Forretningsorden for Det Akademiske Kvarters Generalforsamling

Transkript

1 Forretningsorden for Det Akademiske Kvarters Generalforsamling Medlemmer Studenter tilknyttet SiB Alle studenter tilknyttet SiB er medlemmer. Disse får stemmerett ved å vise gyldig semesterkort for inneværende semester i døren. Funksjonærer på Kvarteret Alle funksjonærer ved Kvarteret er medlemmer. Dette inkluderer alle som jobber i en arbeidsgruppe, i Kvarterstyret eller i Representantskapet. Disse får stemmerett ved å vise legitimasjon og må enten vise kopi av bindingskontrakt eller være registrert i personaldatabasen. Dorgemedlemmer, ansatte, pingviner, og personer som ikke lenger deltar aktivt i organisasjonen er ikke funksjonærer. Studenter ved BI Studenter ved BI blir ikke automatisk medlemmer siden de ikke er tilknyttet SiB. De kan bli medlem ved å betale medlemsavgift. Medlemsavgiften er kr 300,- per semester og betales til Kvarteret. Kvarterstyret kan kontaktes for betalingsinformasjon. Medlemmenes rettigheter Medlemmene har møte-, tale- og forslagsrett på Generalforsamlingen. Medlemmene kan stille til valg på Generalforsamlingen. Medlemmene har stemmerett på Generalforsamlingen ved personlig oppmøte. Medlemmene kan ikke benytte stemmeretten hvis de ikke er tilstede under behandlingen av de enkelte sakene. Forhåndsstemming, stemming via fullmakt og stemming via telefon eller tilsvarende hjelpemiddel er ikke tillatt. Kun de som har vært medlem i minst 8 dager har stemmerett på Generalforsamlingen. For studenter regnes dette fra semesterstart så lenge semesteravgift er betalt. For medlemmer i Kvarterstyret og Representantskapet regnes dette fra når de tiltrer sine verv. For øvrige funksjonærer regnes dette fra når bindingskontrakten er signert av funksjonæren og Kvarterstyret. Votering for nybegynnere Enkle vedtaksforslag

2 Ordstyrer vil gi beskjed når det skal voteres. I saker med kun ett vedtaksforslag vil ordstyrer starte voteringen på en av to måter: 1) De som er for forslaget forholder seg i ro, de som er mot viser det ved stemmetegn, og det stemmes...[1. håndsopprekking - stemmer mot telles]..., avholdne... [2. håndsopprekking - avholdne stemmer telles]..., kontra... [3. håndsopprekking - stemmer for telles]. 2) De som er mot forslaget forholder seg i ro, de som er for viser det ved stemmetegn, og det stemmes... [stemmer for telles]..., avholdne... [avholdne stemmer telles]..., kontra...[stemmer mot telles]. Hvilke av disse alternativene ordstyrer velger vil variere fra sak til sak, det er derfor viktig å få med seg om du skal forholde deg i ro eller stemme ved den første håndsopprekningen. Avholden innebærer at du verken er for eller mot forslaget. Et forslag må ha et aktivt flertall av forstemmer for å bli vedtatt, og avholdne stemmer vil dermed ha samme virkning som mot-stemmer. Mot- og avholdne stemmer referatføres separat, og en avholden stemme blir dermed en måte å la være å stemme for forslaget av andre grunner enn at du er mot forslaget. Vanlige grunner til å stemme avholdent er 1) behandlingen av saken har vært for dårlig slik at du ikke har fått gjort deg opp en mening, 2) du ønsker ikke å ta stilling til saken, eller 3) du føler deg inhabil selv om du formelt sett kan avgi stemme. Du bør unngå å stemme avholdent dersom det er mulig. Særlig i det første tilfellet er det viktig å be om bedre forklaring eller klarere argumenter for og mot forslaget før forslaget går til votering, slik at du kan ta stilling til saken. Kontra kan bli brukt for å kunne telle alle stemmene. Hvis du ikke har avgitt stemme i 1. eller 2. håndsopprekking skal du avgi stemme i 3. håndsopprekking. Hvis du har avgitt stemme i enten 1. eller 2. håndsopprekking skal du forholde deg i ro i 3. håndsopprekking. Kontra blir gjerne utelatt når ordstyrer har kontroll på hvor mange stemmeberettigede som er tilstede. Flere vedtaksforslag I saker der det er kommet inn mange vedtaksforslag vil forslagene settes opp mot hverandre to og to, der forslaget som får flest stemmer vil gå videre og vil bli satt opp mot et nytt forslag. Slik fortsetter det til alle forslagene er stemt over og vi sitter igjen med ett forslag. Dette siste forslaget blir deretter stemt over. Alternativene er da å være for forslaget, eller å være mot forslaget slik at ingen forslag blir vedtatt. Til grunn At noe ligger til grunn betyr at dette regnes som utgangspunktet. Det minst radikale forslaget skal legges til grunn, dette betyr normalt det forslaget som avviker minst fra dagens situasjon. Det forslaget som ikke ligger til grunn trenger aktivt flertall for å bli vedtatt, og avholdne stemmer vil derfor telle for forslaget som ligger til grunn. Votering Vedtaksdyktighet

3 Generalforsamlingen er vedtaksdyktig når 100 medlemmer er tilstede og deltar i voteringen. Medlemmer som stemmer avholdent eller leverer blanke stemmesedler regnes for å delta i voteringen. Representantskapet har ansvar for å holde seg fortløpende oppdatert på hvor mange stemmeberettigede som er i lokalet, og skal opplyse tellekorpset og ordstyrerbordet om dette ved behov. I tilfeller der Generalforsamlingen er nær ved å ikke være vedtaksdyktig skal ordstyrer lukke dørene når det voteres. Akklamasjon Sak 1 til sak 7 i dagsordenen kan vedtas ved akklamasjon. Øvrige saker kan ikke vedtas ved akklamasjon. Vedtak ved akklamasjon kan kun benyttes i saker der det kun foreligger ett vedtaksforslag, og der ingen medlemmer har uttrykt at de kan være mot forslaget. Håndsopprekking Sak 8 til sak 12 i dagsordenen kan behandles ved håndsopprekking. I tillegg skal Sak 1 til sak 7 behandles ved håndsopprekking dersom minst ett medlem krever dette. Stemme avgis ved å holde stemmeseddelen i luften, godt synlig for tellekorpset. Ordstyrerbordet skal sørge for at det referatføres hvor mange stemmeberettigede som er tilstede, og at for-, mot- og avholdne stemmer blir talt og referert. Ordstyrerbordet kan beregne ett av stemmetallene over ved hjelp av de tre andre. I saker der debatten gjør det klart at det vil være overveldende flertall for eller mot vedtaket, skal ordstyrerbordet beregne dette antallet og telle de øvrige. Skriftlig votering Valg skal behandles ved skriftlig votering dersom et medlem krever det. Representantskapet har krevd skriftlig votering. I tillegg skal sak 1 til sak 12 behandles ved skriftlig votering dersom Generalforsamlingen vedtar dette. Flertallskrav Statuttendringer krever 2/3 flertall for å kunne vedtas på én generalforsamling. Med dette menes at 2/3 av de avgitte stemmene må være for. Avholdne stemmer regnes med som avgitte stemmer. Statuttendringer kan også vedtas på to etterfølgende ordinære generalforsamlinger med alminnelig flertall. Med dette menes at mer enn halvparten av de avgitte stemmene må være for. Avholdne stemmer regnes med som avgitte stemmer.

4 Dersom Representantskapet med 2/3 flertall har frarådet endringene eller lagt ned utsettende veto med samme flertall, kreves det likevel 2/3 flertall for å vedta statuttendringene på den siste generalforsamlingen. Andre vedtak krever alminnelig flertall. Med dette menes at mer enn halvparten av de avgitte stemmene må være for. Avholdne stemmer regnes med som avgitte stemmer. Voteringsrekkefølge Dersom det er to eller flere vedtaksforslag i en sak skal disse settes opp mot hverandre to og to. Det minst radikale forslaget legges til grunn, og det mest radikale settes opp mot dette. Det mest radikale forslaget må ha aktivt flertall for å gå videre, avholdne stemmer teller for det minst radikale forslaget. Forslaget som går videre settes opp mot de øvrige forslagene på samme måte, til alle forslag har blitt stemt over. Det gjenstående forslaget blir til slutt satt opp mot dagens situasjon og votert over. Statuttendringer vil alltid være mer radikale enn de gjeldende statuttene. Hvilke forslag som er minst og mest radikale av øvrige forslag avgjøres av Representantskapets lovkomite. Lovkomiteen skal i forkant av Generalforsamlingen lage en oversikt over voteringsrekkefølgen for alle forhåndsmeldte saker. Denne skal være tilgjengelig for ordstyrer. Lovkomiteen skal fortløpende avgjøre voteringsrekkefølgen for forslag som fremmes under Generalforsamlingen. Valg Generelle regler Kun medlemmer kan stille til valg. Alle valg er personvalg, det er ikke anledning til å stille i blokk eller som del av en liste. Kandidater kan ikke stille til kortere eller lengre valgperioder enn de som er på valg. Valg avgjøres ved simpelt flertall. Med dette menes at den eller de med flest stemmer blir valgt. Det er ikke krav om at kandidater må ha mer enn halvparten av stemmene for å bli valgt. I organer med flere enn fem medlemmer skal minst en tredjedel av plassene besettes av hvert kjønn. Utgangspunktet for beregningen er et fulltallig organ. Dersom en kandidat skal tiltre på bakgrunn av kvotering, må vedkommende likevel ha minst en femtedel av stemmene. Dersom antall kandidater er likt med eller færre enn antall verv, må hver kandidat ha minst 1/3 av stemmene for å bli valgt. Ingen kan sitte i verv i Kvarteret på flere ulike nivå på samme tid. Kandidater som sitter i Representantskapet eller et arbeidsgruppestyre vil miste dette vervet dersom de stiller til og blir

5 valgt inn i Kvarterstyret. Kandidater som sitter i Kvarterstyret eller et arbeidsgruppestyre vil miste dette vervet dersom de stiller til og blir valgt inn i Representantskapet. Fratreden vil sammenfalle med tiltredelsen i det nye vervet. Valg skal være siste sak på dagsordenen. Valg til Kvarterstyret Alle medlemmer er valgbare til Kvarterstyret. Generalforsamlingen velger leder og 6 medlemmer til Kvarterstyret. Leder i Kvarterstyret velges separat for 1 år. Øvrige medlemmer velges for 1 år, med halvparten på valg hvert semester. Kvarterstyret konstituerer seg selv, og med unntak av leder kan Generalforsamlingen ikke velge personer til et spesifikt verv i Kvarterstyret. Kandidatene bør opplyse om hvilke verv de foretrekker. Valg til Representantskapet Alle medlemmer som har hatt styreverv i en arbeidsgruppe, i Kvarterstyret eller i Representantskapet i minst to semester er valgbare til Representantskapet. Generalforsamlingen velger 6 medlemmer til Representantskapet. Medlemmer i Representantskapet velges for 3 semester, med en tredjedel på valg hvert semester. Generalforsamlingen velger 3 varamedlemmer til Representantskapet. Varamedlemmene velges for 1 semester. Suppleringsvalg Hvis noen har trukket seg fra Kvarterstyret eller Representantskapet velges det en ny person til å sitte ut valgperioden. Suppleringsvalg blir avholdt sammen med ordinært valg. Kandidater kan i slike tilfeller indikere om de foretrekker en hel valgperiode eller den kortere valgperioden. Hvis ingen indikasjon er gitt skal det antas at alle kandidatene foretrekker en hel valgperiode. Benkeforslag Alle medlemmer kan levere forslag til kandidater til valgene, fra Generalforsamlingen åpner og frem til kandidatenes presentasjon starter under Valg. Forslag leveres skriftlig til ordstyrerbordet, og skal inneholde navnet til den eller de som benkes, hvilke verv de benkes til og navnet til forslagsstiller. Ordstyrer vil lese opp alle innkomne benkeforslag før den siste pausen før valget. Alle som foreslås som kandidater må svare bekreftende på at de takker ja til dette før valget starter for å være valgbare. Medlemmer som er tilstede vil bli spurt fortløpende. Medlemmer som ikke er tilstede i lokalet vil være valgbare hvis de medler fra til Representantskapet på andre måter. Stemmeseddel

6 Stemmeseddelen blir utlevert når medlemmer legitimerer seg i døren. Stemmeseddelen er personlig og skal ikke overlates til andre. Stemmeseddelen benyttes til både valg av leder i Kvarterstyret, medlemmer i Kvarterstyret, medlemmer i Representantskapet og varamedlemmer i Representantskapet. Valg av leder i Kvarterstyret skal avholdes separat dersom det er flere lederkandidater, minst en av disse lederkandidatene stiller til andre verv, og resultatet av ledervalget kan påvirke de øvrige valgene. Separat valg avholdes ved at medlemmene deler stemmeseddelen i to, der den ene delen kun omfatter ledervalget og den andre delen omfatter alle de øvrige valgene. Øvrige valg skal ikke avholdes separat. Kandidater som ønsker å stille til flere verv kan gjøre dette, og medlemmer kan stemme på disse kandidatene til alle vervene. Kandidatene vil bli valgt inn i det høyest prioriterte vervet der de får nok stemmer til å kunne velges. Prioriteringsrekkefølgen er medlem i Kvarterstyret, medlem i Representantskapet og varamedlem i Representantskapet. Generalforsamlingen kan endre prioriteringsrekkefølgen dersom det i løpet av valget blir klart at de aktuelle kandidatene har en annen prioritering. Stemme avgis ved å skrive navnene på de man vil stemme på under hvert verv, og deretter levere stemmeseddelen i stemmeurnen i døren. Antall personer det kan stemmes på er minimum 0 og maksimum det antall verv som er ledige. Stemmeseddelen kan leveres fra ordstyrer har lukket for benkeforslag, og til saken lukkes. Valgresultatet Stemmene telles av minimum tre personer, inkludert en representant fra tellekorpset og en representant fra Lovkom. Personer som har stilt til valg kan ikke telle stemmer. Dersom noen har ført opp flere navn enn det er ledige plasser for et verv, skal hele stemmeseddelen forkastes og registreres som en ugyldig stemme. Dersom noen har levert en blank stemmeseddel eller utelukkende har ført opp navn på personer som ikke har stilt til valg skal denne registreres som en blank stemme. Dersom noen har ført opp både personer som stilte til valg og personer som ikke stilte til valg skal de personene som ikke stilte til valg strykes og stemmeseddelen skal ellers behandles som en gyldig stemmeseddel. Stemmene for hvert verv telles i rekkefølgen leder i Kvarterstyret, medlem i Kvarterstyret, medlem i Representantskapet og vara i Representantskapet. Kandidater som har stilt til flere verv blir valgt inn i det første vervet der de får nok stemmer til å bli valgt, og strykes fra de senere vervene. Stemmene for hver kandidat for hvert av vervene telles og registreres. Dersom antall kandidater er likt med eller færre enn antall verv, må hver kandidat ha minst 1/3 av stemmene for å bli valgt.

7 Leder i Kvarterstyret skal ansees å bli valgt inn før de øvrige som stiller til Kvarterstyret. Det vil dermed ikke kunne oppstå behov for kjønnskvotering ved valg av leder på ordinære generalforsamlinger. Ved ekstraordinære generalforsamlinger skal det være kjønnskvotering for ledervervet dersom 4 eller flere av ett kjønn allerede sitter i Kvarterstyret. Lederkandidaten med flest stemmer blant det underrepresenterte kjønn vil da bli valgt, forutsatt at denne har fått minst en femtedel av stemmene. Ved valg til Kvarterstyret skal de som har fått flest stemmer velges inn, inntil det er 4 av ett kjønn i styret inkludert de som vil bli sittende, eventuelt nyvalgt leder og nyvalgte medlemmer. Deretter skal de kandidatene som har fått flest stemmer blant det underrepresenterte kjønn velges inn, forutsatt at disse har fått minst en femtedel av stemmene. Dersom forutsetningene for å benytte kjønnskvotering er til stede men ingen kandidater av det underrepresenterte kjønn stiller til valg, eller dersom disse ikke har fått minst en femtedel av stemmene, skal de som har fått flest stemmer blant alle kandidatene velges inn. Stemmeresultatene for hver kandidat for hvert verv, totalt antall avgitte stemmer, antall blanke stemmer og antall avviste stemmer skal skrives ned og overleveres Representantskapets ordfører eller den Representantskapet har delegert dette til. Representantskapet offentliggjør stemmeresultatene muntlig i tilvist lokale så snart de er klare. Stemmeresultatene vil også bli slått opp på egnet sted på Kvarteret og publisert på nettet. Protokoll Representantskapets ordfører skal sørge for at det føres protokoll for Generalforsamlingen. I protokollen skal Generalforsamlingens beslutninger inntas med angivelse av utfallet av stemmegivingen. For alle vedtaksforslag skal antall stemmeberettigede, for, mot og avholdne stemmer, samt om forslaget ble vedtatt protokollføres. For alle valg skal antall stemmesedler, stemmene for de enkelte kandidatene, hvem som ble valgt og valgperiodene de ble valgt til protokollføres. Protokollen skal underskrives av Representantskapets Ordfører, en person fra brukerorganisasjonenes styrer, en person fra driftsorganisasjonenes styrer, samt en person fra Kvarterstyret. Protokollen skal være ferdigstilt av referent senest 2 uker etter Generalforsamlingen. Underskrivere må ha avgitt sine korrigeringer innen nye 3 uker. Referenten skal så fremlegge det endelige dokumentet senest en uke etter korrekturfrist. Protokollen skal fremlegges for neste ordinære generalforsamling til orientering. Protokollen er offentlig og skal være offentliggjort etter godkjenning. Vedtak av forretningsorden Denne forretningsordenen vedtas av Generalforsamlingen i begynnelsen av hvert møte. Bestemmelser som står med uthevet skrift kan endres av Generalforsamlingen. Bestemmelser som står med normal skrift følger av statuttene og kan kun endres gjennom statuttendringsforslag.