Verdiseminar KD 21.5.2012
Denne presentasjonen Rammer inn data og resultater fra ICCS-studien meget kortfattet Viser og relaterer noen verdidata demokratiske verdier Viser og relater noen holdningsdata indikasjoner på sentrale verdier som likhet-likestilling Ser på trekk ved skolens virksomhet i et eksemplarisk perspektiv
Den norske skolens dannelsesoppdrag Lære den enkelte å se seg selv som del av en helhet Gi barn og unge individuelle utfoldelsesmuligheter Gi barn og unge faglige og kulturelle impulser Gi barn og unge arbeidsredskaper og metoder Eller omskrevet til fire posisjoner skolens oppdrag: Fellesskapsorientering demokratidannelse Individorientering personlighetsdannelse Allmenn orientering allmenndannelse Arbeidslivsorientering - yrkesutdannelse
Fellesskapsorientering Demokratidannelse Allmenn orientering Allmenndannelse Arbeidslivsorientering Yrkesutdannelse Individorientering Personlighetsdannelse
Samlet - demokratisk beredskap Norge har deltatt i slike kartlegginger i 1999, 2000 og 2009. 1999. Civic Education Study 9. trinn (CivEd 1999) 2000 Civic Education Study 2 vg (CivEd 2000) 2009 Internataional Civic and Citizenship Education Study (ICCS 2009) En bred demokratisk beredskap består av grunnleggende oppfatninger, viktige holdninger, gode kunnskaper og ferdigheter samt vilje til engasjement nå og i framtiden.
Demokrati- og samfunnsborger kartlegging - ICCS Hovedhensikt: Undersøke hvordan unge mennesker blir forberedt på rollen som demokratiske deltakere samfunnsborgere. både i skoleperspektiv og i et utvidet oppdragerperspektiv
Norge 3000 elever på 8. trinn og 3000 elever på 9. trinn 100 minutter oppgaver og spørsmål
Internasjonale skalaer ICCS-studien har utviklet flere skalaer som brukes i sammenligninger mellom land og mellom grupper av elever. Samlevariabler eller samlemål med skalaer for oppfatninger, holdninger og engasjement (affektive forhold) har internasjonale gjennomsnitt på 50 med standardavvik på 10. En samlevariabel med skala for kunnskaper og ferdigheter (kognitive forhold) har et internasjonalt gjennomsnitt på 500 med standardavvik på 100.
Hovedtrekk ved demokratiske verdier Norske elever gir støtte til demokratiske verdier som ytringsfrihet og frihet til å velge sine ledere. Noen elever er litt tilbakeholdne når det gjelder offentlig kritikk av myndighetene. Få elever kan akseptere voldelige ytringsformer.
Støtte til demokratiske verdier Alle bør ha rett til fritt å uttrykke sine meninger Alles sosiale og politiske rettigheter må respekteres 56 72 40 26 1 3 1 1 Alle må kunne velge sine ledere fritt 57 38 4 1 Myndighetene bør kunne kritiseres offentlig 30 48 20 3 Folk bør få protestere mot urettferdige lover 57 38 3 2 Politiske protester bør aldri være voldelige 52 33 8 6 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært enig Enig Uenig Svært uenig
Hva kjennetegner en god samfunnsborger? Elevene slutter seg i stor grad til oppfatninger av et samfunnsborgerskap som både er representativt orientert og deltakerorientert. Sammenlignet med et internasjonalt gjennomsnitt svarer de norske elevene svakt bedre, men samtidig betydelig bedre enn andre elever i Norden.
Den representativt orienterte samfunnsborger (svært enig/enig) 100 80 60 40 20 Norge Danmark Finland Sverige 0 Stemmer Politisk parti Landets historie Følger med Viser respekt Delta i diskusjoner
Nordisk støtte til den aktivt deltakerdemokratiske samfunnsborger (% positive svar)
Hovedtrekk ved holdninger Norske elever uttrykker sterk støtte til kvinners og alle folkegruppers rettigheter i samfunnet, men noe lavere støtte til innvandreres rettigheter. Jenter uttrykker gjennomgående høyere støtte enn guttene på holdningsvariablene.
Norge Danmark Finland Sverige Figur 3.8 To påstander om kvinners rettigheter (Svært enig / Enig). Gutter og jenter i de nordiske land. 8.trinn. Prosent. Menn er bedre kvalifisert enn kvinner til å være politiske ledere Kvinner bør holde seg borte fra politikk Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter 1 1 2 3 5 6 6 8 9 11 11 13 23 25 26 32
Holdninger til innvandrere
Sammenheng mellom kunnskapsnivåer og holdningsskårer- Norge Støtte til kvinners rettigheter Støtte til like rettigheter for alle folkegrupper Støtte til like rettigheter for innvandrere Kognitiv skåre nivå 3 (>563) 59 (58) 56 (54) 53 (51) Kognitiv skåre nivå 2 (>479) 55 (54) 52 (50) 51 (47) Kognitiv skåre nivå 1 (>395) 50 (49) 49 (48) 48 (47) Kognitiv skåre < nivå 1 (<395) 44 (45) 46 (44) 47 (44)
Elevene og skolen Norske elever opplever at de kan ytre seg fritt og være uenige med sine lærere når de diskuterer samfunnsspørsmål. Elevene opplever at de blir oppmuntret av sine lærere til å danne seg meninger og gi uttrykk for dem. Norske og nordiske elever opplever klimaet i klasserommet som mer åpent enn det internasjonale gjennomsnittet. En av fire norske elever har vært kandidater til klasse- og/eller elevråd siste 12 måneder. De skårer også høyt på en skala for demokratisk deltakelse i skolesamfunnet. En svært høy andel norske elever opplever rettferdige, interesserte og lyttende lærere.
Diskusjonsklimaet i klasserommet Elevene kan uttrykke seg fritt 43 38 15 5 Eleven tar opp aktuelle politiske hendelser 15 40 35 10 Elevene kan være åpent uenige med lærerne 39 46 12 3 Lærerne presenterer flere sider av en sak 35 44 17 5 Lærerne oppmuntrer til diskusjon 20 41 29 10 Lærerne oppmuntrer til å uttrykke egne 42 40 15 4 Lærerne oppmuntrer til egne meninger 42 40 14 5 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ofte Av og til Sjelden Aldri
Demokratisk deltakelse i skolen nordiske land (siste år/mer enn et år siden) 100 80 60 40 20 0 Norge Danmark Finland Sverige Internasjonalt
Relasjonen elev - lærer
Noen refleksjoner knyttet til studien Skolens ambisjoner på viktige områder uttrykt i formålsparagraf, generell læreplan og prinsipper og læreplaner i fag synes i rimelig grad oppfylt både på verdisiden, på holdningssiden og gjennom en eksemplarisk skole Innretningen av skolen gjennom K06 synes ikke å ha svekket de ulike sidene av den demokratiske beredskapen selv om rommet for slikt arbeid i skolen er blitt mindre Bokrikdommen i hjemmet, foreldrenes utdanning og yrke og aktivitetsnivået i hjemmet er viktig for å etablere både den demokratiske beredskapen