?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R<[a2&#/%@#/.'5' >R"-8S8CSBXb"9]8<<L-./012#3/.34'&567.7389F()*+ d<8s`d"b9yae]8s9c8"<rxl:01&7;#&#/6<#&=57 Bdd["8X9XRCa"L>?/@5=A#7757.B$$/#76FA./01H5&7#H65/.7357 <R]]a"8]4""a>a"8S9aN2%&=@01'=5/=$/#757QL<#&=57F:G;G()*+G9@01'=5/=$/#72%&;#65/#76>%/@5, AK=5KA=/I''5A#&@.X&#7@%AAK75FB$$/#762?/@5G-./012#3/.34'&567.73F7%'#'()*+,OGT=G G*5,%)HIDunhavre-eng (G7b) nord for inngangen til folkemuseet. Denne enga slås seint, trolig med tohjuls slåmaskin.:./65'5& '#''A%'7%&62&#4]-+(CPV++(PFWWTWO*)G>%'%L:01&7;#&#/6<#&=57F*TGWG()*(G P+

SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hadeland Folkemuseum *Kommune Gran *Områdenr. 053410040 ID i Naturbase BN00003155 *Registrert i felt av: Bjørn Harald Larsen *Dato: 19.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Geir Gaarder 1997, 1999, 2000 (Naturbase) Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark Utforminger: Lågurtslåtteeng Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): A Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) En del artsfunn er dokumentert med belegg som ligger på Naturhistorisk Museum i Oslo. Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt Dunkjempe-dunhavre-eng (G7b), knoppurteng (G16b) 20 50 m Svak Beite Brenning 50-100 m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Beskrivelsen og skjøtselsplanen er utarbeidet av Bjørn Harald Larsen den 29. januar 2013. Den er basert på beskrivelsen i Naturbase og befaring 19.6.2013. Lokaliteten ble første gang kartlagt av Gaarder & Jordal (1997) i tilknytning til kulturlandskapsundersøkelser i deler av Oppland i 1996. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger sentralt på tomta til Hadeland folkemuseum og består av flere mindre slåtteenger, som bindes sammen med plenslåttarealer. Disse er behandlet sammen i denne lokalitetsbeskrivelsen. Det er grunt morenedekke her, og marka er veldrenert på knauser og bakker, med til friskere partier i forsenkninger (plenslåttarealer). Berggrunnen i området består av leirskifer, sandstein og kalkstein, og kalkberget stikker fram i dagen på knausene. Engene er eksponert mot sør (ved inngangen) og mot vest (nedenfor den nordre knausen). NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemark med lågurtslåtteeng som enerådende utforming. De reine slåtteengene har artsrike og frodige lågurtenger, mens plenarealene har kortvokst og mer grasdominert eng, men fortsatt med en del kravfulle lågurter 54 til stede. Dunkjempe-dunhavre-eng (G7b) er viktigste vegetasjonstype, men det er også innslag av kalktørrengtypen knoppurteng (D16b) på kalkknausen nord for inngangen. Etter NiN-systemet er mosaikk av kulturmarkskalkeng (T4-4) og lågurt-kulturmarkseng (T4-3), samt noe lågurt-kulturmarkskant (T4-12) i nord. Det står flere gamle og praktfulle hengebjørker spredt på lokaliteten.

ARTSMANGFOLD: Nærmest inngangen og vegen ligger ei fin kalktørreng som hevdes som slåtteeng. Her er det hovedsakelig dunhavre-eng, og den inneholder bl.a. nikkesmelle (NT), hjertegras, bergmynte, enghavre, fagerknoppurt, gulmaure og flekkgrisøre, og det er gjort enkelte funn av kravfulle beitemarkssopp her. På ei lita slette nord for hovedbygningene er det meget artsrik natureng som hevdes med plenklipp. Her forekommer bl.a. den regionalt meget sjeldne og truede bittersøte i god bestand, sammen med andre kravfulle arter som marinøkkel, bakkestarr og fuglestarr. I tillegg er en del beitemarkssopp funnet her, deriblant mange rødsporer. Rundt den høyeste knausen i nord er det dels små artsrike partier med natureng som skjøttes som plen og dels kantsoner uten særlig aktiv skjøtsel med stort innslag av naturengplanter. Her vokser bl.a. enghaukeskjegg (VU) i kantsoner og grå øyentrøst på plen. I tillegg er flere kravfulle beitemarkssopp funnet her, deriblant den meget sjeldne og truete praktrødspore (VU). BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Enga nord for inngangen skjøttes som slåtteeng og slås trolig med tohjuls slåmaskin på ettersommeren. Ellers skjøttes lokaliteten med jevnlig plenslått, men de vestvendte engene nedenfor flaggstanga ser ikke ut til å ha aktivt skjøtsel. Engene virker ugjødslede. FREMMEDE ARTER: Det ble bla. registrert hundegras langs gangvegen nord for inngangen. KULTURMINNER: Ikke kjent. SKJØTSEL OG HENSYN Deler av engene blir skjøttet fint med årlig slått og fjerning av graset eller plenklipp, og uten tilførsel av gjødsel. I tillegg er det artsrike partier som ikke slås, men der det bare ryddes vekk trær og busker, og som derfor får et gradvis økende preg av kantkratt. Det hadde også vært ønskelig med slått av disse. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Det er flere verdifulle naturbeitemarker og dels også gamle slåttemarker som nå beites på denne delen av Tingelstadhøgda, og lokaliteten må i høyeste grad sies å være en viktig del av et småskala, helhetlig kulturlandskap. Lokaliteten ligger innenfor Røykenvik-Tingelstad utvalgte kulturlandskap. VERDIBEGRUNNELSE: Pga. de mange artsfunnene, bla. flere sårbare arter både av karplanter og beitemarksopp, får lokaliteten verdien svært viktig (A). Dette er også understøttet av det ugjødslede preget særlig enga nord for inngangen har, sammen med forekomst av rødlistede vegetasjonstyper og naturtyper (ugjødslet slåtteeng, sterkt truet). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: 29.1.2013 UTFORMET AV: Bjørn Harald Larsen FIRMA: Miljøfaglig Utredning AS UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt. restaurering: Del av verneområde? 32V 583310, 6696475 148/27 2356 m 2 2356 m 2 Nei MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten skal ha god hevd, og hele det kartlagte arealet skal slås og holdes åpnet. Konkrete delmål: Det meste av lokaliteten bør slås med tohjuls slåmaskin på ettersommeren, og graset fjernes etter slått (etter noen dagers tørk). Det tilføres ikke gjødsel. Ev. spesifikke mål for delområde(r): Knausene og bakkene mellom plenslåttarealene i nordre del bør inngå i slåttearealet, og skjøttes på samme måte som enga nord for inngangen. Tilstandsmål arter: Karplantefloraen skal inneholde rødlisteartene enghaukeskjegg og nikkesmelle, samt de kravfulle artene marinøkkel, nakkebær, gullkløver, marianøkleblom, bittersøte, bakkestarr og fuglestarr. Det skal fruktifisere minimum 5 rødlistede beitemarksopper i en god sesong. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Arealet skal opprettholdes åpent og uten fremmede arter. 55

Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått på seinsommeren med tohjuls slåmaskin på det meste av arealet (graset etter å ha ligget på bakken og tørket et par dager), samt jevnlig plenslått på det øvrige (helst ikke oftere enn hver 3. uke). Årlig tiltak Tidsbruk: ca. 8 t Sept. 2014 Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: Rydding av lauvoppslag Årlig tiltak Tidsbruk: ca. 1 t Sept. 2014 UTSTYRSBEHOV: Tohjuls slåmaskin, plenklipper OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanteflora og beitemarksopp er godt dokumentert på lokaliteten, og det er ikke behov for undersøkelser ut over det som er vanlig ved overvåking og kontroll på lokaliteten. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneier i samarbeid med kommunen. Kilder Gaarder, G. & Larsen, B. H. 2003. Biologisk mangfold i Gran kommune. Revidert rapport. Miljøfaglig Utredning Rapport 2003-01: 1-64 + kart. Gaarder, G. & Jordal, J. B. 1997. Biologiske undersøkelser i verdifulle kulturlandskap i Vang, Nord- Aurdal, Etnedal og Gran. Miljøfaglig Utredning, rapport 1997:2. 86 s. 56

Ortofoto/kart Figur 2. Ortofoto med lokaliteten Hadeland Folkemuseum inntegnet. Bilder Figur 3. Ved inngangen er det et bed med hageplanter helt inntil slåtteenga, og noen fremmede arter er i ferd med å spre seg ut i enga. Foto: Bjørn Harald Larsen, 19.6.2012. 57

Figur 4. Fra knausen i nordre del, med uskjøttede enger nedenfor artsrike plenslåttarealer. Foto: Bjørn Harald Larsen, 19.6.2012. Figur 6. Enghaukeskjegg (VU) vokser rikelig i denne vestvendte skråningen i nordre del, 32V 583314, 6696476. Foto: Bjørn Harald Larsen, 19.6.2012. 58

Artsliste Karplanter: Marinøkkel, nikkesmelle (NT), nakkebær, flekkmure, rundbelg, gullkløver, kjerteløyentrøst, kattefot, enghaukeskjegg (VU), marianøkleblom, bittersøte, bakkestarr, fuglestarr, bergmynte, enghavre, fagerknoppurt, gulmaure, flekkgrisøre, hårsveve, prestekrage, fløyelsmarikåpe, legeveronika, tiriltunge, liljekonvall, kvastsveve, geitskjegg, gjeldkarve, skogstorkenebb, hvitmaure, gul gåseblom Moser: Engkransmose Sopp: Hvit køllesopp, gul småfingersopp, rødgul småkøllesopp, praktrødspore (VU), svartblå rødspore (NT), ravnerødspore (NT), bronserødspore, lillagrå rødspore (VU), blekskivet rødspore, fiolett rødspore (NT), tjærerødspore, melrødspore (VU), silkerødspore, beiterødspore, mørktannet rødspore, belterødspore, skjelljordtunge, kantarellvokssopp, skjør vokssopp, kjeglevokssopp, bittervokssopp (NT), lutvokssopp (NT), spissvokssopp, svartdugget vokssopp (NT), engvokssopp, grønn vokssopp, rødskivevokssopp (NT), honningvokssopp, krittvokssopp, svartlodnetunge 59