Byrådssak 348/15. Høringsuttalelse Regional plan for habilitering og rehabilitering ESARK

Transkript

1 Byrådssak 348/15 Høringsuttalelse Regional plan for habilitering og rehabilitering EILA ESARK Hva saken gjelder: Helse Vest har sendt på høring utkast til revidert Regional plan for habilitering og rehabilitering Høringsfrist er 9. oktober Regional plan for habilitering og rehabilitering skal være Helse Vest sin strategi for å videreutvikle habiliterings- og rehabiliteringsfeltet og oppnå koordinerte og sammenhengende tjenester for pasientene. Planen gjelder somatisk habilitering og rehabilitering. I høringssvaret fra Bergen kommune vektlegges i hovedsak områder som berører samhandling mellom tjenestenivåene, og i mindre grad det som omhandler intern (re)habiliteringsvirksomhet i Helse Vest (helseforetakene). Planen legger til grunn definisjonen av habilitering og rehabilitering som framgår av Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator (2011): «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet». Planen bygger på følgende føringer: - Samhandlingsreformen og de etterfølgende lov- og forskriftsendringene legger til grunn at pasientene skal få helsetilbud så nært hjemmet som mulig. Et grunnleggende prinsipp er at hovedtyngden av habilitering og rehabilitering skal skje i hjemkommunen til pasienten, mens spesialisthelsetjenesten skal bidra med spesialisert kompetanse og veiledning Fram til kommunene har kapasitet og kompetanse til å ta et større ansvar for habilitering og rehabilitering, skal en unngå nedbygging i spesialisthelsetjenesten. For å bidra til at kommunene skal kunne løse oppgavene sine skal spesialisthelsetjenesten gi råd og veiledning og bidra til kunnskaps- og kompetanseutveksling. - Helsedirektoratets anbefalinger for ansvarsfordeling mellom tjenestenivåene i rapporten «Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet» (2012). - Systematisk samarbeid mellom tjenestenivåene på individ- og systemnivå skal sikres gjennom samarbeidsavtalene mellom helseforetakene og kommunene, forskriftsfestede samarbeidsverktøy (individuell plan, koordinator og koordinerende enhet) og veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten. I forslaget til Regional plan for habilitering og rehabilitering i Helse Vest er satsningsområdene samhandling og brukermedvirkning, tydelig ansvarsplassering, pasientforløp, forskning og kunnskapsutvikling, kapasitet og kompetanse, datakvalitet. 1

2 Planen identifiserer hovedtrinnene i habiliterings- og rehabiliteringsforløp som en pasient kan møte fra hjemmet via primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og tilbake i hjemmet. For hvert trinn er kunnskapsgrunnlaget vurdert, og det er påpekt flaskehalser og brudd i pasientforløpene. Særlig vektlegges fasene i pasientforløpet der ansvaret for pasientene skifter nivå: i planen kalt «vekslingsfelt». Forslag til forbedringstiltak Det er foreslått en rekke forbedringstiltak for å bedre samhandling for å oppnå koordinerte og sammenhengende tjenester for pasientene blant annet: Kap. 5.1 Samhandlingsverktøy og samarbeidsavtaler - Implementere samarbeidsavtale 2 og samarbeidsavtale 3-5 i samarbeid mellom sykehus/helseforetak og kommunene. Dette innebærer å ta i bruk individuell plan (IP) og koordinator som samhandlingsverktøy mellom pasient, sykehus og kommune, samt å bruke koordinerende enhet (KE) som kontaktpunkt for meldinger om behov for habilitering og rehabilitering, IP og koordinator. Det foreslås et implementeringsprosjekt i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner for å prøve ut disse samhandlingsverktøyene i praksis. Utvikling av velfungerende IKT-løsninger er en forutsetning for vellykket implementering. Kap. 5.2 Forebygging og tidlig oppdaging - For å styrke helsefremmende og forebyggende arbeid skal helseforetakene forebygge gjennom rask diagnostisering, ved å integrere forebyggende innsats i hele pasientforløpet og gi pasient- og pårørendeopplæring. Kap. 5.3 og 7.1 Ambulant virksomhet og tidlig støttet utskrivning - Helse Vest initierer et regionalt utviklings/ innovasjonsprosjekt som evaluerer og ser nærmere på mulighetene for bruk av ambulante tjenester. Prosjektet kan bygge på erfaringer fra blant annet voksenhabiliteringsfeltet og prosjektet «Slagbehandlingskjeden i Bergen». Kap. 5.4 Råd, veiledning og kompetanseutveksling - Helseforetakene etablerer tverrfaglige nettverk for kompetanseutveksling mellom spesialisthelsetjeneste og kommune. - Helseforetakene etablerer prosjekt i samarbeid med kommuner for å utvikle rutiner for samarbeid i forhold til enkeltpasienter. Målet er å sikre reell kompetanseoverføring mellom nivåene og kontinuerlige tjenester for pasienten. Kap. 5.5 Brukerperspektivet og pasient- og pårørendeopplæring - Pasientens egne mål er kjernen i rehabiliteringsprosess og tiltak, og dette skal gjennom konkrete tiltak prege møtet med brukeren og innretting av tjenestene på systemnivå. - Pasient- og pårørende opplæring må inkluderes i pasientforløpene, både individuelt og i gruppebaserte tilbud. Kap. 5.6 Rollen til fastlegen i (re)habiliteringsforløpet - Helse Vest tar initiativ til at det blir utarbeidet en felles (regional) sjekkliste for fastleger om henvisninger til habilitering og rehabilitering. - Spesialisthelsetjenesten skal ha som rutine å sende kopi av epikrise, rapporter, møtereferat m.m. til fastlegen (dersom pasienten ikke motsetter seg dette). - Praksiskonsulentene og fagenhetene kan samarbeide om dialog med fastleger om problemstillinger knyttet til oppfølging av samarbeidsavtale 2. Kap. 6.3 Habiliteringsforløpet - utrednings- og behandlings-/tiltaksfasen i spesialisthelsetjenesten - Det er behov for å avklare ansvars- og oppgavefordelingen internt i spesialisthelsetjenesten for de 2

3 pasientene som ifølge prioriteringsveilederen kan ha rett til habilitering i spesialisthelsetjenesten, og som befinner seg i en gråsone mellom ulike tjenester (for eksempel mellom habiliteringstjenesten og psykisk helsevern). - Helse Vest initierer et regionalt samarbeid om å utarbeide standardiserte, kunnskapsbaserte pasientforløp i habilitering. - Helseforetakene må styrke kompetanse og kapasitet innen habiliteringsfeltet; med særlig vekt på nyrekruttering av spesialister og tilrettelegging for økt grad av relevant videreutdanning og forskningsvirksomhet. Kap Rehabiliteringsforløpet tidlig- og senfase - Helseforetakene utvikler standardiserte pasientforløp på tvers av avdelinger/klinikker for å sikre samarbeidsrutiner og klar oppgavedeling mellom akuttavdelinger og rehabiliteringsavdelingen. Bevisstheten om at rehabilitering skal være en del av behandlingskjedene styrkes. - Helseforetakene må sørge for tidlig kontakt med kommunene (koordinerende enhet) for tidlig planlegging av tverrfaglig rehabilitering. - Øke oppmerksomheten på overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og de private rehabiliteringsinstitusjonene. Ved revisjon av Tjenesteavtale 2 mellom helseforetakene og kommunen inkluderes de private rehabiliteringsinstitusjonene i avtalen. - Ved utvikling av standardiserte pasientforløp for ulike pasientgrupper må helseforetakene inkludere senfase- rehabilitering. - Helseforetakene bør i større grad gjør bruk av tverrfaglig poliklinikk og ambulante tjenester for pasienter med behov for rehabilitering i senfase. - Helseforetakene inkluderer tjenestene i de private rehabiliteringsinstitusjonene i pasientforløp som utvikles, og bør i større grad samarbeide med de private rehabiliteringsinstitusjonene om å utvikle ytterligere spesialiserte tilbud for utvalgte pasientgrupper. Byrådets vurderinger: Byrådet støtter utkastet til Regional plan for habilitering og rehabilitering med følgende merknader. Samhandling og pasientforløp Det er positivt at det blir mer samkjøring av habilitering og rehabilitering i hele Helse Vest, og samordning internt mellom akutt- og rehabiliteringsavdelingene på sykehusene. Særlig positivt er det at forebyggings- og rehabiliteringstanken skal fremmes i alle avdelingene, blant annet ved at en tilstreber rask diagnostisering og igangsetting av rehabilitering så tidlig som mulig under sykehusoppholdet. Forslaget om å utarbeide standardiserte pasientforløp i habilitering og rehabilitering er positivt da det gir trygghet og forutsigbarhet for pasient og helsepersonell, god utnyttelse av ressursene og legger grunnlaget for god samhandling mellom tjenestenivåene. Bergen kommune har gode erfaringer med samarbeidsprosjektet «Slagbehandlingskjeden i Bergen» der målsettingen var å etablere en sammenhengende rehabiliteringskjede fra spesialisthelsetjenesten til sykehjem, dagtilbud og tiltak i eget hjem. Som en følge av prosjektet har Bergen kommune etablert fire Innsatsteam som jobber etter metodikken Tidlig støttet utskriving (ESD). Pasienter innenfor definerte målgrupper får her tverrfaglig oppfølging i første fase etter utskriving fra sykehus. Det er positivt at Helse Vest vil bruke erfaringene fra dette prosjektet i utvikling av pasientforløp, og det forventes at kommunene blir involvert i dette arbeidet. Det foreslås forbedringstiltak for å oppnå koordinerte og sammenhengende tjenester for barn og unge som har sammensatte behov (for eksempel både somatiske og psykiske vansker). Dette er viktig da disse pasientene på grunn av mangelfull samordning internt i spesialisthelsetjenesten kan «falle mellom to stoler», noe som også er en kjent problemstilling også i kommunehelsetjenesten. Disse barna og ungdommene må oppsøke ulike tjenester for sine ulike hjelpebehov og diagnoser, og opplever de største avvisningene fra et hjelpeapparat der «hver plage har sin tjeneste». Derfor har de i særlig grad behov for 3

4 koordinerende bistand når tjenestene ikke makter å samarbeide godt nok (Ungdata, Nasjonale tall 2014, NOVA rapport 7/2015). For at pasientene skal få helhetlige (re)habiliteringsforløp og at kommunen skal kunne gi de forsvarlige tjenester, er det viktig at pasientens behov meldes tidligst mulig fra spesialisthelsetjenesten. Likeledes er det gode pasienttiltak at arbeidet med IP blir satt i gang allerede i spesialisthelsetjenesten dersom pasienten har behov for dette. Forslaget om å implementere eksisterende samhandlingsverktøy støttes. Bergen kommune er positiv til å delta i utvikling av IKT-løsninger som kan forenkle daglig kommunikasjon mellom ansvarsnivåene og ikke minst samarbeid om IP og koordinator. For en del pasientgrupper er det evidens for at senfase rehabilitering i kjente omgivelser gir større effekt enn i institusjonsmiljø. Samtidig vil en rekke av disse pasientene ha behov for et spesialisert rehabiliteringstilbud i perioder. Forslaget om å inkludere senfase rehabilitering, og de private rehabiliteringsinstitusjoner i pasientforløpet, er positivt da det vil bedre kvaliteten på tilbudet ved at samhandling og koordinering mellom aktørene bedres. Også her bør kommunene involveres i utvikling av pasientforløp. Det bør videre bli en tydeligere avklaring av ansvarsområdene mellom tjenestenivåene, og mellom kommunen og de private rehabiliteringsinstitusjonene. Spesialisthelsetjenesten vil utrede muligheten for å etablere ambulante team som skal følge opp pasientene ved utskriving. Dette ses på som et positivt tiltak for å sikre at tiltakene glir mer sømløst. Det samme gjelder utvidelse av poliklinisk tilbud i senfase rehabilitering. Samtidig understrekes betydningen av at fagfolk fra spesialisthelsetjenesten ved behov gir helsepersonell i kommunen veiledning når pasienter utskrives til hjemmet. Kompetanse og kunnskapsutveksling Planen foreslår samarbeid med utdanningsinstitusjonene for helsepersonell på alle utdanningsnivå, for å bedre kunnskap om habilitering og rehabilitering i alle profesjonsutdanningene. Dette er et viktig forslag som bør skje tverrfaglig og må også gjenspeiles i studentenes praksis for at vi skal lykkes bedre. Det gis tilslutning til at kompetanse om syn og kognitiv svikt bør økes, dette gjelder både i helseforetakene og i kommunene. Oppgave og ansvarsfordeling ved sansetap må også avtales nærmere mellom tjenestenivåene for at pasientene skal få best mulig tilbud tidligst mulig. Planen understreker behovet for styrking av møteplasser mellom ansatte i helseforetaket og kommunehelsetjenesten. Kommunen har god erfaring med samarbeid med spesialisthelsetjenesten om utviklingsarbeid og kompetansehevende tiltak. For å styrke samarbeidet på flere måter er det viktig at det etableres både prosjekter og kompetanseheving hvor ansatte fra begge nivå deltar på lik linje. Hospitering er en god måte å overføre kunnskap på. Tradisjonelt er det ansatte i kommunen som deltar på hospitering på sykehusene. Byrådet ønsker å understreke viktigheten av at også ansatte på institusjonene kan hospitere i kommunehelsetjenesten for å få større forståelse for arbeidsforholdene og oppgavene i kommunehelsetjenesten. Fastlegens rolle i (re)habiliteringsforløpet Fastlegene har en meget viktig funksjon i habiliterings- og rehabiliteringsarbeidet og helseforetaket vil bedre dette samarbeidet, dette støttes. Utarbeiding av en sjekkliste til hjelp for legene som skal henvise til habilitering og rehabiliteringer er et klokt grep. I tillegg vil helseforetaket sende hyppigere epikriser og referater fra sine møter til fastlegene. For at dette skal bli mest mulig hensiktsmessig må de ulike dataprogrammer og journalsystem kommunisere med hverandre. Brukerperspektivet og pasient- og pårørendeopplæring Helseforetaket foreslår at det på spesialistnivå skal være større fokus på opplæring av pårørende for å mestre den totale situasjonen de og pasienter er kommet i. Det er også viktig å orientere pårørende om 4

5 mulig videre forløp for pasienten, og om hva som er mulig å oppnå med behandling slik at ikke urealistiske forventninger blir skapt ved overføring til kommunehelsetjenesten. I tråd med kommunenes erfaring med brukerundersøkelser er det viktig at helseforetaket i større grad vil gjennomføre flere brukerundersøkelser for å styrke brukerperspektivet. Begrunnelse for fremleggelse for komite for helse og sosial: Byrådets fullmakter 7, vedtatt av bystyret i sak i møte 18. desember 2013 med endring av 23. april 2014, sak Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Forretningsutvalget har i sak fattet følgende vedtak: Byrådet ser på denne og melder tilbake om den kan behandles i komite for helse og sosial før høringsfristen går ut Byrådet innstiller til komite for helse og sosial å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse i samsvar med saksutredningen. Dato: 22. september 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Hilde Onarheim byråd for helse og omsorg Vedlegg: Høring Regional plan for habilitering og rehabilitering Høringsutkast Regional plan for habilitering og rehabilitering Vedlegg 1-4 Regional plan for habilitering og rehabilitering 5