Ofte stilte spørsmål om Nærings-ph.d. Hva gjør man hvis man ikke har fått avklart opptak til ph.d. studiet?... 1 Ut fra hvilke kriterier vurderes vitenskapelig kvalitet i søknadene?... 1 Hvilke krav stilles til akademisk utdannelse for biveileder; det vil si kandidatens veileder fra bedriften?... 1 Må søknad skrives på engelsk?... 1 Kan enkeltmannsforetak søke?... 1 Hvor finner vi søknadsskjema?... 1 Hva skal søknaden inneholde?... 1 Må tiden på institusjon være sammenhengende 1 år?... 1 Kan kandidaten være ansatt bare i det tidsrommet som det tar å gjennomføre doktorgraden?... 2 Er det tematiske begrensninger?... 2 Hva skal være med i prosjektbeskrivelsen?... 2 Kan man gjennomføre doktorgradsstudiene ved en institusjon i utlandet?... 2 Når kan prosjektet starte?... 2 Prosjektet kan tidligst starte når søknaden sendes inn. Prosjektet kan starte på egen risiko fra denne dato, men Forskningsrådet forplikter seg ikke formelt før kontrakt skrives med bedriften, og dette skjer først etter at søknaden er vurdert og godkjent og alle vedlegg er på plass.... 2 Hvordan få på plass samarbeidsavtalen?... 2 Hva skal samarbeidsavtalen inneholde?... 2 Må prosjektet vare i 3 år?... 2 Hva kan man få i støtte?... 3 Kan man bruke stipendsatsen i kostnadsplanen?... 3 Hvordan skal man regne ut kostnader i Nærings-ph.d.-prosjekter?... 3 Kan det søkes om støtte til utstyr og laboratorieforsøk?... 4 Er det mulig å få støtte til mer enn ett prosjekt per bedrift?... 4
Hva gjør man hvis man ikke har fått avklart opptak til ph.d. studiet? Ulike gradsgivende institusjoner har ulik praksis når det gjelder opptak. Søker må enten legge ved dokumentasjon på opptak, eller informasjon som bekrefter at prosessen er igangsatt. Dette kan for eksempel være et brev fra gradsgivende institusjon som bekrefter at søknad om opptak er sendt inn. Ut fra hvilke kriterier vurderes vitenskapelig kvalitet i søknadene? Gradsgivende institusjon er garantist for at den vitenskapelige kvaliteten i dr.gradsarbeidet ligger høyt nok og at kandidatene er kvalifisert til å tas opp ved dr.gradsprogrammet og gjennomføre studiet. Universitetene og høgskolene har høye kvalitetskrav. For denne ordningen legges det ikke opp til at Forskningsrådets gjør noen egen eller ekstern vurdering av vitenskapelig kvalitet i prosjektet. Hvilke krav stilles til akademisk utdannelse for biveileder; det vil si kandidatens veileder fra bedriften? Det er et krav i ordningen at det skal være intern veileder i bedriften. For at bedriftsveileder skal kunne godkjennes som formell biveileder av universitetet må vedkommende som regel ha dr.grad. Dersom bedriften ikke personell som godkjennes som biveileder av universitetet kan bedriften velge å samarbeide med en annen bedrift eller et forskningsinstitutt om denne kompetansen. Eventuelt kan det vurderes en løsning der kandidaten har en intern mentor i bedriften i tillegg til akademisk veileder. Denne mentoren må ha en klart definert rolle som fagperson i prosjektet, og dette må beskrives i prosjektbeskrivelsen. Må søknad skrives på engelsk? Det er valgfritt om søknaden skrives på norsk eller engelsk. Kan enkeltmannsforetak søke? Enkeltmannsforetak med en ansatt har ikke anledning til å søke. Hvor finner vi søknadsskjema? Søknadsskjemaet finnes under vår utlysning. Lenke til denne finnes på programnettsidene (www.forskningsradet.no/naeringsphd). Når man er inne i utlysningen følger man grønne piler øverst på siden til man kommer til pålogging for e-søknad. Prosjekttypen for denne ordningen heter: Annen prosjektstøtte. For å kunne opprette søknad, må man opprette et brukernavn og passord inne i systemet. Hva skal søknaden inneholde? En søknad består utfylt e-søknadsskjema og minst fire vedlegg: - Prosjektbeskrivelse (se mal for prosjektbeskrivelse) - CV for kandidaten - Kopi av bekreftet opptak til doktorgradsutdanning - Kopi av samarbeidsavtale med gradsgivende institusjon Dersom de to siste dokumentene ikke foreligger på søknadstidspunktet kan det sendes med bekreftelse på at prosessen er igangsatt. Må tiden på institusjon være sammenhengende 1 år? Nei, her må bedriften og gradsgivende institusjon komme frem til den løsning som er mest hensiktsmessig for den enkelte kandidat og den enkelte bedrift. Det er imidlertid et krav at man tilbringer totalt sett minst 1 år ved gradsgivende institusjon og minst 1 år i bedriften. Man skal da være fysisk plassert ved gradsgivende institusjon og bedrift, dvs. ha kontorplass der. 1
Kan kandidaten være ansatt bare i det tidsrommet som det tar å gjennomføre doktorgraden? Ja, kandidaten kan enten være fast ansatt i bedriften, eller ansatt gjennom et prosjektengasjement. Er det tematiske begrensninger? Nei. Hva skal være med i prosjektbeskrivelsen? Det er lagt ut mal for prosjektbeskrivelse på utlysningen og på programnettsidene. Vi anbefaler at denne benyttes og denne vil normalt dekke det som må være med for at søknaden skal kunne vurderes. I beskrivelsen skal prosjektet kandidaten skal arbeide innenfor, samt organiseringen av arbeidet i forhold til bedrift og gradsgivende institusjon være beskrevet. Prosjektbeskrivelsen kan være på inntil ti sider. Prosjektbeskrivelser på over ti sider vil ikke kunne sendes inn, da dette er lagt inn som en teknisk begrensning i e-søknadssystemet. Kan man gjennomføre doktorgradsstudiene ved en institusjon i utlandet? Ja, men minst ett år skal tilbringes i bedriften. Når kan prosjektet starte? Prosjektet kan tidligst starte når søknaden sendes inn. Prosjektet kan starte på egen risiko fra denne dato, men Forskningsrådet forplikter seg ikke formelt før kontrakt skrives med bedriften, og dette skjer først etter at søknaden er vurdert og godkjent og alle vedlegg er på plass. Hvordan få på plass samarbeidsavtalen? Ta kontakt med gradsgivende institusjon hvor studiet er tenkt gjennomført på et tidlig tidspunkt. Institusjonene har som regel standardavtaler man kan ta utgangspunkt i. Det må i tillegg sikres at punktene som Forskningsrådet krever skal være med, er inkludert i avtalen, se neste punkt. Hva skal samarbeidsavtalen inneholde? Bedriften skal inngå en forpliktende samarbeidsavtale med gradsgivende institusjon. Denne skal underskrives av noen som kan forplikte institusjonen. Nærings-ph.d.-ordningen stiller krav om at det er enkelte punkter som skal være inkludert i avtalen. Disse er følgende: - Spørsmål om immaterielle rettigheter skal avklares. - Veilederne både fra virksomhet og institusjon skal nevnes med navn. - Kandidatens rett til å publisere eller disputere på resultatene av doktorgradsprosjektet skal avklares i avtalen. - Kandidaten skal oppholde seg minst ett år ved henholdsvis virksomheten og institusjonen. Tiden kan fordeles etter hva som er mest hensiktsmessig for prosjektet. - Dersom prosjektet medfører arbeidsplikt for stipendiaten bør dette avklares. Dette kan også være en del av en separat ansettelsesavtale mellom stipendiaten og bedriften. Erfaringsmessig kan det ta noe tid å få på plass samarbeidsavtaler innen bransjer der immaterielle rettigheter er av stor betydning for bedriftenes inntjening, så det kan lønne seg å starte tidlig med å få på plass en slik avtale. Må prosjektet vare i 3 år? Det er mulig å fordele midlene over fire år, dersom bedriften ønsker at stipendiaten skal jobbe noe ved siden av ph.d.-prosjektet. Det er ikke anledning til å søke om støtte til prosjekter som er kortere enn 3 år eller lengre enn 4 år. 2
Hva kan man få i støtte? Midler fra Nærings-ph.d.-ordningen gis ikke som personlig stipend til kandidaten, men som prosjektstøtte til bedriften. Den maksimale støttesummen fastsettes ut fra stipendsatser som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Ordningen kan gi maksimalt 50 % av den til enhver tid gjeldende stipendsatsen i støtte. Samtidig kan ikke støttesummen overstige 50 % av totale prosjektkostnader. KD fastsetter satser for ca. tre år av gangen. Utover dette legges det inn en økning på 3 % p.å. som er basert på forventet lønnsøkning og konsumprisindeksen. Satsene for 2010-2013 er som følger: År 2010 2011 2012 2013 Stipendsats 825 000 851 000 876 000 902 000 Maksimal støttesum 412 500 425 500 438 000 451 000 Søkere til Nærings-ph.-d. kan søke om støtte til 50 % av stipendsatsen. Dersom man søker om støtte til et 4-årig prosjekt, blir den årlige støtten ¾ av full støtte. Maksimal støtte fra Forskningsrådet blir i så tilfelle som følger: År 2010 2011 2012 2013 3-årig prosjekt 412 500 425 500 438 000 451 000 4-årig prosjekt 309 375 319 125 328 500 338 250 Kan man bruke stipendsatsen i kostnadsplanen? Man kan ikke automatisk sette opp stipendsatsen i kostnadsplanen. I Nærings-ph.d.-prosjekter er det bedriften som skriver kontrakt med Forskningsrådet og skal dermed følge de retningslinjer som gjelder for bedrifter for beregning av personal- og indirekte kostnader. Midler fra nærings-ph.d.-ordningen gis ikke som personlig stipend til kandidaten, men som prosjektstøtte til bedriften. Hvordan skal man regne ut kostnader i Nærings-ph.d.-prosjekter? Personal- og indirekte kostnader skal dekke stipendiatens lønn, kostnader til kontorhold, og lignende. Her skal man også inkludere kostnader til intern veiledning. Personal- og indirekte kostnader beregnes i en timesats. Man skal alltid ta utgangspunkt i faktiske kostnader. Dette består av: Timelønn Beregnet tillegg per time for sosiale kostnader og overhead-kostnader Når man har lagt sammen disse faktorene kommer man fram til en sum. Dersom denne summen /timesatsen overstiger 1,2 promille av nominell årslønn, må man begrense summen til 1,2 promille av nominell årslønn. Hvis denne summen fortsatt er over 1000 kroner, kan man bruke maksimalt 1000 kroner som timesats. Hver prosjektmedarbeider kan maksimalt belaste sitt prosjekt med 1850 timer per år. Vi gjør oppmerksom på at 1850 timer er en maksimalgrense. Et normalt arbeidsår inkludert ferie vil normalt utgjøre færre timer. Det er viktig at man tar hensyn til dette når man beregner budsjettet. Disse retningslinjene finnes også på Forskningsrådets hjemmesider: http://www.forskningsradet.no/no/personalkostnader+og+stipendsatser/1183468209187 3
I tillegg til å beregne personal- og indirekte kostnader, må søker beregne hva som kommer til å påløpe av kostnader under de andre kostnadspostene Innkjøp av FoU og Andre driftskostnader. Utstyr skal ikke tas med i budsjettet. Kan det søkes om støtte til utstyr og laboratorieforsøk? Det kan ikke gis støtte til kostnader for utstyr. Det er mulig å få opptil 50 % støtte til kostbare laboratorieforsøk, med en maksimalsats på 200 000 per år. Dette må i så fall spesifiseres i kommentarfeltet til kostnadsplanen i søknadsskjema og beskrives detaljert i prosjektbeskrivelsen. Dette gjelder kun små og mellomstore bedrifter. Er det mulig å få støtte til mer enn ett prosjekt per bedrift? I Nærings-ph.d. har hver bedrift anledning til å få støtte for inntil to doktorgradsprosjekter i året. 4