USE, UNIVERSITETETS SENTRALE EDB-TJENESTE Postboks 1059, Blindern 0316 Oslo 3 Til Styret for USE Styresak til møte den 8 februar 1989 Styresak nr: 09 / 89 Styredok nr: 3/ 89 Saken gjelder: USEs søknad om IT-midler for 1989 Saken legges frem for Styret: Til orientering Til uttalelse Til behandling Etter avtale x Forslag til Styrevedtak: Blindern den 1//2-198 9
890201RF/PJ Informasjonsteknologiprogrammet 1989 Søknad om tildeling av midler. 1. Rapport om anvendelse av midler tildelt for 1988. USE fikk for 1988 tildelt en flyttebevilgning på ca. 2.5 Mkr fra rt-programmet. Bevilgningen er godt utnyttet i forbindelse med innflytting i Inforrnatikkbygget i form av framføring av stamnett, flytting av maskiner og fellesutrustning, en viss opprustning av arbeidsutstyr og etablering av Kurssenter. 2. Oppsummering av søknaden for 1989 Følgende tabell viser hva det søkes om midler til, og hvilke midler det søkes om: Samarbeidsparterie) Samfunnsodontologi Medisinske fakultet Media og kommuniksjon Humanistiskforskning og Rettsinformatikk Informasjonsavdelingen UNINETT UNIK,TF,AV-sentret Matematisk institutt Mat-Natfakultetet TOTALT søknadsbeløp: Prosjekt!Aktivietet Undervisningslaboratorium. Lokal IT-utbygging. Medialaboratorium. Tekstlaboratorium. Universitetsvid informasjonstjeneste Katalogstøtte for nett-tjenester Bredbåndsnett for fjernundervisning IT i undervisningen. Sentralt utstyr til oppfølging av prosjektene Front/End maskin til Cray 120 Mkr 2,70 Mkr 0 JO Mkr 0.75 Mkr 020 Mkr 0 JO Mkr 0J0 Mkr 020 Mkr 1 JO Mkr 250 Mkr 10,15 Mkr Det understrekes at kostnadene for de to første prosjektene gjelder totalløsninger med arbeidsstasjoner og tjenermaskiner m.v., mens søknaden for de øvrige samarbeidsprosjektene på listen kun omfatter tjenermaskiner. 3. Søknad om midler fra IT-programmet for 1989 Nedenfor presenteres kort USE's IT-strategi og de aktiviteter og samarbeidsprosjekter som det søkes om midler til for 1989. For grundigere informasjon henvises til vedlegg til søknaden og egne søknader fra samarbeidende enheter. 3.1 USEs IT-strategi I løpet av 1988 har det skjedd en bevisstgjøring m.ht. framtidig strategi, satsningsområder og profil ved USE. Kjernen i dette er Strategisk plan for USE 1989-91. Her trekkes den framtidige tjenesteprofilen opp, og behovet for flere nye tjenester begrunnes. Vi understreker at de aktiviteter som det søkes om midler til, passer inn i strategiene,
tiltakene og aktivitetene i planen. Tjenesteprofil. En viktig konklusjon i strategiplanen er at infrastrukturen er av vital betydning for IT-utviklingen ved universitetet. Planen ivrer for lokal utbygging av IT-ressurser i samvirke med infrastrukturen. Videre legger planen opp til at flere tjenester (f.eks. fjemdriftstjenester) skal ut i brukermiljøene, og til en satsning på klienl/tjener-konseptet. Kort skissert går dette ut på at det i den lokale utbygging av nett mellom mikromaskiner og/eller arbeidsstasjoner, innpasses tjenermaskiner for felles lokal data- og programlagring. Tjenermaskinene skal drives av USE, noe som forutsetter at lokalutbyggingen kan tilpasses infrastrukturen med forbindelser til stamnettet og fellesressursene. Gjennom dette konseptet med lokal utbygging og samvirke, utvides infrastrukturen til å nå fram til den enkeltes arbeidsplass. Nye tjenester. Strategiplanen framholder flere nye interessante og etterspurte tjenester, både sentrale fellestjenester og distribuerte tjenester. Vi nevner her BIBSYS-II, UNINETT, trykkeritjenester/fotosetter, fjerndrift av tjenermaskiner, printspolingssystem forhele universitetet, elektronisk post, datastøttet læring, fjernundervisning og elektroniske informasjonstavler. Infrastrukturtiltakene skal framskynde prosessen hvor brukermiljøer kan nyttiggjøre seg disse og andre distribuerte tjenester. ODIN-planen. Universitetet la i 1985 frem en ambisiøs plan for å realisere en omfattende IT-infrastruktur. Basert på erkjennelsen av at IT etterhvert blir en integrert del av vårt samfunn, ble det lagt opp til strategier som integrerer IT-hjelpemidler på alle plan i forskning, undervisning og forvaltning. ODIN-planen tok sikte på å bringe landets største og faglig sett mest omfattende universitet opp på et tilnærmet internasjonalt IT-nivå, for å kunne opprettholde sitt tilsvarende faglige nivå i konkurranse med andre universiteter. De aktiviteter som vi søker om midler til her, oppfyller ODIN-planens intensjoner. 3.2 Infrastrukturtiltak Distribuerte tjenester, lokal IT-utbygging og samvirke med den felles infrastrukturen krever samarbeid mellom USE (som IT-kompetansesenter og koordinerende instans) og aktuelle lokalmiljøer. Arkitektur. USE har nedsatt en intern arbeidsgruppe som tar i mot og bearbeider henvendelser fra brukermiljøer om hjelp og støtte til lokal IT-utbygging. De samarbeidspartnere som er satt opp nedenfor er de som pr. idag har meldt sin interesse. Samtlige prosjekter har noen viktige fellesnevnere når det gjelder løsningsmodell. Den arkitektur som forutsettes implementert, følger nøye USE's strategi for IT-utbyggingen i de nærmeste årene: Den lokale utbygging består i etablering av lokale nett for mikromaskiner og arbeidsstasjoner av forskjellig slag. Koplingen mellom de lokale ressurser og den felles IT-infrastruktur ivaretas ved oppsett av tjenermaskiner som yter basistjenester mot lokalmiljøet og som virker som bindeledd mellom lokalmiljøet og stamnettet (og dermed de felles IT-systemer og tjenester, som UNINETT, BIBSYS, VAX-anlegget, tungregner ol.) Etablering av drifts- og støttetjenester på tjenermaskinene fra USE's hånd. Lokalnettene og tjenermaskinene baseres på standarder som sikrer samspill mellom lokale og felles ressurser. Det tilrettelegges nødvendige applikasjoner og programvareløsninger generelt som gjør at lokalmiljøene kan utnytte IT-strukturen effektivt i forskning og undervisning.
3.2.1 Samarbeid og samarbeidspartnere USE understreker at vi vil forplikte oss i samarbeidet om de aktiviteter og prosjekter som det her søkes om midler til. USE vil stille personellressurser og programvarer til rådighet for aktivitetene, og legge opp til tjenester som imøtekommer behov som utbyggingen fører med seg, f.eks. fjerndrift av tjenermaskiner, utbygging/vedlikehold av stamnettet, backuptjenester og brukerstøtte. * USE vil så langt midlene tillater det anskaffe nødvendig sentralt utstyr for dette, men vi søker likevel om en viss støtte til spesielt utstyr for bl.a. uttesting av tjenermaskinutstyr og backup. Behovet vil her være ca. 0,5 Mkr. USE har tatt inititativ mot dataleverandørene Digital og IBM for å få tilgang til den teknologi som brukes ved kjente universitetet som CMU og MIT i USA innen datastøttet læring. Slike systemer vil ved større bruk kunne effektivisere lærerressursene ved universitetet. Alle de foreslåtte prosjektene vil kunne trekkes inn i et slikt samarbeid. Samarbeidsmiljøer. USE har kartlagt flere interesserte samarbeidsmiljøer for 1989. Signaler om at det nå legges økt vekt på infrastrukturtiltak, anvendelser av IT bl.a. i helsefagene, og fjernundervisning har imidlertid ført til at denne søknaden konsentrerer seg om aktiviteter innen tre kategorier. De oppførte prosjektene har aspekter fra en eller flere av disse kategoriene: Helsefag, Media og kommunikasjon, Undervisnings- og informasjonsorienterte prosjekter. (1) Helsefag: Samarbeidspartner Prosjekt/Aktivitet Kostnader Samfunnsodontologi Medisinske fakultet Undervisningslaboratorium. Lokal IT-utbygging. 12 Mkr 2,7 Mkr Samfunnsodontologi: IT i undervisning og forskning, undervisningslaboratorium. Det Odontologiske Fakultet har besluttet at det skal gistilbudom undervisning i bruk av IT i grunnutdanningen, i videreutdanningen/spesialistutdanningen samt i forskerutdanningen. Innholdet i dette undervisningstilbudet vil omfatte bruk av mikromaskiner og programvarer for praksis- administrasjon, bruk av mindre regneprogrammer samt tekstbehandling for studenter i grunnutdanningen. Videre vil det være bruk av mikromaskin og stormaskin med større statistiske programpakker, forskningsformidling gjennom telekonferansesystemer, samt litteratursøking og tekstbehandling for kandidater i videreutdanning og forkerutdanning. Institutt for samfunnsodontologi ved Det Odontologiske Fakultet er det odontologiske instituttet som har lengst og bredest erfaring i denne type bruk av elektronisk databehandling, og instituttet har derfor fått i oppgave av fakultetet å utvikle og administrere et undervisningstilbud for studentene på grunn- utdanningsnivå samt kandidatene på de odontologiske videreutdanningene i medisinsk og odontologisk informasjonsteknologi. Instituttet har drøftet innhold og omfang av undervisningsprogrammet og utviklingsplanene med USE. På denne bakgrunn er det foreslått en løsning med mikromaskiner i nett, tjenermaskin, drifts- og støttetjenester fra USE, samt programpark. Det henvises også til egen søknad fra Institutt for samfunnsodontologi.
Medisinske fakultet: Lokal IT-utbygging for kommunikasjon og distribuert informasjonsbehandling. USE har i forbindelse med denne søknaden kontaktet det medisinske fakultet for å drøfte et samarbeid om fakultetets IT-utbygging. Vi foreslår at dette i første omgang konsentreres om å integrere fakultetets EDB- og kontorstøttesystemer i det universitetsdekkende datanett som nå er under oppbygging. Dermed kan man effektivisere samvirket innen fakultetet, med universitetet forøvrig, og med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Geografiske og organisatoriske forhold gjør det viktig for det medisinske fakultet å fullt ut nyttiggjøre seg utviklingen mot distribuerte IT-systemer. Dette bør kunne startes ved en felles satsning for å knytte de forskjellige miljøene til universitetets stamnett og forsterke den lokale utstyrsparken slik at den kan bære de nye tjenestene. Det henvises også til egen søknad fra Det Medisinske Fakultet. (2) Media og kommunikasjon Samarbeidspartner Prosjekt/Aktivitet Kostnader Media og kommuniksjon Medialaboratorium. 0.3 Mkr Humanistisk forskning og Rettsinformatikk Tekstlaboratorium. 0,75 Mkr Humanistisk forskning og Rettsinformatikk: Tekstlaboratorium. Miljøene søker å etablere et laboratorium for tekstforskning, i.e. lagring, søking, gjenfinning og analyse av større tekstmengder. Det er behov for betydelig lagerkapasitet, og det er interesse for å benytte USE's VAX-anlegg til dette, forutsatt at det skaffes midler til ca. 1 Gbyte lagerplass (disk). Videre trengs optisk utstyr, optisk disk, scanner, grafiske arbeidsstasjoner og tjenermaskin. Media og kommuniksjon: Medialaboratorium. Under Program for Medier og Kommunikasjon tenker man seg å utvikle et norsk medialaboratorium som bl.a. skal være et senter for høyere medieutdanning i Oslo-regionen. Prosjektet er tenkt som et samarbeid mellom Institutt for medier og kommuniksjon ved universitetet og Norsk Journalisthøgskole. Virksomheten innebærer bl.a. bruk av datamaskinbasert multimediateknikker. Dette er en type aktivitetet som er i tråd med USE's strategi, og interessant i samarbeid med USE's egen multimediavirksomhet. USE søker om midler til deltakelse i dette prosjektet, og til utstyr i den forbindelse (tjenermaskin). (3) Undervisnings- og informasjonstiltak USE ser klart at systemer for fjernundervisning, datastøttet læring, konferanser og elektroniske informasjonstavler vil få økt betydning i løpet av relativt kort tid. Vi mener derfor at det errelevantå søke om midler til konkrete prosjekter innenfor dette feltet for 1989. Vi understreker igjen at dette også er aktiviteter som er satt opp i USE's strategiplan. Nærmere beskrivelse finnes i vedlegg til søknaden. Disse prosjektene vil til en viss grad skje i regi av USE, men vi har likevel antydet aktuelle samarbeidspartnere.
Samarbeidspartner Prosjekt/Aktivitet Kostnader Informasjonsavdelingen Universitetesvid informasjonstjeneste 02 Mkr UNINETT Katalogstøtte for nett-tjenester 05 Mkr UNIK, TF, AV-sentret Bredbåndsnett for fjernundervisning OJ Mkr Matematisk institutt IT i undervisningen. 02 Mkr Mat-NAT fakultetet Front/end maskin mot Cray 25 Mkr Universitetsvid informasjonstjeneste: Elektroniske oppslagstavler. USE vil i 1989 starte planlegging, av et system for elektroniske oppslagstavler for universitetet. Informasjonstilfanget kan omfatte forelesningskatalog, gjesteforelesninger, kursinformasjon, stoff fra studiehåndbøker, telefonregister etc. Informasjonen skal skje på en koordinert og enhetlig måte gjennom dataterminaler. Det planlegges utplasserte slikt utstyr i foajéer, fellesarealer m.v. Til dette og neste prosjekt søkes om midler til en tjenermaskin og arbeidsstasjoner. Informasjonskataloger for nett-tjenester Dette er et annet viktig tema for universitetets brukere av IT-tjenester. Nytten og brukervennligheten av kommunikasjonstjenester som f.eks. elektronisk post og filoverføring avhenger mye avtilgjengelighetav informasjons- kataloger. Tjenestene vil baseres på internasjonale standarder koordinert med nasjonale (UNINETT) og internasjonale (NORDUNET m.fl.) nett-organiasjoner. Informasjonen lagres i lokale og/eller fjerne databaser. Prosjektet må også ses i sammenheng med informasjontavle-planene. Bredbåndsnett for fjernundervisning. Videre planlegges igangsatt forsøk med fjernundervisning mellom UNIK på Kjeller og UiO/Blindern i samarbeid med TF, samt forsøk med fjernundervisning i forbindelse med konferansesystemet PortaCOM. Andre samarbeidspartnere i denne aktiviteten er Institutt for informatikk og universitetets AV-senter. Det påtenkte nettet vil være en del av et større fjernsynsnett for fjernundervisning og telekonferanser som bl.a. vil dekke NTH i Trondheim, flere distriktshøyskoler og andre organisasjoner i Oslo-regionen og på landsbasis. Prosjektet kan også ses i lys av Hemes-utvalgets "Norgesnett". Matematisk institutt: IT i undervisningen, undervisningslaboratorium. Instituttet planlegger etablering og drift av undervisningslaboratorium for studenter basert på IT-løsninger. Det planlegges en blanding av terminaler mot stamnettet og arbeidsstasjoner/mikromaskiner samt en tjenermaskin. USE er påtenkt å skulle yte drifts- og støttearbeid i tilknytning til virksomheten. Mat-Nat fakultetet: Front/end maskin mot Cray Universitetet i Oslo har for dårligtilbudnår det gjelder lokal tungregneressurs og samspill mot Cray i Trondheim. Tunge beregningsoppgaver er fundamentalt i store deler av våre forskningsmiljøer innen metereologi, astrofysikk, kjemi, geofysikk, matematikk og miljøvitenskap. Den lokale maskinen bør virke som en utskutt enhet av Cray og gi programvaremessige fordeler i samspillet med Cray over nettverket til UNINETT. USE vil ta kontakt med RUNIT for å samarbeide om konkrete sameksisensløsning. Vedlegg: Utkast til søknad fra Institutt for samfunnsodontologi.
I I Vedlegg til USE's IT-søknad for 1989. Søknad om støtte fra informasjonsteknologiprogrammet for 1989 fra Institutt for samfunnsodontologi. Utkast Innledning. Behovet for en betydelig satsing på informasjonsteknologi i helsevesenet ble understreket i Rapporten om EDB i helsevesenet, Sosialdepartementet 1987. Man konkluderte i denne rapporten (s. 3) med at "helsevesenet ligger langt tilbake i forhold til utvikling av eksisterende teknologi og anvendelsen av EDB-baserte løsninger innenfor andre sektorer." På side 14 i rapporten framheves betydningen av at staten påtar seg et ansvar for utvikling av medisinsk informatikk som fag ved høyere læreanstalter slik at kjennskap til informasjonsteknologi og dens anvendelse i helsevesenet inngår i grunnutdanningen. I høringsuttalelsen til ovennevnte rapport var Det Odontologiske Fakultet enig i alle viktige konklusjoner. Fakultetet har også besluttet at det skal gis tilbud om undervisning i bruk av informasjonsteknologi i grunnutdanningen, i videreutdanningen/ spesialistutdanningen samt i forskerutdanningen. Innholdet i dette undervisningstilbudet vil omfatte følgende: Bruk av PC og programvarer for praksisadministrasjon (regnskap, journalføring, recall etc), bruk av mindre regneprogrammer samt tekstbehandling for studenter i grunnutdanningen. Bruk av PC og stormaskin med større statistiske programpakker, forskningsformidling gjennom telekonferansesystemer, samt litteratursøking og tekstbehandling for kandidater i videreutdanning og forkerutdanning. De respektive undervisningstilbud vil bli gitt en gang og fortrinnsvis i begynnelsen av hhv. grunnutdanningen ogvidereutdanningen/ forkerutdanningen. Det tas for tiden opp 67 studenter på grunnutdanningen og ca. 20 kandidater på videreutdanningen pr. år. Det gjennomsnittelige tilfang av kandidater i forskerutdanningsstilling er ca 3 pr. år. Institutt for samfunnsodontologi ved Det Odontologiske Fakultet er det odontologiske instituttet som har lengst og bredest erfaring i denne type bruk av elektronisk databehandling, og instituttet har derfor fått i oppgave av fakultetet å utvikle og administrere et undervisningstilbud for studentene på grunnutdanningsnivå samt kandidatene på de odontologiske videreutdanningene i medisinsk/odontologisk informasjonsteknologi.pr. januar 1989 er status for utviklingen av dette undervisningstilbudet følgende:
Et histologisk laboratorium er ombygget til EDB-laboratorium i Institutt for samfunnsodontologi's lokaler i 6. etg. i Odontologibygget. Fakultetet bevilget i 1988 kr. 100.000,- av sin daværende informasjonsteknologibevilgning på kr. 200.000,- til innkjøp av utstyr til EDB-laboratoriet (2 MAC og 1 laserprinter). I løpet av vinteren 1988/89 har instituttet forsøkt prøvedrift med det eksisterende utstyret (2 IBM PC), samt det nye. Foreløpig konklusjon: Tiltaket er bra, men dimensjoneringen av utstyret er utilstrekkelig med sikte på å dekke det planlagte undervisningstilbud i tillegg til å dekke de eksisterende forsknings- og undervisningsoppgaver. Fra mai 1989 tilbys noe av den skisserte undervisning på frivillig basis til 1. års tannlegestudenter. Institutt for samfunnsodontologi har overfor Det Odontologiske Fakultet ved flere anledninger foreslått omdisponering av stilling til driften av den forskningsbaserte databehandling. Ved å legge undervisningen i informasjonsteknologi på både grunn- og videreutdanningsnivå til institutt for samfunnsodontologi, har instituttet fått forsterket sitt behov for opprustning også på personellsiden betraktelig. Pga den eksisterende stillingssituasjon ved Universitetet i Oslo, kan imidlertid ikke Det Odontologiske Fakultet foreta en slik ønsket omdisponering. Det er derfor også søkt om et engasjement av EDB-tekninsk kompetanse i halv stilling i oppstartingsfasen. Stillingen er tenkt å være knyttet både til ansvaret for teknisk drift og til undervisningsoppgaver. Instituttet har drøftet innhold og omfang av undervisningsprogrammet og utviklingsplanene med System-og driftsavdelingen og Brukerstøtteavdelingen ved USE. På denne bakgrunn foreslås følgende løsninger. Mikromaskinutstyr. Instituttet har idag Macintosh, IBM PC og noen terminaler. De bør i tiden framover satse på disse mikromaskintypene med skrivere, og ikke på terminaler. Instituttet skal lage et datalaboratorium for forskning og undervisning for studenter og videreutdannelseskandidater. Det er behov for 10 IBM PC og 8 Macintosh II. Lokalnettløsning. Macintosh-maskinene koples opp i et AppleTalk-nett med en Kinetics Fastpath, og IBM PC-ene med ethernetkort og tynn-ethernett kabel. I tillegg skal det utstyret som finnes idag plaseres ut på kontorene, så der må det også trekkes tynn-ethernett og Macintosh-nett. En overgang tynn-tykk ethernett må være med. Tjenermaskin. I tillegg bør det installeres en tjenermaskin (server). Det må være en maskin som kan være felles tjener for alt utstyret, i tillegg bør den kunne komunisere med sentrale ressurser og være slik at USE kan gjøre system- og vedlikeholdsfunksjoner på maskinen. Tjenermaskinen kan også fungere som en arbeidsstasjon. Det foreslås en VS3100 med 350 mb disk. På tjenermaskinen bør installeres det USE satser på av programvare for tjener-klient modellen, samt relevant kommunikasjonsprogramvare.
Programvare. Av programvare trengs som et minimum SPSS og SAS og muligens BMDP og/eller Minitab for statistisk data-analyse. Videre må anskaffes en del tekstebehandlingsvektøy som WordPerfect, Macwrite og MS Word. Videre bør de ha et godt regneark på begge maskintyper. Det vil muligens også være behov for et enklere database/arkivsystem. I tillegg må skaffes programvare som lages for tannleger i privatpraksis. USE's tjenester. USE kan påta seg system- og driftsoppgaver rundt tjenermaskinen, og vil forøvrig vurdere muligheten for å bygge opp lokal kompetanse gjennom et opplegg med framskutt brukerstøtte. Dette siste er en modell vi diskuterer på USE for tiden, og det kan være snakk om avlønning og opplæring av en student e.l. ved instituttet. Videre kan USE yte vanlige brukerstøtteoppgaver som kurs og veiledning i bruk av mikromaskiner og programvarer. Når det gjelder tjenermaskinenuse tar seg av å legge inn operativsystem og systemprogramvare (som PCSA, Alisatalk, SAS, EAN osv.). USE kan også yte backuptjeneste på tjenermaskinens disk. USE kan videre konfigurere tjenermaskinen i forhold til lokale og sentrale printere og plottere, og for programvare for komminkasjon mellom sentrale og lokale ressurser. Kostnadsoverslag. Etter den modell som er skissert ovenfor, setter vi opp følgende regnestykke. Vi gjør oppmerksom på at de poster som vedrører tjenermaskinen også inngår i USE's søknad om IT-midler til ODIN-pr os jekter. 8 Mac II 10 IBM PS/2 modell 50/0 61 Ethernet-kort til PS/2 LaserWriter IINTx Kineticsboks Mac nettutstyr Tynn Ethernet kabel Repeater tynn/tykk Ethernet Bro Programvare SPSS PC+ loex SAS PC loex Diverse Mac-programvare Nettprogramvare TOTALT uten servermaskin VAX-Station 3100 servermaskin 350 Mbyte harddisk Floppydrive Serverprogramvare TOTALT servermaskin TOTALT med servermaskin 425000 305000 40000 47000 25000 7000 5000 25000 30000 20000 28000 40000 30000 984000 75000 60000 15000 10000 160000 1187000 Vi søker derfor om 1.2 mill.kr. til etablering og igangsetting av datalaboratoriet med den utrustning som er skissert overfor.
USE understreker at denne form for samarbeid mellom USE og lokalmiljøer er et av kjernepunktene i USE's strategiske plan for de kommende år, og et satsningsområde i virksomhetsplanen for USE i 1989.