Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.



Like dokumenter
Inspeksjon av bruer på landbruksveger. Truls-Erik Johnsrud

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller

PROSJEKTLEDER. Gunnar Veastad OPPRETTET AV. Gunnar Veastad SIDEMANNSKONTROLL NAVN. Magne Bjertnæs

Brukonferansen Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd Betongbru i 9 spenn lengde 200 m

Avtale om bruk av kommunal veg. Mellom Rissa Kommune og Statens vegvesen, Prosjekt Fosenvegene, er det inngått følgende avtale:

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

Byggeplan E6 Vindåsliene - Korporalsbrua

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Prosjektteam: Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av SH AH AH

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8

Statiske beregninger og dimensjonering

POK utvekslingsjern for hulldekker

Samferdselsdepartementet 2. september 2014

Håndbok N400 Bruprosjektering

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

Fagdag om tømmertransport i Nordland Bruer kort om bæreevne og klassifisering. Seksjonsleder Kurt Solaas

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:

~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen.

Alta kommune. Inspeksjon bruer Tidsrom: til

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

Gossjohka bru. Befaringsrapport. Næringsavdelingen

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011:

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg

Utdrag av tabeller for smalt limtre

Inspeksjon av bruer på landbruksveger

Tegnings- og fordelingsliste

Håndbok N400 Bruprosjektering

Vegdirektoratets høringsnotat av 15. juni 2017

Ref: AAJ Notat Konstruksjoner Til : Statens vegvesen Region sør v/ Svein A. Tovslid Fra : Aas-Jakobsen AS v/asmund Sveen Dato : 29.

Krav til materialer etter NS-EN 1090

Schöck Isokorb type K

1 v.li. cl54- ecc,vec-3

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens

1 FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER

Vegdirektoratet Bruforvaltning riksveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på riksveg

A3 KONKURRANSEGRUNNLAG - BESKRIVELSE A - ORIENTERING. Innholdsfortegnelse Side. 1. Prosjektets art og omfang A4

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

Stavanger Kommune. Inspeksjon bruer Tidsrom: til


KONSTRUKSJONSSTÅL MATERIAL- EGENSKAPER

Vedlegg 1 Opprinnelig versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF

1 Dimensjoneringsgrunnlag

VOLLA BRU RV.4 ROA-JAREN

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

Vegdirektoratet Bruforvaltning fylkesveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på fylkesveg

Overskrift. linje Bru- to og tunnelkonstruksjoner. Ressursavdelingen. Region midt. Bru- og ferjekaiseksjonen Dato:

Stavanger kommune. Spesialinspeksjon Betongelementer Øvrige elementer RAPPORT NR: Klubben kai

Overskrift. linje Parsell: to Åsnes bru. nr: xxxxxxxxxxx

P.L. = 30 kn SI 550. Fundament for bærevegg se A Linjelast = 43 kn/m I400. Fuges på begge sider av fundament. P.L.

Håndbok 185 Eurokodeutgave

GENERELLE ANVISNINGER: TAKSTOLEN ER KONSTRUERT MED DATAPROGRAM "TRUSSCON" LIS.NR: 2367

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Kontraktsdokumenter for mindre og enkel utførelsesentreprise basert på NS Entreprise Rørosbanen Overgangsbru Åset

BWC MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

3/15/0 105/36/0 3/14/0. Tegneforklaring og informasjon 3/15. : Rekkverk

Håndbok N400 Bruprosjektering

VEDLEGG A3 Brukonstruksjon Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

Masfjorden kommune. Inspeksjon bruer Tidsrom: til

Tilstandsvurdering bruer.

Brukonferansen Norge rundt - fra region midt

Håndbok 185 Eurokodeutgave

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

Strekkforankring av kamstål

Betongstøttevegger. Produktark og vedlegg

HENSIKT OG OMFANG...2

HUNTON FINERBJELKEN. Teknisk håndbok for gulv og tak FINERBJELKEN

Brandangersundbrua utfordrende design og montering

Nedre Bjørdalsbrune bru. Nedre Bjørdalsbrune bridge

FORUS NÆRINGSPARK AS FORPROSJEKT FOR FORUS GANG- OG SYKKELVEIBRUER

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato:

En orientering om bruer i Region øst

Høyprofil 128R.930 Teknisk datablad

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Bruklassifisering. Trykkeutgave. Statens vegvesen. Trafikklaster

A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA

Høgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

Del 2 Bilag 1 Oppdragsgivers kravspesifikasjon:

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic

Høring - økning av tillatt totalvekt for transport av tømmer fra 56 til 60 tonn samt endringer vedrørende modulvogntog

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

SMØLA KOMMUNE VEI HOLMEN BETONGPLATEBRU

Brandangersundbrua lett og lekker nettverksbuebru

Sweco Norge AS Prosjekt: Våla GS Bru - Grunnarbeider og Landkar A0 FELLESKOSTNADER... A-1

Brukonferansen 2011 Fremtidige bruprosjekter RØ. Vika Atrium 7. og 8. november 2011 Jon Prestegarden - Seksjonssjef Bruseksjonen RØ

Anleggsarbeider på Gulskogen Status og aktuelle problemstillinger juni Foto: Kate Barth-Nilsen / NRK

Drammen bybru utredning av fremtidige tiltak

Forprosjekt E136 Stuguflåten jernbanebru

Forprosjektrapport side 1 av 11

Analyse av spennarmert platebru i henhold til gjeldende regelverk

Utnyttelse stålbjelke Vegard Fossbakken Stålbrudagen 2013

RIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge

Bæreevneklassifisering av bruer i riks- og fylkesvegnettet

Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig.

KRAGERØ HAVNEVESEN. Betongelementer Steinelementer. Spesialinspeksjon. Øvrige elementer RAPPORT NR: TÅRNBRYGGA

Jernbaneverket Bruer Utmattingsproblematikk på jernbanebruer i stål

Transkript:

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Forutsetninger... 2 2.1 Bru type 1 (Br/B2a)... 2 2.2 Bru type 2 (Br/B3b)... 2 2.3 Bru type 3 (Br/B3a)... 3 3 Resultat... 4 3.1 Bru type 1 (Br/B2a)... 4 3.2 Bru type 2 (Br/B3b)... 4 3.3 Bru type 3 (Br/B3a)... 5 3.4 Felles... 5 4 Referanser... 5 i

1 Bakgrunn vil i dette dokument bli omtalt som type 1, 2 og 3. Denne terminologien vil bli brukt uten videre forklaring. Landbruksvegbru type 1 (Br/B2a): Stålbjelkebru med tredekke Landbruksvegbru type 2 (Br/B3b): Stålbjelkebru med betongdekke Landbruksvegbru type 3 (Br/B3a): Betongplatebru. Landbruksvegbru type 1, 2 og 3 er i samsvar med kontrakt etterregnet for å beregne kapasiteten til bruer bygget etter typetegninger revidert 1987. For bru type 1 er spesielle føringer med tanke på last gitt, ellers skal kapasitet beregnes ut i fra gjeldende laster i Statens vegvesens håndbok 184 (HB 184). Det er for bru type 1 og 2 i hovedsak sett på kapasitet av stålbjelker. Dekket er i mindre grad kontrollert, da feilkildene her er flere og en eksakt konklusjon er vanskeligere å sette. Her anbefales det at visuell kontroll gjennomføres slik at en forsikrer seg om at korrosjon og råte ikke har svekket konstruksjonen. Er dette tilfelle gjelder ingen av beregningene i dette dokumentet. For bru type 3 er det beregnet dimensjonerende kapasitet for det mest belastede snittet i en gitt lastsituasjon. For spenn der dagens krav til last ikke er tilfredsstilt er det angitt bruksklasse som brua tilfredsstiller kravene til. 1

2 Forutsetninger Under er det vist en del forutsetninger for etterregningen. Noen av disse forutsetningene er generelle og gjelder alle tre brutypene, mens andre er spesifikke og må behandles spesielt i hvert enkelt tilfelle. Hovedforutsetning for alle tre brutypene er at de er utført iht typetegninger revidert 1987. Det må kontrolleres på brustedet at dimensjoner og mål stemmer med tegning. 2.1 Bru type 1 (Br/B2a) Kontrollert for en aksellast på 10 tonn. De tidligere dimensjonene for 4 og 7 tonns aksel blir ikke vurdert. Etterstreber å klassifisere bruene etter bruksklasse 10(Bk10) med de lastene dette medfører. Laster er påført etter Statens vegvesens HB 238 Bruklassifisering. Vind og slingrelast på denne typen bru må tas av bjelkene, de er derfor kontrollert for bøyning om to akser. På eksisterende tegninger er det foreskrevet to stålkvaliteter: St37 og St52, dette tilsvarer dagens S235 og S355. Det er kun utført etterregning for bjelker som er opplistet under stålkvalitet St37 (S235) på eksisterende typetegninger. Dokumentasjon av benyttet stålkvalitet må fremlegges dersom det senere skal kontrolleres med St52 (S355). Det er antatt at trykkflensen til stålbjelkene er kontinuerlig fastholdt, dvs vipping ikke mulig. Dette med bakgrunn i skråskrudde franske treskruer, ref eks typetegninger. Bøying om to akser blir kontrollert for ulike kombinasjonar: o 1,15 x Egenlast + 1,4 x Trafikk ref HB 238 o 1,2 x Egenlast + 1,6 Vind ref HB 185 Egenlast består av vekt fra strøved + dekke av treverk med en egenvekt på 8,0 kn/m 3 (HB 238) og vekt av stålbjelker som beregningsprogrammet genererer automatisk med en bakgrunn i at stål har egenvekten 78,5 kn/m 3. Trafikklast er påført som den ugunstigste av mulige laster maksimalt eksentrisk plassert. Trafikklast innbefatter bremselast som genererer slingrelast. Vind er beregnet etter gjeldende retningslinjer i NS 3491-4 der det er tatt høyde for at bruas geografiske plassering kan varierer. Nedbøyningskrav i bruksgrensetilstand er satt til L/200. 2.2 Bru type 2 (Br/B3b) Er kontrollert for aksellaster etter dagens krav. (HB 184) Bjelkene er kontrollert for bøyning om sterk akse. Slingrelast og vind skal tas opp av dekket og føres til landkar. Dekket er kontrollert i tverretningen med armering av kvalitet K400TS, betongkvalitet C35 (B30) og overdekning 55mm OK plate og 30mm ellers. Det er forutsatt en toleranse på 10mm. Dette tilfredsstiller ikke gjeldende retningslinjer utarbeidet av Statens vegvesen, rissvidder er derfor ikke kontrollert beregningsmessig, men det 2

oppfordres til at visuell kontroll gjennomføres slik at armeringskorrosjon på grunn av store riss og liten overdekning kan avdekkes. På eksisterende tegninger er det foreskrever to stålkvaliteter: St37 og St52, dette tilsvarer dagens S235 og S355. Det er kun utført etterregning for bjelker som er opplistet under stålkvalitet St37 (S235) på eksisterende typetegninger. Dokumentasjon av benyttet stålkvalitet må fremlegges dersom det senere skal kontrolleres med St52 (S355). Det er antatt at trykkflensen til stålbjelkene er kontinuerlig avstivet, dvs vipping ikke mulig. Dette med bakgrunn i at trykkflensen skal iflg. eksisterende typetegning være innstøpt i dekket. Bøying om sterk akse blir kontrollert for kombinasjonene: 1,2x Egenlast + 1,3 x Trafikk, for dagens krav til last (HB184) 1,15x Egenlast + 1,4 x Trafikk, for laster etter Bk10 (HB238) Egenlast består av vekt fra betongdekke med en egenvekt på 25,0 kn/m 3 (HB 238) og vekt av stålbjelker som beregningsprogrammet genererer automatisk med en bakgrunn i at stål har egenvekten 78,5 kn/m 3. Det er ikke regnet med noen form for ekstra slitelag. Dersom det er lagt ekstra slitelag må dette behandles spesielt, beregningene i dette dokumentet gjelder da ikke. Tykkelsen på dekket er satt som en middelhøyde på grunn av takfallet. Trafikklast er påført som den ugunstigste av mulige laster maksimalt eksentrisk plassert. Nedbøyningskrav i bruksgrensetilstand er satt til L/200. 2.3 Bru type 3 (Br/B3a) Skal kontrolleres for aksellaster etter dagens krav. (HB 184) Platen er kontrollert for bøyning som en envegsplate. Slingrelast og vind skal tas opp i landkar. Bruddgrensetilstand er kontrollert for kombinasjonen: 1,2 x Egenlast + 1,3 x Trafikk (HB 185) Egenlast består av vekt fra betongdekke med en egenvekt på 25,0 kn/m 3 (HB 238). Det er ikke regnet med noen form for ekstra slitelag. Dersom det er lagt ekstra slitelag må dette behandles spesielt, beregningene i dette dokumentet gjelder da ikke. Tykkelsen på dekket er satt som en middelhøyde på grunn av takfallet. Trafikklast er påført som den ugunstigste av mulige laster. Dekket er kontrollert i lengderetningen med armering av kvalitet K400TS, betongkvalitet C35 (B30) og overdekning 55mm OK plate og 30mm ellers. Det er forutsatt en toleranse på 10mm. Dette tilfredsstiller ikke gjeldende retningslinjer utarbeidet av Statens vegvesen, rissvidder er derfor ikke kontrollert beregningsmessig, men det oppfordres til at visuell kontroll gjennomføres slik at armeringskorrosjon på grunn av store riss og liten overdekning kan avdekkes. Nedbøyningskrav i bruksgrensetilstand er satt til L/200. 3

3 Resultat 3.1 Bru type 1 (Br/B2a) Følgende bjelker med stålkvalitet S235 tilfredsstiller kravene til Bk 10. Bjelke HE240A HE260A HE320A HE400A HE500A HE550A HE650A HE800A HE900A Spenn 2,0m 4,0m 6,0m 8,0m 10,0m 12,0m 14,0m 16,0m 18,0m Bjelke HE200B HE220B HE300B HE360B HE450B HE500B HE600B HE700B HE800B Spenn 2,0m 4,0m 6,0m 8,0m 10,0m 12,0m 14,0m 16,0m 18,0m Følgende bjelker med stålkvalitet S235 tilfredsstiller kravene til Bk 8. Bjelke IPE270 IPE360 IPE450 IPE550 IPE600 Spenn 2,0m 4,0m 6,0m 8,0m 10,0m Bjelke HE1000A Spenn 20,0m Bjelke HE900B Spenn 20,0m 3.2 Bru type 2 (Br/B3b) I lengderetningen: Følgende bjelker med stålkvalitet S235 tilfredsstiller dagens krav til laster: Bjelke HE500A HE650A HE800A HE900A HE1000A Spenn 8,0m 10,0m 12,0m 14,0m 16,0m Bjelke HE450B HE600B HE700B HE800B Spenn 8,0m 10,0m 12,0m 14,0m Følgende bjelker med stålkvalitet S235 tilfredsstiller kravene til Bk 10. Bjelke HE900B HE1000B Spenn 16,0m 18,0m I tverretningen: Plate som er angitt på typetegning revidert 1987 er modellert og kontrollert i G-prog betongdekke. Denne platen holder mål med tanke på kapasitet. Ikke kontrollert for riss. 4

3.3 Bru type 3 (Br/B3a) Alle bruspenn tilfredsstiller dagens krav til laster med de forutsetninger som er gitt. Dagens krav til riss er ikke kontrollert. Bruene vil ikke tilfredsstille et krav på 0,3mm. På grunn av liten overdekning anbefales inspeksjon av bruens underside for å forsikre seg om at den ikke er så risset at armeringen har korrodert. 3.4 Felles Neoprene lager er ikke kontrollert. Det anbefales at disse kontrolleres visuelt for å forsikre seg om at de ikke har revnet og/eller forskjøvet seg. Dersom det oppdages problemer med lager, anbefales det at de skiftes ut med nye iht tabell på typetegninger revidert 1987. Rekkverk er ikke kontrollert for noen form for belastning. Dersom det er skader e.l på rekkverket utbedres disse slik at de er iht typetegninger. Landkar er ikke etterregnet. 4 Referanser Statens vegvesen håndbok 184 Lastforskrifter for bruer og ferjekaier i det offentlige vegnett. Statens vegvesen håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. Statens vegvesen håndbok 238 Bruklassifisering Lastforskrifter for bruer og ferjekaier i det offentlige vegne 5