NASJONAL DIALOGKONFERANSE 2014 ************** INNSPILLSMØTER FOR REGJERINGENS NASJONALE DIALOGKONFERANSE

NASJONAL DIALOGKONFERANSE 2014 ************** INNSPILLSMØTER FOR REGJERINGENS NASJONALE DIALOGKONFERANSE Innhold Innledning... 2 Innspillsmøte i Bergen... 3 Innspillsmøte i Sarpsborg... 5 Innspillsmøte i Bodø... 8 Innspillsmøte i Oslo... 10 September 2014 1

Innledning Som en del av forberedelsene til regjeringens nasjonale dialogkonferanse, ble det arrangert fire innspillsmøter rundt om i landet, i Bergen 20. august, i Sarpsborg 21. august, i Bodø 23. august og i Oslo 27. august. Hensikten med møtene var å få innspill til temaer, og å forankre konferansen blant lokale innvandrerorganisasjoner. Invitasjon til samlingene ble sendt til innvandrerråd og lokale innvandrerorganisasjoner som mottar driftsstøtte. For å sikre bred deltakelse - med hensyn til kjønn, nasjonalbakgrunn og alder ble listen supplert med organisasjoner som også mottar aktivitetsstøtte. Invitasjon til samlingene ble også sendt til tidligere nominerte i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM), og også noen andre enkeltpersoner som er aktive i det lokale organisasjonsliv. Innspillsmøtene ble arrangert på kveldstid og på lørdag. De fleste i målgruppen er i arbeid eller skole. Innspillsmøtene har samlet totalt 59 deltakere hvor av 32 kvinner og 27 menn, med 8 deltakere i Bergen og 17 deltakere i Sarpsborg, 17 deltakere i Bodø og 17 deltakere i Oslo. Det samme opplegget ble brukt alle steder. Samlingene startet med matservering, kort innledning fra møteledere og presentasjon av deltakerne. Møtelederne ga informasjon om den nasjonale dialogkonferanse, forventninger fra regjeringen og rammen for planlegging og planlegging av konferansen i regi av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Det ble lagt vekt på å formidle informasjon om valgt arbeidsform for innspillsmøtene og om dialogkonferanse som metode i politikkutforming. Videre ble deltakerne informert om etterarbeidet med innspillsmøtene og møteledernes ansvar for: Å konkretisere hvilke temaer / problemsområder som peker seg ut. Å identifisere hvilke satsningsområder som er ønskelig å ta tak i, og hvordan disse eventuelt kan flettes inn i konferansens program. Å sende en kort oppsummering av innspillsmøtene samt en samlet oversikt over temaer og problemstillinger som blir foreslått til videredrøfting på konferansen. Etter innledningen og presentasjon av påmeldte ble gruppen delt i små grupper med 5-6 deltakere unntatt i Bergen hvor alt foregikk i plenum grunnet lav antall deltakere. De fikk tildelt 8 spørsmål med beskjed om selv å organisere arbeidet med tanke på prioritering av hvilke spørsmål de ønsket å svare på. De fikk en time til gruppearbeidet. Deltakerne ble samlet igjen i plenum for å presentere arbeidet i små gruppene, utveksle synspunkter og komme med kommentarer om det som ble lagt fram. Etter plenumsarbeidet fikk deltakerne fem minutter til å fylle et evalueringsskjema med tilbakemelding om informasjonen som ble gitt i forkant av møtet, organisering av arbeidet og nytteverdien av innspillsmøtet. Tilbakemeldinger fra deltakerne var overveldende positivt og opplyser at innspillsmøtet som de var med på var svært viktig og nyttig. Flere påpeker at det ikke er mange slike anledninger for å drøfte aktuelle saker som samler ulike lokale organisasjoner. 2

Innspillsmøte i Bergen Følgende organisasjoner deltok på innspillsmøtet: 1. Bangladesh Students Union in Bergen 2. Tamilenes forening i Bergen 3. Den Etiopiske foreningen i Hordaland 4. Foreningen av serbere i Bergen 5. Global Relief Somali Foundation 6. Det Felles innvandrerråd i Hordaland 7. Madina Internasjonal Kvinnegruppe Birame Diouf og Tewasen Teshome fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ledet og deltok på møtet. Bente Blytt, assisterende regiondirektør i IMDi Vest deltok også på møtet som observatør. Temaer og problemstillinger som ble spilt inn: Arbeidsmarked Arbeidsledighet blant innvandrere særlig innvandrerkvinner Misbruk av praksisplass ordningen alt for mange arbeidsgivere som tilbyr praksisplass har ikke planer om å ansette, men får tilgang til billig arbeidskraft for å få dekket sitt behov. NAV bør stille krav og ikke bidra til at flere bedrifter og offentlige instanser som er potensielle arbeidsgivere ikke misbruker denne ordningen. Bruk av anonyme søknad for å motvirke diskriminering i rekrutteringsprosessen Åpne for kvotering for å sikre ansettelse av kvalifiserte arbeidssøkere med etnisk minoritetsbakgrunn. Pensjon og pensjonsrettigheter personer som flytter til Norge i voksen alder blir lite motivert til arbeid når de får vite at de få årene de jobber i Norge ikke får uttelling i beregning av pensjon. Mer kunnskap innvandrere i arbeidslivet og om diskriminering trengs særlig i forhold til ansettelsesprosess og karriereutvikling Oppvekst og utdanning Godkjenning av utenlandsk utdanning kortere prosess og bruk av andre metoder og tiltak for å sikre at utenlandsk utdanning og relevant praksis blir vurdert med tanke på behov i arbeidsmarkedet. Familier med barn i skolealder flytter fra områder med høy andel innvandrere og bidrar til etablering av segregert boområder, som igjen påvirker læringsmiljøet og tilhørighet til samfunnet. Frafall sent å begynne med tiltak på ungdomsskolen. Innvandrerorganisasjoner bør komme på banen for å tilby leksehjelp og veiledning og motivasjonskurs for barn og unge. 3

Praksis gir god grunnlag til språkmestring særlig for innvandrere med lav utdanning. Det bør satses mer på praksisopplæring for voksne analfabeter. Lav utdanningsbakgrunn blant eldre innvandrere som ikke behersker norsk og faller utenfor arbeidslivet. Hvordan kan disse sikre at barna får god forståelse og kunnskap om norske forhold, et viktig grunnlag for å gi barna innsikt og tilhørighet til samfunnet. Samfunnskunnskap forbedre læringsplanen ved å inkludere emner om barnevern og andre instanser de må forholde seg i etableringsfasen. Innvandrere har generelt lite tillit til barnevernet Manglende kompetanse i barnevernet Barnevern behov for fosterfamilier med etnisk minoritetsbakgrunn. Se nærmere på gjeldende retningslinjer og regler som kan hindre rekruttering av flere fosterfamilier med etnisk minoritetsbakgrunn Sivilt samfunn, mangfoldsarbeid og organisasjonsliv Samarbeid hjem-skole synliggjøre mangfoldet i skolen og motivere foreldre med barn i skolen til økt deltakelse i ulike aktiviteter og tiltak som kan berike skolens læringsmiljø. Her er det også ønskelig med bidrag fra lokale innvandrerorganisasjoner. Kurstilbud i prosjektutvikling og organisasjonsarbeid for lokale innvandrerorganisasjoner 4

Innspillsmøte i Sarpsborg Følgende organisasjoner deltok på innspillsmøtet: 1. Flerkulturelle kvinnegruppe i Moss 2. Kvinneforum i Østfold 3. East Side Ungdomsgruppe 4. Østfold innvandrerråd 5. Mangfolds- og integreringsråd i Fredrikstad 6. Somalisk kvinnegruppe 7. Det Albanske Kultur og trossamfunn i Østfold 8. Flerkulturelt råd i Østfold 9. Den Kurdiske kulturforening i Østfold 10. Det kurdiske kulturforbundet i Norge 11. Kvinne visjon 12. Ziba Amind, KIM 13. Chiga Bisimwa, KIM I tillegg deltok flere enkelte individer som er aktive i saker som gjelder innvandrerbefolkningen i Østfold fylke: Rita Paola Diaz Lopez, lærer David Tehrani, politiker i Fredrikstad kommune Jawed Rahimi, ungdom Birame Diouf og Pia Buhl Girolami fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ledet og deltok på møtet. Temaer og problemstillinger som ble spilt inn: Arbeidsmarked Østfold fylke har høyest andel arbeidsledige innvandrere i hele Norge stor fattigdom blant innvandrere i fylket, som igjen fører til marginalisering og fremmedgjøring - språk er ikke alltid barrieren fordi arbeidsinnvandrere fra Polen får jobb uten å kunne norsk. Misbruk av praksisplass ordningen arbeidsgiver velger å bruke arbeidsledige i stedet for å rekruttere. NAV må få slutt på dette. Muslimske kvinner som bruker hijab diskrimineres i arbeidsmarkedet. Stor arbeidsledighet blant innvandrere med høyere utdanning. De får ikke relevant jobb og må ofte nøye seg med vaskejobber og liknende. Det bidrar ikke til å motivere barna til å ta høyere utdanning eller å fullføre videregående skole. Det bør opprettes tilpasset praksisplass for arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn og med høyere utdanning. 5

Arbeidssøkere med ikke-vestlige navn blir diskriminert i søknadsprosessen forslag til tiltak for å bekjempe diskriminering er omvendt diskriminering, kvotering basert på kompetanse og anonymiserte søknader. Det trengs også mer kunnskap om hva som skal til for å være attraktiv i arbeidsmarkedet det er for få innvandrere med lederstillinger i det offentlige og i næringslivet. Det sender feil signaler til ungdommer som vi prøver å motivere til å satse på høyere utdanning. Oppvekst og utdanning Utfordringer i skolen flere barn med innvandrebakgrunn får ikke delta på aktiviteter eller dra på ferie grunnet dårlig økonomi hjemme. Nedskjæringer i morsmålundervisningen, som igjen kan bidra til dårlige skole resultater og frafall. Skolen må være bedre rustet for å få takle mobbing og diskriminering. Vansker med godkjenning av utdanning fra Afrika, Asia og det sørlige Amerika. Styrke språkopplæringen i skolen, gjøre lærere med innvandrerbakgrunn mer attraktive og gi dem mulighet til å jobbe med norske elever og i skoler med stor andel etniske norske elever. Skolen trenger flere flinke lærere med etnisk norsk bakgrunn, som brenner for mangfold og inkludering Barnevern fosterfamilie har blitt et levebrød for enkelte som kun er opptatt av betalingen de får fra barneverntjenesten. Dårlig tilbud for barn med annen etnisk bakgrunn og/eller religion. Behov for leksehjelp og forsterket undervisning for å forhindre drop out. Sivilt samfunn, mangfoldsarbeid og organisasjonsliv Lite kontakt og samhandling med administrativ og politisk ledelse i kommune og fylke. Mangel av egnet møteplasser som brukes av innvandrere og innvandrerorganisasjoner når disse har arrangementer på kveldstid og helger. Eksisterende møteplasser er åpne på dagtid og stengt i helgene. Styrke kulturell tilhørighet for å fremme gjensidighet, kulturell berikelse - ingen er tjent med flere unge kurdere som ikke kjenner sin bakgrunn og samtidig føler seg fremmedgjort i Norge. Moskeer som ledes av ledere uten innsikt i samfunnsutfordringene i dagens Norge kan hindre inkludering og tilhørighet Trossamfunnene bør gis mulighet til å utvikle gode tiltak og prosjekter som fremmer mangfold og tilhørighet Flerkulturelt råd fungerer ikke Mangel av samhold, samhandling og dialog blant innvandrerorganisasjoner i kommunen og i fylket Styrke lokale innvandrerorganisasjoner gjennom bedre og målrettet tilskuddordning Mangel av gode forebyggende tiltak i hele fylket flere ungdommer tiltrukket av radikale islamistiske grupper. Viktig å engasjere trossamfunnene i lokalt samfunnsarbeid. 6

Lite tillit til politiet og alt for mange konflikter mellom ungdommer med innvandrerbakgrunn og politiet Behov for kurs og kompetansehevingstiltak for lokale innvandrerorganisasjoner og organisasjonsledere med innvandrerbakgrunn. 7

Innspillsmøte i Bodø Samlingen i Bodø ble arrangert i samarbeid med Kvinnenettverket NOOR, en organisasjon som ble etablert i Bodø i 2013 og som samler kvinner fra ulike innvandrerorganisasjoner og miljøer. Kvinnenettverket NOOR har medlemmer fra Asia, Afrika, Europa og det sørlige Amerika. Foreningen mottar aktivitetsstøtte fra fylkeskommunen og anses som en aktiv pådriver. I tillegg til medlemmer i Kvinnenettverket Noor har følgende organisasjoner og personer deltatt på innspillsmøtet: Julia Olsen, Norsk-russisk forening i Bodø Rowena D. Ryvold, Filipino Community Mohamed Muuse, Somalisk norsk forening i Bodø Ali Horori, Kurdisk kulturforening i Bodø Jirde Ali Abdi, Somalisk norsk forening i Bodø Tomas Lopez, KIM Delvin Chooly, KIM Birame Diouf og Tewasen Teshome fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ledet og deltok på møtet. Roger Trygve Solstad, assisterende direktør i IMDi Nord deltok også på møtet som observatør. Temaer og problemstillinger som ble spilt inn: Arbeidsmarked Oppmuntre og støtte arbeidsgivere som satser på karriereutviklingstiltak for innvandrere offentlige midler som arbeidsgivere kan søke på, språkkurs, tilleggsutdanning og spesialisering Kombinert praksisplass og språkopplæring for innvandrere med lav eller ingen formell utdanning Endre regelverket som hindrer kombinasjon av jobb, språkopplæring og arbeid. Opplysningsplikten i NAV svikter for innvandrere. Behov for et servicetorg i kommunen som ivaretar innvandrernes behov for tilrettelegat informasjon og veiledning i spørsmål knyttet til arbeid, helse, utdanning og familie. Nyankomne asylsøkere bør få mulighet til å jobbe og på den måten redusere samfunnskostnadene ved å ha de inaktive i behandlingsprosessen. Lite fokus på diskriminering i arbeidsmarkedet. Kvotering basert på kompetanse for å få inn flere med innvandrerbakgrunn i arbeid. Flere mentorordninger for å gi støtte og veiledning til personer med innvandrerbakgrunn. 8

Ledere i arbeidslivet bør få kurs og opplæring i migrasjonsrelaterte problemstillinger, for å motivere de til å se på innvandrere som ressurser og å kunne ta i bruk innvandrernes kompetanse og erfaringer. Oppvekst og utdanning Lang behandlingstid i NOKUT Inkludere migrasjonsrelaterte temaer og problemstillinger inn i Ex phil Ex Fac fagene som undervises på universiteter og høgskoler. Gi støtte til lokale innvandrerorganisasjoner for å drive morsmålundervisning Nivådelt norskopplæring som bygger på elevenes utdanningsbakgrunn og ferdigheter. Det er få møter mellom skolen og foreldre Lite fokus på mobbing og diskriminering i skolen Nynorsk krav kan skape vansker for elever med innvandrerbakgrunn Lite leksehjelp i skolen Mangel på flerkulturell kompetanse i barnevernet og dårlig informasjon til foreldrene Barnevern er altfor raskt inn med tvungen tiltak og omsorgsovertakelse i kontakt med familier med innvandrerbakgrunn. Mangel av langsiktighet i den statlige satsingen i forbedring av barnevernet. Sivilt samfunn, mangfoldsarbeid og organisasjonsliv Innvandrere ikke tatt med i beslutningsprosesser - blir invitert når det meste er ferdig diskutert og vedtatt. Lite kontinuitet og forutsigbarhet i dialogen mellom innvandrere og lokale myndigheter og dårlig samkjøring mellom offentlige instanser i saker som gjelder innvandrerbefolkningen. Mangel på flerkulturkompetanse i offentlig forvaltning på kommune og fylkesnivå. Manglende politikk og tiltak når det gjelder ivaretakelse av eldre innvandrere. Lite ressurser til lokale innvandrerorganisasjoner tiltak. Mangel av koordinerende organ eller paraplyorganisasjoner for innvandrerorganisasjoner i fylket. Mangel av møteplasser. Lokale innvandrerorganisasjoner sliter med å få tilgang til lokaler til egne aktiviteter. Stort behov for kurs og opplæring i organisasjonsarbeid, ressursmobilisering og nettverksbygging. 9

Innspillsmøte i Oslo Følgende organisasjoner deltok på innspillsmøtet: 1. Norsk tamilsk studieforum 2. Tyrkisk hjelpe- og støtteforening 3. Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo 4. Norsk-russisk kultursenter 5. Mangfoldhuset 6. Mira senteret 7. Organisasjon mot offentlig diskriminering 8. Skeiv verden 9. Den Polske klubben 10. Palestinsk kvinneforening 11. Internasjonal kvinnegruppe 12. Africa forum Nordic 13. Ghazala Naseem, KIM 14. Erlinda Munoz, KIM 15. Bibi Monira Hosainey, KIM Birame Diouf og Pia Buhl Girolami fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ledet og deltok på møtet. Følgende temaer og problemstillinger ble spilt inn: Arbeidsmarked Kvinner med innvandrerbakgrunn har store vansker med å komme inn i arbeidslivet. Bruk av kvotering og anonymisering av søknader for å bekjempe diskriminering. Innvandrere går fra tiltak til tiltak som gratis arbeidskraft hos mange arbeidsgivere som aldri kunne tenke seg å ansette innvandrere flere praksisplasser i CVen kan virke negativt for å få seg jobb. Alt for mange dårlige kurs betalt av Nav fører ofte til konflikt med Nav grunnet fravær og manglende interesse fra deltakerne som må møte opp for ikke å miste stønad. Manglende oppfølging av kvaliteten i Nav tiltakene. Mange innvandrere får ikke relevant jobb i forhold til utdanning de har fått enten fra hjemlandet eller fra norske universiteter og skoler. Språk brukes ofte som en begrunnelse for å diskriminere personer med bakgrunn fra Afrika, Asia og det sørlige Amerika mens arbeidsinnvandrere fra øst Europa og andre europeiske land tilbys jobb uten å kunne et ord norsk. LHBT med innvandrerbakgrunn møter dobbel diskriminering. Manglende støtte til gründere med innvandrerbakgrunn vansker med å få startkapital og behov for mentorer med innsikt i de utfordringer som gründere med minoritetsbakgrunn møter. 10

Manglende nettverk og kjennskap til strukturer blant innvandrere som ønsker å starte egen bedrift. Manglende garantier, lån og økonomisk støtte til gründere med innvandrerbakgrunn som møter flere utfordringer i møte med banker og finansinstitusjoner. Svært få ledere med innvandrerbakgrunn i offentlige instanser og i næringslivet. Diskriminering i arbeidsmarkedet godt dokumentert gjennom forskning men lite konkret gjøres for å bekjempe utestengning av arbeidssøkere md innvandrerbakgrunn særlig de med ikke-vestlig bakgrunn. Psykisk lidelse og stress blant innvandrere som følge av arbeidsledighet og diskriminering på jobb. Oppvekst og utdanning Segregert skole som følge av boligpolitikken - utleieboliger i Oslo er konsentrert i enkelte bydeler/områder, noe som gir utslag i skolen. Flere barn og unge med innvandrebakgrunn får ikke delta på fritidsaktiviteter eller dra på ferie de bruker sentrumsområder som fritidsarenaer med fare for å komme i kontakt med belastede og kriminelle miljøer. Rasisme og diskriminering bidrar til økt drop out blant ungdommer med innvandrerbakgrunn. Innvandrere diskrimineres i boligmarkedet, må flytte ofte, særlig problem med barn i skolepliktig alder. Asylsøkere med barn får opphold men får problemer for å skaffe seg bolig. Norsk opplæring bør være gratis for alle som ønsker å lære norsk. Lang behandling i NOKUT og lite innsikt i godkjenningsprosessen med tanke på klage m.m. Barnevern Dårlig økonomi i bydeler med høy andel innvandrere grunnet store kostnader i barnevernet - lite penger igjen til forebyggende arbeid og til styrking av fritidstilbud for barn og unge. Foreldre med etnisk norsk bakgrunn for oftere medhold i barnefordelingssaker. mer data og forskning kan bidra til å motvirke den uheldige utviklingen som påpekes av mange med innvandrerbakgrunn. Alvorlig tillitsbrudd mellom barnevernet og innvandrere - barn med innvandrerbakgrunn og deres familier blir ikke godt ivaretatt av barneverntjenesten hvordan kan vi kvalitetssikre at barn med innvandrerbakgrunn får et egnet tilbud / fosterfamilie? Det er lite kunnskap om barnevernet og manglende forebyggende arbeid i barnevernet særlig i kontakt med familier med innvandrerbakgrunn. Det er behov for flere fosterfamilie med innvandrerbakgrunn for å kunne ivareta barnas identitet, tro og kulturbakgrunn - hvor mange barn med etnisk norsk bakgrunn er plassert i familier med innvandrerbakgrunn? Manglende forskning om barnevern og minoriteter og lite vilje til å ta bruk forskning fra utlandet. 11

Sivilt samfunn, mangfoldsarbeid og organisasjonsliv Viktige møteplasser som synliggjør mangfold og styrker lokalt engasjement og frivillighet blant innvandrere legges ned i Oslo. Manglende representasjon av innvandrere i ulike oppnevnte utvalg, råd og styrer. LDO bør inviteres på konferansen for å sette diskriminering på dagsorden. LHBT spørsmål bør settes på dagsorden i mangfolds- og inkluderingsarbeidet. LHBT miljøet i Norge må også jobbe mot rasisme og diskriminering. Lokale innvandrerorganisasjoner bør delta i arbeidet med å utarbeide kriterier og retningslinjer for tilskuddsordningene som angår dem. Lokale innvandrerorganisasjoner og organisasjonsledere med innvandrerbakgrunn har behov for tilrettelagt kurs og opplæring i lobbyvirksomhet, ressursmobilisering og nettverksarbeid. Helse Lav terskel tilbud i bydelene - oppsøkende helsetjenester fordi de som sliter mest besøker ikke alltid helsetjenester. Idrett og fysiske aktiviteter blant innvandrere. Tilrettelagt treningsprogram og ernæringsveiledning for innvandrere som ikke benytter seg av eksisterende treningstilbud. Likeverdige helsetjenester for alle Diskriminering og stigmatisering kan føre til depresjon og psykisk lidelser - oppfølging av psykiske pasienter bør skje på lokalt plan. Mammografi gratis undersøkelser uavhengig av alder. Bedre tilbud til eldre med innvandrerbakgrunn Kortere ventetid til fastlege og spesialist. Innvandringspolitikk, rettighetsarbeid og likestilling Regelverket for familiegjenforening bør endres Besøksvisum tilfeldig behandling som ofte hindrer at ikke-vestlige innvandrere får besøk av slektninger og venner. LDO bør inviteres på konferansen for å sikre at spørsmål knyttet til diskriminering blir satt på dagsorden og følges opp etter konferansen Mangel av data og forskning relatert til politikontroll på gateplan, som ulike grupper rapporter som svært yppige og rettet mot enkelte individer som skiller seg ut på grunn av hudfarge. Tallrapportering fra politiet etterlyses for å avkrefte eller bekrefte rykter om racial profiling. 12