Internasjonalt manifest våren 2016



Like dokumenter
Terje Tvedt. Norske tenkemåter

EØS-avtalen på Arbeiderpartiet.no

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Innlegg 07. juni Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Migrasjon og asyl i Europa

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Folk forandrer verden når de står sammen.

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N!

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med:

Q&A Postdirektivet januar 2010

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Valget 2015 er et retningsvalg

Flere hundretusen kosovoalbanere flyktet fra Jugoslavia på slutten av 1990-tallet. Foto: UN Photo / R LeMoyne. Flyktningsituasjonen i verden

Intervensjon i konflikter

Viktige hendelser i jødenes historie

Representantforslag 18 S

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Staten, fylkeskommunene og kommunene

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre [Type text] [Type text] [Type text]

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

KrFs utviklingspolitikk

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

FNs konvensjon om barnets rettigheter

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september.

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

Koloniene blir selvstendige

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

Strategi for FN-sambandet

Hva er bærekraftig utvikling?

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup

TTIP, TISA. Hvor står vi nå?

En innføring. Knut V. Bergem, Gunnar M. Ekeløve-Slydal Beate Ekeløve- Slydal (red.)

EØS OG ALTERNATIVENE.

Prinsipprogram. For human-etisk forbund Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Spørsmål og svar om papirløse

Januar Handlingsprogram og strategisk program

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Spørsmål og svar om papirløse

Tid Hovedområde Kapitler Vurdering 4 uker Uke 34-37

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

Etablering av et Grunnlovsutvalg

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

!, fjs. sam fun nsf~g

Alternativ 1: Strukturert etter boken og læreplanen

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS

Medlemskap eller handelsavtale?

NOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

TRUSSELVURDERING 2008

Etnisk og demokratisk Likeverd

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK

Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder:

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl Sted: Narvik

Angrep på demokratiet

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

HI Norge Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

Hva vil vi med Norsk Folkehjelp? Hvordan skapes solidaritet i praksis? -et debattopplegg fra programkomiteen som jobber med prinsipprogrammet

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Samling og splittelse i Europa

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta februar 2015

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt

EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen

Østre Agder Verktøykasse

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

1814: Grunnloven og demokratiet

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Den amerikanske revolusjonen

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM Side 1 av 7

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Meld.St 17 ( )

Transkript:

Internasjonalt manifest våren 2016 AUF i Troms AUFs visjon er at enkeltmennesker sammen skal skape et fritt og rettferdig samfunn, hvor økologi settes foran økonomi og menneskelige verdier foran materiell velstand. INNSTILLING FRA FYLKESSTYRET (Iris Moseng Sandholt, August Hansen, Malin Bredahl Woll, Brynjar Andersen Saus, Sunniva Nyborg og Adrian Traasdahl) 1

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Innhold Forord... 5 1. Organisering av verden... 7 1.1 EØS... 7 1.2 EU... 7 1.3 FN... 8 1.4 TISA-avtalen... 10 1.5 Nordområdene... 11 2. Forsvar... 13 2.1 NATO... 13 2.2 Atomvåpen... 14 2.3 Afghanistan... 16 2.4 USA... 16 2.5 Russland... 17 2.6 Norsk forsvar... 17 3. Internasjonale konflikter... 18 3.1 Den arabiske vår... 19 3.2 Syria... 19 3.3 Palestina... 20 3.4 Russland... 21 3.5 Vest-Sahara... 22 4. Menneskerettigheter... 23 4.1 LHBT... 23 4.2 Dødsstraff... 24 4.3 Demokrati... 24 4.4 Menneskehandel... 25 5. Flyktninger... 26 5.1 Syriske flyktninger... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5.2 Klimaflyktninger... 27 5.3 Internt fordrevne... 27 5.4 Bosetting... 27 5.5 Helsetilbud... 28 6. Ekstremisme... 28 6.1 Radikalisering... 29 6.2 Voldelig ekstremisme... 30 2

37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 7. Bistand... 30 7.1 Kvinner og utdannelse... 31 7.2 Spesifiserte land og konflikter... 31 7.2.1 Palestina... 32 7.2.2 Midtøsten... 32 7.2.3 Afrika... 32 7.2.4 Amerika... 33 7.2.5 Asia... 33 7.2.6 Europa... 34 7.2.7 Kurdistan... 34 7.3 Global Fordeling... 35 8. Solidaritet... 36 8.1 Solidaritetsprosjekter... 36 8.1.1 AUFs nåværende prosjekter... 37 8.1.1.1 Vest-Sahara... 37 8.1.1.2 Swaziland... 38 8.1.1.3 Palestina og Libanon... 38 8.1.1.4 Hviterussland og Georgia... 38 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 3

70 Manifestkomiteens medlemmer: 71 72 73 74 75 76 77 May-Britt Simonsen (leder) Brynjar Andersen Saus Malin Bredahl Woll Brage Bårdsen Lillian Halima Anderssen Nikolai Enok Anfeltmo 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 4

99 100 Forord Kjære AUFer. 101 102 103 104 105 106 107 108 Verden blir stadig mindre og mindre, og samtidig blir vi stadig flere og flere. Den teknologiske utviklingen gjør det lettere for oss å ta kontakt med hverandre, og store avstander kan ikke lenger være hinder for kommunikasjon og samarbeid. Som i alle andre politiske saker, mener vi at også verdensproblemer løses best i fellesskap. I generasjoner etter generasjoner har AUFere i Troms kjempet for menneskers rett til å leve i frihet, for likhet for alle uavhengig av sosial, økonomisk eller etnisk bakgrunn og for solidaritet med de som ikke har det like godt som oss. Nå er det vår tur. 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 Nå er det vår generasjon som må stå opp mot urett, kjempe for våre verdier og videreføre arven. Vi skal skape morgendagens samfunn, og love våre etterfølgere at vi også tok opp kampen for våre verdier, som er en kamp verdig å kjempe. Med dagens regjering som bidrar til å spre fremmedfrykt, med en innvandringsminister som bruker ordet innstramming oftere enn ordet solidaritet, og med et verdenssamfunn som skriker etter bistand og husrom, må noen ta kampen. Noen må ta kampen for de flere tusen flyktningene som står kalde på Norges dørstokk, banker på og vil inn i varmen. Kjære AUF i Troms, det er vår kamp! For om ikke vi tar den kampen, hvem skal ta den da? 119 120 121 122 123 124 125 126 Arbeiderbevegelsens kamp for rettferdighet er grenseløs. Sosialdemokratiets viktigste oppgave er å jobbe for en verden der alle mennesker kan leve sine liv fri fra undertrykkelse og fattigdom. Vår styrke er at vi tilhører en global bevegelse som deler våre felles verdier om frihet, likhet og solidaritet. I kampen for de ideene vi tror på har AUF valgt sosialdemokratiet. Vår politikk skapes i spenningsfeltet mellom drømmen vi har om et nytt og bedre samfunn og vår analyse av eksisterende samfunnsforhold. 127 5

128 129 130 131 132 133 134 I dette manifestet har vi valgt å sette fokus på aktuelle saker som flyktningkrisa, situasjonen i Syria og våre svar på hvordan vi skal håndtere og stoppe radikalisering og ekstremisme som forsøker å gro frem i vårt varme demokratiske samfunn. Dette i tillegg til at vi har fokusert på temaer AUF i Troms engasjerer seg spesielt i: Kampen for eksisterende og fungerende menneskerettigheter i alle verdens land, viktigheten av å ha gode relasjoner til våre søsterorganisasjoner rundt om i verden, og å ivareta og utvide prosjektene vi har i andre land. 135 136 137 138 139 140 Vår evige kamp for frihet, likhet og solidaritet kjenner ingen landegrenser. I en tid hvor verden er ved kokepunktet og onde krefter vokser frem, er det viktigere enn noen gang at partiets salt sørger for at politikken som blir ført blir ført etter visjonen om å holde hodet kaldt, men hjertet varmt. Vold og terror løses ikke med vold og terror, men med solidaritet og medmenneskelighet. 141 142 143 144 145 146 147 148 I kampen for en bedre verden trengs alle stemmer. I prosessen med å ferdigstille det internasjonale manifestet for AUF i Troms har du den unike muligheten til å påvirke. Høsten 2016 skal et internasjonalt program vedtas på AUFs landsmøte, og det er nå vi setter de store linjene for hva AUF i Troms skal stille seg bak og mene. Vi har nå utarbeidet et utkast, og vil ha innspill til hva som kan forbedres og endres slik at AUF i Troms får et solid og gjennomført internasjonalt manifest som skal brukes som mal og veiledning i arbeidet mot å redde verden. 149 150 Lykke til! 151 152 153 May-Britt Simonsen, leder av den internasjonale manifestkomiteen 154 155 156 6

157 1. Organisering av verden 158 159 160 161 1.1 EØS EØS-avtalen er helt avgjørende for norsk næringsliv, og uten den ville situasjonen vært vanskeligere for norske bedrifter. 162 163 164 165 166 Norsk næringsliv blir stadig mer internasjonalt, og å selge til andre land blir mer og mer avgjørende for at bedriftene går godt. EØS-avtalen innebærer felles konkurranseregler, og sikrer norske bedrifter likeverdige rammebetingelser med europeisk næringsliv som er markedet for to tredjedeler av all vår eksport. 167 168 169 170 171 172 173 Å rokke ved avtalen i økonomiske turbulente tider er å legge stein til byrden for norske konkurranseutsatte bedrifter og vil ha dramatiske konsekvenser for titusenvis av norske arbeidsplasser. Å gi slipp på det ankerfestet EØS-avtalen er for norske bedrifter, med økonomisk storm i Europa, å gamble med norsk næringsliv. Nå er det viktigere enn noen gang å sikre forutsigbarheten og tryggheten for norske arbeidsplasser. Det gjør EØS-avtalen. 174 175 176 177 178 179 180 80 prosent av norsk eksport, og over halvparten av vår import kommer fra EU-land. EØS-avtalen bidrar til felles regler og likebehandling på en rekke viktig politikkområder i Europa. Videre sikrer EØS-avtalen norsk næringsliv forutsigbare rammer for handel og markedsadgang til Europa. EØS-avtalen sikrer dessuten norske virksomheter tilgang på arbeidskraft og kompetanse og nye innbyggere over hele landet. 181 182 183 At Norge skal bevare EØS-avtalen slik den er i dag. 184 185 186 187 188 1.2 EU Tettere samarbeid og integrasjon i Europa er med på å sikre et fredelig kontinent. Norges tilknytning til EU bygger i dag først og fremst på EØS-avtalen og konsultasjonsordninger avledet av denne. 7

189 190 191 192 193 194 195 AUF i Troms mener derimot at EU er med å forsterke den urettferdige makt- og ressursfordelingen i dagens verdensbilde. Det er viktig at Norge jobber for en mer rettferdig global fordeling av innflytelse og ressurser. I dette arbeidet mener AUF i Troms at dagens EU er et hinder. EU jobber for å styrke sine medlemslands innflytelse og økonomiske situasjon. Dette går utover de landene som ikke er med i EU. 196 197 198 199 200 201 202 203 Verden i dag har en urettferdig fordeling av ressurser og de fleste medlemslandene i EU er relativt ressurssterke sammenlignet med de mest fattige landene i verden. EU har gjort en god innsats for å hjelpe de svakeste landene i Europa, men land utenfor Europa har ikke fått den samme hjelpen. AUF i Troms anser det som problematisk at et europeisk samarbeid går utover resten av verden. Norge skal bidra med å bekjempe fattigdom på et globalt plan og AUF i Troms mener at et norske EUmedlemskap vil minke vår mulighet til å hjelpe land som ikke ligger i Europa. 204 205 206 207 208 I tillegg anser AUF i Troms fordelene et EU-medlemskap medfører for Norge som i stor grad ivaretatt i EØS og Schengen-avtalen. Samtidig som vi gjennom disse avtalene beholder selvråderett over de viktigste næringene i norsk økonomi. Derfor mener AUF i Troms at Norge har lite å tjene på et eventuelt EU-medlemskap. 209 210 211 212 213 214 At Norge ikke skal søke om EU-medlemskap, men heller opprettholde EØSavtalen At Norge jobber for et økt EU-engasjement i bistandsarbeid og demokratiutvikling med land utenfor Europa 215 216 217 218 219 220 1.3 FN De Forente Nasjoner er den største og viktigste aktøren innenfor global politikk. Det er også den arenaen hvor Norge mest effektivt kan fremme sine interesser utenfor egne landegrenser. Måten vi jobber i og opp mot FN er derfor helt essensiell for vår evne til å nå våre internasjonale og globale mål. 8

221 222 223 224 225 226 Norge og verden som helhet er tjent med at internasjonale utfordringer finner sin løsning innenfor en bred konsensus, basert på prinsippene i FN-pakten og gjennom forankring i folkeretten. FN er verdens viktigste aktør i arbeidet for fred, sikkerhet, bærekraftig utvikling og forsvar av menneskerettighetene, og en grunnpilar i norsk utenrikspolitikk. 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 AUF i Troms vil jobbe for at internasjonale initiativ og beslutninger i økende grad gjøres gjennom FN. I globaliseringens tidsalder, er verden preget av store endringer som også påvirker vårt samfunn. Tyngdepunktene for økonomisk og politisk makt forskyves. Store områder, særlig i Midtøsten og i Afrika; er uten fungerende nasjonale styringsstrukturer og er kilder til konflikt, humanitære kriser og flyktningestrømmer. Universelle verdier som demokrati og menneskerettigheter er under press. Tilsvarende gjelder felles normer nedfelt i FNs globale konferanser, særlig kvinners rettigheter. Uten en global innsats for omlegging til en grønn økonomi, vil klima-endringer endre livsbetingelsene for hele verdens befolkning. Behovet for globale og regionale samarbeidsstrukturer er større enn noen sinne. 238 239 240 241 242 243 Norge må både bruke og forme FN for å best mulig møte den nye tids utfordringer. Det innebærer at vi er en aktiv aktør i forhandlinger om FNs organisering og politikk. AUF i Troms mener at Norge må jobbe for å styrke de svakeste landenes innflytelse og forhandlingsposisjoner og at FN skal stille strenge krav når det kommer til miljø, konfliktløsning og menneskerettigheter. 244 245 246 247 248 249 Demokratiet i FN svekkes i dag av vetoretten de faste representantene har i sikkerhetsrådet. Denne ordningen sikrer for mye makt til noen få land, og går utover resten av landene sin evne til å påvirke. AUF i Troms mener derfor at FN som demokratisk organ ville blitt styrket om vetoretten ble fjernet og at dette er et mål Norge må jobbe mot. 250 9

251 252 253 AUF i Troms vil styrke mekanismene for multilateralt samarbeid og prioritere arbeidet med å utvikle FN-systemet til et handlekraftig verktøy for å møte den nye tids utfordringer. 254 255 256 257 258 259 260 At Norge skal fortsette å være en aktiv aktør i FN At Norge arbeider for å styrke de fattigste landenes posisjon i FN At Norge jobber for å fjerne Vetoretten i sikkerhetsrådet At Norge plasseres mellom Palestina og Israel i FNs generalforsamling for å tydeliggjøre vår rolle som fredsmekler i konflikten 261 262 263 264 265 266 267 268 269 1.4 TISA-avtalen Norge har en åpen økonomi, hvor betingelsene for norske eksportnæringer har stor betydning for arbeidsplasser, verdiskaping og velferd. Som et lite land er det i vår interesse å sikre felles spilleregler og forutsigbarhet internasjonalt. Norges forhold til EU har vært basert på EØS-avtalen siden 1994, en periode hvor Norge hatt en positiv utvikling i verdiskaping, sysselsetting og velferd. Rundt 75% av vår handel er med EU-landene, og EØS-avtalen sikrer like konkurransevilkår for norsk industri i det indre marked. 270 271 272 273 274 275 276 AUF i Troms holder fast ved at EØS utgjør vår plattform for samarbeid med EU. Med et åpent samfunn i globaliseringens tid som ramme, må vi arbeide sammen med andre land for å styrke arbeidstakeres rettigheter og bekjempe sosial dumping gjennom felles regelverk og standarder. Sammen med fagbevegelsen må vi slå ring rundt etablerte arbeidstaker-rettigheter og fullt ut benytte det handlingsrommet EØSavtalen gir. 277 278 279 280 281 AUF i Troms legger stor vekt på TISA-avtalens (Trade In Services Agreement) betydning for norsk verdiskaping og sysselsetting. Det internasjonale tjenestemarkedet er stort, og vi har offensive interesser knyttet til at norske tjenesteprodusenter får økt tilgang til det globale tjenestemarkedet. 282 10

283 284 285 286 287 288 Samtidig ser AUF i Troms det som en forutsetning at en TISA-avtale ikke svekker det politiske handlingsrommet knyttet til kontroll og styring med offentlige tjenester og velferdstilbud. Avtalen må ikke legge hindringer for å regulere forhold som forbrukerbeskyttelse, helse, sikkerhet, miljø og arbeidstakerrettigheter. AUF i Troms krever at markedene for sykehustjenester, offentlig utdanning og sosiale velferdstjenester ikke åpnes fra norsk side for utenlandske tilbydere under TISA. 289 290 291 292 293 Det er en forutsetning at TISA ikke pålegger privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlig tjeneste på nasjonalt eller lokalt nivå. Dette gjelder også muligheten for å gjennom politiske vedtak å gjeninnføre offentlig eierskap og styring i sektorer som tidligere har vært privatisert. 294 295 296 At Norge støtter TISA-Avtalen under forutsetning om at vår offentlige sektor ikke svekkes av den. 297 298 299 300 1.5 Nordområdene Gjennom en systematisk nordområdesatsing under den rødgrønne regjeringen ble Norge toneangivende i utviklingen av nordområdene. 301 302 303 304 Vi satte Nordområdene på det geopolitiske kartet, styrket det regionale samarbeidet mellom de arktiske statene og styrket infrastruktur, sysselsetting, utdanning og forskning i de nordlige fylkene. 305 306 307 308 309 310 311 AUF i Troms sin ambisjon er at Norge også i framtiden setter dagsorden i nordområdene. Målet er å skape økt kunnskap, aktivitet og nærvær i nord. Det kreves et nært internasjonalt samarbeid blant de arktiske landene og globalt. Norge må videreføre og bygge ut det aktive internasjonale nordområdeengasjementet. Endringer i internasjonale relasjoner kan også skape endrede rammebetingelser for samarbeid i nord. 312 313 314 Våre relasjoner til Russland må fortsatt være basert på fasthet, forutsigbarhet og langsiktighet, hvor det lokale og regionale folk til folk samarbeidet blir enda viktigere 11

315 316 317 318 319 enn før. Tidlig i 2010 ble det oppnådd en historisk enighet mellom Norge og Russland om trekkingen av en grenselinje i Barentshavet og Polhavet. Grenselinjen hadde da vært gjenstand for omfattende forhandlinger i 40 år. Ny teknologi og økt etterspørsel etter ressursene er sterke grunner til økt oppmerksomhet og økende aktiviteter i Nord. 320 321 322 323 324 325 326 Endringene i klimaet merkes sterkt i de arktiske områdene. Dette er bekymringsfullt og må forebygges, men vi må også tilpasse oss disse endringene. Endringer i fiskens vandringsmønster og en isfri nordøstpassasje gir muligheter som vil ha en stor betydning for Nordområdene knyttet til den blå vekst, skipstrafikk, ny teknologi og på en rekke andre felt. Vi må stille strenge miljø- og sikkerhetsmessige krav til den aktiviteten dette vil åpne for. 327 328 329 330 331 332 333 334 AUF i Troms vil videreutvikle Arktisk råd og Barents-samarbeidet og annen politisk kontakt som sikrer fred, stabilitet og samarbeid i regionen. Samtidig er vi opptatt av å utvikle mekanismer som sikrer deltakelse for lokale og regionale myndigheter i hvordan nordområdene skal videreutvikles. De som lever i nordområdene har rett til å være med å utvikle sin fremtid. Urfolksdimensjonen er viktig. Utgangspunktet for utvikling må alltid være de som lever og bor i nord, både hvordan de lever og hva de lever av. 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 At Norge skal fortsette å forbedre satsningen i nordområdene gjennom investering i Nord-Norge At Norge skal jobbe for å styrke og vedlikeholde samarbeidet med Russland At miljø og klima skal prioriteres i nordområdene Videreutvikle Arktisk råd og Barents-samarbeidet At de som bor i nordområdene skal få delta i avgjørelsene som tas om dette området At universitetene i Nord-Norge skal forske mer på ressursene som er viktige for, herunder fiske, vind- og vannkraft 12

346 347 Opprettholde og styrke den norsk-russiske skolen i Murmansk, og se på muligheten for flere slike institusjoner 348 349 350 351 2. Forsvar Forsvaret er et viktig organ i Norges sikkerhetspolitikk. Forsvaret skal ikke bare sørge for rikets fortsatte suverenitet, men også for innbyggernes trygghet. 352 353 354 355 356 357 2.1 NATO Norges medlemskap i NATO er basert på ønsket om en forsvarsallianse. Norge må aktivt utnytte, gjennom sine fordeler som NATO-land, muligheten til fortsatt å påvirke NATOs sikkerhetsstrategi i en retning av rettferdighet, stabilitet og en fredeligere verdenstilstand. 358 359 360 361 362 Norges deltakelse i NATO er helt avgjørende for å opprettholde rikets sikkerhet. Uten en slik deltakelse ville vi som land hatt en manglende sikkerhetsstrategi og vært mer utsatt. På grunn av dette er det viktig at Norge forblir medlemsland i NATO og fortsetter sine videre forpliktelser. 363 364 365 366 367 368 Krigføring i andre deler av verden har lite med NATOs opprinnelige hensikt som en forsvarsallianse å gjøre. NATOs nye strategiske konsept må derfor legge føringer for en allianse som ikke bedriver angrepskrig i andre deler av verden, men som er en klar forsvarsallianse. AUF i Troms har et ønske om en ny og rettferdig verden, og i en ideell verden uten krig og konflikt vil forsvarsallianser være unødvendig. 369 370 371 372 373 Sikkerheten i verden preges mer og mer av den økte terrorfaren. I slike tider er det viktig at nasjoner samarbeider sammen. Derfor er det viktig at NATO opprettholdes som et ressursrikt organ fremover og at deltakerlandene sammen kan komme til enighet gjennom nettopp NATO. 374 375 376 377 NATO burde ha et mer aktivt FN-samarbeid, og NATOs operasjoner skal alltid være forankret i et FN-mandat. Norges rolle som humanitær stormakt trues dersom NATO brukes som verktøy for stormaktsinteresser i out of area operasjoner. I 13

378 379 forhandlingene om nytt strategisk konsept skal Norge kreve at Norge går bort fra NATOs out of area operasjoner. 380 381 382 383 384 385 Det vil også bli viktigere at NATO i større grad er handlekraftig mot terror. Slik det er i dag fungerer alliansen hovedsakelig for mellomstatlige angrep. Nettopp på grunn av dette vil det bli mer aktuelt å skape en dialog innad for å diskutere NATOs videre oppgaver. AUF i Troms mener derfor at Norge skal jobbe for å utvikle NATOs videre oppgaver og sørge et mer oppdatert NATO. 386 387 388 389 390 391 392 393 At NATO skal være en forsvarsallianse At NATO- operasjoner alltid skal ha et klart FN-mandat At NATO går bort fra out of area operasjoner At Norge beholder sitt medlemskap i NATO, inntil den tid der forsvarsallianser ikke ses på som nødvendig. At Norge skal jobbe for at NATO skal være deltakende i kampen mot terror 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 2.2 Atomvåpen Atomvåpen er et av de kraftigste våpen mennesker noen gang har skapt. Ødeleggelsene er enorme både i øyeblikket det utøves men også i etterkant. Siden 1946 har FN hatt nedrusting av atomvåpen på agendaen, noe som gjør dette til et av FNs eldste mål. Likevel er det fortsatt rundt 17.000 atomvåpen i verden. Samtidig har land som innehar disse våpnene både planer om modernisering og videreføring av atomvåpenarsenalene sine. Dette utgjør en konstant fare både menneskelig og miljømessig. Derfor mener AUF i Troms det er viktig at Norge står frem som et internasjonalt forbilde for fullstendig atomvåpennedrusting. 404 405 406 407 408 Atomvåpen utgjør en trussel mot hele menneskeheten og gir en urettferdig maktfordeling mellom land som har disse våpnene tilgjengelig og de som ikke har det. Det er problematisk at nedrustningsarbeidet nærmest har stoppet opp og AUF i Troms mener at den internasjonale ikkespredningsavtalen NPT, må følges opp. 14

409 410 411 412 NPT har tre pilarer; rett til sivil bruk av atomkraft, forbud mot spredning av teknologi til våpenbruk, og atommaktenes plikt til nedrustning. Dersom den siste pilaren ikke følges opp, svekkes også muligheten til å fremme de to første. 413 414 415 416 417 418 419 I 2013 tok den rødgrønne regjeringen initiativ til en internasjonale konferanse om de humanitære konsekvensene bruk av atomvåpen medfører. Denne type initiativ må det bli flere av og de må følges opp med reell handling. AUF i Troms mener Norge må være ledende når det gjelder å stille krav om nedrustning til verdens atommakter. Vi må bruke våre diplomatiske verktøy, innflytelse og kanaler på en aktiv måte i arbeidet mot en verden fri for atomvåpen. 420 421 422 423 424 I dag finnes det ingen konvensjon mot forbud og bruk av atomvåpen, selv om behovet for en avtale har økte de siste årene, parallelt med kravet om en fullstendig atomvåpennedrusting. AUF i Troms krever derfor at Norge umiddelbart støtter opp om arbeidet med en internasjonal konvensjon som forbyr atomvåpen. 425 426 427 428 429 430 431 432 433 AUF i Troms anser målene om verdensfred og internasjonal trygghet som uoppnåelig så lenge noen land opprettholder deres status som atommakter. Jobbe for at ikkespredningsavtalen NPT følges opp internasjonalt At Norge skal være en pådriver i arbeidet om total global nedrustning At det skal vises nulltoleranse for atomvåpen på en global skala At atomvåpen skal forbys med en internasjonal avtale, som Norge skal gå i bresjen for 434 435 15

436 437 438 439 440 2.3 Afghanistan Helt siden høsten 2001 har Norge deltatt i krigen i Afghanistan. Over 7000 nordmenn har deltatt og i alt 10 nordmenn har mistet livet. Selv om krigen har kostet mye har vi også sett gode resultater. I 2001 gikk under 1 million barn på skole. I dag er tallet steget til over 7 millioner, derav en tredjedel jenter. 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 De fleste norske styrker er nå trukket ut av det krigsherjede landet men det foregår fortsatt opplæring av afghanske soldater der målet er at de skal klare seg selv. Og opplæringen har fungert, de afghanske sikkerhetsstyrkene er nå så robuste at de har overtatt ansvaret for sikkerheten i store deler av landet. Så langt har de bestått de fleste prøvene men det er likevel en lang vei å gå. Derfor mener AUF i Troms det vil være høyest er at norske styrker forsetter opplæringen av afghanske soldater til de også klarer å bevare resten av landets sikkerhet. Samtidig fortsetter den gradvise nedtrappingen av norske styrker vi har i dag. AUF i Troms vil at: Norske soldater skal trekkes ut av Afghanistan umiddelbart Norske styrker skal trekkes ut av Afghanistan når norske myndighet anser situasjonen som under kontroll av afghanske myndigheter. 455 456 457 458 459 460 2.4 USA USA er en viktig alliert for Norge når det kommer til sikkerhet og forsvar. Uten dem ville vi hatt store hull i vår sikkerhetspolitikk. Et godt og nært forhold til USA vil derfor være avgjørende både for Norge og norsk suverenitet. Derfor mener AUF i Troms at Norge fortsatt skal være en sterk alliert til USA og fortsette det gode samarbeidet. 461 462 463 464 465 466 467 For Norge er det helt avgjørende at USA også er medlemsland i NATO. USA er på mange måter hele drivkraften i alliansen og uten de ville den vært kraftig svekket. AUF i Troms mener på grunn av dette det er viktig at Norge jobber for et oppdatert NATO slik at det alltid vil lønnsomt for USA å delta. Selv om USA er en av Norges allierte, så bryter de også menneskerettigheter både i inn- og utland regelmessig. Mange av USAs handlinger og mye av deres politikk strider mot norske verdier. Det 16

468 469 er derfor viktig at Norge fortsetter å være kritisk og tydelig tar ansvar fra USAs brudd på menneskerettigheter. 470 471 472 473 474 AUF i Troms vil at: Norge skal fortsette å ha et godt samarbeid med USA Norge skal jobbe for et oppdatert NATO slik at USA ser det som handlekraftig å delta 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 2.5 Russland Norge og Russland hadde lenge et godt samarbeid seg imellom helt til Russlands invadering av Krim-halvøyen i 2014. Etter denne hendelsen har forholdet landene seg imellom blitt heller kjølig. Sanksjoner og konflikter både gjennom NATO og landene selv har også oppstått noe som hovedsakelig har forverret situasjonen noe. Selv om situasjonen mellom Norge og Russland har blitt betent er det viktig at Norge prøver å skape et godt samarbeid. Før konfliktene var Russland det landet Norge hadde størst eksport av sjømat til (eksporten har blant annet gått gjennom Hviterussland så har ikke hatt så mye å si til tider i alle fall). Derfor mener AUF i Troms det er viktig at Norge prøver å holde et godt samarbeid med Russland. 486 487 488 489 490 AUF i Troms vil at: At Norge skal ha et godt forhold til Russland så lenge det ikke strider imot våre interesser og allierte. At Norge opprettholder sanksjoner mot Russland 491 492 493 494 495 496 497 498 2.6 Norsk forsvar AUF i Troms mener at Norges forsvar skal ha som funksjon å beskytte Norge mot potensielle farer, hevde vår suverenitet og bidra i internasjonale operasjoner. AUF er tilhenger av militær nedrustning, men mener dagens situasjon og våre forpliktelser som NATO-medlem fordrer at vi ikke reduserer i forsvarsbudsjettet. Norge skal ha et høyteknologisk og kompetent forsvar, og kommer til å trenge investeringer i teknologi og nytt utstyr også i årene fremover. 499 17

500 501 502 503 Det er avgjørende for demokratiet at det er åpenhet rundt vår forsvars- og sikkerhetspolitikk. AUF ønsker derfor velkommen mer debatt om disse spørsmålene. Vi mener at det bør settes ned en kommisjon for å diskutere Norges bidrag i NATO og FN-operasjoner. 504 505 506 507 508 509 510 AUF i Troms er positive til arbeidet med en felles nordisk forsvarspolitikk. Vi mener Norge må inngå tettere forsvarspolitisk samarbeid med de nordiske landene og dette bør gjenspeiles i kjøp og salg av våpen og militært utstyr. USA er i dag en av Norges nærmeste allierte. Dette må ikke gå på bekostning av Norges selvstendige utenrikspolitikk, og hvilke område og konflikter vi involverer oss i på den internasjonale arena. 511 512 513 Vi bør ikke gi militære bidrag til en union vi ikke er medlem av. AUF er derfor også mot norsk deltakelse i EUs forsvarssamarbeid. 514 515 516 517 518 519 Ha en nøktern forsvarspolitikk basert på reelle trusler Sette ned en kommisjon for å diskutere og vurdere Norges bidrag i NATO og FNoperasjoner Starte arbeidet med en felles nordisk forsvarspolitikk 520 521 522 523 524 525 526 527 528 529 530 3. Internasjonale konflikter Verden blir bare mindre og mindre, for vi blir flere og flere. Vi har de siste årene sett og nærmest kjent på kroppen de konfliktene som har pågått rundt om i verden. Vi har heller ikke trengt å se langt, da vårt naboland, Russland, har vært i intens konflikt med Ukraina. Middelhavet har tatt mange liv av de håpefulle som reiste over for å starte ett nytt å bedre liv for seg selv og sine kjære. Makt, terrorisme og krig har ført over en halv befolkning i Syria på flukt. Norge som nasjon, som demokrati og rettstat kan ikke bare stå på sidelinjen å se på dette. Rette mer fokus på glemte konflikter 18

531 532 533 534 535 3.1 Den arabiske vår 2011 ble et år preget av opprør. Nord-Afrika og Midtøsten hadde fått nok av diktatorer, og ville ha nytt styresett. Et styresett der alle, menn og kvinner, kunne få si sitt, der menneskerettigheter blir tatt på alvor og at det er rettferdig stat. 536 537 538 539 540 541 542 Startskuddet for den såkalte arabiske våren blir som regel satt til 17. desember 2010, da en ung grønnsakhandler i Tunisia, Mohammed Bouazizi, brant seg selv til døde i protest mot styresmaktene. Mange kjente seg igjen i Bouazizi livssituasjon, og hendelsen utløste dermed et opprør mot staten og spredte seg utover hele landet. Demonstrasjonene krevde mange hundre menneskeliv, da styresmaktene slo hardt ned på disse urolighetene. 543 544 545 546 547 548 549 550 551 552 553 554 555 556 557 558 Demonstrasjonene førte til at presidenten i Tunisia, Zine el-abadine Ben Ali, ble tvunget til å forlate landet og ble dømt til 35 års fengsel. Dette fikk nabolandene til å utføre lignende demonstrasjoner og gjorde opprør mot styremaktene. De klarte å felle dem i Tunisia, da klarer nok vi også det, tenkte blant annet Egypt, Syria, Libya og Jemen. Bistå den arabiske verden i sin oppbygging av demokrati, på deres premisser 3.2 Syria Som reaksjon til det som skjedde i Tunisia, spredte den arabiske vår seg til Syria. Flere motstandsparti og religiøse grupper gjør motstand mot diktaturet. Assadfamilien har styrt i Syria siden de overtok med et militærkupp i 1970. Assad svarer på opprørene med hard militær makt, dette utvikler seg til en borgerkrig. Dette går hardt utover sivilbefolkningen. I 2014 kommer Islamsk stat (IS) inn i bildet, på opprørernes side. 559 19

560 561 562 I et land med 22 millioner innbyggere, og er halvparten så stort som Norge, er 4 millioner på flykt og hele 8 millioner er internt fordrevne, altså flykninger i sitt eget land. Over halvparten av befolkningen i landet er på flukt, fordrevet fra sitt hjem. 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 574 575 576 577 Uten å selv gå aktivt inn i konflikten, har vi gjort lite på sidelinjen. Arbeiderpartiet vedtok våren 2015 å ta imot 10 00 syriske kvoteflyktninger, vedtaket i Stortinget ente på at vi skulle ta imot 8000 syriske flykninger. Dette mener AUF i Troms er for få flykninger, og mener tallet burde økes til 12 000 flyktninger. Videre vil vi at regjeringen skal ta et tydelig standpunkt til hvilken side vi støtter i konflikten, og stå i spissen for å forhandle frem enighet i denne konflikten. At Norge øker antallet syriske kvoteflyktninger som skal tas imot de neste tre årene fra 8000 til 12000 At regjeringen skal vise et tydelig standpunkt i denne konflikten At Norge skal gå i bresjen for en fredsavtale, og forhandle enighet mellom USA og Russland Øke og styrke det humanitære arbeidet som gjøres på flyktningeleirer og liknende 578 579 580 581 582 583 584 585 586 587 588 589 590 3.3 Palestina En av de eldste pågående konfliktene i boka er konflikten mellom Israel, jøder og Palestina, muslimer. Etter andre verdenskrig ønsket sionistene å overta makten i Palestina og bli kvitt det britiske styre som holdt det under kontroll. FNs generalforsamling kom i 1947 med en ikke juridisk bindende anbefaling om at Palestina burde deles i to, der jødene ble tildelt 55% av jorda, mens palestinerne fikk 44%. Dette var palestinerne, som utgjorde 70 % av befolkningen veldig uenig i. Lanseringen av FNs delingsplan utløste den første, største og viktigste krigen i Palestina-konflikten, nemlig 1948-krigen. Krigen førte til ødeleggelse av det palestinske-samfunnet. Da krigen endte i januar 1949, satt Israel igjen med et landområde som var 77 prosent av det historiske Palestina, altså 22 prosent større enn det FNs delingsplan hadde foreslått. En palestinsk stat ble aldri opprettet. 20

591 592 593 594 595 Våren 2015 vedtok Arbeiderpartiet at staten Palestina skulle anerkjennes når de hadde regjeringsmakten. Dette er det største uttalelsen et parti i Norge har gjort om konflikten, på lang tid. Partiet Høyre har lite politikk på konflikten, og har ikke formelt bestemt hvilken side de støtter. 596 597 598 599 600 601 602 603 604 605 606 607 608 609 AUF i Troms mener det er på høy tid at det begynner å skje ting for å finne en løsning på konflikten. Vi krever at staten Norge går aktivt inn i en boikott av produkter som Israel har produsert på okkupert landområde, øke bistanden og humanitært arbeid til Vestbredden og Gaza. At Norge anerkjenner Palestina som egen stat At Norge boikotter produkter som er produsert på okkupert landområde Øke og styre det humanitære arbeidet Øke bistanden til flyktningeleirene med 10 millioner At Norge skal fremstå som fredsmekler, og prøve å finne en løsning på konflikten Arbeide for å få internasjonal opinion for å avslutte den menneskerettsbrytende undertrykkelsen av Palestina 610 611 612 613 614 615 616 617 618 619 3.4 Russland Høsten 2013 var det store demonstrasjoner i hovedstaden i Ukraina, Kiev. Hundretusener deltok. Den ukrainske regjeringens harde reaksjon på demonstrasjonene førte til en eskalering av voldelige sammenstøt i Kiev. Det endte med at parlamentet avsatte president Janukovitsj i februar 2014. Grunnen til dette var at Janukovitsj hadde fått tilbud hos EU om å undertegne en såkalt assosieringsavtale, som ville føre EU og Ukraina nærmere. Men dette var på en betingelse, at Ukraina ikke undertegnet noen avtale med Russland. Janukovitsj ville gjerne komme nærmere EU, men ville ikke gjøre noe som ville irritere Russland, så 21

620 621 622 623 624 625 626 han sa nei til EU og undertegnet en kontrakt med Russland. Da Janukovitsj ble avsatt så Russland på dette som et statskupp, og svarte med å okkupere krimhalvøya med militærstyrker, som tidligere har tilhørt Russland. Deretter ble det avholdt valg på Krim om å slutte seg til Russland, innbyggerne sa ja, men få land vil anerkjenne valget. I mars 2014 annekterte Russland, Krim. Dette førte til kamper mellom de prorussiske opprørerne på den ene siden, og den ukrainske hæren og paramilitære nasjonalister på den andre. 627 628 629 630 631 Norge har vært aktiv i denne konflikten, og besluttet i september 2014 å styrke forsvarssamarbeidet med Ukraina. Norge har fulgt EUs sanksjoner mot Russland. AUF i Troms mener Norge må engasjere seg enda mer i konflikten, og si klart ifra til Russland. 632 633 634 635 636 637 638 639 640 641 642 Russland bryter flere menneskerettigheter, men dette får de ikke noen straff for og det er lite oppe i media. AUF i Troms mener dette er for dårlig og vil at Russland skal, på lik linje som andre land, få konsekvenser som følger av menneskerettighetsbrudd. Russland har for eksempel okkupert og annektert krim som egentlig tilhører Ukraina og landet har lenge undertrykt homofile med egne lover mot. Dette mener vi skal føre med seg enda strengere konsekvenser enn det gjør i dag. Trappe opp forsvarssamarbeidet med Ukraina ytterligere Opprettholde sanksjonene mot Russland i samarbeid med EU Sette større press som konsekvens av brudd på flere menneskerettigheter 643 644 645 646 647 648 649 3.5 Vest-Sahara Da Spania trakk seg ut av landet, ville både Marokko og Mauritania ha landet. Begge nabolandene mente at Vest-Sahara hadde vært en del av deres land før Spania kolonialiserte landet. De to nabostatene gikk inn med styrker og okkuperte territoriet. Samtidig erklærte frigjøringsbevegelsen Polisario Vest-Sahara for selvstendig. Mauritania gikk etter hvert bort fra kravene, men Marokko fortsatte okkupasjonen. 22

650 651 652 653 654 655 656 657 Polisario drev først krigføring med fast base i de sørlige delene av territoriet, men gikk etter hvert over til geriljakrigføring, da dette viste seg å være mer effektivt i kampen mot den marokkanske hæren. Det ble i 1992 innført en våpenhvile mellom landene. At statens pensjonsfond utland ikke skal investere i selskaper som samarbeider med okkupasjonsmakten i Vest-Sahara At det skal avholdes folkeavstemning i Vest-Sahara 658 659 660 661 662 663 664 665 666 667 668 669 4. Menneskerettigheter At Norge skal sette verdens holdning og mangel på menneskerettigheter på dagsorden, samt engasjere land til å løse problemer sammen 4.1 LHBT-personer LHBT-personer (lesbiske, homofile, bifile og transepersoner) blir i mange stater ikke ansett som likeverdige innbyggere. I store deler av verden blir disse legningene sett på som en form for sykdom eller synd, og det eksisterer i dag flere lover som hindrer LHBT-personer å praktisere sin legning og organisere seg som ønsket. Kriminalisering av LHBT-personer er et grovt brudd på menneskerettighetene. 670 671 672 673 674 675 676 677 678 AUF i Troms mener at alle mennesker har krav på like muligheter og rettigheter uansett legning eller seksuell orientering. AUF i Troms mener at Norge må være en internasjonal pådriver for å styrke LHBT-personer sine rettigheter i alle verdens land, og at Norge bør arbeide for en utbedring av FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter. AUF i Troms ønsker å opprette en LHBT-enhet i FN som skal sørge for bedre gjennomføring av det internasjonale arbeidet for å etablere og sikre LHBTpersoners rettigheter globalt. 23

679 680 681 682 at Norge skal være en pådriver for å styrke LHBT-personene sine rettigheter, gjennom utbedring av FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter at Norge skal være en pådriver for en FN-erklæring mot kriminalisering av homofili 683 684 685 686 687 688 689 690 691 4.2 Dødsstraff AUF i Troms er imot dødsstraff som straffemetode i alle tilfeller, under enhver omstendighet og uavhengig av hvilken forbrytelse eller ugjerning som er begått. Bruk av dødsstraff er brudd på den mest grunnleggende menneskerettigheten av dem alle, nemlig retten til liv. Henrettelse er overlagt drap, og AUF i Troms arbeider etter tanken om at en ikke stanser vold ved bruk av vold. Det kan heller ikke dokumenteres at dødsstraff virker mer avskrekkende enn andre former for straff: Statistikk viser nemlig at land som har avskaffet dødsstraffen ikke får økt kriminalitet. 692 693 694 695 696 Det finnes per i dag flere internasjonale avtaler som forplikter land til å avskaffe dødsstraff, men problemet er at ikke alle land undertegner og ratifiserer dem. Norge må være en pådriver for at flere land skal avskaffe dødsstraff, ved hjelp av slike internasjonale avtaler. 697 698 699 700 701 702 At Norge skal arbeide for at de internasjonale avtalene som finnes mot dødsstraff skal underskrives og ratifiseres av alle land At Norge spesielt skal jobbe for å avskaffe dødsstraff mot barn At alle verdens land avskaffer dødsstraff som straffemetode 703 704 705 706 707 4.3 Demokrati Demokrati er en viktig forutsetning for utviklingen av et lands politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle muligheter. Det er viktig at innbyggernes innflytelse på egen hverdag ikke bare skal bestå av formell stemmerett, men også praktiske rettigheter 24

708 709 710 711 712 713 714 715 716 som ytringsfrihet, pressefrihet, religionsfrihet og retten til utdanning. Dersom noen av disse rettighetene ikke er til stede er heller ikke demokratiet fullkomment. Støtte til demokratiutvikling og forskning på demokrati er tiltak AUF mener Norge skal prioritere fordi det effektivt fremmer menneskerettighetsarbeidet. at land som mistenkes for brudd på menneskerettighetene skal anmeldes til FNs menneskerettskomité, som videre vurderer om landet bør stilles for retten i en internasjonal domstol at Norge skal prioritere støtte til demokratiutvikling og forskning på demokrati 717 718 719 720 721 722 723 4.4 Menneskehandel Menneskehandel er organisert handel med mennesker. Denne type handel kan innebære å utnytte andre enten i form av prostitusjon eller for andre seksuelle formål, i tvangsarbeid eller slaverilignende praksis. Utnyttelsen skjer ved bruk av vold, trusler, misbruk av en sårbar situasjon eller lignende adferd. Menneskehandel er grove brudd på menneskerettighetene. 724 725 726 727 728 729 Statistikk på menneskehandel inneholder store mørketall, men internasjonalt utsettes omkring 20 millioner mennesker for menneskehandel hvert år. Av disse ofrene er 80% enten kvinner eller barn. Menneskehandel er som regel organisert av store kriminelle nettverk som er spredd over hele verden. For å avdekke disse kriminelle nettverkene, kreves et større internasjonalt samarbeid på tvers av landegrenser. 730 731 732 733 734 Ofrene for menneskehandel kommer oftest fra fattige eller krigsherjede land der de har levd i stor nød. Kriminelle bakmenn utnytter slik deres sårbare situasjon og frister dem med et liv uten problemer og økt levestandard. Å redusere omfanget av global fattigdom er derfor sentralt for å bekjempe menneskehandel. 735 25

736 737 738 739 740 741 742 743 744 745 746 747 748 749 750 Seksuell utnyttelse er den mest utbredte formen for menneskehandel, og det er et maktovergrep mot en kvinne å tvinge henne til å selge sin egen kropp. AUF i Troms er imot kjøp av seksuelle tjenester, uansett hvor i verden man befinner seg. Derfor vil vi at Norge arbeider for et internasjonalt forbud mot kjøp av seksuelle tjenester. Samtidig er det svært viktig å ivareta kvinnene som fortsatt tvinges til prostitusjon, og at det settes inn tiltak som hjelper dem ut. Jenter som kommer ut av prostitusjon må få god oppfølging og sikres muligheter til utdanning og tilgang til arbeid. Ha et større internasjonalt samarbeid på tvers av grenser for å avsløre kriminelle nettverk Innføre et internasjonalt forbud mot kjøp av seksuelle tjenester At mennesker som er utsatt for menneskehandel sikres en god oppfølging, som mulighet til utdanning, og tilgang til arbeid At Norge bidrar til å endre holdninger rundt kjøp av seksuelle tjenester, gjennom internasjonale holdningskampanjer 751 752 753 754 Dissens ved mindretallet (Brynjar Andersen Saus) Ønsker å stryke linje 736-742 og ønsker å stryke kulepunkt på linje 741 og kulepunkt på linje 749-750 755 756 757 758 759 760 5. Flyktninger Norge og hele verden står ovenfor den største flyktningstrømmen noensinne og det har aldri før vært viktigere å koordinere på tvers av grenser. AUF i Troms vil sørge for at alt som blir vedtatt ikke kun er for det norske folks beste, men også flyktningene. 761 762 26

763 764 765 766 767 768 769 770 771 772 773 774 775 776 5.1 Klimaflyktninger 20 millioner mennesker er på flukt fra naturkatastrofer og klimaendringer. I likhet med internt fordrevne mangler klimaflyktninger krav på internasjonal beskyttelse. Klimaflyktninger er de som er på flukt på grunn av klimaendringer som hele verden har skyld for. Klimaflyktninger faller rett og slett utenfor definisjonen flyktningkonvensjonen definerer som flyktninger. Men som verden forandrer og vi står ovenfor store klimaendringer burde dette og endres. De fleste klimaflyktningene faller under kategorien internt fordrevne fordi de ikke krysser egen landegrense. Dersom dette skjer vil de fortsatt ikke defineres som flyktninger og betegnes som økonomiske migranter. AUF i Troms vil at: Klimaflyktninger skal defineres som flyktninger Klimaflyktninger skal gis samme rett til beskyttelse som politiske flyktninger Klimaflyktninger får krav på internasjonal beskyttelse 777 778 779 780 781 782 783 784 785 5.2 Internt fordrevne Majoriteten av mennesker som er på flukt er på flukt i eget land. Det at de fortsatt oppholder seg i landet og ikke faller under flyktningkonvensjonens krav for de som trenger internasjonal beskyttelse skaper ofte problemer. Her må det godkjennes av myndighetene for at organisasjoner skal kunne gripe inn og hjelpe og det blir ikke opprettholdt like rettigheter mellom internt fordrevne og flyktninger. AUF i Troms vil at: Internt fordrevne skal ha like rettigheter som flyktninger 786 787 788 789 790 791 792 5.3 Bosetting Mye av ansvaret for hvor mange flyktninger som Norge vil ta imot ligger nå i hendene på hver enkelt kommune. Her er det viktig at det kjempes for at man skal ta imot så mange som det er mulig. Oppfordre familier til å melde seg åpen for å ta imot enslige mindreårige som fosterbarn og følge opp svaret kommunene gir for antall de vil bosette ut 2016 og 2017. Ordningen om at kommunen selv bestemmer antall 27

793 794 795 flyktninger som skal tas imot gjør dessverre slik at mange kommuner velger å bosette færre enn anmodningen og antall ventende som sitter på mottaket øker. AUF i Troms vil at: 796 797 798 799 800 801 802 803 804 Flyktningers ønske om bosted skal tas hensyn til selv om kommunen og IMDI står for endelig avgjørelse Øke og justere integreringstilskuddet som følger med flyktninger til kommunen der de bosettes, i henhold til lokale boligpriser og eventuelt andre tungtveiende hensyn Bygge kapasitet i kommunene for å ta imot enslige mindreårige Det skal opplyses bedre om muligheten å bli fosterforeldre for flyktninger Staten i dialog med kommunen bestemmer hvor mange flyktninger som skal bosettes i hver enkelt kommune 805 806 807 808 809 810 811 812 813 814 815 816 817 818 819 820 821 5.4 Helsetilbud Mange av flyktningene som kommer til Norge får ikke oppfølging av helsepersonell. Dette er rett i Norge og skal gjelde for alle som kommer innenfor Norges grenser. Når det kommer til enslige mindreårige er ikke kun et tilbud nok, og det burde være pålagt med en kartleggingssamtale. AUF i Troms vil at: Retten om tolk ved helsetilbud opprettholdes Utformes bedre system for psykisk oppfølging av flyktninger Skal bli pålagt kartleggingssamtale med helsepersonell for alle enslige mindreårige Helsetilbud skal grundig informeres om under transittfasen 6. Ekstremisme Ekstremisme er en stor faktor i det som skaper uro i verdenssamfunnet. Voldelig ekstremisme finner man i alle verdensdeler innenfor mange politiske retninger og ideologier. AUF i Troms vil spre budskapet om viktigheten av et mangfoldig samfunn 28

822 823 824 825 826 827 828 829 og vise handlingskraft for at Norge skal være et samlet folk uavhengig av kulturelle faktorer. AUF i Troms vil at: Terrorhandlinger ikke skal kobles opp med religion, etniske grupper eller nasjonalitet Delta i globalt samarbeid for å motvirke voldelig ekstremisme Forskning på faktorer som fører til radikalisering og voldelig ekstremisme intensiveres også i Norge 830 831 832 833 834 835 836 837 838 839 840 841 842 843 844 845 846 847 848 849 850 851 6.1 Radikalisering Radikalisering er det som får enkeltpersoner til å akseptere bruk av vold for å fremme politiske mål. Radikalisering er en prosess som må stoppes tidlig, og det er i bekjemping av radikalisering fremtida ligger. I utsatte land må alle barn bli fortalt sannheten bak ekstremistiske grupper når de vokser opp. Men på grunn av den politiske innflytelsen mange ekstremistgrupper har i utsatte områder setter mennesker som da vil bekjempe radikalisering livet sitt på spill. AUF i Troms viser støtte til organisasjoner som får dette til. Også i Norge er det viktig å slå hardt ned på alt som kan tyde til radikalisering. Det er lett å tenke at ekstremisme og radikalisering kun omhandler land i Midtøsten, Afrika og Islam men radikalisering kan skje innenfor alle religioner, ideologier og politiske retninger. Man må bruke skolen som en arena for å bekjempe radikalisering. Man må snakke med barn og ungdom om deres holdninger og ideologier og skape dialog og samtale rundt temaer slik at det åpner for at hver enkelte kan sette spørsmålstegn og tenke kritisk på egne verdier. AUF i Troms vil at: Det skal legges en plan for bekjemping av radikalisering i ungdomsskole og videregående skoler Det skal skapes samarbeid med organisasjoner som arbeider mot radikalisering i andre land IMDI økonomisk støtter kommuner med store byer for å bekjempe radikalisering 29

852 853 854 855 856 857 858 859 860 6.2 Voldelig ekstremisme Voldelig ekstremisme er når parter eller individer tyr til vold for å fremme meninger/politiske mål og er et resultat av radikalisering. Det som ofte kjennetegner voldelige ekstremister er at de har et verdenssyn som er ensidig og åpner ikke for unntak. Her skal AUF i Troms vise at et samfunn med ulike ideologier, politiske meninger, kultur og levemåten er den beste måten å skape et fungerende verdenssamfunn. AUF i Troms skal være en plattform som viser at mennesker kan være veldig ulike i noen områder men samtidig dele viktige verdier. 861 862 863 864 865 Vise hvor viktig det er med et mangfoldig samfunn Forene ulike folkegrupper både i kommuner og på landsbasis ved arrangementer som involverer ulike kulturer 866 867 868 869 870 871 872 873 874 875 876 877 878 7. Bistand AUF i Troms ønsker en mer rettferdig verden der alle mennesker skal leve med like muligheter og fri for undertrykkelse og frihetsberøvelse. Derfor ønsker vi å bruke mer penger på bistand, og bruke pengene mer effektivt. Bistand går til forskjellige tiltak, i 2013 ble mest penger brukt under sektoren miljø og energi og mye penger gikk til Amazonasfondet for å begrense avhugging av regnskogen. Et annet viktig tiltak er å bistå med midler som bedrer landenes egen handel og økonomiske utvikling, dette parallelt med å sikre grunnleggende rettigheter for befolkningen er gode tiltak for å bedre den helhetlige situasjonen i landene. Dette må følges opp med at Norge lager handelsavtaler med land som sliter med å komme seg inn på verdensmarkedet. Det innebærer også at allerede økonomisk stabile land ikke presser mindre land ut av markedet. 30

879 880 881 882 883 884 885 886 887 888 889 890 891 892 893 894 895 896 897 898 899 900 901 902 Selv om mange vestlige land bruker penger på bistand går det mer penger ut av landene i form av gjeld enn det som kommer til dem. Denne formen for pengestrømning i motsatt retning av det som er ønskelig må vi jobbe for å sette på dagsorden. Pengene kan også komme i feile hender, derfor må AUF i Troms jobbe aktivt for å bruke mest på bistand der hjelpen faktisk kommer frem. AUF i Troms må også jobbe for at bistand som forverrer situasjonen trekkes tilbake og at vi finner nye måter å bistå de vi ønsker å hjelpe. Prioritere bistand til land hvor bistanden gjør en forskjell Prioritere å bedre situasjonen til LHBT-personer, funksjonshemmede og andre minoriteter Følge virkningen av bistanden slik at den brukes på en fornuftig måte Inkludere mindre land i verdenshandelen 7.1 Kvinner og utdannelse Den beste måten å styrke kvinners situasjon på, er å gi kvinner en reel mulighet til utdanning. Kvinner med utdanning får gjennomsnittlig færre barn, og spedbarnsdødeligheten synker. Kvinner med utdanning deltar mer aktivt i politikk, og de engasjerer seg mer aktivt for at deres egne barn også skal få utdanning. AUF i Troms mener det fortsatt må være en høy prioritet innen norsk bistand å gi kvinner tilgang til utdanning, både som skolegang for jenter, men også når det kommer til høyere utdanning. at norsk bistand skal ha fokus på kvinner og utdanning 903 904 905 7.2 Spesifiserte land og konflikter 31