Norsk juletreproduksjon 12. des. 2007, til pressen Faktaark 1: Om Rolstad Gård gården, virksomheten, vertskapet. Rolstad gård er fra vikingtida og er en av storgårdene i Nes på Romerike. Gården drives av ekteparet Anne-Kristin Rolstad og Frank Buvarp. Produksjon av juletrær, korn og skog. På gården har det vært produsert juletrær i over 30 år og gården har i dag over 50.000 juletrær på rot. Gården produserer fjelledelgran, vanlig norsk gran, serbergran, engelmannsgran, blågran og furu. Gården tilbyr selvhogst, kanefart, besøk i bryggerhus med julevarer og hjemmebakst. De har også eksternt salg ved kjøpesenter. Vertskapet på Rolstad Gård driver også Friskgården Romerike en av flere Friskgårder i landet som driver rehabilitering av sykemeldte som er utbrent, utslitt og har det man kaller sammensatte lidelser. Friskgården Romerike er gjennom Frisknett en del av en kjede av rehabiliteringssentraler rundt om i landet. Det har vist seg kostnadseffektivt å anvende Frisknetts metoder i det forebyggende arbeidet på arbeidsplassen, samt som tilbud til sykemeldte før de rekker å bli langtidssykemeldte. Brukerne deltar bl.a. i jultreproduksjonen. Høsten 2007 mottok ekteparet Rolstad/ Buvarp BU-prisen for Oslo og Akershus for nyskaping i landbruket.
Faktaark 2: Juletre- og pyntegrønt - bakgrunn og faktainformasjon Forbruket av juletrær i Norge er omlag to millioner trær. ( Det er usikkerhet knyttet til omsetningstallene da en stor del av importen trolig ikke blir registrert fordi det er ikke toll på juletrær). Trenden viser at flere husstander benytter flere trær. Ca 1,6 millioner trær omsettes, mens resten tas ut av egen skog eller blir gitt i gave. I 1998 var andelen edelgran ca 10 %, mens den i 2006 var mellom 50 og 60 %. Det norske forbruket har altså endret seg svært mye i løpet av disse årene. Tall fra SSB viser at importen de senere år er på mellom 350 000 og 450 000 trær. Det importeres hovedsakelig fra Danmark. De siste årene viser den offisielle import-statistikken en synkende trend. I 2003 ble det i følge SSB importert 448 000 juletrær, mens importen i 2006 var 377 000 trær. I år ventes det mindre import, fordi det blir produsert færre trær i Danmark. Norske produsenter har de siste årene fått innpass i de store kjedene (Plantasjen, Oasen, Hageland, m. fl.). Dette er viktige kunder som tradisjonelt har handlet store partier i Danmark. Det ansees som et gjennombrudd at kjedene kjøper norske trær (kilde NPF). I 2006 ble det eksportert juletrær til England og et mindre parti til Baltikum. Den fremforhandlede kontrakten med England var svært god og leverandør oppnådde god pris for sine produkter. Oppkjøperen i England var meget godt fornøyd med trærne som ble levert og ønsker å øke mengden i inneværende år. Eksporten til Baltikum bestod av en kvalitet som regnes som usalgbar i Norge. Det er i 2007 kontraktfestet en bestilling på 10 000 edelgran til Tyskland. Dette er av næringen ansett for å være en svært spennende utvikling på eksportområdet. Bestillingen består av en kvalitet som er usalgbar på det norske markedet og prisen regnes som god. Det satses i Norge nå spesielt på fjelledelgran. Den har egenskaper som gjør den er svært konkurransedyktig i kvalitet og produksjonskostnader og sikrer produsenten et godt dekningsbidrag. Proveniensforsøk og anlegg av frøplantasjer pågår. Dette arbeidet har stor internasjonal interesse Norge er en av 3-4 gode produksjonsregioner for edelgran, spesielt i sørvestlandet. Det europeiske markedet for edelgran til juletre er på ca 50 millioner planter. Nesten alle plantene produsert i det øvrige Europa er barrotplanter, og oppformeringen av skadegjørere er stor i disse feltene. Det er gode muligheter for å kunne eksportere planteskoleprodukter til andre europeiske land. Norge har en så
godt som smittefri produksjon av småplanter (plugg). Foreløpig er dette en dyrere produksjon enn barrotplanter. Den vanlige juletrekjøper velger gjerne norske produkter, men bare dersom kvalitet og pris er konkurransedyktig. For å nå fram i konkurransen med danske trær, er det derfor nødvendig med profesjonelle, kvalitetsbevisste produsenter som satser på rasjonelle driftsopplegg. Juletre- og pyntegrønt blir definert som skogproduksjon. Dette gjelder både skattemessige og lovmessige forhold. Når det gjelder bruk av dyrka mark er det fra 2003 ikke nødvendig med omdisponeringsvedtak når formålet er juletre- og pyntegrøntproduksjon. I skog behandles produksjonsformen på lik linje med tradisjonell skogproduksjon. Det kan benyttes skogfond til etablering av felt, men ikke skjøtsel og stell. Grovt regnet har juletreomsetningen en bruttoverdi på minst 500 mill. kr. For mer informasjon, kontakt Norsk Pyntegrønt Forsøksring: Hjemmeside: www.pyntegrontringen.no Adresse: Norsk Pyntegrønt Forsøksring Postboks 1438 Vika, 0115 Oslo Tlf: 23 00 07 69 Faks: 22 42 16 90 E-post: pyntegrontringen@lfr.no
Faktaark 3: Terjes Tre Tips Akklimatiser Sag Vann. Treet må akklimatiseres. Et tre som har stått ute i frost, må få en gradvis tilvenning til inneklimaet. Før treet tas inn i stuevarmen, bør det oppbevares på et skyggefullt og kaldt sted. Hvis det er mulig, sett det i garasjen eller kjelleren slik at det tiner opp hvis det har vært frosset. Klipp av eventuell emballasje så greinene får rette seg ut. Sag en tynn skive (2-3 cm) av rotenden før treet settes i juletrefoten med vannbeholder. Det gjør det lettere for treet å ta opp vann. Vann umiddelbart. Siden etterfylles med kaldt vann. Om det har noen effekt å blande holdbarhetsmiddel, sitronbrus eller noe annet i vannet er det ulike meninger om. Det viktigste er likevel at treet har tilgang på friskt vann. Unngå å plassere treet for nær varmekilder - juletreet skal behandles slik en behandler vanlige snittblomster.
Faktaark 4: Arter juletre og tradisjon (hentet fra Norsk Pyntegrønt Forsøksring) Grana dominerer Tidligere ble alle juletrærne hentet i skogen. I dag kommer en økende andel av juletrærne fra egne dyrkingsfelt. Det gjør det lettere å stelle trærne i de 10-12 årene de står og vokser til ferdige juletrær. Naturlig nok er vi ganske tradisjonsbundne når det gjelder valg av juletre. En undersøkelse foretatt av Norsk Gallup Institutt A/S i 1998 viser at hele 64 % av Norges befolkning foretrekker vanlig gran som juletre, mens 10 % bruker edelgran. 8 % sverger til furu, mens 8 % kan variere sitt treslagsvalg. Av de siste 10 % velger noen et juletre i plast, mens andre ikke har juletre i det hele tatt på grunn av at de er bortreist eller de feirer ikke jul. Hele 86 % sier at de helst foretrekker et norsk juletre, og ca. 2/3 av de spurte betaler gjerne litt mer for å få dette. Og helst skal treet være over 1,5 meter. Aktuelle treslag til juletre Vanlig Gran For de fleste nordmenn er vanlig gran juletreet. Vanlig gran er også det økonomisk viktigste treslaget i Norge. Vanlig gran vokser over hele landet og er velegnet som juletre. Furu Bruk av furu til juletre har særlig tradisjon i områder med lite naturlig gran. Nålene sitter to og to sammen og kan variere i lengde fra 2 til 6 cm. Furu har god holdbarhet som juletre.
Fjelledelgran Fjelledelgran vokser naturlig over store områder i det vestlige Nord-Amerika. Treslaget vokser godt i Norge, særlig i innlandet. Det er smalt i formen, tett og har grønn til blågrønn farge. Nålene er 2 4 cm lange, flate og butte og baret er mykt. Holder svært godt på nålene og fargen i flere uker i stuetemperatur. Nordmannsedelgran Nordmannsedelgran vokser naturlig i fjellområdene på østsiden av Svartehavet. Tyngdepunktet for dyrking i Norge er Rogaland og ellers på Sør- og Vestlandet. Den er noe videre i formen enn fjelledelgran. Lengden på nålene er 2 4 cm, og de er mørkegrønne og blanke. Holder godt på nålene i flere uker i stuetemperatur. Serbergran Som navnet sier kommer den fra Serbia. Serbergran ligner på edelgran på grunn av nålene som gjør baret sølvglinsende og levende. Den har en slank vekstform og myke greiner. Den holder bedre på nålene enn vanlig gran. Engelmannsgran Engelsmannsgran vokser naturlig i Rocky Mountains i vestlige Nord-Amerika. Geinene er stive og nålene er vanligvis litt lengre enn hos vanlig gran. Fargen varierer fra nærmest grønn til ganske sterk blå. Den holder bedre på nålene enn vanlig gran. Enkelte produsenter har også andre treslag å tilby som juletre. Som for eksempel blågran og sibirsk edelgran.
Kvalitet Still krav til kvaliteten Hva som er et pent juletre varierer fra person til person. Om du vil ha det stort eller lite, bredt eller smalt, gran eller edelgran er ditt valg. Uavhengig av dette bør du se etter: At fargen er ensartet med tett og fyldig nålsetting. Det bør være et naturlig forhold mellom høyde og bredde. Bredden skal ikke være større enn høyden. Omkretsen skal være jevn, og det samme skal avsmalningen mot toppen være. Greinkransene skal være jevnt fordelt. Avstanden mellom greinkransene skal ikke være for stor, men slik at treet virker tett og fyldig. Treet skal ha en rett stamme og bare ett toppskudd. Treet skal være symmetrisk med jevn fordeling av greinene rundt hele treet. Det skal ikke forkomme knekte eller døde greiner. Slik måles høyden Juletreets høyde måles fra sagsnittet og til det punktet på toppskuddet hvor øverste greinkrans kan nå, når disse bøyes opp langs toppskuddet. Juletretradisjoner 500 år i stua Juletreskikken tok til allerede tidlig på 1500-tallet. I det katolske Syd-Tyskland og Sveits pyntet man forsamlings-lokaler med trær. Frukt og kaker ble hengt på greinene, og på trettendedagen fikk barna høste treet. I løpet av 1800-tallet ble juletreet kjent over det meste av Europa og Amerika. Det var tyske misjonærer, utvandrere og forretningsfolk som tok med seg tradisjonen. I Storbritannia ble juletreet vanlig etter at dronning Victoria og hennes tyske prinsgemal Albert tok opp tradisjonen midt på 1800-tallet. Et av Danmarks første juletrær ble tent på godset Holsteinborg i 1808. I Norge var det særlig prester og lærere i byene som introduserte tradisjonen med juletre. I Christiania ble det første juletreet registrert i 1822. Mange mente at dette vare en form for avgudsdyrkelse og dans rundt gullkalven. Juletrefester i skolenes regi startet man her i landet med midt på 1800-tallet. Det bidro til å gjøre juletreet kjent ut over bygdene.
Gjennom dikt av Welhaven og Wergeland ble også folk kjent med den nye tradisjonen. Eventyrsamleren og forstmannen Peder Chr. Asbjørnsen ga i 1850 ut et julehefte med navnet "Juletræet". Juletreet på Universitetsplassen i Oslo ble reist første gang i 1919. Verdens høyeste juletre skal visstnok ha stått i et kjøpesenter i Washington i 1950. Treet målte 67 meter. I dag har over 90 % av norske husstander tradisjon med å pynte et tre til jul.
Faktaark 5: Skogfond for bærekraftig skogbruk Alle skogeiendommer skal ha en skogfondkonto. Ved salg av tømmer fra eiendommen må 4-40 % av bruttoverdien overføres til skogfondkontoen. Ved salg av juletrær og pyntegrønt er det valgfritt om man ønsker å innbetale til skogfond. Skogfondet skal brukes til langsiktige investeringer og sikring av miljøverdier på eiendommen. Skogfondet kan brukes til: o Skogkulturtiltak, som planting og ungskogpleie o Etablering av juletre- og pyntegrøntfelt o Bygging og vedlikehold av skogsveier o Miljøtiltak, som pleie av kulturminner i skog o Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer o Biovarmeanlegg for varmeleveranser o Forsikring av skog o Kurs knyttet til skogens drift o Grensemerking o Merverdiavgift på de aktuelle tiltak. Bare 15 % av utbetalingen fra skogfond blir skattlagt når de investeres i bestemte tiltak. (Eksempel: Når en skogeier bruker 1000 kr fra skogfondkontoen til å plante skog, blir kun 150 kr skattlagt.)