LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert 11.5.2010

Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi måles i (k)wh og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom. Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x 8.760 timer = 87.600 kwh. Biobrensel er brensel som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. 2

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen... 5 1.1. Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven... 5 1.2. Lokal energiutredning og formålet med denne... 5 1.3. Forankring i Eidsiva... 6 1.4. Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning... 6 1.5. Klimaplan... 7 1.6. Energiråd Innlandet... 9 2 Aktører og roller... 9 2.1 Eidsiva energi... 9 2.1.1 Generelt... 9 2.1.2 Eierskap... 9 2.1.3 Lokalisering... 10 2.1.4 Eidsiva Nett AS, divisjon Nettforvaltning... 10 2.1.5 Eidsiva Bioenergi AS... 11 2.1.6 Øvrige aktører... 11 2.2 Kongsvinger kommune... 12 2.3 Eidsiva Bioenergi Kongsvinger AS... 14 3 Beskrivelse av dagens energisystem... 15 3.1 De mest vanlige energiløsningene... 15 3.2 Tiltak for å effektivisere og redusere energibruk... 16 3.2.1 Endring av holdninger... 17 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger.... 17 3.2.3 Bruk av alternativ energi... 17 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen... 18 3.3.1 Energi bruk... 18 3.3.2 Energioverføring... 22 3.3.2.1 Elektrisitet... 22 3.3.2.2 Bioenergi... 23 3.3.3 Energiproduksjon... 24 3.3.3.1 Elektrisitet... 24 3.2 Andre energikilder... 27 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen... 28 4.1 Befolkningsutvikling i kommunen... 28 4.2 Prognosert energiutvikling... 28 4.3 Muligheter i kommunen for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging.... 31 4.3.1 Energieffektivisering og energisparing... 31 4.3.2 Energiomlegging... 33 5. Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak... 35 3

5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer... 35 5.1.1 De internasjonale energirammene... 35 5.1.2 De nasjonale energirammene... 35 5.2 Potensial for småkraftverk... 37 5.3 Oversikt over utbyggingsplaner... 39 5.3.1 Kommunens plansystem... 39 5.3.2 Utbyggingsområder... 41 5.4 Arbeid gjort i kommunen... 41 5.4.1 Klimaplan 2009-2020... 41 5.4.2 Enøk i kommunens bygninger... 41 5.5 Fremtidige utfordringer og tiltak... 41 5.5.1 Generelle utfordringer... 42 5.5.2 Lokale utfordringer... 42 6. Referanseliste... 42 7. Vedlegg... 43 7.1 Ulike energikilder... 43 7.1.1 Elektrisk energi vann... 43 7.1.2 Bioenergi... 44 7.1.3 Varmepumpe... 45 7.1.4 Petroleumsprodukter... 46 7.1.5 Spillvarme... 46 7.1.6 Solenergi... 46 7.1.7 Naturgass... 47 7.1.8 Vindkraft... 47 7.1.9 Kullkraft... 48 7.1.10 Kjernekraft... 49 7.2 Boligbyggeprogram Kongsvinger kommune.... 1 4

1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1. Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva har områdekonsesjon for 5 kommuner i Oppland fylke og 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Kongsvinger kommune. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft 1.1.2003. Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli 2008. 1.2. Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv (66-420 kv). Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. 5

Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen. 1.3. Forankring i Eidsiva Det er opprettet en egen prosjektgruppe som skal ha ansvaret for gjennomføringen av lokal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av Ingeniør Nettutvikling Kjell Storlykken. Med seg i gruppen har han Fagansvarlig Langsiktig Plan Tone Nysæter. Eiliv Sandberg som har ledet prosjektet Grønn Varme fra Hedmarkskogen hos Fylkesmannen i Hedmark, har også bidratt i prosjektet. Prosjektgruppen rapporterer til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretar eierforholdet til prosessen. På denne måten får gjennomføring og utforming av lokal energiutredning den plass internt i Eidsiva som den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesforankring. Ansvarlig for selve utarbeidelsen av den lokale energiutredningen i 2009 for Kongsvinger kommune er Sivilingeniør Nettutvikling Lars Mangnes. 1.4. Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Kongsvinger kommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreligge minst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest to år etter at forrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen konkret datofrist for når utredningen skal være ferdig. Første utgave ble utarbeidet og presentert i 2004. Eidsiva har valgt at neste versjon av samtlige utredninger, inkludert for Kongsvinger, skal ferdigstilles innen 31.12.2009. Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den oppdaterte energiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidige energiløsninger i Kongsvinger kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Kongsvinger kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Kongsvinger kommune og fjernvarmeselskapet Kongsvinger Fjernvarme AS har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004, fortsatte i 2005, 2006 og 2007. Pga. endring av forskriftene ble det ikke utarbeidet egen utredning for 2008. Oppdatert versjon av utredningen foreligger imidlertid nå for 2009. 6

Den lokale energiutredningen for Kongsvinger kommune er lagt ut på hjemmesidene til Eidsiva Nett (www.eidsivanett.no) Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Lars Mangnes Eidsiva Nett AS Tlf. 62 56 10 00 email: lars.mangnes@eidsivaenergi.no Martin Almqvist Nils Petter Støver Jonassen Kongsvinger Kommune Eidsiva Bioenergi AS Tlf. 62 80 80 00 Tlf. 91796935 email: Martin.Almqvist@kongsvinger.kommune.n o email: NilsPetterStover.Jonassen@eidsivaenergi. no Et viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Kongsvinger kommune. Dette materialet skal danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Kongsvinger kommune og andre lokale energiaktører. Statistikktallene er hentet fra REN (som baserer seg på SSB) og Eidsiva. Disse tallene er gjenstand for noe usikkerhet, men gir likevel en pekepinn på hvilket nivå energiforbruket ligger på. 1.5. Klimaplan Kongsvinger kommune har utarbeidet en klimaplan for 2009-2020. Den er vedtatt som kommunedelplan i kommunestyret den 18.juni 2009. Klimaplanen finnes på Kongsvinger kommunes hjemmesider på internett www.kongsvinger.kommune.no. (Planer og prosjekter -> Kommunedelplaner -> Dokumenter). Fra denne rapporten refereres følgende fra sammenfatningen: Kongsvinger kommune har som mål, gjennom miljøpolitikken, å ta sin del av ansvaret for å bidra til en bærekraftig utvikling. Kongsvinger kommune vil arbeide aktivt for å redusere sine klimagassutslipp i tråd med Klimaforliket i Stortinget i 2008. Dette innebærer at klimagassutslippene i 2012 skal være 9 % lavere enn klimagassutslippene var i 1990. Videre skal Kongsvinger kommune arbeide aktivt for å redusere sine klimagassutslipp med 30 % i forhold til 1990 innen 2020. Utfordringene for Kongsvinger når det gjelder energi- og klimaspørsmål er spesielt tre forhold: For Kongsvinger er utslippstrenden slik at klimagassutslippene har økt med 14 % fra 1991 til 2006. Dette er i motsetning til trenden hvor 103 av landets 430 kommuner har en nedgang. Det er utslippene fra de mobile kildene som er hovedårsaken. Bygningsmassen fra 1970 og 1990 årene, vesentlig blokkbebyggelse, har kun elektrisk oppvarming fra panelovner. Flere av disse blokkene har heller ikke pipe for fyring. Det medfører store kostnader å bygge disse om for vannbåren 7

varme. Uten en vesentlig investeringsstøtte vil det ikke bli regningssvarende å bygge disse om. Kongsvinger har et stort trafikkvolum, mobil energiforbruk og utslipp av klimagasser fra vegtrafikk er stort sammenlignet med andre byer. Lokaltrafikken er dominerende i dette bildet. For å få redusert denne må det til bedre og attraktive løsninger med gang- og sykkelveger, kollektivtilbud og ikke minst et forbedret togtilbud for pendlere til Oslo. Et annet spesielt forhold for Kongsvinger er den store betydningen skog og skogsmark har for binding av CO2. I stående skog er det beregnet en binding av 13,5 mill. tonn CO2. Tilveksten i skogen binder hvert år opp ca 540.000 tonn CO2, dette tilsvarer 6 ganger det samlede utslipp fra stasjonær forbrenning, prosessutslipp og mobile kilder/transport. Skogen representerer samtidig et stort potensiale for bioenergi. Potensialet for biomasse (GROT greiner og topp) i Kongsvinger er stipulert til 93 GWH, regionalt 360 GWH. Når det gjelder biomasse fra halm er tilsvarende potensial 40 GWH. Klima- og energiplanen vil gi kommunen et strukturert verktøy til hjelp for å identifisere og nå klima- og energimålene. Hvor stor miljømessig gevinst Kongsvinger vil få, avhenger av i hvilken grad kommunen klarer å følge denne planen. Figur 1 Forsidebilde "Energi og klimaplan 2009-2020 vedtatt 18.juni 2009. 8

1.6. Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionalt kompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionale energikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapen om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samt husholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innen energieffektivisering og fornybar energi. I og med at EI ble etablert såpass sent i 2009, er det ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva Energi vedr. utarbeidelse av LEU 2009. En slik kontakt vil imidlertid bli opprettet i forbindelse med utarbeidelse av fremtidige utredninger og energiutredningsmøter. 2 Aktører og roller 2.1 Eidsiva energi 2.1.1 Generelt Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Kongsvinger kommune. Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 4 milliarder kroner. Videre har konsernet 160.000 kunder, 950 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,3 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Nettet omfatter 21.000 kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. 2.1.2 Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS (22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), Ringsaker kommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %). Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %, mens Løten kommune eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figur 2. 9

Drivkraft for oss i Innlandet 9,8 % 5,1 % 9,4 % 14,8 % 16,8 % Hedmark Fylkeskraft AS Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS Oppland fylkeskommune Øvrige kommuner 22,1 % 22,1 % Hamar Energi Holding AS Ringsaker kommune Gjøvik og Østre Toten kommuner Årlig omsetning: Ca 4 milliarder kroner Konsernresultat etter skatt i 2008 ble 763 millioner kroner Utbytte for 2008 ble 275 millioner kroner 3,3 TWh produksjon 20 heleide og 24 deleide kraftverk 21 000 km nett Totalt 160 000 kunder 80 prosent markedsandel i eget nettområde (personmarkedet) 950 ansatte Figur 2 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 2.1.3 Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og Eidsiva Bioenergi AS. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Forretningsområdene er vannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet og kraftsalg. 2.1.4 Eidsiva Nett AS, divisjon Nettforvaltning Eidsiva Nett består av tre seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling og Drift. Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. Eidsiva har ca. 21.000 kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland. 5000 kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er 134.000. Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. 10

Figur 3 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Divisjon Nettforvaltning har ca. 70 ansatte. 2.1.5 Eidsiva Bioenergi AS I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EBio) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca. 20 ansatte. 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EBio, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, skal Eidsiva gjennomføre Norges største bioenergiprosjekt. BioTerra er et prosjekt med målsetting å produsere 1 TWh bioenergi innen 2012, fordelt på 600 GWh biovarme og 400 GWh biokraft. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. Ved etablering av EBio er alle bioenergi-relaterte aktiviteter i Eidsiva, bl.a. Kongsvinger Fjernvarme, nå samlet i et eget virksomhetsområde. EBio har i dag 5 anlegg i drift, i Hamar, Trysil, Kongsvinger, Brumunddal og Lena i tillegg er det nye anlegg under bygging i Lillehammer og på Trehørningen i Hamar. I Kongsvinger er det vedtatt en videre utbygging av dagens anlegg (Nord) samt utbygging av fjernvarme i Kongsvinger Syd. 2.1.6 Øvrige aktører Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunen eller andre aktører. Det har derfor vært Eidsivas ansvar å invitere disse til å delta med innspill til utredningen. 11

2.2 Kongsvinger kommune Kongsvinger kommune har et areal på 1036,1 km2. Fordelingen av arealet i kommunen er vist nedenfor. Figur 4 Fordeling av totalarealet i Kongsvinger. [ Fra Energi og klimaplan 2009-2010 ] 77 % av Kongsvingers areal er produktivt skogareal. Veger og utbygd areal representerer 3 % av arealet. Figur 5 77 % av Kongsvingers areal er produktivt skogareal. (www.kongsvinger.kommune.no) Per 1.7.2009 var total befolkning i Kongsvinger 17 320, hvorav omtrent 12 000 var bosatt i byen. I tillegg til byen Kongsvinger er det etablert fire tettsteder, Austmarka, Lundersæter, Roverud og Brandval. Spredt bosetting utgjør en naturlig del av Kongsvingers bosettingsmønster, og rundt 30 % av befolkningen bor spredt. 12

I gjennomsnitt bor det 16,6 innbyggere pr km2, noe som er litt over landsgjennomsnittet på 14,5. 70 % av innbyggerne er bosatt i tettbygde strøk, noe som er litt under landsgjennomsnittet på 78, men godt over fylkesgjennomsnittet på 55. Figur 6 I gjennomsnitt bor det 16,6 innbyggere pr km 2 i Kongsvinger kommune, som er litt over landsgjennomsnittet på 14,5.(www.kongsvinger.kommune.no) Kongsvinger kommune har en nylig vedtatt kommuneplan fra 1. oktober 2009 der byutvikling er en av de viktigste strategiene neste 12-årsperiode. Målet er at byen skal fremstå estetisk og fysiske attraktiv samt stimulere til byliv. Kommunen har også en vedtatt kommunedelplan for sentrum fra august 2007 som gir klare rammer for utvikling av sentrumsområdet. Figur 7 Gammelt og nytt går hånd i hånd i Kongsvinger (www. kongsvinger.kommune.no) Kongsvinger er regionsenter og største tettstedet i Glåmdalsregionen. Folketallet i Kongsvinger har de siste 30 årene vært stabilt på i overkant av 17000. I kommuneplanen 2008-2020 har Kongsvinger kommune en hovedmålsetting om en befolkningsøkning på 1% pr år. 13

Figur 8 Glomma-kneet i Kongsvinger med det gamle fundamentet fra møllehjulet- drivkraft i tidligere tider. (www.kongsvinger.kommune.no) Kongsvinger er et viktig trafikknutepunkt. Personbil og buss står for ca 92 % av pendlertransporten. Jernbanen til Oslo og bussruter til Oslo, Hamar og Elverum danner hovedtilbudet av offentlig kommunikasjon i distriktet. Det er også en del distriktsruter til mindre tettsteder, i stor grad bygd opp rundt skoleskyssruter. Til tross for jernbanens sentrale beliggenhet foregår all vesentlig godstransport med bil. Tømmer lastes om fra bil til tog i Kongsvinger. Det er etablert egne transportselskaper som frakter og distribuerer gods med bil mellom Oslo og regionen. I kommuneplanen for Kongsvinger, vedtatt i oktober 2009, er intensjonen at hovedtyngden av bolig- og næringsveksten skal styres til Kongsvinger by slik at veksten kan bidra til å utvikle en mer kompakt og markert bystruktur. Figur 9 Kommuneplanen har intensjoner om at bolig- og næringsvekst skal styres til Kongsvinger by slik at veksten kan bidra til å utvikle en mer kompakt og markert bystruktur. (www.kongsvinger.kommune.no) 2.3 Eidsiva Bioenergi Kongsvinger AS Eidsiva Bioenergi AS har løst ut sine partnere (øvrige aksjonærer) i Kongsvinger Fjernvarme AS. Selskapets nye navn er endret til Eidsiva Bioenergi Kongsvinger AS. EBio Kongsvinger AS driver et biobrenselbasert fjernvarmeanlegg med varmesentral og fjernvarmenett på Nord-siden av Glomma i Kongsvinger og har fjernvarmekonsesjon for Sentrum Nord i Kongsvinger by. 14

Fjernvarmekonsesjonen til EBio Kongsvinger AS dekker et område som avgrenses av Glomma mot sør og øst, og strekker seg fra Gjemselund og Kongsvinger sjukehus til og med Tråstad skole. Mot nord avgrenses området av Eidems gate, Håkon 7. gate og bak Kongsvingerhallen til Tråstad skole. Figur 10 viser varmesentralen som er plassert ved Kongsvinger sykehus. 3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 1. Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som til en viss grad kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut nett for distribusjon. De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Disse er mer utførlig beskrevet i vedlegg 7.1 Ulike energikilder. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes der fordeler og ulemper ved de ulike løsninger. Elektrisk energi - vann Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennom vannkraftverk. 15

Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi som den elektriske energien den forbruker. Petroleumsprodukter Energi produsert ved forbrenning av oljeprodukter. Dominerende energikilde på verdensbasis. Spillvarme Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger. Solenergi Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi til elektrisitet i stor skala. Naturgass Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Vindkraft Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Energikilde som er i sterk vekst internasjonalt. Kull Benyttes mye som energikilde for kraftproduksjon, dog kun betydelig på Svalbard i Norge Kjernekraft Brukes fortrinnsvis til elektrisitetsproduksjon og er basert på kjernefysiske pr 3.2 Tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: o Redusere energiforbruket. o Benytte alternativ energi til oppvarming. o Tar vare på miljøet. 16

3.2.1 Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger Dette er tiltak som for eksempel: o Reduksjon av innetemperatur i bygninger. o Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. o Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. o Reduksjon av temperatur på varmtvann. o Bruk av lavenergipærer. o Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. o Intelligent hus - muligheter for enkel automatisk styring av temperatur, lysbruk osv. på en ønsket rasjonell måte. Forskning (1) viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyreløsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. 3.2.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 17

3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen 3.3.1 Energi bruk Regionsenteret i Glåmdalsregionen ligger i Kongsvinger kommune. Statistikktallene er hentet fra REN (som baserer seg på SSB) og Eidsiva. Disse tallene er gjenstand for noe usikkerhet, men gir likevel en pekepinn på hvilket nivå energiforbruket ligger på. Tabell 3.1 Totalt energiforbruk i kommunen. Dataene er angitt i GWh og temperaturkorrigert. Sum forbruk (GWh) 2000 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 273,0 265,6 261,0 282,8 266,6 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 65,6 73,4 70,7 88,1 85,0 Gass 0,8 1,4 1,5 1,6 2,5 Bensin, parafin 7,7 6,6 5,1 4,6 4,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 22,8 28,3 25,8 26,7 23,5 Tungolje, spillolje 1,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 1,9 7,6 7,5 8,0 8,0 Totalt 373,4 382,9 371,7 411,8 389,6 Omkring 70 % av energiforbruket i Kongsvinger kommune dekkes i dag av elektrisitet. I Kongsvinger var det stor utbygging på 70-tallet. En stor del av anleggsmassen har ikke piper, og er basert på elektrisk oppvarming. Kollektiv utbygging som har skjedd i løpet av 90-tallet er i liten grad tilrettelagt for vannbårne systemer. Det totale temperaturkorrigerte energiforbruket i Kongsvinger var pr. 31.12.2006 på rundt 22 000 kwh pr innbygger. Forbruket kan fordeles på ulike sluttbrukergrupper. De største forbrukerne i Kongsvinger kommune er Husholdninger, mens de andre gruppene er mer jevne. I tabellene 3.2 til 3.5 vises forbruket for Husholdninger, Tjenesteyting, Primærnæring og Industri/Bergverk - hvorav Husholdninger og Industri er størst. 18

Tabell 3.2 Temperaturkorrigert energiforbruk for husholdninger (ekskludert fjernvarme), dataene gitt i GWh. Husholdninger (GWh) 2000 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 117,8 110,4 111,7 110,8 110,4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 46,8 48,6 41,2 44,5 40,5 Gass 0,1 0,4 0,4 0,5 0,5 Bensin, parafin 7,6 6,2 4,9 4,4 3,8 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,4 7,1 5,2 5,6 4,3 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 176,7 172,7 163,5 165,8 159,4 Tabell 3.3 Temperaturkorrigert energiforbruk for tjenesteyting (ekskludert fjernvarme), dataene gitt i GWh. Tjenesteyting (GWh) 2000 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 109,6 106,1 97,8 108,3 96,2 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,1 0,0 1,3 1,9 2,2 Gass 0,5 0,4 0,7 0,7 1,7 Bensin, parafin 0,1 0,4 0,2 0,2 0,2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 10,9 12,5 11,7 12,5 11,9 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 121,2 119,4 111,8 123,6 112,1 19

Tabell 3.4 Temperaturkorrigert energiforbruk for industri og bergverk (eksklusive fjernvarme), data gitt i GWh. Industri, bergverk (GWh) 2000 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 43,4 46,0 47,9 60,4 57,2 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 18,6 24,8 28,2 41,7 42,4 Gass 0,2 0,6 0,4 0,4 0,3 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 5,0 5,2 6,4 5,4 4,2 Tungolje, spillolje 1,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 68,8 76,6 82,9 107,9 104,1 Tabell 3.5 Temperaturkorrigert energiforbruk for primærnæringer (eksklusive fjernvarme), data gitt i GWh. Primærnæringer (GWh) 2000 2004 2005 2006 2007 Elektrisitet 2,2 3,1 3,5 3,2 2,9 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,5 3,4 2,5 3,2 3,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 4,7 6,5 6,0 6,4 6,0 I tabell 3.6 er satt opp data fra Eidsivas statistikk over elforbruk for hele perioden 2000-2008. Først det faktiske forbruket, og deretter det temperaturkorrigerte forbruket. I og med at vi i denne tabellen har med et år mer enn det SSB har i sine tabeller, varierer beregningen av graddagstallet noe, og dermed også det temperaturkorrigerte forbruket. I tabellen kan vi også se at det temperaturkorrigerte elforbruket er relativt stabilt, men har hatt en viss stigning i siste del av perioden. I tabell 3.7 er det faktiske forbruket av elektrisitet i Kongsvinger kommune fordelt på sluttbrukergrupper. 20

Tabell 3.6 - Elektrisitetsforbruk i Kongsvinger kommune 2000-2008 Elektrisitet 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Faktisk forbruk [GWh] 100,2 105,0 106,3 98,2 100,9 100,4 101,4 102,1 102,2 Temp.korr. forbruk [GWh] 102,8 103,1 105,4 98,2 100,8 100,7 101,5 101,7 102,8 Graddagstall 3 757 4 501 4 327 4 202 4 205 4 171 4 227 4 286 4 133 290,0 4 600 280,0 4 400 270,0 260,0 250,0 240,0 4 200 4 000 3 800 3 600 3 400 Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall 230,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 3 200 Figur 11 Utviklingen av faktisk og temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i Kongsvinger 2000-2008. Som vist ovenfor er det variasjoner i elektrisitetsforbruket de siste årene. Det kan være mange grunner til dette. Både været og fokus på prisene har hatt betydning for forbruket. Noe usikkerhet i innhentet statistikk må også tas med i denne sammenhengen. Det er en trend de siste årene mot økende temperaturkorrigert forbruk. Tabell 3.7 Faktisk forbruk elektrisitet i Kongsvinger kommune fordelt på sluttbrukergrupper. Sluttbrukergrupper 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] Treforedling, kraftkravende industri 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Industri 43 422 45 514 46 057 41 777 46 035 46 923 36 930 66 135 60 766 Handel og tjenester 77 874 81 626 82 601 74 926 81 031 69 103 85 954 62 819 65 223 Offentlig virksomhet 24 394 25 569 25 875 23 470 24 687 27 696 33 792 35 325 40 669 Husholdninger 110 384 115 702 117 084 106 205 110 012 113 980 113 352 113 524 112 228 Jordbruk 2 205 2 311 2 339 2 122 3 088 3 463 3 208 2 874 3 441 Totalt 258 279 270 723 273 956 248 500 264 853 261 165 273 236 280 677 282 327 21

Husholdninger representerte ca 40 %, industri og handel knapt 25 % hver av elektrisitetsforbruket i Kongsvinger i 2008. 3.3.2 Energioverføring 3.3.2.1 Elektrisitet Kongsvinger forsynes i dag fra to transformatorstasjoner, Kongsvinger og Norsenga. Kongsvinger trafostasjon mates over tre 132kV linjer. Norsenga forsynes fra Kongsvinger trafostasjon over en 66kV linje som også er felles med 22kV forsyning. Linjen som betegnes byggebeltelinja går gjennom bynære og attraktive områder. Begge steder er det transformering til 22kV høyspent distribusjonsnett. Forsyningen videre skjer delvis via kabel- og delvis via luftnett. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsyner med både 230V, 400V og 1 kv. Figur 12 Prinsippskisse av elektrisitetsnettet. Figur 13 Bildet viser den såkalte byggebeltelinja i Kongsvinger med en overliggende 66 kv linje og to underliggende 22 kv linjer. I tilknytning til mastepunktet er det transformering fra 22kV til 230 V med utgående 230V lavspentlinjer. 22

Figur 14 Utskifting av blank lavspentlinje med isolerte ledninger. Foto: Roy Thømterud 3.3.2.2 Bioenergi Eidsiva Bioenergi Kongsvinger AS sin biobrenselbaserte varmesentral ved Kongsvinger sjukehus med tilhørende fjernvarmenett på ca 2,5 km for Sentrum Nord Kongsvinger er det eneste fjernvarmeanlegget i kommunen. Varmesentralen er plassert ved Kongsvinger sykehus og leverer for tiden fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann ved til flere store og middels store bygninger i sentrum Nord. Ca. 80 % av produksjonen dekkes av en biokjel som brenner ren treflis og anlegget har levert fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann siden 4. september 2000. Både varmesentral og fjernvarmenett er dimensjonert for videre utbygging. EBio Kongsvinger AS ønsker en systematisk og strukturert utvidelse av fjernvarmenettet i Kongsvinger med tilknytning av flere større bygg. EBio Kongsvinger AS søkte våren 2009 om støtte fra ENOVA (program for fjernvarme infrastruktur) og har blitt innvilget dette. I 2010 vil det bli foretatt en utbygging av eksisterende fjernvarmenett. Figur 15 Biobrenselbasert varmesentral for Sentrum Nord er plassert ved Kongsvinger sykehus. 23

Tabell 3.8 Nøkkeldata for EBio Kongsvinger AS sitt anlegg: Installert effekt: 8 MW Biobrenselkjel: 2,0 MW Reserve / spisslast (olje): 4,5 MW El-kjel 1,5 MW Varmeproduksjon: 8,0 GWh/år Andel fra biobrensel: ca 80 % Figur 16 Eksisterende fjernvarmenett i Kongsvinger er vist med blå strek. Videre utbygging er markert med grønn og rød strek. Grense for konsesjonsområde er vist med orange strek. 3.3.3 Energiproduksjon I dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen. 3.3.3.1 Elektrisitet I Kongsvinger kommune er det bygget ut kraftverk ved Brødbølfoss, Varalden, Bedafors og Svartfossen. Brødbølfoss kraftverk på Austmarka ble satt i drift i 1921 og har en tilgjengelig vintereffekt på 1,5 MW. Varalden har en tilgjengelig vintereffekt på 0,2 MW og Bedafors tilsvarende på 0,7 MW. 24

Figur 17 Brødbølfoss Kraftverk på Austmarka. Figur 18 Varalden kraftverk på Austmarka. Kongsvinger kraftverk er et elvekraftverk som utnytter fallet på 10,15 meter i Svartfossen i Glomma, syv kilometer nedstrøms Kongsvinger by. Kraftverket ble satt i drift i 1975. I 1988 ble overvannet hevet. Det er bygget en kombinert betongdam/bro med fire store flomluker. Storting og regjering har som et av sine overordnede mål å øke produksjonen av fornybar energi gjennom at allerede eksisterende kraftanlegg skal utnyttes bedre. Et nytt aggregat bestående av turbin og generator er under bygging. Det nye aggregatet i Kongsvinger kraftverk får en slukeevne på 252 m3/s som gir en turbineffekt på 23,7 MW. Fallhøyden ved Kongsvinger kraftverk er 10,15 meter. Dette gir en tilleggsproduksjon på 70 GWh. Dette gir en utslippsreduksjon av CO2 på 35000 tonn per år. Anlegget skal være ferdig idriftsatt til 15.april 2011. Utvidelsen vil ikke påvirke vannstanden ovenfor kraftverket, og heller ikke vannføringen nedenfor kraftverket. 25

Figur 19 Inntransportering av nytt turbinhus i Kongsvinger kraftverk januar 2010. 2 cm klaring på hver side! Foto: Hans Wiggo Eriksen. Det finnes to gårdskraftverk i kommunen (Lier gård og Skinnarbøl), hvorav det ene ikke er i drift. Det har vært noen tanker om etablering av nye minikraftverk i kommunen, men så vidt vi vet er det ikke kommet noe konkret ut av disse planene. Figur 20 Kongsvinger Kraftverk, Svartfossen, i Glomma sett oppstrøms mot Kongsvinger by. 26

Tabell 3.9 viser en oversikt over produksjonen med historiske produksjonsverdier. Tabell 3.9 Kraftproduksjon i Kongsvinger kommune. Kraftstasjon Maks Tilgj. Faktisk produksjon [GWh] effekt vintereff. 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 [MW] [MW] Kongsvinger 20,0 12,0 127,8 140,1 136,8 141,4 143,0 119,9 119,0 139,5 142,7 139,8 147,9 99,7 Bedafors 0,7 3,6 4,5 4,5 4,9 4,3 4,1 2,5 3,9 3,8 4,0 3,6 4,5 Varalden 0,2 1,2 1,3 1,6 1,9 1,7 1,2 0,8 1,4 1,4 1,4 1,4 1,8 Brødbølfoss 2,4 1,5 12,2 14,1 15,8 10,5 15,7 11,6 9,7 14,0 12,3 13,3 12,5 13,4 Sum 144,8 160,0 158,7 158,7 164,6 136,8 132,0 158,8 160,2 158,6 165,4 119,4 3.2 Andre energikilder Mange skogeiere selger ved. Det finnes også steder hvor det selges andre bioenergikilder som for eksempel pellets. Vedfyring er et høyst aktuelt oppvarmingsalternativ da det er god tilgang på ved og ildsted for vedfyring i mange av kommunens boliger. Det finnes også en rekke boliger der det ikke er annet alternativ for oppvarming enn elektrisk, og der det ikke finnes skorstein. Omfanget av vedfyring er ikke kjent. Figur 21 Vedhugst (Bilde fra Grønn Varme sine internettsider.) Det finnes noen boliger som varmes opp med jordvarmebaserte varmepumper. Dette er til dels anlegg som har vært i drift mange år (opp mot 30 år) og som gir gode resultater. I senere tid er det etablert et betydelig antall luft til luft varmepumper i en del boliger. Det er ikke kjent om det finnes anlegg som er basert på vindkraft eller solenergi i kommunen, men noen anlegg for hyttestrøm finnes. 27

Gass er blitt stadig mer interessant som energikilde for utbyggere og er valgt for flere av de nye prosjektene, for eksempel Galgebakken og Tommelstadsgate. 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Tallene for befolkningsutvikling i kommunen er hentet fra SSB og er funnet ut fra ulike grader av nasjonal vekst. 4.1 Befolkningsutvikling i kommunen Figur 22 viser SSB sin vurdering av befolkningsveksten i Kongsvinger ved ulike grader av nasjonal vekst. Folketall i tabell 4.1 fra 2007 og utover er tidligere prognose nedjustert ut fra reelt folketall ved utgangen av 2006. Tabell 4.1 Befolkningsutvikling i Kongsvinger 2007-2016.(Kilde: SSB) År 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Folketall Kongsvinger(0402) 17236 17231 17242 17260 17285 17316 17346 17378 17410 17446 Prognose Kongsvinger(0402) 17242 17237 17248 17266 17291 17322 17352 17384 17416 17452 % Økning fra året før 0,0 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Snitt økning 0,1 Antall innbyggere BEFOLKNINGSUTVIKLING 17500 17450 17400 17350 17300 17250 17200 17150 Folketall Kongsvinger(0402) 17100 Prognose Kongsvinger(0402) 17050 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Årstall Figur 22 Befolkningsutvikling i Kongsvinger 1991-2016. (Kilde SSB). Blå kurve, Folketall, angir prognosert utvikling, justert etter folketallet ved utgangen av 2006. 4.2 Prognosert energiutvikling For prognosering av energiforbruket i Kongsvinger kommune, tas det utgangspunkt i de statistikker som foreligger. I kap. 3.3.1 er det satt opp statistikker for årene 2000, 2004, 2005, 2006 og 2007 for de aktuelle energibærere, både i total sum og fordelt på forbruksgrupper. Utgangspunkt for videre prognosering er verdiene for 2007 i tabellene. Ut fra utviklingen i totalt energiforbruk fra 2000 til 2007, forventet utvikling av folketallet (midlere vekst, SSB) og de planer vi kjenner i kommunen, velger vi å øke forbruket med 0,5 % årlig frem til år 2020. Dette gir i snitt en årlig energiøkning på 2,0 GWh. Tilsvarende gjennomsnittsøkning fra 2000 til 2007 var på 2,3 GWh pr. år. Fordeles 28

totalt energiforbruk på antall innbyggere, var verdiene for 2007 på 22,5 MWh pr. innbygger, mens det for 2020 er forventet å øke til 23,4 MWh pr. innbygger. Når det skal settes opp prognoser for de ulike forbruksgruppene, fordelt på aktuelle energibærere, må dette gjøres ut fra noen valgte forutsetninger. En av forutsetningene er at sum energiforbruk pr. forbruksgruppe fordeler seg frem til 2020 i samme forhold til den totale sum som de gjorde i 2007. Dvs. at for 2010 er sum energiforbruk for husholdning den samme prosentandel av totalsummen som den var i 2007, osv. Når forbruket fordeles på de ulike energibærerne, har vi innhentet konkrete prognoser for fjernvarmen. Både samlet og fordelt pr. forbruksgruppe. Disse prognosene er satt inn i tabellene 4.2-4.6. For energibærerne Ved, treavfall, avlut, Gass, Bensin, parafin og Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat, velger vi å gi den enkelte energibærer samme prognoserte utvikling både oppsummert og fordelt i de ulike forbruksgrupper. Følgende forutsetninger benyttes: Ved, treavfall, avlut, - økning på 1 % pr. år. Gass, - økning på 10 % pr. år. Bensin, parafin, - nedgang på 5 % pr. år. Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat, - nedgang på 5 % pr. år. For å nå prognosetallene for det totale energiforbruket frem til 2020, vil da elektrisitetsforbruket bli differansen mellom prognosert, samlet energiforbruk og forbruket prognosert for de øvrige energibærerne. Nedenfor vises prognosert energiforbruk for samtlige forbruksgrupper for perioden 2007-2020, samlet og oppdelt hver for seg og fordelt på de ulike energibærere. Tabell 4.2 Prognosert forbruk, sum samtlige forbruksgrupper Prognosert forbruk (GWh) 2007 2010 2012 2015 2020 Elektrisitet 266,6 260,8 258,3 254,1 253,1 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 85,0 87,6 89,3 92,0 96,7 Gass 2,5 3,3 4,0 5,4 8,6 Bensin, parafin 4,0 3,4 3,1 2,7 2,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 23,5 20,1 18,2 15,6 12,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 7,4 19,7 25,9 35,0 42,5 Totalt 389,0 394,9 398,8 404,8 415,1 29

Tabell 4.3 Prognosert forbruk, husholdninger Prognosert forbruk Husholdninger (GWh) 2007 2010 2012 2015 2020 Elektrisitet 110,4 111,4 110,5 110,2 108,5 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 40,5 41,7 42,6 43,9 46,1 Gass 0,5 0,7 0,8 1,1 1,7 Bensin, parafin 3,8 3,3 2,9 2,5 2,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,3 3,7 3,3 2,9 2,2 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 1,1 2,2 4,5 6,5 10,9 Totalt 160,6 163,0 164,6 167,1 171,4 Tabell 4.4 Prognosert forbruk, tjenesteyting Prognosert forbruk Tjenesteyting (GWh) 2007 2010 2012 2015 2020 Elektrisitet 96,2 88,3 86,9 84,8 84,3 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 2,2 2,3 2,3 2,4 2,5 Gass 1,7 2,3 2,7 3,6 5,9 Bensin, parafin 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 11,9 10,2 9,2 7,9 6,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 6,3 17,0 20,2 24,5 27,6 Totalt 118,5 120,3 121,5 123,3 126,5 Tabell 4.5 Prognosert forbruk, primærnæringer Prognosert forbruk Primærnæringer (GWh) 2007 2010 2012 2015 2020 Elektrisitet 2,9 3,0 2,6 0,1 0,8 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 3,1 2,7 2,4 2,1 1,6 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 0,0 0,4 1,2 4,0 4,0 Totalt 6,0 6,1 6,2 6,2 6,4 30

Tabell 4.6 Prognosert forbruk, industri, bergverk Progn. forbr. Industri, bergverk (GWh) 2007 2010 2012 2015 2020 Elektrisitet 57,2 58,0 58,4 59,0 59,6 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 42,4 43,7 44,6 45,9 48,3 Gass 0,3 0,4 0,5 0,6 1,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,2 3,6 3,2 2,8 2,2 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 104,1 105,7 106,7 108,3 111,1 I tabellene er de konkrete planer for fjernvarmeproduksjon satt opp. Blir utviklingen i samlet energiforbruk og alternative energibærere også som forventet, vil det bli en markert nedgang i samlet elektrisitetsforbruk frem til år 2020. Dette skyldes først og fremst leveranse av fjernvarme. Det blir en liten nedgang i elektrisitetsforbruket for forbruksgruppene Husholdning og Primærnæringer, mens nedgangen blir størst for Tjenesteyting. For Industri, bergverk blir det en liten økning. Alle nye feltutbygginger fører til at det må etableres høyspent fordelingsnett, nettstasjoner og lavspentnett som tilpasses de konkrete planer. For å redusere nettinvesteringene er det viktig aktivt å påvirke kommunene i planleggingsprosessen til å legge nyutbygginger i tilknytning til eksisterende elektrisitetsnett med god kapasitet. Ofte vil satsing på hytteområder og serviceanlegg i tilknytning til disse føre til store effektøkninger i områder der Eidsiva har svakt nett, med forsterkning av nettet som følge. Blir utviklingen som vist i prognosene, betyr det imidlertid at Eidsiva kun vil fåbehov for lokale forsterkninger og tilpasninger i elnettet, samt reinvesteringer på grunn av tilstand i de sentrale deler av Kongsvinger by i perioden frem til 2020. 4.3 Muligheter i kommunen for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging. 4.3.1 Energieffektivisering og energisparing Kongsvinger kommune har utarbeidet Energi og klimaplan 2009-2020. Klimaog energiplanen er først og fremst kommunens egen plan, med hovedvekt på områder der kommunen har virkemidler for å gjennomføre mål og tiltak. Kommunen kan ikke alene løse alle oppgaver knyttet til utfordringene på energi og klimasiden. Flere av målsettingene og tiltakene legger derfor opp til samhandling med både lokale, regionale og sentrale aktører. Planen skal gi retningslinjer for kommunal planlegging, samtidig med at den skal være et bidrag til at den enkelte innbygger motiveres til å tilpasse sin adferd til de utfordringer vi står overfor i energi- og klimaspørsmål. Fra Energi og klimaplan 2009-2020 for Kongsvinger kommune gjengis følgende utdrag av målsettinger med beskrivelse av tiltak: 31

Tabell 4.7 Energi og klimaplan 2009-2020 for Kongsvinger kommune. Utdrag tiltak. Målsetting Arealplanlegging- Klimahensyn Stasjonær energibruk- * 10 % reduksjon i energibruk for kommunal bygningsmasse innen 2013. * Kommunen skal stimulere til redusert energibruk i husholdninger og næringsbygg samt bruk av lokal fornybar energi/biobrensel og fjernvarme. * Kommunen skal legge til rette for en utvikling som bidrar til gode, effektive og fleksible energi- og klimaløsninger og som ikke øker forurensingen. Bilpolicy Beskrivelse av tiltak * Kompakt tettsteds- og sentrumsutvikling. * Lokalisere nye boligfelt i nærheten av eksisterende senter * Ta hensyn til lokale forhold ved plassering av nye bygg. * Stille krav om vurdering av energiløsninger i alle reguleringsplaner, i forhåndkonferanser og byggesaker. * Sette krav til oppvarmingssystem der dette er hensiktsmessig for utnyttelse av felles systemer for oppvarming. * Det gjennomføres enøkanalyser av kommunale bygg samt oppfølging av tiltakene som foreslås i dette. Bør kombineres med termofotografering. I tillegg bør det innføres energioppfølging og opplæring av vaktmestere og driftspersonell. * Utfasing av oljefyr i kommunale bygg. Kommunen skal, avhengig av lokale forhold, installere alternative oppvarmingssystemer basert på biobrensel, fjernvarme eller varmepumper. * Energiledelse. Ved gjennomføring av elementene innenfor energi og miljøledelse kan energiforbruket ofte reduseres med 10-20 %. *Varmeforsyning i nybygg: I alle kommunale nybygg over 500 m2 skal installeres vannbårne system for oppvarming, basert på fornybar varmeforsyning, biobrensel, eller fjernvarme. * Miljøsertifisering og energimerking av kommunale bygg. Kommunen skal enøkregistrere, energimerke og miljøsertifisere egne bygg. *Effektiv gatebelysning: Energieffektivisering skal vurderes med hensyn til gatebelysning. *Ta initiativ til kampanjer for konvertering fra olje til bioenergi, varmepumper eller andre fornybare energikilder. * Forslag om tilknytningsplikt blir lagt inn i kommuneplanens høringsutkast som egen bestemmelse og blir hørt i den forbindelse. * I samarbeid med borettslag og eiendomsbesittere påvirke offentlige myndigheter og bistå for at det oppnås tilskudd som utløser ombygging til vannbåren varme. * Stimulerelandbruksnæringen til økt bruk av GROT, flis og halm. * Informere om og bistå med råd og hjelp i forbindelse med tilskudd til energieffektivisering og enøktiltak. * En miljøvennlig kommunal bilpark Eidsiva Nett AS (EN) oppdaterer årlig sitt strategidokument for reinvesteringer i fordelingsnettet, som per i dag gjelder fram til 2028. Årlige investeringsrammer konkretiseres i treårige langtidsbudsjett. Det siste langtidsbudsjettet gjelder fram til 2013. Gjennom reinvesteringsplanen for nettet arbeider EN målbevisst for å redusere tapene i nettet og å bedre leveringssikkerheten. I disse planene innarbeides forventet belastningsreduksjon som følge av større bruk av andre energibærer til ikke elektrisitetsspesifikke forbruk. Det er imidlertid ikke lett å forutse lastendringen. På grunn av myndighetsbestemte krav, politisk styrte incentiver, teknologiutvikling, ny produksjon og næringsutvikling kan den fort vise seg å endre seg i forhold til det forventede. 32

4.3.2 Energiomlegging Omtrent 70 % av energibehovet i Kongsvinger dekkes med elektrisk strøm. En av årsakene til at elektrisitet er den energibæreren som benyttes mest i Kongsvinger kan komme av valg av energisystem i boligene. Det var stor utbygging på 70-tallet, og en stor andel av denne anleggsmassen er basert på elektrisk oppvarming med panelovner. I tillegg skjedde det en utbygging på 1990-tallet som i liten grad ble tilrettelagt for vannbårne systemer. Det er kostbart å legge om energisystemer i bestående boliger eller næringsbygg til vannbåren varme, og få av kommunens eiendomsaktører har planer om omlegging av energikilder i bestående bygningsmasse. Slik ombygging er ønskelig, men betinger større offentlige tilskuddsordninger for finansiering. De fleste eiendomsaktørene i Kongsvinger som har konkrete planer om utbygging, vil imidlertid basere seg på vannbåren varme eller gass til oppvarming. Det vil dermed være nærliggende å anta at andelen av elektrisitet vil gå noe ned for Kongsvinger i fremtiden. Andelen bruk av biobrensel har stort potensial til å øke i Kongsvinger ettersom kommunen har stor tilgang på biobrensel. Gass ser ut til å bli en stadig mer interessant energikilde for utbyggere, og er valgt for en del prosjekter i kommunen. Det vil bli innarbeidet en egen bestemmelse om tilknytningsplikt til fjernvarmenett i reguleringsbestemmelsene innen områder der det er gitt konsesjon for slike nett. Beslutning om tilknytningsplikt vil sikre fjernvarmeutbygger et større marked og dermed en raskere og mer effektiv utbygging. Et slikt vedtak om tilknytningsplikt medfører at kunden ikke har kjøpsplikt, men må betale en fast årlig avgift til fjernvarmeselskapet dersom kunden ikke gjør avtale om kjøp av fjernvarme. De eiendomsaktørene som har utbyggingsplaner vil mest sannsynlig koble seg til fjernvarmenettet. Utvidelser pågår med fjernvarme til Gjemselund stadion og flere bygg mellom RV2 og Glomma samt flere nye og eksisterende bygg i området i Rådhuskvartalet. Fjernvarmeselskapet har en liste over forventede kunder. I området er det planer om utvidelse fra rundt 8 GWh/år med ytterligere ca. 12 GWh/år til 20 GWh/år. Fjernvarmeselskapet arbeider for å realisere dette potensialet innen 2013. I 2013 regner man med at 17 GWh i fjernvarmeanlegget blir produsert fra bioenergi. Norsenteret Kongsvinger AL og Eidsiva Bioenergi AS har inngått avtale om å etablere selskapet Kongsvinger Bioenergi AS og søkt om fjernvarmekonsesjon for å bygge, eie og drifte et biobrenselbasert fjernvarmeanlegg i Kongsvinger syd for Glomma. Eidsiva Bioenergi AS har, på vegne av Kongsvinger Bioenergi AS, søkt om konsesjon for å bygge et biobrenselbasert fjernvarmeanlegg som skal levere energi til Kongsvinger sentrum, syd for Glomma. Dette er et stort og omfattende område for privatboliger, blokkbebyggelse, offentlige bygg og industri. Det nye selskapet skal videreutvikle Norsenterets biobrenselanlegg for produksjon av fjernvarme og levere oppvarming samt varmt tappevann til private og offentlige administrasjons- og næringsbygg, boligblokker og rekkehus. Det er søkt om fjernvarmekonsesjon for området med et fjernvarmepotensial på ca. 28 GWh/år med en biobrenselandel på 95 %, fordelt på 25 % fra eksisterende biokjel for kornavrens og 70 % fra ny biokjel for halm og/eller treflis plassert ved kornsiloen. Produksjonen på 28GWh forventes å nås i 2022. 33

Figur 23 Konsesjonsgrenser for fjernvarmekonsesjon i Kongsvinger Syd. Det er installert et stort antall luft til luft varmepumper i Kongsvinger, vesentlig i private boliger. Dette gir en energibesparelse i strømforbruk og eventuelt forbruk av fossilt brennstoff. Det er ikke kjent hvilket omfang dette har, men utviklingen er at dette er økende. Det finnes også et antall varmepumpeløsninger basert på grunnvarme. Den totale energibesparelsen fra disse energiløsningene er ikke kjent. Det er ingen planer om utnyttelse av biogass fra jordbruk eller deponier i Kongsvinger. Det samme gjelder egne forbrenningsanlegg for søppel. Bruk av fellesløsninger videreføres. Vedfyring har vist seg å være et aktuelt oppvarmingsalternativ, også der det er vannbåren varme. Mye av vedtilvirkningen i distriktet skjer på hobbybasis i privat regi, og betraktes som en del av trimmen for aktørene. Eidsiva har installert en ladestasjon for elbiler ved sitt kontor i Kongsvinger. På sikt vurderes en utvikling på dette området i samarbeid med andre aktører, som for eksempel butikksentra. 34

Quadrillion British Thermal Units 5. Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer 5.1.1 De internasjonale energirammene Figuren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder. Verdens energiforbruk 500 400 300 200 100 0 1980 1990 2000 2005 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 År Alternativer Alternativ elektr. Atomkraft Vannkraft Kull Naturgass Petroleum Figur 24 Fordeling mellom ulike energikilder Vel 86 % av verdens totale energibruk i 2005 kom fra fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. Nesten 6 % av verdens energiforbruk i 2005 kom fra kjernekraft, og vel 6 % av verdens energiforbruk kom i 2005 fra vannkraft. Andre alternative som sol, vind, bio osv. produserte ca. 1,5 % av verdens energiforbruk i 2005. IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhold til IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakk seg fra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden 2008-2012. Hensikten var for med tiden å begrense de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringene man ønsker å imøtegå på globalt nivå er å hindre mulige fremtidige miljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikilder som olje og kull med energikilder som kan være bærende på lang sikt. 5.1.2 De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til 2012. I 2006 var utslippene 8 % over 1990-nivået. Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene. 35

Figur 25.Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene Vi ser at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet som er tilnærmet lik vannkraft er dominerende med vel 50 % av forbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var nesten 126 TWh i 2005). Energiforbruket i Norge var vel 210 TWh i 2005. Totalt forbruk pr. innbygger er på samme nivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende klimaforhold. Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årlig produksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvit produksjonen startet også opp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mobile gasskraftverk i Møre og Romsdal med opp til 300 MW kapasitet som reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Mot slutten av 2007 vil man også igangsette en kabelforbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er også en stadig svak økning i produksjonskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, og andre energikilder. Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av kraft i normalår samt overføringskapasitet. Kabelforbindelsen til Nederland gir Norge bedre forsyning av energi i tørrår, og mulighet til økt eksport i år med mye nedbør. Den gir også mulighet til salg av høyt priset regulerkraft til kontinentet. I Norge er målsettingen, iflg. Olje- og energidepartementet, å få til en overgang fra elektrisitet, olje og gass til bruk av ny fornybar energi til oppvarmingsformål. Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen Norge har på ulike fornybare energikilder. Det er også mye å besparelser å på å endre forbruksmønsteret for eksempel ved hjelp av ny teknologi. Myndighetene har satt som mål at sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen 2010. Årlig fra 2010 er målet at det skal produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. 36