for januar

Verdier og mål for Barnehage

Høring - finansiering av private barnehager

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu VÅR Klinkekule- maleri

FORORD. Karin Hagetrø

Saksfremlegg. Arkivsak: 14/634 Sakstittel: VEDTEKTSENDRINGER FOR GRATANGEN BARNEHAGE. Hovedutvalget skole, oppvekst og kulturs innstilling:

Årsplan for Tislegård barnehage

Invitasjon til å arrangere gjestebud

Møteplass for mestring

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I BARDU

Åsen barnehage - Hakkespettan

Har Bergen flyskrekk? Hvorfor er det så vanskelig for Bergen å fly?

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Høring endring av forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager

SOMMERPLAN REVEHIET 2015

Kompetanseplan

MÅNEDSBREV FRA BLÅÆR - JUNI 2014

Høring - finansiering av private barnehager

Vedtekter. 1. Eierforhold. 2. Formål

Innkomne saker fra klubber og medlemmer

Barnehageundersøkelsen 2010

LIKESTILLING OG LIKEVERD

Årsbudsjett 2011 oppvekst området - R2

Transkript:

De private barnehagene i Stadsbygd, 04.12.15 Rissa Kommune Rissa Kommune postmottak@rissa.kommune.no HØRINGSUTTALELSE BARNEHAGEPLANEN RISSA KOMMUNE Vi v iser til Barnehageplanen - Rissa Kommune 2015-2020 og vil her komme med våre synspunkter. Vi viser ti l de ulike punktene i planen ved å gjengi avsnitt s nummer og overskrifter fra planen. 9.1. GOD KVALITET OG TILPASSET TJEN ESTETILBUD og 9.5 PERSONALSTRATEGI God kvalitet i bar nehagen for oss er at barna trives i barnehagen og har en god hverdag. Da må det være nok voksne tilstede. Å øke normen for grunnbemanningen støtter vi fult ut. S amtidig må vi tenke over at dette kan få økonomiske konsekvenser for de minste barnehagene i kommunen. Godkjenningene i de ulike barnehagener gjort me d bakgrunn i grunnbemanning på seks. Dette må sees på, slik at ingen barnehager står i en situasjon der de ikk e får f ylt opp gruppa pga. godkjenning, men allikevel må ha en bemanning som tilsvarer en større barnegruppe. E ksempel: B arnehagen er godkjent f or 24 ekv ivalenter ( og mottar tilskudd for 24 ekv ivalenter ), men må ha en bemanning for 25 barn, for å dekke «den nye grunnbemanningsnormen». Vi tenker at i et slikt tilfelle så må det legges inn i kostnadsberegn ingen at tilskuddet også økes i takt med at bemanningen øker, selv om barnehagen ikke har en godkjenning for flere enn 24 ekvivalenter, så må barnehagen få et tilskudd for 25. En økning av grunnbemanningen vil få store økonomiske konsekvenser for både de kommunale og de private barnehagene. Er dette tatt høyde for i kostnadsberegningen?

Å komme opp på 50 % peda gogtetthe t, mener vi er et riktig steg i riktig retning. De private barnehagene i Rissa stiller se g positiv til dette. Sa mtidig ser vi at det er vanskelig å finne nok kvalifiserte personale i barnehagelærerstillingene. Vi mener at kommunen må legge til rette økonomisk for å utdanne flere barnehagelærere, hvis alle barnehager skal ku nne nå målet om 50 % pedagogtetthet. Vi ser også at det vil bli en økonomisk utfordring å komme opp på 50 % pedagog tetthet og samtidig skulle fylle opp ny norm for voksentetthet (fem barn pr.voksen). Disse to tiltaken e vil ikke kunne gå opp med det a ntall barn som de fleste barneha ger er godkjent for i dag : Eksempel: Barnehage n er godkj ent for 24 ekvivalenter og må følge ny pedagognorm og ny bemanningsnorm: fem barn pr. voksen og 50 % pedagogtetthet. I d ette tilfellet må barnehagen ha 5 årsverk f or å dekke bemanning snormen, mens tilskuddet v i l kun dekke opp for 4,8 årsverk. S amme utfordrin gen vil vi få når det gjelder pe dagognormen. Her vil det kreves 3 årsverk for å dekke pedagognormen på 50 %, mens tilskuddet kun vil dekke opp for 2,4 årsverk. A l l e g o d k j e n n i n g e r av barnehager i Rissa er gjort med bakgrunn i at grunnbemanningsnormen er seks barn pr. voksen o g en pedagog pr. 18 barn. H er ønsker vi at barnehageplanen utdyper mer hvordan dette tiltaket skal gjennomføres økonomisk. Vi kan ikke ut i fra planen se at følgene dette kan få er ivaretatt. Avslutningsvis vil vi her si at vi er absolutt for færre barn pr. vokse n og 50 % pedagogtet thet. Men vi ønsker oss en mer detaljert beregning her, som viser at alle de økonomiske følgene dette kan få for barnehagene i Rissa, vil bli ivaretatt. Det er også beskrevet et behov for å sette inn vikar, når pedagogisk leder har ubundentid (plan.tid.). Det er en sårbar tid for barnegruppa, når antall voksne blir redusert i løpet av dagen. S amtidig er det vikt ig at ped.leder får avsatt tid til planlegging og etterarbeid for å kunne opprettholde kvaliteten på arbeidet og tilbudet. Dette er et av de viktigste tiltakene som bør prioriteres, mener vi. I tillegg vi l vi poengterer at vikarer, som eventuelt blir satt inn, SKAL være pedagoger. Det er p.d.d. satt av 4 timer pr. uke for planleggingstid til pedagoger. Dette er en norm som ble s att i slutten av 1970 tallet. Barneh agene har vært i enorm utviklin g de siste 10 årene når det gjelder krav, innhold og kvalitet. Dette krever mye j obbing og det er et stort behov for å øke ubundentiden. Vårt forslag er å øke den med 8 timer pr. uke for pedagoger, som har ansvaret for 18 barn eller mer og 6 timer for pedagoger, som har ansvaret for 17 barn eller færre. 9.2 STYRKET SATSNING PÅ KOMPETANSEUTVIKLING Satsningene i handlingsdelen er etter vår mening viktig. Samtidig ønsker vi at styrerne i barnehagene også må satses på, i denne sammenhengen. Å ha ledere som evner å lede sin barnehage i utvikling, er nøkkelen til kvalitet i b arnehagen.

De private barnehagene i Rissa nyter godt av å samarbeide om kvalitetsutvikling i barnehagene. Vi er nå inne i vårt tredje utviklingsprosjekt og kommer til å jobbe tett sammen videre i årene framover. Vi ønsker at denne fagligheten også skal komme fram på møtene, når de kommunale og de private styrerne møtes. Dette kan lett oppnås ved å strukturere de felles fagmøtene mellom private og kommunale styrere. Det finnes mye erfaring og kunnskap blant styrerne i Rissa kommune. Dette må komme fram, slik at vi kan lære av hverandre. Vi mener at en utviklingsplan for styrerne må utarbeides og være en del av barnehageplanen. 9.6 RIKTIG KAPASITET I FORHOLD TIL BEFOLKNINGSVEKST OG BOSETTINGSMØNSTER Vi er enige i barnehageplanens synspunkter nå det gjelder «for små barnehager». Flere av oss har ledet små barnehager (mindre enn 24 ekvivalenter) og vet utfordringene både barna og de ansatte får i for små barnehager. Vi mener at kommunen må jobbe for at ALLE barnehager får en godkjenning for minimum 24 ekvivalenter, nettopp med bakgrunn i argumentene som står i planen. Å skrive at kun NYE godkjenninger skal være for minimum 24 ekvivalenter, gjør at det vil være en barnehage i kommunen, som står igjen med en godkjenning for mindre enn 24 ekvivalenter. Samtidig ønsker vi oss en tabell som viser antall ekvivalenter, som faktisk går i de ulike barnehagene hver dag. Eller en oversikt på eventuell overkapasitet/ledige plasser i barnehagene. I tabellen som er tatt med i Barnehageplanen (se tabell nedenfor), så ser vi hvor mange ekvivalenter, som barnehagen er godkjent for og hvor mange barn i ulike aldersgrupper som går i barnehagen. Men tabellen sier ingen ting om ledig kapasitet/overkapasitet. I tillegg ønsker vi å kombinere tabellen over antall fødte barn fram i tid med antall barnehageplasser i de ulike bygdene. Det er viktig at det kommer tydelig fram hvor behovet er størst og hvor mangelen på barnehageplasser er.

Politikerne og foreldrene i Rissa kommune har det samme målet: Barn i Rissa kommune skal få barnehageplass i nærmiljøet sitt. Slik er det ikke i dag. Flere barn står på venteliste på Stadsbygd. Noen har valgt å kjøpe barnehageplass i annen kommune, noen har fått plass utenfor sitt nærmiljø og andre har mottatt et redusert barnehagetilbud. Vi private barnehager i Rissa kommune ønsker å samarbeide med kommunen for å nå målet som både politikere og innbyggere ønsker. Barnehageplanen bør derfor legge til rette for at ALLE barn i Rissa kommune skal få en barnehageplass i sitt nærmiljø. 8.8. ØKONOMISKE RAMMER Barnehageplanen viser til at kommunen har likeverdig behandling av alle barnehager i kommune. Det blir viktig for oss private barnehager å få fram at det kun er to private barnehager som har 100 % likt tilskudd av det kommunen bruker på en kommunal barnehageplass. Rissa kommune følger forskriften for likeverdig behandling, men har av ulike grunner valgt å gi to barnehager 100 % tilskudd, en barnehage har 99 % tilskudd og to barnehager har 98 % tilskudd. Vi private barnehager i Rissa kommune ønsker at handlingsdelen skal inneholde et tiltak, som sier at alle barnehager skal ha 100 % tilskudd innen januar 2017. 9.0 HANDLINGSDEL MED ØKONOMISKE KONSEKVENSER Vi mener at tiltakene som står i planen er viktige og sender signaler om at kommunen ønsker å satse på barnehage. En del av tiltakene er diffuse og vi mener det er behov for å konkretisering, når det gjelder handling og kostnadsberegning. Dette er en plan som går over en femårsperiode og det vil sikkert bli behov for å prioritere. Skal tiltakene prioriteres, så mener vi at det er viktig at alle barnehagene i kommunen får være med å avgjøre hva som skal prioriteres først. Vårt forslag til hva som er viktigst å gjennomføre først, er i følgende rekkefølge: 1. ALLE barnehager skal ha en godkjenning for minimum 24 ekvivalenter 2. Sette inn vikar (pedagog) i ubundentiden. Og øke ubundentiden til 8 timer for en pedagog som har ansvaret for 18 eller flere barn og 6 timer/pr. uke for en pedagog som har ansvaret for 17 eller færre barn. 3. ALLE private barnehager skal ha 100 % tilskudd innen januar 2017. 4. 50 % pedagogtetthet 5. Ny norm om grunnbemanning fem ekvivalenter pr. voksen.

OPPSUMMERING Vi mener det er veldig positivt at Rissa kommune setter kvaliteten i barnehagene høyt. Barnehageplanen viser at kommunen ser på barnehagen som en del av utdanningsløpet. Kvalitet i barnehagen kommer ikke av seg selv. At det satses på dette fra kommunens side blir viktig for at alle enheter, private og kommunale, skal nå målet om å bli en høykvalitetsbarnehage. Mvh De private barnehagene i Rissa kommune; Monika Eriksson, Jens Ola Nyheim, Vibeke Sand, Magni Iren Rabben og Hege Bergo