Tilstandsvurdering bruer.

Transkript

1 Tilstandsvurdering bruer. Rapport fra tilstandsvurdering av bruer på skogsveger i Stjørdal kommune. Enhet næring August

2 Stjørdal kommune. Rapport fra tilstandsvurdering av bruer på skogsveger. Innholdsfortegnelse: Pkt. Avsnitt Side 1.0 Innledning Generelt Formål med tilstandsvurderingen Vurdering av bæreevne Brutyper Utførelse Armeringskorrosjon på betongkonstruksjoner Korrosjon på stålkonstruksjoner Fundamentering Andre forhold Vedlikeholdstiltak Skogsmaskiner Kartreferanser Referanseliste Tilstandsvurdering av bruer Kaldåvegen. Bru over Kaldåa. Rådalsvegen. Bru over Tylda. Rådalsvegen. Bru ved Kvålsvoll. Rådalsvegen. Bru ved Bjørgtjønna. Rådalsvegen. Bru ved Råvatnet. Rådalsvegen. Bru over Oksbekken. Tyldvegen. Bru ved Krokåtbekken. Tyldvegen. Bru over Raudåa. Tyldvegen. Bru over Tylda. Dalsnesvegen. Bru over Kvernbekken. Dalsnesvegen. Bru ved Fornesvollen. Mølsknesvegen. Botnbru over Mølska Mølsknesvegen. Bru over Brattbekken. Sundalsvegen. Bru over Sona ved Øymyra. Sundalsvegen. Bru over Vestre Tverrsona. Sundalsvegen. Bru over Sona ved Vestre Tverrsona. Sundalsvegen. Bru ved Sonfossen. Sundalsvegen. Bru over Buttulsbekken. Sundalsvegen. Bru over Klemetsbekken. Fossbjørgvegen. Bru over Sona. Leksavegen. Bru ved Storfossen. Leksavegen. Bru ved Svedjan. Fauskåsvegen. Bru ved Ytteråsvatnet. Kleivåvegen. Botnbru over Kleivåa. Romsjøvegen. Bru ved Romsjøen. Sætnan øst. Bru over Leksa. Sætnan vest. Bru over Leksa

3 Nevervegen. Bru over Leksa. Nevervegen. Bru ved Fossaune. Nevervegen. Bru over Svartbekken. Nevervegen. Bru over Nævra Tabell over bruksklasser Oversiktskart på baksiden av rapporten 1. Innledning Tirsdag 5.juli og onsdag 6.juli 2017 ble det foretatt en tilstandsvurdering av bruer på skogsveger i Stjørdal kommune. Været var litt varierende tirsdag, men bra på onsdag. Det var lite vann i vassdragene. Det ble utført tilstandsvurdering av i alt 29 bruer. Tidligere er to bruer kontrollert (nr.3.30 og 3.31), og rapportene herfra følger vedlagt. Tilstandsvurderingen ble utført av: Stian Almestad, skog/utmarksrådgiver, Stjørdal kommune Svein K. Hovland, brufaglig rådgiver (referent) Bruenes beliggenhet er vist på oversiktskart på siste side i rapporten. 2. Generelt 2.1 Formål med tilstandsvurderingen. Tilstandsvurderingens formål var å utarbeide en rapport med en vurdering av de aktuelle bruers tekniske tilstand med hensyn til bæreevne og behov for vedlikeholdstiltak. De enkelte bruer er illustrert med fotos som gir et inntrykk av bruas utseende og tilstand, og en kort vurdering av bruas tekniske tilstand. Et forhold som ikke er kommentert gjelder sikkerhet for trafikantene. De fleste bruene har mangelfulle rekkverk og føringer for trafikken. Det er også lite skilting på de aktuelle vegstrekninger. Vegeier må være oppmerksom på at det kan følge et ansvar med dette, da vegene er åpne for alminnelig ferdsel. 2.2 Vurdering av bæreevne. De fleste bruene er bygd før Det betyr at bruene mest sannsynlig er bygd etter Statens vegvesens lastklasse 2/1958, som tidligere også ble mye brukt på fylkesvegnettet. Bruer bygd etter denne lastklassen ble skiltet for 8 tonns akseltrykk (Bruksklasse Bk 8), og har da en tillatt vogntogslast på 32 tonn. Statens vegvesens håndbok R412: Bruklassifisering, (ref.2), gir en oversikt over Statens vegvesens lastklasser, og det er foretatt en sammenligning mellom de enkelte lastklasser og dagens Bruksklasse 10 (Bk 10) for mindre bruer. Klassifisering til Bk 10 uten beregning kan foretas for bruer med spennvidder L som vist nedenfor: 1. Bruer i lastklasse 1/1920, 1/1930 og 1 2 3/1947 med L < 5 m. 2. Bruer i lastklasse 2/1958 med L < 4 m. (kfr. bemerkning nedenfor). 3. Bruer i lastklasse 1/1958 med L < 21 m. 3

4 4. Bruer i lastklasse 1969 og 1986 uansett spennvidde L. Bruer som overstiger spennviddene angitt ovenfor må vurderes spesielt hvis de skal trafikkeres etter Bk 10. Under pkt.2 ovenfor var det tidligere angitt at bestemmelsen var gyldig for bruer i lastklasse 2/1958 med L< 7 m. Det har blitt en revisjon av lastbestemmelsene her, som skyldtes en ny vurdering av trippelboggilasten for vogntog. Dette førte til at spennvidden ble begrenset til 4 m. Dersom det ikke er aktuelt med trippelboggi på vogntoget, så kan altså vogntoget passere bruer med spennvidder inntil 7 m. Tabell over de enkelte bruksklasser er angitt under pkt. 4 bakerst i rapporten 2.3 Brutyper. Fundamenter og landkar for bruene nedenfor er utført av betong. Som bæresystem for bruoverbygningen er det følgende typer: 3 bruer med stålbjelker i ett spenn med tredekke 9 bruer med stålbjelker i ett spenn med betongdekke 1 bru med prefabrikkerte spennbetongelementer 1 bru med prefabrikkerte betongbjelker i ett spenn med dekkeelementer av betong 1 bru med prefabrikkerte betongbjelker i ett spenn med dekkepåstøp 1 bru med betongbjelker i ett spenn med dekkeelementer av betong 2 bruer med betongbjelker i ett spenn med betongdekke 11 bruer med betongplate i ett spenn 2 botnbruer 2.4 Utførelse. Utførelsen av betongarbeidene på de fleste av bruene har mangler i form av ujevne støpeskjøter og overflater. Dryppneser og avfasing av kanter er for det meste ikke utført. 2.5 Armeringskorrosjon på betongkonstruksjoner. Et positivt element er at det med ett unntak (3.29) ikke er registrert skader av betydning på betongkonstruksjonene som skyldes armeringskorrosjon. Dette kan ha flere grunner. For det første er det sannsynligvis ikke brukt særlig mye armering i konstruksjonene. For det andre står bruene i innlandsstrøk og litt opp i høyden, altså i et miljø som er forholdsvis lite korrosivt. 2.6 Korrosjon på stålkonstruksjoner. Stålkonstruksjonene klarer seg bra under de rådende klimatiske forhold, selv om det med tre unntak (3.16, 3.18, 3.20) ikke er gitt noen korrosjonsbeskyttelse i form av overflatebehandling (metallisering, galvanisering, maling). Bjelkene ruster litt, men korrosjonsutviklingen avtar som regel med tiden. Bjelkene for bruene nr.3.21 og 3.26 har en del rust. 4

5 2.7 Fundamentering. Det ble registrert enkelte betydelige erosjonsskader på fundamenter. Det ble også registrert eksempler på dårlig utstøping mot fjell eller løsmasser, men omfanget på feilene var små, og uten betydning for stabiliteten av konstruksjonene. 2.8 Andre forhold. Opplegget for stålbjelker på landkarene er generelt sett ikke tilfredsstillende, da bjelkene som regel er lagt rett på betongen på lageravsatsene. Det betyr at for temperaturbevegelser så ligger bjelkene og skurer mot betongen, evt. at friksjonen mot betongen er så stor at bjelkene ligger fast og i stedet får temperaturspenninger. Det hadde vært veldig enkelt å legge i mellom tynne gummibelegg, asfaltpapp eller lignende under montering. Det er bruer som har vært støpt med svakt alkalireaktivt tilslag i betongen. Det betyr at tilslaget reagerer kjemisk med sementen og fører i alvorligere tilfelle til utsprengning av betong. Det er ikke registrert at dette har ført til større skader. Forvitring på grunn av alkalireaktivt tilslag vil imidlertid ikke være noe problem dersom betongkonstruksjonene holdes tørre. 2.9 Vedlikeholdstiltak. En enkel, billig og effektiv måte å forhindre skadeutvikling på brukonstruksjoner er et regelmessig, enkelt vedlikehold. Dette gjelder da rengjøring av brudekket, over - og underflenser på stålbjelker, bak tverrbærere og på lageravsatser. Da får ikke jord - og vegetasjonsrester ligge og hindre temperaturbevegelser samt danne grobunn for mose og andre vekster som gir konstant fuktighet og mulighet for forvitring eller korrosjon. Dette er særlig viktig hvis det er alkalireaktivt tilslag i betongen. Det kreves ikke mye for å utføre et slikt enkelt vedlikehold. En tilhenger lastet opp med aggregat, pumpe, spyleutstyr og litt håndverktøy transportert ut til aktuelle bruer er nok til å utføre dette. Det vil også være behov for tilsyn med eventuell erosjonssikring, samt at det ryddes for skog og vegetasjon omkring bruene, og at det renskes opp i bekke - og elveløp. Når bruene får stå lyst, luftig og tørt reduseres alle nedbrytingsmekanismer. Behovet for større vedlikeholdstiltak blir da ubetydelig Skogsmaskiner. Bruk av skogsmaskiner i skogsdriften er vel det vanligste nå. Det sies at lastbæreren har 25 tonns akseltrykk på bakre boggi fullt lastet. I tillegg kommer et dynamisk støttillegg som må være betydelig, og trolig godt over det dynamiske tillegget på 38 % som ligger inne i dagens lastforskrifter for bruer på riks fylkesvegnettet. I tillegg brukes det også belter på hjulene, i alle fall om vinteren, som øker det dynamiske tillegget ytterligere. En kontrollberegning gjennomført på en betongbjelkebru bygd i 1969, sannsynligvis da med belastninger etter lastklasse 2/1958, viste at en lastbærer fullt lastet ga altfor store belastninger på konstruksjonen. Konklusjonen er at det ikke er noen bruer som kan trafikkeres med lastbæreren fullt lastet. 5

6 2.11. Kartreferanser. Bruene er angitt med kartreferanser i koordinatsystem (WGS 84/UTM sone 32N) Referanseliste: Nr. Titel 1 Statens vegvesens håndbok V441:Inspeksjonshåndbok for bruer. Vegdirektoratet. 2 Statens vegvesens håndbok R412: Bruklassifisering. Vegdirektoratet. 3 Inspeksjon av bruer på landbruksveger. Skogbrukets Kursinstitutt, Biri. Dato Februar 2000 Mars 2003 September 2012 Rapport utarbeidet august 2017 Svein K. Hovland 6

7 3.0 Tilstandsvurdering av bruer. 3.1 Kaldåvegen. Bru over Kaldåa. Kartref Betongplatebru i ett spenn med lysåpning 5,8 m. på oppstrøms side og 4,7 m. på nedstrøms side. Brua er ca. 10 skjev i forhold til veglinjen. Total brubredde er 3,8 m. Landkar av betong som står på fjell. Det er noen erosjonsskader i underkant av landkarene, som ikke har noe å si for bruas bæreevne. Det som har betydning er at det er opprissing og avskalling av betong i underkant av bruplata, som viser at det er stålprofiler, trolig jernbaneskinner, som er innstøpt i betongen. Det betyr at det ikke er mulig å si noe om bruas bæreevne. Denne er uklar. 7

8 3.2 Rådalsvegen. Bru over Tylda. Kartref Landkar: U formete spennbetongelementer i ett spenn med et 5 cm. betongdekke støpt over elementene. Elementhøyden er 42 cm. Lysåpning er 8,0 m. og total brubredde er 4,0 m. Brua er bygd i Landkarene er av betong, og står på fjell. Noen mindre erosjonsskader i underkant. Brua er i god stand, og kan ta Bk 8. 8

9 3.3 Rådalsvegen. Bru ved Kvålsvoll. Kartref Stålbjelkebru i ett spenn med tredekke, som ble lagt på nytt i Bjelkene er 3 stk. I NP 40. Lysåpning er 6,7 m. og oppstrøms og 6,2 m. nedstrøms. Total brubredde er 3,8 m. Landkar av betong som står på fjell. Landkarene har fått en del skader i form av opprissing og setninger på grunn av telefarlige fyllmasser. Stålbjelkene mangler vridningstive tverrbærere i endene, noe som gjør at kraftoverføringen mellom de skjer via tredekket. Dette er ikke tilfredsstillende. Brua er i dårlig stand, og det er ikke mulig å si noe om bæreevnen. 9

10 3.4 Rådalsvegen. Bru ved Bjørgtjønna. Kartref Betongplatebru i ett spenn med lysåpning 2,0 m. og tykkelse 30 cm. Landkar av betong som står på løsmasser. Det er erosjonsskader i underkant av landkarene, noe som har gitt setninger for landkaret til høyre på foto, med en tilhørende skjevhet i bruplata. Bruas tilstand er ikke tilfredsstillende, og det kan ikke sies noe om bæreevnen. Noe høyere opp i vegen var det en kulvert av samme type med lysåpning ca. 1,5 m. Den var i god stand, og kan ta Bk Rådalsvegen. Bru ved Råvatnet. Kartref Betongplatebru i ett spenn med lysåpning 2,0 m. og tykkelse fra 27 til 35 cm. Brua har blitt forlenget. Landkar av betong som står på løsmasser. Brua er i god stand, og kan ta Bk

11 3.6 Rådalsvegen. Bru over Oksbekken. Kartref Betongplatebru i ett spenn med lysåpning 2,5 m. oppstrøms og 1,9 m. nedstrøms og platetykkelse 25 cm. Landkar av betong som står på løsmasser. Det er en deformasjon utover i toppen av det ene landkaret, så bruas tilstand er ikke tilfredsstillende. 3.7 Tyldvegen. Bru ved Krokåtbekken. Kartref Stålbjelkebru i ett spenn med betongdekke som har skrå oppstøpte føringskanter. Stålbjelkene er 2 stk. HEA 300 med lysåpning 2,95 m. Betongplatetykkelse er 20 cm. Total brubredde er 4,35 m., med føringsavstand 3,7 m. Landkar av betong som står på fjell. Det er noen mindre erosjonsskader i underkant av landkarene, men brua er ellers i god stand, og kan ta Bk

12 3.8 Tyldvegen. Bru over Raudåa. Kartref Stålbjelkebru i ett spenn med betongdekke. Stålbjelkene er 2 stk. HEA 500 med lysåpning 11,6 m. oppstrøms og 11,2 m. nedstrøms. Tykkelse på betongdekket er 20 cm. Total brubredde er 4,35 m. og føringsavstand 3,7 m. Brua er ca. 23 skjev i forhold til bruaksen. Landkar av betong som står delvis på fjell og delvis på løsmasser. Bruas tilstand er ikke helt tilfredsstillende. Det er noen mindre erosjonsskader i underkant av fundamenter. Det har sprukket opp mellom frontmurer og vingemurer, men det har ikke vært noen større deformasjoner her. Det er noen alkali kisel reaksjoner som vist på foto nede til venstre. Brua er nok beregnet for å kunne ta Bk 8, men det må nok utføres en spesialinspeksjon for å kunne si noe om bæreevnen av brua nå. 12

13 3.9 Tyldvegen. Bru over Tylda. Kartref Stålbjelkebru i ett spenn med betongdekke. Stålbjelkene er 2 stk. HEB 800 med lysåpning 16,8 m. oppstrøms og 17,1 m. nedstrøms. Tykkelse på betongdekket er 15 cm. Total brubredde er 4,35 m. og føringsavstand 3,7 m. Brua er bygd i Landkarene er av betong, med ett på fjell, og ett på såle i løsmasser. Det er noen ubetydelige erosjonsskader. Brua er i god stand, og kan ta Bk 8. 13

14 3.10 Dalsnesvegen. Bru over Kvernbekken. Kartref Betongplatebru med oppstøpte vanger i ett spenn med lysåpning 2,5 m. og tykkelse 16 cm. Total bredde er 3,9 m. og føringsavstand 3,6 m. Landkar av betong som står i løsmasser. Landkar til venstre har fått en deformasjon utover i underkant, så bruas tilstand er ikke god og har uklar bæreevne Dalsnesvegen. Bru ved Fornesvollen. Kartref Betongplatebru med oppstøpte venger i ett spenn med lysåpning 2,5 m. og tykkelse 16 cm. Total bredde er 3,9 m. og føringsavstand 3,6 m. Brua er ca. 36 skjev i forhold til bruaksen. Landkar av betong som står i løsmasser. Føringskanten på nedstrøms side har en mindre skade, ellers er brua i god stand, og kan ta Bk

15 3.12 Mølsknesvegen. Botnbru over Mølska. Kartref Dette er en botnbru eller flombru hvor bekken går i rør, og ellers renner over brubanen i flomsituasjoner Mølsknesvegen. Bru over Brattbekken. Kartref Betongplatebru i ett spenn med lysåpning 3,0 m. og tykkelse 30 cm. Total brubredde er 4,5 m. Landkar av betong som står på fjell. Erosjonsskade under vingemur på oppstrøms side. Det virker som om betongen i bruplata er av dårlig kvalitet, så tilstanden kan ikke sies å være tilfredsstillende, og bæreevnen er det ikke mulig å si noe om. 15

16 3.14 Sundalsvegen. Bru over Sona ved Øymyra. Kartref Prefabrikkert betongbjelkebru med brudekke av dekkelementer. Det er 4 stk. spennarmerte betongbjelker med høyde 50 cm. og skrå vanger som har bredde 15 cm. nede og 30 cm. oppe. Dekkeelementene er 13 x 1 m. og 1 x 0,5 m. Brua har lysåpning 12,0 m. og total bredde er 4,4 m. Landkar av betong som står på fjell. Brua er i god stand, og kan ta Bk 8. 16

17 3.15 Sundalsvegen. Bru over Vestre Tverrsona. Kartref: Stålbjelkebru i ett spenn med betongdekke. Stålbjelkene er 4 stk. jernbaneskinner. Landkar av betong som står på fjell. Brua er i dårlig forfatning, har uklar bæreevne, og bør ikke trafikkeres med tyngre kjøretøyer. Den er egentlig kondemnabel. 17

18 3.16 Sundalsvegen. Bru over Sona ved Vestre Tverrsona. Kartref Stålbjelkebru i ett spenn med betongdekke. For å få målt bjelkene må det brukes brulift, men en kunne se at de var i god stand. Brua har lysåpning 13,0 m. Total bredde er 4,0 m. Landkarene er av betong og står på fjell. Brua er i god stand, og kan ta Bk Sundalsvegen. Bru ved Sonfossen. Kartref Stålbjelkebru i ett spenn med tredekke. Bjelkene er 2 stk. HEA Brua har lysåpning 24,0 m., og bjelkene blir da ca. 25 m. lange. Dette er en helt uvanlig lengde, så bjelkene må være levert fra et stålverk utenfor Norden. Brubredde er 4,0 m. Landkarene er av betong og står i løsmasser. Tredekket er noe slitt, men ellers er brua i god stand, og kan ta Bk 8. 18

19 3.18 Sundalsvegen. Bru over Buttulsbekken. Kartref Stålbjelkebru i ett spenn med betongdekke. Bjelkene er 4 stk. I NP 34, og brua har lysåpning 6,3 m. oppstrøms og 6,7 m. nedstrøms. Brubredden varierer fra 4,5 m. på side mot sør til 5,1 m. på side mot nord. Dekketykkelse er 20 cm. Landkarene er av betong, og står på fjell. Bjelker og landkar er i god stand, men ved et brua ligger i en skarp kurve så er det en del skader som har oppstått, særlig på rekkverk. Brua kan ta Bk 8. 19

20 3.19 Sundalsvegen. Bru over Klemetsbekken. Kartref Betongplate på 4 stk. jernbaneskinner. Lysåpning 4,0 m. Bredde 4,5 m. Landkar på fjell. Det er store skader på landkarene, men situasjonen ser ut til å være stabil, og det kan være at de kan brukes etter å ha blitt reparert. Bruoverbygningen er kondemnabel, og må skiftes ut Fossbjørgvegen. Bru over Sona ved Rønsåsbjørg. Kartref Fredag 13.januar 2017 ble det foretatt befaring og tilstandsvurdering av bru over Sona på Fossbjørgvegen i Stjørdal kommune, kartref. UTM 32, koordinater (m):614180, Det var gode værforhold med lite snø, og det var lite vann i elva. Tilstede var: Nils Olaf Kyllo, vegplanlegger Svein Knut Hovland brufaglig rådgiver Brua er en stålbjelkebru i ett spenn med betongdekke, og er opplagt på betonglandkar som står på fjell. Brua har ett kjørefelt. Total brubredde er 4,0 m og dekketykkelsen 20 cm., og det er17 cm. høye føringskanter av betong. Stålbjelker er 2 stk. HE 700 B med lysåpning 16,3 m. I bjelkeendene er det vridningsstive tverrbærere av betong, og bjelkene er opplagt på neoprenlagere på landkarene. Brua har ikke påkjørselssikkert rekkverk. Det er en stor sprekk i nedstrøms vingemur på landkar vest. Denne har vært der i mange år og er uten betydning for bruas bæreevne. Årsaken er nok jordtrykk og evt. telekrefter. Selve brua er i god stand. Brua er trolig bygd sist på 60 tallet. Det betyr at brua etter all sannsynlighet er dimensjonert etter Statens vegvesens lastklasse 2/1958, som ble mye brukt på både det offentlige og private sekundærvegsystemet på den tiden. Det er gjennomført en spenningskontroll av stålbjelkene for alle lasttyper som er angitt for Statens vegvesens bruksklasse Bk 10, som er tillatt belastning på det offentlige vegnettet i Norge. Her er totallasten (vogntoglasten) 50 tonn. Det er gitt dispensasjon for en vogntogslast på 60 tonn for enkelte vegruter. Stålkvaliteten i stålbjelkene er ikke kjent. Kvaliteten må derfor settes til St 37, som var mye brukt på den tiden. Det ble også brukt bjelker med de høyere stålkvalitetene St 44 og St 52, men da dokumentasjon mangler må det antas St

21 Landkar øst. Landkar vest. Underside bru mot landkar øst. Spenningskontrollen viser at stålbjelkene får for høye strekkspenninger i underkant feltmidte, ca. 10% over tillatt strekkspenning for en vogntogslast på 50 tonn. Dersom brua trafikkeres med sakte fart vil imidlertid det dynamiske tillegget på vogntogslasten bli redusert. Ut fra dette kan det godtas at et vogntog med 50 tonns totallast kjører over brua. Vogntog med 60 tonns totallast gir for høye spenninger i stålbjelkene, så denne lasten kan ikke anbefales benyttet. Brua har et betongdekke som veier ca. 2,1 tonn pr. m. bru. Med lysåpning 16,3 m. gir dette en totalvekt på ca. 34 tonn. Dersom betongdekket sages opp og løftes vekk og erstattes med et dekke med gitterrister av stål kan brua oppgraderes til å kunne ta 60 tonns totallast. Fosdalen Industrier AS i Malm har produsert og levert en rekke gitterristbruer både til offentlige og private byggherrer over hele landet. Det oppgis herfra at et gitterristdekke veier 170 kg pr. m². På denne brua med bredde 4,0 m. blir vekten av et gitterristdekke ca. 12 tonn. Dette gir en vektbesparelse på ca. 22 tonn, som kan benyttes til en økning av trafikklasten. Denne dekketypen åpner også for at det kan monteres et påkjørselssikkert rekkverk på brua. Konklusjon: Dersom det kjøres sakte og sentrisk over brua så kan brua trafikkeres med kjøretøyer som har 50 tonns totallast. 21

22 3.21 Leksavegen. Bru ved Storfossen. Kartref Stålbjelkebru i ett spenn med betongdekke. De to stålbjelkene er bygd opp med stålprofiler som er naglet sammen, og bjelkehøyden er 53 cm. Dette er trolig bjelker som tidligere er brukt på en jernbanebru. De er innspent i landkarene. Lysåpning er 7,0 m. og bredden er 4,6 m. Landkarene er av betong og står på fjell. Det er en del korrosjon på stålbjelkene. Brua har nok likevel en bra bæreevne, men det må utføres en spesialinspeksjon for å kunne si om brua kan ta noe mer enn Bk 8. Landkarene er i god stand Leksavegen. Bru ved Svedjan. Kartref Betongbjelkebru i ett spenn med betongdekke og lysåpning 11,0 m. De to bjelkene har bredde x høyde = 52 x 65 cm. Total brubredde er 4,5 m. Landkarene er av betong, og står delvis på fjell og delvis på løsmasser. Det er noen mindre erosjonsskader i underkant av landkarene, men ellers er brua i god stand, og kan ta Bk 8. 22

23 3.23 Fauskåsvegen. Bru ved Ytteråsvatnet. Kartref Betongplatebru i ett spenn med lysåpning 5,8 m. Platetykkelsen er 25 cm., og brubredden er 4,5 m. Landkarene er av betong og står i løsmasser. Brua er i god stand, og kan ta Bk 10, men da med vogntog uten trippelboggi Kleivåvegen. Botnbru over Kleivåa. Kartref Dette er en botnbru eller flombru hvor bekken går i rør, og ellers renner over brubanen i flomsituasjoner. Den ble trafikkert i vinter, men vårflommen har påført brua noen skader som må utbedres før brua på nytt kan trafikkeres. 23

24 3.25 Romsjøvegen. Bru ved Romsjøen. Kartref Betongplatebru i ett spenn med lysåpning 5,3 m. og brubredde 4,7 m. Platetykkelsen er 33 cm. Brua er litt skjev i forhold til bruaksen. Landkarene er av betong og står på løsmasser. Brua er i god stand, og kan ta Bk 8. Forskalingen for bruplata er ikke revet, så den står igjen under brua Sætnan øst. Bru over Leksa. Kartref Stålbjelkebru i ett spenn med tredekke. Lysåpningen er 11,3 m. Bruoverbygningen er satt sammen av flere typer bjelker med forskjellige høyder og dermed også stivhet. Landkarene er av betong og står på fjell. Bruoverbygningen er sterkt korrodert, og tredekket er slitt, så denne er nær ved å være kondemnabel. Landkarene er i god stand, og kan med litt rehabilitering brukes for en ny bruoverbygning. Det er ikke mulig å si noe om bæreevnen. Evt. ny bruoverbygning kan utføres med 24

25 betongelementer etter Super P systemet fra Spenncon AS, Verdal (som vist under bru nr nedenfor) Sætnan vest. Bru over Leksa. Kartref Betongbjelkebru med betongdekke. Bjelkene er føringskanter for brua og har et brudekke opplagt på en 15 cm. avsats 30 cm. opp fra underkant av bjelker. Lysåpning er 12,0 m. og dekketykkelse er 30 cm. Landkarene er av betong og står på løsmasser. Brua er i god stand og kan ta Bk Nevervegen. Bru over Leksa. Sluttrapport Kartref Gml. bru, byggeår ukjent. Bruoverbygning 2 stk. stålbjelker INP 450 med tredekke. Lysåpning mellom landkarene er 12,2 m. Landkarene er i god stand. Bjelker og dekke er i dårlig forfatning. Oppstrøms bjelke har fått en utbøying sideveis på ca. 10 cm. på grunn av overbelastning. Det er faktisk spikringen mellom tredekke og bjelker som har hindret bjelkene i å vippe rundt. Brua er for svak for dagens trafikk, og blir nok ofte overbelastet opp mot grensen for det forsvarlige. Tungtrafikken over brua har vært en risikosport! 25

26 Ny bruoverbygning ble bygd med spennetongelementer etter Super P systemet fra Spenncon AS, Verdal. Disse er dimensjonert etter Statens vegvesens Håndbok nr.185 (2009) som gjelder prosjekteringsregler for bruer. Det ble foretatt en påstøp på landkaravsatsene for å tilpasse byggehøyden til frontmurene på landkarene. Rekkverk ble utført etter typetegninger fra Skogbrukets Kursinstitutt. Entreprenør for bruarbeidene var firma Erling Arnfinn Kvål AS, Elvarli. 24.september Montering av 4stk. betongelementer med lengde 13,0 m. og tverrsnitt b x h = 990 x 500 mm. Elementene spennes sammen med stålstag i begge ender. Fugene mellom elementene er fortannet, og støpes igjen med betong av samme kvalitet som i elementene. Det blir altså fullstendig samvirke mellom de. Byggearbeidet på brustedet tok bare noen få dager. Total brukostnad ble kr eks.mva., herav utgjorde kostnaden for betongelementene kr ferdig levert og montert på brustedet Nevervegen. Bru ved Fossaune. Kartref Betongplatebru i ett spenn med oppstøpte føringskanter og lysåpning 3.9 m. Platetykkelse er 20 cm. og brubredde er 5,1 m. Brua er ca. 30 skjev på bruaksen. Landkarene er av betong og står på løsmasser. 26

27 Det har oppstått en alvorlig erosjonsskade under frontmuren i landkaret mot bommen. Dette må utbedres snarest, enten ved steinplastring under og foran, eller utstøping med spesialbetong for støping under vann. Når det er utført kan brua ta Bk Nevervegen. Bru over Svartbekken. Kartref Betongplatebru i ett spenn med oppstøpte føringskanter og lysåpning 2,0 m. oppstrøms og 2,2 m. nedstrøms. Platetykkelsen er 20 cm. og brua er ca. 20 skjev i forhold til bruaksen. Brubredden er 4,9 m. Landkarene er av betong og står på fjell. Brua er i god stand, og kanta Bk Nevervegen. Bru over Nævra. Kartref Betongbjelkebru i ett spenn med oppstøpte føringskanter. Lysåpning er 5,5 m. og brubredde er 4,38 m. Det er to betongbjelker som har bredde x høyde = 40 x 50 cm. Dekketykkelse er 20 cm. 27

28 Landkar av betong som står på fjell. Brua har blitt slurvete utført med for liten overdekning på armeringen, noe som har ført til rustutsprengning av betong i enkelte områder av brua. Det er brukt alkalireaktivt tilslag i betongen, noe som har gitt noen utslag. Brua virker utover det i god stand, og kan ta Bk 10 for vogntog uten trippelboggi. 28

29 4.0 Bruksklasser etter Statens vegvesens håndbok R 412: Bruklassifisering. 29

30 30