Boligsosial handlingsplan for Kautokeino kommune. Innledning

Boligsosial handlingsplan for Kautokeino kommune Innledning I St. meld nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordres kommunene til å utarbeide lokale boligsosial handlingsplaner. Husbanken har satt i gang prosjektet Lokale boligsosiale handlingsplaner for å stimulere og veilede kommunene til et målrettet planarbeid for å kunne bistå vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å etablere seg i og beholde bolig. Arbeidet med planen har gitt oversikt over: Kautokeinos boligsosiale handlingsplan tar for seg kommunens generelle boligpolitikk med spesiell vekt på vanskeligstilte på boligmarkedet og deres problemer med å etablere seg og bli boende i bolig. Kautokeino har en ung befolkning og det er lite boliger som er ledige til leie. Det gjelder både til vanskeligstilte og andre som vil bo for seg selv. Det må også bli en bedre service for alle grupper i kommunen når det gjelder å få leie en leilighet, i hvert fall når det gjelder boligselskapets boliger som kommunen er medeier av. I arbeidet med boligsosial handlingsplan er det blitt stor fokus også på et problem som ikke er belyst tidligere, nemlig bostedløse som er usynlige. Dette vil si godt voksne personer som bor hos sine gamle foreldre eller andre slektninger. Her har prosjektgruppa laget en egen kartlegging av situasjonen ut fra lokal kjennskap i Kautokeino samfunnet. Sosialkontoret, psykiatrien og hjemmetjenesten har kartlagt dette. De som naturlig bor i foreldrehjem er ikke tatt med (altså de som skal overta boligen etter foreldrene), men alle de som faller utenfor det. 1.1 Overordnet mål Kautokeino en god kommune å bo og leve i. Å bo godt og trygt er viktig for alle. Visjonen inkluderer at det er bolig for alle. Boligen utgjør et fundament i menneskers livskvalitet. Psykiatrien sier at det er meget viktig at alle får leve i egen bolig for det gir mening og mestring i tilværelsen. Dette gir personer med psykiske lidelser en følelse av at de deltar i samfunnet. Dette i seg selv er en terapi. 1

1.2 Organisering Planen er blitt til gjennom en prosess med deltakelse fra administrasjonen og representanter for brukergrupper. Man har hatt en prosjektgruppe som har hatt jevnlige møter. I starten hadde vi to møter i måneden. Det var nært tilknyttet brukerrepresentanter. Prosjektgruppen har hatt ansvaret for å utarbeide planen. Enhetsleder for sosialesaker Torgeir Olsen har vært prosjektleder, Berit Helene Gaino prosjektkoordinator. Marit Vars, sykepleier har vært for hjemmesykepleietjenesten, Inger Anne O. Hætta, hjemmehjelpsleder, Berit Inga Hætta Pulk psykiatrien, Aslak Siri psykiatrien og fra teknisk kontor Nils Mathis O. Hætta. Gjennom arbeidet har kommunen blant annet opparbeidet seg økt kunnskap om boligbehovet i kommunen og om statlige virkemidler. 1.3 Mandat Mandatet knyttet til planarbeidet har vært å kartlegge og lage en oversikt over behovet for ulike typer boliger for de brukergruppene som vi har med i undersøkelsen. Vi har kartlagt boligsituasjonen for eldre/uføre og andre vanskeligstilte i kommunen, personer med rusproblemer og folk som har psykiske vansker. Vi har også utarbeidet en oversikt over boligmassen i kommunen som er eller kan være til disposisjon for å dekke behovene som kartlegges. Vi har tatt med betraktninger av det som også er ganske reelt for Kautokeino kommune, nemlig usynlige bostedløse personer. 1.4 Rollefordeling I tillegg har det vært en oppgave å gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordningene i Husbanken samt kommunens organisering av boligoppgavene. I boligpolitikken er både stat og kommune aktør. Staten har ansvar for å: - sette sentrale mål og trekke opp hovedretningslinjer - fastsette lover og rammebetingelser - tilby gunstige finansierings- og støtteordninger gjennom Husbanken - stimulere til forskning og informasjon Kommunens ansvar er å: - legge til rette for lokale løsninger - legge til rette for bygging av nye boliger og utvikling og fornyelse av boliger og boligområder 2

- medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, jfr. Lov om sosiale tjenester. Gjennom denne planen søker kommunen i ivareta boligoppgavene på en bedre og mer konkret måte. 1.5 Forholdet til andre planer Øvrige planer i kommuner sier noe om boligproblematikk. Under dette punktet nevnes deler av dette. Edruskapsplan for Kautokeino kommune sier dette: Tiltak: å bygge kommunale omsorgsboliger Omsorgsboliger er en form for vernede boenheter, og er blitt sett på som bedre alternativ til utbygging av vernehjem og tilsynshjem. Det er mindre kostnadskrevende og er i tråd med prinsippet om mest mulig integrering av rusmiddelmisbrukere i lokalmiljøet. Denne boformen er for de som er kommet så langt i sin misbrukerkarriere at de trenger vernet omsorgstilbud. Til disse boligene kan det knyttes miljøarbeider som kan ivareta de støttefunksjoner som hjelper beboeren til å skape en tilværelse med såpass kontroll, struktur og aktivitet at rusmisbruket holdes på et minimumsnivå. Boligene kan finansieres gjennom Husbankens førsteprioriteringslån, og det kan søkes midler gjennom fylkeskommunen. Boligene bør øremerkes rusmisbrukere. Antall boenheter bør til enhver tid være tilpasset det eksisterende behov. Tiltak: å etablere kommunale gjennomgangsbolig Dette er boenheter for personer som ønsker å bli kvitt sitt rusproblem, og vil være et ledd i et rehabiliteringsopplegg. Til dette rehabiliteringsopplegget bør det lages en kontrakt med leietid, med individuelle mål som mestringsstrategier, tilsynsavtaler, økonomiske vilkår mv., og det bør etableres en ansvarsgruppe som utgjør det faglige nettverk rundt misbrukeren. Ut i fra dagens behov bør det øremerkes to slike botilbud av kommunens totale boliger. 3

Oppfølging av eldreplanen (1998-2001) i Kautokeino kommune: I handlingsplan for eldreomsorgen ble det foreslått følgende tiltak: (1998) - styrking av hjemmetjenestene - satsing på omsorgsboliger - flere plasser med heldøgns- pleie og omsorg - utbygging av ensengsrom Hovedmålet i eldreplanen/satsingen var at eldre skulle kunne bo i sine egne hjem så lenge som mulig. En forutsetning for dette er at tjenestene er kapasitetsmessig og kvalitetsmessig godt utbygd slik at eldre føler seg trygge på at de får et godt tjenestetilbud når de trenger det. Boforholdene er bedret. Kvaliteten på boforholdene er utvilsomt blitt bedre for de som får institusjonsplass eller omsorgsbolig, da hele boligmassen er ny. Dersom man legger tilgang på ønsket bolig til grunn har det imidlertid ikke skjedd noen bedring. I denne situasjonen med lav dekningsgrad betaler kommunen husleie for ledige omsorgsboliger. Andre planer: Kommunestyret vedtok den 24. april 2003 Strategisk plan for utvikling og nyskapning i Kautokeino kommune. Dette pga. at det er meget stor arbeidsledighet og det påvirker bo og levemønsteret i kommunen. Evaluering av Goahtebeallji KF, og arbeidet med utvikling og nyskapning i Kautokeino kommune, Rapport Desember 2005: Kommunestyret i Kautokeino vedtok den 24. april 2003 en strategisk plan for utvikling og nyskapning i Kautokeino kommune for perioden 2002-2008 (sak 0013/03). Strategiplanen er bygd opp med en visjon, fire hovedmål og tre innsatsområder med delemål og aktiviteter. Visjonen er: Kautokeino kommune- et moderne, gjestfritt samfunn, bygd på samiske verdier for utvikling og gode levekår. Hovedmålene er: Bidra til etablering av 20 nye arbeidsplasser per år, redusere arbeidsledigheten, bedre levekår og inkludering av tilflyttere, samt kompetanseheving og tilgang på kompetent arbeidskraft. 4

De tre innsatsområdene er: - næringsutvikling - sosiale rammebetingelser - samfunnsmessige rammebetingelser Noen av målene og innsatsområdene er typiske oppgaver for næringsforetaket, mens andre kanskje sorterer under ulike kommunale avdelinger. Arbeidsgruppen stiller spørsmål ved om ansvaret for de ulike innsatsområdene er plassert og koordinert mellom Goahtebeallji KF og avdelinger i kommunen. Strategiplanen skal i henhold til siste avsnitt i planens kapittel 1 rulleres av kommunestyret hvert tredje år, og en av anbefalingene i programstatusvurderingen er rullering av planen. Styret har imidlertid ikke anbefalt rullering av strategiplanen i følge årsmeldingen for Goahtebeallji for 2004. 2. SAMMENDRAG Generelle utviklingstrekk for Kautokeino kommune er blant annet at det er meget ung befolkning i Kautokeino, det er stor arbeidsledighet og Kautokeino er et samfunn med en variert samfunnsstruktur hvor den ene siden er en gruppe mennesker uten arbeid og den andre siden besitter jobber i offentlige etater som kommunen, høgskolen, andre offentlige kontorer og sametinget. Kautokeino er den største reindriftskommunen i landet. Reindriften er en næring som har vært truet og er i en vanskelig situasjon i dag. Kautokeino har pr. i dag hatt mye medieomtale pga. alle sedelighetssaker i kommunen og også hvor Kripos etterforsker sakene. Den generelle boligsituasjonen i Kautokeino er at det er lite boliger til salgs og til tider også lite boliger til leie. Det har vært situasjoner hvor folk med psykiske vansker eller rusproblematikk ikke har fått bolig til leie verken privat eller i Boligselskapet. Det er svært mange i Kautokeino som har egen bolig og når det gjelder boliger eldre enn 30 år så er standarden veldig varierende. Disse boligene har kanskje aldri vært vedlikeholdt, og generelt kan det virke som folk i Kautokeino ikke har prioritert dette. Ofte kan det være eldre folk som besitter boliger med dårlig standard. Som grunnlag for planen, er det utført en kartlegging av vanskeligstilte på boligmarket, eldre med dårlige boliger, og bostedløse (også usynlige bostedløse). Alle personer som vi kaller for bostedløse har vi ikke tatt med i selve kartleggingen, men noen har vi med i selve kartleggingen. Den gruppa som er usynlig er den som vi ikke har med i selve kartleggingsprogrammet, men vi har drøftet og kommet frem med noen betraktninger også der i form av noen tall. Vi har valgt å ta dette med i den boligsosiale handlingsplanen for dette kan sette søkelyset på en gruppe som er glemt. 5

Kartleggingen viser følgende hovedtrekk: - Eldre folk eier boliger som har en varierende standard. Blant annet har noen boliger som ikke er tilpasset bevegelseshemmet i husstanden, noen har boliger med dårlig standard, noen mangler bad/wc og det er hus med muggsopp. - Registrerte husstander med et boligproblem fordeler seg på blant andre personer med psykiske vansker, rusproblemer og andre sosiale vansker. - 4 registrerte bostedløse i programmet - 10 bostedløse ikke registrert i programmet (bor hos foreldre) - 30 usynlige bostedløse (midlertidig bor hos slekt, foreldre og venner? - Den største gruppa med et boligproblem er menn. Kommunen har god utnyttelse av bostøtteordningen, men det er nødvendig med bedre informasjon om utbedringslån som kan gis til personer som har dårlig standard på sin bolig og bostøtteordning til de som får slike lån. Mange, spesielt eldre folk vil ikke ta lån når de er ferdig å betale sine lån. Som følge av den generelle boligsituasjonen og kartleggingsresultatene har man valgt følgende hovedmål med tilhørende strategier og tiltak: 1. Informasjonsarbeid om vedlikehold av boliger ( til alle i befolkningen i Kautokeino kommune). 2. Informasjonsarbeid om utbedringslån og bostøtte til de som trenger det. 3. Bedre situasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet. 4. Bidra til at eldre kan bo i egne hjem så lenge som mulig. Utbedre boligen. 5. Rusmisbrukere og personer med psykiske vansker får leie boliger som andre i kommunen. Alle skal bo godt og trygt. 6

6. Internettkafe. Lære folk om hvordan klare seg i verden, bo og leve. Praktisk og sosialt. Hjelp til selvhjelp. 7. Søkelys på usynlige bostedløse og deres situasjon i livet. Bolig og et verdifullt liv i Kautokeino samfunnet. Alle skal bo godt og trygt og ha et verdifullt liv. 8. Samlingsplass. Et sted hvor alle kan få informasjon om aktuelle ting som vedrører dem, eks. hvor skal man henvende seg for det aktuelle problemstillingen. En sosialsamlingsplass hvor folk kan møtes og danne relasjoner. 9. Miljøarbeider: som kan ha et overordnet oversikt på alle aktiviteter rundt de behovene som er i samfunnet. (prosjektmidler). 10. Etablering av nye boliger for spesielle grupper? 3. BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON 3.1 Generell beskrivelse av kommunen Folketallet pr. 1.1. 2006 viste av kommunen har 2998 innbyggere. Det har vært en nedgang på folketallet i Kautokeino sien 1995. Kautokeino har en ung befolkning og samme tabellen viser at det er mest innbyggere mellom 20 til 39 i alt 915 personer. Så følger de som er mellom 40 til 54 med i alt 594 innbyggere. Det er 1549 kvinner i kommunen og 1449 menn. Befolkningsframskrivninger fra Statistisk sentralbyrå tyder på en svak oppgang i folketallet de neste ti årene. Tallene som illustrerer befolkningsveksten viser 3 075 innbyggere i 2006 i kommunen, men det tallet stemmer ikke med dagens innbygger tall. Den viser også at i 2020 skal det være 3 189 innbyggere i kommunen. Hvordan folketallet blir de neste årene vil imidlertid avhenge av arbeidsmarked, næringsliv, skoleplasser, infrastruktur, institusjoner og andre forhold. Det er stor arbeidsledighet i kommunen og tall fra 2004 viser at det var 143 helt arbeidsledige. Det er største gruppen arbeidsledige er i aldersgruppen 35-64 år hvor det var 70 arbeidsledige i 2004, men også ungdom 20-29 år har et stort tall på 46 arbeidsledige i 2004.(tall fra Statistisk sentralbyrå) 7

Når det gjelder utdanningsnivået, så har 19.9 % av befolkningen over 16 år høyere utdanning mot 22,3 % i landet. Den viser at menn har 13,4 % høyere utdanning mot 22,1 % i landet. Når det gjelder kvinner så har de 26,6 % høyere utdanning mot 22,5 % i landet. Disse tallene viser at kvinnene har høyere andel som har høyere utdanning enn landsgjennomsnittet. Barnehagedekning i kommunen viser (tall fra 2002) at det er 60.0 % barnehagedekning mot 65,9 i landet. Når det gjelder boligmassen i Kautokeino kommune så viser tall fra 1990 at det var totalt 871 boliger. Av disse er det 504 privat eide boliger, eier i borettslag 46, leide tjeneste bolig 146, leier tidsbegrenset 60 og leier andre vilkår 115. Noe av den private boligmassen i Kautokeino som er bygget på 60 og 70 tallet er ikke blitt vedlikeholdt og har dårlig standard. Kautokeino kommune er en reindriftskommune og mange hus og tomter er tilrettelagt for hus for reindriftsfamilier. De fleste hus er 4 eller 5 roms boliger. Det er mange eldre folk som besitter boliger som ikke er tilpasset deres behov og det er også enkelte boliger med alvorlig angrep av muggsopp. Vi har registrert 20 personer som ikke har tilfredsstillende bolig, 4 er registrert som bostedløse i kartleggingsprogrammet BOKART som er Husbankens kartleggingsprogram. Det kan se ut som det er for lite boliger i kommunen til å dekke alle behov. I prosjektgruppa er det blitt drøftet/kartlagt noen personer som ikke er tatt med i BOKART, men som kan defineres som bostedløse. Disse personene er godt voksne mennesker som ikke verken eier eller leier hos noen, de bor hos foreldre eller andre slektninger. Det er tydelig kommet frem at i Kautokeino kommune er det behov for flere boliger tilpasset personer med psykiske problemer, personer med et rusproblem og boliger for bostedløse som bor midlertidig hos familie og andre slektninger. Den siste gruppen er en usynlig gruppe som ikke er blitt kartlagt tidligere. Det er en gruppe av bostedløse i Kautokeino kommune i som en antar er på ca 40 personer. Dette er personer som ikke er i kontakt med kommunen, og som ikke vet at de kan få hjelp eller så vil de ikke ha noe hjelp. Hvis Kautokeino kommune skal være en god kommune å bo i og leve i for alle kommunens innbyggere, må det settes i gang tiltak for å bedre dagens situasjon, og også møte fremtidens utfordringer idet at alle skal kunne leve godt i kommunen. Det er nødvendig at det finnes boliger til alle som ønsker det, enten ved å eie eller leie. I dag er det ikke boliger til alle i kommunen. 8

3.2 Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet. Kartleggingen har tatt utgangspunkt i opplysninger som tjenestestedene har om husstandene. Det har vært representanter for hjemmetjenesten, den kommunale psykiatritjenesten, bygningsavdelingen og sosialkontoret (prosjektgruppa). Under kartleggingen er det tatt utgangspunkt i de husstandene med et boligproblem som de forskjellige avdelingene kjenner til. Det kan derfor ikke utelukkes at det kan være flere husstander som har et boligproblem, men som kommunen ikke kjenner til og dermed ikke har registrert. Det finnes enkelte uten bolig i tillegg til de som er registrert i Bokart. Noen er ikke i kontakt med det kommunale apparatet fordi de ikke vil eller ikke vet at de kan få hjelp. Prosjektgruppa har stor lokalkunnskap over befolkningen og har laget en oversikt over omfanget av personer de kjenner til som trolig ikke har kontakt med kommunen. Usynlige bostedsløse i Kautokeino kommune: Vi i prosjektgruppa har rettet søkelyset mot denne gruppa av bostedsløse og vi har kalt de for den usynlige gruppa. Dette er jo personer som bor hos foreldre, slektninger og venner. Det er kanskje personer som aldri opplever å få et verdig liv i dette samfunnet og vi har dermed satt søkelyset på det. Den landsomfattende kartlegging av bostedsløse i 1996-2003 viser en del om hvor mange som ikke fanges opp av det kommunale apparatet (Byggforsk; Ulfrstad 1997, Hansen, Holm og Østerby 2004). Bokart registreringer: Kommunen har kartlagt 24 med et boligproblem som er registrert i Bokart. 4 av disse registrerte er helt uten bolig og bor hos familie eller venner. 20 av de her registrerte er de som har egne boliger, men som har en bolig som har vesentlige mangler. Se Boligkartlegging- Statistikk : 02, 08. og 09. 02 Kartlegginger fordelt på Boligstatus og Boligstatus detaljert (Nåværende bosituasjon) 08 Kartlegginger fordelt på Disposisjonsform og Boligstatus detaljert 09 Kartlegginger fordelt på Målgruppe (primær) og Boligstatus detaljert (Nåværende bosituasjon) 9

3.2.1 Målgruppe (primær) og Alder Av de 24 registrerte dominerer aldersgruppa 75 år og eldre. Det er 12 personer der som har blitt registrert med bolig som ikke er egnet til deres behov. Det er pga. funksjonshemninger (ikke tilpasset for rullestol) og annen funksjonshemninger (liten bevegelsesfrihet f.eks for lite bad) at boligen ikke tilfredsstiller deres behov. Statistikken viser at den største gruppa som er kartlagt med et boligproblem er eldre folk som ikke har tilfresstillende boliger til deres behov. Veldig mange eldre folk har hus med for små baderom, trange rom og også hus som lukter (muggsopp). Noen hus har aldri blitt vedlikeholdt og er i veldig dårlig stand. Det finnes hus som nesten ikke er beboelig. Hjelpeapparatet som er i kontakt med eldre folk i hjemmene, sier at eldre folk ikke vil ta opp nye lån til forbedring av boligene. De er ofte ikke klar over at de kan få bostøtte hvis de må ta opp forbedringslån til boligen. Den nest største gruppen er rus og psykiatri. Når det gjelder rusmisbrukere, er det et problem at kommunen ikke har gjennomgangsboliger ved akutte boligbehov. I akuttilfeller blir løsningen ofte innlosjering i den eller Boligselskapets boliger som tilfeldigvis er ledig, eventuelt campingplasser, høgskolehybler eller lignende. Der er aldersgruppa 40 til 59 år og det er mest menn. Se Boligkartlegging Statistikk : 01 og 02 01 Kartlegginger fordelt på Målgruppe (primær) og Alder 02 Kartlegginger fordelt på Boligstatus og Boligstatus detaljert (Nåværende bosituasjon) 3.2.2 Nåværende bosituasjon Boligkartlegging Statistikk 13 viser den nåværende bosituasjonen til de som ble kartlagt: Eier Selveier 13 Leier privat 3 Uten bolig: innkvartert privat 4 Leier kommunalt 4 Totalt 24 10

I tillegg er det utenom de som er ikke er med i Bokart kartleggingen som utgjør ca 40 personer. Det er totalt 44 personer i Kautokeino som kan betegnes som bostedløse. (4 er kartlagt i Bokart). Dette viser at av de som ble kartlagt er det mest husstander som eier sin egen bolig. 7 husstander har et leieforhold. Det finnes 4 personer som ble kartlagt som bostedsløse. 3.2.3 Type husstand Den type husstander som har et boligproblem er enslige. Denne gruppen enslige har vi sett er mest 75 år og eldre. Se Boligkartlegging Statisktikk : 05 og 01 05 Kartlegginger fordelt på Målgruppe (primær) og Husstandens sammensetning 01 Kartlegginger fordelt på Målgruppe (primær) og Alder 3.2.4 Anbefalte tiltak De som har vært med på kartleggingen, har anbefalt forskjellige tiltak for de husstandene som ble kartlagt. Det er kommet fram at 13 av boligene på ha tilpasning av boligen, dvs. bygges til behovet for brukeren av boligen er tilfredsstillende. Det er anbefalt at 4 får personlig hjelp i boligen. Disse er for de personer som skal være i sin nåværende bolig. Når det gjelder annen bolig og tiltak er det tenkt at 4 får ordinær bolig uten oppfølgning og 3 personer får bolig med oppfølgning. Se Boligkartlegging Statistikk: 03 03 Kartlegginger fordelt på Målgruppe (primær) og Anbefalte tiltakstype 3.3 Virkemiddelbruk 3.3.1 Kommunale boliger 11

Kautokeino Boligsselskap leier ut 112 boliger. Det finnes ikke trygde- eller sosialboliger i kommunen. Det er ikke nok boliger til alle som ønsker å leie en bolig. De må finne andre løsninger. Boligsselskapets boliger er spredt over hele kommunen, men hovedtyngden ligger i Gartnetluohkka. Standarden i de boligene er bra. Det er moderne og fine boliger i Gartnetluohkka. Ellers er det boliger som kan ha en varierende standard. Kommunen har solgt unna boliger som tidligere var utleid som sosialboliger. 3.3.2 Oversikt og vurdering av bruken av økonomiske virkemidler Husbanken har forskjellige økonomiske virkemidler til disposisjon: - Etableringslån - Kjøpslån - Lån til oppføring av bolig - Lån til utbedring - Boligtilskudd til tilpasning av bolig - Prosjekteringstilskudd - Bostøtte Fra 2002 ble etableringslån og kjøpslån erstattet av et såkalt startlån i Kautokeino kommune. Startlånet skal være en behovsprøvd rimelig topp- eller totalfinansieringsordning til kjøp av ny eller brukt bolig for unge og vanskeligstilte. Lånet vil også kunne benyttes som toppfinansiering i forbindelse med nybygging. Det er sosialkontoret som er saksbehandler for startlån. Det er et eget utvalg for startlån/boligtilskudd hvor avgjørelsene tas. Kommunen har høy grad av utnyttelse av bostøtteordningen. I 2005 fikk 85 personer bostøtte i Kautokeino. Det utgjorde 1,4 millioner. Det var 29 nye søknader i 2006. Kommunen har tatt opp kr. 4.5 millioner i startlån i 2003 og 4, 5 millioner kroner i 2005. Det var 115.000 til boligtilskudd til etablering og 60 000 boligtilskudd til tilpasning i 2005. I 2004 var det 5 som fikk startlån. Den totale summen var 2,2 millioner. I 2004 var det 8 som fikk boligtilskudd til tilpasning kr 142 000 totalt. Det ble finansiert med 2 ganger 60.000 kr. tildelt av Husbanken over to år samt fondsavsetning. Boligtilskudd til etablering var det kun 1 person i 2004 med total sum kr 140 000. Det er svært mange privat eide boliger som hadde hatt behov for utbedring, men det er ofte eldre folk som eier disse boligene og de er ikke villige til å ta utbedringslån til det. De hadde nok sett at de fikk boligtilskudd til det, men det er veldig lite penger i den potta (se 60 000 i 2005). Det er så 12

små summer at det ikke er nok til eks pusse opp et bad. Dette er midler som tildeles av Husbanken og det er selvsagt at så lite penger ikke rekker så langt. HOVEDMÅL, STRATEGIER OG TILTAK HOVEDMÅL 1: ØKE BOLIGTILBUDET TIL ALLE SOM ØNSKER Å BO I KAUTOKEINO Dette hovedmålet er valgt på bakgrunn av boligsituasjonen og kartleggingsresultatene (både Bokart og det som ikke er kartlagt i Bokart) som viser at det er for lite boliger til alle som kunne ha trengt en bolig i Kautokeino kommune. Strategi: Det skal være lett å etablere seg i Kautokeino kommune Tiltak Ansvarlig Finansiering Tidsplan Tildele boligtilskudd Sosialkontoret i Husbanken Hele planperioden til etablering til de som har behov for det. kommunen Gi startlån til de som Sosialkontoret i Husbanken Hele planperioden har behov for det. Formidle kontakt mellom søkere til Boligselskapets boliger og til private utleiere. kommunen Sosialkontoret i kommunen. Psykiatri tjenesten og hjemmetjenesten. Hele planperioden Strategi: Serviceinnstilt kommune Tiltak Ansvarlig Finansiering Tidsplan 1. Bedre og lettere for rusmisbrukere og personer med psykiske vansker å få Den som har daglig kontakt med personen. Psykiatrien, sosialkontoret og hjemmetjenesten. Innefor ordinært budsjett Fra 2006 13

leie bolig HOVEDMÅL 2: BEDRE SITUASJONEN FOR VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET Kartleggingen viste at noen grupper er vanskeligstilte på boligmarkedet. Det kan være noen som eier egen bolig som ikke er tilpasset behovet til den som skal bo der, eks ikke tilpasset rullestol. Det er også boliger som har råteskader og dårlig inneklima. Strategi: Aktivt bruk av Husbankens låne- og tilskuddsordninger Tiltak Ansvarlig Finansiering Tidsplan 1.Motivere de som har bolig med dårlig standard til å ta opp utbedringslån gjennom å informere om ordningen. 2. Videreføre informasjonsarbeid vedrørende bostøtteordningen. Psykiatritjenesten Kommunens boligveileder Sosialkontor Psykiatritjenesten Sosialkontor Innenfor ordinært budsjett Innenfor ordinært budsjett Fra 2006 Fra 2006 Strategi: Sikre vanskeligstilte gruppers mulighet til å etablere seg og bli boende i bolig Tiltak Ansvar Finansiering Tidsplan 1.Boligbehov for vanskeligstilte grupper tas med i den ordinære kommuneplanlegging. 2.Bidra til at de som har behov for det skaffer seg bistand i søknads- og byggeprosess. 3.Søkelys på usynlige bostedløse i kommunen. Formidle informasjon til de som ikke bruker kommunen om at de har rettigheter og hvilke rettigheter de har. Alle skal bo godt og ha et verdifullt liv i kommunen hvor de mestrer hverdagen. Rådmann Boligveileder i kommunen Sosialkontor Hjemmetjenesten Psykiatrien Samarbeid mellom Aetat, Trygdeetat og Sosialkontor Omsorgstjenesten, lege Innefor ordinært budsjett Innenfor ordinært budsjett Innenfor Ordinært budsjett Fra 2006 Fra 2006 Fra 2006 14

HOVEDMÅL 3: BIDRA TIL AT ELDRE KAN BO I EGNE HJEM ELLER SPESIELT TILRETTELAGTE BOLIGER SÅ LENGE SOM MULIG. Eldreplanen har som mål at eldre skal kunne bo i egne hjem eller spesielt tilrettelagte boliger så lenge som mulig. Dette skal også denne planen bidra til. Strategi: Bidra til at de som ønsker det, kan bo hjemme Tiltak Ansvarlig Finansiering Tidsplan Økt informasjon til Funksjonshemmede og personer over 60 år om Husbankens tilskudd til tilpasning av bolig og lån til utbedring. Pleie- og omsorg Hjemmetjenesten Sosialkontor Avdeling for bygningsdrift Innenfor ordinært budsjett Fra høsten 2006 HOVEDMÅL 4: HENSIKTSMESSIG BOSETTING AV RUSMISBRUKERE OG PERSONER MED PSYKISKE VANSKER Rusmisbrukere og personer med psykiske vansker er blitt kartlagt som den gruppa som kan ha problemer med å få leie en bolig. Alle skal bo godt og trygt. Strategi: Tilby et differensiert botilbud til rusmisbrukere og personer med psykiske vansker Tiltak Ansvarlig Finansiering Tidsplan Individuelle forhold settes i fokus ved bosetting av rusmisbrukere og personer med psykiske vansker Hjemmetjenesten Sosialkontor Boligselskapet Psykiatritjenesten Innenfor ordinært budsjett Fra 2006 15

HOVEDMÅL 5: INNFORMASJON OM VEDLIKEHOLD AV BOLIGER TIL ALLE KOMMUNENS INNBYGGERE. INFORMASJONSARBEID Det har vist seg at det er dårlig informasjon om hvordan man skal ta vare på en bolig og hvordan man skal holde et godt innemiljø i hus. Mange hus er blitt dårlig vedlikeholdt. Denne informasjonen skal være på norsk og samisk og alle husstander skal få det. Strategi: Informasjonsarbeid om vedlikehold av boliger Tiltak Ansvarlig Finansiering Tidsplan Det er laget informasjonsfolder på norsk og samisk om vedlikehold av boligen. Kommunaltekniske tjenester og forvaltning Innenfor ordinært budsjett Fra 2006 HOVEDMÅL 6: ETABLERING AV EN SAMLINGSPLASS/INTERNETTKAFE OG ANSETTE EN MILJØARBEIDER FOR SAMLINGSPLASSEN Det er kommet frem i kartleggingen( Bokart kartlegging og den som ikke er registrert i Bokart) at det er ca 44 bostedløse og 20 som har behov for tilrettelegging av sine boliger. Det er fra den kommunale psykiatriatiske teamet kommet frem et forslag om å etablere en samlingsplass/internettkafe hvor det også er tenkt at det skal være ansatt en miljøarbeider. Denne samlingsplassen er tenkt et sted hvor alle kan få informasjon om aktuelle ting som vedrører dem, for eksempel hvor man får informasjon på hvor man skal henvende seg med den enkeltes problem. Praktisk og sosialt hjelp. Hjelp til selvhjelp informasjon. Informere folk om hvordan gå videre deres sak. Det skal også være en sosialsamlingsplass hvor folk møtes og danne relasjoner. Strategi: Etablere en samlingsplass/internettkafe med en miljøarbeider ansatt. Tiltak Ansvarlig Finansiering Tidsplan Samlingsplass/internettkafe Psykiatrien, hjemmetjenesten, (samarbeid aetat, trygd og sosialkontor) Frivillige Husbanken Sametinget Kommunen 2007? 16

organisasjoner Miljøarbeider Kommunens folk Prosjektmidler søkes 2007? Vedlegg: Bostedløse ut over den kartleggingen har fanget opp. Prosjektgruppa har drøftet spørsmål om det finnes bostedløshet ut over det som kartleggingen i Bokart viser. Det er kommet frem at det er ca. 44 personer som kan kalles bostedløse i Kautokeino. 4 av disse er med i Bokart kartleggingen. Det er altså 40 personer som bor midlertidig hos sine gamle foreldre, slektninger, søsken og venner. Hvordan fikk vi tak i tallene? Alle i prosjektgruppa har stor lokalkunnskap og det er den kunnskapen og kjennskapen til forholdene i samfunnet her at de tallene er kommet frem. Mange av disse bostedløse har aldri vært i kontakt med kommunen og det er derfor de aldri er blitt fanget opp av det kommunale apparatet. Noen vet ikke at de kan få hjelp og noen vil ikke ha noen hjelp. Det er vanskelig å fange opp disse personene som selv ikke ønsker noe hjelp eller tilbud om hjelp fra det offentlige. Med tanke på disse bostedløse og fremtidens boligsituasjon, er det kanskje en tanke å etablere nye boliger for denne og andre grupper. Denne tanken om nye boliger må tas med videre når planen skal rulleres. Rullering og oppfølging av planen De aktuelle kommunale avdelinger følger opp de tiltak som de har fått ansvaret for. De tiltak som er skissert, tas inn i øvrige relevante kommunale planer etter hvert som de rulleres. Planen rulleres av kommunestyret hvert fjerde år. I forbindelse med hver rullering foretar de aktuelle avdelingene: psykiatrien, hjemmetjenesten, bygningsavdeling og sosialkontoret i felleskap ny kartlegging av boligbehovet i kommunen. FORSLAG TIL VEDTAK: Boligsosial Handlingsplan godkjennes og Kommunestyret vedtar samtidig punktene 1. til og med 11: 1. Alle ansatte i kommunen har en varslingsplikt til hjemmetjenesten, psykiatritjenesten eller sosialkontoret dersom en vet om personer som bor så dårlig at det bør tas initiativ til utbedring av boligen. 17

2. Kautokeino kommune har ansvar for å sørge for at hjemmetjenesten, hjemmesykepleien, psykiatritjenesten og sosialkontoret er oppdatert i statens og Husbankens ordninger, 3. Offentlige ansatte i hjemmetjenesten, hjemmesykepleien, psykiatritjenesten og sosialkontoret har opplysningsplikt overfor hjelpetrengende om støtte- og låneordninger for bolig. 4. Hver enkelt ansatt i de ovenfor nevnte tjenestene har plikt til å ta initiativ til å veilede om muligheter for renovering av bolig. 5. Lån i Husbank er et kriterium for å få bostøtte. Ansatte i de samme tjenestene må aktivt motivere med gevinst i form av bostøtte dersom hjelpetrengende renoverer bolig. 6. Tildeling av: -Botilskudd (til utbedring) -Botilskudd til etablering, Kjøp eller nybygg Skal tildeles kun uføre og eldre som har særlig behov og lav inntekt og/eller er uten penger i banken. 7. Startlån skal også prioriteres tildelt de mest hjelpetrengende. Det skal legges vekt på uførhet, hjelpebehov, og unge barnefamilier. 8. Møteplass for voksne skal utredes etablert i samarbeid med frivillige organisasjoner som Røde kors, Lions, sanitetsforening. På en slik møteplass kan være internettilgang, kaffe servering. Arbeidsledige og enslige har behov for å treffe andre og bli informert om ting. En slik møteplass bør ha åpent en eller to ganger pr. uke, formiddag eller ettermiddag og i et lokale som kommunen disponerer og som ikke er i bruk på dette tidspunkt. Eldresentret kan f. eks administrere en slik møteplass. Offentlige ansatte informerer om ordninger og annet. 9. Det skal arrangeres nettverksmøter med familie der det er viktig å få til beslutninger om utbedringer eller flytting i omsorgsbolig eller annet som er viktig for den hjelpetrengende. 10. Det bør bygges minst 2 boliger for korttidsopphold/plassering av akutt bostedløse: -Rusklienter -Psykitriklienter -Andre akutt hjelpetrengende mhp. bolig. Ordningen bør administreres av Boligselskapet. Husleie bør utredes av hjemmetjenesten, hjemmesykepleien, psykiatritjenesten og sosialkontoret. Inntak i disse boligene bestemmes av et utvalg på 4 med en hver fra hjemmetjenesten, hjemmesykepleien, psykiatritjenesten og sosialkontoret. 11. Kommunen bør utrede hvordan kriseplasshåndtering skal skje i Kautokeino kommune. 18

19