Leif Moland, Fafo Arbeidsmiljø og etikk Hva gjør uønsket deltid med arbeidsmiljøet?
Arbeidsmiljø og etikk Hva gjør uønsket deltid med arbeidsmiljøet? 1. Uønsket for hvem? Tre hovedperspektiv på deltidsspørsmålet, og noen konsekvenser.. 2. Omfang av små stillinger / Hvem velger deltid og hvorfor? God IA-politikk? 3. Omfang av uønsket deltid / Hvem må ta til takke med det de får? (og hvorfor?) 4. Sider ved arbeidsmiljøet som i særlig grad blir skadelidende 5. Hva gjør kommunene med deltidsspørsmålet? 6. Oppsummering
Arbeidstaker Muligheter til å kombinere arbeid med annet? tilpasse arb.evne og arb.mengde? Rettigheter til et fullverdig ansettelsesforhold? (økonomisk, faglig, sosialt) Likestilling mellom kjønnene? Deltid, et spørsmål om muligheter og rettigheter men også et helhetig organisasjonsperspektiv Bruker Tjenestekvalitet? Stabil arbeidskraft? Kompetent arbeidskraft? Arbeidsgiver Effektivitet og arbeidsmiljø? Selvstendige medarbeidere? Seriøst omdømme? Rekruttere / beholde / utvikle kompetent arbeidskraft?
De negative sidene ved høyt omfang av deltid: Dårligere tjenestekvalitet: Brukerne får dårligere tjeneste, fordi mange forskjellige ansatte å forholde seg til (redusert forutsigbarhet skaper usikkerhet) Deltidsansatte som jobber lite kjenner brukerne dårlig (svake på rutiner, må spørre) Uheldig for rekrutteringen Enkelte stillinger er så små at vanskelig å få dem besatt Mister ansatte fordi de ikke får større stilling Mindre effektivt (og mindre fleksibelt) Mer å administrere, flere å kommunisere med, ofte lite tilgjengelige. TTLengreT Mindre tjenesteflyt som følge av redusert helhetsforståelse Deltidsarbeidende er vanskeligere å myndiggjøre. Tar mindre ansvar og må ha mer tilrettelegging Vanskeligere med innholdsmessig fleksibilitet (bruker- og oppgavebredde) Svekket arbeidsmiljø Mange med et løst forhold til arbeidsplassen Mindre enhetlig. Færre som tar ansvar, færre støttespillere Svakt læringsmiljø
2 Omfang av små stillinger Hvem velger deltid og hvorfor? Noe positivt? God IA-politikk?
Andelen deltidsjobber innenfor den enkelte næring Næring Andel i deltidstillinger (%) Bergverk og utvinning 9 Bygg og anlegg 11 Fiske 12 Kraft og vannforsyning 13 Industri 18 Mannlige lærere 20 Transport og kommunikasjon 21 Offentlig administrasjon 21 Finansiell og forretn.messig tjenesteyting 25 Gjennomsnitt av alle 34 Vare og detaljhandel 39 Undervisning 41 Jordbruk, skogbruk 44 Kvinnelige lærere 45 Annen tjenesteyting 45 Hotell og restaurant 51 Helse og sosialtjenester 54 SFO-assistenter ) 98 Kilde: Økonomiske analyser nr. 6/2003. SSB ) Kilde: Fafo 2007
Oslo-utvalget: Stillingsstørrelse etter tjenesteområde. NLP-data per okt 2005 Renhold Hj.bas.tj Sykehjem Tj. utvhem SFO 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 1-29 30-49 50-59 60-79 80-99 100
Stillingsstørrelse etter stillingstype. NLP-data (Oslo) per okt 2005 Leder Merkantil Rådgiver m.m Div drift Hjemmehj Fysio-ergo Miljøterapeut Sykepleier Hjelpepl m.m. Baseleder Miljøarb Peieass Mljøarb ufagl SFO-ass 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 1-29 30-49 50-59 60-79 80-99 100
3. Omfang av uønsket deltid
Hovedspørsmålet om ønsket stillingsstørrelse: Kryss av på det utsagnet som passer best til din arbeidssituasjon: 1. Jeg har hel stilling og ønsker å beholde den uendret 2. Jeg har hel stilling og ønsker å redusere den om mulig 3. Jeg har deltidstilling og ønsker å beholde den stillingsprosenten jeg har 4. Jeg har deltidstilling og ønsker å øke stillingen om mulig 5. Jeg har deltidstilling og ønsker å redusere stillingen om mulig
Noen hovedtrekk ved ansatte i helse- og sosialsektoren som ønsker å øke, redusere eller beholde stillingsstørrelsen. Div. 2002-2005 Deltid, øke, 25-50% - Ung - Ufaglært - Mann * - Skolefritidsordning + funksjonsh. + renhold Heltid, beholde, 20-50% - Medium alder - Høy utdanning - Hjemmebasert også sykehj. og renh. Deltid, øke Heltid, beholde Deltid, beholde Deltid, beholde, 30 50 % - Eldre - Kvinne - Tjenester til funk.hemmede og skolefritidsordning Heltid, redusere, 3 10 % - Sykehjem og Hjemmebaserte tj, - 60 år eller mer
Oslo 2005: Ønsket stillingsstørrelse etter tjenesteområde SFO (325) Tj. funkh (210) Renhold (45) Sykehjem (350) Hj.basert tj (370) 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Heltid, beholde Heltid, redusere Deltid, beholde Deltid, øke Deltid, redusere Undersysselsettingen er minst i de gruppene som har fått mest oppmerksomhet De to øverste tjenesteområdene har også flest ansatte med flere stillinger
Uønsket deltid og små stillinger Hva gjør det med et arbeidsmiljø? 1. Muligheter for å utvikle lærende organisasjoner? 2. God eller ond rekrutteringssirkel? 3. Fordeling av belastninger, sykefravær og inkluderende personalpolitikk
Uønsket deltid og små stillinger Hva gjør det med et arbeidsmiljø? 3. Deltid og sykefravær Skjeve belastninger, særlig helg Er deltidsansatte mer eller mindre syke enn heltidsansatte?
Er deltidsansatte mer syke enn heltidsansatte? Vanlig resonnement: 1. Helse- og sosialsektoren har mye deltid 2. Helse- og sosialsektoren har mye sykefravær 3. Deltidsansatte har mer sykefravær enn heltidsansatte Minner om Erasmus Montanus? 1. Mor Nille kan ikke fly 2. En sten kan ikke fly 3. Ergo er mor Nille en sten Sml sektorer/yrker i stedet for stillingsstørrelser Ref kjønn og vold
Er deltidsansatte mer syke enn heltidsansatte? Noen vanlige antagelser: 1. Heltidsansatte har mest sykefravær fordi de er mest utslitt 2. Heltidsansatte har mest sykefravær fordi de ikke har fridager å ta seg inn på 3. Deltidsansatte har minst fravær fordi de jobber lite 4. Deltidsansatte har minst fravær fordi de kan bruke fridagene.. 5. Deltidsansatte har minst fravær fordi de er unge, friske og raske 6. Deltidsansatte har mest fravær fordi de har høy alder og redusert arbeidsevne 7. Deltidsansatte har mest fravær fordi de har svake relasjoner til arbeidsplassen og derfor lavere terskel for sykefravær
Er deltidsansatte mer syke enn heltidsansatte? To undersøkelser med motsatt e resultater: Ansatte i Sunndal kommune, 2002 og 2003: Deltidsansatte har mest sykefravær. Kommunen mener dette gjenspeiler tendensen i kommune-norge Medlemsundersøkelse i NSF 2004: Heltidsansatte har mest sykefravær Forklares slik: det er egentlig for tøft å jobbe i full stilling i helsesektoren. Slitne kvinner reduserer lønn og press. Blir da mindre syke enn det de var da de jobbet i full stilling Hva finner vi?
Sykefravær i Oslo etter stillingsstørrelse. N=3413 Sykefraværsprosent 20,0 16,0 12,0 8,0 4,0 4,7 9,0 10,6 0,0 1-49 50-99 100 Stillingsprosent
Sykefravær i Oslo etter tjenesteområde og stillingsstørrelse. N=3413 Sykefraværsprosent 20,0 16,0 12,0 8,0 4,0 0,0 Stillingsstørrelse: SFO Sykehjem Tj. Funk.h Hj.bas.tj 100 % 50-99 % < 1-49 %
Sykefravær i norske kommuner unntatt Oslo i 2005 etter tjenesteområde og stillingsstørrelse. Kilde: PAI-registeret Sykefraværsprosent 20 16 12 8 4 0 SFO (9,7) Tj. Funkh (10,3) Sykehjem (11,0) Hj.basert tj (11,0) Stillingsstørrelse: 100 % 50-99 % < 50 %
7. Hva gjør norske kommuner med deltidsspørsmålet? Hovedtrekk
Har uønsket deltid vært tatt opp som tema i kommunen/bydelen? N=229 rådmenn utenfor Oslo, 2007 Nei 4 % Ikke sikker 2 % Ja 94 %
Hvordan er deltidsspørsmålet tatt opp i kommunen? Andel som har svart ja. Prosent. N=229 rådmenn utenfor Oslo, 2007 Oslo Budsjettert midler for å kunne skape større stillinger 3 av 11 Tallfestet mål for ønsket nivå på stillingsstørrelser Utarbeidet lokale retningslinjer for bruk av deltidsstillinger, herunder også uønsket deltid Truffet beslutninger om å redusere omfanget av små stillinger 0 av 11 1 av 11 5 av 11 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %
I hvilke sammenhenger har spørsmålet om uønsket deltid vært behandlet? Flere svar mulig. N=214 rådmenn utenfor Oslo, 2007 Andre Politisk (kommunestyre, bydelsutvalg, formannskap) I den administrative toppledelsen Med fagforeningene 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
63 prosent har oppgitt at kommunen har truffet beslutninger om å redusere omfanget av små stillinger Innenfor hvilke tjenesteområder er slike beslutninger fattet? N=132 143 rådmenn. 2007 Sosial SFO Renhold Pleie- og omsorg 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Tiltak er gjennomført Tiltak er påbegynt Tiltak er vedtatt, men ikke påbegynt Ikke sikker Tiltak skal ikke gjennomføres
Perspektiv på deltidsproblematikken og utviklingsarbeid Rettighetsbasert arbeidstakerperspektiv Defensive arbeidsgivere (og personalsjefer) Lite skjer bortsett fra i Stortinget Helhetlig Organisasjonsperspektiv Utviklingsarbeid påbegynnes Brukerpersp også? 1994 Fafo-NKF Rapport De små grå AML 1995 2000 Fafo-KS rapport Kampen om kompetent arbeidskraft 2002 Fafo-NHS Rapport Deltid: Hemsko eller bidrag til fornyelse av pleie- og oms. Avtale KS området + Oslo kommune 2003 2004 NOU 29: Kan flere jobbe mer? 2005 KS / AFI Tenke, ville, gjøre virkemidler mot uønsket deltid AML 2006 2007 2006 Fafo-KS Hva gjør kommunene med deltid? 2004-2007: Fafo-Oslo kommune Tre rapporter 2008
Oppsummering av deltid og arbeidsmiljø : Mye deltid og mange små stillinger Uønsket deltid særlig under høyskolenivå Dårlige data utenfor pleie-omsorg Små stillinger og uønsket deltid er negativt for Tjenestekvalitet og effektivitet Arbeidsmiljøet Svekket læringsmiljø Ond rekrutteringssirkel Skjeve belastninger Deltid som dårlig alternativ til tilrettelegging (Ekskl A vs Inkl A) Økende interesse for å gjøre noe med deltidsproblematikken