PROTOTKOLL FRA AMNESTY INTERNATIONAL NORGES LANDSMØTE 24. 26.10.08, PÅ HOTELL SAS RADISSON, STAVANGER

PROTOTKOLL FRA AMNESTY INTERNATIONAL NORGES LANDSMØTE 24. 26.10.08, PÅ HOTELL SAS RADISSON, STAVANGER Ordstyrere: Birgitte Brekke og Trine Lise Bryn Referenter: Laila Belle og Arne Borg LØRDAG 25.10.08 1. Åpning Velkommen til landsmøtet v/leder Bente Erichsen Bente Erichsen ønsket alle velkommen til landsmøtet. Hun uttrykte glede over at Jan Egeland ville komme til vårt landsmøte. Den planlagte diskusjonen mellom ham og Irene Khan blir dessverre ikke noe av fordi Irene Khans fly ble forsinket. Hun vil imidlertid ankomme i løpet av dagen og delta i workshopen om ISP. Hun uttrykte håp om at alle forlater Stavanger mer inspirert. Bente Erichsen ga ordet til ordføreren i Stavanger, Leif Johan Sevland Velkommen til Stavangers ordfører Leif Johan Sevland Ordføreren uttrykte glede over at Amnesty har valgt å legge sitt landsmøte til Europas kulturhovedstad 2008. Motto for kulturbyen er Open Port - åpenhet for alle fra fjern og nær, alle skal ha mulighet for å kunne leve i frihet og åpenhet. Han uttrykte visshet om at AI står bak disse ordene. Han understreket at vi trenger et Amnesty for utfordre vår kollektive urettferdighet. Reformer kommer ikke av seg selv. Det krever at noen står på og forlanger dem. Han viste til at landsmøtet har fattigdom som et hovedtema, et viktig og aktuelt tema. Finanskrisa er en trussel for milliarder av mennesker om fattigdom. Uakseptabelt at milliarder lever for under 2 dollar om dagen og mangel på respekt. Han uttrykte glede over at Amnesty har tatt opp saker som er viktige i Norge, vold i asylmottak og beskyttelse av nye landsmenn. Jobben er ikke gjort, og vi har fortsatt mange utfordringer i eget samfunn. Han avsluttet sin hilsen til landsmøtet med å ønske Amnesty lykke til videre i arbeidet med vekke mange til å engasjere seg for det gode. Generalsekretær John Peder Egenæs introduserte neste taler, direktør i Nupi, Jan Egeland og fortalte om hans bakgrunn i Amnesty. 1

Jan Egelands tale Jan Egeland innledet med å si at det var veldig hyggelige å være tilbake på et landsmøte i Amnesty i Stavanger der han som ung mann har hatt mange fantastiske landsmøter og hvor han som ung gutt og elev ved Katedralskolen i den viktigste fasen i sitt liv forsto hvordan verden er på godt og på vondt. Han sa at minnene kom som en nostalgisk flom da han i morges så sin gamle skole der han i 1974 inviterte formannen i AI i for å starte en gruppe i Stavanger. Lenge var gruppen den eneste gruppen i Stavanger inntil Stein Wiksveen startet en gruppe til. Så ble RAM dannet. Han sa at Amnesty hadde gitt ham mye mer enn han ga Amnesty og dannet basis for hva han senere kunne gjøre. Amnesty ga ham en forståelse av hvordan verden var utenfor lille privilegerte Stavanger og Norge. Han gikk deretter over til å si noe om hva som etter hans mening vil være Amnestys utfordringer i dagens verden, og han stilte spørsmålet blir verden bedre eller verre? På nittitallet var det umulig på si om verden ble bedre eller verre. Den ble verre for alle de land som ble frie etter den kalde krigen. Men det har vært fremgang for de aller fleste mennesker i verden. Han viste til at da han på åttitallet satt i IEC var det mellom 60 og 70 væpnede konflikter i verden, i dag er det 32, dvs. en halvering i løpet av de siste 15 år. Dette fordi gode krefter har jobbet for fred internt i landene og fordi ingo ene drev mye fredsarbeid på internasjonalt plan. Han har selv vært i mange land da det var krig der. Nå er det fred eller på vei til å bli fred i disse landene. Da han i 76 og 77 dro gjennom Latin-Amerika, var det borgerkrig i de aller fleste av disse landene. I dag er de demokratier. Det har vært tilbakegang for militærkupp og militærdiktaturer i disse landene. Motkreftene ble for sterke, og Amnesty har sin del av æren for denne suksessen. Da Berlinmuren falt, var det ca. ti folkemord-situasjoner i verden. I dag er Darfur er det eneste folkemordet i verden. 20 millioner var på flukt på 90-tallet. I dag er det 10 millioner. Antall internflyktninger er dessverre det samme, ca. 25 mill. Han understreket at dette er indikatorer på at verden bedrer seg. Han gikk deretter over til å snakke om de største humanitære utfordringene i dagens verden: Flere blir løftet opp fra fattigdom, men den sosiale og økonomiske urettferdigheten har blitt mye større i den samtid som vi nå beskriver. De 500 rikeste menneskene i verden har mer penger enn 30-50 land med mange fattige mennesker. Den sosial frustrasjon og raseri er derfor større enn noen gang tidligere. I dag vet de fattige hvordan den rike delen av verden lever. Det gjorde de ikke for 30-40år siden. I dag vil de ha del av rikdommen og flytter. Han sa han ville gjort det samme selv. Han sa at tiden med nukleær trussel og faren for tredje verdenskrig er over. Men idag utgjør klimatrusselen en utfordring som vil ha konsekvenser for mange områder og store befolkningsgrupper i verden. Vi trenger utslippsavtaler og investeringer. Vi i det industrialiserte nord har sluppet ut 100 ganger mer enn gjeterfolket i Saharas ørken og som nå er sårbare, eller de samfunn som kan synke i havet pga av nedsmelting. Vi har mindre tunge våpen enn under den kalde krigen, men mer håndvåpen. Dette er restlager etter den kalde krigens lager og utgjør er nok en trussel og utfordring. Internett gir opplysninger om hvordan man kan lage kjemiske våpen og dirty våpen, og det er mulig å finansiere disse våpnene. Dette har ført med seg mer vold mot forsvarsløse sivile. Vår tid opplever også mer voldtekt og bruk av barnesoldater. Han sa at han har fått mange spørsmål om hva som har gjort størst inntrykk på ham på hans mange reiser, og han har svart at det 2

var de voldtatte kvinnene i Øst-Europa, og barnesoldatene i Kongo. Han har møtt kvinner som er blitt ødelagt for livet. Sårbarheten har ikke gått ned i vår tid. Verden er blitt flinkere til å gi nødhjelp, men vi klarer ikke å beskytte sivilbefolkningen. Folk får mer mat og bedre medisinsk hjelp og skolegang enn før konfliktene startet, men vi klarer ikke å beskytte dem mot overgrep. - Ingen klarte å beskytte de massakrerte i Srebrenica. Han avsluttet med å gi noen anbefalinger til Amnesty om hva som bør være organisasjonens viktigste utfordringer: Fortsette å være de stemmeløses stemme: Sivilbefolkningen, voldtatte kvinner, bruken av vold mot stemmeløse mennesker Videreføre kampanjen mot de ansvarlige Fokusere på mennesker som handelsvare eller som blir vilkårlig arrestert. Identifisering av bakmennene vil være et viktig arbeid for AIs etterforskere slik at organisasjonen kan handle. Verdens ledere har selv anerkjent at de har en forpliktelse og et ansvar for å beskytte. Den forpliktelsen er ikke etterlevd. Stater slipper unna med straffefrihet. De gjennomfører de perfekte mord. De ansvarlige blir aldri tatt. Man må ta dem. Glemte kriser er veldig viktig for Amnesty, og det kommer vi stadig tilbake til. Alle kjenner til Irak og USA/Guantanamo. Dette kommer helt sikkert til å slutte med den nye presidenten i USA. Vi må være vakthund over disse ting, men det som foregår i det fransktalende Afrika er stort sett ukjent for verden. 20000 kidnappede barn, og verden visste ikke om dette. 5 mill. forsvunnet i Kongo. Ingen vet om det. Dette er store utfordringer for Amnesty. Han avsluttet sin hilsen til landsmøtet med å si at Amnesty ikke vil bli mindre viktig i tiden fremover. Hans anbefalinger til oss er: Mobiliser de frivillige her er vi verdens beste på menneskerettigheter Sørg for nok ressurser og penger til research. Amnesty må aldri bli tatt i å slurve med fakta. Det ble åpnet for spørsmål og kommentarer fra salen. Aman Kadir : Jeg satt i fengsel for 20 år siden. Kjenner AI fra begge sider. Møtte mange av mine landsmenn i fengsel. Da jeg forlot fengselet, ba de meg om ikke å glemme dem. Jeg kom hit, men jeg kunne ikke hjelpe dem. Fant ingen som kunne hjelpe. Hva med alle de andre landene der det pågår konflikter. Hvem kan hjelpe dem? Spørsmål fra Horia Mosadiq, Amnestys Afghanistan-etterforsker: Du nevnte at man i Kongo har levd med frykt i 20 måneder. I Afghanistan har vi levd 30 år i frykt for vold mot sivilbefolkningen. Der er det ingen respekt for menneskerettighetene Bodil Røyset : Fint å høre at det nytter at det går fremover i verden. Hva mener du den pågående finanskrisen kan bety for utviklingslandene? Jan Egeland: 3

Jeg kunne snakket om de landene dere savnet, Afrikas Horn, Afghanistan, Somalia og Ethiopia som har store problemer og konflikter, og de er alle land som kunne vært landkampanjer for glemte land for Amnesty. Afghanistan blir verre til tross for enorme investeringer fra USA og Europa. For kvinner er det imidlertid blitt bedre enn under Taliban, men sikkerheten for sivilbefolkningen blir dårligere.. Finanskrisen har mange negative konsekvenser for mange nå, for Stavanger, for Norge, for alle. Det snakkes altfor lite for the bottom billion, og det er de som vil sulte, for det blir mindre bistand. Mange land vil slutte å gi eller slutte å investere i uttygge land. Spørsmål fra salen: Du som har sett så mye forferdelig hvordan klarer du å stå opp om morgenen og fortsatt se positivt på verden. Under kinakampanjen fikk vi svar fra kinas myndigheter om at alt var bra i landet og at det vi drev med var noen vestlige greier. Rune Arctander: Hvilken utfordring ser du når rike land pøser inn midler uten å sette krav til menneskerettigheter Er det færre eller flere samvittighetsfanger i verden idag? Jan Egeland: POCs var utgangspunktet for Benenson og grunnlaget for AI. Dette var typisk for den kalde krigen. Man fengslet annerledestenkende. Det bildet endret seg da den kalde krigen var over. Færre fengslet på den måten i dag. Så forandret bildet seg, folk forsvant, og andre undertrykkelsesmetoder ble tatt i bruk. Menneskerettighetene og AI er like relevant i dag som da samvittighetsfangene var mange. Vi lever i dag i en mulitpolar verden. Kina er blitt viktigere enn USA når det gjelder å påvirke menneskerettighetene. Kina er en stor investor i fattige land. Det er en stor utfordring for AI å finne ut hvordan man skal påvirke dem som kan påvirke. Vi må anerkjenne Kina, India, Sudan og Pakistan som slike land. Men vi må be dem følge opp sitt ansvar når det gjelder menneskerettigheter. Vesten klarer ikke dette alene, vi må få med oss andre land. Kina. Ja det er fremgang i Kina og Tibet, men de er veldig ufrie og mange fengsles på politisk og religiøst grunnlag. Hvordan fortsatt være optimist når man står opp om morgenen? Fordi jeg har sett at det går fremover mange steder, skrev jeg en bok som heter Det nytter.. Jeg mener det er viktig å fokusere på våre seire og ikke på våre nederlag, og det er også viktig for AI. Tale v/styreleder Bente Erichsen Se vedlegg 5. 4

Tale v/generalsekretær John Peder Egenæs Se vedlegg 6 Han leste opp hilsen fra Kerry Cook som satt på dødscelle i USA i 20 år. Se vedlegg 8. 2. Konstituering Valg av ordstyrere og referenter Bente Erichsen presenterte styrets forslag til ordstyrer og referenter: Ordstyrere i plenum: Birgitte Brekke, Trine Lise Bryn Referenter i plenum: Laila Belle og Arne Borg LM-vedtak P1 Ordstyrere og referenter til plenum ble valgt ved akklamasjon. Birgitte Brekke redegjorde for forretningsorden for landsmøtet og relevante paragrafer i vedtektene om stemmeregler. Hun redegjorde for tidsfrister for innkalling og sakspapirer til landsmøtet, og sa at disse var overholdt med unntak av vedtaksforslag om samarbeid med Barentssekretariatet. Valg av stemmerettsnemnd. Birgitte Brekke viste til pkt 4 i forretningsorden for landsmøtet om valg av stemmerettsnemnd og spurte landsmøtet om det kunne slutte seg til forslag om sammensetning av stemmerettsnemnd:rune Arctander, Linn Hoel Ringvold, Camilla Andersson. LM-vedtak P2 Landsmøtet valgte ved akklamasjon Rune Arctander, Linn Hoel Ringvold, Camilla Andersson som medlemmer av stemmerettsnemnda. Valg av redaksjonsutvalg Birgitte Brekke viste til Pkt 6 i forrretningsorden for landsmøtet om valg av redaksjonsutvalg og spurte landsmøtet om det kunne slutte seg til forslag om sammensetning av redaksjonsutvalg: Jon Ekeland, Brede Kvisvik, Anja Johansen og Gerald Folkvord. LM-vedtak P3 Landsmøtet valgte Jon Ekeland, Brede Kvisvik, Anja Johansen og Gerald Folkvord som redaksjonsutvalg ved akklamasjon. Birgitte Brekke opplyste at frist for benkeforslag til styre/varakandidater er søndag morgen kl. 09.00. 5

3. Behandling av styrets beretning og regnskap Bente Erichsen presenterte styrets beretning til landsmøtet og ga en kort oppsummering av styreperioden 2006 2008: To toppår for AI Norge Fokus på aktivisme Opprettelse av regionskontor Vi blir flere og vi er sterke Vold mot kvinner stort gjennomslag hos myndighetene Krigen mot terror- bidratt til sterk debatt Våpenkontroll bidratt il at arbeidet med å utvikle en Arms Trade Treaty er i gang i FN Bidratt til at vi fikk et FN-vedtak på dødsstraffmoratorium i 2007 Bidratt til at det ble et sterkt menneskerettighetsfokus på Kina i forbindelse med de olympiske leker Økonomien er god og forvaltes med respekt. Vi fikk gjennomslag for våre innspill til Det internasjonale rådsmøtet (ICM) om avkriminalisering av abort og forbud mot klaseammunisjon, og vi fører arbeidet videre mot en avtale som skal undertegnes 3. desember i Oslo Bente Erichsen redegjorde for styrets sammensetning og arbeid i perioden og for styrets deltagelse på internasjonalt nivå i organisasjonen. Økonomiansvarlig i styret, Berit Kvinge, presenterte og kommenterte regnskap for 2006, 2007. Overskuddet ble 5,6 mil 2006 og 7 mill 2007. Overskuddene ble fordelt mellom sikringsfond og prosjektfond. Hun sa at det ligger an til et godt overskudd også i 2008. Berit Kvinge presenterte deretter forslag til endret vedtak fra arbeidsgruppe økonomi. Endringer består i at ordet tatt til orientering er byttet ut med godkjenner. ØK 1/2008 Regnskap 2006 2007, regnskap pr.30.6.08 AI Norge landsmøte godkjenner de fremlagte regnskapene for 2006 og 2007. AI Norges landsmøte tar halvårsregnskapet for 2008 til etterretning. Landsmøtet meddeler styrets ansvarsfrihet. Spørsmål fra Bodil Røyset: Hva er resultatene av de nye aksjonsteknikkene? Generalsekretær John Peder Egenæs svarte at regionaliseringen og lokalt forankret aksjonisme har skapt aksjonsgrupper som har vist seg å være vellykket Dominosiden er en mer betinget suksess. Skulle gjerne sett flere medlemmer bruke denne. Spørsmål fra Stein Wolf Frydenlund: Har opplevd at HSFA har hatt problemer med regionaliseringen. Det ble opprettet ressursgruppe før man hadde avholdt årsmøte. John Peder Egenæs svarte at det ikke var planlagt at det skulle skje. Men han kunne ikke der og da gi et godt svar på hvorfor dette skjedde. Sekretariatet skal følge opp saken. 6

Gustav Haver sa at styret har gitt generalsekretæren full støtte i regionaliseringsarbeidet. Britt Ås: Takk for en grundig og fin beretning som gjør at man kan være fornøyd med styret og sekretariatet. Savner imidlertid opplysninger om hvilke organisasjoner vi samarbeider med både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Formalisert samarbeid er viktig å få greie på. Bente Erichsen svarte at rent formelt er det ikke så mange vi samarbeider med på nasjonalt nivå. Irene Khan vil kunne si noe om dette på internasjonalt nivå. Patricia Kaatee, sekretariatet, redegjorde for samarbeidet om Sudan: Sudan Forum, som består av mange av de norske NGO ene: Kirkens nødhjelp, Flyktninghjelpen og Norsk Folkehjelp. Amnesty setter saker på dagsordenen som disse organisasjonene ikke har mulighet til. I Vold mot kvinner-kampanjen har vi samarbeidet med Krisesentersekretariatet, fokus kvinner, Dixi og flere voldtektsmottak Birgitte Brekke spurte om landsmøtet godkjenner ØK 1/2008 med den foreslåtte endringen fra arbeidsgruppe økonomi. Det var ingen innsigelser. Vedtatt med overveldende flertall. LM-vedtak: ØK 1/2008 Regnskap 2006 2007, regnskap pr.30.6.08 AI Norge landsmøte godkjenner de fremlagte regnskapene for 2006 og 2007. AI Norges landsmøte tar halvårsregnskapet for 2008 til etterretning. Landsmøtet meddeler styrets ansvarsfrihet. Styret ble med dette meddelt ansvarsfrihet. 4. Menneskerettighetskafe (ikke referatført) Deretter fulgte filmfremvisning Alt du trenger er skuff. Redegjørelse fra stemmerettsnemnda: 151 har fulle stemmerettigheter på årets landsmøte. De som har fått utlevert hvite stemmesedler har stemmerett. 7

5. Plenumsbehandling av innstilling fra arbeidsgruppe økonomi Leder i arbeidsgruppa Jon Ekeland presenterte arbeidsgruppas innstilling, og landsmøte stemte over vedtak 1 og 2 separat. ØK 2/08: Rammebudsjett 2009 2010, prognose 2011 2012, vedtak 1 og 2 Vedtak 1 Ingen innsigelser Ingen mot For: Vedtatt enstemmig Vedtak 2 Ingen innsigelser Mot ingen Enstemmig vedtatt LM-vedtak ØK 2/08: Rammedbudsjett 2010, prognose 2011-2012 Vedtak 1 Landsmøtet godkjenner budsjettrammer fro AI Norge slik de er fremlagt, med Inntektsramme for 2009 på 58 mill kr og for 2010 på 63 mill kr Kostnadsramme for 2009 på 57,3 mill kr og for 2010 på 62,2 mill kr Vedtak 2 Landsmøtet viser til vedtektenes par. 7 og gir styret adgang til å foreta evt. endringer som har som mål å realisere eller forbedre budsjettert resultat, eller om nødvendig å begrense mulige negative resultatavvik. Styret skal redegjøre for foretatte endringer. Bruk av organisasjonens fond skal skje i henhold til gjeldende retningslinjer. ØK 3/08: Valg av revisor Ingen innsigelser Ingen mot Forslaget enstemmig vedtatt LM-vedtak ØK 3/08 Valg av revisor Landsmøtet gjenvelger KPMG som revisor for AI Norge for årene 2009 og 2010. ØK 4/08: Avvikling av AI Norges Hjelpefond Ingen innsigelser Ingen mot Forslaget enstemmig vedtatt 8

LM-vedtak ØK 4/08 Avvikling av AI Norges Hjelpefond Landsmøtet vedtar å legge ned Amnesty Internationals Hjelpefond. Amnesty Norges relief-arbeid blir i stedet integrert i organisasjonens øvrige arbeid i tråd med organisasjonens strategi og handlingsplaner. ØK 5/08: Endring i AI Norges vedtekter og endring av instruks for styret i AI Norge Behandling av vedtak 1: Endring av vedtekter par. 11, reduksjon av antall styremedlemmer. Ordstyrer gjorde oppmerksom på at vedtektsendringer krever 2/3 flertall for å bli vedtatt. Anne Berit Skeie: Betyr fjerning av økonomiansvarligvervet at styret som sådan har økonomiansvar? Hva med leders dobbeltstemme? Bente Erichsen svarte at styret har kollektivt økonomisk ansvar. Styreleder har dobbeltstemme ved jevnt antall stemmer i styret. Tone Salthe: Hvilke konsekvenser har endringen for ungdom i styret? Ser at det bare er en vara som kan karakteriseres som ungdom. Hun er derfor skeptisk til forslaget. Bente Erichsen svarte at man ikke må forveksle styrets arbeid og valgkomiteens innstilling. To personer i det foreslåtte styret har erfaring med ungdom. Bodil Røyset: Vil gjerne beholde den gamle ordningen. Den gir bredere representasjon og er bra for medlemsdemokratiet. Vi har et sterkt sekretariat, og jo færre medlemmer som bryr seg om organisasjon, jo sterkere blir sekretariatet. Ikke ment som kritikk mot sekretariatet, men ser visse utviklingskonsekvenser. Stemmer for å opprettholde nåværende ordning. Bente Erichsen: Det gamle styret bryr seg om organisasjonen, og et mindre styre vil gjøre det samme. Antall styremedlemmer vil ikke være utslagsgivende for organisasjonen. Et stort styre er en rest av en gammel ordning der man hadde et arbeidende styre. Styrets oppgaver er å legge føringer for sekretariatets arbeid. Styret ønsker at varaene skal møte i styret som før slik at vi fortsatt kan være 10 rundt styrebordet istedenfor 14. Bodil Røyset: Jeg snakker om medlemsstyring og organisasjon, ikke gjennomslagskraft. Helge Hole: Støtter den foreslåtte modell, og det er fullt mulig for oss andre å foreslå andre til styreverv. Fint å se så mange ungdommer på landsmøtet. 9

Siri Trude Øvstebø: Støtter eksisterende modell. Bra med stort styre som sikrer kontinuitet. Ingen flere ba om ordet, og man gikk til avstemning om punkt 1 i forslaget. Avstemning: Mot: 37 For: 49 Avholdende:8 Vedtaket fikk ikke 2/3 flertall og punkt 1 i forslag til vedtak falt. Behandling av punkt 2: Endring av vedtekter par 7 nr. 7 bokstav a endres til: Leder og nestleder Ingen ba om ordet, og man gikk til avstemning om punkt 2 i forslaget. Avstemning: Mot: ingen For: Overveldende flertall Avholdende: 2 Vedtatt med overveldende flertall Behandling av punkt 3: Forslag om endring av instruks for styret. Spørsmål fra salen: Blir ikke dette mer jobb for generalsekretær og styreleder? Blir det flere styremøter om vi fjerner AU? Bente Erichsen svarte at ikke blir flere styremøter om vi fjerner AU. Det sittende styret er i mot at vi har et styre i styre. Det blir ikke mer jobb for generalsekretæren. Jon Ekeland gjorde oppmerksom på trykkfeil; ordet referat byttes ut med ordet protokoll. Votering over alle bokstavpunktene under punkt 3: Mot :Ingen For: Stort flertall Avholdende: 1 Behandling av pkt 4 bortfaller i og med at reduksjon av antall styremedlemmer ikke ble vedtatt. Behandling av pkt 5: Forrentingsorden for landsmøtet, hovedpunkt 9. Avstemning pkt. 5 a, b, c, Det var ingen som ba om ordet, og man gikk til avstemning. Mot: Ingen For: Alle Avholdende: Ingen 10

Pkt. 5 ble enstemmig vedtatt Behandling av pkt. 6: Foreslåtte endringer som følger av vedtak under pkt 1 til 5. Det var ingen som ba om ordet, og man gikk til avstemning. Mot: Ingen For : Overveldende flertall Avholdende: 1 Pkt. 6 ble vedtatt med overveldende flertall. LM-vedtak ØK 5/08: Endringer i AI Norges vedtekter og endring av instruks for styret i AI Norge 2. AI Norges vedtekter 7 nr. 7 bokstav a endres til: Leder og nestleder 3. I Instruks for Styret i Amnesty Norge gjøres følgende endringer: a. Pkt. 2 tredje ledd endres til: Generalsekretæren forbereder saker og saksliste til styremøter og behandler saker som delegeres fra styret. b. Pkt. 2 åttende ledd endres til: Det skal føres protokoll fra møter i styret. Protokollen skal minst angi tid og sted og deltakerne, behandlingsmåten og styrets beslutninger. Protokollen skal underskrives av de styremedlemmene som var tilstede på møtet. c. Pkt. 6 andre ledd endres til: Protokoller fra styremøter skal være tilgjengelig for organisasjonens medlemmer. ØK 6/08: Endring av strategisk plan 2004 2010. Vekst Det var ingen som ba om ordet, og man gikk til avstemning. Mot: Ingen For. Ingen Avholdende: Ingen Ingen forslag til endring, og vedtaket ble enstemmig vedtatt. LM-vedtak ØK6/Endring av strategisk plan 2004 2010. Vekst Landsmøtet vedtar revidert Strategisk plan 2004 2010 med delmål gjeldende til 2010. 11

ØK 7/08: Økt prioritering av samarbeid med menneskerettsorganisasjonar i Nordvest- Russland Forslag til vedtaket var todelt. Arbeidsgruppa behandlet bare avsnittet som omhandler forslaget om å legge forslag om midler frem for IEC. Forslagsstiller trakk denne delen av forslaget. Menneskerettighetstrategidelen blir behandlet i arbeidsgruppe Menneskerettigheter. 6. Presentasjon av valgkomiteens innstilling til nytt styre og ny valgkomite Valgkomiteens leder, Ingvild Vatten Alsnes, presenterte komiteens innstilling. Hun understreket at valgkomiteen har søkt å ivareta bredde, balanse og mangfold, kjønn, alder, geografisk spredning og aktivistbakgrunn. Komiteen har også vært opptatt av kontinuitet. Mange stiller til gjenvalg, og det er fem nye navn i innstilling. Valgkomiteen har innstilt: Leder: Bente Erichsen Nestleder: Gustav Haver Styremedlemmer: Jostein Djupvik (ikke tilstede, men Rune Arctander var hans talsmann) Wenche Skorge Torbjørn Knutsen (ikke tilstede) Rune Arctander Anja Johansen Trude Hella Eide (ikke tilstede) Varamedlemmer: Karen-Lise Scheie Knutsen Gro Marit Hanem (ikke tilstede) Anne Lise Nessæther Tale Halsør (stiller med talsmann) Kandidatene presenterte seg selv. Valgkomiteen har bestått av Ingvild Vatten Alsnes, Jon Ekeland og Trine Lise Bryn. Valgkomiteens innstilling til ny valgkomite: Jon Ekeland Trine Lise Bryn Bodil Røyset Ingvild Vatten Alsnes takket for seg i valgkomiteen. Deretter fulgte en filmfremvisning av to filmer laget av ungdommer fra St. Svithun skole i Stavanger. 12

SØNDAG 26.10.08 Hovedordstyrer minnet om fristen for å innlevere benkeforslag på styre- og varamedlemmer var over. 7. Gjesteinnlegg v/tanveer Jahan, menneskerettighetsaktivist fra Pakistan. Janveer takket AI Norge for å ha blitt invitert og fått muligheten til å presentere sitt arbeide for menneskerettighetene i Pakistan. Har vært aktivist i over 20 år og føler seg alltid svært inspirert når hun møter så mange aktivister som her i dag. Hun presenterte fakta om Paksitans økonomiske, demografiske, sosiale situasjon. Menneskerettigheter i Pakistan handler mer om ØSK enn om de juridiske rettighetene, spesielt er fagforeningsarbeid i teppeindustrien en utfordring fordi mye av produksjonen foregår i hjemmene og er derfor vanskelig å kontrollere. Hennes organisasjon har klart å mobilisere 4000 teppevevere. Prøver å koordinere minstesatser for lønn gjennom avtaler Organisasjonen har oppnådd forbedringer for kvinner, bedre bostandard og arbeidsforhold, bedre lønninger, forbedringer for barn og økt skolegang også for piker, Generalsekretær John Peder Egenæs takket henne for talen og overrakte en gave fra AI Norge 8. Gjesteinnlegg v/horia Mosadiq, Amnestys Afghanistan-etterforsker Afghanistan er et land som har hatt krig i over 30 år, både jeg og mine barn har vokst opp med krig. Jeg vet ikke hva det vil kreve for å få fred. Da USA i 2001 bombet Afghanistan for å slå Taliban visste vi ikke hva vi skulle tenke. Vi trodde krigen skulle vare like lenge som russlandinvasjonen. Men etter to uker allerede var Afghanistan preget av forandring; det var glede og musikk over alt. Alle var glade, endelig var det slutt på krigen. Kvinnene var spesielt lykkelige, for endringen fra Taliban var så stor. Større frihet. Vi har mer enn 5 mill foreldreløse barn som resultat av krigen. Det internasjonale samfunnet kom til Afghanistan for å investere og hjelpe. De nye makthaverne forbedret lover og grunnloven, og kvinner kommer på agendaen. Alle trodde tiden var kommet for frigjøre afghanske kvinner som har lidd i mange år under Taliban. I 2002 kom det en overgangsregjering. Folket fikk sjokk fordi de så hvordan tidligere krigsherrer ble del av regjeringen. Dette skjedde med det internasjonale samfunnet velsignelse. Ingen snakket om de menneskerettighetsovergrepene som var begått. 2004- grunnloven sikret rettigheter for menn og kvinner. Men i praksis kan vi ikke se at kvinner har samme rettigheter. Kvinner blir voldtatt, kidnappet og bortført av krigsherrene. Ingen holder dem ansvarlig. De som begikk overgrep før fortsetter med det og med det internasjonale samfunnets velsignelse. Når vi snakker med utenlandske venner sier de at de ikke kan intervenere i våre interne forhold. Da dere kom for å fjerne Taliban spurte dere oss ikke, og dere spør oss heller ikke nå. Dere vil ikke investere i kvinners rettigheter. Hvorfor skal vi alltid snakke om Taliban. Min mor gikk i miniskjørt og uten sjal og alene og var trygg på gaten om natten. I dag kan man ikke gå trygt i gatene selv om man er fullt tildekket. Er dette demokrati for kvinner. Jeg har håp, og det er dette som får meg til å fortsette å arbeide for Afghanistan. Men den sittende regjeringen har gått glipp av mange muligheter, og de feiler enda. I provinsielle valg var over 15 % kviner, og vi stemte for presidenten fordi det var han som lovte oss mest. Men da han ble valgt vendte han ansiktet mot alle. Nå har vi bare en 13

kvinne i regjeringen og hun skal jobbe med kvinnespørsmål. Ingen menn ville han den jobben. Når vi går til presidenten, sier han at han ikke kan finne noen kompetent kvinne som kan gjøre andre jobber. De skylder også på mangel på penger og ressurser og makt. De fleste ressurser går til forsvarsdepartementet. Men fordi det er en mann som er sjef ignorerer han dette. Vi har 4-5 mill barn tilbake til skolen, og dette er bra. Men ingen ser på om de fullfører. De fleste dropper ut tidlig.70% er jenter som ikke får grunnskoleutdanning. Dette skyldes mangel på trygghet og mangel på kvinnelige lærere. Det er farlig for jenter å gå på gaten. Det internasjonale samfunnet har fremdeles noen muligheter til å påvirke. Vi håper at valget vil bringe forandringer. Det er gått syv år, og svært lite er gjort. Det internasjonale samfunnet sier: la oss gi dem tid til forandring og en mulighet til å gjøre noe. Regjeringen består av folk som er tidligere overgripere, og kvinnene slipper ikke til av dem. De internasjonale styrkene i Afghanistan gjør ingen stor jobb, men vi trenger dem. Hvis de forlater landet, vil det bli borgerkrig. Deres nærvær forhindrer blodbad. Hun sammenfatter situasjonen i Afghanistan slik: Situasjonen er usikker og folket er frustrert over regjeringen. Regjeringen er svak og må styrkes Det internasjonale samfunnet har i de siste 7 siste årene gjort en viktig innsats, men folk mangler sikkerhet, og bistanden har vært uten betingelser. Derfor trenger ikke presidenten å strekke seg etter dette, for han er allerede deres darling Hvordan kan vi få varig fred i Afghanistan? Gjeninnføre demokratiske prosesser Fjerne diskriminerende lover Kvinner må inn lovgivende forsamling Styrke kvinners rettigheter Afghanske myndigheter må holdes ansvarlig for sine løfter Rettsikkerhet må garanteres Lokale kommandører må holdes ansvarlig. Først da kan kvinner føle seg trygge Presentasjon av innkomne benkeforslag på kandidater til valget. Ordstyrer presenterte innkomne benkeforslag på kandidater til valget: Geir Nese forselått som styremedlem Mari Seilskjær foreslått som medlem av valgkomiteen Kandidatene presenterte seg selv. Deretter ble det presentasjon av kandidater som ikke var tilstede: Trude Hella Eide ble presentert og anbefalt av Trine Lise Bryn. Gro Mari Hanem ble presentert og anbefalt av Jon Ekeland Torbjørn Knutsen ble presentert og anbefalt av Ingvild Vatten. Ordstyrer minte alle om utfylling av evalueringsskjema som leveres til sekretariatet. Hun opplyste at ungdom som trenger bevis på gyldig skolefravær kan få dette i sekretariatet 14

9. Valgkafe (ikke referatført) 10.Valg av styre, arbeidsutvalg og valgkomite Valg av leder og nestleder Det var ikke kommet inn forslag til konkurrerende kandidater til leder og nestledervernene.birgitte Brekke spurte landsmøtet leder og nestleder kunne velges ved akklamasjon. LM-vedtak P4: Valg av leder og nestleder Landsmøtet valgte ved akklamasjon Bente Erichsen og Gustav Haver som henholdsvis leder og nestleder. Ordstyrer opplyste at det vil bli foretatt skriftlig valg av styremedlemmer. De som ikke får nok stemmer går videre som kandidater til valg av varamedlemmer. Det ble presisert at 6 styremedlemmer skal velges i og med at økonomiansvarligvervet er vedtatt avviklet. Antall stemmeberettigede i salen før valg: 85 Valg av valgkomite: Birgitte Brekke redegjorde for endringen i sammensetning av valgkomite. Hun opplyste at det forelå ett benkeforslag, og Jon Ekeland har derved trukket seg som kandidat til valgkomiteen. Birgitte Brekke foreslo at de tre kandidatene velges ved akklamasjon. Landsmøtet slutt seg til dette. LM-vedtak P5 Valg av valgkomite Landsmøtet valgte ved akklamasjon Bodil Røyset, Trine Lise Bryn og Mari Seilskjær som valgkomite. 1. Plenumsbehandling av innstillinger fra arbeidsgruppe menneskerettighetsstrategi Arbeidsgruppas innstilling ble presentert av ordstyrer i arbeidsgruppa, Jon Ekeland MR 1/08: Endring av strategisk plan 2004 2010, Menneskerettighetsstrategi Jon Ekeland redegjorde for arbeidet i arbeidsgruppa der diskusjonene førte til at to delmål ble foreslått endret, og fikk tilslutning av arbeidsgruppa. Han utdypet endringene som gjaldt flyktningpolitikk og menneskerettsundervisning. Birgitte Brekke ba landsmøtet stemme over de to endringsforslagene separat 15

Mål 2, delmål 3 - Flyktningpolitikk: Det var ingen forslag til endringer, og man gikk til avstemning på endringsforslaget. Mot: Ingen Avholdene: 3 Endringen ble vedtatt med overveldende flertall Mål 5, delmål 1 - Menneskerettsundervisning Det var ingen motforslag, og man gikk til avstemning på endringsforslaget. Mot: Ingen Avholdende: 3 Endringen ble vedtatt med overveldende flertall. LM-vedtak MR 1/08 Endring av strategisk plan 2004 2010. Menneskerettighetsstrategi Landsmøtet vedtar revidert Strategisk plan 2004 2010 med delmål 1-6 gjeldende til 2010. MR 2/08: Nytt delmål i AI Norges strategiske plan 2004-2010 Arbeidsgruppa sluttet seg til forslaget fra LHB-gruppa Ordstyrer ba dem som hadde alternative forslag om å levere det inn. Det kom ingen motforslag, og landsmøtet gikk til avstemning. Mot: Ingen Avholdende: 1 For : Overveldende flertall Forslaget ble vedtatt med overveldende flertall. LM-vedtak MR2/08 Nytt delmål i AI Norges strategiske plan 2004-2010 Amnesty International Norge skal prioritere menneskerettslig arbeid knyttet til situasjonen for lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede (LHBT). Dette blir del av mål 1: Arbeid for forbedring av menneskerettighetsvernet i forhold til prioriterte temaer og land i AI Norges Strategisk plan 2004 2010. MR 3/08: Styrking av LHBT-perspektivet på internasjonalt nivå i Amnesty International Arbeidsgruppen sluttet seg til forslaget. Ordstyrer spurte om det var alternative forslag. Det var det ikke, og man gikk til avstemning. Mot: Ingen Avholdende: Ingen Forslaget ble enstemmig vedtatt. LM-vedtak MR3/2008: Styrking av LHBT-perpektivet på internasjonalt nivå i Amnesty International. 16

Amnesty International Norge skal engasjere seg i en styrket innsats for menneskerettigheter for lesbiske, homofile og transkjønnede i Amnesty Internationals arbeid. Amnesty Norge skal understreke behovet for en styrket innsats for menneskerettigheter for transkjønnede, og da særlig transkjønnedes rett til anerkjennelse som juridisk person i ønsket kjønn. Amnesty Norge skal ta initiativ i denne saken blant annet med henblikk på International Council Meeting i 2009. Dette skal skje i samråd med Amnesty Norges spesialgruppe for LHBT-saker og eventuelt i samråd med andre seksjoner. MR 4/08: Amnesty Internationals profil og strategi: De glemte fanger Det opprinnelige forslag til vedtak ble endret i arbeidsgruppa, og Jon Ekeland redegjorde for endringen som ble enstemmig tilsluttet i arbeidsgruppa. Birgitte Brekke spurte om det var alternative forslag. Det var det ikke, og man gikk til avstemning. Mot: Ingen Avholdene: 1 Forslaget vedtatt med overveldende flertall LM-vedtak MR 4/08: Amnesty Internationals profil og strategi: De glemte fanger. Amnesty International Norge skal i ICM og i alle andre internasjonale fora der policy og profil skapes, arbeide for at organisasjonen opprettholder og synliggjør sin profil ved arbeid for utsatte enkeltpersoner i alle verdensdeler. Gjennom dette skal en sikre at menneskerettsovergrep mot personer i grupper og/eller land utenfor medias interessesfære blir tatt opp. MR 5/08: Økt prioritering av samarbeid med menneskerettsorganisasjonar i Nordvest- Russland Jon Ekeland presenterte arbeidsgruppas enstemmige innstilling. Birgitte Brekke spurte landsmøtet om det var alternative forslag. Det var det ikke, og man gikk til avstemning. Mot:Ingen Avholdende : 7 Forslaget vedtatt med overveldende flertall LM-vedtak MR5/08: Økt prioritering av samarbeid med menneskerettighetsorganisasjoner i Nordvest-Russland Landsmøtet anmoder Amnesty Norges om å stryke samarbeidet med menneskerettssorganisasjoner i Nordvest-Russland. Kontakten og arbeidet kan gå via interesserte amnestymiljøer i Nord-Norge, og interesserte amnestymiljø elles i Norge. Ein skal samarbeid med amnestymiljøa som veks fram i Nordvest-Russland, men også hjelpe fram kontakt mellom russiske menneskerettsmiljø og organisasjoner med same interessefelt i Norge og Norden. Det forutsettes at arbeidet gjennomføres i samarbeid med AIs regionale kontor i Moskva. 17

12. Behandling av landsmøteuttalelse om norsk flyktningpolitikk fremmet av styret Leder Bente Erichsen presenterte landsmøteuttalelsen og fremhevet at den i år er ført i pennen på begge målføre. Hun leste opp den nynorske versjonen. Uttalelsen er behandlet i arbeidsgruppe menneskerettighetsstrategi og organisasjon og arbeidsgruppene sluttet seg til uttalelsen med forslag til endringer slik de ble fremvist i plenum. Bodil Røyset sa at hun ikke forsto hvorfor uttalelsen bør foreligge på begge målføre og oppfordret styret til bare å bruke den nynorske versjonen. Bente Erichsen sa at hun ville ta denne oppfordringen med seg når styret er valgt. Agnes Hareide sa at språk er identitet, og mener det er en selvfølge at styret behersker begge målføre. Geir Nese sa at han syntes det var betimelig å nevne at AI må gjøre godt det vi gjør og ikke halvgodt det som andre gjør godt. Vi har andre organisasjoner som arbeider for asylsøkere, og han stilte spørsmål om dette det viktigste AI Norge er opptatt av i Norge i dag. Bente Erichsen svarte at AI Norge har jobbet aktivt med vold mot kvinner i asylmottak i lengre tid og fokusert på flyktninger og asylsøkere i mange år, og vi synes derfor dette er det viktigste vi kan ta opp i år. Liv Kalveland syntes forslaget var supert og foreslo at landsmøtet skulle klappe for det. Ingen flere tok ordet til saken, og man gikk til avstemning om forslaget slik det forelå fra arbeidsgruppe organisasjon. Mot: Ingen Avholdende: 3 Uttalelsen ble vedtatt med overveldende flertall LM-Vedtak P6 Landsmøteuttalelse AI Norges landsmøte 2008 vedtar landsmøteuttalelsen om norsk flyktningpolitikk som foreslått i arbeidsgruppe organisasjon. 13. Kunngjøring valg av styremedlemmer Opptellingen viste forskjell mellom antall avgitte stemmer og forhåndopptelte stemmeberettigete i salen. Trine Lise Bryn spurte derfor landsmøtet om det godtok avstemningen uten ny opptelling av stemmeberettigete. Landsmøte godtok avstemningen, og møteleder kunngjorde navnene på de nye styremedlemmene: Jostein Djupvik Wenche Skorge 18

Torbjørn Knutsen Rune Arctander Anja Johansen Trude Hella Valg av vara. Følgende kandidater sto på valg som varamedlemmer: Karen-Lise Scheie Knutsen Gro Mari Hanem Anne Lise Nessæther Tale Halsør Geir Nese (går videre som kandidat til vara, nådde ikke opp i styrevalget). Ordstyrer ga beskjed om at man leverer stemmeseddel og samtidig viser frem stemmerettskiltet. Opptelling av stemmeberettigede i salen: 89 stemmeberettigede. Landsmøtet gikk til valg på 4 kandidater. 14. Plenumsbehandling av innstilling fra arbeidsgruppe organisasjon ORG 1/08: Amnesty International Norges strategiske plan 2004-2010, Organisasjon Brede Kvisvik ledet arbeidsgruppa og presenterte arbeidsgruppas innstilling som gjaldt Strategisk plan mål 7-11. Arbeidsgruppa sluttet seg til alle målene, men foreslo at ordet organisasjonsgrad byttes ut med ordet tilknytning. Mari Seilskjær oppfordrer styret til å merke seg mål 8, delmål 5 om full integrering av ungdommer og studenter og at dette blir gjennomført i praksis. Det var ingen flere som tok ordet, og man gikk til avstemning over arbeidsgruppas innstilling. Mot: Ingen Avholdende: 3 Forslaget vedtatt med overveldende flertall LM-vedtak ORG 1/08: Amnesty International Norges strategisk plan 2004-2010. Organisasjon Landsmøtet vedtar revidert Strategisk plan 2004 2010 med delmål gjeldene til 2010, med endringer gjort av arbeidsgruppa. LM-vedtak P7/08: Revidert Strategisk plan Landsmøtet vedtar strategisk plan 2004 2010. 19

Generalsekretær John Peder Egenæs introduserte et nytt punkt på agendaen der Birgitte Brekke gjerne ville komme med en oppfordring til landsmøtet. Han opplyste at Birgitte Brekke til daglig arbeider som generalsekretær i Frivillighet Norge, der også Amnesty International er medlem. 15. Flere mennesker med minoritetsbakgrunn inn i Amnesty v/ Birigitte Brekke Frivillighet Norge jobber bl.a. med kompetanseøkningen i frivillige organisasjoner i Norge. 10 mill. medlemmer av organisasjoner i Norge. Norges befolkning bruker 60 timer i året til frivillig arbeid. Norges har verdensrekord på frivillighet. 58% deltar i frivillig arbeid. Frivillighet er viktig. Her blir vi kjent med hverandre, våre barns foreldre, musikk, idrett, etc. Viktig del av det norske demokratiet. Det er en stor utfordring å få med oss innvandrere i dette arbeidet. De store organisasjonene klarer ikke å inkludere våre nye landsmenn. Amnesty er et godt eksempel. Frivillighet Norge har kontakt med minoritetene i Norge og vet at det ikke er fordi de ikke vil. I Oslo er det over 300 minoritetsorganisasjoner i landet over 1000. Men de er fremmede for den norske måten å gjøre det på. Vinje kommune er et godt eksempel på hvordan det kan gjøres. Derfor har jeg en sterk oppfordring til landsmøtedeltagerne om å søke samarbeid med minoriteter der vi bor, jobber, studerer etc. Prøv å ha ett felles arrangement og sett dere ned i gruppa deres å se på hva dere kan gjøre for at minoritetsgrupper i deres lokalsamfunn kan inkluderes. 14.-15. november arrangeres et stort regionalt møte om dette. Ungdom har vi greid å inkludere, og vi skal klare å inkludere minoriteter også. På neste landsmøte skal det være mange flere med minoritetsbakgrunn! Takk for oppmerksomheten. Demonstrasjon av Domino-verktøyet På oppfordring fra mange ble det gitt en demonstrasjon av hvordan man lager et løfte ved hjelp av Domino-aksjonsverktøy v/webmaster i AI Norge, Nils Røhne Folk fare-sidene John Peder Egenæs spurte landsmøtet om hvor mange som har vært inne på Folk i faresidene. Ganske mange hadde vært det. Nils Røhne demonstrerte hvordan man på denne siden kan velge seg en sak som man kan jobbe med. Han sa det var fint at mange går inn her og benytter seg av dette slik at man også i våre dager kan jobbe med enkeltsaker slik som mange ønsker seg. Oppfordrer alle til å spre kunnskap om denne siden og melde tilbake til sekretariatet om hva man gjør. 16. Valg av vararepresentanter til styret Birgitte Brekke opplyste at det var avgitt 89 stemmer i valg av vararepresentanter. De nye varamedlemmene er: 20

1.Karen-Lise Scheie Knutsen 2.Gro Mari Hanem 3.Anne Lise Nessæther 4.Tale Halsør 60 stemmer divergerte mellom rekkefølgen. 17. Tale v/styreleder Se vedlegg 7 Bente takket lokalkomiteen for forberedelsene og gjennomføringen av et meget vellykket landsmøte. Hun takket også hovedordstyrerne, ordstyrerne og referentene i arbeidsgruppene. En spesiell takk til Camilla Andersson og Lisa Sivertsen som har hatt det største arbeidet med landsmøteforberedelsene. Hun takket de avtroppende styremedlemmene som hun har jobbet sammen med i to år og ba alle komme frem for å motta takk og gaver. Ønsket alle vel hjem. Ordstyrerne takket alle med røde t-skjorter for flott innsats. Så fulgte musikalsk avslutning v/svein Tang Wa som sang og spilte gitar. Godkjent, Oslo desember 2008 Birgitte Brekke Hovedordstyrer Vedlegg: Vedlegg 1: Landsmøtevedtak 2008 Vedlegg 2: Innstilling fra arbeidsgruppe økonomi Vedlegg 3: Innstilling fra arbeidsgruppa menneskerettigheter Vedlegg 4: Innstilling fra arbeidsgruppe organisasjon Vedlegg 5: Leder Bente Erichsens åpningstale til landsmøtet Vedlegg 6: Generalsekretær John Peder Egenæs hilsningstale til landsmøtet Vedlegg 7: Leder Bente Erichsens tale v/avslutning Vedelgg 8: Hilsen fra Kerry Cook 21

22