Møteinnkalling Utval: Kultur- og folkehelseutvalet Møtestad: Fylkesbiblioteket, Kirkegata 10 B, 3. etg, 6004 Ålesund Dato: 06.05.2015 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Gunn Elin Nygård, tlf. 71 25 88 48 eller epost politikk@mrfylke.no, som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Program for dagen: kl. 10.30 10.45: Oppmøte på Fylkesbiblioteket (kaffi og frukt/rundstykke ved ankomst) kl. 10.45 11.15: Orientering ved Ålesund symfoniorkester kl. 11.15 13.30 Ordinær saksbehandling inkl. tid til lunsj kl. 14.00 15.00 Orientering og synfaring Stafsethneset ved Friluftsrådet for Ålesund og omland Det er få parkeringsplassar tilgjengeleg ved fylkesbiblioteket. Side1
Saksnr Innhald KF 27/15 Orientering om prioriteringar for kulturminneforvaltninga 2015 KF 28/15 Tilskot kulturminne og kulturmiljø av regional og høg lokal verdi 2015. Fordeling av tilskot. KF 29/15 Evaluering av gjeldande regionale planstrategi og innspel til ny KF 30/15 Høyringsfråsegn - Kunstens autonomi og kunstens økonomi KF 31/15 Høyringsfråsegn - Opplysningsvesenets fond - prestebustader med særleg kulturhistorisk verdi - høyring. KF 32/15 Årsrapport 2014 - Den offentlege tannhelsetenesta i Møre og Romsdal RS 5/15 Fordeling av tilskot til freda kulturminne og verdsarv - kapittel 1429, post 71 og 79 RS 6/15 Fordeling av tilskot til friluftslivsaktivitet, kap 1420 - post 78 RS 7/15 Fordeling av tilskot til tiltak i statleg sikra friluftslivsområde (post 78) - 2015 RS 8/15 KF-tur til Nordmøre 3. - 4. juni Godkjenning av protokoll Side2
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 23.04.2015 28097/2015 Bjørn Ringstad Saksnr Utval Møtedato KF 27/15 Kultur- og folkehelseutvalet 06.05.2015 Orientering om prioriteringar for kulturminneforvaltninga 2015 Bakgrunn Kvart år sender Riksantikvaren brev til fylkeskommunane med oversikt over dei statlege prioriteringane for kulturminneforvaltninga. Dette har samanheng med forventning om at kulturminneforvaltninga i stat og fylkeskommunar i fellesskap skal nå nasjonale mål på kulturminnefeltet. Dei statlege føringane skal gje grunnlag for å forme regional politikk og praksis tufta på særtrekk i fylka. Brevet frå Riksantikvaren er delt i ein generell del som er lik for alle fylka, og ein del som er spesifikk for den einskilde fylkeskommunen. Forslag til statsbudsjett for 2015, Stortingsmelding 35 (2012-13) Framtid med fotfeste og nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging gitt i kongeleg resolusjon, ligg til grunn for følgjande prioriterte område: Styrke arbeidet med Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltninga Arbeide vidare med overføring av oppgåver frå sentral til regional kulturminneforvalting Styrke rapporteringsrutinane for tilskotsordningane Meir målretta og effektivt fredingsarbeid Alle punkta med unntak av styrka rapporteringsrutinar, er ei vidareføring og delvis spissing av tidlegare prioriteringar. Riksantikvaren er svært positiv til Møre og Romsdal sine prioriterte satsingar, som også er sentrale i Riksantikvaren sitt arbeid i åra framover. Riksantikvaren framhevar fylkeskommunen sitt arbeid med: Kommunale kulturminneplanar Digitalisering og kvalitetsheving av kulturminnedata Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi Riksantikvaren ser det også som eit godt tiltak å få på plass ei tilskottsordning til bygningar og anlegg av regional og stor lokal verneverdi, for å sikre kulturarven i Møre og Romsdal (sjå t.d. sak KF-16/15). Vurdering Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet tek sikte på å modernisere og effektivisere kulturminneforvaltninga og skaffe betre oversikt over verneverdiane, særleg ved å styrke kommunane sin kunnskap og kompetanse. Kulturminneplanar, digitale register og lett tilgjengeleg informasjon står sentralt. Side3
Møre og Romsdal fylkeskommune har satsa på å følgje opp kunnskapsløftet gjennom arbeid med regional delplan for kulturminne, oppfølging av kommunale kulturminneplaner og digitalisering av kulturhistorisk arkivmateriale og informasjon på nett særleg kopla opp mot GisLink og Askeladden. Pr i dag er det 20 kommunar som har starta opp arbeidet med lokale kulturminneplanar. Fire nye kommunar har fått tilsegn om tilskott frå Riksantikvaren på 100 000 kroner i inneverande år. Dette gjeld kommunane Gjemnes, Molde, Fræna og Ulstein. Delegering av arbeidsoppgåver Følgjande oppgåver ønskjer Riksantikvaren å delegere til fylkeskommunane i 2015: Forvaltning av omgivnad til profane mellomalderbygningar Forvaltning av omgivnad til freda statleg eigedom Forvaltning av verna fartøy til utvalde fylkeskommunar som kan dokumentere kunnskap på feltet Mynde til å gje pålegg om retting av ulovlege tiltak knytt til automatisk freda kulturminne etter kulturminneloven 8 tredje ledd Ansvar etter kulturminneloven 8 i visse dispensasjonssaker knytt til automatisk freda kulturminne Fylkesrådmannen er i utgangspunktet positiv til at ansvar vert overført til regionalt nivå, og meiner det kan gi enklare forvaltning og meir effektive prosessar. Fylkeskommunen har kompetanse til å løyse dei omtalte oppgåvene, men har behov for å trekke inn ekspertise frå våre regionmuseum for å få ei fullgod forvaltning av fartøy. Dette inneber også at vi må ha tilført ekstra ressursar for å få løyst denne spesielle oppgåva. Dei andre oppgåvene er neppe så ressurskrevjande i seg sjølve, men fylkesrådmannen vil likevel påpeike at ein slik «bit-for-bit» ansvarsoverføring frå staten ikkje synleggjer ressursbehovet, og ber om at dette blir følgt opp. Fylkesrådmannen vil også påpeike at arbeidet med å overføre meir mynde til fylkeskommunen må ha raskare framdrift. Når det gjeld overføring av ansvar av arkeologiske oppgåver etter kulturminnelova 8, meiner vi det særleg går for smått, og at det må overførast meir mynde slik at forvaltninga kan effektiviserast. Dette var også eit moment som Møre og Romsdal fylkeskommune tok opp i samband med prioriteringsbrevet som vart handsama i 2014. Det einaste nye for 2015 er at Buskerud fylkeskommune og Sametinget på nytt blir invitert til å delta i den midlertidige ordninga. Tilskotsforvaltning Tilskotsforvaltninga blir lagt om med nye rapporteringsrutinar og meir omfattande bruk av kulturminnedatabasen Askeladden. Dette er eit arbeid som allereie er starta opp og der medarbeidarane er blitt kursa. Vi håper at dette på sikt vil gi oss ein betre reiskap til å ha oversikt slik at vi kan sikre og følgje opp på ein god måte dei freda bygg og anlegga som fins i Møre og Romsdal. Det er likevel viktig at desse rapporteringsrutinane ikkje blir svært omfattande og ressurskrevjande. Fredingsarbeid Arbeidet med fredingsstrategien er i sluttfasen. Denne skal fortelje korleis man innan 2020 når målet om at eit representativt utval kulturminne og kulturmiljø er vedtaksfreda. Nye fredingar skal i hovudsak rette opp dei største manglane i dagens fredingsliste, og strategien vil angi prioriterte tema. Side4
Den viktigaste utfordringa for Møre og Romsdal fylkeskommune er å avslutte dei tre pågåande fredingssakene: Mellemværftet i Kristiansund, klyngetunet på Møll i Stranda og Sjøholt hotell i Ørskog. Vi har hatt ekstra fokus på desse sakene no, og målet er å sluttføre dei tidleg i 2016. Det føreligg pr. i dag ingen aktuelle nye fredingssaker i Møre og Romsdal. Andre tema som Riksantikvaren vil informere om og vi har særlege merknader: Arkeologi Fylkeskommunane blir oppfordra til å gjennomføre registreringar i område med potensiale for funn i saker som fell under ny ordning for tilskot til drenering av landbruksjord. Møre og Romsdal fylkeskommune prøver også å følgje opp denne typen saker, men på grunn av manglande kapasitet og økonomisk dekning, har vi ikkje høve til å prioritere desse sakene. Staten dekkjer i dag kostnadane til arkeologisk undersøking dersom det er konflikt med freda kulturminne og det vert gjeve dispensasjon frå kulturminnelova. Denne ordninga er i utgangspunktet bra, men dei avgrensingane som ligg i den i forhold til krav om funn og dispensasjon for at staten skal bidra med midlar, inneber ei stor økonomisk belastning på fylkeskommunen (må dekkje utgiftene sjølv) og er lite gunstig i forhold til å finne løysingar som sikrar vern. Riksantikvaren ser utfordringane med auka aktivitet frå privatpersonar som driv med metallsøking. Møre og Romsdal fylkeskommune har prøvd å få til eit formelt samarbeid med Møre Detektorlaug, ei interesseorganisasjon for metallsøkarar i vårt fylke. Eit slikt samarbeid inneber at forholdet til metallsøkjarane blir så ryddige som mogleg, og at vi også kan dra nytte av deira ekspertise. Verdiskaping Møre og Romsdal fylkeskommune deltek i kystpilegrimsleia saman med dei andre Vestlandsfylka og Sør-Trøndelag. Dette er eit prosjekt som Riksantikvaren ønskjer å satse vidare på, og der dei føreset at fylkeskommunen held fram med økonomisk bidrag og personalinnsats til prosjektet er ferdig. Møre og Romsdal fylkeskommune har sett av midlar til dette prosjektet i fylkesplan, satsingsområde kultur. Riksantikvaren merkar seg dei gode resultata av arbeidet med dette verdiskapingsprosjektet. Krigens kulturminne Det er gått ut brev til alle kommunane i landet om Riksantikvarens prosjekt Krigens kulturminne. Møre og Romsdal fylkeskommune vil følgje opp dette prosjektet i forhold til einskilde kommunar der vi ser det ligg føre planer særleg egna for informasjon og tilrettelegging av turstiar knytt til krigens kulturminne. Samarbeid med SNO (Statens Naturoppsyn) Riksantikvaren oppmodar fylkeskommunen om å inngå eit tett samarbeid med SNO og nytte høve til å bruke dei til å føre tilsyn og skjøtsel med kulturminne. Møre og Romsdal fylkeskommune har allereie eit tett og godt samarbeid med SNO med årleg dialogmøte med bestilling av tilsyn og skjøtsel. Vi har hatt eit særleg fokus på kulturminne/lausfunn knytt til avsmelting av fonner («Fonneprosjekt»). Side5
Friluftslivets år Friluftslivets år 2015 er ei god anledning til å synleggjere kulturminna sin betyding i friluftslivet. Fylkeskommunen vil i si kulturminneforvaltning ha eit særleg fokus på samarbeid om sti-prosjekt knytt til kulturminne. Dette vil gjelde både krigens kulturminne, postvegen og andre kulturminne der kommunar, lag og organisasjonar tek kontakt. Arbeidet må også sjåast i samanheng med fylkeskommunen sine eigne satsingar innanfor friluftsliv og folkehelse. Kulturminneforvaltninga og landbruket Kulturavdelinga vil fortsette sitt nære samarbeid med Fylkesmannen si landbruksavdeling. Dette gjeld særlig i forvaltning av utvalte kulturlandskap i jordbruket der arbeidet i Øvre Sunndal er fylket sin hovudsatsing. Prioriteringsbrevet samsvarer godt med dei utfordringane som pregar Møre og Romsdal. Fylkesrådmannen må likevel påpeike det manglande samsvar mellom dei nasjonale måla og ressursane, og at staten må vise vilje til økonomisk satsing for å nå desse måla. For tida er arbeidsoppgåvene i den regionale kulturminneforvaltninga i Møre og Romsdal fylkeskommune i hovudsak lovpålagt forvaltning (plan- og bygningsloven og kulturminneloven). Rammene er stramme og streng prioritering av sakene er nødvendig. Forslag til vedtak: 1. Kultur- og folkehelseutvalet tek brevet om prioriteringar i kulturminneforvaltninga frå Riksantikvaren, datert 4. desember 2014, til orientering. 2. Kultur- og folkehelseutvalet stiller seg positiv til delegering av oppgåver til fylkeskommunane, men vil understreke at det må følgje statlege midlar med dei auka oppgåvene. Det er ein føresetnad for at vi skal ha høve til å ta på oss oppgåva med forvaltning av fartøy. 3. Arbeidet med å overføre meir mynde til fylkeskommunen i forhold til kulturminneloven 8 må ha raskare framdrift. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Prioriteringar for kulturminneforvaltinga 2015 Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Side6
SAKSHANDSAMAR Ingunn Holm VÅR REF. 14/01953-36 DYKKAR REF. INNVALSTELEFON +47 98202805 DYKKAR DATO TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no ARK. 311.1 Forvaltningsarkivet VÅR DATO 04.12.2014 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, julsundveien 9 6404 MOLDE MOREOGROMSDALFYLKEHOLHUNE 1.9 11DES2014 C Prioriteringar for kulturminneforvaltinga 2015 Den regionale kulturmirmeforvaltinga og Riksantikvaren skal i fellesskap nå nasjonale mål på kulturminnefeltet fram mot år 2020. Dette er Riksantikvarens årlege brev som viser prioriteringane våre, og ønska og måla våre, for samarbeidet med regional kulturminneforvalting i 2015. Brevet er delt i ein generell del, og ein del som er spesifikk for den einskilde fylkeskommunen eller Sametinget. Forslagtil statsbudsjettetfor 2015,Stortingsmelding 35 (2012-13)Framtidmed fotfeste og nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging som er gitt i kongeleg resolusjon, ligg til grunn for følgjande prioriterteområde: Styrke arbeidet med Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltinga Arbeide vidare med overføring av oppgåver frå sentral til regional kulturminneforvalting Styrke rapporteringsrutinanefor tilskotsordningane Meir målrettaog effektivt fredingsarbeid Føringarfrå statsbudsjettetfor 2015 I statsbudsjettet står måla for resultatområde 2 Kulturminne og kulturrniljø, med tilhøyrande indikatorar. Når det gjeld budsjettsituasjonen for kulturminnefeltet for 2015, har vi valt å sende ut dette prioriteringsbrevet før budsjettet er endeleg vedteke. Vi må ta atterhald om dette. I framlagt budsjett er det ei styrking av tilskot til brannsikring av stavkyrkjer og tette trehusmiljø. Denne posten er prioritert opp med 20 millionar kroner, noko som er svært positivt. Det er elles ingen lyft på tilskotspostar. Tilskotsposten for tekniske og industrielle anlegg blir kutta med 8 millionar kroner og i tillegg blir det eit mindre kutt på verdsarvposten. Det er elles ingen omfattande budsjettendringar, og det er derfor nødvendig å gjere gode prioriteringar for 2015. Årets prioriteringar frå Riksantikvaren representerer ei satsing på å få ei effektiv og moderne kulturminneforvalting på alle nivå. Hovudprioriteringar Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltninga Kunnskapsløftet er ei omfattande satsing for å modernisere og effektivisere kulturminneforvaltinga, og få oversikt over verneverdige kulturminne. Føresetnader for å få til dette, er å styrkje kunnskapen og kompetansen om kulturminne i kommunane. Dette kan gjerast ved at kommunane lagar kulturminneplanar, får denne kunnskapen inn i digitale Riksantikvaren- Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 23326 Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf:22 9404 00 www.ra.no Side7
2 register og gjer informasjonen lett tilgjengeleg for dei ulike forvaltingsnivåa. Kunnskapsløftet må også sjåast i samanheng med overføring av arbeidsoppgåver og styrking av den regionale kulturminneforvaltinga. For 2015 vil vi særleg nemne desse satsingane: Fylkeskommunane har ei viktig rolle som pådrivar og rettleiar for å sikre økt kompetanse i kommunane ved at det blir utarbeidt kommunale kulturminneplanar, og gjere kommunane meir ansvarlege på kulturminnefeltet. I 2015 prioriterer Riksantikvaren arbeidet med ein kulturminneportal som skal gi integrert tilgang til digitale kjelder som er nødvendige for forvaltinga av kulturminna. På toppen av denne integrasjonsløysinga ønskjer vi å utarbeide nettbaserte verkty som vil forenkle saksbehandlinga. Fylkeskommunane vil bli fortløpande orienterte om framgangen i dette arbeidet. Delegering av arbeidsoppgåver Riksantikvaren har gjennomført eit prosjekt i 2013 og 2014 for å vurdere delegering av fleire oppgåver til fylkeskommunane. Arbeidet er forankra i Stortingsmelding 35, Framtid medfotfeste, som bl.a. seier at Klima- og miljødepartementet vil vidareutvikle Riksantikvarens rolle som direktorat og overføre større ansvar etter kulturminnelova til regional kulturminnestyresmakt. På den måten blir ansvaret lagt nærmare dei som eig og forvaltar kulturminna. Ei delegering av styresmakt frå nasjonalt nivå til regionalt nivå vil kunne ha stor verdi for utøving av nasjonal kulturminnepolitikk. I den grad det er snakk om vesentlege endringar, krev dette ein ny gjennomgang av ansvarsforskrifta til kulturminnelova. Riksantikvaren ønskjer i løpet av 2015 å delegere følgjande oppgåver til regionalforvaltinga: Forvalting av omgjevnadene til profane mellomalderbygningar Forvalting av omgjevnadene til freda, statleg eigedom Forvaltinga av flåten av verna farty til utvalde fylkeskommunar som kan dokumentere kunnskap på feltet Styresmakt til å gi pålegg om retting av ulovlege tiltak knytt til automatisk freda kulturminne, jf. kulturminnelova 8 tredje ledd Ny fordeling av ansvar i visse saker etter kulturminnelova 8 (tidlegare prøveprosjektet, sjå også avsnitt om arkeologi lenger ut i brevet) Riksantikvaren arbeider med ein kulturminneportal der mellom anna arkiva våre og Askeladden skal vere tilgjengelege. Regionalforvaltinga vil få tilgang til arkiva våre gjennom denne plattforma i løpet av 2015. Før dette skjer vil Riksantikvaren sende over materiale der dette er naudsynt for sakshandsaminga. Det kan kome avklaring av ytterlegare oppgåver i endeleg brev. For å sikre ei fagleg god forvalting er det viktig at regionalforvaltinga vidareutviklar og styrkjer kompetanse, fagmiljø og kapasitet. Riksantikvaren vil fylgje opp delegeringa gjennom retningslinjer, kurs og rettleiingsmateriell i løpet av 2015. Tilskotsforvaltinga Tilskotspostane på statsbudsjettet går i all hovudsak til bevaringsprogramma som skal hjelpe til å nå dei nasjonale miljømåla. I tråd med oppfølging av forvaltingsrevisjon i 2013 har Riksantikvaren, i samarbeid med fleire fylkeskommunar, utvikla ei ny tilskots- og rapporteringsfane i kulturminnebasen Askeladden. Frå 1.1.2015 skal denne løysinga erstatte manuell føring i rekneark Askerapp for bygningar som inngår i Bevaringsprogramfor freda bygg i Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 23326 Dronrtingensgate 13 Pb. 8196 Dep. 0034 Oslo Tlf: 22 94 04 00 www.ra.no Side8
3 privat eige (FRIP). Gjennom systematisk oppdatering av tilstandsregistreringar i Askeladden vil dette gi ei betre oversikt over den totale tilstanden til freda bygningar i privat eige. Det blir planlagt sentrale kurs og det vil bli gitt kurs/opplæring i den einskilde fylkeskommunen på førespurnad. Delar av post 71 kan nyttast til spesielt verneverdige kystkulturminne, kulturmiljø og landskap sjølv om dei ikkje er freda. Riksantikvaren oppmodar regionalforvaltinga til å vurdere om det er slike formål som bør prioriterast. Ved istandsetjing av freda bygningar i privat eige forventar Riksantikvaren at regionalforvaltinga sikrar kvaliteten i saksbehandling, utførd istandsetjing og rapportering ved at: Regionalforvaltinga tek i bruk Askeladden for oppfølging av tilskot og rapportering av tiltak og prosjekt som har fått tilskot. Alle tiltak som får tilskot skal vere registrert i Askeladden med tilstandsgrad før istandsetjing. Tilsegn om tilskot skal følgjast opp med tilsegnsbrev og ev. dispensasjonsvedtak som gir tilstrekkeleg detaljert grunnlag for styring av utføringa. Regionalforvaltinga set seg inn i, og følgjer opp, nye presiseringar i forhold til bruken av midlane i komande tilsegnsbrev. Regionalforvaltinga følgjer opp istandsetjingstiltaka undervegs. Om det ikkje er tilstrekkeleg oppfølgingskapasitet, kan 5-15 % av tilskotsummen brukast til antikvarisk byggjeleiing og dokumentasjon. Det blir levert økonomisk rapportering og ein rapport med bilete frå det fysiske arbeidet sjølv om ikkje alle skader på bygningen er reparert. Heile tilskotet til eigar skal ikkje utbetalast før det finst ein sluttrapport eller ein rapport frå årets aktivitetar. At ingen tiltak blir sett som sluttført utan at ny tilstandsregistrering er registrert i Askeladden. Dette sikrar grunnlag for vidare rapportering for kulturminneforvaltinga. Dei same prinsipp bør følgjast av Sametinget i forhold til den delen av Post 71 som blir overførd til og blir forvalta av Sametinget som del av Bevaringsprogrammet for samiske kulturminne. Val av tilskotsobjekt bør ta utgangspunkt i resultata frå registreringsprosjektet for automatisk freda samiske bygningar. Fredingsarbeidet Arbeidet med fredingsstrategien har vara i fleire år, og er no i sluttfasen. Strategien skal tilrå retning for korleis kulturminneforvaltinga skal løyse dei nasjonale måla som regjeringa og Stortinget har sett for kulturminnepolitikken og fredingsarbeidet. Strategien skal blant anna leggje rammer for kulturminneforvaltinga sitt fredingsarbeid fram mot 2020. Viktige prinsipp er blant anna at nye fredingar i all hovudsak skal supplere der fredingslista har dei største manglane, ved at strategien inneheld ei liste med prioriterte tema. Utveljing av kulturminnetypar for freding og oppstart av fredingssaker skal skje i eit nært samarbeid mellom Riksantikvaren og regionalforvaltinga. I utveljinga av kva som skal fredast og omfanget av fredinga skal blant anna eigaren sine ønskje og behov bli lagt vekt på. I fredingsstrategien del C blir det presentert ei prioritert liste over tema som skal vere utgangspunkt for nye fredingar fram mot 2020. I fredingsstrategien del 2, handlingsplan, er det lista opp ei rekkje arbeidsoppgåver for 2015. Riksantikvaren ønskjer at regionalforvaltinga, prioriterer i følgjande rekkjefølgje: å avslutte pågåande fredingssaker, jf. fylket sine eigne framdriftsplanar frå våren 2014 å oppheve eller starte ordinær fredingssak for alle mellombelse fredingar Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 23326 Dronningensgate 13 Pb. 8196 Dep. 0034 Oslo Tlf: 22 94 04 00 www.ra.no Side9
4 som hovudregel berre starte nye fredingssaker når desse fell inn under prioriteringslista i fredingsstrategien å hjelpe til å kartleggje det regionale kunnskapsgrunnlaget for etterreformatoriske, arkeologiske kulturminne Som ei oppfølging av Prioriteringarfor kulturminneforvaltninga 2014 (brevet frå i fjor) har Riksantikvaren motteke rapportering frå alle fylkeskommunane om fredingsarbeid og pågåande fredingssaker. Riksantikvaren ønskjer ein dialog med kvar enkelt fylkeskommune om oppfølginga av fredingssakene. Dersom framdrifta for den einskilde saka blir endra i forhold til innsend framdriftsplan, ber vi om rapportering på dette. Landsverneplaner i statleg sektor,forskriftsfreding Riksantikvaren skal sluttbehandle forskriftsfreding av verneplaner for mange departement, bl.a. for Klima- og miljødepartementet, Kulturdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Statsbygg og Statkraft. Riksantikvaren vil oppfordre regionalforvaltinga til å vere aktive i høyringsprosessane som kjem i 2015. Regionalforvaltinga har kunnskap om lokale og regionale forhold som ikkje Riksantikvaren kjenner til. Andre tema som Riksantikvarenvil informere om Arkeologi Riksantikvaren ønskjer å legge til rette for ytterligare delegering knytta til automatisk freda arkeologiske kulturminner. I dialog med Klima- og miljødepartementet blir det sett på løysingar for å forenkle og effektivisere dagens forvaltingsrutinar. I denne perioden vil prøveprosjektet med delegert myndigheit vidareførast i sin noverande form med eitt unntak; Buskerud fylkeskommune og Sametinget vil på nytt bli invitert til å delta i den midlertidige ordninga. Regional kulturminneforvalting har levert gode høyringsfråsegn til forslaget om retningslinjer for budsjettering av undersøkingar knytta til kulturminneloven 9-, jf. 10. Riksantikvaren tar sikte på å arbeide med dette materialet for oversending til departementet før jul i år. Vi er foreløpig ikkje kjent med når Klima- og miljødepartementet vil la dei nye retningslinjene vil ta til å gjelde. Så langt har Riksantikvaren motteke få saker som fell inn under ny ordning for tilskot til drenering av landbruksjord. Fylkeskommunane blir oppfordra til å gjennomføre registreringar i slike område dersom potensialet for funn av automatisk freda kulturminne blir vurdert som høgt. Ved konflikt med automatisk freda kulturminne og vedtak om dispensasjon for gjennomføring av tiltaket, vil kostnader til arkeologiske undersøkingar dekkjast av staten. Riksantikvaren vidarefører innsatsen på skjøtsel og tilrettelegging av bergkunst og andre automatisk freda arkeologiske kulturmirme gjennom bevaringsprogramma BERG og BARK (jf. nasjonale miljømål 2.2). Riksantikvaren vil også understreke at direktoratet ser utfordringane med auka aktivitet frå privatpersonar som driv med metallsøking, og at dette kan føre til meir arbeid for regionalforvaltinga. Vi følgjer denne utviklinga tett. Plan- og bygningslova Plan- og bygningslova er det viktigaste verkemiddelet for å nå målet om å redusere tap av verneverdige kulturminne, i tillegg til samarbeid, informasjon, rådgiving og tilskot. Riksantikvaren ønskjer at regionalforvaltinga hjelper til med at kommunane bruker plan- og Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 23326 Dronningensgate 13 Pb. 8196 Dep. 0034 Oslo Tlf: 22 94 04 00 www.ra.no Side10
5 bygningslova for å sikre kulturminneinteressene, ikkje minst gjeld dette arbeidet med å lage kommunale kulturminneplanar. Det er også viktig at regionalforvaltinga bruker verkty som landskapsanalyse, kulturhistorisk stadsanalyse (DIVE) og NB!-registeret. Riksantikvaren tar gjerne i mot korrigeringar, suppleringar og grunngivingar til dagens NB!-tekstar og delområde. I åra som kjem blir det ein sterk forventa befolkningsvekst i og rundt dei største byane, derfor er det ønskjeleg med ein kritisk gjennomgang av NB!-områda her. Motsegner Klima- og miljødepartementet ønskjer ei klargjering av kva som er nasjonale og vesentlege regionale kulturminneinteresser og kva som er innslagspunktet for motsegner. Dette for å følgje opp rundskriv H-2/14 om motsegner frå kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners brev av 19. februar 2014 om behovet for raske og effektive planprosessar. Riksantikvaren er i dialog med Klima- og miljødepartementet om avklaring og definering av omgrepet nasjonale kulturminneinteresser, og tydeleggjering av det som blir forstått som innslagspunktet for motsegner. Riksantikvaren vil saman med regional kulturminneforvalting sjå på kva som er nasjonale kulturminneinteresser, kva grep ein kan ta for at planprosessar skal vere rasjonelle og effektive, og samtidig resultere i gode planar som tar vare på kulturarven. Det vil framover også bli stilt større krav til grunngivingar for motsegnene til kulturminneforvaltinga. Planstrategiarfor perioden 2015-2019 I 2015 startar arbeidet med nasjonale, regionale og kommunale planstrategiar for perioden 2015-2019. Det er viktig at arbeidet med regionale og kommunale kulturminneplanar blir forankra i planstrategien. Riksantikvaren oppmodar regionalforvaltinga om å peike på dette også i høyringsfråsegnene til kommunale planstrategiar. Verdiskaping Tilskotsmidlane til verdiskaping for 2015 utgjer ca. 8 mill. kr. Pilegrimsleden, Kultur- og naturreise og prosjekt som er i gang og som leverer gode resultat, vil bli prioriterte. Verdiskapingsarbeidet bør sikte mot langsiktig forvalting av kulturminne, kulturmiljø og landskap, og sjåast i samanheng med andre satsingar innan kulturminneforvaltinga, m.a. kulturmiljøfredingar og verdsarv, slik at verkemidla stør kvarandre regionale nærings- og utviklingsstrategiar slik at kulturminneinnsats vert kopla saman med bruk av regionale utviklingsmidlar, kompetansetiltak, næringsnettverk m.v. plan- og utviklingsarbeid i kommunane slik at kommunale kulturminneplanar og -tiltak vert ein positiv faktor for næringsutvikling, medverking, engasjement og lokale ressursar m.v. Verdiskapingsarbeidet har gode føresetnader for å lukkas der kulturminneforvaltinga går inn i partnarskap med andre offentlege aktørar, eigarar, næringsliv, frivillige og kunnskapsmiljø. Regionalparkar er ein interessant måte å organisere slike partnarskap. Krigens kulturminne Kulturminne frå andre verdskrig blir eit satsingsområde i kulturminneforvaltinga i 2015 og 2016. I 2015 skal Riksantikvaren gjennomføre prosjektet Krigens kulturrninne. Prosjektet skal lyfte fram kulturminna knytt til krig, både den tyske okkupasjonen og den kalde krigen. Holocaust og minna etter dei utanlandske krigsfangane er også ein del av denne satsinga. Vidare skal prosjektet rette merksemda mot område av krigshistoria som har vore fortagde eller gløymt. Dette skal gjerast gjennom formidling, registrering og vern- og forvaltingstiltak. Fylkeskommunen og kommunen vil få ei sentral rolle i prosjektet. Arbeidet vil også gjerast i Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 23326 Dronningensgate 13 Pb. 8196 Dep. 0034 Oslo Tlf: 22 94 04 00 www.ra.no Side11
6 samarbeid med andre sektorar, museum, kunnskapsinstitusjonar og frivillige. Aktivitetane skal foregå parallelt i heile perioden 2014-2016, men registreringane må ha kome til eit visst nivå før det blir arbeidt med utval for vern. Regionalt registreringsarbeid bør vere tilpassa arbeidet vårt i løpet av 2015. Moglegheiter for tilsyn med kulturminne Riksantikvaren oppmodar fylkeskommunane og Sametinget til å nytte moglegheita for at Statens Naturoppsyn (SNO) kan føre tilsyn med kulturminne. Riksantikvaren minner om at dialogmøte mellom SNO og regional kulturminneforvalting skal finne stad i 2015. I dialogmøta skal ein avtale samarbeidsprosjekt om tilsyn med eller registrering av kulturminne. SNO inviterer til bestillingsdialogmøte der kulturminneforvaltinga kan leggje fram ønskjer om kva kulturminne det skal førast tilsyn og kontroll med eller kvar det bør gjennomførast registreringar eller skjøtselsoppgåver. Desse møta skjer årleg, som regel i desember. SNO vil vurdere kva prosjekt som kan bli gjennomført innanfor tildelte ressursar. I løpet av våren året etter gir SNO tilbakemelding om kva prosjekt som kan gjennomførast innanfor deira tildelte ressursar. Friluftslivets år 2015 er Friluftslivets år. Dette er eit høve til å synleggjere at kulturminna bg er viktige for friluftslivet. Riksantikvaren oppmodar kulturminneforvaltinga til å vurdere kva regionale og lokale arrangement som er eigna til dette. Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse Kulturhistoriske landskap er Riksantikvarens prosjekt for å identifisere landskap av nasjonal kulturhistorisk interesse. Kommunar, eigarar, næringsaktørar mv. får eit tidleg og tydeleg signal om at landskapa bør forvaltast med høg grad av aktsemd, samtidig som verdiane i landskapet kan gi utviklingsmoglegheiter. I 2014 vart forprosjekt gjennomført i Hordaland og Østfold, i nært samarbeid med fylkeskommunane. Riksantikvaren vurderer i 2015 å gå vidare i inntil fem fylke. Då treng vi samarbeid med dei aktuelle fylkeskommunane og Sametinget. Vi kjem tilbake med ein nærmare invitasjon, men vil gjerne ha kontakt med interesserte allereie no. Kulturminneforvaltingaog landbruket Riksantikvaren ønskjer at regionalforvaltinga hjelper landbruksavdelinga hos fylkesmannen, kommunar og grunneigarar med faglege råd i bruken av verkemidla i landbruket generelt og deltek aktivt i forvaltinga av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket spesielt. Evalueringa i 2014 viste at denne satsinga er vellukka, men i nokre område er det ønskjeleg med sterkare involvering og fagleg rådgjeving frå kulturminneforvaltinga. I 2015 legg ein spesielt vekt på utvikling av nytt rapporteringssystem og områdespesifikke mål. Sektoravgift under Olje - og energidepartementet.post 70 Bidragtil kulturminnevern Sektoravgift for kulturminnevern er ei ordning som vart innført i 2008 for å dekkje kostnader til arkeologiske undersøkingar i vassdrag. Det er konsesjonar gitt før 1960 der det ikkje vart gjort arkeologiske undersøkingar ved utbygging, som vert omfatta av ordninga når konsesjon skal fornyast eller vilkåra reviderast. Konsesjonæren betaler ein sum basert på størrelsen på produksjonen i reguleringsmagasinet, og pengane vert sett til disposisjon for kulturminneforvaltinga. Riksantikvaren forvaltar sektoravgiftsordninga. Forvaltingsmusea og fylkeskommunane/sametinget gjennomfører prosjekta i felt. Så langt er det berre eit fåtal saker, som er omfatta av ordninga, der det har vore gjennomført arkeologiske undersøkingar. Det gjeld Vinstravassdraget og Tesse, begge i Oppland, og Byglandsfjord i Aust-Agder. For Skjerka i Vest-Agder ligg det an til at det blir oppstart av prosjekt i 2015. Riksantikvaren er i dialog med fylkeskommunen og aktuelle forvaltingsmuseum om dette. Midlane til Skjerka vart avklart i Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 23326 Dronningensgate 13 Pb. 8196 Dep. 0034 Oslo Tlf: 22 94 04 00 www.ra.no Side12
7 revidert nasjonalbudsjett i 2014, noko som også omfattar Selbusjøen. I forslag til Statsbudsjettet for 2015 er Møsvatn og Årdal meldt inn. Når det vert aktuelt tek Riksantikvaren kontakt med regional kulturminneforvalting og respektive forvaltingsmuseum om eventuelle prosjekt i Selbusjøen, Møsvatn og Årdal. Askeladden Riksantikvaren arbeider kontinuerleg med å forbetre og vidareutvikle den nasjonale kulturminnebasen Askeladden. Vi ber om tilbakemelding på funksjonalitet som kan gjerast betre og forslag/behov for ny funksjonalitet. Til slutt vil vi minne om dei nasjonale miljømåla som blir lagt til grunn for prioriteringane til kulturminnevernet: 2.1 Tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal minimerast. Innan 2020 skal det liggje føre oversikter over verneverdige kulturminne og kulturmiljø for kvar kommune som grunnlag for å prioritere eit utval som skal takast vare på. 2.2 Eit prioritert utval automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan år 2020. 2.3 Eit representativt utval kulturminne og kulturmiljø skal vere vedtaksfreda innan år 2020. 2.4 Freda bygningar, anlegg og farty skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan år 2020. Særlege utfordringarfor regionalforvaltinga i Møre og Romsdal Ovanfor er det vist til sentrale føringar innan kulturminneforvaltinga. Det er fleire måtar å nå måla på, og det er ønskjeleg at den einskilde regionalforvaltinga, innanfor lover og forskrifter, kjem med sine eigne løysingar. Andre satsingsområde kan sjølvsagt også vektleggjast, men skal ikkje fortrenge arbeidet som relaterer seg til nasjonale mål med tilhøyrande indikatorar. Vi har bede fylkeskommunen spele inn særlege satsingar og utfordringar. Møre og Romsdal har spelt inn følgjande: Som i fjor har fylkeskommunen også i år særlege satsingar knytt opp mot dei nasjonale måla. Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltinga Fylkeskommunen har tre satsingar som langt på veg er knytt opp mot kunnskapsløftet, og som fylkeskommunen satsar vidare på i 2015. Der har fylkeskommunen allereie gode resultat frå dei siste åra: Arbeid med kommunale kulturminneplanar- Det er to nye kommunar som har fått støtte frå Riksantikvaren i år (Eide og Vanylven) og totalt er det nå 16 kommunar som er i gang med arbeidet. Nokre andre er byrja å arbeide litt med tema utan å ha fått det forankra i kommunale planvedtak. Fylkeskommunen har støtta arbeidet med rettleiing og Ørsta kommune har fått økonomisk støtte (LUK-midlar) til vidare oppfølging av sitt planarbeid. Arbeid med "Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi" var planlagt sluttført og politisk behandla i juni. Planen vart ikkje politisk godkjent og må ut på ny høyring. Fylkeskommunen har pr. i dag kartlagt om lag 1100 kulturminne/- Riksantikvaren - Direktoratet for kulturrninneforvaltning A: 23326 Dronningensgate 13 Pb. 8196 Dep. 0034 Oslo Tlf: 22 94 04 00 www.ra.no Side13
8 miljø som er vurderte ut frå verneverdi. Fylkeskommunen tek nå sikte på å sluttføre og få planen godkjend i første halvdel av 2015. Digitalisering og kartfesting av kulturhistorisk data. Dette gjeld både SEFRAKmaterialet (nesten alle skjema er no ferdig digitaliserte), verneområde i kommunale planar (spesialområde vern, omsynssoner med vern av kulturminne/kulturmiljø) og topografisk arkiv. Materialet er lagt til rette på ein slik måte at det skal kunne knytast opp mot GisLink/Kulturminneatlaset/Askeladden/Kulturminnesøk. I løpet av hausten er det også meininga å få digitalisert materiale som gjeld freda bygg og anlegg. Fylkeskommunen vil også satse på å få digitalisert store delar av arkivmaterialet som gjeld kulturmirme, m.a. foto og oppmålingsteikningar. Fylkeskommunen prøver å få til ei tilskotsordning til bygg- og anlegg av regional og stor lokal verneverdi. I utkast til fylkesplanprogram for 2015 er det sett av kr. 1.000.000,- til dette formålet. Dette vil gjere det lettare å få til gode løysningar med omsyn til vern og god kommunal planlegging for sikring av kulturminne. Samla sett vil dette vere svært viktig for det fylkeskommunale kulturvernarbeidet. Utfordringar: Sluttføre fredingane av Sjøholt hotell (Ørskog), Klyngetunet på Møll (Stranda) og Mellemværftet i Kristiansund. Dette har vore ei utfordring, og arbeidet har teke alt for lang tid, men fylkeskommunen har nå sett av personalressursar og er godt i gong med arbeidet. Fylkeskommunen legg opp til å klare den tidsplanen som Riksantikvaren har lagt opp til. Fylkeskommunen ser store utfordringar i å klare å få freda bygg og anlegg opp på eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020. Her er fylkeskommunen avhengig av at staten løyver meir pengar. Fylkeskommunen ser det også som særleg viktig å få delegert meir myndigheit for automatisk freda kulturminne, slik at mindre saker kan handsamast raskare og enklare (jf. prøveordning ). Det bør i langt større grad vere mogleg for fylkeskommunen sjølv å gje dispensasjon og utføre mindre utgravingar. Riksantikvarensine kommentarar Riksantikvaren er svært positiv til Møre og Romsdal sine prioriterte satsingar. Dei er også sentrale i Riksantikvaren sitt arbeid i åra framover. Det er bra at fylkeskommunen prioriterer arbeidet med kommunale kulturminneplanar, og Riksantikvaren merker seg det gode arbeidet fylkeskommunen gjer. Det er også bra at fylkeskommunen prioriterer å arbeide med ein regional plan for kulturminne, og gjennom dette få ei politisk forankring av arbeidet med kulturminneforvalting i fylket. Det er positivt at fylkeskommunen tenker heilskapleg og langsiktig i arbeidet med digitalisering og kvalitetsheving av kulturminnedata, og Riksantikvaren ser fram til vidare dialog om dette. Når det gjeld dei tema som fylkeskommunen tek fram som utfordringar, vil Riksantikvaren særleg understreke at det å sluttføre fredingssaker som er sette i gang, er særs viktig å prioritere i 2015. Å få på plass ei tilskottsordning til bygningar og anlegg av regional og stor lokal verneverdi vil vere eit godt tiltak for å sikre kulturarven i Møre og Romsdal. Riksantikvaren har i 2014 arbeidd mykje med korleis motsegn kan nyttast på ein god måte i kulturminneforvaltinga, jf. del 1 av dette brevet. I 2015 vil Riksantikvaren ta kontakt med fylkeskommunen for å diskutere forholdet mellom dette nasjonale arbeidet og fylkeskommunen sin eigen motsegnspraksis. Riksantikvaren arbeider med å overføre arbeidsoppgåver til Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 23326 Dronningensgate 13 Pb. 8196 Dep. 0034 0s10 Tlf: 22 94 04 00 www.ra.no Side14
9 regionalforvaltinga, og med å etablere ei sameint forståing av kva delegering av oppgåver knytt til kulturminneloven 8 inneber. Når det gjeld fylkeskommunens ønskje om meir ansvar i arkeologisaker, viser vi til det som står i del 1, avsnittet om arkeologi. Riksantikvaren merker seg dei gode resultata Møre og Romsdal fylkeskommune har frå arbeidet med verdiskaping: Fylkeskommunen er godt i gong med hovudprosjekt for kystpilegrimsleia Stavanger-Nidaros. Fylkeskommunen deltok i sommar med Riksantikvaren og dei andre vestlandsfylka og bispedømma på lansering av kystpilegrimsleia med hurtigruta Nordstjernen. Det er eit godt og viktig arbeid fylkeskommunen gjer på vegne av dei andre fylka når det gjeld registrering av kulturminne i databasar. Vi føreset at fylkeskommunen held fram med økonomiske bidrag og personinnsats til prosjektet er ferdig i 2016. Møre og Romsdal er en del av SAVOS (samarbeidsmodell for Vest- og Sørlandet) når det gjeld fartøyvern. Riksantikvaren vil oppmode fylkeskommunen til å gje økonomisk tilskot til fartøyvernet i sitt fylke. I Prioriteringarfor kulturminneforvaltinga 2014 frå Riksantikvaren til regionalforvaltinga av 28.11.2013 bad Riksantikvaren Møre og Romsdal fylkeskommune om å gå igjennom sine fredingssaker og vurdere om dei skulle gjennomførast eller avsluttast. Riksantikvaren bad vidare om rapportering med konklusjonar og grunngjeving for kvar einskilt sak. Rapporten skulle innehalde ein realistisk framdriftsplan for gjennomføring i sakene som fylkeskommunen vedtek å vidareføre. Møre og Romsdal fylkeskommune sendte rapport med framdrift som er summert opp i tabellen nedanfor. Kommune fredingssak oppstart vidarearbeid Kristiansund Mellemværftet 15, 19 05.04.2006 Stranda Møll,klyngetun 15, 19 06.12.2007 Ørskog Sjøholthotell 15, 19 30.01.2007 Fylkeskommunen har i 2014 ikkje hatt den framdrifta som vart lova i rapporten frå februar. Riksantikvaren bad derfor fylkeskommunen i juni om å prioritere sakene, og då særleg saka knytt til Møll klyngetun. Det er vesentleg at sakene vert prioriterte. Riksantikvaren takkar også fylkeskommunen for den vellukka 1814-markering på Veøya, Molde kommune, og ser fram til eit godt samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune i 2015. Kopi til: Klima- og miljødepartementet, Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 23326 Dronningensgate 13 Pb. 8196 Dep. 0034 Oslo Tlf: 22 94 04 00 www.ra.no Side15
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.04.2015 26697/2015 Silje Svinsaas Holiløkk Saksnr Utval Møtedato KF 28/15 Kultur- og folkehelseutvalet 06.05.2015 Tilskot kulturminne og kulturmiljø av regional og høg lokal verdi 2015. Fordeling av tilskot Bakgrunn I handlingsprogram for kultur 2015, U-11/15 er det vedtatt å etablere ein fylkeskommunal tilskotspost for kulturminne og kulturmiljø av regional og høg lokal verdi. I sak KF-16/15 vart det vedtatt retningsliner for tildeling og rutinar for sakshandsaming av tilskotsposten. Tilskotsrunde for budsjettåret 2015 vart lyst ut i mars, med søknadsfrist 10.april 2015. Fylkesrådmannen legg her fram forslag til fordeling av tilskot. Vurdering Det har kome inn 21 søknadar om tilskot. 10 søknadar er etter fylkesrådmannen si vurdering ikkje berettiga støtte frå tilskotsposten Dette gjeld anten objekt som ikkje er listeført som verneverdige i regionale eller lokale planar, eller som ikkje direkte inneber istandsetting av verneverdig bygning. Fordeling er basert på følgjande prioriteringar: - Verneverdi - Tilstand behovsprøving - Særskilte tilhøve - Maksimalt 50 prosent av totalkostnad - Fått andre tilskot. Følgjande vurdering av søknadar er gjort: Kommune Prosjekt Status Vurdering Tildeling Stranda Andeberg. Samanbygd stove (røykstove/ loftstove). Vøling tak Regional delplan, regional verdi Interessant tun. Vurdert som verneverdig. 70 000 kroner Side16
Kommune Prosjekt Status Vurdering Tildeling Fræna Malefeten. Våningshus. Vøling tak Ikkje listeført Spanande bygning. Ligg i område registrert som nasjonalt viktig kulturlandskap, og i tilknytting til Nasjonal turistveg Bud-Kristiansund. Må vurderast om anlegget burde vore inkludert i regional delplan for kulturminne og kulturmiljø, men fyller pt ikkje vilkår for tilskot. 0 kroner Vestnes Gamlebrua Listeført. Nasjonal verdi. Surnadal Gammelapoteket Ikkje listeført Fyller vilkår for tilskot. Utfyllande søknad. 200 000 kroner 0 kroner Surnadal Skulstuå, Todal Ikkje listeført 0 kroner Surnadal Dalseggløa. Nasjonal verdi Sjå utgreiing i eige avsnitt 52 000 kroner Nedtaking og merking for sikring og oppsetting på Saga Trollheimen Hotell i Rindal. Surnadal Stabbur Ikkje listeført 0 kroner Kvendset. Restaurering Tingvoll Kvernhus-vika. Ikkje listeført Sjå utgreiing i eige avsnitt. 0 kroner Våningshus/opp havleg telthus. Flytting. Kristiansund Narvesen aviskiosk. Rekonstruksjon. Ikkje listeført Spanande prosjekt, men på sida av kva tilskotsposten skal dekke. 0 kroner Ørsta Aure Aure Bakketunet. Sauefjøs. Vøling av laftevegg, inngangsdør og tak Husfesta. Fjøs. Vøling av lafta vegg Og tak Husfesta. Grisehus. Vøling av bordkleding og tak. Regional delplan Nasjonal verdi Regional delplan Nasjonal verdi Regional delplan Nasjonal verdi Ein del forfall, viktig for bevaring av heilskapleg miljø på Bakketunet som har 3 erklært automatisk freda mellomalderbygg. Viktig og særmerkt miljø. Delvis dårleg tilstand, behov for vøling og sikring for å hindre vidare forfall. Handverkar med god kompetanse på verneverdige bygningar. Jf. vurdering for fjøs. 60 000 kroner 220 000 kroner 18 000 kroner Side17
Kommune Prosjekt Status Vurdering Tildeling Skodje Stavset skule Har fått tilskot frå 0 kroner Vøling tak kulturminnefondet. Haram Vatne, sjøbud Regional delplan, regional verdi Nokre kritiske punkt som bør sikrast for å hindre forfall. 40 000 kroner Herøy Ørsta Fræna Nesset Ørskog Norddal Benbuda, Sjøbud. Vøling Stavset internat-skule. Vøling av taket med meir. Syltevorpa Naust- og dampskipsanlegg Skulbua, seterbu Langskipøya Høyløe Fjørå kai. Sluttføring av prosjekt Regulert til bevaring. Lokal verdi Regional delplan Nasjonal verdi Ikkje listeført Ikkje listeført Ikkje listeført Listeført. Viktig samferdselsminne knytt til verdsarvområdet. Regional verdi. Svært særmerkt historie, viktig kulturminne. Tilskot gitt med vilkår om at stiftinga finn finansiering til 50 prosent av prosjektet. Naustet er vurdert av Romsdals-museet. Deira konklusjon: «Ikkje mange slike igjen som er bevarte og i så original forfatning i vår region». Ikkje tvil om at det er verdifullt. Bør kome på lista over regionalt/lokalt verneverdige kulturminne i Fræna. Fyller ikkje vilkåra for tilskot no. Skulsbua er ei seterbu på Langsetra i Vistdalen med stor antikvarisk verdi for seterområdet og er i ei kritisk fase med omsyn til vedlikehald. Er vurdert av Geirr Vetti. Fyller ikkje vilkåra for tilskot. Har fått tilskot frå Kulturminnefondet Har fått statstilskot Kap 1429 post 79 50 000 kroner 290 000 kroner 0 kroner 0 kroner 0 kroner 0 kroner Stranda Grova, våningshus og stabbur Ikkje listeført Har fått tilskot frå Kulturminnefondet *Ikkje listeført = ikkje listeført i regional delplan for kulturminne og kulturmiljø, eller i lokal kulturminneplan 0 kroner Side18
Kommentar til tildeling til Dalseggløa: Løa på Nistuå Dalsegg vart i 2011 datert ved dendrokronologisk undersøking, til tidleg 1600-tall (ca. 1605). Ståande bygningar eldre enn 1650 kan i heimel av Kulturminnelova 4 erklærast automatisk freda. I dette ligg at bygningar frå denne perioden automatisk er vurdert som nasjonalt verneverdige grunna sin alder. Riksantikvaren har vedtatt å ikkje frede løa på grunnlag av følgjande punkt: - Bygningen må flyttast for å sikrast. Det vil vere vanskeleg for Riksantikvaren å gi dispensasjon frå eit fredingsvedtak for slik flytting, grunna prinsipp om at bygningar skal bevarast på sin opphavlege stad. - Riksantikvaren vil kome attende til spørsmål om eventuell erklæring som automatisk freda etter at løa er gjenoppført på ny stad. På grunnlag av vurderinga til Riksantikvaren, jfr KML 4, vurderer fylkesrådmannen bygningen som nasjonalt verneverdig. Dette vert styrka av at Jon Bojer Godal har karakteristert byggemetoden og lafteteknikkane som svært særmerkte. Truleg var denne bygningstypen svært vanleg i området i mellomalder, men svært få er bevart i dag. Ved ein feil har bygningen likevel ikkje blitt ført i regional delplan for kulturminne og kulturmiljø. Ein vil måtte vurdere å tilføye denne bygningen på lista ved neste revidering. Demontering av løa er utført i 2014 ved hjelp av SMIL-midlar frå Surnadal kommune. Grunna fleire kostnadsoverskridingar vart prosjektet vesentleg fordyra, og kommunen søker om å få dekt det resterande beløp på det utførte arbeidet. Dalseggløa hadde i 2014 eit prekært behov for sikring, da det var fare for at bygningen skulle gli ut på grunn av dårlege grunntilhøve på opphavleg stad. På grunnlag av dette, bygningen sin verneverdi, samt kjennskap til at prosjektet er utført med høg kvalitet og av handverkarar med høg kompetanse på denne type prosjekt, vurderer fylkesrådmannen at prosjektet er berettiga tilskot frå den fylkeskommunale tilskotsposten, og at det bør prioriterast. Kommentar til søknad om flytting, Tingvoll: Eldste del av bygningen var opphavleg kornkammer og telthus (militærlager) og er planlagt flytta til opphavleg stad ved Tingvoll prestegard. Prestegarden er freda. Prosjektet er interessant, og vil kunne bidra til å auke verdien og konteksten til prestegarden. Tiltaket er likevel på sida av kva tilskotsposten er meint å dekke, og vert ikkje prioritert. Side19
Forslag til vedtak: Kultur- og folkehelseutvalet vedtar følgjande fordeling av tilskot frå tilskotspost for kulturminne og kulturmiljø av regional og lokal høg verdi: Prosjekt Stranda kommune. Andeberg gard, røystove/loftstove. Vøling tak. Vestnes kommune. Gamlebrua. Vøling bru. Surnadal kommune, Dalseggløa. Demontering og merking for oppattsetting. Ørsta kommune, Bakketunet. Sauefjøs. Vøling laftevegg, inngangsdør og tak. Aure kommune, Husfesta. Fjøs. Vølling av lafta vegg og tak. Aure kommune, Husfesta, Grisehus. Vøling av bordkleding og tak. Haram kommune, Vatne. Sjøbud. Herøy kommune, Benbuda, Sjøbud. Vøling. Ørsta kommune, Stavset internatskule. Vøling av taket med meir SUM Tildeling 70 000 kroner 200 000 kroner 52 000 kroner 60 000 kroner 220 000 kroner 18 000 kroner 40 000 kroner 50 000 kroner 290 000 kroner 1 000 000 kroner Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg 1 Vedlegg - vurderingar tildeling av tilskot frå regional kulturminnetilskotspost Side20
Vedlegg - vurderingar tildeling av tilskot frå regional kulturminnetilskotspost Komm. Prosjekt Kostnad Søkt Status Vurdering Tildeling Stranda Andeberg. Samanbygd stove (røykstove/ loftstove). Vøling tak 190.000 kroner 120.000 kroner Regional delplan, regional verdi Interessant tun. Vurdert som verneverdig. 70 000 kroner Fræna Malefeten. Våningshus. Vøling tak Vestnes Gamlebrua 745.500 Mest Surnadal Gammel-apoteket 92 000 Surnadal Skulstuå, Todal 238 000 Surnadal Surnadal Tingvoll Kristian sund Ørsta Aure Dalseggløa. Nedtaking og merking for sikring og oppsetting på Saga Trollheimen Hotell i Rindal. Stabbur Kvendset. Restaurering Kvernhus-vika. Våningshus/opphavleg telthus. Flytting. Narvesen aviskiosk. Rekonstruksjon. Bakketunet. Sauefjøs. Vøling av laftevegg, inngangsdør og tak Husfesta. Fjøs. 450.000 400.000 Ikkje listeført Spanande bygning. Ligg i område reg. som nasjonalt viktig kulturlandskap, og i tilknyting til Nasjonal turistveg Bud-Kristiansund. Må vurderast om anlegget burde vore inkludert i regional delplan for kulturminne og kulturmiljø, men fyller pt ikkje vilkår for tilskot. 0 kroner Listeført. Fyller vilkår for tilskot. Utfyllande søknad. 200 000 mogleg Nasj. verdi. kroner 80 000 Ikkje listeført 0 kroner kroner kroner 120 000 Ikkje listeført 0 kroner kroner kroner 562 400 kroner 825 000 kroner 630 000 kroner 260 562 kroner 625 000 kroner 52 000 kroner 281 200 kroner 450 000 kroner Nasj. Verdi Ikkje listeført Sjå utgreiing i eige avsnitt i saksframlegg 52 000 kroner 0 kroner Ikkje listeført Sjå utgreiing i eige avsnitt i saksframlegg. 0 kroner 315 000 Ikkje listeført Spanande prosjekt, men på sida av kva tilskotsposten skal dekke, da det er ein rekonstruksjon og ikkje istandsetting av listeført kulturminne/kulturmiljø. 200 000 Reg. delplan Nasj. Verdi 220 000 kroner Reg. delplan Ein del forfall, viktig for bevaring av heilskapleg miljø på Bakketunet som har 3 erklært automatisk freda mellomalderbygg. Viktig og særmerkt miljø. Delvis dårleg tilstand, behov for vøling og sikring for å 0 kroner 60 000 kroner 220 000 kroner Side21
Vedlegg - vurderingar tildeling av tilskot frå regional kulturminnetilskotspost Vøling av lafta vegg Og tak Aure Husfesta. 35 000 Grisehus. kroner Vøling av bordkleding og tak. Skodje Stavset skule 240 000 Vøling tak kroner Haram Vatne, sjøbud 80 000 kroner Herøy Benbuda, 1 974 Sjøbud. 000 Vøling kroner Ørsta Fræna Nesset Ørskog Norddal Stranda Stavset internatskule. Vøling av taket med meir. Syltevorpa Naust- og dampskipsanlegg Skulbua, seterbu Langskipøya Høyløe Fjørå kai. Sluttføring av prosjekt Grova, våningshus og stabbur 580 320 kroner 250 000 kroner 385 000 kroner 377 500 kroner 202 125 kroner 457 000 kroner 18 000 kroner 108 200 kroner 40 000 kroner Ikkje oppgitt Mest mogleg 100 000 kroner 150 000 kroner 47 700 kroner 183 750 kroner 77 000 kroner Nasj. Verdi Reg. delplan Nasjonalverdi Regional delplan, regional verdi Regional delplan, regional verdi Regulert til bevaring. Lokal verdi Reg.delplan Nasj. Verdi hindre vidare forfall. Handverkar med god kompetanse på verneverdige bygningar. Jfr. vurdering for fjøs. 18 000 kroner Har fått tilskot frå kulturminnefondet. Nokre kritiske punkt som bør sikrast for å hindre forfall. Svært særmerkt historie, viktig kulturminne. Tilskot gitt med vilkår om at stiftinga finn finansiering til 50% av prosjektet. 0 kroner 40 000 kroner 50 000 kroner 290 000 kroner Ikkje listeført Naustet er vurdert av Romsdals-museet. Deira konklusjon: «Ikkje mange slike igjen som er bevarte og i så original forfatning i vår region». Ikkje tvil om at det er verdifullt. Bør kome på lista over regionalt/lokalt verneverdige kulturminne i Fræna. Fyller ikkje vilkåra for tilskot no. 0 kroner Ikkje listeført Skulsbua er ei seterbu på Langsetra i 0 kroner Vistdalen med stor antikvarisk verdi for seterområdet og er i ei kritisk fase med omsyn til vedlikehald. Er vurdert av Geirr Vetti. Fyller ikkje vilkåra for tilskot. Ikkje listeført Har fått tilskot frå Kulturminnefondet 0 kroner Listeført. Viktig samferdselsminne knytt til verdsarvområdet. Regional verdi. Ikkje listeført Har fått statstilskot Kap 1429 post 79 Har fått tilskot frå Kultuminnefondet 0 kroner 0 kroner Side22
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 22.04.2015 27653/2015 Ingunn Bekken Sjåholm Saksnr Utval Møtedato KF 29/15 Kultur- og folkehelseutvalet 06.05.2015 Evaluering av gjeldande regionale planstrategi og innspel til ny regional planstrategi (RPS) Bakgrunn Plan- og bygningslova (PBL) frå 2008 stiller krav om at fylkeskommunen minst ein gong i kvar valperiode, og seinast eitt år etter konstituering, skal utarbeide ein regional planstrategi. Dette skal gjerast i samarbeid med kommunar, statlege organ, organisasjonar og institusjonar som planarbeidet rører ved. Fylkesutvalet behandla i møte 23. februar 2015 sak U-8/15 Oppstartmelding Regional planstrategi 2016 2020 (sjå http://einnsyn.mrfylke.no/motedag/index/2075) I saka vart det gitt ei orientering om bakgrunnen for arbeidet med regional planstrategi (RPS). I tillegg vart det presentert ein oversikt over prosessen fram til vedtak blir gjort i saka. Det vart i denne saka lagt opp til at det skal vere orientering og dialog med hovudutvala i vår der ein òg evaluerer gjeldande RPS. I «Veileder Regional planstrategi» utgitt av Miljøverndepartementet, er det tilrådd at det blir gjort ei evaluering av resultata i gjeldande RPS i samspel med det avtroppande fylkestinget. Fylkesrådmannen vil nytte hovudutvala i dette arbeidet. Kvifor planlegging? RPS er nå det einaste obligatoriske elementet for planlegging på regionalt nivå og er ein sentral del av fylkeskommunen sitt styringssystem. For at arbeidet med regional planstrategi skal gi meining, må vi ha ei oppfatning om kvifor vi driv med fylkeskommunal- og kommunal planlegging. Noko forenkla kan vi seie det slik: Fremme ønskt utvikling Skape robuste samfunn hindre uønskt utvikling og unngå sårbare samfunn Gi klare spelereglar og føreseielege rammevilkår Ivareta demokratiske rettar til deltaking og medverking Få fram ulike gruppers innsikt gjennom deltaking og medverking Kommunale og fylkeskommunale planar kan jamførast med ein kontrakt, ein kontrakt mellom (fylkes)kommune og innbyggar, mellom (fylkes)kommune og utbyggar, mellom kommune og nabokommune osb. I planane skal fylkeskommunen og kommunen synleggjere kva ein ønskjer, kva ein ikkje ønskjer, kva ein vil prioritere, kva ein ikkje vil prioritere, kva ein vil tillate og kva ein ikkje vil tillate. Side23
Gjennom den regionale planlegginga skal fylkeskommunen legge til rette for medverking, engasjement og samarbeid om å nå felles mål. Den regionale planlegginga skal spegle dei interessene og behova som befolkninga, kommunane, næringslivet og organisasjonane i Møre og Romsdal har. Planlegginga må samtidig vareta sentrale nasjonale målsettingar, men da tilpassa dei regionale og lokale føresetnadene og mulegheitene. Den regionale planlegginga skal vareta det regionale perspektivet, og sjå utover kommunegrensene, sektorane og forvaltningsnivåa. RPS skal fremme heilskapleg regional utvikling. Regional planstrategi skal bidra til å gjere regional planlegging meir forpliktande ved at kommunar, statlege organ, organisasjonar, institusjonar og fylkeskommunen saman prioriterer kva planar det er nødvendig å utarbeide, og avtaler seg imellom kven som skal delta i samarbeidet om planane. RPS skal også bidra til å gjere den regionale planlegginga meir målretta ved at planarbeidet blir avgrensa og konsentrert til dei planoppgåvene som er nødvendige for å møte dei prioriterte utfordringane i fylket. Planarbeidet skal ikkje gjerast meir omfattande enn nødvendig. Planstrategien skal ende opp i ei vurdering av planbehovet i valperioden; må eksisterande planar opphevast, reviderast eller treng vi heilt nye planar? For å gjere dette må vi først identifisere og analyserer kva samfunnsområde som er kritiske for å nå dei måla ein har for samfunnsutviklinga. Det er derfor utarbeidd eit kunnskapsgrunnlag for den regionale planstrategien sjå www.mrfylke.no/rps. RPS har liten hensikt om den ikkje blir følgt opp. Planambisjonane må tilpassast tilgjengelege ressursar for planlegging og må vere realistiske med tanke på moglegheit for gjennomføring. Plan- og analyseavdelinga har hovudansvaret for å utarbeide planstrategien, og assisterande fylkesplansjef Ingunn Brekken Sjåholm vil derfor delta i møtet til kultur- og folkehelseutvalet den 6. mai. Det vil bli gitt ei kort oppsummering av status for dei ulike regionale planane pr. 2014 og ein gjennomgang av planprosessen for regional planstrategi 2016 2020. Det vil bli tatt ein runde rundt bordet på kva som er erfaringane med gjeldande RPS og dei regonale planane som er vedtatt i denne. Vurdering Evalueringa av gjeldande regionale planstrategi må inkludere ei vurdering av deltaking, planprosess og sjølve planstrategien, samt dei regionale planane. Spørsmål til hjelp i evalueringa kan vere: 1. Korleis opplevde de å vere med i utarbeidinga av gjeldande RPS? 2. Korleis opplevde de å vere med i utarbeidinga av dei regionale planane (Fylkesplan, regionale delplanar)? 3. Korleis nyttar de RPS og dei regionale planane i deira verv som fylkespolitikarar? 4. Er gjeldande RPS og dei planane som er vedtatt gjennom denne dekkande for å møte dei utfordringar og mulegheiter som finst i Møre og Romsdal? 5. Kva meiner de om omfanget av planar som vart vedtatt? Side24
6. Korleis opplev de at RPS og dei regionale planane har vore styrande for fylkeskommunen sine prioriteringar? 7. Korleis opplev de at RPS og dei regionale planane har vore styrande for kommunane sine prioriteringar? 8. Korleis opplev de at RPS og dei regionale planane har vore styrande for regionale statsetatar sine prioriteringar? Naturlege spørsmåla til oppfølging blir dermed: 1. Korleis ønskjer de å vere med å gi innspel til regional planstrategi og regionale planar? 2. Kva må til for at PRS skal bli eit godt styringsreiskap for fylkeskommunen, kommunane og dei regionale statsetatane? Forslag til vedtak: Kultur- og folkehelseutvalet tek saka til orientering, og har følgjande innspel til det vidare arbeidet med regional planstrategi 2016-2020: Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Ole Helge Haugen fylkesplansjef Side25
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 20.04.2015 26925/2015 Anette Storli Andersen Saksnr Utval Møtedato KF 30/15 Kultur- og folkehelseutvalet 06.05.2015 Fylkesrådmannens tilråding 13.05.2015 Fylkesutvalet 26.05.2015 Høyringsfråsegn «Kunstens autonomi og kunstens økonomi» Bakgrunn Kulturdepartementet inviterte i brev av 11. februar 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune til å gi ei høyringsfråsegn i høve rapporten «Kunstens autonomi og kunstens økonomi». Rapporten er resultatet av ei utgreiing om kunstnarøkonomien som blei initiert av Kulturdepartementet den 21. februar 2014. Vigdis Moe Skarstein har leia utgreiinga, som er gjennomført saman med ei referansegruppe samansett av utøvande kunstnarar og representantar frå kulturnæringa, Kulturrådet og Brønnøysundregistra. Eit viktig punkt i mandatet var å «Innhente oppdatert informasjon og kunnskap om kunstnernes inntekts- og næringsgrunnlag, deres bruk av stipendordninger og velferdsordninger samt peke på utfordringer som avdekkes i kartleggingen» (s. 6). Kunnskapsgrunnlaget som utvalet bygger sine konklusjonar og tilrådingar på er først og fremst forskingsnotat, rapportar og vitskaplege presentasjonar som er tinga i samband med utvalet sitt arbeid. Materialet er levert av forskarar frå Telemarksforskning, BI, Universitetet i Agder og NTNU. Innspel frå kunstnarorganisasjonar, interesseorganisasjonar, forvaltningsorgan og andre aktørar i kulturbransjen er også ein viktig del av kunnskapsgrunnlaget til utvalet. Det verdigmessige standpunktet som utvalet har lagt til grunn for arbeidet er at kunstens autonomi er viktig, både på samfunnsnivå og på individnivå. Kunsten må vere autonom for å kunne vere eit korrektiv til samfunnsutviklinga og for at kunsten skal kunne bidra til danning, oppleving og utvikling hos enkeltmenneske. Vidare legg utvalet til grunn at det er ein føresetnad for eit mangfaldig kunstliv at kunstnarar kan leve av kunsten og av den kunstfaglege kompetansen sin. Det utvalet diskuterer og gir råd om i rapporten er forholdet mellom autonomi og økonomi. Det vil i denne samanhengen seie at dei ser nærare på kva som må til for å finne ein balanse mellom offentlege stimuleringstiltak og inntekter frå den frie marknaden. Målet er at fleire kunstnarar skal kunne opparbeide seg fullverdige inntekter frå den kunstnarlege verksemda si. Side26
Kort om rapporten Rapporten gjer først greie for utviklingstendensar i inntektene til dei ulike kunstnargruppene, før den drøftar utfordringar knytt til den digitale utviklinga, problemstillingar knytt til opphavsrett og statlege støtte- og vederlagsordningar (kapittel 2-8). I samsvar med mandatet og den forskinga utvalet har lagt særleg vekt på, er det dei kapitla som drøftar korleis føresetnadane for kunst som næring kan bli betre og korleis dei eksisterande ordningane kan nyttast betre som er hovudbidraget til rapporten (kapittel 9-13). I desse kapitla drøftar utvalet mellom anna dei økonomiske verkemidla for kunstnarleg næringsverksemd og behovet for at kunstnarar har kunnskap om entreprenørskap. Kapittel 14 går inn på korleis kommunar og fylkeskommunar verker inn på kunstnarøkonomien, mellom anna gjennom kunstpolitikken sin og ved å kjøpe tenester frå næringsdrivande kunstnarar, ikkje minst gjennom Den kulturelle skolesekken. Dei to neste kapitla tek for seg korleis kunstpolitikk kan utviklast som eit eige politikkområde (kapittel 15) og behovet for å hente inn ny kunnskap om korleis kunstpolitiske tiltak fungerer (kapittel 16). Kapittel 17 er ei oppsummering av råda i dei førre kapitla. Vi legg til grunn at høyringsfråsegna frå Møre og Romsdal fylkeskommune først og fremst bør kommentere dei tilrådingane som står i direkte samband med dei tenestene fylkeskommunen leverer, det vil seie kapitla om næring og kapitlet om fylkeskommunen si rolle. Vurdering Fylkesrådmannen har følgjande merknadar til rapporten: Entreprenørskap (kapittel 11) Rapporten tilrår at Utdanningsinstitusjonene bør ta ansvar for at entreprenørskap i sterkere grad enn i dag blir en del av utdanningen for kunstnere. Fylkesrådmannen meiner at dette er eit godt og naudsynt tiltak for å gjere kunstnarar betre rusta til å drive eiga næringsverksemd, så lenge det ikkje går utover den kunstfaglege dugleiken til kandidatane. Fylkesrådmannen vil samstundes understreke nytta av etter- og vidareutdanningstilbod og kortare kurs som er praktisk innretta mot kunstnarar og kulturnæringane. Til dømes har Høgskulen i Volda starta opp studiet Entreprenørskap i kulturnæringar, eit studium som skal gi innsikt i korleis eigen fagkompetanse kan danne grunnlag for næringsverksemd og verdiskaping. Erfaringar frå Møre og Romsdal, gjennom entreprenørskapsprogrammet hoppid.no og kurset Bygg bedrift forretningsutvikling for kulturbedrifter, viser at lågterskeltilbod på regionalt nivå treff gruppa godt. Verkemiddelapparatet (kapittel 13) Rapporten tilrår at Innovasjon Norges kapasitet, kompetanse og bevissthet på kunstområdet bør styrkes for å se det potensialet som ligger i kunsten og den kunstfaglige kompetansen for entreprenørskap. I tillegg til dette ser fylkesrådmannen det som naudsynt å vurdere om det er grunnlag for å gjere enkelte tilpassingar i støtteordningane. Side27
Kunstnarar og andre bransjar innan kulturnæringane har ofte ei anna vekstkurve enn bedrifter frå tradisjonelt næringsliv. Slik ordningane gjennom Innovasjon Norge er i dag, er desse ikkje tilpassa denne gruppa etablerarar. Krav til vekst og innovasjonsgrad er i dag lik for alle grupper etablerarar. Kulturrådet er ein viktig del av verkemiddelapparatet for kunstnarar og andre delar av kulturnæringane. Ordningane er i stor grad retta inn mot fagleg utvikling. Auka merksemd kring entreprenørskap og forretningsutvikling for målgruppa, gjennom vidareutvikling av eksisterande ordningar eller utvikling av nye, kan vere tenleg for å stimulere til meir næringsverksemd. Fylkeskommunar og kommunar (kapittel 14) Rapporten tilrår at Kommuner og fylkeskommuner må ansvarliggjøres for å løfte kunstpolitikken som et eget politikkområde. Fylkesrådmannen støttar tilrådinga og vil ta tematikken med inn i komande regionalt planarbeid. Rapporten tilrår at det blir etablert Et felles avtaleverk for å bidra til at kunstnere får gode lønns- og arbeidsvilkår og lik lønn for likt arbeid i oppdrag for Den kulturelle skolesekken bør vurderes. Fylkesrådmannen slutter seg til dette rådet. I utgreiinga viser utvalet til at det ikkje finst nokon tariff som regulerer arbeid i Den kulturelle skolesekken (DKS). Ettersom rapporten ikkje nemner rammeavtalen frå 2012, vil vi for ordens skuld peike på at fylkesnettverket for DKS arbeida i fleire år for å forhandle fram felles rammer for løn, honorar og arbeidstilhøve. Resultatet var rammeavtalen av 20.06.2012, som blei inngått mellom representantar frå fylkesnettverket og kunstnarorganisasjonane. Nokre fylke valte å ikkje følge rammeavtalen. Etter planen skulle avtalen ha blitt revidert innan 1. april 2013. For å oppnå ein ny avtale som alle fylka slutta seg til, overtok fylkeskultursjefskollegiet ansvaret for å forhandle fram den reviderte avtalen. Revideringa blei aldri gjennomført fordi KS, etter å ha fått saka frå fylkeskultursjefkollegiet, konkluderte med at DKS var eit spørsmål om innkjøp og ikkje tilsetting og dermed utanfor tariffområdet. DKS står i dag utan ein gjeldande rammeavtale og den felles prosessen er avslutta. Det er no opp til kvart enkelt fylke å gjere avtalar med kunstnarane. Det går ikkje klart fram i rapporten kven utvalet meiner bør leie arbeidet med å utforme det felles avtaleverket. Rådet frå fylkesrådmannen er at initiativet til eit felles avtaleverk for DKS må kome frå statleg hald om resultatet skal bli ein felles praksis for løn, honorar, arbeidstilhøve og vederlag for åndsrettar for kunstnarar i heile Noreg. Føresetnaden for at ei slik avtale ikkje skal føre til færre og dårlegare tilbod til elevane er at spelemiddeltildelinga til DKS aukar i takt med prisauka. Side28
Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar tilrådinga frå utvalet om å auke merksemda kring entreprenørskap i kunstutdanningane. Samstundes peiker fylkeskommunen på erfaringar frå Møre og Romsdal som viser nytta av kortare og praksisretta vidareutdanningar og kurstilbod som finn stad der kunstentreprenørane har sin marknad. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar tilrådinga frå utvalet om at Innovasjon Norge bør styrke sin kapasitet, kompetanse og bevisstheit kring moglegheitene for kunstfagleg entreprenørskap. I tillegg oppfordrar fylkeskommunen til at det blir gjort ei vurdering av om det er grunnlag for å gjere tilpassingar i støtteordningane, slik at ordningane til Innovasjon Norge og Kulturrådet kan bli betre tilpassa entreprenørar innan kunstnarleg verksemd enn i dag. 3. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar tilrådinga om at kommunar og fylkeskommunar bør løfte kunstpolitikken som eit eige politikkområde. Dette er eit tema fylkeskommunen vil ta med inn i komande regionalt planarbeid. 4. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar tilrådinga om eit felles avtaleverk for arbeid i Den kulturelle skolesekken. På grunnlag av at arbeidet med ein felles avtale ikkje har ført fram på fylkesnivå, ber Møre og Romsdal fylkeskommune om at initiativet til eit felles avtaleverk for DKS må komme frå statleg hald. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Side29
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 23.04.2015 28022/2015 Christ Allan Sylthe Saksnr Utval Møtedato KF 31/15 Kultur- og folkehelseutvalet 06.05.2015 Fylkesrådmannens tilråding 13.05.2015 Fylkesutvalet 26.05.2015 Høyringsfråsegn - Opplysningsvesenets fond - prestebustader med særleg kulturhistorisk verdi Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune har fått Opplysningsvesenets Fond si utgreiing om prestebustader med særleg kulturhistorisk verdi tilsendt til uttale. Utgreiinga er sendt oss frå Kulturdepartement. Frist for uttale er sett til 15. mai. Bakgrunnen for utgreiinga er at prestenes tenestebustadordning med buplikt vil bli oppheva frå 1. september 2015. I den samanheng vert det mellom anna reist spørsmål om kva for prestebustader som framleis bør vere i Opplysningsvesenet si eige som mogleg tenestebustad, og kva for prestegardar som ikkje lenger er aktuelle som prestebustader og som difor kan seljast. I vurdering av desse spørsmåla vil departementet leggje vekt på omsynet til dei av prestegardane som har kulturhistorisk verdi. I følge departementet bør ein søke å behalde slike bustader med kulturhistorisk verdi som prestebustader. Alternativt kan dei i følgje departementet nyttast til andre formål som kan sikre bustadene sine særlege kvalitetar og kome lokalsamfunnet til gode. Fordi slike andre formål like greitt kan sikrast av andre eigarar enn fondet, meiner departementet at det bør opnast for sal av kyrkje- eller kulturhistorisk verdifulle fondsbustader. Prestebustader som høyrer til ein prestegard kan kome i ein annan stilling med omsyn til sal fordi prestegarden ikkje vert tillate frådelt prestegarden, eller at bustaden inngår i eit kyrkje og kulturhistorisk miljø som ein bør bevare som ein einskap i fondets eller i annan si eige. Opplysningsvesenets fond har latt utarbeide ein oversikt over om lag 140 namngitte prestebustader som etter gitte kriterier innehar «vesentlege kyrkjelege verdiar». Opplysningsvesenets fond meiner at bustadene i denne oversikta er aktuelle å behalde i fondet si eige som prestebustader, men det er ikkje aktuelt å stille krav om buplikt til bustadene. Det kongelege kulturdepartement ønskjer at høyringsinstansane skal gje sin kommentar til følgjande spørsmål: Er nokre av prestebustadene av ein slik verdi at ein bør søke å behalde dei som prestebustader? Kan nokre prestebustader vere eigna som tenestebustad for prestar i rekrutteringssvake områder? Side30
Er andre prestebustader av ein slik verdi at dei bør takast med i oversikta? Kva for av dei kyrkje- og kulturhistorisk verdifulle bustadene bør kunne seljast under føresetnad av at ny eigar tek vare på bustadens kvalitetar? Oversikta over prestebustader: Rapporten med oversikt over prestegarder er bygd opp på følgjande måte. Startar med ein omtale av kva som kjenneteiknar og er viktig med prestegardane som kulturminner. Dernest ein oversikt over kva for kriterier som er lagt til grunn for utveljinga av prestegarder. Dette gjeld plassering, arkitektur, autentisitet, historie og representativitet. Kriteria er nærare grunngjeve i eige avsnitt. Kapittelet om vernekriterier vert avslutta med avsnittet «Prestebustad og prestegard eit trosuttrykk i landskapet». Det er her lagt vekt på at prestegarden spelar ei rolle for fortellinga om kyrkje og samfunn. Prosjektet har lagt vekt på at utvalet av prestegarder kan vere med på å gje innsikt og forståing, og tek utgangspunkt i at ulike tider har forskjellig uttrykk. Utvalet av prestebustader skal representere prestegardshistoria og prestegardens kulturverdi for kyrkja og samfunnet. Det vert avslutta med at det viktigaste kriteriet for at bygningen er prestebustad er at det bur ein prest i huset. I så måte er opplevinga for lokalsamfunnet sentral, med oppleving av tryggleik over at det framleis er «ljos i vindauga». Bruksmessig autentisitet og kontinuitet vert det soleis lagt stor vekt på. Prestegarder i Møre og Romsdal: For Møre og Romsdal er det tatt med 12 prestebustader, her av seks som er freda, og seks som ikkje er freda. For kvar av prestegardane er det laga ein systematisk presentasjon, med kartfesting, foto samt omtale av historikk, stilmessig karakteristikk, og omtale av plassering i høve til kyrkja. Nær plassering til kyrkja er avgjerande for at prestegarden skal kunne få vurderinga «høy verdi som kyrkjeleg kulturminne». Der avstanden til kyrkja er så stor at det ikkje er miljømessig einskap har ein tydd til omgrepet «høy verdi knytt til si forhistorie». Dei seks freda prestebustadene i fylket er Volda prestegard, Ørskog prestegard, Nesset prestegard, Kvernes prestegard, Tingvoll prestegard og Stangvik prestegard. Av desse er Volda prestegard, Ørskog prestegard, Kvernes prestegard, Tingvoll prestegard og Stangvik prestegard vurdert til å ha «høg verdi som kyrkjeleg kulturminne». På grunn av stor avstand mellom kyrkje og prestegard har derimot Nesset prestegard fått vurderinga «høg verdi knytt til si forhistorie». Dei 6 prestegardane som ikkje er freda er Stranda prestegard, Borgund prestegard, Bolsøy prestegard, Bud prestegard, Sunndal prestegard og Rindal prestegard. Av desse vert Stranda, Borgund, Bolsøy og Bud vurdert til å ha høg kyrkjeleg kulturverdi. Sunndal og Rindal har høg verdi som kyrkjeleg kulturminne. Vurdering Opplysningsvesenets fond har gjort eit grundig arbeid med utgreiinga «Prestegarder i Norge eit utval. Prestegarder som kulturminner for den norske kyrkja». Denne utgreiinga er lagt til grunn for saka «Opplysningsvesenets fond prestestader med særleg kulturhistorisk verdi som Møre og Romsdal fylkeskommune har fått til uttale. Utvalet av prestegarder er gjort på grunnlag av vel gjennomtenkte kriterier. Side31
Vi er særs nøgde med at ein har utvida kriteria for vern slik at dei prestegarder som ikkje ligg samlokalisert med kyrkja også vert vurdert til å vere av kulturhistorisk interesse for Opplysningsvesenets fond, og dermed likevel ikkje aktuelle for sal. Dette ved at ein i tillegg til konklusjonen «høg kyrkjeleg kulturverdi» også har tatt i bruk omgrepet «høy verdi knytt til si forhistorie». I 2013 vart Nesset prestegard vurdert til å vere aktuell å selje. Med endring i kriterium, synes utgangspunktet å vere at denne kulturhistorisk særs verneverdige prestegarden ikkje lenger er aktuell for sal. Ut frå Nesset prestegards særs høge kulturhistoriske verdi og det etablerte samarbeid mellom Opplysningsvesenets fond og Romsdalsmuseet rundt bevaring og formidling er fylkesrådmannen godt nøgd med dette. Eit sal av Nesset prestegard til private ville ha skapt store utfordringar for bevaring og Romsdalsmuseets formidling av Nesset prestegard si historie mellom anna knytt opp mot Bjørnson-tradisjonen. Forslag til vedtak: 1. Opplysningsvesenets fond har lagt ned eit fagleg solid arbeid i utgreiinga «Prestegarder i Norge eit utval. Prestegarder som kulturminner for Den Norske kyrkje.» I Møre og Romsdal er det valt ut 12 prestegarder. Ut frå utvalskriteria vurderer vi utvalet til å vere utfyllande, og har ikkje forslag om supplerande anlegg. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune vil sterkt rå til at ein søker å behalde alle dei 12 prestegardane som prestebustader. Dette er viktig mellom anna ut frå omsynet til bruksmessig autentisitet, som også er særs sentralt som vernekriterium for prestegardane. 3. Møre og Romsdal fylkeskommune rår frå sal av nokre av dei 12 prestegardane i Møre og Romsdal som er nemnt i oversikta. Dersom det likevel vert aktuelt å selje nokre av desse prestebustadene ber vi om at fylkeskommunen og den regionale kulturminneforvaltinga vert kontakta. Dette for at vi kan vere med å definere vilkår for sal som vil ta vare på den aktuelle prestegarden sin kulturhistoriske verdi. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Side32
Side33
Side34
Side35
Side36
Side37
Side38
Side39
Side40
Side41
Side42
Side43
Side44
Side45
Side46
Side47
Side48
Side49
Side50
Side51
Side52
Side53
Side54
Side55
Side56
Side57
Side58
Side59
Side60
Side61
Side62
Side63
Side64
Side65
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 28.04.2015 29238/2015 Morten Larsen Saksnr Utval Møtedato KF 32/15 Kultur- og folkehelseutvalet 06.05.2015 Årsrapport 2014 - Den offentlege tannhelsetenesta i Møre og Romsdal Bakgrunn Årsrapport 2014 for Den offentlege tannhelsetenesta i Møre og Romsdal følgjer vedlagt. Årsrapporten presenterer den fylkeskommunale tannhelsetenesta med vekt på måltal for tannhelsearbeidet og oppgåver som har hatt prioritet i 2014. Rapporten gir m.a. oversikt over tannhelsetilstanden i kvar kommune for indikatorårskulla 3-, 5-, 12- og 18-åringar. Årsrapporten vil vere tilgjengeleg på fylkeskommunen sin nettstad, og ein kortversjon inngår i felles trykt årsrapport for Møre og Romsdal fylkeskommune for 2014. Rapporten vil også bli distribuert til alle kommunane i fylket, ved rådmenn og folkehelsekoordinatorar. Rapporten er behandla i samarbeids- og arbeidsmiljøutvalet for tannhelsesektoren i møte 24. mars 2014. Forslag til vedtak: Årsrapport 2014 for Den offentlege tannhelsetenesta i Møre og Romsdal blir tatt til etterretning. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Anthony Normann Valen fylkestannlege Vedlegg 1 Årsrapport 2014 - Den offentlege tannhelsetenesta i Møre og Romsdal Side66
Årsrapport 2014 Den offentlege tannhelsetenesta Side67
Forord... 3 DEN OFFENTLEGE TANNHELSETENESTA... 4 MÅL OG HOVUDUTFORDRINGAR FOR TANNHELSESEKTOREN... 4 KLINIKKAR... 5 TANNHELSEARBEIDET... 5 Tenestetilbod og dekningsgrad... 5 Styringsmål på dekningsgrad tilsyn og behandling... 5 Utviklingstrekk... 6 Oversikt over kommunane i fylket... 7 Prosentdel personar utan karieserfaring i enkelte årskull i 2014 - tannhelsedistrikt... 7 Prosentdel personar utan karieserfaring i enkelte årskull i 2014 kommune, fylket og landet... 8 SiC-indeks... 9 Tannhelsetilstanden på 3-åringar og indikatorårskulla... 9 Prosentdel personar utan karieserfaring 5, 12 og 18-åringar, 2004 2014... 9 Tannhelsedata frå Møre og Romsdal samanlikna med heile landet... 10 Psykisk utviklingshemma... 11 Eldre og uføre i institusjonar og personar i heimesjukepleie... 11 Ungdom 19-20 år... 11 Rusmisbrukarar... 12 Behandla under narkose... 12 Fengselstenesta... 12 FOLKEHELSEARBEID, - FØREBYGGING OG SAMHANDLING.... 12 KLAGESAKER TIL FYLKESTANNLEGEN OG BEKYMRINGSMELDING TIL BARNEVERNET... 13 ORGANISASJON... 14 Bemanning... 14 Rekrutteringssituasjonen... 15 Kompetanseutvikling... 15 Dynamisk stabilitet og konkurransekraft... 15 Arbeidsmiljø... 16 Økonomisk situasjon... 16 2 Side68
Forord Rett bemanning, kompetanseutvikling og samhandling er avgjerande innsatsfaktorar for å nå tannhelsetenestens overordna mål om kvalitet og pasientsikkerheit. Eit år etter at fylkestinget vedtok Regional delplan tannhelse er vi på god veg med gjennomføring av nye satsingar og tiltak. Færre stillingar står no vakant, men vi har framleis ikkje den stabiliteten vi kunne ønske. I rekrutteringsarbeidet ser vi at nye medarbeidarar helst vil jobbe på klinikkar som kan tilby eit breiare fagleg og sosialt fellesskap. Dette signalet vi må ta på alvor. Ein viktig grunnstein i kvalitetsarbeidet er etablering av kompetanseklinikkar i Kristiansund, Ålesund, Molde og på Søre Sunnmøre. Med bynære, kompetansetunge sentralklinikkar kan vi sikre regionane stabilitet og akuttberedskap også i periodar med vakansar på dei mindre klinikkane. Desse kompetansemiljøa skal tilby spisskompetanse og moderne behandlingsteknologi for å handtere kompliserte og samansette behandlingar. Å styrke den generelle og spesielle kompetansen er svært positivt for arbeidsmiljøet og omdømmet vårt. Vi trur dette er vegen å gå for å sikre fagmiljø med rekrutterande kraft. Ambisjonsnivået i regional delplan på førebygging og samhandling er høgt. Til liks med kommunane, har fylkeskommunen eit ansvar for å fremje folkehelse og ivareta det førebyggande tannhelsearbeidet for heile befolkninga. Arbeidet med nye samarbeidsavtaler med kommunane innanfor barnevern, rus, helsestasjon og pleie/omsorg er i full gang og vil fortsette inn i 2015. Molde, 17. mars 2015 Anthony Normann Valen fylkestannlege 3 Side69
DEN OFFENTLEGE TANNHELSETENESTA Fylkeskommunen har ansvar for den offentlege tannhelsetenesta og skal organisere førebyggande tiltak for heile befolkninga og gje eit regelmessig og oppsøkande tilbod til: Barn og unge frå 0-18 år Psykisk utviklingshemma i og utanfor institusjon Grupper av eldre, langtidssjuke og uføre i institusjon og heimesjukepleie Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret. (19-20-åringar har rett til behandling med 75 % reduksjon i dei takstane som gjeld for betalande pasientar.) Ikkje-lovpålagde grupper som har rett på gratis tannbehandling: Rusmisbrukarar i institusjon og personar som pga. eit rusmiddelproblem mottar tenester etter Helse og omsorgstenestelova, og personar under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Personar med psykiske lidingar som får poliklinisk behandling i spesialisthelsetenesta over ein periode på minimum tre månader. Personar i pleie av pårørande finansiert med omsorgslønn. Pleiebehovet må attesterast av lege. Fylkeskommunen skal sørgje for tannmedisinsk hjelp til heile befolkninga som bur eller mellombels oppheld seg i fylkeskommunen, herunder kjem flyktningar, personar med opphald på humanitært grunnlag og asylsøkarar som oppheld seg i statlege mottak. Ved mange klinikkar blir det også gitt tilbod til den vaksne betalande befolkninga. Regional delplan tannhelse, vår overordna tannhelseplan, har inkludert fleire ikkje lovpålagde grupper som får tilbod om gratis nødvendig behandling. Tannhelseplanen gir retning for korleis vi må tilpasse samfunnsoppdraget vårt for å sikre kvalitet, kompetanse og pasientsikkerheit i befolkninga si samansetning og behov. MÅL OG HOVUDUTFORDRINGAR FOR TANNHELSESEKTOREN Regional delplan tannhelse, behandla av fylkestinget i 2013, gjer greie for sentrale utviklingstrekk, utfordringar og strategiske vegval for den offentlege tannhelsetenesta i fylket. Planen identifiserer strukturar og organisering som best kan sikre tannhelsetenesta eit kunnskaps- og kompetanseløft til beste for innbyggjarane. Fokuset i planarbeidet er behandlingskvalitet og pasienttryggleik. Demografiske endringar, urbanisering og auke mobilitet, teknologisk utvikling og spesialisering er utviklingskrefter som er premissgivande for den framtidige tannhelsetenesta i Møre og Romsdal. Større krav til kvalitet, kompetanse og pasientsikkerheit i en situasjon med rekrutteringsutfordringar og ustabil bemanning, er sentrale utfordringar for tannhelsetenesta fram mot 2025. Innsatsen for dei prioriterte gruppene skal styrkast med vekt på: Kvalitet og pasientsikkerheit Robuste kompetansemiljø Ei berekraftig klinikkorganisering Folkehelsearbeid og samhandling med kommunane Planen definerer eit normtall på minimum 1000 pasientar i gruppene A og C under tilsyn pr. tannlege og tannpleiar. 4 Side70
KLINIKKAR Den offentlege tannhelsetenesta i fylkeskommunen har 37 tannklinikkar fordelt på 34 kommunar. Tannhelsetenesta er organisert i 5 tannhelsedistrikt, med ein overtannlege i kvart distrikt. Fylkestannlegen er fagleg og administrativ leiar for tannhelsetenesta. Fylkeskommunen hadde avtale med 19 kommunar om leige av lokale til tannklinikk i 2014. I tillegg var det leigeavtale med private huseigarar på 17 tannklinikkar. Det er stor variasjon i standard på tannklinikkane i fylket. Dei nye klinikkane som er bygd/renovert dei siste åra tilfredsstiller krava til universell utforming. Ved mange av klinikkane er det lite rom for ombygging eller utvidingar innanfor noverande bygningsmasse. Universell utforming og tilgjenge for funksjonshemma ved klinikkane er teke inn som resultatmål i Regional delplan tannhelse, vedtatt i fylkestinget oktober 2013.Nye karteggingar syner at det er ein lang veg å gå for å bringe klinikkane i samsvar med dagens lovkrav. Klinikken ved Elnesvågen har vore stengt i 2014 på grunn av alvorlege manglar, med forventa ny-opning i 2015. Personalet ved klinikken er fordelt på klinikkane St. Carolus i Molde og på Eide. I Gjemnes er det gjennomført ei oppgradering av ventilasjonsanlegget. Ei vidare forbetring av lokala vil skje i kommunal regi. Byggje- og vedlikehaldsseksjonen kartlegg no det samla oppgraderingsbehovet i samband med oppfølging av Regional delplan tannhelse. Arbeidet vil munne ut i ein utviklingsplan for tannklinikkane som vil vere premissgivande for neste økonomiplan 2016-2019. TANNHELSEARBEIDET Tenestetilbod og dekningsgrad I 2014 var heile 74 221 personar under tilsyn av tannhelsetenesta. Dette utgjer nærare 30% av alle innbyggjarane i fylket. Den største gruppa er barn og unge opp til 18 år med 51 205 personar. Eldre, langtidssjuke og uføre i institusjon og i heimesjukepleie utgjer 5135 personar. 11 870 vaksne, betalande pasientar nyttar også den offentlege tannhelsetenesta. Tenesta hadde i 2014 høg måloppnåing for alle dei prioriterte gruppene. I den største gruppa, barn og unge, er tilsynsprosenten 91% (87%) for 3-åringane, 98% (92%) for 5-åringane, 98% (89%) for 12- åringane og 95% (88%) for 18-åringane. (Tal for 2013 i parentes). Innkallingsintervalla er basert på eit individuelt behandlingsbehov. I snitt går det no mellom 16 og 18 månader mellom kvart besøk dei unge har på tannklinikken. Styringsmål på dekningsgrad tilsyn og behandling Regional delplan tannhelse opererer med måltal for dekningsgrad i planperioden. Dekningsgraden er eit uttrykk for kor mange av dei som har rettar etter tannhelselova som er under tilsyn og behandling. (Med pasientar under tilsyn og behandling reknast undersøkte og behandla pasientar, inkl. planlagt ikkje innkalla, samt etterslep, dvs. pasientar som har fått ny, men forseinka innkalling.) Helsedirektoratet krev no rapportar på 3-årlege periodar, mot tidlegare årlege periodar. Dette inneber i praksis at dekningsgraden må justerast opp frå tidlegare. 5 Side71
Regional delplan har definert måltal for dekningsgrad i planperioden 2014-2017 Tilsyn av lovpålagte grupper Måltal 2014 Resultat 2014 Måloppnåing i % Barn og unge fra 0-18 år (Gr. A) 97% 97% 100% Psykisk utviklingshemma over 18 år 95% 95% 100% (Gr. B) Eldre og uføre i institusjon (Gr.C1) 90% 83% 92 % Eldre og uføre i heimesjukepleie (GR.C2) 65% 70% 108% Ungdom 19-20 år (Gr.D) 70% 72% 103% Utviklingstrekk Tannhelsa til barn og unge i Møre og Romsdal blir gradvis betre. I løpet av 10-årsperioden frå 2004 har delen personar utan karieserfaring auka frå 68% til 84% for femåringane og frå 39% til 57% for 12- åringane. I same tidsrom har delen utan karieserfaring for 18-åringane auka frå 14% til 17%. Sjølv om utviklinga i tannhelsestatus gradvis blir betre, viser landsgjennomsnittet ei betre tannhelse både hos 12 og 18-åringane enn Møre og Romsdal, medan 5-åringane i Møre og Romsdal ligg betre i snitt. I 2012 begynte tannhelsetenesta i fylket å registrere 3-åringar i tillegg til indikatorårskulla. Dette er vidareført til 2014 for å følgje med utviklinga, og for å identifisere barn med dårleg tannhelse tidleg. Tannhelsedata på kommunenivå synleggjer tannhelsetilstanden i kvar enkelt kommune til bruk for den enkelte kommune i folkehelsearbeidet. Ei oversikt på tal personar (%) utan karieserfaring i dei nemnde årsgruppene viser forskjell mellom kommunane. For kommunar med små årskull vil tala variere noko, medan dei same årsgruppene sett heile fylket samla vil vise mindre avvik. Studiar viser at tannhelsa er noko dårlegare hos barn av innvandrarar med ikkje-vestleg bakgrunn enn barn elles. Det er meir karies og alvorlegare lesjonar, spesielt i primære tenner. Dette fenomenet er synleg i tannhelsetenesta i Møre og Romsdal, som har ei relativt stor arbeidsinnvandring. Både språkbarriere og forståing av helserelatert åtferd kan gi utfordringar i det helsefremmande og førebyggande arbeidet. 6 Side72
Oversikt over kommunane i fylket Prosentdel personar utan karieserfaring i enkelte årskull i 2014 - tannhelsedistrikt 18-åringar 15 17 17 16 19 12-åringar 47 57 59 60 59 Søre Sunnmøre THD Ålesund THD 5-åringar 85 84 82 83 88 NSSR THD Molde THD Nordmøre THD 3-åringar 92 95 95 95 95 0 20 40 60 80 100 7 Side73
Prosentdel personar utan karieserfaring i enkelte årskull i 2014 kommune, fylket og landet Årskull 3-åringar 5-åringar 12-åringar 18-åringar Vanylven 89% 91% 66% 16% Sande 83% 84% 55% 11% Herøy 89% 81% 45% 9% Ulstein 98% 85% 52% 21% Hareid 99% 80% 49% 15% Volda 91% 86% 66% 11% Ørsta 96% 88% 64% 20% Søre Sunnmøre 92% 85% 57% 15% tannhelsedistr. Ålesund 95% 85% 60% 21% Sula 94% 81% 62% 13% Giske 97% 85% 56% 18% Ålesund tannhelsedistrikt 95% 84% 59% 17% Skodje 96% 81% 72% 14% Ørskog 91% 84% 79% 21% Norddal 100% 92% 56% 19% Stordal 100 70% 61% 6% Stranda 97% 84% 62% 15% Sykkylven 89% 84% 55% 8% Sandøy 100% 80% 71% 27% Vestnes 92% 75% 41% 16% Rauma 94% 84% 41% 11% Haram 94% 88% 64% 30% NSSR* tannhelsedistrikt 95% 82% 60% 17% Misund 95% 69 % 67 % 27% Aukra 93 % 84 % 49 % 19% Fræna 93 % 85 % 36 % 12% Eide 98% 90 % 43 % 9% Molde 96 % 89 % 59 % 16% Gjemnes 96 % 82 % 49 % 19% Nesset 96% 79% 27 % 8 % Molde tannhelsedistrikt 95% 83% 47% 16% Averøy 97% 84% 50% 16% Tingvoll 97% 88% 56% 21% Sunndal 92% 89% 53% 22% Surnadal 100% 87% 50% 18% Rindal 100% 81% 69% 27% Halsa 93% 100% 69% 17% Smøla 91% 94% 70% 19% Aure 94% 90% 59% 16% Kristiansund 94% 80% 57% 11% Nordmøre tannhelsedistrikt 95% 88% 59% 19% Heile fylket 94% 84% 57% 17 % Heile landet 94% 82% 60% 21% (3-åringar tal frå 12 fylker) *NSSR: Nordre Sunnmøre og søre Romsdal tannhelsedistrikt 8 Side74
SiC-indeks SiC-indeks blir årleg registrert på 12-åringar, som er gjennomsnittet på DMFT på den tredjedel av gruppa med mest karies. Gjennomsnitt DMFT hos 12-åringar viser at dei fleste har friske tenner, sjølv om det fortsatt er nokre som har høge verdiar. SiC-indeksen vektlegg dette forholdet og indikatoren seier noko om alvoret av karies i gruppa av barn med høg kariesførekomst. Indeksen skal brukast som eit styringsverktøy for planlegging av det førebyggande arbeidet. SiC-indeksen for 2014 viser eit høgre tal enni landsgjennomsnittet. Gjennomsnitt DMFT på den tredjedel av gruppa med mest karies 2014 2013 2012 2011 2010 SIC- indeks for 12-åringar i Møre og Romsdal 3,0 3,2 3,2 3,1 3,7 SIC- indeks for 12-åringar landsgjennomsnitt 2,7 2,9 2,9 3,0 3,3 Tannhelsetilstanden på 3-åringar og indikatorårskulla Alder Tal personar undersøkt Tal personar som har mellom 5-9 kariesangrep 3 år 2787 30 (1,1%) 6 (0,2%) 5 år 3159 113 (3,6%) 31 (1%) 12 år 2908 121 (4,2%) 15 (0,5%) Tal personar som har over 9 kariesangrep 18 år 3205 932 (29,1%) 409 (12,7%) Ein sterkare innsats mot barn og ungdom med mange hol (risikopasientar), er nødvendig for å redusere gapet mellom personar med god tannhelse og personar med dårleg tannhelse. Barn og ungdom med mange hol og fyllingar blir kalla inn til tannklinikken hyppigare enn andre. Det er og viktig at tannhelsetenesta dokumenterer dette for andre samarbeidspartnarar, slik at tiltak for å utjamne ulikskap i helse kan settast inn på fleire arenaer. Prosentdel personar utan karieserfaring 5, 12 og 18-åringar, 2004 2014 90 80 70 60 50 40 30 20 5-åringar M&R 5-åringar Landet 12-åringar M&R 12-åringar Landet 18-åringar M&R 18-åringar Landet 10 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 9 Side75
Tannhelsedata frå Møre og Romsdal samanlikna med heile landet Prosentdel 5-åringar utan karieserfaring 85 84 83 82 81 80 79 78 77 76 75 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Møre og Romsdal 79,4 80,8 82,4 82,8 80,7 84,5 84,4 Heile landet 78,7 79,9 80,8 80,7 81,3 82,9 82 Møre og Romsdal Heile landet Prosentdel 12-åringar utan karieserfaring 70 60 50 40 30 20 Møre og Romsdal Heile landet 10 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Møre og Romsdal 44,5 45,5 47,5 52,5 51,4 53,5 56,6 Heile landet 47,7 48,9 50,3 54,7 54,5 56,5 59,8 10 Side76
Prosentdel 18 åringar utan karieserfaring 25 20 15 10 Møre og Romsdal Heile landet 5 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Møre og Romsdal 12,5 12,2 12,9 13,9 16,9 16,9 16,6 Heile landet 15,7 15,5 16,8 17,7 18 19,8 20,9 Psykisk utviklingshemma Av totalt 961 personar med utviklingshemming over 18 år, var 912 under tilsyn av tannhelsetenesta i 2014. Dette utgjer 95%, som og er måltalet, jf. delplan tannhelse. Eldre og uføre i institusjonar og personar i heimesjukepleie. Av eldre og uføre i institusjon var 83% under tilsyn i 2014. I gruppa eldre, langtidsjuke og uføre i heimesjukepleia var 70% under tilsyn. I denne gruppa er det og mange som takkar nei til tilbodet, då dei ønskjer å fortsette å gå til sin private tannlege eller dei ikkje ønskjer tilsyn med tannhelsa. For å sikre at alle i denne gruppa får vite om tilbodet til tannhelsetenesta, blir brosjyren «God tannhelse heile livet» distribuert til pleie- og omsorgstenesta i kommunane. Brosjyra gir, forutan informasjon om retten til gratis undersøking og nødvendig tannbehandling frå den offentlege tannhelsetenesta, råd og tips for ei god tannhelse. Ungdom 19-20 år Ungdom i alderen 19 og 20 år har rett til tannbehandling med 75% reduksjon i dei takstane som gjeld for betalande pasientar, og har prioritet framfor vaksne betalande pasientar. 72% var under tilsyn i 2014. Dette viser ein liten framgang frå 2013. Mange studerer eller arbeider utanfor tannhelsedistriktet, og takker nei til tilbodet, eller møter ikkje til avtalt time. Av den vaksne betalande pasientgruppa i fylket, hadde 4,5% tilsyn frå den offentlege tannhelsetenesta i 2014. 11 Side77
Rusmisbrukarar I 2014 var det registrert 435 rusmisbrukarar som har rett på gratis tilsyn frå den offentlege tannhelsetenesta, jf. helse og omsorgstenestelova 3-2 og LAR. Dette er ei auke på 74 personar frå 2013. Pasientgruppa er svært ressurskrevjande, og på grunn av kapasitetsproblem i enkelte distrikt, blir det kjøpt tenester frå privatpraktiserande tannlegar. Før denne gruppe blir vist til privatpraktiserande tannlege, blir dei kalla inn til tannpleiar i den offentlege tannhelsetenesta for undersøking, hjelp og rettleiing i munnstell. Behandla under narkose I 2014 vart det utført totalt 247 tannbehandlingar under narkose. For 173 behandlingar var ventetida under 3 månader. For 74 av behandlingane var ventetida over 3 månader. Fengselstenesta Møre og Romsdal fylkeskommune og staten har ei avtale om tannhelsetilbod for innsette i fengselet på Hustad og i Ålesund. Dette er eit statleg finansiert tilbod, med tannhelsetenesta som ansvarleg for gjennomføring. Totalt 80 personar er omfatta av tilbodet i 2014. Av kapasitetsomsyn kjøper fylkeskommunen tenester frå privatpraktiserande tannlegar. FOLKEHELSEARBEID, - FØREBYGGING OG SAMHANDLING. Det er dei same faktorane som gir god generell helse som og gir god tannhelse, og regional delplan tannhelse vektlegg å vidareutvikle den offentlege tannhelsetenesta si rolle i samhandling på tvers av forvaltningsnivå og tenestegrenser i det helsefremmande og førebyggande arbeidet. Tannhelsetenesta har eit følgje med ansvar for tannhelsa til befolkninga og skal tilby opplæring og rettleiing av helsepersonell i kommunane. I 2014 vart det starta opp med fornying av tenestespesifikke samarbeidsavtaler med kommunane, der mellom anna fleire tenesteområde er tekne med, t.d. omsorgstenesta for personar med utviklingshemming, barneverntenesta og kommunal rusomsorg/nav. Tannhelsedata frå indikatorårskulla er viktige å fange opp. T.d. at 94% av 3 åringar er kariesfrie, medan dei resterande 6% er viktig å få identifisert. 3-åringar og 5-åringar med mykje karies, er barn med innvandrarbakgrunn. Ei god samhandling med helsestasjonstenesta og barnehagar for å nå denne gruppa tidleg er viktig. På tannklinikkane blir det kontinuerlig drive individretta tiltak med informasjon og rettleiing om kosthald, munnstell og fluorbehandling. Risikopasientar blir identifisert for individuell rettleiing og oppfølging. Andre tiltak i det førebyggande og helsefremmande arbeidet: Årlege samarbeidsmøte mellom helsestasjonstenesta og tannhelsetenesta. Helsestasjonstenesta deler ut gratis babytannbørste frå tannhelsetenesta på 6.mnd. kontroll. Årlege samarbeidsmøte med barnehageleiing, og/eller deltaking på foreldremøte med fokus på gode kostvanar og vatn som tørstedrikk. Mange barnehagar gjennomfører tannpuss etter frukost. Årlege samarbeidsmøte mellom pleie og omsorgstenesta og tannhelsetenesta. Tannhelseundervisning og opplæring til pleie og omsorgspersonell. 12 Side78
Utdeling av mapper med tannhelseartiklar til asylsøkarbarn/ungdom ved første besøk på tannklinikken. Informasjonsmøter/undervisning til innvandrarar/asylsøkarar. Pilotprosjektet Kjekt å vite, retta mot 8-klassingar, er gjennomført i heile Søre Sunnmøre tannhelsedistrikt. 424 elevar deltok med positiv evaluering. Prosjektet er klart for vidareføring til andre tannhelsedistrikt i 2015. Tannhelseundervisning i vidaregåande skuler til elevar som har utdaningsprogram i helse og sosialfag, og ved internasjonal skule i Spjelkavik. Kantinesatsinga, med kompetanseoverføring til kantinetilsette, og fokus på sunne matval for VGS-elevar, er vidareført med årlege fagdagar. Tannhelsetenesta har lagt ned 1288 timer i det førebyggande arbeidet utanfor klinikkane i 2014, mot 1211 timar i 2013. KLAGESAKER TIL FYLKESTANNLEGEN OG BEKYMRINGSMELDING TIL BARNEVERNET I 2014 var det ingen klagesaker til fylkestannlegen som gjekk vidare til Helsetilsynet. Tannhelsetenesta har gode rutinar på påminningsbrev for gjentekne gonger ikkje møtt og bekymringsmeldingar til barnevernet. Tal påminningbrev om gjentekne gonger ikkje møtt (bekymringsmelding blir sendt barnevern dersom pas. ikkje møter, jf.pasientrettighetslova 3-4 og 3-2) 2014 38 16 2013 53 7 2012 18 6 2011 56 22 Tal bekymringsmeldinger sendt barnevernet (jf. helsepersonellloven 33) 13 Side79
ORGANISASJON Bemanning Ved utgangen av 2014 hadde tannhelsetenesta 201 tilsette i til saman 171 årsverk, der 4,6 årsverk er knytt til administrative funksjonar ved fylkestannlegen sitt kontor. I ein 8-månadersperiode frå 1. september har fylkestannlegekontoret tilsett trainee, som arbeider med introduksjonsprogram for nytilsette i tannhelsetenesta. Diagrammet nedanfor viser alders-/kjønnssamansetning og nyrekruttering i 2014. Tilsette i tannhelsetenesta har ei fordeling på 180 kvinner og 21 menn. 2 0 2 4 6 8 10 14 Side80