Lillesand kommune I.... -I
Innholdsfortegnelse skommentar Revisjonsberetning Hovedoversikter Driftsregnskap Investeringsregnskap Anskaffelse / anvendelse av midler Balanseregnskap Økonomiske oversikter Noter Driftsregnskap Investeringsregnskap Prosjektregnskap Balanseregnskap
såret 212 et for Lillesand kommune er avlagt i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Forklaringene på denne siden er basert på de obligatoriske oversikter - drift. Se trender i de økonomiske oversikter - drift i note 13. Årets regnskapsmessig resultat er positiv med nært kr 4,6 mill, i mindre forbruk. Kommunens driftsinntekter økte fra kr 596,5 mill. i 211 til kr 657,1 mill. i 212 en økning på kr 6,6 mill., mens driftsutgiftene økte fra kr 67,5 mill. i 211 til kr 663, mill. i 212 en økning på kr 55,5 mill. Differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter som betegnes med brutto driftsresultat, kr 657,1 mill.- kr 663, mill. gir et negativt resultat med kr 5,9 mill. Dette tilsvarer -,9 % av driftsinntektene. Flere detaljer er beskrevet i Årsberetningen og noter. Resultatet av eksterne finanstransaksjoner som består av finansinntekter kr 31, mill, minus finansutgifter kr 58,6 mill. gir et finansresultat på kr - 27,6 mill. som er kr 4,1 mill, bedre enn vedtatt budsjett som var kr -31,7 mill. Avviket skyldes mer renteinntekter og utbytte kr 2,9 mill. enn årsbudsjett samt mindre rente utgifter kr 2,2 mill, mens minimumsavdrag økte med 1 mill. Mer informasjon om avvikene i tabellen Økonomisk oversikt - drift gis i Årsberetningen 212. Kommunens og Havnas disposisjonsfond er økt med kr,15 mill. i 212, fra kr 28,3mill. i 211 til 28,45 mill. i 212. Økningen skyldes avsetning av årsresultatet Havn fra 211, innbetaling av utlån til Kokkenes Utvikling AS samt bystyre vedtak om ressurser til prosjekt på Plan avdelingen. Det er viktig å styrke disposisjonsfondene for å kunne dempe unormale svingningene i økonomien samt sikre kommunen handlefrihet i fremtiden. Våre øvrige fond som bundne driftsfond, bundne investeringsfond og ubundne investeringsfond er totalt økt med kr 28,9 mill. til kr 17,8 mill. Bundne driftsfond inklusiv selvkostfondene Vann-, avløp- og feiefond er redusert i 212 med kr 9,9 mill. og hvor vann-, avløp- og feiefond alene er redusert med kr,9 mill. til kr 7,8 mill. og VAF-fondene er positive i 212. Det er viktig med rutiner som sikrer minimumsfond for VAF. Fondene til vann, avløp og feier kan kun benyttes til drift, ikke investeringer. VAFfondene skal sikre at gebyrene ikke svinger unødig og for å få dette til må det sikres minimumsfond både på vann, avløp og feier. I tabellen nedenfor ser en veksten i inntekter o ut ifter 27-212, årsbuds'ett 213. InntektlUt ift R-27 R-28 R-29 R-21 R-211 R-212 ÅB-213 Inntekter -526 998 228-599 167 217-688 626 22-727 57 675-747 768 8-82 375 49-796 513 759 Ut ifter 525 143 384 598 159 963 688 363 788 726 6 133 747 768 8 815 83 381 796 513 759 Totalt -1 854 844-1 7 253-262 432-997 542 4 572 19 Inntektsøkn. kr. -2 651 666-72 168 989-89 459 3-38 431 455-2 71 45-72 67 41 23 861 731 Inntektsøkn. % 4,8 13,69 14,93 5,58 2,85 9,71-2,91 I tabell 1 A under vises Avvik på art 1 Lønn mellom regnskap og regulert budsjett som viser et merforbruk kr,8 mill. i 212. Avviket mellom regnskap og Vedtatt årsbudsjett viser et merforbruk kr 2,9 mill. på lønn. Det er budsjettjustert med netto kr 2,1 i løpet av året. Tabell 1 A År 26 27 28 29 21 211 212 Avvik R-B for art 1 Lønn -345 41-2 792 929 15 958-68.472-12 729 498-2 86 92 838 65 1% av B -,14-1,1,1 -,2-3,41 -,53 -,53 Tabellen under viser lønnsavvik samt budsjett og justeringer på sektor / rammeområder. Som en ser er hele lønnsoppgjøret budsjettert på område Fordelingsutgifter og midlene er fordelt i desember. Sektor helse og kultur vise en budsjettøkning på 11,4 mill. og Skole med PPT viser bud.økning på 6,2 mill. Tross store justeringer hadde helse og kultur merforbruk på kr 1,3 mill. og skole med PPT et merforbruk på 2,5 mill. Barnehage fikk budsjettøkning på 3,1 mill. og hadde et merforbruk lønn på,4 mill. Tabell 1 B Lønn art 1 på sektor I Ar R-212112 B-212/12 Avvik R-B AB-212112 Bud.endr.12 Fordelingsutgifter 1 979 156 1 836948 14228 22 446 169-2 69 221 1 Fellesfunksjoner -11 23438-11 99 154 675 116-11 99 154 2 Folkevalgte 2 19 784 2 62954-43 17 2 61 9 1 54 3 Rådmann med stab 2 681 539 21 324642-643 13 21 376441-51 799 4 Sektor for Helse og kultur 24 531 13 23 2195 1 32 63 191847 575 11 363375 5 Sektor for Skole og PPT 114651 362 112 163184 2 488 178 1612424 6 1576 6 Sektor for Barnehage 4 338987 39 929498 49489 36 798 6 3 13898 7 Sektor for Teknisk 37 3722 38 932265-1 5665 36 915459 2 16 86 8 VA Selvfinansierende 4 7595 6 255984-2 1879 6 217 38 984 9 Havn 693 186 463218 229 968 448 15218 Totalt avvik art 1 415 1994 414 27489 83865 412 214 414 2 56 75
I regnskapsforskriften av 9.12.2 13, om regnskapsføring av pensjonsutgifter, regnskapsfører vi premieavvik for å utjevne svingningene i pensjonsutgiftene over tid. Hensikten med forskriftener å føre en kalkulatorisk inntekt i regnskapet, for derved å oppnå en jevnere belastning over tid. (Jfr. Note 2 og 8). Forskriftene bryter med prinsippene om det finansielle regnskapet i det offentlige hvor inntekter og utgifter føres. Se tabell 2, tallene er i hele kroner. Premieavvik utgiftsføres over 15 år, men fra 212 skal premieavvik utgiftsføres over 1 år. Denn endringen vil føre til øke pensjonsutgifter for kommunene i fremtiden. Premieavvik for 212 er positiv og er ført som inntekt. Jfr. Note 8 som viser kommunens resultat uten premieavvik. Tabell 2 Ar 27 28 29 21 Premieavvik -1 18885-5 222699-736 48-3 743 539942-1 991487 Utgiftsføring 1/15 av tid.avvik 515451 597782 945961 9953 1 199699 114575 Netto premieavvik eks aga. -593434-4624917 29913-27513 1739641-9845782 Tabell 3 viser Driftsregnskapet fordelt på arter med 2 siffer. Denne oppstillingen er ikke sammenlignbar med de obligatoriske, Økonomisk oversikt - drift, da arter er gruppert annerledes. Tabellen er i hele kroner og hvor - betyr inntekt/overskudd. Arts avvik forklares i Årsberetning 212. Tabell 3 R-212112 B-212112 Avvik R-B ÅB-212/12 Bud.endr.12 1 LØNN OG SOSIALE UTG. 4151994 41427489 83865 412214414 25675 Syke- fødselsrefusjon -2316887-13132 -7184887-1255 -627 NETTO LØNN 39479227 41138489-6346282 39979414 142975 11 MATR. PORTO, STRØM MM 55591 54836276 663815 546744 161876 12 INVENTAR, VEDL.H. MM 17448465 1575878 1697587 89282692 16468186 13 KJØP AV TJENESTER 7787461 7571811 7 23565 7723882-15271 14 OVERFØRINGER 5351122 43377194 6973928 41996 1381194 15 FINANSUTGIFTER 19587148 121432669-11845521 98247675 23184994 15 Renteutg. provisjon, omkostn 31796381 33999425-22344 33999425 151 Avdragsutgifter / Sos. Utlån 2676851 25653 1 11551 25653 154 Avsetn. disposisjonsfond 57182 16497-494788 49497 57 1541 Avsetn. momskomp.fond 155 Avsetning til bundne fond 3 196119 1 118 278119 1 118 157 Overført til investeringer 9475971 2181728-1234139 13128 8 717 159 Avskrivninger 37779994 37779994 23882 13897994 16 SALGSINNTEKTER -11638147-14579159 -658988-86929521 -17649638 17 REFUSJONER -14263181-136728145 -533536-13925542 2477397 18 OVERFØRINGER -46539892-465176 13618-46413 -173 19 FINANSINNTEKTER -82317383-962413 8 3663-64396 -2622813 RESULTAT MINDREFORBRUK -457219-457219 Tabellen 4 viser utviklingen de senere årene i netto driftsresultat før interne finanstransaksjoner, der minus beløp betyr overskudd. Tallene nedenfor kan ikke leses direkte fra tabellen over, da begrepet netto driftsresultat tas fra den obligatoriske rapporten Økonomisk oversikt drift, jfr. Note 13. Tallen er i hele kroner. Tabell 4 Ar 26 27 28 29 21 211 212 Netto driftsresultat -755471-6235822 -443627-35872965 -2184878 7 278198-426826 I % av driftsinntekter 1,88 1,48,96 6,5 3,73-1,22,65 Likviditetsgraden gir uttrykk for hvor godt kommunen vil kunne dekke løpende forpliktelser. Tabelle nedenfor viser utviklingen de senere årene. Likviditetsgraden bør være større enn 1 og beregnes ved å dele omløpsmidler minus kortsiktig fordringer med kortsiktigjeld. (NB! Premieavvik er medregnet i omløpsmidler, men er på ingen måte penger, derfor vises likviditetsgrad uten premieavvik i egen rad) Tabell 5 Ar 26 27 28 29 21 211 212 Likviditets rad 2,76 2,21 1,61 3,45 1,86 2,19 1,81 Likviditets rad uten premieavvik 2,62 2,8 1,42 2,95 1,68 1,98 1,5 211 212 2
Likviditetsutviklingen fra 27-212 vises i tabell 6 De tallene som framgår av tabellen viser situasjonen pr. 31.12. det enkelte år, men denne endrer seg daglig i forhold til de inn- /utbetalinger som foretas. Oversikten viser beholdningen av likvider og referer seg i hovedsak til fondsmidler og lite ubrukte lånemidler. Udekket investeringsregnskap de siste årene er årsaken til ubrukte lånemidler er, beløpet som fremkommer i rad - Ubrukte lånemidler er ubrukt formidlings lån og refererer seg til startlån fra Husbanken. Kraftig tapping av fondsmidler vil kunne medføre at kommunen ikke er i stand til å overholde sine økonomiske forpliktelser, da fondsbeholdningen/konsernkontoen i stor grad også er vår likviditetsbeholdning. Agder Energi kontoen i Lillesands Sparebank, til sammen kr 38, mill. hvor av kr 15,3 mill. er bundne investeringsfond, er utenfor konsernkontoen og følgelig nødvendig "å lene seg til" når kommunens likviditet stopper opp. Svak likviditet skyldes for lite låneopptak med kr 5,1 mill. i 27, kr 23,8 mill. i 28, kr,- mill. i 29, kr 12,8 mill. i 21, kr 7,3 mill. i 211, men i 212 er vi ajour med kr,- i for lite låneopptak. Tabell 6Tallene er i hele tusen. Likviditetsutviklin 27 28 29 21 211 212 Totale likvide midler 121.367 97.43 87 351 136276 122972 15846 -Ubrukte lånemidler -4.198-4.198-4 148-5 222-5 454-2 561 -Fond -92.631-88.719-11867 -112537-1723 -136268 =Driftslikvider 24.538 4.126-18 664 18 517 1288 19 217 Ikke disponert netto driftsresultat 1.855 1.7 262 998 4 572 Uinndekket netto driftsresultat =Stamlikvider 26.393 5.133-1842 19 515 1288 23 789 Nedenfor viser tabell 7 utviklingen i fondsmidlene de senere årene. Økningen i disposisjonsfondet fra 25 til og med 21 skyldes hovedsakelig avsetninger av merinntekten på momskompensasjonen. I 211 og 212 er all momskompensasjon fra drift og investering brukt i driftsregnskapet, bortsett fra investeringsmomsom nedtrappes i driftsregnskapet med hhv 2 % hvert år for så å bli helt borte fra 214 i tråd med forskrift. Havnas disposisjonsfond er inkludert i disse tabeller. Tabell 7 Tallene er i hele tusen. Fondsavsetnin er 27 28 29 21 211 212 Dis osis.onsfond 29.797 29.525 34 36 35 469 28 35 28455 Bundne driftsfond 21.742 2.935 31 6 38 579 34 543 24 698 Ubundne invest.fond 3.414 27.768 25 113 27 21 36 341 74 917 Bundne invest.fond 1.678 1.491 1847 11468 8 4 8 198 Sum fond 92.631 88.719 11866 112537 17229 136268 Arbeidskapitalutviklingen vises i tabell 1. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Kommunen hadde svak arbeidskapital i perioden 27 til og med 211 som skyldes for lite låneopptak. Større låneopptak ville bedre arbeidskapital forholdsmessig, men for 212 var investeringsregnskapet full finansiert og hele låneopptaket bruk. Ubrukte lånemidler består av formidlings lån/startlån. Tabell 1Tallene er i hele tusen. Arbeidskapital utviklingen 27 28 29 21 211 212 Omløpsmidler 15.568 134.32 131896 183522 163941 217 18 - kortsiktig gjeld -58.333-68.328-29 612-81 194-62 56-77 317 Arbeidskapital 92.235 65.974 12294 12328 11885 139863 - ubrukte lånemidler -4.198-4198 -4 148-5 222-5 454-2 561 Arbeidskapital eks. ubrukte lånemidler 88.37 61.776 98 136 97 16 96 431 13732 Tabellen 11 viser soliditetsutviklingen. Utviklingen er negativ og er ikke tilfredsstillende sammenlignet med landsgjennomsnittet. Nøkkelord er korrekt låneopptak og fondsoppbygging. Tabell 11. Tallene er i hele tusen: Soliditetsutviklin Total ka ital E enka ital E enka. i % av total ka. 27 1 277693 414 7 32,4 28 1 398581 435 9 31,2 29 1 591831 474 836 29,8 21 1 86929 487 291 26,1 211 1 911644 383 119 2, 212 2 19932 432721 2,5 Gjeldsutviklingen vises i tabell 12 A. Formidlings lån er også medregnet. Forskrift om pensjonspremier fastsetter pensjonsforpliktelse som langsiktig gjeld og er skilt ut med egen linje nedenfor. Gjeld og pensjonsforpliktelse har økt betydelig fra 27 frem til 212. Tabell 12 A Tallene er i hele tusen. G'eldsutviklin Kortsikti.eld Lansikti'eld Geld eks. pens'onsfor. Pens.onsfor liktelse Total.eld 27 58.333 46.461 464.794 398.828 863.622 28 68.328 451.936 52.264 442.417 962.681 29 29 612 59713 626625 49 37 1 116995 21 81 194 761448 842642 539276 1 381918 211 62 56 828939 89995 63753 1466469 212 77 317 896475 973792 73418 1 599893 3
Gjeldsendringen vises i tabell 12 B, hvor vi ser endringen 212 27 og endringen i %. Langsiktig gjeld alene har en økning på 12,6 % i lø et av erioden. Tabell 12 B Tallene i hele tusen. Gjeldsutvikling 27 212 212-27 % endring Kortsiktig gjeld 58 333 77 317 18 984 32,5 Langsiktig gjeld 46 461 896475 49 14 12,6 Gjeld eks. pensjonsfor. 464 794 973792 58 998 19,5 Pensjonsforpliktelse 398 828 73418 34 59 76,4 Total gjeld 863 622 1599893 736 271 85,3 Investeringsregnskapet for 212 ble fullfinansiert. Ubrukte lånemidler til investeringsprosjekter er,- pr 31.12.. Tidligere års udekket finansieringsbehov på kr 7,3 mill. er også finansiert. Det er lånt kr 8 mill. i 212 til investeringsprosjektene, samt 15 mill. til formidlings lån (Startlån i Husbanken). I oversikten Økonomisk oversikt investering fremgår det: Bruk av lån kr 97,9 mill. som er summen av lånene over kr 8 mill. + kr 15 mill. samt reduksjonen ubrukte lånmidler startlån med kr 2.9 mill. Momskompensasjon. Momskompensasjon fra investeringsregnskapet vil gjennom en opptrappingsplan forbli i investeringsregnskapet og ikke overført drift, slik som i dag. Fra 213 vil 8 % av investeringsmomskompensasjonen tilbakeføres investeringsregnskapet og 1 % forblir i investeringsregnskapet i 214. Denne reduksjonen i driftsinntektene vil nødvendigvis påvirke kommunens driftsaktiviteter/tjenestetilbud. Fra 25 til 21 har kommunen avsatt overskuddet av momskompensasjon til momskompensasjonsfond. Momskompensasjonsfondet var tiltenkt brukt å utligne variasjonene i momskompensasjonsinntekter, slik at tjenestetilbudet skulle være stabil selv om inntektene varierte. Tabell 13Tabellen viser arter for momskom ensasbn i driftsre nska et 27-212, buds'ett 213. ArtR-27R-28R-29R-21R-211 Tallene er i hele kroner. R-212B-213 1728Invest.moms -9 724882-8 116619-24 85599-25 743 684-11 1697-15 76454-19 926 1729Drifts.moms -5 6877-1 45 326-12 67 28-13 21368-12 319414-11 65677-12 424 31 Totalt -15 333 589-18 521945-36 923 27-38 957292-23 426 321-27 363224-32 3531 1541Avsetn.fond 5 87 369 8 47 945 24 95519 3 167888 Momskomp. brukt I drift -1 246 22-1474 -11968 251-35 78944-23 426 321-27 363224-32 35 31 Kommunens økonomi- og finansreglement av 21 inneholder regler for plassering av kommunens midler så vel som retningslinjer for låneopptak. I den forbindelse har vi en fordeling 39 / 61 på hhv. flytende og fastrente pr 23.3.11. Gjennomsnittsrenten vises i tabell 14 Tabell 14 Dato 17.3.1 1.12.1 23.3.11 7.11.11 3.12.11 22.3.12 31.8.12 3.12.12 G..sn.'eldsrente i % 3,75 3,78 3,67 3,62 3,57 3,43 3,59 3,49 Plassering av Agder Energi midler etter aksjesalg i 22 er gjort i Lillesands Sparebank jfr. By-sak 15/1. Renten er Nibor 3 M +1 punkters justering og pr 31.12.12. var renten 2,89 % og pr 28.2.13. var renten 2,84 %. Kommunen fikk 2,69 % på overskuddslikviditet på konsernkontoen pr 31.12.12. som tilsvarer Nibor 3 M + 8 punkter. I dag er renten 2,64 (28.2.13) Skatteinngangen i løpet av 212 vises i tabell 15. Inntektssystemet for kommunene ble endret for inntektsåret 211. Kommunene få mer rammeoverføring og beholde mindre av skatteinntektene. Lillesand kommune budsjetterte med for høye skatteinntekter og høye utgifter på inntektsutjevningen. Totalt ble avviket mellom regnskap og budsjett på disse to størrelsene for lite inntekt på 7 mill. netto. I november 211 fikk kommunen et trekk i på 12,4 mill. for skatteoppgjøret 21. I tabell 15B ser vi at Lillesand kommune var i en sær situasjon med et trekk på 5,48 % grunnet for mye fordelt i 21. For mye fordelt i 21 kan forklares med skatteanslag for 21 har grunnlag i skattegrunnlaget for 28. Vi skal huske E18 aktiviteten i 28 og mange som skattet til Lillesand det året. Dette har medvirketil at skatte fordelingen 21 var alt for høy og ble trukket i november 211. Tabell 15 Skatteinn an en i Lillesand kommune. Tallene i hele tusen. Måned Budsjett 12 Vedtatt B - 212 Akkumulert Refpulap 12 med R-212 Akkumulert Akk.budIregnsk. +Øknl-Red Inntektsutjevning Januar 27 735 27735 25 862 25862-1873 Februar 917 28652 881 26743-199 Mars 38 738 6739 36 74 63447 3 943 April 1 834 69223 917 64364-4859 Mai 48 135 117359 41 892 16256-1113 Juni 1 375 118734 1 779 1835-1699 Juli 27 277 14611 25 794 133829-12183 August 2 292 14833 3 642 13747-1833 September 4 571 188874 39 429 176899-11975 Oktober 1 375 19249 128 178179-127 November 35 528 225778 32 162 21341-15437 Desember 3 438 229216 2 573 212915-1631 229216 229216 212915 212915-1631 -11243 4
I tabelle nedenfor ser en regnskapsforholdet skatt / rammetilskudd og inntektsutjevning over år samt endringen i %. Tabell 16 Ansvar I År R-27 R-28 R-29 R-21 R-211 R-212 11Skatteinntekter eiendomsskatt -17872735-2215392 -235325198-244692624 -221568546-22993911 111 Rammetilskudd -81171 76-74925 668-87883 21-95993 462-18981 158-218444 264 Ansvar 111 i % av 11 45,42 37,6 37,35 39,23 85,67 95, Enhetenes resultater vises i tabell17.negative tall betyr inntekt/overskudd, tallene er i hele kroner. Mer informasjon i Årsberetnin212. Tabe1117 A R-212/12 B-212112 Avvik R-B ÅB-212112 R-211112 Årets resultat mindre forbruk -457219-457219 - 2 Pens'onsinnskudd til fordelin -724166-866374 14228 1495 3 Forsikrintil fordelin -4135286-832857 4 167571-5256631 1 Premieavvik -1123438-1199154 675116-1199154 198493 11 Skatt, ramme, fl ktnintilskudd -45937565-4583 -17565-45977 -42187423 12 Motpost avskrivnin er -3716161-3716161 -2324-34296261 13 Renter, utbe, avdra 19232292 9 25184 9 98128 3398375 2144183 14 Intern finans, årets res. 9423872 2181728-1239348 -3272215 2 B sre 256666 2 71381-143721 2 6969 3 96553 21 Utval 368267 295 73267 295 18938 22 Revis'on oval 753611 82171-4856 8 1 19723 3 Rådmann 28519 2 39936 45983 2 7863 2914137 36 Stab for HR 15876812 16739491-862679 16863141 15755232 37 Stab for Økonomi 6 391398 688113-416715 6 351 5936438 4 Sektors'ef for helse okultur 19576252 21117621-1541369 2793 7421948 41 Kultur 644336 711373-57137 6 58575 6317578 42 Ps kisk helse orus 6 81555 6748431 67119 6 147 4 932755 45 Pleie o omsor Høvå 25488521 267711-588589 24162 26973 46 Pleie o omsor Sentrum 7195528 72821879-871351 7749 69516442 47 Familie- oovekst 229597 1934971 126936 16138 17811777 48 Habiliterin sf eneste 3746988 3826459-79552 35487 3546815 49 NAV sosial-fl ktnin 16973754 1683336 17418 14785 1538184 5 Felles skole 18481573 1978961-1299388 18881424 17394298 51 Høvå skole 2638756 2426764 211992 19213 279394 52 Borkedalen skole 22321751 2266185 255566 2218 22134418 53 Brentemoen skole 11728215 12787521-15936 11986 1127679 54 Tin saker skole 13615425 142149-4665 12928 1246788 55 Lillesand un domsskole 2453441 257376-122596 24457 255433 58 PPT 3 142691 3 153146-1455 2 859 2 85777 6 Barneha e felles 43837539 38159834 5 67775 3876 33437291 61 Hæstad barneha e 4 63677 4 88412-28335 4 521 4 45732 62 Prestholt barneha e 5 246248 5297214-5966 4 853 4 93364 63 Borketun barneha e 7 252178 89319-84931 7417 6641894 64 Blåbæråsen barneha e med flere 8 86789 8639329 22146 7 983 8 654633 65 Fa ertun barneha e 5 27755 557777-36322 5 34 1937656 7 Teknisk s'ef 134456 969545-83589 93-328282 71 Tilretteleinfor nærin 757669 77924-21355 75 1264216 72 Plan 6 54479 7715196-1 174717 5 16259 7 15888 73 Samferdsel ofriluftsliv 13913242 13925259-1217 135639 13318393 78 EBE -B, renhold ovakt. 28936913 2961623-679317 35487559 313666 79 Brann o forebende brann 6 49162 6 32837-271675 6 3622 565575 8 VAr-adm - Sørl.park.Øst 1 11565-11564 -1 81 Vann 13754 131784 5 72 1595-12188 82 Avlø -28649-2452 175853-1615 18241 91 Trafikkhavn -296879 324515-621394 -26888 92 Småbåthavn -571961-24668 -547293-32181 93 G'estehavn 645221-43654 688875 646185 94 G'estehavns tilbud -171927-3 12873 5
Sektors resultat vises i tabell 17 B. Negative tall betyr inntekt/overskudd, tallene er i hele kroner. En ser at alle sektorene har positiv avvik i forhold til justert budsjett, bortsett fra sektor for barnehage. Avviket på rammeområde Fordelingsutgifterelater seg til for lite momskompensasjon fra investering. Mer informasjon i Arsberetning 212. Tabell 17 B R-212/12 B-212112 Avvik R-B ÅB-212112 R-211112 Arets resultat mindre forbruk -4 572 19-4 572 19 - Fordelingsutgifter -4 859452-9 169231 4 39 779-5 256631 1495 1 Fellesfunksjoner -479 186-4763951 -2 87 649-4626449 -436346 787 2 Folkevalgte 3 688 538 3 87552-11914 3 7919 4 476 315 3 Rådmann med stab 25 194688 26 14 999-82311 26 441 24 65 87 4 Sektor for Helse og kultur 259 937 27879 311-2 869 374 194841575 177316471 5 Sektor for Skole og PPT 114462 82 11797373-3 51253 11542424 11192377 6 Sektor for Barnehage 75 71 186 7 65 575 4 42 611 68 19 6 5581 7 Teknisk - Drift-forvaltning, EBE, Brann 56 255463 59 249 632-2 994 169 62 9874 58 14455 8 VA Selvfinansierende 18856-61 153 179-2 -13568 9 Havn -395546-43 87-351739 56 296 Konklusjon og utfordringer Netto driftsresultat er en viktig økonomisk nøkkeltall, om ikke det viktigste i kommuneøkonomien. Netto driftsresultat viser hvor mye som er igjen for å investere eller bygge opp reserver i kommunen. Er netto driftsresultatet under 3 prosent tærer kommunen på realkapitalen. Lillesand kommune har et netto driftsresultat kr 4,26 mill. I prosent av driftsinntektene blir det,65 % og tilfredsstiller ikke minimumskravet som er mellom 3 og 5 %. I tabell 18 under, kan vi sammenligne våre foreløpige Kostra tall med nabokommunene. Her finner du tall for 21, 211 og 212. Som vi ser har Lillesand kommune svake tall på driftsresultat, langsiktig gjeld, arbeidskapital og netto lånegjeld, mens frie inntekter er akseptable for 212. Tabell 18 Foreløpige nøkkeltall pr mars 213 for regnskapsårene 212, 211 og 21 Kommune: 926 Lillesand Finansielle nøkkeltall I Ar 212 212 212 212 212 212 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -,9-1,4-3,4 2,6-3,,7 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter,6,5-1,2 2,5 -,7 1,7 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 243,5 18,5 245,7 227,2 233,8 188,4 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 21,3 36,6 5,2 21,9 24,5 14,7 Frie inntekter i kroner per innbygger 42 965 3 686 41 99 42 362 46 47 42 71 Netto låne 'eld i kronerer innber 84 26 38 58 1672 6 1 75 14 42 394 Finansielle nøkkeltall I Ar 211 211 211 211 211 211 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -1,8 2,3-2,8 1,5-3,1,8 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter -1,2 3,7 -,5 1,2 -,9 3, Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 245,8 194,1 24,6 219,8 238,5 189,3 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 17,1 39,3 11,8 2,6 35,5 12,3 Frie inntekter i kroner per innbygger 39 896 38 555 38 935 4 66 42 564 39 342 Netto låne 'eld i kronerer innber 79 738 41 596 14354 56 974 71 167 36 969 Finansielle nøkkeltall / Ar 21 21 21 21 21 21 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,3-1,4 3,5,5-2,2,9 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 3,7,5 2,1 1,1 1,1 2 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 222 18,5 228,6 26,1 217,7 176,3 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 17,4 36,6 17,1 2,7 38,8 9,5 Frie inntekter i kroner per innbygger 33419 3 686 32 91 32 543 34 171 31439 Netto låne 'eld i kronerer innber 7446 38 58 57 86 5 289 64 825 36 646 118 Søgne 96 Arendal 11 Kristiansand Kommunene har penger nok og mulighetene til å effektivisere er undervurdert, hevder leder for beregningsutvalget, Lars-Erik Borge. (utklipp fra KLP magasinet nr.1/213, Tema Kommuneøkonomi) 928 Birkenes 94 Grimstad NTNU-professoren Lars-Erik Borge har siden 2 ledet beregningsutvalget som hvert år bidrar med «sannheten» når Kommunal- og regionaldepartementet og KS skal diskutere rammer og behov. I 212 hadde kommunene en inntektsvekst på to prosent. Det er på det jevne sammenlignet med de senere årene, og dette er høyere enn det ble lagt opp til i Nasjonalbudsjett som følge av høyere skatteinngang enn forventet. - Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren på tilstanden i kommuneøkonomien, og det havnet opp mot tre prosent, som er et måltall man er enige om, sier Borge. Vekst i gjeld og investeringer Borge påpeker at stadig mer av investeringen er lånefinansiert. I løpet av fire år fra 27 til 211 er gjeld i prosent av inntekt økt fra 2 til 4 prosent. Gjennomsnittskommunen har en gjeldsgrad på 4 prosent, men variasjonene er store. 6
- Vi har egentlig ikke noen grense for hva som er greft Dette forsøker vi å etablere, men har få referanser å bygge på. Det vi vet er at lånefinansiering må være knyttet til investeringer og ikke drift, økte renter gjør gjeld dyrere og pensjonskostnadene lavere, men summen er ifølge beregningsutvalget negafivt for kommunene i gjennomsnitt. Borge minner også om at kommunene må ta høyde for drfftskostnadene som ofte følger med investeringer. - En kompliserende faktor er låneopplakenes formål. Hvis en gammel og nedslitt skole som er dyr i drift erstattes med nytt bygg med lavere driftskostnader trenger ikke økt gjeld være noen grunn til bekymring. Når investeringene derimot er knyttet fil utvidelser av tjenestetilbudet, kan økt gjeld være mer krevende, mener Borge. Nøkkelen er effekfivisering Lars-Erik Borge mener kommuneøkonomien i 213 vil bli preget av at det må legges til rette for fiere barn og fiere eldre. Budsjettopplegget for 213 dekker de merutgiftene som følger av innførte reformer og demograft - I fillegg har kommunene litl fil overs. Skal man derknot oppnå økt handlingsrom krever det effekfivisering, sier Borge. Kommunene hevder ofte at de må skjære ned på filbudet Faktum er at kommunal sysselsetting øker, og utgiftenes andel av BNP øker. Alt går oppover. Det er vanskellg å se nedskjæringer i makro. Borge ser samtidig at noe av veksten er knyttet fil et økt behov for tjenester, at reformer og demografisk utvikling krever økte ressurser. Stort potensial Lederen for beregningsutvalget slutler seg kke til esannheten» om at kommunesektoren har begrensede muligheter til effektivisering. - Eldreomsorgen er ett eksempel på et område hvor det er store forskjeller i kostnader og dermed effektivitet. Vi ser et effektiviseringspotensial på 1-2 prosent. Innvendingen som raskt kommer, er at effekfivisering går på bekostning av kvalltet. Dette avviser Borge, Høy effekfivitet betyr ikke lavere kvalitet. Våre undersøkelser viser at det er liten sammenheng mellom effekfivitet oa kvalitet. Samfidia erkjenner han at kvalitet er vanskeliq å måle. De kvalitetsindikatorene som finnes, forteller ifølge NTNU-professoren at de mest effekfive kommunene ikke leverer dårligere kvalitet. - Brukerundersøkelser viser også at det er liten sammenheng mellom ressursbruk og brukertilfredshet. Fremtidens utfordringer er mange i kommunene. "Den beste måten å forutsi fremtiden på, er å skape den' ordtak fra ukjent. Lillesand kommune står ovenfor mange valg for å balansere i brutto driftsresultat. Kommunens utgifter vokser fortere enn inntektene og er vanskelig å reversere. Ser vi på nøkkeltallene, Note 1, må Lillesand kommunen filbake fil 29 for å ha filfredsstillende nøkkeltall for brutto driftsresultat og netto driftsresultat med hhv 3,36 % og 6,5 %. For å nå målene om minst 3 % netto driftsresultat må finanssituasjon også bedres. Kommunen tar fatt på dette arbeidet ved salg av eiendommer og planlagt nedbetaling av kostbare lån. Forhåpentligvis ser vi resultater av dette arbeidet allerede I 213. Lillesand den 15. februar 213 Ramon Bermudez Fagsjef i regnskap 7
Arendal Revisjonsdistrikt IKS Arendal Birkenes Froland Gjerstad Grimstad Lfflesand Risør Tvedestrand Vegårshei Arnå Til bystyret i Lillesand kommune Dato:11.4.213 Vår rep:212/24-8 Arkivkode:21 Saksbeh:Øyvind Nilsen Saksbeh tlf:952 23 123 E-post adr:oyvind.nilsen eharendal.kommune.no REVISORS BERETNING Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Lillesand kommune som viser et positivt netto dritisresultat på kr 4.26.826, og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr 4.572.19. Årsregnskapet består av balanse per 31, desember 212, driføregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og andre noteopplysninger. Adrninistrasjonssjefens ansvar for årsregnskapet Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som administrasjonssjefen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomfort revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De vægte handlingene avhenger av revisors skjørm, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinfonnasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for kommunens utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vardering av den samledepresentasjonen av årsregnskapet, Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Hovedkontor ARENDAL Besøksadr: Rådhusgt 1, Arendal Telefon: 37 1 33 9 Web: www.ariks.no Avd.GRIMSTADAvd. LILLESANDAvd, RISØR Besøksadr: Arendalsv. 28, G4415/ 4cIdesaksadr: Strandgt. 6, Ullesand13444k4adr: Furumov. I. Risør Telefon: 37 25 4 541-4144o4; 37 26 15 44TeIefou; 37 14 96 29 Postadresse: Postboks 63, 481 ARENDALOrg.nr. 971 328 452 E- ost: revisjonen,arendallonunune.no
Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle sillfingen til Lillesand kommune per 31. desember 212, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Uttalelsee om øvrige forhold Konktusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjenvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsberetningen Basert på vk revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifier. Konklusjon ont registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har futmet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3 <Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell infonnasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av kommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. etil Raknes Oppdragsansvarlig revisor Kopi: Kontrollutvalget Formannskapet Rådmann Side 2 av 2
Hovedoversikter Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Anskaffelse og anvendelse av midler Balanseregnskap Arbeidskapital sskjema 1A drift sskjema 2A investering Noter
Økonomisk oversiktdrift Lillesand kornmune - 21231.12.212 Økonomisk oversikt - drift Reg. budsjettoppr.budsjett I fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 24.18.387,69 22.17., 22.17., 22.9.878,89 Andre salgs- og leieinntekter 66.9.819,92 57,299.47, 56.558.78, 6.148.5,26 Overføringer med krav fil motytelse 11.893.729,4 87.118.227, 85.882.8, 86.39.255,77 Rammefilskudd 218.15.62, 29.634., 23.396., 189.291.335, Andre statlige overføringer 16.993.447, 16.336., 14.486., 15.459,658, Andre overføringer,6 5., 5., 2.31.777, Skatt på inntekt og formue 212.916.374,82 222.21., 229.216., 24.799.145,8 Eiendomsskatt 17.24.45,33 17.., 17.., 16.748.43,57 Andre direkte og indirekte skatter,,,, Sum driftsinntekter 657.51.829,16 631.54.697, 628.561.58, 596.527.51,57 Driftsutgifter Lønnsutgifter 333.399.922,7 336.611.262, 323.65.46, 313.53.823,27 Sosiale utgifter 84.62.166,97 8.277.227, 91.165.8, 79.557.243,64 Kjøp av varer og tj som inngår i tkproduksjon 1.19.222,2 95.227.236, 75.528.35, 16.62.134,95 Kpap av tjenester som erstatter tkproduksjon 77.87.461,2 7.571.811, 7.723.882, 67.859,881,9 Overføringer 5.351.121,79 43.377.194, 41.996., 33.219.877,49 Avskrivninger 37.779.994, 37.779.994, 23.882, 34.296.261, Fordelte utgåter -2.519.939,28-25.332.589, -8.353.741, -27.1.24,5 Sum driftsutgifter 662.989.948,59 638.612.35, 618.591.95, 67.489.196,94 Brutto driftsresultat -5.938.119,43-6.971.338, 9.969.675, -1.961.695,37 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 3.859.898,1 33.422., 27.95. 24.374.183,93 Gevinst på finanselle instrumenter (omløpsmidler),,,, Mottatte avdrag på utlån 113.935,19 25., 25., 85.6,65 Sum eksterne finansinntekter 3.983.833,29 33.447., 27.975., 24.459.244,66 Finansutgifter Renteutgifter og låneornkostninger 31.796.381,41 33.999.425, 33.999.426, 32.584.855,3 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler),,,, Avdrag på lån 26,644.78,74 25.653., 25.653., 22.325,768, Utlån 123.719,64,, 161.385,8 Sum eksterne finansutgifter 58.564.881,79 59.652.425, 59.652.425, 55.72.8,38 Resultat eksterne finanstransaksjoner -27.581.48,5-26.25.425, -31.677.425, -3.612.763,8 Motpost avskrivninger 37.779,994, 37.779.994, 23.882., 34.296.261, Netto drfttsresultat 4.26.826,7 4.63.231, 2.174.25, -7.278.198,17 Interne finanstransaksjoner Bruk av fidligere års regnsk.m. mindreforbruk,,, 997.544,92 Bruk av disposisjonsfond 67.182,29 7.41.341, 571., 7.456.65, Bruk av bundne fond 12.883.373,1 11.995.678, 11.968., 1.964.21,27 Bruk av likviditetsreserve,,,, Sum bruk av avsetninger 13.553.555,39 19.397.19, 12.539., 19.418.216,19 Overført til investeringsregnskapet 9.475.971, 21.817.28 13.1.28, 4 582.84, Dekning av adligere års regnsk.m. merforbruk,,,, Avsatt til dispose1onsfond 57.182,29 1.64.97, 494.97, 643.566,62 Avsatt til bundne fond 3.196.119,1 1.118., 1.118., 6.913.611,4 Avsatt fil akviditetsreserven,,,, Sum avsetninger 13.242.272,3 24..25, 14.713.25, 12.14.18,2 smessig mer/mindreforbruk 4.572.19,16,,,
Økonomisk oversikt - investering Lillesand komrnune - 21231.12.212 Økonomisk oversikt - investering Reg. budsjettoppr.budsjett i fjor Inntekter Sarg av driftsmidrer og fast elendom 57.31.467,76 69.. 69.. 13.19.288,42 Andre salgsinntekter 454.27,, -57.78, Overføringer med krav Prl rnotyterse 29.845.617,99 1632., 16.72.3,2 14.639.185, Statlige overføringer,, 2.94. Andre overføringer,,,, Renternntekter og utbytte, 1.158.72, 1.158.72, 1.476.8, Sum inntekter 87.61.255,75 86.878.72, 86.878.72, 31.261.493,42 Utgifter lønnsutgåter 2.254.875,,,, Sosiale utgifter 688.11,,, Kjøp av varer og tj som inngår i trproduksjon 98.87.569,52 181.916.85, 163.199. 95.173.827,38 Kjøp av tjenester som erstatter trproduksjon 3.87,3,, Overføringer 16.39.223,5 25., 25. 11.55.244,35 Renteutgrfter og ornkostnrnget 1.881.965,97, 1.577.347, Fordelte utgifter,,, -235.299, Sum utgit-ter 119.945.551,29 182.121.85, 163.44., 18.21.119,73 Finanstransaksjoner Avdrag på lån 2.772.533, 79.79., 79.79., 2.283.849, Utlån 17.892.262,,, 1.18., Kjøp av aksjer og andeler 11.4.481, 755., 755., 1.51.66, Dekning av tidligere års udekket 7.259.894,58,, 12.89.472,59 Avsatt til ubundne investeringsfond 51.37.27,88 78.779., 78.779., 11.462.413,78 Avsatt fil bundne investeringsfond, 3., 3. -1.15.541, Avsatt fil likviditetsreserve,,,, Sum finansieringstransaksjoner 9.2.378,46 158.913., 158.913., 36.555.854,37 Finansieringsbehov 122.346.674, 254.156.13, 235.438.28, 113.315.48,68 Dekket slik: Bruk av lån 97.892.262, 161.221.85, 142.54., 88.968., Salg av aksjer eg andeler,,, 1 Mottatte avdrag på utran 2.766.967,42,, 7.748.422122 Overført fra driftsbudsjettet 9.475.971, 13.1.28, 13.1.28, 4.582.84, Bruk av tidligere års udisponert, 1,, Bruk av eltspostsjong5vm -25., 755., 755., 35., Bruk av bundne driftsfond,,,, Bruk av ubundne investeringsfond 12.461.473158 79.79., 79.79.1 2.142.365, Bruk av bundne investeringsfond,,, 2263.958,88 Bruk av likviditetsreserve,,,, Sum finanslering 122.346.674, 254.156.13, 235.438.28, 16.55.586,1 Udekketludisponert,,, -7.259.894,58
Økonomisk oversikt anskaffelse I anvendelse 212 Lillesand kommune - 21231.12.212 Reg. budsjett Oppr.budsjett i fjor Anskaffelse og anvendelse av midler Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 65751829,16 631.54.697, 628.561.58 596.527.51,57 Inntekter investeringsdel (kontoklasse ) 87.61.255,75 85.72., 85.72. 29.784.693,42 Innbetalinger ved eksterne ftnanstransaksjoner 131.643.6271 195.827.57, 171.637.72, 122.652.466,6 Sum anskaffelse av midler 876.296.147,62 913.88.267 885.919.3, 748.964.661,79 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 625.29.954,59 6.732.41, 594,79.95, 573.192.935,94 Utgifter investeringsdel (kontoldasse ) 118.63.585,32 182.121.85, 163,44., 16.443.772,73 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 92.152.123,76 139.486.425, 139.486.425, 7.2.864,38 Sum anvendelse av midler 835.425.663,67 922.34.316, 897,6.33, 749.639.573,5 Anskaffelse - anvendelse av midler 4.67.463,95-9.252.49-11.681.3, -674.911,26 Endring i ubrukte lånemidler -2.892.262,,, 232., Enddng 1 regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift,,, Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest,,, Endring I arbeidskapital 37.978.221,95-9.252.49, -11.681.3, -442.911,26 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger 66.635.512,92 81.261.97, 8.691.97, 3.759.523,39 Bruk av avsetninger 25.765.28,97 99.231.19, 92.373., 24.174.54,7 Til avsetning senere år,,, 7.259.894,58 Netto avsetninger 4 87.483,95-17.969.49, -11.681.3, -674.911,26 Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv 128,262.243,28 138.954.881, 111.163.763, 112.181.254,5 Interne utgifter mv 128.262.243,28 147.671.881, 111.163.763, 142.181.254,5 Netto interne overføringer, -8.717.,,,
Økonomisk oversikt balansen 212 Lillesand kommune - 21231.12.212 Oversikt - balanse 212 211 EIENDELER Anleggsmidler 1.892.751.64,54 1.747.72.973,21 Herav: Faste eiendommer og anlegg 1,3.641,388,38 959.119.854,53 Utstyr, maskiner og transportmidler 36.69.94,68 32.117.482,23 Utlån 5,72.932,37 35.584.637,79 Konserninterne langsikfige fordringer 26.827,11 244.42,66 Aksjer og andeler 244.485.79, 238.8.338, Pensjonsmidler 53.5.87, 482.628.618, OrnIrapsmidler 217.18.36,53 163.941.56,4 Herav: Kortsikfige fordringer 35.7.59,54 28.76.17,74 Konserninterne kortsikttge fordringer,, Premieavvik 24.127.269, 12.893.231, Aksjer og andeler,, Sertifikater,, Obligasjoner,, Kasse, postgiro, bankinnskudd 158.45.977,99 122.971.654,3 SUM EIENDELER 2.19.931.911,7 1.911.644.29,25 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 432.721.269,17 383.119.1,15 Herav: Disposisjonsfond 28.455.451,67 28,35.451,67 Bundne driftsfond 24.697.58,47 34.543.267,56 Ubundne investeringsfond 74.916,959,7 36.341.224,77 Bundne investeringsfond 8.198.66,94 8.39.561,94 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift -2.7,378,86-2.7.378,86 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest,, smessig mindreforbruk 4.572.19,16, smessig merforbruk., Udisponert i inv.regnskap,, Udekket i inv.regnskap, -7.259.894,58 Likviditetsreserve,, Kapitalkonto 293,951.552,72 285.219.768,65 Langsiktig gjeld 1.599.893.258,5 1.466.468.673,24 Herav: Pensjonsforpliktelser 73.418.262, 637.529.822, I hendehaverobligasjonslån,, Sertifikatlån 458.2,639, 383.617.62,74 Andre lån 438.274,357,5 445.321.248,5 Konsernintern langskfig gjeld,, Kortsiktig gjeld 77.317383,4 62.56.354,86 Herav: Kassekredållån,, An nen konsiktig gjeld 77.317.383,4 62.56.354,86 Konsernintern kortsktig gjeld,, Premieavvik,, SUM EGENKAPITAL OG GJELD 2.19.931.911,7 1.911.644.29,25 MEMORIAKONTI Memodakonto 6.473.425,27 9.615.687,27 Herav: Ubrukte lånemidler 2.561.619,9 5.453.881,9 Ubrukte konserninterne lånemidler,, Andre memoriakonå 3.911.85,37 4.161.85,37 Motkonto til memoriakonfiene -6.473.425,27-9.615.687,27 Lillesand den 31.mars 213 Jan Henning Windegaard Rådmann Ramon Bermudez Fagsjef i regnskap
Økonomisk oversikt arbeiciskapital 212 Lillesand kommune - 212 31.12.212 Oversikt endring arbeidskapital 212 211 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler 35.74.323,69-13.33.861,13 Endring ihendehaverobl og serlifikater, Endring kortsiktige fordringer 6.93.8888-4291.986,14 Endring premieavvik 11.234.38, -1.984.93, Endring aksjer og andeler,, ENDRING OMLØPSMIDLER (A) 53.23925,49.19.58177,27 KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) -15.261.28,54 19.137.866,1 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) 37,978.221,95-442.911,26
sskjema 1A-1B Drift 212 Lillesand kommune - 212 31.12.212 Reg. budsjett Oppr.budsjett i fjor sskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue 212.916,374,32 222,21.6 229.216., 24.799.1458 Ordinærl rammettskudd 218.15.626 29.634.6 23.396,, 189.291.335, Skatt på eiendom 17.24.45,33 17.., 17.6 16.748.43,57 Andre deelde eller indeekte skarer,,,, Andre generelle statsfilskudd 16993.447, 16.336., 14.486., 15.459.658, Sum frie disponible inntekter 465.39.892,15 465.171., 464.98., 426.298.541,65 Renteinntekter og utbytte 3.869.898,1 33.422., 27.95., 24.374.183,93 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidier),,,, Renteutg.,provisjoner og andre firkutg, 31.796.381,41 33.999.425, 33,999.425, 32,584.855,3 Tap finansielle instrumenter (ornløpsmidler), 6,, Avdrag på lån 26.644.7874 25.653.6 25.653. 22.325.768, Netto finansinntlutg. -27.571.264,5-26.23.425, -31.72,425, -3.536.439,37 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk,,, Til ubundne avsetninger 57.182,29 1.64.97, 494,97, 643.566,62 Td bundne avsetninger 3,196.119,1 1.118., 1.118.6 6.913.611,4 Bruk av fidligere regnsk.m. mindreforbruk,,, 997544,92 Bruk av ubundne avsetninger 67.182,29 7.41.341, 571,, 7.456.65, Bruk av bundne avsetninger 12.883.373,1 11.995.678, 11.968,, 1.964.21,27 Netto avsetninger 9.787.254,9 17.214.49, 1.926,3, 11.861.38,17 Overført til investeringsregnskapet 9.475.971, 21.817.28, 13.1,28, 4.582.846 Til fordeling drift 437.779,911,19 434.337.344, 43.221.325, 43,4.3,45 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 433.27.82,3 434.337.344, 43.221325, 43.4.3,45 smessig mindreforbrult 4.572.19,16,,, sskjema 1B - drift Sum forden R-212 B-212 AB-212 R-211 433 27 82 434 337 344 43 221 325 43 4 3 Fordefingsutgifter 3 653 225-656 553 3 243 369 1 495 1 Fellesfunksjoner -54 56 713-57 174 315-43 218 154-39 527 988 2 Folkevalgte 3 78 573 3 87 552 3 791 9 7 267 791 3 Rådmann med stab 25 337 554 26 114 999 26 441 24 72 66 4 Sektor for Herse og kultur 27 229 937 21 258 311 197 14 575 178 244 594 5 Sektor for Skole og PPT 115 499 327 118 873 73 11 342 424 113 87 722 6 Sektor for Barnehage 75 66 187 71 185 575 sa lao 6 33 227 7 Teknisk - Draa-forvadning, EBE, Brann 56 55 173 59 777 632 62 476 74 59 436 532 8 VA Selvfinansierende 67 474 2 929 847 2 989-893 97 9 Havn -495 945-778 777-734 97-382 78
sskjema 2A Investering 212 Lillesand kommune - 21231.12.212 Reg. budsjett Oppr.budsjett i fjor sskjema 2A - investering Investeringer i afieggsmidler 119.945.551,29 182.121.856 163.44., 18.21.119,73 Utfin og forskutteringer 28.932343, 755., 755., 11.69.66, Avdrag på lån 2.772.533, 79.79., 79,79., 2.283.849, Avsetninger 58.297.12 46 79.79. firl 79.79.6.,618 2.2.262.346,,27 Arets finansieringsbehov 29.947.929,75 341.34.85, 322,317., 144.576.974,1 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 97,892,262, 161.221.85, 142.54., 88.968., Inntekter fra salg av atfieggsmicfier 57.31.467,76 69.., 69.., 13.19.288,42 Tilskudd fil investeringer,,, 2.94., Mottatte avdrag på utlån og refdsjoner 32.612.285,41 1672., 16.72., 22,387.67,22 Andre inntekter 454g7, 1.158.72, 1.158.72, 1.419.2, Sum ekstern finansiering 188.26.485,17 248.1.57, 229.382.72, 127.977.915,64 Overført fra drittsregnskapet 9.475.271, 13.1.28, 13.1.28, 4.582.84, Bruk av avsetninger 12.211.473,58 79.834., 79.834., 4.756.323,88 Sum finansiering 29.947.929,75 341.34.85, 322.317., 137.317.79,52 Udekket/udisponert,,, -7.259.894,58
Noter 212