Utgave 4 - Vinter 2010. Aktiviteter. Brukermøter, kurs og utstillinger. Tema. Hurtig diagnose av hjertepasienter. Innblikk

Vitenskapelig artikkel Vitenskapelig artikkel Siemens Hovedkontor Internasjonalt Siemens AG Wittelsbacherplatz 2 D-80333 Munich Germany Siemens Healthcare Hovedkontor Internasjonalt Siemens AG Healthcare Sector Henkestrasse 127 D-91052 Erlangen Germany Telephone: +49 9131 84-0 www.siemens.com/healthcare NextLevel Et innblikk i norsk laboratoriemedisinsk hverdag www.siemens.com/diagnostics Answers for life. 2010 Siemens Healthcare Diagnostics Inc. Utgave 4 - Vinter 2010 Siemens Healthcare Diagnostics Inc. tilbyr et bredt utvalg av resultatorienterte instrumentløsninger som er effektive hjelpemidler ved dianostisering, overvåkning og behandling av sykdom. Våre produkter og tjenester forener den rette balansen mellom vitenkap, teknikk og praktisk anvendelse innen helsetjenesten, slik at medisinske fagfolk får de opplysningene de trenger for å kunne levere bedre, og mer personlig pleie til pasienter over hele verden. Alle assosierte merker er merkevarer registrert av Siemens Healthcare Diagnostics. Alle andre varemerker tilhører det firmaet som har registrert varemerket som sitt eget. Lokal kontakt informasjon Siemens Healthcare Diagnostics Postboks 7 - Alnabru 0613 Oslo Norge Telefon Sentralbord: 22 63 44 00 Telefon Helpdesk: 800 40 540 E-post: dx-helpdesk.no.healthcare@siemens.com www.siemens.no/diagnostics Global Divisjon Siemens Healthcare Diagnostics Inc. 1717 Deerfield Road Deerfield, IL 60015-0778 USA www.siemens.com/diagnostics Aktiviteter Brukermøter, kurs og utstillinger Tema Hurtig diagnose av hjertepasienter Innblikk Sverre Sandberg: Gjennom motgang mot stjernene Profil Hormonlaboratoriet, OUS Aker Sykehus 2 - NextLevel 3 - NextLevel

Leder Kan man gjøre mer ved å bruke mindre? Ved å være ledende i bransjen på forskning og utvikling og samtidig samarbeide med kunden for å forbedre pasient- og prøveflyt, kan vi i Siemens Healthcare Diagnostics bidra til at du som kunde kan gjøre mer ved å bruke mindre. Kjære leser, Siemens Academy Siemens Academy fokuserer på kompetanseutvikling i helsesektoren. Det tilbys et kursprogram som dekker både in-vivo og in-vitro diagnostikk, og som integrerer et flertall av kliniske disipliner. For mer informasjon ring Academy telefonen i Norge på tlf: 22 63 44 69 Eller besøk: www.siemens.no/academy Utstillinger og kongresser vi er representert på Laboratory Automation Conference 7. - 8. april, Amsterdam ECCMID 10. - 13. april, Wien Bioingeniørkongressen 5. - 8.mai, Oslo NCCC LabMed 1. - 4. juni, Oslo Utfordringene for helse- og omsorgssektoren er at vi stadig blir eldre og at sykdomsbildet endres. Forskning og innovasjon må til for å imøtekomme de demografiske endringene. Dette betyr ikke bare utvikling av nye teknologiske løsninger, men at man må tenke nytt i forhold til hvordan prosessene utføres. Siemens investerer 9 % av sin omsetning til forskning og utvikling, men vi tenker Naturens eget antibiotikum Avisa The Observer melder at noen forskere ved University of Kingston i England har vist at granateple kan brukes til å lage en salve som takler resistente sykehusbakterier. Salven, som er prøvd ut over en periode på tre år, har effekt både på resistente stafylokokker og andre gjenstridige bakterier som kan trives på sykehus. I salven inngår salt, C-vitamin og skall fra granateple. De fleste typer antibiotika stammer fra naturen, og det trengs nye midler for å møte antibiotikaresistente mikrober. Kilde: forskning.no også nytt i forhold til effektivisering av prosesser. For oss er det først og fremst viktig å effektivisere prosessene, for deretter å kunne tilby de beste tekniske løsningene. God dialog og godt samarbeid mellom kunde og leverandør er avgjørende for å finne de beste løsningene. Albert Einstein har sagt: Alt bør gjøres så enkelt som mulig, men ikke enklere. Er du interessert i å høre mer om hvilke løsninger og tjenester vi kan tilby, ta gjerne kontakt med oss. Med vennlig hilsen Merethe Sanna Salgssjef merethe.sanna@siemens.com Norsk studie om miljøgifter i blodet Fra 1930 til 2000 økte den globale produksjonen av menneskeskapte kjemikalier fra 1 million til 400 millioner tonn per år. Mer enn 100.000 stoffer er registrert i EUs register over kjemikalier i kommersiell bruk. For de fleste av disse stoffene er det aldri blitt studert hvilke effekter de kan ha på miljøet og menneskers helse. Eksempler på miljøgifter er kvikksølv, brommerte flammehemmere og dioksiner. I dag blir det født barn med flere hundre menneskeskapte stoffer i blodet og de blir via morsmelk ytterligere eksponert. - Det er mange spekulasjoner om hvilke skader og sykdommer miljøgiftene kan påføre mennesker. Det har hittil vært vanskelig å bevise en klar sammenheng uttalte førsteamanuensis og overlege ved Med. biokjemi i Tromsø Yngve Figenschou i forbindelse med igangsettelsen av Tromsøundersøkelse 6 i 2008. Studien skal avdekke konsentrasjoner av miljøgifter hos 12 000 tromsøværinger, for å forsøke å finne sammenhengen. Prøvematerialet er i dag samlet inn, men på grunn av ombygging av lokalene har ikke analyseprosessen kommet i gang enda. Figenschou bekrefter at det ikke er gjort så store studier av denne typen i Norge før. Utenfor Norges grenser har blant annet WWF tidligere testet parlamentarikere fra en rekke EU-land. Hele 55 miljøgifter ble konstatert i disse blodprøvene. Kilder: regjeringen.no, gronnhverdag.no, forskning.no, wwf.org Kommende kurs og brukermøter Temadag i Misbruksanalyser 18. februar, Thon Hotell Opera, Oslo Brukermøte i pasientnær analysering 16. - 17. mars, Olavsgaard Hotell, Hvam Siemens Academy Dagene 14.-16. september, Thon Hotell Ullevål Stadion Siemens Academy Dagene 14. - 16. september, Oslo Målgruppe: Laboratorieledere, laboratorieleger, innkjøp, IT og du som jobber med laboratoriedisiplinene klinisk kjemi, immunkjemi, spesialproteiner, hematologi og mikrobiologi. Det vil være to fagdager med parallellsesjoner for fagdisiplinene. Hovedfokus vil være på analysemetoder, instrumenter, nyheter og service. Det vil være en fellesdag for alle som er involvert i laboratoriearbeid. Denne dagen fokuserer på pasientflyt, økonomi, samfunn og helse. Siemens Academy Dagene erstatter de enkeltstående brukermøtene for de nevnte fagdisiplinene. Norengros Helseservice 25 års jubileumsmesse og kurs 2.- 5. juni, Stokmarknes EACCI 5. - 9. juni, London Nordic Coagulation Meeting 26. - 28. august, Helsinki Visste du at... For utviklingen av en ny vaksine er gjennomsnittskostnaden mellom 200 og 500 millioner dollar, og har en tidsbruk på 12-15 år. Svineinfluensaen ble erklært som pandemi den 11. juni. 21. oktober startet vaksinasjonen i Norge. Kilde: forskningsradet.no Visste du at... Langtidshukommelsen har ubegrenset kapasitet. Det er alltid plass til mer, og du vil aldri komme til et punkt hvor noe faller ut for at noe nytt skal få plass. Alt vi skal huske må overleve tre stadier: det må kodes inn, oppbevares over tid og så hentes ut til riktig anledning. Hvis ett eller flere av disse stadiene svikter, glemmer vi. Kilde: forskning.no Nextlevel Redaksjon: Forsidefoto: Siemens Healthcare Tonje Meluken Laboratoriebygget på Haukeland Universitetssykehus Diagnostics, Norge Beate Sjøberg Kontakt oss gjerne hvis du har kommentarer el. inspill. 2 - NextLevel 5 - NextLevel

Artikkel Artikkel Time is muscle er et uttrykk brukt blant kardiologer. Dette refererer til den kritiske tiden etter et myokard infarkt (MI), eller hjerteinfarkt, der bare minutter uten behandling kan føre til muskelskade. Ikke alle pasienter som ankommer akuttmottaket har tydelige MI symptomer. For disse pasientene er det viktig med en hurtig avklaring om et hjerteinfarkt har funnet sted eller ikke. Denne vurderingen kan være en klinisk utfordring, når blodprøvene må sendes til et travelt laboratorium som kan bruke en time eller lenger, selv på ø-hjelpsprøver. - Tiden er absolutt en faktor ved akutt konorar syndrom sier Steve Berkowitz, overlege på St. David`s South Austin Hospital, - Hvis en koronararterie blir blokkert kan hjertemuskelen slutte å motta blod, og vil dermed miste pumpefunksjonen. Dette har alvorlige konsekvenser for pasienten. Konklusjonen er at dødeligheten går ned når vi kan gripe inn raskere, derfor er dette vårt grunnleggende mål. Buhman anerkjenner et godt opplært personale og avansert teknologi som en betydelig medvirkende årsak til sykehusets suksess i behandlingen av hjertepasienter. - Med et høyt antall pasienter generelt, er også sjansen stor for at mange pasienter kommer inn med brystsmerter eller andre hjerteproblemer. Når vi kan avgjøre om pasienten har en akutt koronarsykdom hjerteinfarkt eller ikke. Dette innebærer vanligvis en troponintest, som ofte bestilles sammen med andre hjertemarkører, som for eksempel CK-MB. I høye konsentrasjoner indikerer denne langtidsskade på hjertemuskelen, eller myoglobin. Forhøyet troponinnivå er en god indikator på hjerteinfarkt fordi når hjerteceller dør frigjør de troponin ut i blodet, forklarer Berkowitz. Stratus CS, med sine høysensitive analyser, har redusert tiden det tar å sette riktig diagnose på pasienter med atypiske symptomer dramatisk, ifølge Berkowitz. Dr. Steve Berkowitz, overlege på St.David Austin Hospital. Å jobbe mot tiden: Hurtig diagnose av hjertepasienter ved bruk av pasientnær troponinanalyse. I en hektisk akkuttavdeling, som den på sykehuset St. David`s South Austin i Texas, er det et kappløp med tiden for å diagnostisere akutt konorar syndrom. Å analysere hjertemarkører på få minutter i akuttmottaket gir raskere diagnose og riktig behandling på et tidlig tidspunkt. Det reduserer sykehuskostnadene og sist men ikke minst: Det redder liv. Av Diana Smith I et forsøk på å redusere den kritiske tiden mellom diagnose og behandling, henvendte ledelsen seg til Siemens Healthcare Diagnostics, for å hente inn moderne teknologi. Dette har forandret måten akuttmottaket behandler pasienter som kommer inn med atypiske symptomer på hjerteinfarkt. - Stratus CS, med sine høysensitive analyser, har redusert tiden det tar å sette riktig diagnose på pasienter med atypiske symptomer dramatisk, ifølge Berkowitz. Økte krav St. David s har et av byens travleste akuttmottak, med mer enn 60 000 pasienter hvert år. Beliggende sør for Coloradoelven, i den selverklærte live music capital of the world, er sykehuset et sertifisert brystsmertesenter, akkreditert av Society for Chest Pain Centers. St. David s South Austin Hospital ble bygget i 1982, og i 2004 gjennomførte de et utbyggingsprosjekt til 50 millioner dollar. I dag er akuttmottaket, med 42 senger, delt inn i tre behandlingsområder: Hjerte, undersøkelse og hastepasienter. - Gjennomsnittlig undersøker vi mellom 160-180 pasienter i løpet av ett døgn. 30 40 av disse legges inn, sier Renee Buhman, akuttmottakets undervisningsansvarlige. eller ikke, kan den riktige diagnosen settes. Siemens sin pasientnære teknologi gir oss denne informasjonen raskt. Hjertemarkørenes rolle - I en akutt situasjon er hurtighet kritisk for pasienter med elektrokardiografiske tegn på et hjerteinfarkt, kalt ST-elevert myokard infarkt eller STEMI. Disse pasientene har behov for tilsyn umiddelbart, sier Berkowitz. De er veldig syke og sendes direkte til kateteriseringslaben for invasiv behandling så raskt som mulig. Det er nesten som Monopol ikke stå over, kom deg videre; hent ikke 200 dollar; gå direkte til kat-laben. I følge overlegen, blir situasjonen vanskeligere når pasienten ikke har de typiske symptomene sterke brystsmerter som om en elefant står på brystet ditt, smerte som stråler ned i armen, alvorlig kortpustethet, kvalme, oppkast og svette. - Så mange som halvparten av pasientene har ikke symptomer etter læreboka, sier han. Og tiden er like knapp for disse. I non-stemi tilfellene gjelder standard protokollen for hjertemarkører. Dette betyr at blodprøver må tas for å se om de kjemiske indikatorene viser om det er et Raskere responstid - Tidligere var det nødvendig å sende blodprøvene til laboratoriet for testing, legger Buhman til. Vi fikk tilbake resultatene tidligst etter 30-45 minutter. Nå har St. David`s South Austin Hospital endret på disse tidene. Resultatene er klare etter bare 14 17 minutter. Årsaken? For tre år siden implementerte sykehuset fire Stratus SC fra Siemens i Akuttmottaket for å analysere blodprøver. På denne måten sparer de verdifull tid for pasientene. Med sin høysensitivitetstest for troponin 1, nærhet til pasienten, og kortere analysetid, gir Stratus CS systemet meningsfulle resultater for pasientene. Resultater på biokjemiske hjertemarkører kommer i løpet av noen få minutter, ikke i den standard en times vene til hjerne tidsrammen som anbefales av mange internasjonale medisinske organisasjoner. - Fordi vi nå kan stille diagnosen raskere, kan vi også sette i gang behandling på et tidligere tidspunkt. Denne ekstra tiden kan være forskjellen mellom liv og død for en pasient med hjertesykdom, sier Berkowitz. I tillegg slipper alle involverte i større grad den påkjenningen det er å vente i uvisshet. Pasienter med brystsmerter er veldig ofte engstelige, sier hun. Hvis vi ser at 4 - NextLevel 5 - NextLevel

Artikkel Artikkel hjertemarkørene til pasienten viser en akutt koronar tilstand, kan vi raskt fortelle dette til pasienten og begynne behandling. Når både hjertemarkørene og EKG (elektrokardiogram) er negative, kan vi la pasientene vite at deres tilstand ikke er knyttet til en akutt koronarsykdom på det tidspunktet. Vi reduserer pasientens engstelse ved å la dem få vite om de har en akutt koronarsykdom eller ikke. For enkelte kan informasjonen gi pasienten tilbake kontrollen de føler de har mistet. St. David`s South Austin Hospital, sammen med et annet sykehus i St. David`s systemet, er de eneste sykehusene i Austin som bruker Stratus CS til å levere hurtige svar til diagnostisering av NSTEMI hjertepasienter. Fra 2003 til 2007 økte antallet NSTEMI pasienter på akuttmottaket med 68 %. Til tross for dette har sykehuset hatt en nedgang på 70 % i tiden det tar fra pasienten ankommer til PCI (perkutan For ikke å miste CLIA (Clinical Laboratory Improvements Amendments) lisensen, var laboratoriet opptatt av at analysene skulle utføres og analyseres korrekt. Intuitivt ønsket vi at testene skulle analyseres så fort som mulig, noe som betydde at sykepleierne i akuttmottaket ville være ansvarlig for å analysere prøvene istedenfor laboratoriepersonellet. Da sykepleierne så hvordan tidsbesparelsen ville forbedre pasientbehandlingen, ønsket de å lære hvordan testene skulle utføres. Nå er rundt 60 sykepleiere opplært til å bruke instrumentet, noe som gir klare tidsbesparelser og raskere behandling. Stratus CS er designet ene og alene for pasientnær analysering. Den lille størrelsen gjør at instrumentet enten kan plasseres på en benk, eller på sin egen lette tralle med kjøleskap og uavbrutt strømtilførsel. Det er dette St. David s South Austin sykehuset bruker. Resultater Dramatisk tidsbesparelse for testresultater (blodprøvesvar tilgjengelige i løpet av 14-17 minutter) Tidligere diagnose fører til tidligere intervensjon (70 % reduksjon i tiden fra ankomst til PCI) 56 % reduksjon i innleggelser av pasienter med brystsmerter med lav risiko. Kortere liggetid i akuttmottaket, enklere prosedyrer og færre gjentakende innleggelser. Forbedret pasientpleie. Bedre utnyttelse av personalressurser. Forbedret økonomisk gevinst. Anmerkninger 1. Definert av ESC/ACC/AHA/WHF utvalgene som en unøyaktighet på 10 % ved 99 ende persentilen. 2. Resultatene kan variere. Dataene er tilgjengelig på fil. Point of care måling av Troponin - et sykepleierperspektiv Forhøyet troponinnivå er en god indikator på hjerteinfarkt fordi når hjerteceller dør, frigjør de troponin i blodet. Tradisjonelt sett gjøres biomarkørprøver for å kartlegge frigjøring av Troponin ved klinisk kjemisk avdeling på norske sykehus. I Sverige gjør de det annerledes. Der har Point of care måling med Troponin vært brukt med gode resultater i flere år. Akuttmottaket ved Oslo Universitetssykehus HF Aker baner vei for denne utviklingen i Norge. koronar intervensjon). I tillegg har antall innleggelser av pasienter med brystsmerter med lav risiko blitt redusert med 56 % på sykehuset. Foruten å forbedre tiden før riktig pasientbehandling, gir Berkowitz og Buhman den moderne teknologien æren for å bidra til å øke effektiviteten flere steder ved sykehuset. Dette inkluderer raskere omsetning på senger i akuttmottaket, reduksjon i antall unødvendige prosedyrer, riktig bruk av telemetrisenger, kortere sykehusopphold og færre gjentakende innleggelser av hjertepasienter. 2 Felles innsats - Rutinen ville aldri ha fungert uten samarbeidet fra sjefspatologen, laboratorieavdelingen og sykepleierne i akuttmottaket, sier Berkowitz. - Vi hadde valget mellom å gå for et håndholdt instrument eller Siemens sin Stratus CS, sier Berkowitz. Vi valgte Stratus CS på grunn av instrumentets hurtighet og høysensitive tester, men også på grunn av det gode ryktet til Siemens og tilliten vi hadde til selskapet. Instrumentene er de samme som laboratoriet alltid har brukt, slik at personalet kjente instrumentet og var trygge på bruken av den. Generelt har vi vært veldig fornøyd med systemet, samt at opplæringen og supporten vi har fått fra Siemens har vært usedvanlig bra, sier han. I et travelt akuttmottak er det tilfeller hvor det er lite tid. For dette sykehuset i Texas har den raske analyseringen av høysensitivitets 1 troponin i akuttmottaket ført til enestående resultater de har økt effektiviteten, kjøpt seg verdifull tid, og utgjør en forskjell for pasientene. I 2008 ble studien med point of care måling av Troponin satt i gang på OUS Aker Sykehus. I dag har de to Stratus CS i rutine, en på akuttavdelingen og en på hjerteposten. Ideen fikk de fra Sverige, hvor totalt 54 instrumenter er i bruk over hele landet. - Det å gå til point of care måling med Stratus CS ble mottatt med undring blant sykepleierne. Etter opplæring og rutinekjøring har vi erfart at det å forholde seg direkte til blodprøven og analysen gjør at vi får ett innblikk i hvordan bioingeniører jobber. Dette gir oss en bedre forståelse for hva prøvetakning og analyse innebærer, sier intensivsykepleier Rolf Arne Stein. For den akutte hjertepasienten er måling av Troponin ett av tre hovedkriterier i akuttbehandlingen. For de pasientene som har klare EKG forandringer i form av ST segment elevasjoner (STEMI), er akuttsløyfen som leder til akutt koronar angiografi velutprøvd (STEMI-fonen med mer). Den pasientgruppen som har mest å tjene på benyttelsen av Stratus CS, er pasientene som har brystsmerter uten klare EKG funn som ST elevasjoner. For disse blir målingen av Troponin en viktigere del av diagnostikken. - Vi ser en signifikant tidsbesparelse ved bruk av Stratus CS. Å få svar på en enkel Troponin I på 14 minutter gjør at vi kan bedømme situasjonen raskere og igangsette adekvat behandling. Det at vi selv både tar og analyserer prøven, gjør at vi kan tilpasse tidsintervallet til pasienten, og ikke til de faste rutinene. Dette gir til dels store tidsbesparelser i behandlingen. Det er også lettere å få gjennomført supplerende undersøkelser raskt, for eksempel belastnings EKG og koronar angiografi, forklarer han. Det at vi selv både tar og analyserer prøven, gjør at vi kan tilpasse tidsintervallet til pasienten, og ikke til de faste rutinene. Intensivsykepleier Rolf Arne Stein, OUS Aker Sykehus 6 - NextLevel 7 - NextLevel

Innblikk Innblikk Gjennom motgang mot stjernene Sverre Sandberg har medvirket i barne-tv, dyrket orkideer og ville bli astrofysiker. Det nærmer seg snart 200 publikasjoner for professoren, som synes det er flott å kunne gjøre folks liv bedre. Jeg har aldri hatt det så bra som akkurat nå. Det har jeg sagt de siste 30 årene, sier Sverre Sandberg med et smil. Den positive avdelingssjefen ved Laboratorium for klinisk biokjemi ved Haukeland Universitetssykehus ser lyst på det meste i livet. Han føler seg priviligert, som kan drive med det han er mest interessert i og attpåtil få penger for det. Sverre Sandberg er en sprudlende 58- åring engasjert i så mange stillinger, at han faktisk glemmer den ene når han skal ramse dem opp. På hele fire organisasjonskart er hans navn å finne. Han er 1: Avdelingssjef ved Laboratorium for klinisk biokjemi ved Haukeland US. 2: Leder av NOKLUS (Norsk senter for kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus). 3: Leder Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer. 4: Professor ved Universitetet i Bergen. Travel syklist Møter du en travel syklist i høy hastighet mellom Haukeland og Haraldsplass, er det bare herr Sandberg på vei fra ett kontor til et annet. Når uken starter vet jeg hvilke dager jeg skal være hvor, men det kan jo bli endringer underveis som gjør at det blir litt farting. Heldigvis er det bare en fem minutters sykkeltur mellom kontorene, så det går greit. Ingen uker er like og det er fint. Sandberg skjønte tidlig at det var forskning han ville drive med. Men det var ikke først og fremst anatomi og basal cellebiologi som opptok den unge bergenseren. Som ung kikket jeg på stjernene og regnet matte. Det var astrofysiker jeg ville bli. Men så kom jeg inn på medisinstudiet samtidig. Jeg valgte medisin, fordi det var flere i familien som hadde valgt dette yrket og var fornøyd med valget, utdyper han. Fasinasjonen mot stjernehimmelen har han beholdt den dag i dag. Verdensrommet setter oss i perspektiv og viser hvor små vi mennesker egentlig er. Det uendelige og ufattelige tiltrekker meg. Skulle jeg valgt et annet yrke nå, ville det blitt astrofysiker. Det hadde sikkert blitt like kjekt, sier han karakteristisk på bergensk. Positivt med motgang Sandbergs livsmotto; Per Aspera ad Astra har også en astronomisk klang over seg. Det betyr gjennom motgang mot stjernene. For å kunne oppnå noe, må man kjempe seg gjennom motgang. Motgang behøver ikke være noe negativt, men noe man må gjennom for å oppnå noe positivt, sier professoren klokt. Hovedstillingen har Sandberg som avdelingssjef ved Laboratorium for klinisk biokjemi ved Haukeland Universitetssykehus med 250 ansatte. Avdelingen har nettopp flyttet inn i nye lokaler og hverdagen består av fag, ledelse og beslutninger om hva som skal gjøres. Kvalitet og metode er en rød brennende tråd i Sandbergs yrkesliv. Laboratoriene må være på banen. Vi må sette premissene, ikke bare for selve analyseringen, men også for hvordan laboratorieprøver skal brukes. Vi har kunnskaper som klinikerene trenger. Laboratoriene må ikke være fabrikker der de kan shoppe analyser som på et supermarked. Vi må utvikle oss til en kunnskapsbedrift. Rekvisisjonsskjemaet er det viktigste verktøyet vi har, og ved å for eksempel flytte prøver fra baksiden til forsiden, kan vi endre laboratoriebruken. Navn: Sverre Sandberg Bosted: Bergen Arbeid: Avdelingssjef for klinisk biokjemi ved Haukeland Universitetssykehus, leder for NOKLUS, leder for Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, professor ved Universitetet i Bergen. Fritid: Kino, teater, ute med båten, i fjellet eller på hytta på Finse. Men vi snakker alltid med klinikerene først, og må drive utdanning samtidig som vi endrer struktur, sier Sandberg ivrig. Etter 29 år ved Haukeland synes Sandberg fortsatt han har det hyggelig hele tiden. Jeg trives godt med mine arbeidsoppgaver og gjør noe helt annet nå enn for både 5, 10 og 20 år siden. Det er nok en kombinasjon av at jeg selv har kunnet påvirke mine egne oppgaver og utviklingen i bransjen generelt. Da jeg ble fast ansatt, skulle jeg jobbe mot primærhelsetjenesten. Egentlig ville jeg jobbe med rotter, mus og mitokondrier og syntes ikke primærhelsetjenesten hørtes noe spennende ut. Mens nå er dette en av de mest interessante delene av jobben, forteller Sandberg. Fra forskning til virkemidler Ledergjerningen utfører han også i NOKLUS. Her kan han dypdykke i laboratoriemedisinske problemstillinger, som kommer både den enkelte pasient og samfunnet til gode i form av tryggere helsetjenester. Legen skal kunne stole på analysesvarene og ta de rette kliniske beslutningene, mener Sandberg. Med mer enn 100 personer knyttet til NOKLUS og deltakelse fra alle landets legekontorer, sykehjem og oljeplattformer, er NOKLUS et ambisiøst satsingsprosjekt der analysekvalitet og tolkingen av resultater står sentralt. Hverdagen byr på spennende oppgaver. Nå holder vi på med en europeisk kvalitetsforbedring der 15 land skal besvare hvordan de tolker plott av postanalytisk automatisert hematologi og videre rapportering. Det mest interessante er å se at det vi gjør utgjør en forandring. Det kan være kort vei fra forskningen til praktiske konsekvenser, sier han, og nevner stolt etableringen av nasjonalt diabetesregister. En av Sandberg kampsaker i NOKLUS er å forflytte ressurser i behandlingskjeden ved å la pasientene gjøre flere egenmålinger. Innenfor egenmåling av INR og glukose må vi lære opp pasientene slik at de kan utføre dette på en trygg måte. Det krever mer ressurser til instrumenter og opplæring, mens vi kan spare ressurser i primær- og spesialisthelsetjenesten. Diabetikere får i dag for liten oppfølging når det gjelder riktig egenmåling av blodsukker og hvordan de skal bruke resultatene, mener han. Deler villig sin viten Sandbergs iver etter kvalitetsforbedring og kunnskap har resultert i mer enn 160 publikasjoner i anerkjente internasjonale publikasjoner, der han villig deler sin viten. Det morsomste med jobben er å kunne fordype seg og finne ut av ting. Å kunne publisere artikler er alltid kjekt, medgir Sandberg. Også gjennom professoratet ved Institutt for Samfunnsmedisin ved universitetet i Bergen kan Sandberg publisere og delta i forskningsprosjekter. Her veileder jeg doktorgradkandidater og driver noe forskning, men det blir ikke så mye tid til undervisning av studenter lenger, sier han. - De siste årene har jeg vært priviligert ved å få delta i arbeidet i IFCC og EFCC. Jeg har ledet komiteer vedrørende evidensbasert laboratoriemedisin, diabetes mellitus og en del andre prosjekter. For øyeblikket leder jeg den vitenskapelig aktiviteten i EFCC som er den europeiske delen av IFCC. Dette arbeidet har ført til mye foredrags- og kursvirksomhet omkring i verden. Selv avla Sandberg doktorgraden innenfor temaet porfyrisykdommer. Dybdekunnskapen førte ham etter hvert inn i rollen som leder av Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer. En motiverende jobb som gir nærhet til pasientene. På kompetansesenteret driver vi med alt fra molekylærbiologi til hvilke trygderettigheter personer med porfyri har. Vi diagnostiserer personer som i årevis har vært kasteballer i helsevesenet fordi ingen kan finne ut hva som feiler dem. Vi kan snakke med pasienter og forbedre deres liv. Det er godt å se at det vi gjør har en betydning for folk. På barne-tv Når fembarnsfaren ikke jobber, kan man finne ham på kino, teater, ute med båten, i fjellet eller på hytta på Finse. For alle barna klarer seg selv, og er i alderen Verdensrommet setter oss i perspektiv og viser hvor små vi mennesker egentlig er. Det uendelige og ufattelige tiltrekker meg. Skulle jeg valgt et annet yrke nå, ville det blitt astrofysiker., sier Sverre Sandberg. 19 35 år. For øyeblikket er det ingen spesielle hobbyer som opptar tiden. Den særeste av dem ble han nemlig lei. - Jeg dyrket faktisk orkideer i mange år. De måtte ha en viss type fuktighet og det var artig å få dem til å gro. Men det var bare til egen glede. En dag ble jeg plutselig lei og kastet alle. Professoren har ikke bare grønne fingre, han har også en TV-karriere å vise til. Han har spilt seg selv i hele 12-episoder i barne-tv på 80-tallet. Serien het To hus tett i tett og var kanskje en av Norges første realityserier. Heldigvis var det ingen som ble sendt hjem. Det har seg slik at min mor, far og onkel er filmskapere og de laget en serie om vår familie. TV er et sterkt medium. Så fort man viser ansiktet sitt, blir man kjent. På et laboratorium kan man sitte et helt liv og gjøre de mest fantastiske ting uten at noen vet hvem du er. Tekst: Anne Kvarvåg, Siemens Bilde: Laboratoriebygget på Haukeland Universitetssykehus 8 - NextLevel 9 - NextLevel

Laboratorieprofil Laboratorieprofil Satser på forskning innen diabetes og analytisk kompetanse innen hormonanalyser Hormonlaboratoriet er inne i sitt 50-ende driftsår. Utviklingen og utfordringene gjennom disse årene har vært mange. Venke Skeid, avdelingsleder ved hormonlaboratoriet på OUS Aker Sykehus, har svart på noen spørsmål om tiden som har gått og om ønsker for fremtiden. Hvordan har dere holdt dere konkurransedyktige gjennom 50 år? Hormonlaboratoriet har gjennom trofaste medarbeidere bygget opp en unik kompetanse. Laboratoriet har dyktige fagpersoner med nødvendig kompetanse for å etablere nye analyser. Mange av laboratoriets 100 analyser har i utgangspunktet vært utviklet som interne metoder, men har etter hvert blitt erstattet av kommersielt tilgjengelige analyser. Den tette kontakten med klinikere, spesielt endokrinologer, har vært viktig i arbeidet med å etablere nye biokjemiske markører. Ofte etableres nye analyser i forskningsøyemed. Før det blir aktuelt å tilby analysen rutinemessig, vurderes den kliniske nytten. Hormonlaboratoriet har blitt vurdert som core facility. Dette betyr at vi har tradisjon for å bistå både interne og eksterne forskere så langt vi kan. Hvilken plass har forskningen hos dere? Forskningen har en viktig rolle og er et satsnigsområde for Hormonlaboratoriet. Seksjonen for forskning består av både laboratoriebasert - og klinisk forskning og drives av en seksjonsleder i samarbeid med avdelingsoverlegen, samt flere stipendiater. Hormonlaboratoriet har også et tett forskningssamarbeid med Oslo Urologiske Universitetsklinikk, Aker og Ullevål diabetesforskningssenter, avdeling for klinisk endokrinologi og andre forskningsmiljøer ved Ullevål og Rikshospitalet. I forskningsseksjonen brukes mye molekylærbiologiske teknikker som kan plasseres inn under medisinsk genetikk. Det drives også forskning ved bruk av cellelinjer, western blotting, elektroforese og ved bruk av ekstraksjon, kromatografi og massespektrometri. Hormonlaboratoriet har anskaffet et avansert LC-MS/MS instrument til forskningsformål. Instrumentet er egnet for karakterisering av stormolekylære forbindelser som proteiner og vi skal bruke instrumentet til å drive diabetesforskning og forskning innen dopinganalyse. Dopinganalyse er et satsningsområde. Hvordan jobber dere med dette? Norges laboratorium for dopinganalyse var en enhet under Hormonlaboratoriet frem til 2010. Dopinganalyse er fra i år organisatorisk flyttet til avdeling for farmakologi. Analyseringen gjøres hovedsakelig for Anti Doping Norge og Anti Doping Danmark. Metodikken som benyttes er hovedsaklig ekstraksjon, kromatografi og massespektrometri på linje med metodene innen farmakologi. Men dopinganalyse omfatter også hematologi og immunoassay som hører inn under medisinsk biokjemi. Hormonlaboratoriet drifter Dopingtelefonen (800 50 200) og en hjemmeside rettet mot dopingbruk utenfor organisert idrett. Dette er et samfunnsproblem, hvor enkelte får alvorlige fysiske og/eller psykiske bivirkninger. Helsevesenet trenger kompetanse innen både psykiatri, endokrinologi og kardiologi for å kunne hjelpe disse pasientene. Hormonlaboratoriet holder også kurs for leger, helsesøstere og annet helsepersonell med bivirkninger av dopingbruk som tema. Foto: Birgit Skjelvik Hva har dere gjort for å feire 50 års jubileet? Hormonlaboratoriet startet markeringen i oktober med en tur for alle ansatte og pensjonister til Oscarsborg med forelesning og festmiddag. Påfølgende dag hadde vi guidet omvisning på fortet, noe som virkelig var interessant. I tillegg arrangerte vi 12. november et åpent halvdags faglig symposium med både interne forelesere og flere gjesteforeleser fra de største universitetssykehusene i Norge. Hvordan har utviklingen vært gjennom 50 år? Analyseutviklingen har vært fantastisk gjennom disse 50 årene. I 1959 kunne man ikke måle et eneste hormon direkte. Vi har gått fra 0-100 analyser på 50 år, så utviklingen har vært formidabel. I starten var alle analysemetodene manuelle og det ble brukt store mengder Hormonlaboratoriet, grunnlagt i 1959, er Norges største endokrinologiske institusjon og spesiallaboratorium for måling av hormoner. Har nylig feiret 50 års jubileum med utgivelse av bok, faglig symposium og tur for alle ansatte. Ant. ansatte: 80 ansatte (70,3 årsverk) Ant. analyser: Årsproduksjonen i 2008 var 406 133 analyser fordelt på ca. 100 forskjellige hormoner/metabolitter. løsemidler og isotoper. Det ble etablert dyrestall for antistoffproduksjon. Aktiviteten var kunnskapskrevende både kjemisk og biokjemisk. Dagens analysemetoder er mer automatisert, mer miljøvennlige og ikke så helseskadelige som de første analysene, men fremdeles har Hormonlaboratoriet mange manuelle analysemetoder. Noen av metodene tilbys automatisert, men er ikke kvalitetsmessig gode nok på grunn av interferensproblematikk eller lignende. Andre analyser finnes det ikke automatiserte alternativer for. Hva tenker dere om fremtiden? Vi mener Hormonlaboratoriet fremdeles skal ha en plass i det norske helsevesenet. Dette til tross for at de fleste helseforetakenes medisinske laboratorier analyserer de 20 mest vanlige hormoner på automatiske analyseinstrumenter og flere hormonanalyser vil bli satt opp på instrumentene framover. Hormonlaboratoriet blir brukt som referanse når andre laboratorier får uforklarlige resultater. For å opprettholde den unike kompetansen og være gode på det spesielle, må laboratoriet ha et visst volum av det generelle. Hvis Helse-Norge ønsker å beholde kompetansen på de litt sære analysene må laboratoriet minst opprettholde dagens aktivitet. Samfunnsøkonomisk vil det være mest fornuftig å utnytte kapasiteten maksimalt ved å funksjonsfordele hormonanalysene hit. Hormonanalyser egner seg godt for sentralisering siden de, med noen få unntak, ikke er øyeblikkelig hjelp analyser. Hva ser dere på som den tøffeste utfordringen i 2010? Usikkerheten rundt omorganisering, reduksjon av opptaksområde og redusert aktivitet totalt sett i OUS er vel den tøffeste utfordringen. Det er mange spørsmål knyttet til denne prosessen, men ingen kan svare helt på hvordan fremtiden blir. Dette stjeler energi fra mange av oss. Hormonlaboratoriet er opptatt av at det gode fagmiljøet skal opprettholdes selv om det skjer store organisatoriske endringer rundt oss, slik at laboratoriet fortsatt kan være foretakets ledestjerne som Bente Mikkelsen, adm. dir. i Helse Sør-Øst, har karakterisert oss. Hvilken rolle bør Hormonlaboratoriet ha i Oslo Universitetssykehus HF? Hormonlaboratoriet ønsker å være et kompetanselaboratorium innen hormonanalyser. Vi ønsker å bruke ulike analysemetoder for å løse utfordringer knyttet til interferens, autoanstistoffer i serum osv. Vi ser også for oss at vi fortsatt skal ha en viktig plass innen forskning og utvikling og bidra til at nye biokjemiske markører testes ut og tas i bruk rutinemessig hvis de gir nyttig tilleggsinformasjon til rekvirent og pasient. Kan du nevne noe laboratoriet har oppnådd som dere er spesielt fornøyd med? Hormonlaboratoriet implementerte nytt laboratoriedatasystem i 2008. Det gamle systemet ble tatt i bruk på starten av 1990-tallet. Overgangen til windowsbasert datasystem var en milepæl for laboratoriet. Prosjektet ble gjennomført i tillegg til ordinær drift og med egen bemanning. Vi er også stolte av at vi har drevet aktiv forskning og vært like produktive som tidligere når det gjelder publikasjoner, foredrag og bidrag til doktorgradsprosjekter - til tross for at vi for tiden har to ledige professorater. Våre bio- og kjemiingeniører har gort en formidabel innsats i året som har gått. De har fått flere arbeidsoppgaver, er eksperter på å gjøre minst tre ting på en gang og får unna jobben på en effektiv og kvalitetsmessig god måte. Våre medarbeidere har det siste året vært vår suksess. Hva gjør dere for å trives på jobben? Vi ønsker at våre medarbeidere skal få mulighet til faglig påfyll. Vi har derfor internundervisning hver uke og vi forsøker å arrangere fagdager årlig. Ellers forsøker vi å legge til rette for kursdeltakelse for våre medarbeidere, men midlene er dessverre begrenset. Vi har personalmøter annenhver uke for å kunne ta opp ulike utfordringer og informere om prosessen som foregår i Oslo universitetssykehus HF. Ellers feirer vi oss selv så ofte vi kan. 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 ANALYSESTATISTIKK Produksjonstall for Hormonlaboratoriet Aker universitetssykehus HF 1962-2008 Produksjonstall 1962-2008 1962 : 2 350 2008: 406 133 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1985 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Totalt antall analyser 10 - NextLevel 11 - NextLevel