Magasinet SPØR KLP. Møt årets ildsjel. Ny vår for Rjukan. Kommuner på glattisen

26 Møt årets ildsjel 32 Kommuner på glattisen 36 Ny vår for Rjukan Magasinet 01 FEBRUAR 2014 SPØR KLP Ekspertene svarer TEMA Fra ufør til arbeid Antall uføre i kommune-norge øker, og kvinner over 60 blir oftest syke. Men Sogn og Fjordane og Anne (62) trosser statistikken. NR. 06 2013 KLP MAGASINET 1

KLP Magasinet Ansvarlig redaktør Ole Jacob Frich Redaksjon Therese Olavsrud thla@klp.no Kristin Vallevik Gjerde kvg@klp.no Peder Ullevold ped@klp.no Linda Nilsen Methi lme@klp.no Bente Bang Ødegård bba@klp.no Marianne Holt Holgersen mhh@klp.no Ansvarlig utgiver KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 22 03 35 00 www.klp.no KLP nytt LEDER INNHOLD Arbeidslinja og uføre F or snart 40 år siden jobbet jeg som kontorassistent ved Oslo Trygdekontor. Der fikk jeg tidlig beskjed om å være portvokter for trygdekassa. Hadde du en klar medisinsk diagnose som hinderet arbeidsaktivitet, så var for så vidt saken grei. Men i nær halvparten av de grå mappene kunne jeg lese om menneskeskjebner i en runddans av medisinske utredninger. Det handlet om såkalt diffuse lidelser, fibromyalgi, smerter i muskel og skjelett, lette psykiske lidelser og angst. Trygdeporten ble åpnet ved til slutt gi karakteren «manglende ervervsevne». 10 TEMA Uføreutvuklingen En fersk KLP- analyse av uføreutviklingen viser store variasjoner fordelt på fylker, kjønn og alder. Fra neste år kommer det en ny ordning for uføre. 20 INTERVJUET Robert Eriksson Det skal lønne seg å jobbe, sier den nye arbeids- og sosialministeren i intervjuet. Han siterer gjerne oldemor når han slår fast at «arbeidsløshet er rota til alt ondt». 20 år senere jobbet jeg som statssekretær i Sosial og Helsedepartementet. Vi var da kommet opp i en kvart million uføre i Norge. I regjeringens Velferdsmelding (1994-95) var vi opptatt av å finne nye virkemidler. «Arbeid for velferd» var en velferdsstrategi i USA og etter hvert Danmark og Sverige. Arbeidslinja ble introdusert også som strategi her i landet. Slik skulle vi snu trenden i velferdspolitikken fra passiv trygd, til aktivitet og arbeidstilbud. 20 HMS Årets vinnere De motiverer og inspirerer. Møt vinnerne av KLPs arbeidsmiljøpriser. KLPS RESULTATER FOR 2013 Gode resultater gir penger til langt liv Har vi klart å snu utviklingen? Ja og nei. Det er i dag enda flere på uførepensjon, men færre enn vi fryktet. Det er fortsatt store geografiske forskjeller i trygdemønster. Det er stor forskjell på kvinner og menn, og på ung og gammel. Men det nytter. I dette nummeret av KLP Magasinet kan vi fortelle en hverdagshistorie fra Stryn. Du kan lese om flere slike historier fra kommune, og helse-norge på KLPs HMS-sider. Hvis viljen og handlekraften er der, så kan vi gjennom samarbeid få til så mye mer. l KOMMUNIKASJONSDIREKTØR ojf@klp.no Grafisk utforming Teft Design AS Trykk Merkur Trykk Opplag 18 000 Adresseendring send en e post til info@klp.no Foto forside Erik Thallaug 36 VÅRT LILLE LAND Rjukan i medvind Det er ikke bare sola som endelig har kommet til Rjukan. NRK, verdenspressen og investorer har også fått øynene opp for byen mellom fjellsidene. KLP har gjennom 2013 hatt en meget god avkastning. KLPs resultater i 2013 gjør selskapet i stand til å styrke avsetningene vesentlig. Tekst: Peder Ullevold og Ole Jacob Frich L evealderen i befolkningen øker. Når folk vil få flere år som pensjonister i fremtiden må livselskapene øke pensjonsfondene sine for å kunne møte økte pensjonsutbetalinger. Alle livsforsikringsselskapene er derfor pålagt å benytte store deler av overskuddet fram mot 2019 til å styrke pensjonsfondene. Det er veldig gledelig å kunne konstatere at KLP har så gode resultater i 2013 at vi gjør oss ferdig med å styrke pensjonsfondene våre for å møte den gledelige utviklingen som ligger i at folk vil leve lenger fremover, sier KLPs konsernsjef Sverre Thornes. Ut fra de resultatanslagene vi har for 2013, antar vi det være mulig for KLP å gjøre seg ferdig med hele oppreserveringen for langt liv i forbindelse med disponering av selskapets overskudd. Det betyr at vi fra og med 2014 igjen kan begynne å dele overskudd med våre kunder slik at deres innbetalinger til oss kan reduseres. Dette vil være en stor fordel for våre kunder, sier han. Vi ønsker å være en stabil og forutsigbar tilbyder av offentlig tjenestepensjon, uavhengig av endringer i rammebetingelser og kortsiktige markedsendringer. KLPs kunder og eiere skal føle seg trygge på at KLP leverer god avkastning, har lave kostnader og yter god service, understreker Thornes. l «Vi antar at det vil være mulig for KLP å gjøre seg ferdig med hele oppreserveringen for langt liv i år. Det betyr at vi fra og med 2014 igjen kan begynne å dele overskudd med våre kunder.» SVERRE THORNES, konsernsjef i KLP 2 KLP MAGASINET NR. 06 2013 NR. 06 2013 KLP MAGASINET 3

Aktuelt HMS- TILTAK FOR NÆRMERE 4 MILL. I 2013 støttet KLP 37 HMS-prosjekter med 3 955 000 kroner. Samtidig støttet KLP 50 ulike tiltak med totalt 754 255 kroner. Kunder med offentlig tjenestepensjon i KLP kan søke om økonomisk støtte til HMS-prosjekter og enklere HMS-tiltak. Søknadsfrist for prosjektstøtte for 2014 er 1. april. Søknader om enklere tiltak behandles fortløpende. Les mer på www.klp.no/hms Foto: Helse Stavanger HF Flere møter til time: Et av målene med nettløsningen vestlandsportalen.no er at flere pasienter skal møte opp til avtalt time. Pasienter får timeavtaler på nett PENSJONS- REKORD KLP satt ny utbetalingsrekord i 2013. Brutto ble det utbetalt 11,5 milliarder kroner i pensjoner 1,1 milliarder mer enn i fjor. 177 000 personer mottar en pensjonsytelse fra KLP, og totalt 625 000 personer har en pensjonsrettighet i KLP. De 11,5 milliardene fordeler seg slik: l Ordinær alderspensjon 6,4 milliarder kroner l Uførepensjon 2,7 milliarder l Tidligpensjon inkludert AFP 1,6 milliarder l Etterlattepensjon 930 millioner I 2012 gikk 82 000 konsultasjoner i Helse Vest i vasken fordi pasientene ikke møtte til timen. For at flere skal møte opp, får nå pasientene oversikt over timeavtalene sine på nett. I første omgang er det kun pasienter i Helse Stavanger HF og Jæren DPS som kan logge seg inn på vestlandspasienten.no og få oversikt over utvalgte timeavtaler. I løpet av året skal tilbudet utvides til å gjelde hele Vestlandet. Vestlandspasienten er starten på en ny kommunikasjonskanal for de offentlige sykehusene på Vestlandet, sier Margrete Lexow, prosjektleder for Vestlandspasienten, til egne nettsider. 82 000 MØTTE IKKE TIL TIMEN Helse Vest er første ut i landet med å tilby en slik nettløsning til pasientene, og vestlandspasienten.no er en del av «Alle møter»-prosjektet. Målet er å øke kvaliteten på tjenesten slik at planleggingen blir bedre og pasientene oftere møter opp. Sykehusene forsøker nå å legge bedre til rette for at pasienten får en time som passer, samt gjøre det enklere å kontakte poliklinikk for å få omgjort timen. KOMMER OGSÅ I POSTEN Vestlandspasienten blir et supplement til de allerede eksisterende kommunikasjonskanalene. Innkallingsbrevet i posten skal fremdeles komme. Pasientene får en ny kommunikasjonskanal inn mot Helse Vest. Senere vil pasientene på pilotavdelingene også få mulighet til å sende elektroniske meldinger fra portalen dersom de for eksempel ikke kan komme til timen, ønsker ny time eller har generelle spørsmål rettet til den tildelte timen. Dette tror jeg vil oppleves som en positiv kommunikasjonskanal, spesielt for de som kvier seg for å ringe eller ikke kommer gjennom på telefonen, sier Lexow. Målet er at nettportalen etter hvert skal bli et nasjonalt tilbud. l Lykke ble bok: Rissa kommunes omdømmeprosjekt #jordnær lykke har blitt en kjempesuksess. Nå gir kommunen ut en bok med innbyggernes bilder. Rissa kommunes visjon er «Jordnær lykke», og den skal gjenspeiles i alt de gjør. I fjor utlyste de en fotokonkurranse gjennom bruk av bildeappen Instagram. Det kom inn over 2000 bilder. Nå er bildene blitt en fin bildebok som blant annet blir tilgjengelig på alle offentlige venterom og kontorer i kommunen. Geir Are Nyeng som er assisterende rådmann i Rissa kommune er overveldet av responsen. Vi fikk inn mange flere bilder enn vi hadde forventet, og da ble det bok. Ifølge Nyeng har det også vært en veldig fin måte å engasjere innbyggerne på, og ikke minst skape stolthet for egen hjemplass, og prosjektet har fått mye oppmerksomhet over hele landet. Du kan se flere av de flotte bildene på Rissa kommunes Facebooksider, samt på Instagram ved å søke opp #jordnær lykke. 4 KLP MAGASINET NR. 06 2013 NR. 06 2013 KLP MAGASINET 5

Aktuelt TETT PÅ DUGNADSFONDET LANSERER BOLIGLÅN FOR UNGE I januar lanserte KLP Banken produktet KLP Banken Boliglån UNG Medlem. Dette er et eksklusivt tilbud til medlemmer som er 34 år eller yngre ved låneopptak. Boliglån UNG Medlem gir bankens beste lånerente for tiden 3,8 prosent uavhengig lånebeløp og sikkerhet (innenfor 85 prosent). Dette gjelder til kjøp eller refinansiering av egen bolig uavhengig om det er din første, andre eller tredje bolig. Mat til trengende: Innsatsen til speidergruppa ga resultater. Faddere i Follebu KJØPER HOTELL I LONDON KLP Eiendom kjøper et internasjonalt hotell i London. Netto eiendomsverdi er i overkant av 230 millioner britiske pund. KLP Eiendom har valgt å satse på hotellmarkedet i London, et marked som har vist seg solid over tid og som vi har stor tro på i fremtiden. Med dette kjøpet har KLP fått tilstedeværelse i et av verdens største markeder. Dette vil gi oss verdifull innsikt og lærdom om markedsforholdene i London, sier administrerende direktør Gunnar Gjørtz i KLP Eiendom. Med hjelp fra KLPs Dugnadsfond har Follebu Speidergruppe samlet inn 15 000 kroner til mat til 40 trengende familier i sitt nærområde i Oppland. V i 19 % vakten, brukte to kvelder på å pakke mateskene, som besto av knekkebrød, posemat, hermetikk og andre matvarer. Familiene ville heller ha tørrvarer, og så bruke pengene de sparer på sin egen julemat, sier Eli-Brit Ytterstad Holen. Dette er andre året Follebu Speidergruppe samarbeider med den frivillige organisasjonen Hjelp oss å hjelpe, som hjelper blant annet studenter, aleneforeldre, fattige, rusmisbrukere og hjemløse med å skaffe brukte klær, leker og andre ting de trenger. Hvert år samler de inn gaver til de trengende familiene, men denne gangen ville de også gi ut matesker med mat og annet godt. KLP bidro med 10 000 kroner til matinnkjøp. Prosjektet ble gjennomført på dugnad. Vi var vel 30 speidere pluss noen foreldre som hjalp til med dette i år, sier Holen. KLPs Dugnadsfond støtter enkeltpersoner, miljø eller et felleskap til å få gjennomført gode prosjekter gjennom et økonomisk bidrag på inntil 10 000 kroner. l av befolkningen hadde i løpet av 2012 konsultasjon ved en kommunal legevakt, viser tall fra SSB. Andelen var høyest blant barn under seks år, 36 prosent. Blant voksne var det en noe høyere andel med lav utdanning som besøkte legeenn blant dem med høyere utdanning. SIGRUN VÅGENG (63) GIKK AV SOM LEDER FOR KOMMUNE- SEKTORENS ORGANISASJON (KS) I OKTOBER 2013. Aktuell med: Direktør i Statens institutt for forbruksforskning SIFO fra 1. april 2014. Hva tok du med deg fra fire år i jobben som leder i KS? Jeg lærte mye om kommunal sektor i KS. Det er en flott sektor med mange mennesker som gjør en kjempeviktig jobb for at hverdagen skal fungere for oss alle. Hva gleder du deg mest til i din nye jobb? Jeg gleder meg til å jobbe sammen med styret og alle ansatte til beste for forbrukere, eiere og oppdragsgivere. SIFO er et anvendt forskningsinstitutt, faktisk det eneste i Norge som kun jobber med forbruksforskning. Nå skal vi bygge videre på det flotte arbeidet som allerede er gjort, og videreutvikle SIFOs formål «kvalitet og nytte». Ellers har jeg takket ja til å bli nestleder i styret i Helse Sør Øst RHF, der får jeg fortsatt kontakt også inn mot kommunal sektor. Hvordan ser drømmetilværelsen din ut som pensjonist? Noen uker hjemme mellom tidligere og ny jobb har «Arbeid gir helse, forsterket det jeg alltid har det å ha kolleger ment: Det er fint å kunne jobbe lengst mulig. Arbeid gir og arbeidsoppgaver som krever en aktiv hverdag helse. Det å ha kolleger og arbeidsoppgaver som krever er viktig for meg.» en aktiv hverdag er viktig for meg. Så min drømmetilværelse er nok en kombinasjon av arbeid og litt mer fleksibilitet enn det man kan ha tidligere i arbeidskarrieren. 6 KLP MAGASINET NR. 06 2013 NR. 06 2013 KLP MAGASINET 7

Aktuelt «Utdanning er veien ut av fattigdom, og Forut bygger og støtter skoler der behovene er størst i samarbeidslandene. Derfor støtter jeg Forut!» HÅVARD TJORA, lærer og forfatter. 48 NYE KLP-KOMMUNER I 2014 kommer 47 nye kommuner og en fylkeskommune inn i KLPs pensjonsordning. Det er i tillegg en rekke bedrifter med offentlig tjenestepensjon som også flytter til KLP. Vi ønsker alle velkommen til KLP, og gjør vårt beste for å gjøre flytteprosessen så smidig som mulig for kundene, sier leder for kundeavdelingen i KLP, Cathrine Hellandsvik. Tilflyttingen innebærer at KLP får ca 100 000 nye forsikrede, hvorav om lag 15 000 er pensjonister. De nye kundene representerer en premiereserve på ca. 20 milliarder kroner. RÅDMANNENS RÅD ROLF MICHAEL LOSSIUS RÅDMANN PÅ SORTLAND SIDEN 2010 xxxx: xxxxxxxxxx Elin Evjen, direktør for Kundeseksjonen i KLP Økning: Arbeidstilsynet vet ikke hvorfor antall arbeidsskadedødsfall har økt de tre siste årene. 48 omkom på jobb i 2013 - Når skjønte du at det var rådmann du ville bli? - Jeg har hatt ansvar for å etablere 15-16 Nav-kontor i Møre og Romsdal. Da hadde jeg forhandlinger med en rådmann, og så ikke for meg selv i en slik stilling. Da jeg ønsket å forlate Nav, ble plutselig rådmannsjobben på Sortland svært aktuell. Har ikke angret en dag på at jeg søkte. KLP støtter Barneaksjonen KLP har inngått et samarbeid med bistandsorganisasjonen Forut, med fokus på Foruts Barneaksjon. Norske barn lærer om barn i andre land og hvordan de lever i sitt miljø. G jennom samarbeidet med Forut ønsker KLP å støtte de prosjektene våre eiere engasjerer seg i lokalt, slik som Barneaksjonen. ENGASJERT ORDFØRER - Jeg støtter Forut og barneaksjonen, og er glad for samarbeidet som nå er i gang med KLP, sier Nils A. Røhne, ordfører i Stange kommune Samarbeidet skal bidra til at barn som vokser opp i Norge, tidlig skal lære om verden vi lever i. KLP og Forut skal arrangere flere regionale fagsamlinger for barnehageansatte og lærere ute i kommunene over temaet «Hvordan kan barn i Norge lære om barn og kulturer i andre land?» NORSK BISTANDSORGANISASJON Forut er en norsk bistandsorganisasjon etablert i 1981. De arbeider blant annet med temaene barn- og kvinners rettigheter og likestilling. Forut arbeider med prosjekter i Nepal, India, Sri Lanka, Malawi, Zambia, Sierra Leone og Norge. Foruts barneaksjon er et stort pedagogisk program for barn i barnehager og i barneskolen på 1 4 trinn. Målet med aksjonen er at barn i norske barnehager og barneskoler skal få inntrykk av levekår og kultur i andre land, og hvordan mennesker mange steder i verden klarer seg med langt færre ressurser enn det vi har til rådighet i Norge. Våren 2014 sendes det ut invitasjon til 6105 barnehager og 2468 skoler. Årlig deltar om lag 80 000 barn. l BEDRIFTENE MEST TILFREDS MED KLP For tredje år på rad skårer KLP høyest på Epsis kundetilfredshetsundersøkelse om skadeforsikring til bedrifter. KLP skårer jevnt over høyere enn konkurrentene på alle parametre. En skår på 75 og oppover går for å være svært høyt. Elin Evjen, direktør for Kundeseksjonen i KLP Skadeforsikring, trekker spesielt frem høy skår på pålitelig og troverdig (79,4 av 100) og servicekvalitet (80,3). I tilbakemeldingene sier kundene at de opplever stor grad av engasjement og vilje til å hjelpe på en høflig og vennlig måte. Vi har fokus på forenkling og forbedring i alle prosesser. Våre kunder som opplever skader er godt fornøyd både med dialog og håndtering av skadesaken. Vi er stolte over slike tilbakemeldinger og skal forbedre oss videre til kundens beste, sier Evjen. Det er registrert 48 arbeidsskadedødsfall i landbasert arbeidsliv i 2013, melder Arbeidstilsynet. Tallene for 2012 var 37 omkomne. D ette er dystre tall fordi vi ser en økning. Arbeidsulykker kan og skal forebygges. Folk skal ikke dø på jobb, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet. NASJONALT HELSEBYGG- FORETAK TIL TRONDHEIM Etter en periode på 2000-tallet med nedgang i antall arbeidsskadedødsfall ser vi nå en økning de tre siste årene. Det ser ikke ut som om vi kan snakke om en nedgang eller utflating i antall arbeidsskadedødsfall i norsk arbeidsliv lenger. Arbeidstilsynet vil følge utviklingen nøye, sier Finboe Svendsen. Til våren kommer Arbeidstilsynet med en egen rapport med mer detaljert beskrivelse og analyse av ulykkene som førte til arbeidsskadedødsfall i 2013. l Helse Midt-Norge RHF har fått i oppdrag å etablere et felles nasjonalt helseforetak for å sikre samordning innen eiendom i løpet av 2014. Foretaket skal ha ansvar for oppgaver innen analyse, systematisering og formidling av kompetanse og erfaringer, samt rådgiving og byggherrefunksjon ved gjennomføring av investeringsprosjekter. Hovedkontoret for det nye helseforetaket som skal ha en desentralisert organisasjonsmodell, skal ligge i Trondheim. Dette er et anerkjennelse av det arbeidet som er utført og kompetansen som er bygget i Helsebygg Midt-Norge. Vår oppgave blir å sørge for at det nye helseforetaket blir et tjenlig verktøy for god gjennomføring av utbyggingsprosjekter for hele landet, sier administrerende direktør Trond Michael Andersen i Helse Midt-Norge RHF. Det opprettes også et nasjonalt helseforetak for å sikre samordning av IKT-satsingen. Nasjonal IKT HF skal ha hovedkontor i Bergen. De regionale helseforetakene arbeider videre med å samordne og standardisere innkjøp/logistikk for å sikre en effektiv nasjonal løsning. Helse Sør- Øst RHF skal lede dette arbeidet. Hva er det vanskeligste du har gjort i jobben din? Det vanskeligste «Rotary har en fire-spørsmåls test som går på etikk. Jeg bruker tre av disse spørsmålene nesten hver dag. Ved å bruke disse spørsmålene aktivt, er jeg trygg på at jeg gjør en god jobb som rådmann.» er å balansere mellom den offentlige person man er i kraft av stillingen og det å være familiefar; det å skjerme barna for den offentlige debatten, som ofte går på person og ikke sak. Hva er ditt beste rådmannsråd? Rotary har en fire-spørsmåls test som går på etikk. Jeg bruker tre av disse spørsmålene nesten hver dag under beslutninger. Er det sannhet? Er det rettferdig overfor alle det angår? Og vil det være til det beste for alle det angår? Ved å bruke disse spørsmålene aktivt, er jeg trygg på at jeg gjør en god jobb som rådmann. 8 KLP MAGASINET NR. 06 2013 NR. 06 2013 KLP MAGASINET 9

TEMA UFØREPENSJON En gave å få jobbe igjen Sogn og Fjordane er et av fylkene hvor flest uføre har begynt å jobbe igjen. Anne Eikenes (62) i Stryn er en av dem. Tekst: Sissel Fantoft og Kristin Vallevik Gjerde Foto: Erik Thallaug 10 KLP MAGASINET NR. 06 2013 NR. 06 2013 KLP MAGASINET 11

TEMA UFØREPENSJON ORDLISTE Hva er uføretrygd og uførepensjon? Stønad fra folketrygden som skal sikre inntekt til livsopphold for den som har fått arbeidsevnen langvarig nedsatt på grunn av sykdom eller skade. Fra 2015 vil uførepensjonen i folketrygden bytte navn til uføretrygd. Uførepensjon fra offentlig og privat tjenestepensjonsordning vil fortsatt hete uførepensjon. Uføretrygden fra folketrygden skal utgjøre 66 prosent av «sluttlønn» opp til et tak på 6 G (rundt 500 000 kroner), men vil skattlegges som lønn. Per i dag blir uførepensjonen skattlagt som pensjon. Hva er sluttlønn? Tidligere inntekt beregnes som gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste årene før uførhet. For mange gir dette er bedre ytelse enn om sluttlønnen siste år legges til grunn, fordi mange uføre går ned i inntekt og arbeidstid før de blir uføre. Hva er en G? G er grunnbeløpet i Folketrygden. 1 G per 1. mai 2013 er 85.245 kroner. Hva er fribeløp? En som har 100 prosent uførepensjon fra NAV kan tjene inntil 1 G uten avkortning med de gamle reglene. Med nye regler for uføretrygd i NAV blir fribeløpet redusert til 0,4 G. Hva er tjenestepensjonsordning? Tjenestepensjon er en pensjonsordning betalt av arbeidsgiver, i motsetning til folketrygden som er statlig. «Jeg har ingen planer om å gi meg før jeg går av med alderspensjon. Det er så stort å kunne jobbe igjen, det er en gave.» S ogn og Fjordane er blant de fylket som kommer best ut når det gjelder antall uføre, ifølge en stor analyse KLP har utført i landets kommuner. Der er andelen uføre på 10 prosent, mens gjennomsnittet for hele landet ligger på 12 prosent. 3 av 4 av de som ble uføre i 2009 var fortsatt helt eller delvis uføre ved utgangen av fjoråret, mens 14 prosent er tilbake i arbeid. En av dem er Anne Eikenes, som jobber i hjemmetjenesten for funksjonshemmede i Stryn kommune. Da hun nærmet seg 40 år begynte hun å merke at hun ikke hørte like godt, og hørselen ble gradvis dårligere. I 1994 fikk hun sitt første høreapparat, og kunne fortsette å jobbe i psykiatrien i Stryn. Det gikk bra i noen år, men taleforståelsen ble stadig dårligere. I tillegg var jeg plaget av sterk tinnitus på begge ørene, forteller hun. Det ble vanskeligere og vanskeligere å forstå hva både kollegene og brukerne sa. Jeg begynte etter hvert å forberede meg på en tilværelse som døv, og tok en rekke kurs, blant annet munnavlesningskurs og tegnspråkkurs, for jeg var veldig innstilt på å fortsette å jobbe, fortsetter hun. Etter hvert ble det for slitsomt å jobbe i psykiatrien, så hun gikk ned i halv stiling. Hun begynte å jobbe 50 prosent i hjemmetjenesten for funksjonshemmede i tillegg, i en vernet bolig med fire brukere som ikke har verbalt språk. FAST BESTEMT PÅ Å JOBBE I 2006 var hørselen blitt så dårlig at Anne var helt avhengig av å ha med skrivetolk på personalmøtene for å få med seg det som ble sagt. ANNE EIKENES Til slutt ble jeg 50 prosent sykmeldt, og etter hvert 50 prosent midlertidig ufør, sier hun. Legene hadde ikke funnet noen god forklaring på Annes hørselstap, men i 2008 fikk hun endelig en diagnose: Auditiv nevropati. Det er en arvelig sykdom, og omtrent halve familien min er rammet, forteller hun. I 2009 og 2010 fikk Anne operert inn implantater i ørene, og var fra våren 2012 klar for å komme tilbake i jobb. Legene på Rikshospitalet bare smilte da jeg erklærte at jeg ville tilbake i full stilling, men jeg var fast bestemt på å jobbe, sier hun. Siden den gangen har hun hatt en 97,5 prosents stilling i hjemmetjenesten for funksjonshemmede. Jeg har ingen planer om å gi meg før jeg går av med alderspensjon. Det er så stort å kunne jobbe igjen, det er en gave, fastslår hun. KULTURENDRING Stryn kommune har vært en IA kommune siden 2002, og jobber aktivt med tilrettelegging og oppfølging av sine sykmeldte medarbeidere. Målet vårt er å få folk tilbake i arbeid, det er noe vi har forankret i ledergruppa, forteller rådgiver Torfinn Moen. I forbindelse med at vi ble en IA kommune innkalte vi de som var langtidssykmeldte til en samtale hvor vi spurte dem om hva de var fornøyd med, og hva de eventuelt savnet fra arbeidsgiver, fortsetter han. Resultatene ble analysert og dannet grunnlaget for det oppfølgingsarbeidet kommunen har gjort i ettertid. Kulturen er blitt fullstendig forandret siden begynnelsen av 2000-tallet. Da leverte man sykemeldingen sin og kom tilbake på jobb når den gikk ut, uten at vi hadde noen God ressurs: Rådgiver Torfinn Moen i Stryn kommune er strålende fornøyd med at Anne Eikenes igjen jobber tilnærmet full stilling i kommunens hjemmetjeneste for funksjonshemmede. 12 KLP MAGASINET NR. 06 2013 NR. 06 2013 KLP MAGASINET 13

TEMA UFØREPENSJON kontakt i mellomtiden. I dag får alle som blir langtidssykmeldte utlevert en brosjyre når de levere sykemeldingen, hvor både arbeidsgivers og arbeidstakers plikter er nedfelt, sier Moen. Nærmeste leder har blant annet plikt til å kontakte medarbeideren ukentlig for en oppfølgingsprat, og innkaller dem til samtale etter fire uker for å lage en detaljert oppfølgingsplan. Innen sju uker blir det gjennomført et dialogmøte hvor også tillitsvalgt og verneombud er invitert. Jeg har faktisk fått klager fra medarbeidere som mener at arbeidsgiver ikke har fulgt opp godt nok! I tillegg bruker vi et elektronisk system hvor leder blir påminnet om å kontakte de forskjellige medarbeiderne på gitte tidspunkt. Den integrerte sykefraværsoppfølgingen er satt i system, og det er nøkkelen til vår suksess, sier han. «I dag fungerer Anne akkurat som før hørseltapet pluss at hun har skaffet seg verdifull tilleggskompetanse.» LIV BENTE GROTHAUG, Anne Eikenes nærmeste leder VERDIFULL KOMPETANSE Anne Eikenes nærmeste leder er gruppeleder Liv Bente Grothaug. Når jeg logger meg på pc en på jobben kommer det opp påminnelser om hvem jeg skal kontakte, og hver eneste telefonsamtale og hvert eneste møte blir loggført. Det fungerer veldig fint og gjør at ingenting glipper, sier hun. Alle kommunene i Nordfjord bruker det samme datasystemet. Mange går videre fra langtidssykemeldinger til attføring- og uføresøknader, og hvis vi ikke kan dokumentere god oppfølging i sykmeldingsperioden får vi bot fra Nav, sier Torfinn Moen. I Anne Eikenes tilfelle var tilrettelegging en viktig faktor for at hun kunne fortsette å jobbe 50 prosent, mens hun var 50 prosent ufør. I praksis krevde tilretteleggingen noe justeringer og dialog for at hun kunne få stillingen i hjemmetjenesten for funksjonshemmede. Da vi hadde samtalene med Anne kunne hun bare lese på munnen, men i dag fungerer hun akkurat som før hørseltapet pluss at hun har verdifull tilleggskompetanse 16 % 21 % Uføreandel fordelt på alder Uføreandel for kommuneansatte uten særaldersgrense. Uføreandelen er målt i årsverk. KLPs tall avviker noe Nav, spesielt i antall unge uføre. I Navs statistikker er rundt tre prosent av de uføre yngre enn 30 år. Uføregraden er nesten ikke eksisterende blant de under 30 år i KLPs rekker, en prosent av kvinnene og omtrent ingen av mennene er uføre før fylte 30 år. 0 % 0 % 1 % 2 % 3 % <20 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-61 5 % 7 % 10 % Enkle grep: Annes nærmeste leder Liv Bente Grothaug kan ikke få fullrost hennes innsats nok. Den eneste tilretteleggingen Anne har på jobb i dag er en teleslynge. 14 KLP MAGASINET NR. 06 2013 NR. 06 2013 KLP MAGASINET 15

TEMA UFØREPENSJON på grunn av alle kursene hun har tatt, sier Moen. TRENGER ARBEIDSKRAFT Gjennomsnittlig uføregrad blant de mellom 62 og 64 år ligger på 32 prosent for hele landet, mens den i Sogn og Fjordane er på 24 prosent, viser KLP-undersøkelsen. Andelen nye uføre blant KLP-medlemmene har imidlertid sunket fra to prosent i 2009, til 1,6 prosent i 2012 blant 60 64-åringene. Anne Eikenes er ikke den eneste i hjemmetjenesten i Stryn kommune som har gått fra å være delvis ufør til å komme tilbake i en høyere stillingsprosent. Spesielt pleie- og omsorgssektoren og barnehagesektoren har høyt fravær, men med et kontinuerlig fokus på dette har vi fått ned fraværstallene betraktelig. Mange som kjenner at helsa begynner å bli dårligere når de er i 50-årene, har gått ned i 80 prosents stillinger ved hjelp av KLP. Da står de som regel i jobb til de når pensjonsalder. Vi trenger arbeidskraften, vi har et veldig stort behov for rekruttering innen disse sektorene. Vi har bruk for Anne, og vil gjerne at hun fortsetter å jobbe til hun går av med pensjon, sier Moen. For Liv Bente Grothaug er det uvurderlig å ha Anne tilbake i tilnærmet full stilling. Kontinuiteten er så viktig, både for oss og for brukerne. Og Anne er helt unik, sier Grothaug. Jeg har mange ganger tenkt at jeg like gjerne kan flytte inn på jobben jeg er der jo så ofte likevel. Og jeg har ingen planer om å gi meg på noen år ennå, selv om jeg er bestemor til seks er jeg langt ifra klar for å bli en hjemmeværende pensjonist, fastslår Anne Eikenes. l «Selv om jeg er bestemor til seks er jeg langt ifra klar for å bli en hjemmeværende pensjonist» LIV BENTE GROTHAUG, Anne Eikenes nærmeste leder Uføreandel og AFP-uttak fordelt på fylke Som det fremgår av grafen så er det en klar sammenheng mellom hvor mange som går på uførepensjon og hvor vanlig det er å tidlig pensjonere seg med AFP. I de fylkene der det er hyppig bruk av AFP er det jevnt over lavere uttak av uførepensjon. Et lite mysterium Ulikhetene i antall uføre er store, både mellom kjønn og fylker. Men årsakene er uklare. K vinner i alle aldersgrupper har atskilling høyere uføreandel enn menn. I aldersgruppen 60-64, som Anne Eikenes tilhører, er hele 34 prosent av kvinner uføre, mens menn har en uføreandel på 24 prosent, viser KLPs årlige undersøkelse. Seniorforsker Knut Røed ved Frisch-senteret har ingen god forklaring på hvorfor det er slik. Vi har egentlig ikke så mye informasjon om dette. Det er et lite mysterium. Noe kan forklares med type jobb, at det er flere kvinner i omsorgsyrker som er noe mer belastende. Men det er ganske lite som kan forklares på denne måten. Det finnes ikke noen åpenbare grunner til hvem som blir syke eller uføre, sier Røed. Samtidig er det store regionale forskjeller på antallet uføre. På Vestlandet er det en uføregrad på om lag 10 prosent, mens i Nord-Norge ligger det på rundt 19 prosent. Rogaland er lavest med 9 prosent, mens Finnmark ligger høyest med 18 prosent uføre. Årsaken til den store ulikheten i uføregrad i ulike deler av landet har til dels sammenheng med ulike jobbmuligheter i de forskjellige kommunene. Det er også ulike kulturer på forskjellige steder. Terskelen for å bli ufør kan være lavere noen steder, det kan ha med holdninger å gjøre, mener Røed. Forskeren peker på at forskning viser at det er en viss «smitteeffekt» i bruken av trygd. Stigmaet ved å være ufør reduseres, og hverdagen som trygdet blir ikke så ensom når mange andre også er trygdet. Vi kan tenke oss at terskelen for å søke om trygd avhenger av hvor mange som er uføre rundt dem. Også legens vurdering blir påvirket av arbeidsmarkedet lokalt, sier han. Noe av forskjellen i kommunenes utgifter utlignes imidlertid ved at det er flere med tidligpensjon i de fylkene med liten uføregrad. Levealderen er også høyere i fylkene med lav uføregrad. l Arbeidsmarked: Ulik uføregrad mellom fylker kan forklares med ulike jobbmuligheter, mener Knut Røed, seniorforsker ved Frisch-senteret. Uføreandel Uttak av AFP 30% 30% 20% 26% 24% 27% 21% 26% 21% 24% 25% 17% 22% 20% 23% 21% 20% 17% 19% 21% 10% 9% 10% 10% 11% 11% 11% 12% 12% 12% 12% 12% 13% 13% 14% 14% 14% 15% 18% 0% Rogaland Sogn og Fjordane Hordaland Møre og Romsdal Akershus Sør-Trøndelag Buskerud Hedmark Oppland Vest-Agder Aust-Agder Nord-Trøndlag Østfold Vestfold Telemark Troms Nordland Finnmark Uføreandel er andelen uføre medlemmer målt i antall medlemmer opp til 67 år. AFP-uttak er andelen medlemmer i aldersgruppen fra 62 til og med 66 år som tar ut AFP. 16 KLP MAGASINET NR. 06 2013 NR. 06 2013 KLP MAGASINET 17

TEMA I TALL TEMA OPPSUMMERT Fordeling av KLP s ulike pensjonsutbetalinger i 2013 80 104 personer er per i dag helt ledige Slik var det for de uføre i 2013 Folk i arbeid er lønnsomt for alle Etterlattepensjon 7 % UFØREPENSJON 23 % AFP-pensjon 6 % Alderspensjon 56 % Tidligpensjon 8 % 164 355 personer får arbeidsavklaringspenger 800 350 personer er alderspensjonister 305 532 personer mottar uførepensjon Totalt: 1350341 personer Total arbeidsstyrke: 2 700 000 MORTEN GJELSTAD er leder for seksjon for Næringspolitikk og analyse i KLP, og gir oss her en kort oppsummering av uførestatistikken blant KLP medlemmer som er ansatt i kommunesektoren. KVINNER MEST UFØRE Ved 60-års alder er 30 prosent av kvinner og 19 prosent av menn uføre. Samtidig er det flest kvinner som benytter seg av gradert uførepensjon. 60 prosent av de uføre er 100 prosent uføre. ØKER MED ALDER I aldersgruppen 40-44 år er uføregraden fem prosent, mens i aldersgruppen 55-59 år er uføregraden 16 prosent. STORE REGIONALE FORSKJELLER Uføreandelen i Finnmark er på 18 prosent, mens tilsvarende tall i Rogaland er ni prosent. Alle fylkene på Vestlandet ligger under KLP-snittet, mens alle de nordnorske fylkene ligger over i uføreandel. Det viser seg imidlertid at fylker som har lav uføreandel ofte har høyt uttak av AFP og motsatt. AFP-uttaket i Troms er på 17 prosent, mens tilsvarende tall i Buskerud er 30 prosent. UFØREANDEL, LEVEALDER OG AFP Fylker med høy uføreandel har også ofte lav forventet levealder, og færre på AFP. Kostnadene knyttet til uførepensjon, AFP og forventet levealder må derfor ses i sammenheng. KAN KOMME TILBAKE Av de som i KLP ble registrert som helt uføre i 2009 var ti prosent tilbake i jobb ved utgangen av 2013. De aller fleste av disse mottok en tidsbegrenset ytelse fra NAV i 2009. - Vi vil gjerne få frem at tilrettelegging og tilbakeføring til arbeidslivet for personer med nedsatt funksjonsevne er lønnsomt for enkeltmennesket, arbeidsgiver og for pensjonsfellesskapet i KLP, sier Vibeke Os Bratlie, leder i HMS-teamet i KLP. Dette er også noe som IA-avtalen har fokusert på, men som det kanskje i praksis har vært vanskelig å få til. Stryn kommune går i front med et godt eksempel i måten de bruker ressursene til Anne Eikenes, understreker hun. Gode ledere som ser muligheter fremfor begrensninger er gull verdt. Vi er heldige og møter mange av disse i prosjekter og kurs som KLP samarbeider med kundene om. På denne måten kan KLP være en pådriver og motivator til at kundene tar tak i utfordringer i arbeidsmiljøet. Forebygging av uførhet og bruk av seniorenes ressurser lengst mulig bidrar til å påvirke pensjonsutgiftene, sier hun. Bratlie opplyser at KLP hvert år utdeler to arbeidsmiljøpriser på 150 000 kroner. (Se egen sak side 26) Ved å premiere personer og arbeidsplasser som har gjort noe ekstraordinært ønsker vi å gi inspirasjon og læring for andre. I tillegg er det utrolig morsomt å gi disse arbeidsplassene overraskende oppmerksomhet som får de til å «skinne» litt ekstra, sier Bratlie. l 2 645 000 000 KLP betalte ut totalt 2,6 milliarder kroner i uførepensjon til sine medlemmer i 2013. Det tilsvarer 21 prosent av totale utbetalinger på til sammen 11,5 milliarder kroner. 56 prosent av utbetalingene gikk til alderspensjon, mens de resterende 21 prosentene gikk til AFP, tidligpensjon og etterlattepensjon. Sykefravær (legemeldt): 5,5 % Vibeke Os Bratlie, leder for HMS-teamet i KLP. 18 KLP MAGASINET NR. 06 2013

TEMA DUELLEN 100 %* Snitt i dag Snitt fra 2015 for nye uføre Uførepensjon i endring Figuren viser kompensasjonsnivå for uførepensjon etter skatt. Det er enighet om at den nye uførepensjonsordningen rammer lavtlønte og deltidsansatte. Men skal det lønne seg å jobbe mer? To sentrale aktører argumenterer. 82,4% 102,7% * Lønn fratrukket skatt = 100% Gjelder fellesordningen for kommuner og bedrifter. Heltidsansatte Deltidsansatte Heltidsansatte 79,2% 94,8 Deltidsansatte ERIK ORSKAUG, SJEFØKONOM I UNIO, NORGES NEST STØRSTE ARBEIDSTAGER ORGANISASJON MED 320 000 MEDLEMMER THOR KLEPPEN SÆTTEM (H), STATSSEKRETÆR I ARBEIDS OG SOSIALDEPARTEMENTET (AOS) Nye regler for uføre fra 2015 Uførepensjonen legges om i hele arbeidslivet. Det nye er at folketrygden overtar mer av kostnaden for uføre, samt at skattereglene skjerpes inn. Det vil få konsekvenser for en god del av KLPs medlemmer, fordi mange av dem er deltidsansatte og lavtlønte. Tekst Ole Jacob Frich kommunikasjonsdirektør i KLP D et er viktig å merke seg at de nye reglene gjelder de som blir uføre etter 2015, altså ikke de som får uførepensjon i dag. Etter de nye reglene for uføretrygd vil folketrygden dekke en større andel av uførepensjonen for KLPs medlemmer, nemlig de som tjener mindre enn 6 G (rundt 500000 kroner). Det vil redusere utbetalingen fra KLP. Det vil særlig ramme deltidsansatte, i tillegg til en stor gruppe med inntekt mellom 250 000 og 425 000 kroner som vil få redusert sin kjøpekraft etter skatt. ENKLERE REGLVERK Årsaken er en omlegging fra brutto- til nettoordning, slik at uførepensjonen skal beregnes som en selvstendig ytelse, og ikke være knyttet til beregningen av alderspensjon i tjenestepensjonsordningen eller til beregningen av uføretrygd i folketrygden. Nettoordningen kommer på toppen av den nye sluttslønnsordningen i folketrygden, og skal kompensere for både omleggingen i skatt fra pensjonistbeskatning og for bortfall fra samordningsfordeler i dagens bruttordning. Dette skal gi et enklere regelverk. Det har med dagens ordning vært mulig for enkelte grupper å få mer utbetalt i uføretrygd enn de har hatt i årslønn. Det er dette regjeringen nå vil bort fra. INNSTRAMMING Det er også foreslått en nedre grense for uføregrad på 20 prosent. Det er en innstramming i forhold til dagens regler, som ville rammet 1200 personer som i dag har lavere uføregrad i KLP. Uføre arbeidstagere i kommunal sektor får i dag uførepensjon både fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Den nye uførepensjonsordningen i Folketrygden minner om det man har i offentlig sektor i dag. Offentlig ansatte får fortsatt utbetalt 66 prosent av sluttlønn i uførepensjon, men fordi uførepensjon har vært beskattet som pensjonsinntekt har man i realiteten kommet bedre ut. IKKE EN LIKE GOD ORDNING FOR ALLE Skattereglene skal nå endres, samtidig med at det innføres nye regler for uførepensjon fra 2015. Dette innebærer at uførepensjon i fremtiden beskattes på samme måte som arbeidsinntekt, og ikke som i dag som pensjon. For at offentlig ansatte ikke skal tape i forhold til dagens skattesystem, skal det gis et påslag i pensjonen på om lag tre prosent av tidligere lønn (pensjonsgrunnlaget), i tillegg til 20 000 kroner. Dette skal sikre kjøpekraften til offentlig ansatte. KLP har imidlertid regnet på tallene og stiller seg tvilende til om forslagene vil gi alle inntektsgrupper like god ordning som i dag. Den gode nyheten for KLPs kunder er at Staten kommer til å ta en større del av pensjonsregningen knyttet til uførepensjon i offentlig sektor i fremtiden. l Kritisk til ny uførepensjon -De fleste medlemmene i KLP vil komme dårligere ut enn før, sier Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. - Kompensasjonen etter skatt i regjeringens forslag er ikke like god som i dagens ordning i offentlig tjenestepensjon. Kommunalt- og sykehusansatte vil komme betydelig dårligere ut, fordi det er lavere lønnsnivå og mer bruk av deltid i kommunene enn i staten, mener Orskaug. Han opplyser at 55 prosent av de som har uførepensjon i dag i KLP vil bli rammet av det nye forslaget. Regjeringen vil sette en nedre grense for uføregrad på 20 prosent. I dag er det ingen nedre grense. - Dette rammer først og fremst kvinner, de har mest gradert uførepensjon. Disse grensene er egentlig i strid med arbeidslinjen, og bidrar til mer kontroll og administrasjon, sier Orskaug. Det blir en innstramming i alderspensjonen for de som kommer fra uføretrygd. I dag har man uførepensjon til 70 år, og da får man alderpensjon. Nå blir grensen 67 år. - Det er en innstramming som vil ramme ti prosent av de uføre i dag, og de vil kunne få inntil ti prosent mindre alderspensjon med dette forslaget, sier Orskaug. Med de nye reglene kan man jobbe så mye man vil ved siden av uføretrygd uten at uføregraden endres. - Det blir likevel en betydelig innstramming fordi fribeløpet er redusert, og skattereglene er strammet inn, mener han. 55 prosent av de som har uførepensjon i dag i KLP vil bli rammet av det nye forslaget. Målet med hele pensjonsreformen er å gjøre det enklere og mer smidig å kombinere uføretrygd og arbeid. Det skal lønne seg å jobbe - Uføreordningene bør vurderes i lys av at det skal lønne seg å stå i jobb, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i AOS. Han understreker at det er bred politisk støtte om det nye lovforslaget, som nå ligger til behandling i Stortinget. - Det er riktig at kompensasjonsnivåene etter skatt for personer med deltidsstillinger i kommunal sektor blir noe lavere enn med dagens ordning, men de er likevel veldig høye, sier Sættem. I dag er det bare i offentlig tjenestepensjon at det ikke er noen nedre grense for uførhet for å bli innvilget uførepensjon. - I proposisjonen argumenteres det for at det bør være en nedre grense i offentlig tjenestepensjon, og at dette vil være en administrativ forenkling. Det er en klar fordel med likest mulige regler i privat og offentlig sektor, mener han. Medregning av tjenestetid til 67 år innebærer at uføre i snitt får medregnet tjenestetid noe lenger enn de som ikke blir uføre. - Vi vil få et system som sikrer at det lønner seg å jobbe dersom man har mulighet til det, sier Sættem Målet med pensjonsreformen er å gjøre det enklere å kombinere uføretrygd og arbeid. De gjeldende reglene kan bidra til å holde uføre unna arbeidslivet, mener statssekretæren. 20 KLP MAGASINET NR. 06 2013 NR. 06 2013 KLP MAGASINET 21

INTERVJUET Arbeid er den beste medisin Arbeids- og sosialminister Robert Erikssons filosofi er at det skal lønne seg å jobbe. Han skal snu folk i Nav-døra, få sosialhjelpsmottakerne ut av senga om morran og sørge for at også den yngre generasjon får en pensjon de kan leve av i fremtiden. Tekst: Linda Nilsen Methi Foto: Scanpix E riksson som i oktober tok plass som leder for Arbeids- og sosialdepartementet, har ingen «tiltredelseserklæring», men han vil ferdigstille pensjonsreformen og sørge for likere pensjonsrettigheter i offentlig og privat sektor. Men mest av alt vil han ha folk ut i arbeid! Jeg sier som oldemor «arbeidsløshet er rota til alt ondt», sier Eriksson og legger armene i kors over brystet. Han har tidligere gjort det klart at maktskiftet i Arbeidsog sosialdepartementet kommer til å merkes; hele poenget med et ROBERT ERIKSSON ARBEIDSMINISTER Alder: 39 år Sivilstatus: Samboer, fire barn Oppvekst: Verdal Utdannelse: Bedriftsøkonom Yrkeserfaring: Daglig leder ved Vesta Salgssenter i Levanger. Styreleder i Innherred Finans & Forsikring AS. Stortingsrepresentant. regjeringsskifte er at det skal føres en annen politikk. KLP Magasinet har fått audiens hos den ferske arbeidsministeren og vil vite mer om hva nordtrønderen, en av Erna Solbergs utvalgte menn, mener er de viktigste oppgavene å jobbe med de neste fire årene. Om han ikke akkurat drømte om å bli statsråd, unge Robert, da han tråkket sine barnesko i Verdal, var interessen hans helt klar: Jeg har alltid likt tall! Han jobbet også med pensjon i eget selskap før han ble stortingsrepresentant. Noe som utvilsomt kan være en fordel når man skal sørge for å få folket i arbeid, ferdigstille «Jeg sier som oldemor «arbeidsløshet er rota til alt ondt»» ROBERT ERIKSSON, Arbeids- og sosialminister 22 KLP MAGASINET NR. 06 2013 NR. 06 2013 KLP MAGASINET 23

pensjonsreformen og ikke minst; være sjef for Norges kanskje mest utskjelte offentlige etat, Nav. SKAL «LANDE» PENSJONSREFORMEN 39-åringen har sittet på Stortinget som representant fra Nord-Trøndelag siden 2005. I perioden 2009 13 var han leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité. Før dette har han en lang karriere i Fremskrittspartiets organisasjon. Han hadde knapt bikket 30 da han ble partiets pensjonspolitiske talsmann. Allerede i 2007 spurte KLP Magasinet den unge pensjonspolitiske talsmann Eriksson om hva det var som gjorde at han så tidlig ble opptatt og interessert i pensjon. Svaret han gav da, har ikke tapt aktualitet på de syv årene: Pensjon er en av velferdsstatens viktigste bærebjelker, og det vil bli viktigere og viktigere i årene som kommer. Før eller siden blir de fleste av oss pensjonister. Den gang leverte han sitt eget pensjonsforslag på vegne av Fremskrittspartiet som var det eneste partiet som stod utenfor det store pensjonsforliket. Når vi nå spør ham som arbeids- og sosialminister om hva han tror om fremtiden for offentlig tjenestepensjon, svarer han slik: Jeg er veldig for å se på dette på nytt, selv om partene ble enige om en avtale i 2009. Vi er jo ikke helt ferdig det gjenstår jo fortsatt å se på overgangs- og samordningsregler for kullene etter 1953. Det er jo også spørsmål rundt dette med individuelle garantier for kullene etter 1958. Det er fornuftig at vi har en offentlig tjenestepensjon som gjør at man kan kombinere arbeid og pensjon like fleksibelt som i privat sektor, sier Eriksson. UNGDOMSFELLA OG GULLPENSJONISTER Arbeidsministeren er opptatt av vi skal få et rettferdig pensjonssystem og har som utgangspunkt at det du får ut av systemet skal stå i stil med det du har betalt inn. Tidligere har han sagt at særlig de yngre årskullene ikke er godt nok fanget opp i dagens regelverk. Det skal vi gjøre noe med. Den debatten må vi ta, lover Eriksson. Han mener det er en utbredt misforståelse at man med offentlig tjenestepensjon vil være sikret 66 prosent av lønna ved pensjonsalder. Dette gjelder bare for de som er eldst i dag for en arbeidstaker som er født i 1974 slik som meg vil man etter levealdersjustering antageligvis komme ut med rundt 52-53 prosent av lønna. Og det er ikke det verste med dagens regler vil man ikke ha mulighet for å jobbe lenge nok til å kompensere for dette. I tillegg samordnes mye bort. Kritikere av pensjonsreformen har pekt på at de eldste kullene som ble omfattet av pensjonsreformen fikk ordnet det godt for sine egne kull og at de deretter har trukket stigen godt opp etter seg. Hvis vi sammenligner en far født i 1948 og en sønn født i 1974 som jobber på samme sted, har samme lønn og ellers like forutsetninger - så er det ingen tvil om at de yngre kommer dårligere ut. Mest på grunn av levealdersjustering men mye også på grunn av den delvise skjermingen for de eldste årskullene de kan uten tvil kalles gullpensjonister! Det er de som har mest igjen av den gamle folketrygden, sier statsråden, og sier han har fått signaler fra partene om at de har forståelse for at man må ta opp spørsmålet en gang til: Det var litt hastverksarbeid i forrige runde. Jeg opplever forståelse for at debatten må opp igjen i alle fall fra LO Stat, Akademikerne og YS, sier statsråden. Eriksson vil ikke tidfeste noen ny pensjonskamp. Ei heller spå noe om utfallet men et stalltips gir han: Vi må nok over på en påslagsmodell lik den vi ser i privat sektor, sier Eriksson og mener at innen 2016 må «vi ha noe på bordet» for da fyller 1954-kullet 62 år. Da må de få forutsigbarhet i forhold til hva som venter dem av overgangsregler. AKTIVITETSPLIKT Om Eriksson tidlig var opptatt av pensjon, er han ikke noe mindre opptatt av ungdommen. Som statsråd ønsker han å endre loven slik at aktivitetsplikt blir regelen, ikke unntaket. Og han skal snu folk i døra på Nav: Jeg vil overhodet ikke at det skal lønne seg å ikke jobbe. Uansett hvem du er og hva du gjør så skal det være lønnsomt å jobbe, slår Eriksson fast, og sier at regjeringen kommer til å stille aktivitetskrav for de som mottar trygd og sosialhjelp. Statsråden refererer til tall om at 6 av 10 under 40 som er varig ufør er det på grunn av psykiske lidelser. Unge mennesker blir stempla ut av arbeidslivet på grunn av psykiske lidelser. Med rett behandling kan de bli friskere og få mange gode år i arbeidslivet. På sikt er det et svik å ikke ta tak i disse og sørge for å få dem ut i aktivitet som kan gi dem et deltakende arbeidsliv! Unge uføre må få muligheter, men Eriksson er tydelige på at de må «opp om morran» og at det ikke er bra å sitte hjemme å ha angst. Tidligere i høst besøkte Eriksson Jobbhuset i Trondheim kommune, og traff en ung jente som hadde sosial angst og som ikke klarte å gå ut av døra hjemme. Der tok de tak i henne og bygget henne opp ikke med pisk, men med gulrot og hun kom seg ut av uføretrygden og over i arbeid som en følge av aktivitetsplikt. Sånne som henne har store ressurser som vi rett og slett ikke har råd til å la gå til spille, sier Eriksson engasjert. I mange tilfeller er arbeid den beste medisin. Eriksson advarer mot å undervurdere deltakelse i arbeidslivet; For meg er arbeidslivet den kanskje viktigste arenaen vi har for å utvikle oss som mennesker både sosialt og faglig. Å delta i arbeidslivet gir et menneske en følelse av nytte. Vi blir sett. Folk ser at noen trenger dem. Er det ikke det hele handler om, da. At noen trenger oss? l «Jeg vil overhodet ikke at det skal lønne seg å ikke jobbe. Uansett hvem du er og hva du gjør så skal det være lønnsomt å jobbe.» ROBERT ERIKSSON, Arbeids- og sosialminister 24 KLP MAGASINET NR. 06 2013 NR. 06 2013 KLP MAGASINET 25

KLPS ARBEIDSMILJØPRISER Et godt forbilde Daad Gjerde er vinner av KLPs iidsjelpris 2013. Hun jobber som rådgiver for voksne flyktninger ved Follo Kvalifiseringssenter, og beskrives som en ustoppelig optimist med stort fokus på løsninger. Tekst: Linda Nilsen Methi og Sissel Fantoft Foto: Tom Egil Jensen D aad Gjerde ble rett og slett målløs da hun fikk vite at hun er kåret til Årets Ildsjel 2013. Jeg ble selvfølgelig kjempeglad! Det er en ære å motta denne prisen jeg ble helt stum da jeg fikk beskjeden, sier hun. Hun har jobbet hardt i mange år og ofte fått høre at hun er flink i jobben sin. Men å få en sånn pris er jo en ekstra påskjønnelse det er kjempehyggelig og en sterk motivasjon til å stå på enda mer, sier hun. Som programrådgiver følger Daad deltakerne gjennom introduksjonsprogrammet. Vi lager et program for dem, og legger opp timeplanen deres i samarbeid med lærere og flyktningkonsulentene i NAV. Vår jobb er å veilede deltakerne i forhold til utdanning og videre arbeid i Norge i det hele tatt alt som har med å integrere seg i det norske samfunnet å gjøre, forteller hun. Daad beskrives som blid og imøtekommende og tar gjerne ansvar også utenom sitt eget ansvarsområde. Hun baker kaker og lager libanesisk mat til kollegafester, arrangerer 8.mars-feiringer, pynter i kantina og tar initiativ til ekskursjoner som kvalifiserer elevene og skaper godt miljø. Daad kom selv til Norge fra Libanon i 1983. Mange av deltakerne sier at jeg er et forbilde for dem, fordi jeg har lært meg språket, skaffet meg jobb og er godt etablert her. Jeg tenker at min jobb er å gi dem noen nøkler som kan åpne noen dører for å starte et nytt liv i Norge. Og alle vet at hos meg er de alltid velkomne med alle mulige slags spørsmål, sier hun. Prispengene på 150000 kroner er øremerket arbeidsmiljøtiltak på arbeidsplassen. Det er veldig mye penger for oss! Jeg har noen tanker om hva vi kan bruke dem på, men de holder jeg for meg selv inntil vi skal ha et fellesmøte hvor alle kan komme med sine forslag. Og mine kolleger og leder er en viktig årsak til at jeg kan stå på så hardt som jeg gjør, uten vårt gode arbeidsmiljø hadde jeg ikke hatt den samme motivasjonen, sier en lykkelig prisvinner. l Forbilde: Mange av deltakerne sier at jeg er et forbilde for dem, fordi jeg har lært meg språket, skaffet meg jobb og er godt etablert her, sier Daad Gjerde, til venstre. Fakta KLPs arbeidsmiljøpriser KLP premierer tiltak som bidrar til bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær hos våre kunder. KLPs arbeidsmiljøpris blir delt ut i form av to priser: Årets ildsjel og årets arbeidsmiljøpris. Hvem som helst kan sende inn søknad med forslag på kandidater til prisen. Kandidatene må være kunder i KLP på offentlig tjenestepensjon. Hver av prisene er på 150.000 kroner som skal brukes på eksisterende og nye arbeidsmiljøtiltak på vinnernes arbeidsplass. Prisene deles ut lokalt hos vinnerne I februar 2014. «Jeg tenker at min jobb er å gi dem noen nøkler som kan åpne noen dører for å starte et nytt liv i Norge.» Jakter på svar: Forsker Elin M. Fjeldbraaten (t.v) og prosjektleder Liv Fredriksen har gjort 40 dybdeintervjuer med mannlige og DAAD kvinnelige GJERDE, VINNER AV KLPS IIDSJELPRIS 2013 sykepleiere ved sykehuset. 26 KLP MAGASINET NR. 06 2013 NR. 06 2013 KLP MAGASINET 27

KLPS ARBEIDSMILJØPRISER Myndighetshjørnet Foto: Helge Skodvin Verktøy som virker Vinner av årets arbeidsmiljøprosjekt 2013 er Divisjon psykisk helsevern Helse Bergen med prosjektet «Terapeutisk møte med aggresjon» (TERMA). V åren 2010 ble det bestemt å utarbeide et kompetansehevende program - TERMA - for alle ansatte ved lukkede avdelinger i psykiatrisk divisjon i helse Bergen. I løpet av de siste tre årene har utviklingen av vold og trusler blitt jevnt over redusert, og selv om ikke TERMA kan forklare all nedgangen så er det en viktig del av årsaken særlig innenfor de lukkede postene, sier hovedverneombud Frank Mo, og understreker at uten TERMA-instruktørene ville det ikke vært mulig å drive et slikt system. Det er foreløpig ikke avgjort hva prispengene på 150 000 kroner skal bruker til. Noe kan brukes på å kjøpe inn utstyr til trening. Uansett hva vi velger å gjøre skal pengene komme til nytte for instruktørenes arbeid og for å løfte konseptet lokalt, sier Frank Mo. Han har lenge tenkt å lese seg opp på hvilke konsekvenser vold og trusler på arbeidsplassen kan føre til. Men nå har jeg kommet frem til at jeg heller vil bruke tiden på å spre budskapet om program som forebygger slike hendelser før de skjer, sier han. l KLPS ARBEIDS- MILJØPRISER l KLP premierer tiltak som bidrar til bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær hos våre kunder. l KLPs arbeidsmiljøpris blir delt ut i form av to priser: Årets ildsjel og årets arbeidsmiljøpris. l Hvem som helst kan sende inn søknad med forslag til kandidater til prisen. Kandidatene må være kunder i KLP på offentlig tjenestepensjon. l Hver av prisene er på 150000 kroner som skal brukes på eksisterende og nye arbeidsmiljøtiltak på vinnernes arbeidsplass. KONGEN KAN DELE Fra nyttår kan Kongen flytte inntil én kommune til et annet fylke, uansett innbyggertall. Det er én av flere endringer i inndelingsloven. Fram til nå har ikke inndelingslova hatt særskilt regulering av prosessen når en kommune eller et fylke blir delt og de enkelte delene blir lagt til andre kommuner eller fylker. Fra 1. januar 2014 blir definisjonen av ordet «deling» endret, slik at begrepet også omfatter slike tilfeller. HØRING OM RESER- VASJONS- MULIGHET Fasteger får bare mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort hvis det ikke går ut over kvinners rettighet til rask henvisning. Dette er overordnet i Helse og omsorgsdepartementets høringsnotatet om reservasjonsmulighet for fastleger. Leger i kommunehelsetjenesten har i dag ingen rett til å nekte verken henvisning til abort eller forskrivning av prevensjon. Høringsfristen er satt til 30. april 2014. Foto: Scanpix Ber Siv Jensen endre regelverket Norge har et stort udekket behov for investeringer i infrastruktur knyttet til energi, transport, vann og avløp. Samtidig sitter norske livsforsikringsselskaper og pensjonskasser på mer enn 1250 milliarder kroner i pensjonskapital som trenger langsiktig og trygg plassering. Tekst Peder Ullevold N å ønsker NHO, KS og Finans Norge at Siv Jensen skal endre regelverket slik at pensjonspengene kan være med å bygge infrastruktur. Pöyry har på oppdrag fra de tre organisasjonene utarbeidet en rapport om finansiering av infrastruktur i Norge. Den viser at det er store udekkede behov for investeringer i infrastruktur i Norge. En velfungerende infrastruktur er sentralt for en moderne økonomi. Landets behov for investering i infrastruktur de nærmeste årene er betydelig, blant annet som følge av befolkningsvekst, urbanisering og etterslep etter mange års manglende vedlikehold. Rapporten reiser spørsmål om hvordan investeringer i samferdsel, strøm, vann og avløp skal finansieres. - Norske livsforsikringsselskaper og pensjonskasser forvalter over 1250 milliarder kroner i pensjonskapital, NY E18: Dette veianleggt fra E18 i Re kommune i Vestfold koster 3 milliarder kroner. Vil investere i infrastruktur: Norske livsforsikringsselskaper og pensjonskasser bør få investere i norsk infrastruktur, mener administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. og har et økende behov for å investere i eiendeler som er tilpasset de langsiktige forpliktelsene som de har påtatt seg. Investeringer i infrastruktur kan være egnet til å ivareta dette plasseringsbehovet, sa administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. De tre organisasjonene har nå sendt brev til finansminister Siv Jensen hvor man oppfordrer til å endre regelverket slik at livsforsikringsselskaper og pensjonskasser kan investere mer i infrastrukturprosjekter. Disse endringene vil kunne frigjøre et stort potensial for private investeringer i samfunnsmessig infrastruktur, samtidig som pensjonsmidler sikres en fornuftig og langsiktig avkastning, mener de tre. Siv Jensen har respondert på brevet og ber blant annet om informasjon i hvor stor grad de eksisterende rammene for infrastrukturinvesteringer er utnyttet. l Foto: Scanpix 28 KLP MAGASINET NR. 06 2013 NR. 06 2013 KLP MAGASINET 29

Myndighetshjørnet Valgmøter I gang med ny kommunereform Kom på valgmøte i KLP! Som første ledd i arbeidet med ny kommunereform har kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner satt ned et ekspertutvalg. U valgets oppdrag blir å foreslå kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene. I kommuneproposisjonen som legges frem i mai vil regjeringen gå gjennom hvorfor det er behov for en reform, målene for reformen og en plan for gjennomføring av reformen. Vi vil ha en kommunesektor som er tilpasset morgendagens utfordringer. Vi trenger mer robuste og større kommuner. Det er nødvendig for å sikre innbyggerne gode tjenester i tråd med deres behov, og for å styrke lokaldemokrati og samfunnsutvikling, sier statsråd Jan Tore Sanner. HVOR GODT ER LOKALDEMOKRATIET I DIN KOMMUNE? En viktig Forutsetning for kommunereformen er at den er basert på kunnskap og fakta, og at den er godt forankret lokalt. Innspillene fra ekspertutvalget vil være av stor betydning for regjeringens videre arbeid, og vil danne grunnlag for lokale diskusjoner, understreker kommunalog moderniseringsministeren. I en sluttrapport, som kommer neste år, vil utvalget gå nærmere inn på hvilke kriterier som skal ligge til grunn for at kommunene skal kunne få nye oppgaver og mer selvstyre. Ekspertutvalget skal ledes av Signy Vabo, professor ved Høgskolen i Oslo. Øvrige medlemmer er Terje Hagen, professor ved Universitetet i Oslo, Lars Erik Borge, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og leder av TBU, Bernt Aslak Brantzæg, forsker ved Telemarksforskning, Halvor Holmli, direktør for Kompetansesenter for distriktsutvikling, Helene Ohm, rådmann i Finnøy kommune, og Margrethe Hagerupsen, rådmann i Lenvik kommune. l KS har invitert landets kommuner til å gjennomføre en undersøkelse om lokaldemokratiet i egen kommune. Kommunal- og moderniseringsdepartementet bidrar med støtte til undersøkelsen. 100 kommuner vil bli valgt ut til å gjennomføre undersøkelsen hvor innbyggere og folkevalgte i kommunestyret blir stilt spørsmål om hvordan de vurderer lokaldemokratiet. Undersøkelsen vil gi et godt bilde av tilstanden og si noe om hvor det kan være behov for endring og utvikling. Kommunal- og moderniseringsdepartementet bidrar økonomisk til gjennomføring av undersøkelsen. Dette gjør det blant annet mulig å redusere kommunenes egenandel.kommuner som ønsker å være med i lokaldemokratiundersøkelsen 2014 kan kontakte KS ved Lise Spikkeland lise.spikkeland@ks.no. Undersøkelsen kan gjennomføres fra januar 2014 og påmeldinger mottas løpende. Ny kommunereform: Vi trenger større og mer robuste kommuner, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. NYE STYREMEDLEMMER I DE REGIONALE HELSEFORETAKENE Helse- og omsorgsministeren offentliggjør i dag sin innstilling til nye styremedlemmer i de regionale helseforetakene. Antallet eieroppnevnte styremedlemmer i de fire styrene er redusert fra 36 til 26 medlemmer. Over halvparten av styremedlemmene er kvinner. Kravet om at et flertall av de eieroppnevnte styremedlemmene til de regionale helseforetakene og sykehusene skal oppnevnes blant politikere, foreslått av kommuner og fylkeskommuner og Sametinget, er opphevet. Styrene skal settes sammen med en kompetanse som samlet sett står i forhold til de oppgaver styret har og de utfordringer det regionale helseforetaket står overfor. Størrelsen på styrene har i flere sammenhenger vært til hinder for gode prosesser og grundige diskusjoner. Derfor mener jeg at det var riktig å redusere antallet eieroppnevnte styremedlemmer, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: Scanpix I år skal det velges utsendinger til KLPs generalforsamling. Hvis du vil være med å påvirke hvem som skal være med å lede KLP, kan du delta på valgmøte. Tekst og foto: Linda Nilsen Methi A nnet hvert år skal det velges utsendinger til KLPs generalforsamling som er selskapets øverste organ. I år skal det velges 167 utsendinger fra 23 valgkretser. Valgkretsene består av alle fylkene og de fire helseforetakene, samt bedriftskretsen. De første møtene er allerede arrangert, og stemningen var god da Nordland valgkrets hadde møte i Bodø i begynnelsen av februar. Det var veldig nyttig å være med på dette møtet. Jeg har fått en bedre forståelse for hva pensjon betyr for de ansatte og for oss som kommune. Det ligger mye god økonomistyring i å forstå dette med pensjon godt, så jeg anbefaler alle å møte opp for å få vite mer om pensjon og om driften i KLP, sier Arild Kjerpeseth, opposisjonsleder i Meløy kommune. På agendaen for årets møter er det, i tillegg til selve valget, flere faglige temaer. Konsernsjef Sverre Thornes gir en orientering om status i KLP. Det inneholder også et lite historisk tilbakeblikk i forbindelse med at KLP fyller 65 år i år. Samtidig vil han gi en oppdatering på dagens status i KLP, og til sist peke litt på de mulighetene og utfordringene vi står foran i fremtiden. Jeg satte veldig pris på redegjørelsen fra konsernsjefen. Pensjon er vanskelig stoff å sette seg inn i, men jeg syns han klarte å gjøre det tilgjengelig og forståelig, sier Per Swensen, ordfører i Meløy kommune. Andre temaer er uførhet og KLPs arbeid for å bidra til lavere sykefravær (HMS), samt et innlegg om investeringsvalg. Til slutt i alle møtene vil kunde- og salgsleder (KOS) fra det aktuelle fylket holde en presentasjon med fokus på hva KLP kan bidra med for sine eiere. Møtene avsluttes med åpen post, der KLP lytter til innspill og svarer på spørsmål. Jeg fikk god oversikt over hva som skjer i selskapet, og jeg opplever at KLP er opptatt av oss som er eiere og kunder, og tar våre innspill på alvor. Det er veldig bra, sier Even Ediassen, rådmann i Fauske kommune. l Åpen post: På valgmøtene ønsker vi dialog med våre eiere. Her er det fra venstre kundeog salgsleder for Nordland, Monica Antonsen og konsernsjef i KLP Sverre Thornes som snakker med rådmann Even Ediassen fra Fauske kommune, ordfører Per Swensen og opposisjonsleder Arild Kjerpeseth fra Meløy kommune. MELD DEG PÅ MØTE VÆR MED Å PÅVIRKE RETNINGEN FOR DITT EGET FORSIKRINGSSELSKAP! 03.02 Helse Vest Stavanger 12.02 Helse Nord Bodø 12.02 Helse Midt Stjørdal 06.03 Helse Sør-Øst Oslo 19.03 Bedrifter med offentlig tjenestepensjon Oslo KLP Huset i Bjørvika 04.02 Nordland Bodø Radisson Blu Hotel 05.02 Troms Tromsø Radisson Blu Hotel 07.02 Finnmark Karasjok Rica Hotel 04.03 Telemark, Buskerud og Vestfold Lampeland Lampeland Hotel 05.03 Sør- og Nord-Trøndelag Trondheim Royal Garden Hotel 11.03 Hordaland Bergen Radisson Hotel Norge 12.03 Vest- og Aust-Agder Kristiansand Quality Hotel & Resort 13.03 Rogaland Stavanger Clarion Hotel 18.03 Akershus, Hedmark og Oppland Oslo KLP Huset i Bjørvika 25.03 Østfold Fredrikstad Quality Hotel 26.03 Møre og Romsdal Molde Quality Hotel Alexandra 27.03 Sogn og Fjordane Førde Quality Hotel Har du spørsmål til valgmøtene kan du ta kontakt med oss på epost: valgmoter2014@klp.no 30 KLP MAGASINET NR. 06 2013 NR. 06 2013 KLP MAGASINET 31

FORSIKRING Uups! Hvem tar ansvaret på glattisen? På glattisen kan det fort gå galt. Da kan det være greit at den økonomiske risikoen er flyttet over på forsikringsselskapet. Tekst: Bente Bang Ødegård K ommunen eller gårdeier har ansvar for å strø og sikre ferdselen på eiendommen. Betyr det at de eller deres forsikringsselskap - blir sittende med det økonomiske ansvaret hver gang noen skader seg på glatt føre? -Domsavgjørelser viser at enhver som går ut på vinterføre må være innstilt på at det kan være glatt, og være så forsiktig som nødvendig. Med andre ord må det være spesielle forhold som gjør at det betraktes som uaktsomt av huseieren å ikke strø, sier jurist Bente Levernes i KLP Skadeforsikring AS. Når det er svært glatt eller vanskelige føreforhold, skjerpes kravene til den som skal sørge for sikker ferdsel. Det samme gjelder når man vet at eldre eller særlig sårbare mennesker ferdes på det aktuelle stedet. Underlag som for eksempel hellende fortau, brostein og polerte fliser kan også være slike spesielle forhold som peker i retning av erstatningsansvar. -Ved forandringer i føreforholdene må den som skal sikre ferdselen ha hatt rimelig mulighet til å komme og strø. Gode, dokumenterte rutiner hos kommunen eller gårdeier kan være et viktig moment i denne vurderingen, og kan bidra til at man unngår å komme i ansvar, sier Levernes. l Faksimiler fra NRK og Kommunal rapport «VALGTE Å GÅ PÅ GLATT IS» En ung kvinne falt på glattisen på et torg i Sandefjord i 2008. Fallet gjorde henne ufør, og hun krevde erstatning fra kommunen. Da saken gikk i tingretten i 2012 ble Sandefjord kommune holdt ansvarlig for hendelsen, men Agder lagmannsrett omgjorde kjennelsen i ankesaken i september samme år. Lagmannsretten vurderte bevisene annerledes enn tingretten når det gjaldt værforhold, strøing og kommunens erstatningsansvar. Den viste til at vær- og føreforhold kan endre seg fra time til time i Norge. Retten påpekte dessuten at timelister for kommunens mannskaper viste at det ble strødd på torget natten før hendelsen og påfølgende formiddag. Når det likevel var svært glatt, skyldtes dette både lette snøbyger og påfølgende underkjølt regn. Lagmannsretten mente også at hver og en har ansvar for å ta vare på seg selv når man velger å gå ut på hålkeføre. Kommunen slapp erstatningsansvar. Foto: Scanpix -Fjern snøen fra taket Huseieren har ansvar for at det ikke er mer snø på taket enn hva bygget tåler. Tekst: Bente Bang Ødegård S kuff vekk snøen før det oppstår farlige situasjoner. Et tak som raser sammen kan gi katastrofale følger, sier Thomas Nilsen i Skadeforebyggende avdeling i KLP. - Huseier har visse plikter som må oppfylles hvis du skal kunne forvente full erstatningsutbetaling etter en skade. Dersom en skade inntreffer og det viser seg at forsikringstaker ikke har overholdt disse pliktene, kan forsikringsselskapet avkorte erstatningen, med andre ord betale ut mindre, sier Nilsen. TIPS FOR SNØTUNGE TAK Fjern snøen jevnt på begge sider av mønet. Skjevbelastning kan skade takkonstruksjonen. La de nederste 10-20 cm med snø ligge igjen når du måker. Da unngår du å skade takbelegget med snøskuffen Rensk opp i takrennene om høsten. Tette takrenner kan føre til store vannskader på taket når snøen smelter. Selv små lekkasjer kan føre til mugg og råte. Husk å sette opp fysiske sperrer nedenfor taket når du rydder det for snø og is. FOREBYGG ULYKKER PÅ GLATTISEN Arbeidsgivere bør sørge for at det er strødd foran inngangspartier før de første ansatte møter på jobb. Hold veier og parkeringsplasser åpne og fri for alt som hindrer snørydding. Sikre god belysning av alle typer ferdselsveier til og fra arbeidsplassen. God belysning gjør det lettere å oppdage hvor det er glatt. Lag en enkel beredskapsplan med tiltak for å forebygge fallulykker på glattisen. Sørg for at salt, grus og snøryddingsutstyr står klart, og avklar hvem som har ansvar for oppgavene. Han minner om at snøen på taket blir ekstra tung når det blir mildvær og regn på senvinteren. Kommuner og andre eiere av skoler, barnehager og store publikumsbygg, som for eksempel idrettshaller, bør være særlig oppmerksomme på om det er mye snø på taket: - Store bygg skal tåle det vi kaller påregnelige påkjenninger, men ved spesielt stor snøbelastning må snøen måkes fra taket. Er det varslet store snømengder når snøbelastningen på taket allerede er høy, må taket måkes umiddelbart for å avverge skade, sier Nilsen. Plan- og bygningsloven gir retningslinjer for hvor stor belastning et bygningstak skal tåle. Lovverk endres over tid, slik at reglene for hvor stor belastning et tak skal tåle varierer etter når bygget er oppført. l 32 KLP MAGASINET NR. 06 2013 NR. 06 2013 KLP MAGASINET 33

Spør ekspertene Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problemstillinger? Send en mail til info@klp.no ARBEIDSAVKLARINGSPENGER Hvordan regner man ut riktig arbeidsevne? KLP BANKEN Kan vi prute på KLP Bankens Boliglånsrente? NY UFØREPENSJON Hva er nytt i den nye uførepensjonen i KLP? Vi har en arbeidstaker som er ansatt i 80 prosent stilling, men som nå er sykmeldt og bare klarer å jobbe i 50 prosent stilling. Hun har fått beskjed av KLP om å søke arbeidsavklaringspenger fra Nav. Nav har i møtet med vår arbeidstaker sagt at det ikke har noen hensikt å søke om arbeidsavklaringspenger, fordi hennes arbeidsevne bare er nedsatt med 37,5 prosent, (80 50/80 = 37,5) og hun fyller dermed ikke vilkåret om at arbeidsevnen skal være nedsatt med minst 50 prosent. Hva bør hun gjøre? Ut fra det opplyste synes det som at Nav i denne saken bare har vurdert hvor mye arbeidsevnen er nedsatt i forhold til deltidsstillingen, se nærmere om dette nedenfor. Hun bør fremme søknad om arbeidsavklaringspenger til Nav. Nav plikter å ta imot og behandle søknader, og ut fra det opplyste kan det se ut som at det blir for enkelt å bare gi en muntlig tilbakemelding om at vilkår om minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne ikke er «Det fremkommer av Nav sitt oppfylt. rundskriv til folketrygdloven Det fremkommer at dersom man er sykmeldt av Nav sitt rundskriv fra deltidsstilling, skal den rest- til folketrygdlovens erende arbeidsevne vurderes 11-13 at dersom man er sykmeldt fra deltidsstilling, skal den resterende ut fra 100 prosent stilling.» RUNE HENRY THORSTENSRUD arbeidsevne vurderes ut fra 100 prosent stilling. Arbeidsevnen skal altså fastsettes ut fra forholdet mellom en arbeidstid på 37,5 timer per uke og vedkommendes faktiske tid i inntektsgivende arbeid, eventuelt de timer vedkommende kunne vært i arbeid. For å fastslå om arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent, holder det ikke å vurdere hvor mye arbeidsevnen er nedsatt i forhold til den deltidsstillingen man har. I tillegg må det vurderes om arbeidsevnen er nedsatt grunnet sykdom i den delen vedkommende ikke er i arbeid, men kunne ha vært det. Hvor mye arbeidsevnen er nedsatt som følge av sykdom sett i forhold til 100 prosent arbeidsevne må dokumenteres med legeerklæring. Hvis legen vurderer at 50 prosent stilling er det maksimale hun kan klare, altså at hun også er arbeidsufør i den delen hun ikke arbeider i, så er arbeidsevnen nedsatt med minst 50 prosent (100-50/50 = 50). l Som medlem i KLP har du ekstra gode og gunstige betingelser, KLP streber etter å behandle våre medlemmer likt. Det er en stor fordel da dere ikke behøver å prute på rentene. Dere får våre gode medlemsbetingelser hele tiden. ANITA I ENGENES Hei, vi er et samboerpar på 29 år og 32 år som skal kjøpe vår første felles bolig. Jeg jobber i kommunen og han som sykepleier. Vi har fulgt med på debatter hvor vi blir oppfordret til «å prute på rentene, eller ikke være trofast mot banken». Vi er medlemmer i KLP og er blitt fortalt av personalavdelingen at vi har medlemsfordeler i KLP Banken. Vi ønsker å søke om boliglån. Hvordan er betingelsene for oss? Hei, så hyggelig å høre at dere skal ut og kjøpe deres første felles bolig. KLP Banken er en landsdekkende gebyrfri nettbank, hvor alle kan bli kunder. Som medlem i KLP har du ekstra gode og gunstige betingelser, KLP streber etter å behandle våre medlemmer likt. Det er en stor fordel da dere ikke behøver å prute på rentene. Dere får våre gode medlemsbetingelser hele tiden. Siden dere er under 34 år, kan dere søke på vårt nye lån som heter «Boliglån Ung Medlem». Da kan dere låne inntil 85 prosent av kjøpesummen, og få 40 års nedbetalingstid til 3,8 prosent rente. Har dere høyere egenkapital enn 15 prosent, vil dere likevel få 3,8 prosent renter på lånet. Som ny i boligmarkedet anbefaler vi dere allerede nå å søke på finansieringsbevis, slik at dere har finansieringen i orden og er klare til å by når dere har funnet drømmeboligen! For mer informasjon se www.klp.no. Der kan dere søke på Boliglån Ung Medlem. Vi ønsker dere velkommen som kunder til KLP Banken, og ønsker dere lykke til på boligjakten. l Er du under 34 år? Søk «Boliglån Ung Medlem», få bankens beste rente og inntil 40 års nedbetalingstid Reiseforsikringen i KLP gjelder også på alle dagsturer når du skal i butikken, til og fra jobb, til ferieboligen og så videre. Det er ikke krav til overnatting. KIRSTIN BANG FORSIKRING Når er jeg dekket av reiseforsikringen? Er det krav om at man overnatter for at reiseforsikringen skal gjelde? Fritidsreiseforsikringen i KLP gjelder på alle reiser fra du forlater boligen din, og den gjelder i hele verden. Mange tenker nok at reiseforsikring gjelder når man har ferie og skal reise i Norge eller i andre land, men reiseforsikringen i KLP gjelder også på alle dagsturer når du skal i butikken, til og fra jobb, til ferieboligen og så videre. Det er ikke krav til overnatting. Tjenestereiseforsikringen gjelder på tjenestereiser i oppdrag for arbeidsgiver. Forsikringen vil da gjelde så snart tjenestereisen starter fra man forlater boligen eller arbeidsstedet. Denne reiseforsikringen gjelder i inntil 45 dager helt til du er tilbake i boligen. Forsikringen kan utvides til å gjelde flere dager, med tillegg i pris. l Hei, jeg har hørt at det skal komme en ny uførepensjon i KLP. Hvordan er denne annerledes i forhold til dagens uførepensjon? Uførepensjonen i KLP og andre offentlige tjenestepensjonsordninger utgjør 66 prosent av sluttlønnen din/pensjonsgrunnlaget. Denne samordnes med for eksempel uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Den nye uførepensjonen, som trer i kraft 1. januar 2015, skal ikke lenger samordnes med ytelse fra folketrygden. Det blir en såkalt nettoytelse, som er et påslag eller et beløp du får i tillegg til det du Det vil bli lagt bedre til får fra folketrygden. Den nye uførepensjonen kommer rette for å jobbe ved siden av pensjonen. Ingen til å bli beregnet slik: 0,25 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G) + 3 vil tape på det dersom prosent av pensjonsgrunnlaget/sluttlønnen. Det er noen unntak fra dette, de tjener over en eventuell friinntekt. men nevnte beregning vil gjelde for de fleste. Det gjelder egne satser HILDE FURFJORD for de som har lavere uføregrad enn 50 prosent, slik at de ikke har rett på ytelse fra folketrygden. Laveste mulige uføregrad innen offentlig tjenestepensjon er foreslått til 20 prosent. Det vil bli lagt bedre til rette for å jobbe ved siden av pensjonen, ved at de nye reglene innebærer at det i større grad enn i dag vil lønne seg å jobbe ved siden av pensjonen. Ingen vil tape på det dersom de tjener over en eventuell friinntekt. Det vil fortsatt lønne seg å jobbe. For at dette skal kunne fungere i praksis må de som mottar uførepensjon fra KLP legge inn opplysninger om hvor mye de skal tjene, i en internettløsning som KLP skal lansere. De som ikke har tilgang til Internett, vil fortsatt kunne melde ifra på annen måte. Det vil trolig bli noe avvik mellom den inntekten som er brukt til å beregne pensjonen og den som pensjonistene har hatt når ligningen for hvert år er klar. Derfor må alle offentlige tjenestepensjonsordninger foreta et etteroppgjør når ligningen er ferdig, for å beregne om pensjonen har vært riktig utbetalt. l 34 KLP MAGASINET NR. 06 2013 NR. 06 2013 KLP MAGASINET 35

VÅRT LILLE LAND Ser lyst på fremtiden på RJUKAN Tinn kommune venter i spenning på om verdensarvsøknaden deres blir godkjent av Unesco. I mellomtiden kan innbyggerne for første gang nyte sola på torget på Rjukan, eller være statister i tidenes største NRK satsing. Tekst: Sissel Fantoft P å torget på Rjukan er det kamp om benkeplassene. Mens resten av byen ligger i et grått vintermørke lyses torget opp via et gigantisk solspeil som er plassert oppe i fjellsiden. Den offisielle åpningen av solspeilet i oktober trakk hele verdenspressen til Rjukan. En av dem som står med ansiktet badet i sol på torget er Helge Rustand, som var svært skeptisk til at kommunen skulle bruke penger på noe sånt. Jeg har skrevet leserinnlegg i lokalavisa flere ganger om hvor dumt jeg syntes dette var. Men etter at speilet kom på plass har jeg fullstendig endret mening! Dette er noe helt spesielt, og det får virkelig frem smilet, sier han. Ordører Steinar Bergsland forteller om massiv motstand mot solspeilet blant kommunens innbyggere i forkant. Vi fikk inn 1300 underskrifter mot solspeilet, og det var først og fremst pengebruken folk var opprørt over, sier han. Tinn kommune har bidratt med én av de fem millioner kronene speilet kostet. Nå er det veldig mange som sier at de har snudd. Man blir jo blid av å komme i sola! sier Bergsland. KRAFTKOMMUNE Planene om et solspeil var fremme allerede for 100 år siden, da Hydro- grunnlegger Sam Eyde ønsket å legge TINN Største tettsted: Rjukan Nabokommuner: Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Notodden, Hjartdal, Seljord og Vinje. Ordfører: Steinar Bergsland (H) Rådmann: Rune Lødøen Saker som engasjerer: Verdensarvsøknaden blir behandlet i Paris i løpet av 2014. Foto: Eivor Eriksen Kjent for: Industrieventyret med kraftverk og kunstgjødselproduksjon. Sabotasjeaksjonene under 2. verdenskrig, da norske sabotører hindret tyskerne i å utvikle atomvåpen av tungtvannet fra kraftstasjonen Vemork. til rette for at fabrikkarbeiderne skulle få sol på kroppen også vinterstid. Men istedenfor solspeil endte han med å bygge Krossobanen, Nord-Europas første taubane. Rjukan by er et resultat av Eydes idé om å benytte vannkraften til industriproduksjon. Fra 1906 til 1920 økte folketallet på Rjukan fra noen få hundre til 10 000. Kraften er grunnlaget for hele kommunens eksistens, sier Bergsland. Fortsatt er det fem store kraftverk her, og Tinn kommune leverer nesten fire prosent av all kraft i hele Norge. Industrieventyret, med Sam Eyde i spissen, la grunnlaget for Rjukan og preger fremdeles byen den dag i dag. Industrihistorien er også bakgrunnen for at regjeringen har besluttet å sende søknad til Unesco om verdensarvestatus for Rjukan og Notodden. Søknaden er basert på fire pilarer: l Hydroelektrisk kraftproduksjon: Vannets løp og kraftproduksjonsanlegg. l Fabrikkene og kulturarven fra salpeterproduksjonen. l Rjukan Hydro-by og Notoddens bydeler reist av Hydro. l Hele løpet for Tinnosbanen og Rjukanbanen, inkludert kaianlegg og to ferger. Dette har vi jobbet med siden 2002, og det tok tre år bare å skrive selve søknaden. Hvis vi blir godkjent Bader i sol: Helge Rustand var en av mange på Rjukan som var ytterst skeptisk til at kommunen skulle bruke penger på et solspeil. I dag har han endret mening fullstendig, og nyter å få sola i ansiktet på torget. 36 KLP MAGASINET NR. 06 2013 NR. 06 2013 KLP MAGASINET 37

VÅRT LILLE LAND Tinn 5973 INNBYGGERE BEFOLKNINGSUTVIKLING 1951 2010 10.000 8000 6000 4000 1951 1960 1970 1980 1990 2000 2010 NÆRING 63% av arbeidstakerne i Tinn kommune jobber i privat sektor. Totalt var det 2856 arbeidsplasser i kommunen i 2012. Regionale næringer sysselsetter flest, med 759 ansatte. KJENDIS Claus Helberg (1919 2003) ble født og døde på Rjukan. Han var en av seks sabotører i Kompani Linge som i 1942 ødela 900 kilo tungtvann på Vemork. Etter krigen fortsatte han som fjellfører, blant annet for dronning Sonja og dronning Margrethe av Danmark. Rådmannens råd 5 KJAPPE OM PENSJON KOMMUNE VÅPENET Tinns kommunevåpen viser fem vanndråper som symboliserer vannets betydning for kommunen. På 1800 tallet valfartet Europas adel og kongelige til Tinn for å beundre Rjukanfossen og Gaustadtoppen, som begge var målt feil. Rjukanfossen var kjent som verdens høyeste fossefall målt til 271 meter, mens den i virkeligheten er 104 meter. Sam Eyde så kraftpotensialet i den bratte fossen og kjøpte den av Den Norske Turistforening i 1903. Det la grunnlaget for industrieventyret på Rjukan. av Unesco blir vi det åttende verdensarvstedet i Norge. Da vil vi også få overføringer til å ta vare på våre historiske bygninger, sier verdensarvkoordinator Øystein Haugan i Tinn kommune. For selv om store deler av den gamle industrien er forsvunnet, dukker det opp nye bruksområder for de ærverdige, gamle bygningene. Det som er viktig med verdensarvstatusen er at det handler om vern gjennom bruk, innholdet i bygningene blir jo ikke fredet, sier Haugan. NY INDUSTRI En av tingene de gamle industriområdene på Rjukan kan brukes til datalagring. Vi har verdens største arealer som er regulert for datalagring! Riksantikvaren synes det er flott å få ny insdustri inn i de Mer informasjon: Les mer om Rjukans historie og dagens aktiviteter på www. visitrjukan.com, som driftes av Rjukan turistkontor. Søke om midler: Telemark fylkeskommune fordeler regionale utviklingsmidler fra Kommunal og regionaldepartementet. Midlene skal være med på å nå Regjeringens distrikts og regionalpolitiske mål. Søknader sendes inn via regionalforvaltning. 1 2 4 3 gamle verneverdige byggene. Det som er viktig for disse kundene er strømsikkerhet. Nedetid er ikke akseptabelt for dem, og med fem kraftverk så er ikke det noe vi har heller, sier Bergsland. Stabilt klima, temperatur samt nærhet gjør Rjukan svært attraktiv som datalagringslokasjon. Dette er jo ny industri i Norge, akkurat som kunstgjødselproduksjonen var det for 100 år siden, fortsetter han. Og mens Unesco studerer verdensarvsøknaden, gravemaskinene jobber på spreng for å legge til rette for datalagring i næringsparken og barnehagene valfarter til torget for å spise nista si i sola, er Rjukans unge menn opptatt med å melde seg som statister til NRK serien «Kampen om tungtvannet», som spilles inn på Rjukan i disse dager. l 1 Landemerke: Gaustadtoppen kneiser majestetisk over Rjukan, og er en av Tinn kommunes mange populære attraksjoner. 2 Flyttet hjem: Cafeen på Gvepseborg åpnet i nytt praktbygg i fjor. Den drives av paret Ida Sauro og Mikael Hammersten. 3 God akustikk: Såheim kraftstasjon kalles på folkemunne for operaen. Den gjør nytten som Vemork kraftstasjon i innspillingen av NRK-serien «Kampen om tungtvannet». Opp i høyden: Verdensarvkoordinator Øystein Haugan og ordfører Steinar Bergsland tar gjerne en tur til fjells i Krossobanen, det raskeste transportmiddelet til Hardangervidda. STEINAR BERGSLAND ORDFØRER Har du bestemt deg for når du vil gå av med pensjon? Det har aldri vært i mine tanker, min kjære mor sluttet i jobben nå ved årsskiftet på 75-årsdagen. Vet du hva du vil få i pensjon? Hva jeg vil få i pensjon er veldig begrenset vil jeg tro, siden jeg har vært selvstendig næringsdrivende i mange år. Hva vet du i dag som du gjerne skulle visst i 20-årene? Kravet til utdannelse blir bare tøffere og tøffere. Jeg skulle absolutt ha brukt noen flere år på dette. «Som pensjonist har vi sikkert fått mange barnebarn, så da skal vi bruke fjellet sammen med dem - ut å jakte og fiske!» Hvordan tror du offentlig tjenestepensjon ser ut om ti år? Offentlig tjenestepensjon er i store forandring. Privat pensjonsforsikring er viktig og blir mer og mer aktuelt. Hva skal du gjøre som pensjonist? Som pensjonist har vi sikkert fått mange barnebarn, så da skal vi bruke fjellet sammen med dem - ut å jakte og fiske! 38 KLP MAGASINET NR. 06 2013 NR. 06 2013 KLP MAGASINET 39