Nore og Uvdal kommune m NUmEDAL DDR LA LO ER DAL Møteinnkalling Saksnr: 22-30 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 16.04.2012 Tidspunkt: 13:00 Fra administrasjonen: Notat Områdeplan øvre Uvdal til drøfting i formannskapet. Det legges fram foreløpig utkast til avtaler mellom kommunen og private parter. Notatet er unntatt offentlighet etter offentleglova 23 og legges fram i møtet. Sak om Årsmelding for sekretariatet i Kongsbergregionen ettersendes. Til sak om eierstrategi for Nore Energi as og Nore og Uvdal Næringspark AS inviteres styreleder og daglig leder til møtet og det settes av tretti minutter til hvert selskap. Videre innkalles Admutvalget til møte med dagsorden: Administrasjonen orienterer om personalutviklingsarbeidet med særlig vekt på arbeidsmiljø og oppfølging av sykemeldte. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tif 31024023, v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetssporsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune 10.04.12, LUlkd Li - Unni Wetlesen politisk sekretær
Sakskart: Utvalgs Sakstittel Lukket/åpent Saksnr: PS 22/12 Eierskapsstrategi for Nore og Uvdal kommune - del 2 - strategier for Nore Energi AS (NE) og Nore og Uvdal Næringspark AS (NUN). PS 23/12 Valg av medlem og varamedlem til styret for traktorslepa Solheimstulen - Lågaros. PS 24/12 Lærerbolig på Norefj ord og Langodden PS 25/12 Endring av reglement for kommunestyret. PS 26/12 Planprogram for Kommunedeiplan Dagalifjellet med Rødberg. Utlegging til offentlig høring. PS 27/12 Nasjonal transportplan 20 14-2023 - Høringsuttalelse fra Nore og PS 28/12 Uvdal kommune Omdisponering av prosjektmidler til nødvendig restaurering av kverna på Nore og Uvdal bygdetun. PS 29/12 Salg av boligtomter etter skredsikring, Hvaale 1. PS 30/12 Prosjekt fremtidslandbruk i Nore og Uvdal
* Nore og Uvdal kommune Rødberg : 06.03.2012 Arkiv : 030 Saksmappe : 2009/1 46 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Frank Pedersen Eierskapsstrategi for Nore og Uvdal kommune - del 2 - strategier for Nore Energi AS (NE) og Nore og Uvdal Næringspark AS (NUN). Utvalg Motedato Utvalgssak Formannskap 16.04.2012 22/12 Kommunestyret Saken gjelder: Politisk behandling av hovedlinjer med sikte på endelig fastsettelse av eierskapsstrategi for selskapene. Saken er utarbeidet i administrasjonen med løpende medvirkning fra kommuneadvokaten. Fakta: Kommunestyret har bedt om at det utarbeides spesifikke eierstrategier for de to heleide kommunale aksjeselskapene Nore Energi AS og Nore og Uvdal Næringspark AS. Hovedgrunnlaget for eierstrategier er lagt i sak 10/09, Eierskapsstrategier for Nore og Uvdal kommune Del 1: Prinsipper, vedtatt i kommunestyret 23.2.2009. Det slås her fast at kommunestyret som kommunens øverste organ har rettigheter og plikter som eier og et kjernepunkt er hvordan kommunestyret best kan utøve sitt eierskap innenfor de begrensninger som følger av at et selskap styres på annen måte enn ordinær kommunal forvaltning. Etter kommunens vedtak om eierstrategier i 2009, har KS Eierforum endret på noen av anbefalinger i sin Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak. Vedlagte utgave inneholder omarbeidinger fra mai 2010. I vedtak i kommunestyret av 5.9.2011 (sak 57/11 Eget styre for drift og forvaltning av kommunale næringsbygg og arealer) ble det fattet følgende vedtak:
1. Forvaltning og drift av kommunale næringsbygg må gis særlig oppmerksomhet i organisasjonsutviklingen i fagavdelingen. Fordeling av ansvar og rutiner for oppfølging skal beskrives særskilt. 2. NUN A/S og øvrige næringsbygg og arealer skal samorganiseres slik at det blir en enhetlig løsning som ivaretar en funksjonell drift og forvaltning. Denne prosessen skal gjennomføres i løpet av 2012. Etter eierskapskontroll av Nore og Uvdal Næringspark AS fattet kontrollutvalget i sitt møte 4.10.2011 følgende vedtak: 1. Kommunestyret tar rapportfra BK]? datert 27sept2011 om eierskap i Nore og Uvdal Næringspark A/S til orientering. 2. Kommunestyretforutsetter at anbefalingene i rapporten blir fulgt opp. Det utarbeides en eierskapsmelding og det opprettes en valgkomite for alle kommunens selskaper. Generalforsamlingen i NUN bør vurdere selskapets egenkapital. 3. Kommunestyret ber kontrollutvalgetfølge opp saken. Aksjeselskap som eierform Aksjeselskap opprettes i medhold av Aksj eloven og vil være den frieste eierformen et kommunalt eid selskap kan ha med unntak av stiftelser etter Stiftelsesloven. Eieransvaret er begrenset til innskutt kapital og aksjeselskapsformen vil i all hovedsak være egnet for næringsutøvelse og forretningsdrift. Ulike andre selskapsformer er nærmere omtalt i vedleggene (herunder illustrasjon i KS Eierforums anbefalinger, side 6). Både NE og NUN er eid i sin helhet av kommunen og de reglene som normalt vil være nødvendige for å regulere forholdet mellom eierne kommer ikke til anvendelse. Ordfører er generalforsamling i begge selskapene. Rådmannen har antatt at det kommunale eierskapet for de to selskapene først og fremst har et politisk formål (til forskjell fra et finansielt formål, jfr side 4 og 5 i Eierskapsstrategi del 1 ). Vurdering Før de vedtatte eierskapsprinsipper nedfelles i konkrete eierskapsstrategier for det enkelte selskap som kommunen har eierskapsinteresser i, bør kommunestyret ta stilling til hovedhensikten med det kommunale eierskapet. Noen hovedspørsmål vil være 1. om det kommunale eierskapet bør fortsette og hvorfor 2. om kommunens opprinnelige målsetning med eierskapet er nådd 3. om dagens og fremtidens målsetning best kan nås på annen måte enn ved kommunalt eierskap Disse hovedspørsmålene blir å behandle særskilt for NUN og for NE. NUN Av NUN sin hj emmeside fremgår det at selskapet tilbyr:
Enten du trenger produksjonsarealer eller kontorlokaler er det plass til deg hos oss. Vi ønsker å være medpå å gjøre hverdagen enklere for deg. Ved å leie lokale her hos oss, er det vi som har ansvar for at bygget er i orden. Herfinnes de fleste tekniske hjelpemidler; stortfilmlerret, prosjektor, overhead, høyhastighetsbredbånd, telefon og annet nødvendig utstyr som du som bedrftseier / gründer kanfå tilgang til. På denne måten kan vi hjelpe deg med å holde investeringskostnadene nede. Vi kan tilby deg en gunstig leieavtale hos oss! Følgende bedrifter er lokalisert til NUN i henhold til selskapets hjemmeside: http://www.nun.no/uvdal maskinfabrikklcms/ 19 http://www.nun.no/noreoguvdal naeringsselskap/cms/ 13 http://www.nun.no/fleilhandelen ans/cms/23 http://www.nun.no/uvdalregnskapsservice/cms/1 i http://www.nun.no/numedainaeringshage/cms/1 4 http://www.nun.no/nordicimex/cms/1 7http://www.nun.no/revisorkollegiet/cms/18 http://www.nun.no/1j ellsnaret uvdal_utmarkslag/cms/26 Det var i 1998 at Nore og Uvdal kommune ble den dominerende aksjeeier i selskapet. Dette skjedde i forbindelse med bygging av et industrielt veksthus på Stormogen i Uvdal. Selskapets oppgave i dag synes i hovedsak å være begrenset til å stille lokaler til disposisjon for leie. Arbeidet med utvikling (Vekst-delen) er overtatt av bedrifter som Numedal Næringshage og Nore og Uvdal Næringsselskap, samt den utvikling som drives innen de enkelte bedrifter. Som eier har Nore og Uvdal kommune ikke mottatt utbytte fra selskapet. Kommunens rolle synes i hovedsak å ha vært å stille midler til rådighet i form av aksjekapital da lokalene ble bygget i 1998/1999. Kommunen driver selv utleie av industrilokaler. Det gjelder lokalene Industrilokalene på Hvammen Industri- og butikklokalene på Rødberg Industrilokalene i Tunhovd Lokalene på Rødberg vurderes solgt. En må kunne anta at kommunens målsetning med eierskapet i alle fall delvis er nådd ved at det er etablert bedrifter i lokalene og at et vedtak om fortsatt kommunalt eierskap må ses i lys
av dette. En eventuell avhendelse vil legge anskaffelses- og støtteregelverket i næringsreguleringsretten til grunn.
fritt Nore Energi AS Kommunen eier samtlige aksjer i selskapet som er et distribusjonsselskap i hovedsak for Nore. Uvdal forsynes i hovedsak av Uvdal kraftforsyning SA som er et privat andeislag. NE sine regnskaper viser blant annet at kommunen ikke mottar utbytte fra selskapet og det kan synes vanskelig å begrunne fortsatt kommunalt eierskap i dagens situasjon. Dersom eierskapet har et finansielt formål, kan det pekes på at det representerer en kapital som ikke forrentes. Forsyningssikkerheten ivaretas uten kommunalt eierskap i Uvdal og det er ingenting som tilsier at et ikke-kommunalt eierskap skulle gå utover forsyningssikkerheten i Nore. Samtidig er det vesentlige verdier i selskapet og mange ansatte som det bør tas hensyn til og som tilsier at det føres en prosess fram mot eventuelle større skifter i eierstrategi som et salg av aksjene vil utgjøre. Det har blitt reist spørsmål om det er hensiktsmessig med to distribusjonsselskap/energiverk med så vidt beskjedent antall kunder som i Nore og Uvdal kommune. Spørsmålet er muligens noe på siden av det som skal utdypes i en overordnet strategi, men det er likevel ganske sikkert at et valg om å begrense antallet energiverk i kommunen vil ha stor betydning og utgjøre en hovedretning i de videre signaler som skal gis til selskapet. Det er videre sikkert at det i så fall er Nore Energi kommunestyret har styringsrett over mens tilsvarende mulighet ikke eksisterer i forhold til Uvdal kraftforsyning. Oppsummering Nore og Uvdal kommune står forholdsvis fritt i sine eierdisposisjoner for begge selskapene og kan for eksempel selge sine aksjer til høystbydende eller for Næringsparkens vedkommende for eksempel i form av overdragelse til takst til interesserte leietakere. Omdanning til annen selskapsform eller overføring til ordinært kommunalt eierskap kan være en annen mulighet. Ut fra en rent forretningsmessig og finansiell vurdering, kan det fastslås at ingen av selskapene gir utbytte til kommunen. Ut fra et samfunnsperspektiv kan det likevel tenkes at selskapene kan spille en rolle med dagens organisering. Det synes derfor hensiktsmessig at det føres prosesser mellom politisk ledelse og selskapene med sikte på en langsiktig og styrt utvikling av eierinteressene. Det antas at hensynet til selskapenes ansatte og øvrige verdier vil være best tjent med en slik framgangsmåte. Ved utformingen av forslag til vedtak, vil rådmannen forsøke å forene følgende: Vedtatte prinsipper for eierstrategi i Nore og Uvdal kommune Selskapenes formål og egenart Anbefalingene fra kontrollutvalget og Buskerud Kommunerevisjon samt KS Eierforum Vedtak om samorganisering i sak 57/11 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Styreleder og daglig leder i de to selskapene inviteres til dialog i tilknytning til formannskapets ordinære møte 16.4.20 12. Selskapene møter hver for seg.
2. Kommunestyret velger en valgkomite på tre medlemmer til å foreslå styremedlemmer for neste valgperiode. Kravet til styrets samlede kompetanse tillegges vekt. Rådmannen fremmer ikke forslag i valgsaker. 3. Egenkapitalsituasjonen i Nore og Uvdal Næringspark vurderes av generalforsamlingen og forberedes i ovennevnte møte 16.4.2012. 4. Ordningen med at ordfører er generalforsamling for selskapene videreføres. Tilrettelegging av informasjon og klargjøring av mulighetene for eierstyring tas opp med selskapene. 5. Den praktiske gjennomføring av vedtaket om samorganisering av NUN A/S og øvrige næringsbygg og arealer ses i lys av dialogmøtet med selskapet og gjennomføring av OU-prosessen i Fagavdeling for Næring, Miljø og Kommunalteknikk. Ved1eg 1. Eierskapsstrategi for Nore og Uvdal kommune, Del 1: Prinsipper, 2. Buskerud Kommunerevisjon IKS: Nore og Uvdal Næringspark AS, oktober 2011 3. KS Eierforum: Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak (sist endret mai 2010) 4. Oversikt over Nore og Uvdals eierskap pr desember 2011.
vj1ç / Eierskapsstrategi for Nore og Uvdal kommune Del 1: Prinsipper Februar 2009
Eierskapsstrategi for Nore og Uvdal kommune Prinsipper Innholdsfortegnelse INNLEDNING 3 BAKGRUNN 3 BEHANDLING AV EIERSKAPSSTRATEGI 3 PRINSIPIELLE SPØRSMÅL VED KOMMUNALT EIERSKAP 4 BEGRUNNELSER FOR KOMMUNALT EIERSKAP 4 Finansielt eierskap 4 Politisk eierskap 5 VURDERING AV EIERSKAPET 5 BEHOV FOR EIERSKAPSSTRATEGI 6 ETABLERING AV EIERSTRATEGI 9 KRAV TIL KOMMUNEN SOM EIER 10 KRAV TIL SELSKAPENE FRA KOMMUNEN SOM EIER 10 ULIKE ORGANISASJONSFORMER VED KOMMUNALT EIERSKA1 17 VALG AV SELSKAPSFORM 17 KOMMUNALE FORETAK (KF) 17 INTERKOMMUNALE SELSKAPER (IKS) 18 INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS/27-SELSKAPER) 19 AKSJESELSKAPER (AS) 19 SAMVIRKEFORETAK (AL) 21 STIFTELSER 21 KS EIERFORUM 21 FORSLAG TIL RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV NORE OG UVDAL KOMMUNES EIERROLLE 22 SAMFUNNSANSVAR 22 Åpenhet om kommunens eierskap 22 Selskapene skal være bevisst sitt samfunnsansvar 22 Forutsigbart eierskap 22 PRINSIPPER FOR SELSKAPSORGANISERING 22 Eierne skal likebehandles 22 Finansiering av selskapene 22 Eier skal sette klare målfor selskapet 22 PRINSIPPER FOR KOMMUNAL REPRESENTASJON 23 STYREMEDLEMMERS ANSVAR OVERFOR KOMMUNEN 23 INFORMASJONSRUTINER MELLOM SELSKAP OG EIER, DVS. KOMMUNESTYRET 24 Rapportering og utvikling av eierstrategienfor Nore og Uvdal kommune 24 Politiske avkiaringer iforkant av møter i selskapene 24 DELEGEFJNG AV GENERALFORSAMUNGSFUNKSJONEN 25 PRINSIPPER FOR STYREHONORAR/GODTGJØRJNG I HELEIDE KOMMUNALE SELSKAP 25 FORBEHOLD OM KOMMUNAL INNSYNS - OG KONTROLLRETI 25 GJENNOMGANG AV NORE OG UVDAL KOMMUNES EIERINTERESSER 26 2
Eierskapsstrategi for Nore og Uvdal kommune Prinsipper Innledning Bakgrunn Det har blitt vist til at Nore og Uvdal kommune ikke har vedtatt eierskapsstrategi. På bakgrunn av blant annet en del enkeltsaker og lovendringer har det blitt stilt strengere krav til hvordan kommunesektoren utøver eierskap. På temamøte i kommunestyret 2.2.2009 ble det redegjort for arbeidet og at en første del er planlagt behandlet i kommunestyrets møte 16.3.2009. Til samme møte vil det bli lagt fram sak om organisering av kommuneskogen. Behandling av eierskapsstrategi Rådmannen foreslår å gjennomføre arbeidet med utarbeidelse av eierskapsstrategi i to steg: 1. Fastsettelse av prinsipp som Nore og Uvdal kommune skal følge i sin eierskapspolitikk. Dette legges fram til behandling i mars 2009. 2. Konkret gjennomgang av de selskaper som Nore og Uvdal kommune eier fullt ut eller har eierinteresser i. Dette legges fram til behandling i formannskapet og kommunestyret i løpet av 2009. Med bakgrunn i en slik behandling vil Nore og Uvdal kommune ha et helhetlig grunnlag for sin eierskapspolitikk. Dette vil også gi et konkret og klart budskap fra kommunen som eier om hvilke krav man stiller og hvilke forventninger man har til det enkelte selskap. Ved utarbeidelsen av dette dokumentet er det hentet opplysninger fra tilsvarende utredninger gjort av Kommunenes Sentralforbund og i andre kommuner. Spesielt gjelder dette eierskapsmeldinger for Tinn, Sola, Hamar, Hol og Nore og Uvdal kommuner. 3
Eierskapsstrategi for Nore og Uvdal kommune Prinsipper Prinsipielle spørsmål ved kommunalt eierskap Begrunnelser for kommunalt eierskap Det kan være mange grunner for at kommunen selv eller sammen med andre etablerer foretak eller selskaper. Det er imidlertid viktig at kommunen har et bevisst forhold til hvilket formål eierskapet skal tjene. Formålet med eierskap rnnenfor privat sektor er å utvikle selskaper som skaper langsiktige verdier for sine eiere. Dette tradisjonelle resorinementet er ikke tilstrekkelig for å beskrive formålet bak offentlig eierskap. I noen offentlig eide selskaper må synet på verdiskapning utvides til ikke bare å gjelde fmansiell avkastning til eierne, men også å omfatte den samftmnsmessige verdiskapnmg selskapene kan representere. De offentlig eide selskapene befinner seg i et grenseland mellom et bedriftsøkonomisk verdiskapningsbegrep og verdiskapning målt langs andre linjer. Dette innebærer forståelse av den doble verdiskapningens logikk det kommunale formålet hvilket på den ene siden betyr at virksomhetens inntekter skal overstige kostnadene (bedriftsøkonomisk perspektiv), og på den andre siden at virksomhetens nytte skal overstige kostnadene med å produsere denne nytten (samfunnsøkonomisk perspektiv). Det er en rekke fordeler ved å spesifisere formålet nærmere i en eierstrategi: Klare mål gjør det lettere å vurdere selskapenes økonomiske og samfurinsmessige resultater. Bedre kommuniserte mål gjennom en eierstrategi vil forenkle selskapenes strategiarbeid. Kommunens kapital i selskapene har en alternativ anvendelse. Presis målangivelse og etterfølgende kommunal vurdering av måloppnåelsen vil gi bedre informasjon om kostnader og gevinster med det kommunale eierskapet. En klargjøring av målene kan bidra positivt til et bedre kommunalt eierskap. En kan ha to hovedformål med eierskapet; politisk eller finansielt. En kart også ha en blanding av disse formålene. Finansielt eierskap Dersom hovedformålet med eierskapet er å oppnå økonomiske resultater, defineres eierskapet som finansielt. Finansielt formål betyr ikke at eier har en kortsiktig horisont på sitt eierskap eller at eier ønsker å selge akene i selskapet. Finansielt formål er naturlig for selskaper som er forretningsmessig orientert og hvor bedriftsøkonomiske lønnsomhetskriterier ligger til grunn for selskapenes arbeid. Avkastningsmålene for hvert enkelt selskap bør fastsettes ut fra selskapsspesifikke forhold. 4
Eierskapsstrategi for Nore og Uvdal kommune Prinsipper Et finansielt eierskap kan videre grupperes i to underkategorier. Selv om formålet er å oppnå høyest mulig avkastning kan to ulike strategier legges til grunn. Eier kan ha en utviklings- og vekststrategi for selskapet. I denne situasjonen kan eier være innstilt på å holde tilbake overskudd i selskapet for på sikt å oppnå en samlet sett bedre økonomisk avkastrilng. En annen finansiell strategi kan være en høstningsstrategi. Dersom selskapet er ferdig med vekstfasen og kapitalbehovet fremover er mindre, vil det være naturlig at eier tar ut en større del av de årlige overskuddene som løpende utbytte. Politisk eierskap Dersom formålet med eierskapet er å ivareta eller utføre kommunale kjerneoppgaver under politisk ansvar, defineres eierskapet som politisk. Selskapsdannelser kan være motivert og begrunnet med at fellesløsninger bidrar til mer effektiv tjenesteproduksjon enn å yte tjenesten selv. En ønsker her å oppnå økt mengde av tjenester eller bedre kvalitet for de ressursene som stilles til disposisjon. Eierskapet kan også begrunnes i et strategisk valg for å styrke kommunens eller regionens muligheter for eksempel i forhold til andre regioner, nasjonalt eller for å utløse statlige midler/bedre prioriteringer. Vurdering av eierskapet Kommunen bør med jevne mellomrom vurdere eierskapet i ulike selskaper. Det er flere grunner til dette. Det ligger ofte betydelige verdier for kommunen i selskapene. Disse verdiene er i kontinuerlig endring. Kommunen har over tid behov for å vurdere alternativ anvendelse av verdier, dette gjelder også verdier som ligger utenfor kommunale budsjetter. En evaluering skaper også bevisstgjøring av verdier. Ved et aktiv eierskap kan disse verdiene benyttes som virksom kapital for å få i gang utviklings- og omstillingsprosesser også utenfor selskapene. Dette kan hindre at viktig kommunal kapital ligger bundet eller død over lang tid. En aktiv bruk av slik kapital kan gi stor merverdi og samfunnsnytte for lokalsamfunnet. Selskapenes rammebetingelser endres overd. Dette kan være knyttet til kommersielle og andre markedsmessige vilkår eller endringer i skatte- og avgiftsnivå. Marginer, lønnsomhet og andre krav utvikles også over tid. Kommunens oppgaver og rammebetingelser endrer seg også, ved lovendringer og statlige pålegg, eller ved at kommunens egne prioriteringer endres. 5
Eierskapsstrategi for Nore og Uvdal kommune Prinsipper Dette kan medføre at kommunen må endre sin eierstrategi. Det kan også skje at begrunnelsen for kommunalt eierskap ikke lenger er til stede eller kommunen ser seg tjent med å realisere verdier for alternativ anvendelse. Kommunen bør ikke bare vurdere eierskapet i relasjon til egne behov, men også i forhold til de behov selskapene vil ha i konkurranse med andre markedsaktører. Relevante spørsmål å stille vil her være om kommunen kan bidra med nødvendig handlingsrom, kompetanse og kapital slik at selskapene får de samme rammevilkår og muligheter til å utvikle seg som andre markedsaktører. Det er ofte slik at et selskap med offentlig eier får dårligere vilkår enn selskap eiet av private i samme bransje. Kommunen har ikke tilstrekkelig kompetanse eller oppfølgingsmulighet og heller ikke evne til å gå inn med ny kapital. Behov for eierskapsstrategi For å forvalte verdiene som ligger i de selskapene kommunen har eierskap i på en best mulig måte, må det etableres en overordnet strategi. Eier bør avklare sitt ståsted i forhold til de ulike selskaper og definere sine forventninger. Utøvelsen av eierskapet har direkte konsekvenser for selskapenes disponeringer og prestasjoner. Hvis eier ikke stiller krav og ikke har definert målsetninger for sitt eierskap vil virksomhetene ha tilsvarende diffuse målsetninger. Uavhengig av eiermålsetningenes innhold må disse være klart kommunisert. Nedenfor illustreres hvordan ulike, alternative eiermålsetninger vil avgjøre hva som blir virksomhetenes målsetninger og prioriteringer. Eiermålsetninger: Maksimalt utbytte Sikkert utbytte Sysselsetting Regional næringsutvikling Ingen definert målsetting Virksomhetsmålsetninger: Effektiv drift Risikospredning Antall ansatte Etablere ny virksomhet Ledelsens egendefinerte mål Ikke alle spørsmål knyttet til forvaltning av verdiene i et selskap er et spørsmål for eieren. Når kommunen har valgt å legge en del av sine verdier inn i et selskap medfører dette også en overføring av styringsrett til virksomheten. Selskapets styre og administrasjon skal legge opp virksomhets- og forretningsstrategien innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eier. Det er denne ytre rammen som er eierstrategien, innenfor denne skal selskapet ha betydelig grad av spillerom. Det mest fundamentale eierspørsmål er spørsmålet om kommunen fortsatt skal være eier. Det er et sett av ulike forhold som inngår i en totalvurdering for å kunne gi svar på et slikt spørsmål. Dersom kommunen bestemmer seg for fortsatt å eie, må strategien for eierskapet konkretiseres. Det er flere ulike måter å forankre en eierstrategi på i selskapet. For det første vil selskapets formålsparagraf tegne opp en ytre ramme. I tillegg vil generalforsamlingsvedtak 6
Eierskapsstrategi for Nore og Uvdal kommune Prinsipper kunne gi instrukser om eiers krav og forventninger. Den løpende kommunikasjon mellom eier og styre er også viktig. Som det er pekt på kan formålet med kommunens eierskap spenne fra et finansielt eierskap, basert på avkastningsbetraktninger, til et politisk eierskap, med fokus på politisk måloppnåelse. Eierstrategien må tydelig ta stilling til slike spørsmål. EIER- STRATEGI (eier) Skal vi eie VIRKSOMHETS STRATEGI (styret) vi organisere virksomheten? FORRETNINGS STRATEGI (administrasjonen) Hvordan optimalisere driften av virksomheten? En eierstrategi er også en politisk viljeserklæring som bør evalueres med jevne mellomrom. Det politiske flertallets tanker og vurderinger kan endres på samme måte som eksterne vilkår kan gi grunnlag for å endre eierstrategien. 7
Eierskapsstrategi for Nore og Uvdal kommune Prinsipper Utøvelse av strategisk ledelse i en stor og politisk styrt organisasjon kan være vanskelig. I næringslivet vil rapporteringslinjene være klarere og mer entydige. Eksempler på utfordringer for strategisk ledelse i offentlig sektor kan illustreres gjennom følgende figur: Dersom eierstrategien konkluderer med at formålet med eierskapet er å ivareta politiske eller samfunnsmessige mål, er det viktig å synliggjøre at slike prioriteringer har en kostnad. En kostnad som oppstår på bakgrunn av politiske beslutninger og ikke som følge av rene driftsmessige konsekvenser, må synliggjøres for beslutningstakerne. Dersom slike kostnader ikke er syriliggjort, innskrenker det de politiske prioriteringsmulighetene. Forenklet sagt kan man si at den samfunnsmessige nytten må være større enn den økonomiske kostnaden for at et slikt valg skal kunne la seg forsvare. Vilkår for å forsvare ikke-økonomiske mål: Samfunnsmessig nytte > økonomisk kostnad 8
Eierskapsstrategi for Nore og Uvdal kommune Prinsipper Etablering av eierstrategi En grunnleggende forutsetning for en aktiv eierstyring er at en klar og presis eierstrategi formuleres for hvert enkelt selskap. Eierstrategien skal beskrive hva kommunen vil oppnå som eier. Det er en del generelle føringer som er retningsgivende ved etableringen av en eierstrategi. Prosessene omkring etableringen av en slik helhetlig eierstrategi kan illustreres ved hjelp av figuren nedenfor. Maksimalt utbytte, kapitaluedsettelse (1) Etableringen av en eierstrategi bør starte med en kort beskrivelse av den historiske bakgrunnen for eierinteressen i det aktuelle selskapet, samt de senere års utvikling. Deretter bør strategien peke på aktuelle punkter for vurderingen av det fremtidig eierskap. Noen eksempler på slike kriterier ved vurderingen av eierskapet er følgende: Kapitalbindingssynspunkt stor kapitalbinding kan anses å ikke være ønskelig for kommunen. Oppfølgings- og investeringsbehov stort behov for aktiv oppfølging med fokus på blant annet ressursbruk samt behov for kapitalirinskudd, kan ofte anses å ikke være ønskelig for kommunen. 9
Eierskapsstrategi for Nore og Uvdal kommune Prinsipper Virksomhetsområdets utvikling og risiko stort omstillingsbehov og høy risikoprofil gjør fortsatt eierskap mindre attraktivt. Samfunnsmessig betydning stor samfunnsmessig nytte innenfor for eksempel bolig, sysselsetting og lokal næringsutvikling, taler for fortsatt eierskap. Lønnsomhet i dag og i fremtiden god lønnsomhet i dag og i fremtiden gjør fortsatt eierskap attraktivt. Dersom kommunen fortsatt velger å eie, vil det sette krav både til kommunen som eier, men også fra kommunen til selskapene. Disse kravene må komme fram i eierstrategien og gjøres til gjenstand for løpende vurdering. Krav til kommunen som eier Eier bør stille styret overfor klare krav om realisering av målene. Eieren skal kontrollere måloppnåelsen og holde styret ansvarlig for denne. Dette innebærer at kommunen bør stille avkastningskrav til virksomhetene i de tilfeller disse har forretningsmessige målsettinger. På den annen side bør også styrene kunne stille visse forventninger til hvordan eiers krav skal være utformet: Eierkravene må være klare og tydelige. Kravene må være klart kommunisert og ikke gi grunnlag for tvil om hva eier egentlig vil oppnå. Kravene må ha en utforming som gjør at måloppnåelsen kan etterprøves. Det må på objektivt grunnlag kunne fastslås om eierkravene er irmfridd eller ei. Kravene må være realistiske. Eiers krav bør være utfordrende og krevende, men innenfor de rammer som det vil være mulig å nå. Kravene må sikre forutsigbarhet for selskapene. Når kommunen som eier har fremsatt sine krav må selskapet få frihet og tilstrekkelig selvstendighet til å realisere eiers mål. Eier må ikke endre sine krav i den tidsperioden selskapet er gitt for å nå målene. Disse kravene bør oppfylles både av hensyn til selskapene, men også fordi eier og selskap forvalter fellesskapets midler. Krav til selskapene fra kommunen som eier Når eier har oppstilt sine eierkrav skal kommunen begrense seg til overordnet styring. Detaljstyring fra eier kan pulverisere styrets ansvar. Selskap som helt eller delvis forvalter viktige politiske spørsmål eller oppfølging av disse, må likevel være innstilt på en løpende dialog med eier for å unngå motstridende oppfølging og mangelfull gjennomføring av politikken vedtatt i kommunestyret. Den grunnleggende kontrollformen kommunen har som eier er gjennomgangen av selskapenes årsrapporter med regnskap. Mange av selskapene utarbeider også utfyllende kvartalsrapporter. I løpet av året bør det også være en dialog mellom eier og virksomheten om saker som anses viktige og prinsipielle. Denne oppfølgingen bør være strukturert, og gjerne i 10
Eierskapsstrategi for Nore og Uvdal kommune Prinsipper form av eiermøter for KF-ene og årlige evalueringsmøter for de øvrige virksomheter. For å kunne følge opp sine eierinteresser, må kommunen sørge for å ha god kompetanse på kontrollog oppfølgingssiden innenfor egen administrasjon og i kommunerevisjonen. Det har de siste årene vært en tendens blant kommunene i Norge å skille ut stadig større deler av tjenesteproduksjonen i egne selskap. Når virksomheter blir fristilt fra tradisjonell kommunale organisering innebærer det utfordringer bl.a. når det gjelder den politiske styringen med selskapene. Med bakgrunn i dette og at det fra tid til annen er avdekket mislighold i noen slike virksomheter, har offentlige myndigheter ønsket å sette et sterkere fokus på kontroll av selskapene. Bestemmelser om internt tilsyn, kontroll og revisjon i selskaper (selskapskontroll) er inntatt i kommunelovens kapittel 12. De nye lovbestemmelsene går i korthet ut på at kontrollutvalget skal føre kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper. I interkommunale selskap og i aksjeselskap der kommunen alene eller sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner eier alle aksjer, og i heleide datterselskap av slike selskap, har kontrollutvalget og revisor rett til å kreve relevante opplysnirtger både fra selskapenes daglige leder, styret og ekstern revisor. Kontrollutvalget og kommunerevisjorien kan også selv foreta undersøkelser i selskapene, og har videre rett til å være til stede på selskapenes generalforsamlinger. Kommunestyret kan fastsette regler for denne kontrollen, herunder hvilke dokumenter som skal sendes kontrollutvalg eller revisor. Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll som skal vedtas av kommunestyret. Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll. Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningeri av eierinteressene i de selskap som omfattes av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eierinteresser i selskapet gjør dette i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon. Med utgangspunkt i planen for gjennomføring av selskapskontroll skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvilke kontroller som er gjennomført, samt om resultatene av disse. Styrets ansvar for måloppnåelse Formelt sett skal kommunens eiermyndighet i aksjeselskapene og i de kommunale foretak utøves henholdsvis i generalforsamlingen og i foretaksmøtene. Kommunen skal ikke involvere seg i virksomhetenes daglige drift. I aksjeselskapene er generalforsamlingen beslutningsarena der kommunen opptrer som eier. Dette skal likevel ikke være til hinder for at det kan være uformelle kontakter mellom eier på den ene siden og styre og administrasjon på den andre siden, om viktige og prinsipielle saker. Styret er ansvarlig for måloppnåelsen. Dersom styret ikke klarer å oppfylle de krav som eier har definert, må styret og eier vurdere årsakene til at målene ikke ble nådd. Gjennom generalforsamlingen har eier myndighet til å velge styremedlemmer, og ved manglende måloppnåelse kan styret bli skiftet ut. 11