T. Co Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester 0 0 Kommunaldirektørens sak Kommunaldirektørens sak nr.: 8/2012 Vår ref. (saksnr.): 200804465-20 Vedtaksdato: 15.03.2012 Arkivkode: 200 OMRÅDEPLANER FOR OSLO SYKEHUSOMRÅDE - INNSPILL TIL BESLUTNINGSPROSESSEN Saksfremstilling: Oslo kommune er bedt om å gi innspill til Oslo universitetsitssykehus områdeplaner på følgende områder: Rusbehandling, psykisk helsevern, habilitering (barn/ungdom og voksne) rehabilitering og fødelsomsorg. Oslo kommune har bare i liten grad fått anledning til å delta i det arbeidet som er gjort, noe vi er kritiske til i høringen. Vi presiserer imidlertid at vi ønsker å onvolveres i den videre prosessen, og ber samtidig om at det er byrådsavdelingen som kontaktes for å sikre koordinering og oppfølging. I høringen gis bl.a. merknader til opplysninger i dokumentet om en systematisk forskjellsbehandling av byens befolkning ut fra de ulike sektorene når det gjelder tilbud om rehabilitering i sykehus. Oslo kommune understreker at denne praksi sen er uakseptabel. Plan for svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen er preget av manglende kommunal deltagelse, ved at verken svangerskaps- eller den kommunale delen av barselomsorgen er behandlet. Det anses som uheldig. På områdene psykisk helse og rus har byrådsavdelingen fått innspill fra Helseetaten og Velferdsetaten, og disse innspillene legges ved saken. Vedtakskom etanse: Bystyret har delegert til byrådet å avgi høringsuttalelser på kommunens vegne, jf sak 218 av 30.05.2001. Byrådet har delegert til byråden å avgi høringsuttalelse dersom saken ikke er av prinsipiell betydning, jf sak 1360 av 03.07.2001. Byråden har delegert til kommunaldirektøren å avgi høringsuttalelse på samme vilkår, jf byrådens sak 4/2008. Vedtak: Oslo kommune avgir følgende høringsuttalelse: Oslo kommune har mottatt forslag til områdeplaner for Oslo sykehusområde til høring. Høringen omfatter fem områder: Rusbehandling, psykisk helsevern, habilitering (hhv barn/ungdom og voksne) rehabilitering og fødselsomsorg. I oversendelsesbrevet bes det spesifikt om at følgende tre områder kommenteres:
2 Beskrivelse av behov for spesialisthelsetjeneste med tilbud til Oslo-pasienter på disse feltene Beskrivelse av arbeidsdelingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten Utfordringer og aktuelle tiltak i grensesnittet mellom de to tjenestene I oppdraget fra Helse Sør Øst til helseforetakene er det forutsatt at områdeplanene som utarbeides skal koordineres mot primærhelsetjenestens behov og planer. Det opplyses i høringsbrevet at Oslo kommune har vært invitert inn i arbeidet som observatør. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester er imidlertid ikke kjent med at det har vært sendt ut invitasjon om slik deltagelse, med unntak for habiliteringsområdet. Det er uansett uheldig at det ikke har vært mulig å få på plass et nærmere samarbeid om planarbeidet, særlig på områdene hvor det kommunale tjenestetilbudet utgjør en vesentlig og nødvendig del av et helhetlig pasientforløp, som bl.a. innenfor fødselsomsorgen, rehabilitering og habilitering, og rus og psykisk helse. Oslo kommune ønsker å involveres i de prosesser som er nødvendig for å få ferdigstilt planene. Kommunen og helseforetakene har en etablert og velfungerende samhandlingsstruktur, og tettere samarbeid om så viktige dokumenter. Det er ønskelig at det er byrådsavdelingen som er kontaktpunkt, noe som også vil gi kommunen en mulighet for koordinering og oppfølging av ulike samarbeidstiltak som pågår på ulike arenaer. Oslo kommune har i brev av 10.11.2011 til Oslo universitetssykehus gitt innspill til områdeplan for barnehabilitering. Vi registrerer at de innspill som er gitt er tatt hensyn til, og har ingen merknader til planene slik de nå foreligger. Områdeplan rehabilitering Beskrivelse av behov for s esialisthelsef eneste med tilbud til Oslo- asienter Det er Oslo kommunes vurdering at planutkastet gir en grundig og god beskrivelse av både pasientgruppen og av spesialisthelsetjenestetilbudet. Videre gis en oversikt over utfordringer knyttet til endringer i befolkningsgrunnlaget, og vi legger til grunn at planutkastet vil være nyttig for videre arbeid med områdeplan. Oslo kommune er opptatt av at det på rehabiliteringsområdet etableres helhetlige behandlingskjeder som er uavhengig av pasientens bosted. Dette krever også at de tre sykehusene er omforente om behandlingsforløp og det tilbud som gis oslopasientene. Planutkastet redegjør for store ulikheter når det gjelder deler av behandlingstilbudet innen rehabilitering for Oslo sin befolkning. Blant annet når det gjelder tilbud om hjerterehabilitering i sykehus, etter akuttbehandling. Det opplyses at halvpartens av byens befolkning har ikke tilbud om rehabilitering i sykehus. "Mye tyder på en ulikhet i rehabiliteringstilbudet til disse gruppene avhengig av hvilket sykehus man moter i akuttfasen". Og videre at pasienter tilhørende Oslo universitetssykehus vil få "et mer spesialisert rehabiliteringstilbud etter akuttfasen enn pasienter tilhorende de andre bydelene". De samme konklusjoner foreligger både for gruppen eldre med brudd og når det gjelder multisyke eldre. Det er Oslo kommunes vurdering at denne praksis ikke er akseptabel. Det er av stor betydning for Oslo kommune at byens borgere tilbys riktige og likeverdige helsetjenester. Et forsvarlig tilbud til pasientene må sikres avhengig av bosted og uavhengig av akuttsykehus. Vi oppfatter at ansvarlig helseforetak har det overordnede ansvar for oppgaver og funksjoner som er lagt til sykehusområdet også når det gjelder funksjonsfordelingen mellom helseforetakene og de private sykehusene. Videre er det vår vurdering at dette ansvaret gjelder selv om private sykehus har lokalsykehusfunksjoner innenfor området. Vi viser bl.a. her til Sak nr. 044-2010 av 9. juni 2010
3 om regionale utviklingsområder rehabilitering, samt også til styrevedtak i Helse Sør-Ost 108-2008. Utgangspunktet er med andre ord at også de to private sykehusene er forpliktet til å henvise sine pasienter til behandling innenfor det etablerte behandlingstilbudet i sykehusområdet, selv om de selv ikke yter disse tjenestene. Hvilke virkemidler som bør tas i bruk for å sikre at alle pasienter får et forsvarlig tilbud må helseforetaket vurdere, men vi minner om fritt sykehusvalg som et prioritert virkemiddel for å sikre lik tilgang til helsetjenester, og sykehusenes plikt til å informere om denne rettigheten. I områdeplanen skisseres mulige løsninger for å sikre likeverdige tilbud til alle. Ett tiltak er å utvide kapasiteten, og det skal opprettes en felles døgnrehabiliteringspost for de tre sykehusene for primærrehabilitering av slagpasienter. Oslo kommune støtter disse forslagene, men vil presisere at det uavhengig av planer om fremtidig kapasitetsutbygging må sikres et forsvarlig og likeverdig tilbud til alle pasienter nå. Arbeidsdelin en mellom rimær- o s esialisthelsef enesten Rehabilitering er et fagfelt i utvikling. Ansvars- og oppgavefordelingen mellom spesialist- og primærhelsetjenesten er ikke veldig tydelig avklart, og er dessuten i endring. Det er nødvendig at videre utvikling av tjenesteområdet gjøres i et mye tettere samarbeid mellom forvaltningsnivåene enn det foreliggende områdeplan bygger på. Samhandlingsreformen forutsetter at kommunene og helseforetakene innen 1.7.2012 inngår tjenesteavtaler, også innen området rehabilitering. Det arbeidet sykehusene har gjort gjennom områdeplanarbeidet vil være et godt bidrag inn i arbeidet med avtalene på samme måte som det arbeidet vi i fellesskap har gjort i forberedelsene til etablering av kommunal døgnrehabilitering ved Aker. Når det gjelder utfordringer i relasjonen mellom spesialist- og prirnærhelsetjenesten kan vi for en stor del slutte oss til at de punkter som rehabiliteringsplanen skisserer er viktige. Det er behov for å komme fram til en felles forståelse av hva er problemene, og en felles tilnærming til å løse disse. Oslo kommune har helt klart også et ansvar når det gjelder både av tjenestene og samarbeidet, og ser fram til å bli trukket inn i det videre arbeid med områdeplanen. Svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen Plan for en "helhetlig svangerskaps- fødsels- og barselomsorg- betinger i enda større grad enn andre planer en helhetlig tilnærming, i og med at både svangerskaps- og barselsomsorgen i hovedsak foregår i kommunen. Oslo kommune savner et samarbeid om planutkastet på dette området, og er ikke kjent med om det har vært gjort forsøk på å etablere dette. Det presiseres i oversendelsesbrevet at -planer er koordinert mot primærhelsetjenestens behov og planer, og at de beskriver funksjonsdeling mot primærhelsetjenesten-. Oslo kommune er usikker på om det er tilfelle. Behov for s esialisthelsef eneste innen fødselsomsor /en - vekstmuli heter Det forventes ca. 9500 fødsler ved OUS i 2012. Region- og landsfunksjonspasientene er beregnet til ca. 700. Det opplyses videre at forventet vekst vil gi ca 11500 fødsler i 2020. Det opplyses at tallene gjør funksjonsfordelingen internt i sykehuset viktig, og at tilveksten (ca. 250 pasienter i året) i all hovedsak planlegges på Gaustad.
4 Det er uklart om behov for økt kompetanse på området er vurdert. Det gjelder både jormor- og legekompetanse. Behov for gynekologer drøftes, men vurderes ikke ift de data som foreligger om økning i antall fødsler. Det gjøres så vidt vi kan se ikke vurderinger når det gjelder dagens kompetanse/kapasitet. Det konkluderes imidlertid med at helseforetaket vil lage "gode læringsarenaer". Innledningsvis vises til Helsedirektoratets rapport IS -1815 Utviklingsstrategi for jordmortjenesten fra 2010. Der foreslås tiltak for å styrke jordmortjenesten. Det opplyses videre at Helsedirektoratet uttrykker at de vil bort fra dagens ordning i kommunehelsetjenesten hvor majoriteten av jordmødrene jobber alene i små deltidsstillinger. De ønsker å samle tjenestene i et geografisk område som jordmorsenter, sentralt plassert i helsestasjon, helsesenter, helseforetak, fødestue, lokal- eller distriktsmedisinsk senter. Spørsmål om helheten i tjenesten, og spørsmål knyttet til organiseringen av den kommunale tjenesten må imidlertid drøftes sammen med kommunen før dette kan inngå som del av planen. Arbeidsdelin en mellom kommune- o s esialisthelset. enesten Planen skal omfatte både svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen, men planutkastet omhandler i liten grad svangerskapsomsorg og barsel. I all hovedsak er det fødselsomsorgen som behandles. Det innebærer at spørsmål knyttet til seleksjon og henvisning til spesialisthelsetjenesten, og kommunikasjon med fastlege/jordrnor under svangerskapet ikke omtales. Ifm omtale av ABC-fødeavdelingen, som er en jordmorstyrt fødestue, heter det at "det skal være skriftlige seleksjonskrav for fødende til fødestuer". Det gis ingen opplysninger om hvem som har ansvar for seleksjonskravene, og i hvilken grad slike foreligger i dag. Dette er uheldig, da det er et viktig område. Planen berører i liten grad problemstillinger knyttet til utskrivning fra sykehus og ansvar og organisering under barsel. Problemene beskrives, men tiltak for å løse disse omfattes ikke av planen. Utfordrin er o aktuelle tiltak i rensesnittet mellom de to t'enestene Oslo kommune slutter seg til at følgende områder pekes ut som sentrale og med behov for tiltak: Samarbeid med Oslo kommune Innføring av elektronisk fødejournal Samarbeid med høyskole og universitet for å lage en god læringsarena OUS opplyser at statens helsetilsyn har gjennomført tilsyn med barselomsorgen i 2010. Funnene tyder på at barseloppfølgingen i kommunene foreløpig ikke er godt nok tilpasset tidligere utskrivning fra fødeinstitusjonene. Det er blant annet avdekket manglende informasjonsflyt fra sykehus til helsestasjon/helsepersonell i kommunen. Oslo kommune deler vurderingen av at det største problemet er knyttet til at pasientene skrives ut stadig tidligere og at det derfor er behov for særlige tiltak for å ivareta oppfølgingen. Det opplyses i planen at det er igangsatt "barsel- og ammepoliklinikker" for å kompensere at "det er et gap fra mor og barn blir skrevet utav fødselsinstitusjonen, til de får kontakt med helsestasjonen." Det heter videre at "Det er vanlig at familien blir bedt om selv å ta kontakt med helsestasjon ved utskrivning." Det gis imidlertid ingen kommentar til hvilke utfordringer erkjennelsen om manglende informasjonsflyt innebærer for OUS, og hva de vil gjøre med dette.
5 Det vises til behov for oppdatering av IKT og elektronisk journal, men vi har vanskelig for å se at helseforetaket kan vente til dette er på plass. OUS bør ha en plan for hvordan de kan kompensere for mangler når det gjelder IKT. Når pasienten, i strid med klare retningslinjer fra Helse Sør-øst sendes ut uten epikrise og uten den nødvendige informasjonsoverføring til kommunen, øker dette risikoen for manglende oppfølging og komplikasjoner både for mor og barn. Tidlig utskrivning og problemer knyttet til amming søker OUS å løse med å opprette egne ammepoliklinikker. Oslo kommune støtter det arbeidet som er igamzsatt når det gjelder amrnehjelp/ammepoliklinikker og hjemmesykehus ved behov. Ansvar for igangsetting av ammingen har fram til i dag vært et ansvar for spesialisthelsetjenesten, og det bør det muligens fortsatt være. Vi vil likevel påpeke det potensialet som ligger i å utvikle tjenestetilbudet i fellesskap og gjennom dette skape bedre sammenheng og større trygghet for mor og barn. Det er behov for felles planer for hvordan dette arbeidet best kan og bør organiseres, og helsestasjonen og kommunens jordmorkompetanse bør involveres. Oslo kommune vil avslutningsvis minne om at det innen 1. juli skal utarbeides en avtale om samhandling og samarbeid også på fødeselsområdet. Arbeidet med avtalene krever at det er enighet om problemstillinger og om tiltak, og det bør også være samsvar mellom avtalen og de overordnede plandokumentene. Psykisk helse og Tverrfaglig Spesialisert Behandling På områdene psykisk helse og rus har Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester innhentet innspill fra både Helseetaten og Velferdsetaten. Oslo kommune stiller seg bak de vurderinger og forslag som fremkommer her, og uttalelsene i brev av 06.03.1012 og 09.03.2012 vedlegges derfor. I tillegg til hva som fremkommer i de to ovennevnte brevene, vil Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester be OUS om å ta med vår felles planlegging av institusjon/behandlingstilbud mellom barne- og umzdomspsykiatri og barnevern i Områdeplanen for psykisk helse. Generelle utfordringer og aktuelle tiltak i grensesnittet mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten i Oslo OUS påpeker i høringsbrevet at den nylig innførte Samhandlingsreformen vil gi konsekvenser for det fremtidige planarbeidet. Det heter bl.a. i planen for rehabilitering at det "forutsettes at kommunene overtar ansvaret for disse pasientene på et tidligere tidspunkt enn tidligere". Oslo kommune finner grunn til å minne om at Helse- og ornsorgsdepartementet i en rekke sammenhenger har presisert at ingen tilbud skal legges ned som følge av Samhandlingsreformen før kommunen har fått anledning til å bygge opp sitt tilbud. Oslo kommune vil igjen understreke at det er et skarpt skille mellom saldering og samhandling, og som et minimum må det kunne forventes at kommunen involveres i planene før de iverksettes. Byr4dsavdel ng for eldre og sosiale tjenester o munaldirektør son