Felles forskningsarena Forskningsresultater fra 2010 ved Haukeland universitetssykehus og Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Reidar Thorstensen og Bernt Olav Økland, Forsknings- og utviklingsavdelingen, Haukeland universitetssykehus Dag W. Aksnes, Anne Asserson, Paul Simon Svanberg, Universitetsbiblioteket, Universitetet i Bergen
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Metode... 4 2 Hovedresultater... 5 2.1 Vitenskapelige artikler... 7 2.2 Publiserende forskere... 8 2.2.1 Kjønns- og aldersfordeling... 9 2.3 Oversikter over avdelinger og institutter... 12 2.4 Samarbeid mellom sykehusavdelinger og institutter... 13 2.5 Internasjonalt samarbeid... 15 Appendiks I: Bakgrunnsinformasjon... 16 Appendiks II: Grafisk fremstilling av samarbeid... 19 Tabell- og figurliste Tabell 1: Nøkkeltall... 6 Tabell 2: Antall vitenskapelige publikasjoner etter nivå... 7 Tabell 3: Publikasjonspoeng etter nivå... 7 Tabell 4: Publiserende forskere; kjønn og alder... 8 Tabell 5: Klinikker- og avdelinger ved Haukeland universitetssykehus... 12 Tabell 6: Enheter ved Det medisinsk-odontologiske fakultet... 13 Tabell 7: Samarbeid - vitenskapelige artikler... 14 Tabell 8: Vitenskapelige publikasjoner med internasjonalt samarbeid... 15 Tabell 9: Publiserende forskere med internasjonalt samarbeid... 15 Figur 1: Vitenskapelige artikler ved MOF og HUS... 5 Figur 2: Antall publiserende forskere ved MOF og HUS... 6 Figur 3: Gjennomsnittlig antall publikasjonspoeng etter alder og kjønn ved MOF... 9 Figur 4: Gjennomsnittlig antall publikasjonspoeng etter alder og kjønn ved HUS... 9 Figur 5: Prosent av publikasjonspoeng i aldersgrupper ved MOF... 10 Figur 6: Prosent av publikasjonspoeng i aldersgrupper ved HUS... 10
1 Innledning Rapporten gir et unikt innblikk i forskningsaktiviteten ved Haukeland universitetssykehus og Det medisinsk-odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Haukeland universitetssykehus er Universitetet i Bergens desidert største samarbeidspartner, uavhengig av fagområde. Forskningssamarbeidet har lange tradisjoner og preget av en integrert forskningsarena med en betydelig grad av ansatte i kombinerte stillinger mellom universitetet og universitetssykehuset. I tillegg til dette er det en høy grad av forskermobilitet i forbindelse med både doktor- og postdoktorstipend. Dette forsterker og sikrer samarbeidet, og det samlede forskningsmiljøet består i dag av over 1000 publiserende forskere. Gjennom data fra det felles nasjonale forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin med Norsk vitenskapsindeks, presenteres det i denne rapporten første gang detaljerte og sammenstilte data om forskningsaktiviteten. Rapporten har tre hoveddeler: Vitenskapelige publikasjoner, aktivt publiserende forskere, og samforfatterskap mellom institusjonene samt internasjonalt. Flere steder rapporten presenteres forskningsaktivitet ved institusjonene basert på publikasjonspoeng. Selv etter innføring av felles forskningsdokumentasjonssystem er det fremdeles forskjeller i hvordan denne indikatoren utregnes for institusjonene. Rapportens resultater er justert i forhold til disse forskjellene, slik at tallene mellom institusjonene blir sammenlignbare. Helseforetakenes poengberegningssystem er lagt til grunn for begge institusjoner. Denne endringen innebærer at fakultetets publikasjonspoeng i denne rapporten er 44,5 % høyere enn i den offisielle statistikken fra NSD/DBH 1. I denne rapporten synliggjøres en rekke aspekter ved forskningsaktiviteten, herunder hvor mange publiserende forskere som finnes i det samlede forskningsmiljøet og deres forskningsproduksjon. Noen hovedtema er kjønns- og alderssammensetning blant forskere og samarbeid mellom universitetsinstitutter og sykehusavdelinger. Ut fra behovet for å kunne sikre god styringsinformasjon om forskningsvirksomheten, herunder å kunne se utviklingen av forskningsmiljøet for våre institusjoner i sammenheng, er det planlagt å utgi en årlig fellesrapport basert på innrapporterte opplysninger i Norsk vitenskapsindeks. Rapporteringen for 2011 vil være fullført i april 2012. 1 Database for høyere utdanning (DBH) hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) viser den offisielle oversikten over publikasjonspoeng for institusjoner underlagt Kunnskapsdepartementet. 3
1.1 Metode Resultatene som presenteres i denne rapporten tar utgangspunkt i de vitenskapelige publikasjonene som er publisert i publikasjonskanaler som gir uttelling i de resultatbaserte finansieringssystemene for forskning. Øvrig forskningsaktivitet, herunder populærvitenskapelige publikasjoner eller annen formidling av forskningsresultater er ikke inkludert. Koblingen mellom forskere og institusjon gjøres basert på oppgitt tilhørighet i de publiserte arbeidene, uavhengig av ansettelsesforhold. Dette er kjent som forfatteradressering, og er grunnlaget i de nasjonale målesystemene for resultatbasert finansiering av forskningsvirksomheten. Prinsippet om forfatteradressering muliggjør at den enkelte forsker også kan kreditere mer enn én institusjon for arbeidet. For Det medisinsk-odontologiske fakultet og Haukeland universitetssykehus er det for 2010 rapportert inn 879 unike vitenskapelige publikasjoner publisert i fagfellevurderte og godkjente publikasjonskanaler. Med unike publikasjoner menes det i denne sammenhengen at publikasjoner kun telles én gang når det både er bidrag fra universitetet og universitetssykehuset. Alle publikasjoner er identifisert med unikt identifiserende nummer, og alle fellespublikasjonene er kvalitetssikret av begge institusjoner. Publikasjonene er et resultat av arbeidet til 1015 unike forskere. Med unike forskere menes det at en forsker kun telles én gang selv om vedkommende er ansatt ved begge institusjoner eller har valgt å kreditere både universitet og universitetssykehus gjennom å oppgi forfatteradresse til begge institusjoner. Datagrunnlaget for Universitetet i Bergen er avgrenset til å omfatte Det medisinskodontologiske fakultet, selv om Haukeland universitetssykehus også har noe samarbeid med andre fakulteter på universitetet. Dette vil si at 51 vitenskapelige artikler som er resultat av samarbeid mellom sykehuset og psykologiske, matematisk-naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fakultet ikke er inkludert i tabellene. Dette arbeidet er utført av 67 forskere. Datakvaliteten er meget god gjennom at alle publikasjoner er unikt identifisert på tvers av institusjonene, alle forfatterne er identifisert med fullt fødselsnummer (D-nummer for utenlandske statsborgere), og opplysningene er kvalitetssikret og godkjent i den nye modulen for Norsk vitenskapsindeks. I CRIStin registreres én publikasjon kun én gang i motsetning til det tidligere Frida-systemet. Slik den tekniske løsningen nå er bygget opp unngår man dobbeltrapportering eller inkonsistens i rapporteringen på tvers av institusjoner. 4
2 Hovedresultater Figur 1 viser den totale forskningsproduksjonen av vitenskapelige artikler ved begge institusjoner. Kun vitenskapelige artikler som gir uttelling i de resultatbaserte målesystemene for begge institusjoner er inkludert. Som det fremgår av figurene er en stor andel av publikasjonene et resultat av et sampublisering. Samarbeid mellom institusjonene omtales nærmere i avsnitt 2.4 på side 13. Figur 1: Vitenskapelige artikler ved Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) og Haukeland universitetssykehus (HUS) Publikasjoner uten sammarbeid med HUS; 360 Fellespublikasjoner; 383 Publikasjoner uten sammarbeid med MOF; 136 15 % av publikasjonene til det samlede medisinske og helsefaglige forskningsmiljøet (879 artikler) har ikke bidrag fra Det medisinske-odontologiske fakultet. 44 % av den totale forskningsproduksjonen skjer i et samarbeid mellom universitetet og universitetssykehuset. Publikasjoner som har en forfatteradresse som viser til en institusjon og dermed gir uttelling for institusjonen i form av publikasjonspoeng, er i denne sammenhengen talt som samarbeidspublikasjoner. I henhold til retningslinjer for forfatteradressering skal forfattere oppgi en forfatteradresse til en institusjon dersom institusjonen har ytt et nødvendig og vesentlig bidrag til at forskningsarbeidet kunne gjennomføres. Slik forfatteradressering kan gjøres uavhengig av ansettelsesforhold, og en forfatter har anledning til å oppgi mer enn én forfatteradresse. Samarbeidspublikasjoner mellom institusjoner kan med andre ord også omfatte publikasjoner hvor en og samme forsker står for samarbeidet. Figur 2 viser antall publiserende forskere ved institusjonene. Kun forskere som har vært forfatter på minst én vitenskapelig artikkel som gir uttelling i de resultatbaserte målesystemene, er inkludert i figurene. Som det fremgår av figurene, er en stor andel av publikasjonene et resultat av sampublisering. Med fellesforskere menes forskere som gjennom forfatteradresser har kreditert både Haukeland universitetssykehus og Det medisinsk-odontologisk fakultet på minst én eller flere vitenskapelige artikler i løpet av 2010. 5
Figur 2: Antall publiserende forskere ved Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) og Haukeland universitetssykehus (HUS) Forskere som bare publiserer på vegne av MOF; 454 Felles forskere; 308 Forskere som bare publiserer på vegne av HUS; 253 30 % av forskerne krediterer både universitet og sykehus for forskningsaktiviteten (totalt 1015 forskere). Til våren, etter at rapportering for 2011 er fullført, kan data om mobilitet og gjennomtrekk gi ny innsikt i utviklingen av gruppen publiserende forskere. 253 forskere krediterer universitetssykehuset uten å ha en tilknytning til Universitetet i Bergen. Dette viser seg i stor grad å være leger som er medforfattere på publikasjoner ved siden av full klinisk stilling. Det blir interessant å følge denne utviklingen over år, herunder å se hvorvidt denne gruppen forskere har en kontinuitet i forskningsproduksjonen. Tallene presentert som venndiagram ovenfor er oppsummert i tabell 1. Tabell 1: Nøkkeltall Vitenskapelige artikler Publiserende forskere Antall* Prosent Antall Prosent Det medisinsk-odontologiske fakultet 743 84,5 762 75,1 Haukeland universitetssykehus 519 59,1 561 55,3 - hvorav felles HUS/MOF 383 43,6 308 30,4 Totalt (unike)* 879 100,0 1015 100,0 *) Dette er ikke en kolonnesum, men viser hvor mange unike publikasjoner/forskere forskningsmiljøet totalt sett består av. 6
2.1 Vitenskapelige artikler Vitenskapelige publikasjonskanaler er rangert i to kvalitetsnivåer, nivå 1 og nivå 2. For helseforetak er seks tidsskrift fra nivå 2 skilt ut i et eget nivå 2A. Dette gjelder tidsskriftene Lancet, Nature, Nature Medicine, New England Journal of Medicine, PNAS og Science. Appendiks I gir bakgrunnsinformasjon om de resultatbaserte målesystemene, forskjellene mellom dem og nivåinndelingen av tidsskrift. Tabell 2: Antall vitenskapelige publikasjoner etter nivå Nivå 1 Nivå 2 Nivå 2A Totalt Antall % Antall % Antall % Antall % Det medisinsk-odontologiske fakultet 560 75,4 177 23,8 6 0,8 743** 100 Haukeland universitetssykehus 383 73,4 128 24,9 4 0,8 515* 100 - hvorav felles MOF/HUS 289 75,5 90 23,5 4 1,0 383 100 Totalt (unike) 656 74,6 217 24,7 6 0,7 879 100 *) Eksklusivt 4 antologiartikler som pt. ikke gir uttelling for helseforetak **) Inkludert 3 antologiartikler Som det fremgår av tabell 2 er det små forskjeller i publiseringsnivå mellom institusjonene. Artikler skrevet i samarbeid skiller seg heller ikke vesentlig fra de øvrige artiklene. I retningslinjene for nivåinndeling av tidsskrift fremgår det at nivå 2 skal utgjør omtrent 20 % av verdenspublikasjonene. Totalt er 25,4 % av artiklene fra forskningsmiljøet på nivå 2 eller 2A. I de nasjonale målesystemene benyttes publikasjonspoeng som publikasjonsindikator. Publiseringspoeng beregnes ut fra publiseringsform, tidsskriftnivå og forfatterandeler. En forfatterandel er den enkeltes forfatters bruksmessige andel av uttelling artikkelen gir. Vitenskapelige artikler publisert i tidsskrift på nivå 1 gir ett publikasjonspoeng, artikler publisert i nivå 2 tidsskrift gir tre publikasjonspoeng, mens nivå 2A gir 10 poeng. Publikasjonspoengene fordeles på forfatterne og de institusjonene forfatterne har oppgitt som forfatteradresse i publikasjonen. Tabell 3 gir en oversikt over publikasjonspoeng fordelt på publiseringsnivå. Tabell 3: Publikasjonspoeng etter nivå Nivå 1 Nivå 2 Nivå 2A Totalt Poeng % Poeng % Poeng % Poeng % Det medisinsk-odontologiske fakultet* 268,9 50,0 239,4 44,5 29,0 5,4 537,4 100 Haukeland universitetssykehus 156,4 53,0 131,9 44,7 6,9 2,3 295,2 100 Totalt 425,3 51,1 371,3 44,6 35,9 4,3 832,6 100 *) Helseforetakenes poengberegningssystem er lagt til grunn for at tallene skal være sammenlignbare med sykehusets publikasjonspoeng. Dette innebærer at det gis dobbel uttelling for artikler med internasjonalt samforfatterskap, noe som omfatter 49,4 % av artiklene ved fakultetet, og at det er et til publiseringsnivå (nivå 2A) som gjelder noen få særskilt anerkjente tidsskrift. 7
Antall vitenskapelige artikler på nivå 2 og nivå 2A utgjør 25,4 % av totalt antall artikler, men står for hele 48,9 % av poenguttellingen. 2.2 Publiserende forskere Det finnes mange ulike indikatorer og datagrunnlag for å angi størrelse på et forskningsmiljø i form av antall forskere. En vanlig indikator i universitets- og høyskolesektoren er antall personer/årsverk fordelt på stillingskategori. I helseforetakene, som i liten grad har vitenskapelige stillinger, måler man årlig ressursbruk i form av forskerårsverk og forskerstøtteårsverk. I denne rapporten benytter vi data fra Norsk vitenskapsindeks og teller i denne sammenhengen publiserende forskere. Med denne definisjonen telles forskere som har publisert minst én vitenskapelig publikasjon i 2010 med kreditering til institusjonene gjennom publiserte forfatteradresser. Publiserende forsker sier med andre ord noe om omfanget av det aktivt publiserende forskermiljøet i 2010. Det sier ingenting om hvor mange som har forskerkompetanse ved institusjonene, og inkluderer ikke eventuelle forskere som har ulike årsaker ikke publiserte vitenskapelige arbeider i løpet av året. Det antas derfor at det totale forskningsmiljøet er noe større enn hva tallene viser. I tabellen under presenteres publiserende forskere, fordelt på kjønn, gjennomsnittsalder og institusjonstilhørighet. Tabell 4: Publiserende forskere; kjønn og alder Menn Kvinner Totalt Antall Antall Antall Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalder Det medisinsk-odontologiske fakultet 427 48,2 335 42,4 762 45,5 Haukeland universitetssykehus 344 48,6 217 44,1 561 46,8 - hvorav felles MOF/HUS 196 49,6 112 42,9 308 47,2 Totalt (unike) 575 47,9 440 43,1 1015 45,8 Tabell 4 viser at 308 forskere krediterer begge institusjoner. Dette er et høyere tall enn tidligere antatt. Det var i løpet av 2010 omtrent 150 forskere ansatt i kombinerte stillinger ved institusjonene. Differansen mellom tallene viser at retningslinjene for forfatteradressering fungerer, slik at forskere reelt sett krediterer institusjoner uavhengig av ansettelsesforhold. Dette styrker samarbeidet, spesielt innen forskerutdanningen hvor mange stipendiater er ansatt ved universitetssykehuset. De kombinerte stillingene er i all hovedsak tilknyttet de tre kliniske instituttene på universitetet; indremedisin, klinisk medisin og kirurgiske fag. Samarbeid mellom institusjonene omtales nærmere i avsnitt 2.4 på side 13. Tabell 4 viser også at forskere som krediterer begge institusjoner har en høyere gjennomsnittsalder. Spesielt gjelder dette for menn. 8
2.2.1 Kjønns- og aldersfordeling Figur 3: Gjennomsnittlig antall publikasjonspoeng etter alder og kjønn ved Det medisinsk-odontologiske fakultet* 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 >30 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 <70 * Kun kategorier med mer enn 20 personer er vist i figuren. Figur 4: Gjennomsnittlig antall publikasjonspoeng etter alder og kjønn ved Haukeland universitetssykehus* 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 >30 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 <70 * Kun kategorier med mer enn 20 personer er vist i figuren. 9
Figur 5: Prosent av publikasjonspoeng i aldersgrupper ved Det medisinsk-odontologiske fakultet 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% >30 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 <70 Kvinner Menn Figur 6: Prosent av publikasjonspoeng i aldersgrupper ved Haukeland universitetssykehus 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% >30 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 <70 Menn Kvinner 10
Merknader og kommentarer til figur 3, 4, 5 og 6: Gjennomsnittlig publikasjonspoeng pr. forsker er lavere på sykehuset enn på universitetet. Det er viktig å være bevisst på at det telles antall publiserende forskere, ikke årsverk. Mange forskere ved sykehuset har ikke avsatt forskertid på samme måte som på universitetet. 308 (30,4 %) personer publiserer både på vegne av universitetet og sykehuset, jf. tabell 4, og er således med i figuren både for universitetet og sykehuset. Fellesforskere gir poeng til begge institusjonene, men publikasjonspoengene forskningen deres genererer, er ikke de samme for institusjonene. Poengene er allerede fordelt basert på institusjonskreditering og ikke på forfatterne. I aldersgruppen 50 til 65 år viser figurene at forskere ved UiB har høyest vitenskapelig produktivitet, med over ett publikasjonspoeng i gjennomsnittet i året. Menn oppnår mer enn ett publikasjonspoeng i gjennomsnitt minst 5 år før kvinner. For sykehuset er det bare menn i aldersgruppen 55 til 60 år som oppnår mer enn ett publikasjonspoeng i gjennomsnitt i året. På grunn av at bare aldersgrupper med mer enn 20 personer er tatt med i figurene, er det ikke vist tall for menn som publiserer i aldersgruppene under 35 år ved sykehuset. Ved universitetet har menn høyere vitenskapelig produksjon frem til midten av 30- årene. Kvinner har høyere vitenskapelig produksjon enn menn i aldersgruppen 35-44 år. Ved sykehuset er tendensen helt motsatt. I aldersgruppen frem til 35 år har kvinner høyere vitenskapelig produksjon enn menn. I aldersgruppen fra 35 år og utover har menn høyere vitenskapelig produksjon enn kvinner. Vi skal være forsiktige med å spekulere i forklaringer til de observerte kjønnsforskjellene ved universitetet og universitetssykehuset. Data over flere år vil senere kunne si hvorvidt de observerte kjønnsforskjellene mellom institusjonene er vedvarende. Det er viktig å ha i tankene at det ofte tar flere år fra forskningsarbeidet er utført til publiseringstidspunkt. Mulige forklaringer kan være forskermobilitet i forbindelse med fulltidsstipender for doktorgrad og postdoktor, slik at det i realiteten er de samme personene som bytter mellom institusjonene i ulike aldersgrupper. 11
2.3 Oversikter over avdelinger og institutter Det har tidligere ikke vært laget detaljerte sammenstillinger av publiseringspoeng, antall publiserende forskere og vitenskapelige artikler på avdelingsnivå ved Haukeland universitetssykehus. Bakgrunnen for dette er at disse opplysningene ikke har vært tilgjengelige på en enkel måte før innføringen av CRIStin med Norsk vitenskapskapsindeks. Detaljerte oversikter gir ny innsikt i avdelingenes forskningsaktivitet. Tabell 5: Klinikker- og avdelinger ved Haukeland universitetssykehus Publikasjonspoeng Antall vitenskapelige artikler Antall publiserende forskere Poeng i gjennomsnitt pr. forsker Medisinsk servicedivisjon 52,9 143 126 0,42 Medisinsk avdeling 36,9 77 66 0,56 Nevroklinikken 31,6 64 42 0,75 FoU-avdelingen 21,6 54 9 2,40 Hjerteavdelingen 21,5 46 44 0,49 Lungeavdelingen 18,2 34 23 0,79 Kirurgisk serviceklinikk 15,8 29 33 0,48 Psykiatrisk divisjon 15,4 44 30 0,51 Kreftavdelingen 13,6 40 30 0,45 Kirurgisk klinikk 11,0 32 32 0,34 Barneklinikken 10,6 27 33 0,32 Kvinneklinikken 9,8 23 24 0,41 Radiologisk avdeling 8,8 21 23 0,38 Ortopedisk klinikk 7,9 14 19 0,42 Klinikk for hode/hals 6,7 12 18 0,37 Yrkesmedisinsk avdeling 3,3 15 14 0,23 Øyeavdelingen 3,1 7 7 0,44 Drift-teknisk divisjon 2,4 7 3 0,81 Revmatologisk avdeling 1,9 7 6 0,31 Voss sykehus 1,1 2 2 0,55 Hudavdelingen 0,6 4 4 0,14 Avdeling for rusmedisin 0,4 2 3 0,14 Rehabiliteringsklinikken 0,2 2 1 0,21 Totalsum 295,2 519* 561* 0,53 *) Dette er ikke en kolonnesum med angir antall unike vitenskapelige artikler/ publiserende forskere. Dvs. noen artikler er et resultat av samarbeid mellom flere sykehusavdelinger og noen forskere er tilknyttet mer enn én avdeling. Medisinsk servicedivisjon produserer flest publikasjonspoeng. Avdelingen omfatter både mikrobiologi, immunologi, patologi, biokjemi, medisinsk genetikk og molekylærmedisin, samt fysioterapi. 12
Forsknings- og utviklingsavdelingen er en stabsavdeling i Administrasjonen. Seksjon for forskning og innovasjon har fire statistikere som arbeider med statistisk støtte og veiledning. I mange tilfeller er disse også medforfattere i samsvar med Vancouver-reglene. Dette forklarer den forholdsvis høye forskningsproduksjonen ved Forsknings- og utviklingsavdelingen. Ved Det medisinsk-odontologiske fakultet har man i flere år hatt tilgang til publikasjonspoeng, antall vitenskapelige artikler og publiserende forskere på instituttnivå. Dette har vært muliggjort gjennom Frida-systemet. Med innføringen av CRIStin med Norsk vitenskapsindeks har datakvaliteten blitt styrket gjennom unik identifisering av forskere og artikler på tvers av institusjoner. Tabell 6: Enheter ved Det medisinsk-odontologiske fakultet Publikasjonspoeng** Antall vitenskapelige artikler Antall publiserende forskere Poeng i gjennomsnitt pr. forsker** Institutt for biomedisin 119,2 105 154 0,77 Institutt for samfunnsmedisinske fag 99,7 188 118 0,84 Institutt for indremedisin 92,0 212 165 0,56 Institutt for klinisk medisin 55,9 149 110 0,51 Senter for internasjonal helse 52,5 63 53 0,99 Institutt for klinisk odontologi 49,7 51 52 0,96 Gades institutt 42,2 68 73 0,58 Institutt for kirurgiske fag 25,9 85 70 0,37 Totalsum 537,4 743* 762* 0,71 *) Dette er ikke en kolonnesum med angir antall unike vitenskapelige artikler/ publiserende forskere. Dvs. noen artikler er et resultat av samarbeid mellom flere institutter. **) Helseforetakenes poengberegningssystem er lagt til grunn for at tallene skal være sammenlignbare med sykehusets publikasjonspoeng. Dette innebærer at det gis dobbel uttelling for artikler med internasjonalt samforfatterskap, noe som omfatter 49,4 % av artiklene ved fakultetet, og at det er et til publiseringsnivå (nivå 2A) som gjelder noen få særskilt anerkjente tidsskrift. 2.4 Samarbeid mellom sykehusavdelinger og institutter Tabell 7 viser antall vitenskapelige artikler som er et resultat av samarbeid mellom sykehusavdelinger og institutter ved Det medisinsk-odontologisk fakultet. Tabellen gir et godt bilde av det omfattende samarbeidet mellom de enkelte enheter ved institusjonene. De fem største samarbeidspunktene er markert. Ytterste kolonne til høyre og nederste rad angir prosent av samarbeidet mellom institusjonene. 13
Gades Biomedisin Indremedisin Kirurgiske fag Klinisk medisin Klinisk odontologi Samfunnsmedisin Senter for internasjonalt helse Totalt antall i samarbeid (unike)* Andel samarbeid med MOF Tabell 7: Samarbeid - vitenskapelige artikler Avdeling for rusmedisin - - 1 - - - - - 2 50 % Barneklinikken 6 2 3 3 20-7 1 24 89 % Drift-teknisk divisjon - - - 1 2 - - - 3 43 % FoU-avdelingen 7 1 29 9 10-20 1 50 93 % Hjerteavdelingen - 1 29 5 1-8 - 30 65 % Hudavdelingen - - 1 1 - - 1-3 75 % Kirurgisk klinikk 1 1 6 18 3-2 - 22 69 % Kirurgisk serviceklinikk 1 2 7 12 - - 2-15 52 % Klinikk for hode/hals - - - 2 1 4 1-7 58 % Kreftavdelingen 2 5 18 5 1-1 - 26 65 % Kvinneklinikken - - 1 1 15-6 2 15 65 % Lungeavdelingen 1 1 21-1 - 9 2 29 85 % Medisinsk avdeling 7 5 48 7 4-4 1 53 69 % Medisinsk servicedivisjon 42 18 61 12 37 3 21 4 127 89 % Nevroklinikken 2 5 6 11 42-8 - 50 78 % Ortopedisk klinikk - - 1 9 - - 3-10 71 % Psykiatrisk divisjon - 7 2 2 15 - - - 17 39 % Radiologisk avdeling - 4 4 11 6-2 - 17 81 % Revmatologisk avdeling 1-5 3 2 1 2-7 100 % Yrkesmedisinsk avdeling - 1 10 2-1 3-12 80 % Øyeavdelingen - 1-1 6 1 - - 6 86 % Totalt antall i samarbeid (unike)* Andel samarbeid med sykehuset 45 35 212 62 149 8 67 9 383 66 % 33 % 79 % 73 % 71 % 16 % 36 % 14 % *) Dette er ikke en kolonnesum/radsum men angir antall unike vitenskapelige artikler. Årsaken til at tallene i kolonnen ikke kan summeres, er at flere avdelinger/institutter samarbeider om samme publikasjon. De tre kliniske instituttene har et omfattende samarbeid med sykehuset. Mellom 71 % og 79 % av instituttenes totale forskningsproduksjon ble i 2010 publisert i et samarbeid med sykehusavdelinger. Det er ikke overraskende at det tetteste samarbeidet finnes ved disse instituttene, med tanke på at de dekker de kliniske fagområdene. Den felles forskerskolen mellom instituttene og sykehuset har nok også bidratt positivt inn i det tette samarbeidet. Gades institutt hadde 66 % av sine artikler sampublisert med sykehuset. De fleste artikler ble publisert sammen med Medisinsk servicedivisjon, hvor Avdeling for patologi står for en stor andel av sampubliseringen med Gades. De tunge forskningsmiljøene ved Medisinsk avdeling og Nevroklinikken har utstrakt samarbeid med henholdsvis Institutt for indremedisin og Institutt for klinisk medisin. Det er to sykehusavdelinger som skiller seg ut med en lavere samarbeidsandel med instituttene ved fakultetet. Dette gjelder Psykiatrisk divisjon og Drift-teknisk divisjon. Psykiatrisk divisjon også har et vesentlig samarbeid med institutter tilknyttet Det psykologiske fakultet. Totalt har sykehuset samarbeidet med Det psykologiske fakultet i 14
forbindelse med 36 vitenskapelige artikler i 2010. Drift-teknisk divisjon har noe samarbeid med institutter på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i forbindelse med forskning på medisinsk teknologi og utstyr. Totalt har sykehuset samarbeidet med Det matematisknaturvitenskapelige fakultet på 13 vitenskapelige artikler i 2010. 2.5 Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid er en viktig kvalitetsindikator for forskningsvirksomheten. Denne rapporten defineres internasjonalt samarbeid som internasjonalt samforfatterskap. For å telle som internasjonalt samforfatterskap må en vitenskapelig artikkel også være kreditert (forfatteradressert) minst én internasjonal forskningsinstitusjon. Tabell 8 viser antall vitenskapelige artikler med internasjonalt samarbeid. Det medisinskodontologiske fakultet kan vise til en høyere andel internasjonalt samarbeid enn universitetssykehuset. Selv om sykehusets andel er lavere, er den likevel blant de høyeste i landet sammenlignet med andre sykehus viser tall fra Helse- og omsorgsdepartementets målesystem. Tabell 8: Vitenskapelige publikasjoner med internasjonalt samarbeid Antall Prosent Det medisinsk-odontologiske fakultet 367 49,4 % Haukeland universitetssykehus 227 43,7 % En annen måte å se på internasjonalt samarbeid er å telle antall forskere som har en internasjonal kontaktflate eller deltar i et internasjonalt forskernettverk. Denne andelen er prosentvis høyere enn når vi ser på antall publikasjoner, noe som sammenfaller godt med at publikasjoner med internasjonalt samforfatterskap har betydelig flere medforfattere i gjennomsnitt. Det er med andre ord en større andel av forskerne som samarbeider internasjonalt enn det antall publikasjoner med internasjonalt samarbeid skulle tilsi. Tabell 9: Publiserende forskere med internasjonalt samarbeid Antall Prosent Det medisinsk-odontologiske fakultet 440 57,7 % Haukeland universitetssykehus 273 49,7 % 15
Appendiks I: Bakgrunnsinformasjon Alle de tre offentlig finansierte forskningsutøvende sektorene har systemer for resultatbasert forskningsfinansiering. Det vært beregnet publiseringspoeng i helseforetakene siden 2004, i universitets- og høyskolesektoren siden 2006 og i instituttsektoren siden 2009. Datagrunnlaget og poengberegningsmetodene har hittil vært noe ulike i de tre sektorene. Med innføringen av CRIStin med Norsk vitenskapsindeks får vi for første gang komplette og sammenlignbare datagrunnlag for publiseringspoeng ved alle norske offentlige forskningsinstitusjoner. I målesystemene er alle vitenskapelige tidsskrift (publiseringskanaler) rangert i to kvalitetsnivåer; nivå 1 og nivå 2. Nivåene er like for sektorene, foruten om publikasjoner i seks verdensledende tidsskrift 2 som for helseforetak er gitt særskilt høy uttelling. Poenguttelling for nivåene er som følger: Nivå 1: Godkjente vitenskapelige publiseringskanaler (1 poeng) Nivå 2: Spesielt anerkjente vitenskapelige tidsskrift (3 poeng) Nivå 2A: Seks verdensledende tidsskrift (10 poeng) Universitetet i Bergen innehar ledervervet og sekretariatsfunksjon for Nasjonalt publiseringsutvalg for medisinske fag. Publiseringsutvalget har årlig to møter og avgjør blant annet hvilke tidsskrift som skal gi uttelling på nivå 2. Årlig gjøres endringer på nivåplasseringen på en del tidsskrift, og avgjørelsene til Publiseringsutvalgets er gjeldende for alle tre sektorene. Det innebærer også at hva som regnes som vitenskapelig, og dermed er med i poengberegningene, er det samme for universitetet og sykehuset. Når det gjelder tilknytningen mellom publikasjoner og institusjoner benyttes forfatteradressering som det styrende kriterium. En institusjon kan gis uttelling for en publikasjon dersom institusjonens navn tydelig fremkommer på publikasjonen. Det har med andre ord ikke betydning om forskeren er ansatt ved institusjonen på publiseringstidspunktet. Det er fremdeles noen forskjeller i poengberegningssystemene etter innføringen av et felles system for rapportering av forskningsresultater. Ved innføringen av CRIStin ble Helse- og omsorgsdepartements målesystem harmonisert med Kunnskapsdepartements målesystem på en slik måte at man går bort fra å telle adresseandeler 3 og heller benytter forfatterandeler 4. Endringen innebærer en redusert poenguttelling for Haukeland universitetssykehus på ca. 10 % for 2010. En vesentlig forskjell mellom målesystemene som fortsatt er gjeldende, er at det for helseforetak gis dobbel poenguttelling for publikasjoner som er et resultat av internasjonalt samarbeid, operasjonalisert til samforfatterskap. I denne rapporten har Universitetet i Bergen sine publiseringspoeng blitt utregnet etter Helseog omsorgsdepartementets målesystem. Dette er gjort for å sørge for at publiseringspoengene er direkte sammenlignbare med tilsvarende tall for Haukeland universitetssykehus. Denne omregningen innebærer at Universitetet i Bergen også gis dobbel uttelling for publikasjoner 2 I nivå 2A inngår følgende tidsskrift: The Lancet, Nature, Nature Medicine, Science, PNAS og New England Journal of Medicine. (Fra 2011 erstattes PNAS med Jama). 3 En adresseandel er andel av forfatteradressene på en publikasjon som viser til institusjonen. 4 En forfatterandel er andelen forfattere som har oppgitt en forfatteradresse til institusjonen. Dersom en forfatter oppgir mer enn en adresse deles forfatterens andel mellom de oppgitte institusjonene. 16
med internasjonalt samforfatterskap og særskilt høy uttelling for vitenskapelige artikler i de seks internasjonale topptidsskriftene. Datauttrekkene i CRIStin er tilrettelagt for en slik omregning mellom målesystemene. Publiseringspoeng for Det medisinsk-odontologiske fakultet og underliggende institutter som presenteres i denne rapporten vil på denne bakgrunn være høyere enn det som presenteres i annen tilgjengelig statistikk. Kunnskapsdepartementet har signalisert at de vurderer å innføre økt uttelling for internasjonalt samforfatterskap både i Universitets- og høyskolesektoren og i instituttsektoren. I Helse- og omsorgsdepartements målesystem gis det ikke uttelling for bøker og antologiartikler som i Universitets- og høyskolesektoren. Departementet vurderer å innføre poenguttelling for bøker og antologiartikler selv om publiseringsfrekvensen i slike kanaler er svært lav i helsesektoren. Dette av hensyn til ytterligere harmonisering mellom målesystemene. I denne rapporten har antall bøker og antologiartikler blitt inkludert også for Haukeland universitetssykehus når disse er klassifisert som vitenskapelig og ellers oppfyller kriteriene i UH-sektorens målesystem. Det er derimot ikke medregnet poenguttelling for slike publikasjoner i tabellene. CRIStin står for Current Research Information System in Norway, og er etablert rundt en felles europeisk standard for forskningsdokumentasjon (CRIS). Målsetningen med CRIStin er å gi forskningen økt samfunnsmessig verdi ved å legge til rette for at forskning i flere sektorer ses i sammenheng. I CRIStin inngår modulen Norsk vitenskapsindeks (NVI), en database for vitenskapelig publisering i alle tre sektorer, som blant annet skal benyttes i de resultatbaserte finansieringssystemene. De fire breddeuniversitetene har siden 2004 benyttet Frida for rapportering av vitenskapelige publikasjoner. CRIStin med Norsk vitenskapsindeks er en videreutvikling av dette systemet, hvor tilpasninger er gjennomført for å støtte rapportering fra alle institusjoner i de tre offentlig finansierte forskningsutøvende sektorene. Instituttsektoren og helseforetak har i løpet av 2011 tatt i bruk CRIStin og gjennomført rapportering av forskningsproduksjonen for 2010 med frist 15. september 2011. Det har vært en lang prosess å få innført felles dokumentasjonssystem mellom sektorene, da behovene og ønskene mellom sektorene har tildeles vært divergerende. Frida var opprinnelig et institusjonsspesifikt system, og i utgangspunktet beregnet på den enkelte institusjons eget behov for å ivareta oversikt over egen forskningsaktivitet. Systemet var utformet slik at den enkelte institusjon hadde sin egen registreringsdatabase, herunder full kontroll over egne data, men hvor opplysningene ikke var sammenstilt med samarbeidende institusjoner. Denne løsningen medførte blant annet at publikasjoner som var felles for flere institusjoner måtte registreres en gang for hver deltakende institusjon. Konsekvensen av en slik løsning er inkonsistente og vanskelig sammenlignbare data på tvers av institusjoner. Den største og mest vesentlige omstruktureringen av Frida til å bli CRIStin var å gjøre registreringen av publikasjoner transparent på tvers av institusjoner og sektorer, ved at én publikasjon kun registreres én gang samme hvor mange institusjoner som samarbeider, noe som er særlig viktig for forskere med flere institusjonstilknytninger. Omstruktureringen gjør også at vi nå har en bedre og mer oversiktlig presentasjon av forskningsaktiviteten, som gir et langt bedre grunnlag til å analysere dataene og hvor dataene gjenspeiler en felles publiseringsarena. Datakvaliteten er vesentlig forbedret med CRIStin, da det er fullt innsyn og kvalitetssikring av registrerte opplysninger på tvers av institusjoner, og hvor det ikke er mulig å registre inkonsistente data. 17
En annen vesentlig endring ved overgangen fra Frida til CRIStin er organiseringen og styresammensetningen. Mens Frida var et system eid av de fire breddeuniversitetene er CRIStin organisert under et eget forvaltningsorgan med samme navn. Styret for forvaltningsorganet er sammensatt med lik representasjon fra hver av de tre sektorene. I tillegg er det inngått en styringsavtale mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet for fellessystemet. Mer informasjon om CRIStin er tilgjengelig på http://www.cristin.no/. 18
Appendiks II: Grafisk fremstilling av samarbeid 19
20
21
22
23
Felles forskningsarena Forskningsresultater fra 2010 ved Haukeland universitetssykehus og Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen (2011) 24 KKF Forskningsrapport 2011-03 ISSN 1502-6140 ISBN 978-82-8045-022-07