Tone Fredsvik Gregers Alt du må vite om vaksiner HUMANIST FORLAG 2016
Humanist forlag 2016 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-8282-128-5 (epub) ISBN: 978-82-8282-127-8 (trykk) Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond Boka er utgitt med støtte fra Institusjonen Fritt Ord www.humanistforlag.no
Innhold Forord 1. Historien 2. Mikroorganismene Prokaryoter Eukaryoter Virus Virulens en mikroorganismes evne til å forårsake sykdom 3. Immunforsvaret Det ytre immunforsvaret Det indre immunforsvaret 4. Vaksiner hva inneholder de egentlig? Vaksinetyper Ingredienser Hvordan blir vaksinene gitt? Vaksiner og flokkimmunitet 5. Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge
Rotavirus Difteri, stivkrampe (tetanus) og kikhoste (pertussis) Polio Haemophilus influenzae type B HiB Streptococcus pneumoniae Meslinger, kusma og røde hunder Humant papilloma-virus Tuberkulose og BCG-vaksinen Hepatitt B og vaksine 6. Medaljens bakside Det store kappløpet Oppblomstring av nye patogenvarianter Birvirkninger Autoimmunitet Etterord Ordliste Appendiks Noter Kilder
Forord I DET ØYEBLIKKET graviditetstesten viser en blå strek, begynner bekymringene. Ikke en eneste dag siden mars 2001 har jeg vært uten bekymringer. Da viste det seg at vi ventet vårt første barn. Hun ble født i november 2001. Tre år senere kom barn nummer to, og om ikke bekymringene ble fordoblet, så var og er summen av bekymringer konstant. Alle foreldre og foresatte vet hva jeg mener. Noe av det vanskeligste ved det å være forelder og foresatt er hele tiden å bli stilt overfor valg. Valg jeg ikke kan vite konsekvensene av før jeg har prøvd. Og de som må gjennom prøvelsene, er ikke meg, men det kjæreste jeg har, nemlig barna mine. Valgene har dreid seg om alt fra hvilken bleietype de skulle bruke, hvilket grøtmerke som var best og om de skulle ha bomull eller ull mot kroppen, til aktiviteter, skoler, skjermtid og utetid og selvsagt vaksiner. Datteren min ble født få år etter ståheien rundt Andrew Wakefields studie om den påståtte sammenhengen mellom MMR-vaksinen og autisme. Medieoppslagene var skremmende, og usikkerheten hos en nybakt mor var stor. På den tiden holdt jeg på med en doktorgrad i immunologi ved Universitetet i Oslo. Jeg forsket på hvordan immunresponser kunne forsterkes eller svekkes avhengig av hva man ønsket å oppnå. Jeg var også involvert i prosjekter der utvikling av nye vaksinestrategier sto sentralt og kunne således finne vitenskapelig forankret informasjon om MMR-vaksinen. Jeg leste meg opp på vaksinens innhold, virkning og bivirkninger før jeg lot min førstefødte bli vaksinert. Ikke fordi jeg var i tvil, men fordi jeg ville vite. Dessverre
er det et fåtall som kan gjøre det samme: Informasjonen som er tilgjengelig, er ofte skrevet slik at man må ha en viss faglig bakgrunn for å forstå innholdet. Valget om vaksiner kan virke enkelt. Det handler om å beskytte både seg selv og andre mot uønskede og farlige sykdommer. Men hvis man ønsker å forstå hvordan vaksiner virker, er det veldig komplisert. Da må vi se på hva de inneholder, hvordan de er laget og hvorfor de er laget som de er. Videre må vi forstå hvorfor de gis når de gis, hvordan de påvirker immunforsvaret vårt og hva vi mener med immunitet og immunologisk hukommelse. For å kunne svare på disse tingene må vi forstå sammenhengen mellom de sykdomsfremkallende mikroorganismenes biologi og vårt immunsystem. Hvordan reises en immunrespons? Hvorfor og hvordan kan immunforsvaret huske et virus slik at vi ikke blir syke hvis vi utsettes for viruset senere i livet? Og hva er det med mikroorganismen som gjør at immunforsvaret reagerer? Dette siste handler om å kunne se forskjell på kroppens egne bestanddeler og mikroorganismene. Det handler ofte om overflater. Noe som stikker ut av en bakterie eller et virus, kan gjenkjennes av immunforsvaret vårt. Det vil si, det gjenkjenner egentlig ikke, isteden er det fravær av gjenkjennelse. Cellene i immunforsvaret vår er opplært til ikke å reagere på egne celler, men å oppdage ting de aldri har sett før. «Hei du! Du er sikkert skummel! Deg vil jeg gjøre noe med!» Det er rett og slett diskriminering på høyt nivå. Per definisjon er alt som er fremmed kjempefarlig! Men hvorfor er det akkurat sånn? I denne boka gjør jeg er forsøk på å forklare dette. Det finnes ingen tvil om hva vaksiner har betydd for verdens folkehelse. Med unntak av tilgang på rent vann er det ingen tiltak som har hatt større betydning for redusert dødelighet, sykdom og andre lidelser som følge av infeksjoner. Ikke engang antibiotika kan skilte med like stor suksess. Allikevel er skepsisen og mistanken mot vaksiner og
vaksiners innhold en evigvarende trussel. Andrew Wakefields studie om sammenhengen mellom MMRvaksinen og autisme ble tilbakevist gang på gang, og i 2004 ble han avslørt som tidenes største svindler innen vaksineforskning. Studien hans var forfalsket og i tillegg kjøpt og betalt. Den ble derfor trukket tilbake. Det har aldri blitt påvist en sammenheng mellom MMRvaksinen og autisme, verken før eller etter Wakefield. Allikevel har han fremdeles stor troverdighet i enkelte miljøer som vanskelig lar seg overbevise, til tross for entydige forskningsresultater. De siste årene har vi sett en økende grad av vaksineskepsis og -motstand både i Norge og i verden generelt. Mediene er med på å hausse opp stemningen med krigstyper og spekulative artikler om vaksiners bivirkninger. Det siste er hvorvidt HPV-vaksinen, en vaksine mot livmorhalskreft som gis til jenter i 12 13-årsalderen, kan forårsake POTS (postural orthostatic tachycardia syndrome) eller CRPS (complex regional pain syndrome). Slike oppslag er med på å øke usikkerheten blant de som er engstelige og i tvil om hva som er riktig. Noen velger å vente med å starte vaksinasjonsprogrammet for sine barn, andre takker nei. Det er mange misforståelser knyttet til vaksiners produksjon og innhold. Blant annet hevder vaksinemotstandere at vaksiner er fulle av farlige kjemikalier, deriblant kvikksølv. Når det gjelder vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet, er dette feil. Kvikksølv ble fjernet fra alle barnevaksinene allerede i 1997, altså for nesten 20 år siden. Det hersker også mye uro og misforståelser rundt andre ingredienser i vaksinene. Som vi skal se, er dette stoffer du allikevel får i deg gjennom mat, drikke og miljøet du lever i. Det siste året har vi sett konsekvensene av at enkelte velger bort vaksiner; flere smittes, sykdommer dukker opp der de har vært utryddet, og barn dør. Disse livene kunne vært spart. Tyskland opplevde sitt verste meslingutbrudd på mange år vinteren 2015, og en 18 måneder
gammel gutt døde i Berlin. USA fikk et nytt utbrudd av meslinger vinteren 2014 2015 som følge av en smittekilde i Disneyland. Sykdommen var erklært utryddet i mer enn 10 år, men kom tilbake med en tysk turist. Sommeren 2015 døde en spansk gutt som følge av difteri, en sykdom Spania ikke hadde sett på over 30 år. Gutten var ikke vaksinert, og foreldrene holdt antivaksinefolket ansvarlig for feilinformasjon og propaganda. Høsten 2015 opplevde vi et utbrudd av kusma i Norge. Utbruddet startet antakelig under studentuka i Trondheim og kom trolig via utenlandske, ikke-vaksinerte studenter. En del vaksinerte nordmenn ble allikevel smittet, noe som kan tyde på at andre varianter av kusmaviruset er kommet hit. Dette vil i så tilfelle være virusvarianter vi per i dag ikke er vaksinert mot. Eller som vaksinen ikke er like effektiv mot. Kusma regnes nærmest for å være utryddet fra Norge. Noen få tilfeller dukker opp hvert år, men på grunn av god vaksinasjonsdekning stopper det med de få tilfellene. Poliomyelitt, eller polio, er i dag ansett for å være utryddet i alle vestlige land, og Europa ble erklært poliofritt i 2002. I Syria, derimot, er polio påvist. På grunn av krigen er helsevesenet brutt sammen, og svært mange barn under to år er ikke vaksinert. Elendige bo- og sanitærforhold og underernæring skaper risiko for nye utbrudd. Til tross for at kun en liten andel (1 av 200) smittede opplever lammelser, spres viruset fra alle smittede via avføring. I dag ser vi en massiv folkevandring av syriske flyktninger inn i Europa. Det er ikke usannsynlig at vi i Norge og andre europeiske land vil få nye tilfeller av poliosmitte både i flyktningeleirer og ellers i samfunnet. Et skremmende scenario, ja, men enkelt å unngå dersom vaksinasjonsdekningen opprettholdes. I tillegg bør det bli større fokus på at voksne tar oppfriskningsdoser av særlig enkelte vaksiner som ikke gir livslang immunitet. Vaksine mot polio er et slik eksempel. Det finnes i dag ingen oversikt over hvor mange voksne som faktisk revaksinerer seg,
men tallene er antakelig svært lave. Nåværende helseminister Bent Høie fremmet et forslag i januar 2016 om et eget vaksinasjonsprogram for voksne, blant annet som et tiltak for å få ned antibiotikabruken i den norske befolkningen. Uvitenhet og misforståelser henger ofte sammen med at vi ikke har fått tilstrekkelig informasjon, enten her og nå eller gjennom vår grunnutdanning i skolen. Grunnlaget for vår deltakelse i samfunnet legges i skolen, gjennom hele skoleløpet fra barneskolen til endt videregående opplæring. Skolen skal være et sted der elevene utdannes og trenes opp til kritisk og analytisk tenkning. De skal ha en faglig bakgrunn som gjør dem i stand til å delta i den offentlige debatten og forstå sammenhenger. I den norske læreplanen i naturfag er det nedfelt mål om at elevene skal lære seg å forstå hvordan og hvorfor vi blir syke, samt hvordan vi kan holde oss friske. Men disse kompetansemålene er ujevnt fordelt gjennom de 13 årene de fleste av oss går på skolen. Interessant nok er det lite som tyder på at kunnskap om vaksiner regnes som spesielt viktig. Riktignok skal alle 10-åringer, altså etter 4. årstrinn, kunne «forklare hvorfor vi vaksinerer mot noen sykdommer, og beskrive en vanlig sykdom og hvordan den kan forebygges» i naturfag. Men det kan umulig være meningen at eleven på dette stadiet skal kunne noe særlig mer enn at vaksiner beskytter oss. Etter 7. trinn skal elevene kunne «forklare hvordan kroppen selv beskytter seg mot sykdom, og hvordan man forebygger og behandler infeksjonssykdommer». Her kan man med litt godvilje tenke seg at forebygging handler om vaksiner, men læreplaner kan tolkes, og hvor mye vaksiner vektlegges, vites ikke. Per i dag er det ikke noe krav om at lærere skal ha naturfaglig bakgrunn for å undervise i naturfag i grunnskolen, og det er lov å spørre seg i hvilken grad lærerne velger å benytte anledningen til å snakke om vaksiner. I tillegg setter jeg også spørsmålstegn ved hvorvidt eleven selv kan forstå vaksiners virkning og betydning i en alder av 10 12 år. For