Lydteknisk konsept Kattem Barnehage

RAPPORT Postadresse: Hoeggveien 66 7036 TRONDHEIM Telefon: 73 96 65 20 Telefax: 73 96 65 21 Mobil: 930 45 037 RAPPORTNR. TC-10874-1 GRADERING Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE Z:\10874 Kattem Barnehage\Akustikk\TC-10856-1 lydteknisk prosjektering.doc ARKIVKODE DATO 05.11.10 TITTEL Versjon 1.0 Arbeidsutkast FORFATTER Johnny N. Holst OPPDRAGSGIVER Trondheim Eiendom OPPDRAGSGIVERS REF Thomas Andersen PROSJEKTNUMMER 10874 PROSJEKTLEDER Johnny N. Holst KONTROLLERT AV Lydteknisk konsept Kattem Barnehage ANTALL SIDER OG BILAG 20 SAMMENDRAG Teknoconsult er engasjert av Trondheim Eiendom som lydteknisk prosjekterende i forbindelse med innhenting av totalentreprise for Kattem Barnehage. Denne rapporten angir overordnede premisser og prinsippløsninger med hensyn på lydforhold. Rev.dato Gjelder Sign 18.12.10 Arbeidsdokument JNH

Oppdrag: Lydteknisk konsept Side: 2 av 20 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt.... 4 2. Forskrifter og grenseverdier for BARNEHAGER.... 4 3. Generelt... 4 3.1 Bakgrunnsmateriale og regelverk... 4 3.2 Om bygget... 4 4. Lydtekniske premisser... 5 4.1 Generelt... 5 4.2 Oppholdsrom i barnehager... 5 4.3 Premisser for ARK... 6 4.4 Premisser for RIB... 10 4.5 Premisser for RIV... 11 5. Dokumentasjon av lydtekniske premisser... 13 5.1 TEK 8-41 Dokumentasjon... 13 5.2 TEK 8-42 Beskyttelse mot støy... 13 5.3 TEK 13-11 Vibrasjonsforhold... 17 VEDLEGG 1.... 18

Oppdrag: Lydteknisk konsept Side: 3 av 20 Liste over tabeller Tabell 1Beskrivelse av lydabsorbenter i himling... 8 Tabell 2 Beskrivelse av lydabsorbenter på vegg.... 10 Tabell 4. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R w, for kontorer og barnehager.14 Tabell 5. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L n,w for kontorer og barnehager... 15 Tabell 6. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T, i kontorer og barnehager.... 16 Tabell 7. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå, LpAFmax, i brukstid i kontorer og barnehager.... 16 Tabell 8. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå fra utendørs lydkilder i kontorer og barnehager.... 17 Tabell 9. Høyeste grenseverdier for A-veid maksimalt lydtrykknivå, LpAmax, og ekvivalent lydtrykknivå, Ld eller Lde, på uteareal og utenfor vinduer i brukstid.... 17

Oppdrag: Lydteknisk konsept Side: 4 av 20 1. GENERELT. har utarbeidet en kravspesifikasjon for Kattem Barnehage. Basis har vært de krav som teknisk forskrift angir for barnehager i NS 8175 klasse C, samt anbefalinger gitt av Teknoconsult AS. Ut fra disse krav og anbefalinger er det gitt en vurdering av planlagte konstruksjoner og materialer. 2. FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER FOR BARNEHAGER. I "Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven 2007" er det gitt funksjonskrav for å sikre tilfredsstillende lydforhold i bygninger. Veiledningen til forskriften (VTEK) viser til Norsk standard NS 8175 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper" for tallfestede grenseverdier. I NS 8175 er det gitt grenseverdier for lydklasse A til D for ulike bygningstyper, hvor klasse A er det strengeste og klasse D den svakeste. I VTEK anses grenseverdier for klasse C som tilstrekkelige for å oppfylle forskriften. Det tas dermed utgangspunkt i grenseverdier for klasse C i vår vurdering av løsninger for barnehager. Relevante krav er gjengitt. Kravene er hentet fra klasse C i Norsk Standard NS-8175 "Lydforhold i bygninger" som er allment akseptert som de tallkrav som oppfyller teknisk forskrifts intensjon om et godt lydmiljø. I tillegg er angitt anbefalinger fra Teknoconsult. Alle øvrige prosjekterende har ansvar for å etterfølge krav som er spesifisert i denne rapporten. 3. GENERELT 3.1 Bakgrunnsmateriale og regelverk Den lydtekniske prosjekteringen er basert på følgende bakgrunnsmateriale og regelverk: - Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven 2007 (TEK07) - Veiledning til Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven, 5. utgave 2010 (VTEK10) - Norsk Standard NS 8175, som angir anbefalte krav til lydforhold i bygninger - Tegninger Fasader, plantegninger og snitt mottatt fra Svein Skibnes Arkitektkontor 20.11.2010 Det er prosjektert med løsninger som tilfredsstiller Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven 2007 / NS 8175 klasse C. 3.2 Om bygget Kattem Barnehage ligger i Trondheim Kommune. Barnehagen er en 5 avdelingsbarnehage.

Oppdrag: Lydteknisk konsept Side: 5 av 20 4. LYDTEKNISKE PREMISSER 4.1 Generelt TEK 8-4 benytter begrepet brukerområde. Med brukerområde menes i dette prosjektet en samling av rom som tilhører samme brukerenhet/avdeling. Hvert enkelt rom i romprogrammet anses derfor ikke automatisk som et separat brukerområde som det er knyttet lydkrav til. Det kan imidlertid etableres underdelinger uten spesifikke lydkrav mellom aktiviteter innenfor hvert enkelt brukerområde. I dette prosjektet defineres følgende brukerområder: Fellesarealer, korridorer, vrimleareal og trapper Rom for søvn og hvile De ulike basene med fellesrom, grupperom osv. For øvrig hvert enkelt rom med sin spesifikke funksjon. Lydtekniske egenskaper til konstruksjoner/overflater i og mellom brukerområdene dimensjoneres etter grenseverdier gitt i kapittel 5. Det presiseres at kodede lydkrav på skillekonstruksjoner på vedlagte lydplanerinnenfor ett og samme brukerområde er å anse som anbefalinger og ikke endelige krav. Det understrekes at: forslag og beskrivelse av konkrete løsninger videre i rapporten er eksempler på minimumsløsninger, og at andre løsninger kan ha tilfredsstillende lydtekniske egenskaper det er kun tatt lydtekniske hensyn i beskrivelse av løsninger. 4.2 Oppholdsrom i barnehager 4.2.1 Generelt Støy er et problem for både barn og voksne i mange barnehager, SFO og førsteklasserom. Det er vanskelig å kombinere at barna skal få utfolde seg i lek uten at de andre i nærheten blir forstyrret. Høye stemmer, skrik og rop for å overdøve hverandre kombinert med bankelyder og hopping er vanlig. Gjennomsnittlig A-veid lydnivå over lengre perioder på dagen kan være 7075 db, selv i godt dempede rom. Det er derfor nødvendig med korte etterklangstider og gjennomtenkt planløsning. Vi anbefaler at man planlegger med etterklangstid lik 0.6. 4.2.2 Planløsning og utforming Mange barnehager består av fire avdelinger med tilhørende fellesrom. Rommene brukes til en rekke forskjellige lekeaktiviteter, for eksempel stille lek, støyende lek, høytlesing, sang, måltider og søvn/hvile. En større grad av funksjonsdeling ved hjelp av spesialrom til musikk, sløyd og forming, har store fordeler rent lydmessig. Planløsningen og bruken av lokalene påvirker i høy grad lydforholdene. Flere rom og kroker med reoler eller skap som gjør det mulig med forskjellige aktiviteter samtidig, er viktige måter å bedre lydforholdene på. Skyvedører for oppdeling er mulig, men lydisoleringen er begrenset. 4.2.3 Lydabsorbenter Oppholdsrommene må ha lydabsorbenter i himlingen dersom rommene skal fungere bruksmessig. Da oppnår man gjerne etterklangstid ned mot 0,5 s, samtidig som aktivitetsstøyen i rommet blir dempet.

Oppdrag: Lydteknisk konsept Side: 6 av 20 4.3 Premisser for ARK 4.3.1 Generelt For å opprettholde lydtekniske egenskaper til lydskillende konstruksjoner gjelder generelt at: alle tilslutninger må fuges/tettes. alle tilslutninger mellom lydvegger og flankerende konstruksjoner må utføres i de skal være i henhold til skisserte prinsipper i vedlegg 2. gipsplater sparkles i alle skjøter med hensyn på tetthet. vegger anbefales å gå fra dekke til dekke. Gjennomgående kabelbokser/konvektorkasser ved fasade bør unngås mellom rom med høyere lydkrav enn normale kontorer (R'w 37 db). El-kanaler dyttes/tettes, og skal fortrinnsvis føres fra korridor. Ved vegger med lydkrav R w 48 db bør kanalene splittes og kun ledningene føres gjennom veggen. (Jfr. Byggdetaljblad 421.431 Lydisolering av gjennomføringer ). Ventilasjonskanaler og vann- og avløpsrør kan ikke føres tvers igjennom vegg med lydkrav R'w 48 db uten spesielle løsninger. Ventilasjonskanaler føres fortrinnsvis fra korridor. Generelt vil det være behov for lydfeller for rom med krav R'w 48 db. Vann- og avløpsrør må ikke plasseres i hulrommet i vegger som støter opp mot oppholdsrom i brukerområde uten spesielle løsninger.

Oppdrag: Lydteknisk konsept Side: 7 av 20 4.3.2 Innvendige skillevegger Det anbefales at tiltakshaver aksepterer at lydkrav på enkelte skilleflater kan reduseres for å imøtekomme ønske om bruk av glass for å ivareta lysforhold, blant annet i grupperom. Dette er ikke avklart med tiltakshaver, og derfor vil det kunne bli endringer i forhold til kravene. 4.3.3 Tilslutningsdetaljer Lydisolasjonen mellom to rom bestemmes av den totale skilleflatens lydisolerende egenskaper. Det betyr for eksempel at luftlydisolasjon mellom to rom ikke bare er avhengig av lydreduksjonstallet for skilleveggen, men også av flankerende konstruksjoner og tilslutningen til disse (tak, gulv, yttervegg og andre skillevegger). Prinsippskisser som viser anbefalte tilslutningsdetaljer for gitte skillevegger ses i vedlegg 3. Se i tillegg gjerne på byggdetaljblad 520.325 Tilslutningsdetaljer i brann- og lydskillende konstruksjoner og i Gyprochåndboka. Alle tilslutningsdetaljer må kontrolleres av RIA når disse foreligger fra ARK. 4.3.4 Skillekonstruksjoner rundt tekniske rom og sjakter Teknisk rom sokkel: Rommene vil inneholde ventilasjonsaggregat med lydeffektnivå LwA på ca 70 db, og sirkulasjonspumper med lydeffektnivå LwA 63 80 db. Når alt ustyret går samtidig vil lydtrykknivået i rommet være høyt. Det bør derfor prioriteres god akustisk demping av rommet (se avsnitt 4.2.13). Lydtrykknivået må kontrollberegnes når endelig type utstyr og modeller er valgt. På grunn av noe usikkerhet rundt lydeffektnivået bør det allikevel vurderes å montere en såkalt kombihimling som er både lydisolerende og lydabsorberende i teknisk rom (Ecophon Combison fra Glava, garasjehimling fra Rockwool, eller liknende). Vegg mot korridor må tilfredsstille R w 48 db og dør må tilfredsstille Rw 38 db. Normalt vil sjaktvegger bygget opp av 2 13 mm gipsplater med 100 mm mineralull inn mot sjakt gi tilfredsstillende luftlydisolasjon av støy. Denne oppbygningen gir en lyddemping på ca. 25 db. Det vil si at lydnivå i sjakter må være mindre enn LpA,max = 57/ LA ekv = 55 dba for å tilfredsstille krav til støy fra tekniske installasjoner (LA,max 32/ LA ekv 30 dba). For passende sikkerhetsmargin bør RIV garantere at henholdsvis maksimalt og ekvivalent lydnivå i sjakt ikke overskrider 54/52 dba. Dersom RIV mener at sannsynlig lydnivå i sjakter overskrider 54/52 dba må sjaktoppbygning oppgraderes deretter. 4.3.5 Skillekonstruksjoner rundt heis Normalt vil heissjakter i betong gi tilfredsstillende luftlydisolasjon. Tilfredsstillende vibrasjonsisolering av heis må ivaretas av heisleverandør. Det anbefales minimum 95 % isoleringsgrad ved rotasjonsfrekvens (heismotor) og lastfrekvensen under start og stopp av heiskabinen. 4.3.6 Dører For tilfredsstillende innsetting av dører forutsettes det at følgende retningslinjer følges: Dørene må være nøyaktig justert ved innsetting slik at anslag mellom dørblad og karm og klem mot tettelisten langs hele omkretsen er tett. Tettelistene mellom dørblad og karm må være myk. Tettelistene må ha gode og tette skjøter, med særlig vekt på god tetthet ved alle hjørner. Gode, lydisolerende dører bør ha minst tre hengsler.

Oppdrag: Lydteknisk konsept Side: 8 av 20 Fuge mellom karm / vegg og karm / gulv forsegles på minst én side med elastisk fugemasse mot en bunnfyllingslist. Fuge mellom karm / vegg fylles for øvrig med mineralull. Eventuelle karmforinger må ha forsegling mellom karm og vegg. Ved innsetting av karm må fugebredden mellom karm og vegg være 5 20 mm, helst 10-12 mm. Dette gjelder både terskel, side- og overkarmstykker. Benytt avstandsklosser (kiler) og fest sidekarmene til veggen helst i fire punkter på hver side. Bruk skruer som gjør det mulig å justere karmen. Ved innsetting må karmen være nøyaktig justert med hensyn til planhet, klaring til dørblad og fugebredder. 4.3.7 Tak Tak vil bli Lett-Takelementer med perforerte, korrugerte stålplater og overliggende isolasjon. 4.3.8 Dekker og gulvbelegg/trinnlyd Som etasjeskiller må det brukes 265mm hulldekker med påstøp. I alle rom med krav til trinnlydnivå, eller i rom med krav til luftlydisolasjon R w 48 db er det nødvendig å splitte påstøp ved eller under skillevegger. Det må også legges splitt/fuge i gulv langs yttervegg. Av hensyn til robusthet er det ofte ikke ønske om å bruke gulvbelegg med myk bakside, men en hardere variant. Påstøp må derfor splittes rundt hvert enkelt undervisningsrom for å tilfredsstille trinnlydnivå fra fellesarealer. Det er kritisk at splitt/fuge ikke kortsluttes med stein/støpemasse. Splitten bør være minimum 20 mm og fylles med mineralull og elastisk fugemasse. Se skisse i vedlegg 5 for tilslutningsdetaljer. 4.3.9 Gulv på grunn I alle rom med krav til trinnlydnivå, eller i rom med krav til luftlydisolasjon R w 48 db er det nødvendig å splitte gulv på grunn ved eller under skillevegger. Det må også legges splitt/fuge i gulv langs yttervegg. Det anbefales å legge en plastfolie, grunnmurspapp eller tilsvarende før utstøping for å hindre heft mellom betong og underliggende isolasjon. Dersom dette gjennomføres er det nok å splitte betongplaten under eller ved skillevegg. Dersom det ikke legges plastfolie eller tilsvarende mellom betongplate og isolasjon er det nødvendig å splitte gulvkonstruksjonen helt ned til grunnen, det vil si også gjennom isolasjonslaget. Det er kritisk at splitt/fuge ikke kortsluttes med stein/støpemasse. Splitten bør være minimum 20 mm og fylles med mineralull og elastisk fugemasse. Se skisse i vedlegg 2 for tilslutningsdetaljer. 4.3.10 Himling Forslag til typer lydabsorbenter i himling er gitt i Tabell 1. Oppholdsrom Oppholdsrommene må ha lydabsorbenter i himlingen dersom rommene skal fungere bruksmessig. Da oppnår man gjerne etterklangstid ned mot 0,5 s, samtidig som aktivitetsstøyen i rommet blir dempet. Tekniske rom: I tekniske rom anbefales det montert lydabsorberende himling som tilfredsstiller lydabsorpsjonsklasse A. Det vil være tilstrekkelig at 50 % av himlingsarealet dekkes med lydabsorberende materiale (jevnt fordelt). Tabell 1Beskrivelse av lydabsorbenter i himling

Oppdrag: Lydteknisk konsept Side: 9 av 20 Rom Lydabsorpsjons klasse Beskrivelse Eksempler Oppholdsrom, fellesrom, møterom, m.fl. A 40 mm hardpressede mineralullplater, 200 mm nedforing Ecophon Master A40 alpha Rockfon Koral 40 Parafon Fjord Classic 40 Korridorer, trapperom C 13 mm perforert gips, min. 16 % perforeringsgrad, 50 mm nedforing med 50 mm bakenforliggende mineralull og akustikkduk Gyptone Big Quattro 41 Danoline Quadril Q1 Gustaf Panel system PH10 (perforerte trepaneler) Garderober med høy luftfuktighet C 20 mm hardpressede mineralullplater type hygiene eller liknende kvalitet, 50 mm nedforing Ecophon Hygiene Performance A20 Rockfon Hygiene 20 Parafon Hygien 18 Tekniske rom C 40 mm hardpressede mineralullplater, direktemontert Ecophon Combison Duo Rockwool garasjehimling

Oppdrag: Lydteknisk konsept Side: 10 av 20 4.3.11 Lydabsorbenter på vegg Tabell 2 Beskrivelse av lydabsorbenter på vegg. Type Lydabsorpsjonsklasse Beskrivelse Eksempler Perforert gips C 13 mm perforert gips, min. 18 % perforeringsgrad, 50 mm utforing med 50 mm bakenforliggende mineralull og akustikkduk Gyptone Line 4 Danoline Globe G1 Gustaf Panel system SX5 (perforerte trepaneler) Åpen spilepanel Spilepanel tilpasset idrettshall Tepper C 20x20 mm panel, 20 mm spalte, 50 mm utforing med 50 mm bakenforliggende mineralull og akustikkduk Eksakt oppbygning må avklares nærmer Velourteppe eller tilsvarende, opphengt 100 mm fra bakenforliggende vegg med god folding 4.4 Premisser for RIB 4.4.1 Tak, dekker og gulv på grunn Se henholdsvis kapittel 4.2.9, 4.2.10 og 4.2.11. 4.4.2 Trapper Generelt skal innfesting av trapp være utført slik at krav til feltmålt veid normalisert trinnlydnivå tilfresstilles; L n,w 58 db. Repos og trappeløp må opplagres på spesialgummi som sikrer elastisk opplagring mot bygget for øvrig, eksempelvis neoprene eller sylomer. Egenskapene til det elastiske materialet må tilpasses vektbelastningen. Se byggdetaljblad 532.241 for nærmere beskrivelse av ulike løsninger for elastisk opplagring av trappeløp/repos. Trappeleverandør leverer løsning med gummiforing i opplagringspunktene. 4.4.3 Premisser for RIE For å overholde krav til feltmålt luftlydisolasjon gjelder generelt: Alle tilslutninger må fuges/tettes. Tettingene forutsettes å være elastisk (akryl, silikon, etc) for å oppta forventede bevegelser. Elastisk tetting skal også motvirke mekanisk kontakt mellom separerte lydisolerende sjikt (eksempelvis platelag separert fra annet platelag med mineralull eller hulrom). Rør for ledninger må ikke føres gjennom skillevegger med krav til R'w 48 db uten at det tas spesielle hensyn (jfr. Byggdetaljblad 421.431 Lydisolering av gjennomføringer ). Lysarmaturer skal ikke klirre eller summe betydelig.

Oppdrag: Lydteknisk konsept Side: 11 av 20 Heis: Se kapittel 4.2.7. 4.5 Premisser for RIV 4.5.1 Generelt For å overholde krav til feltmålt luftlydisolasjon gjelder generelt: Alle tilslutninger må fuges/tettes. Vann- og avløpsrør må ikke plasseres i hulrommet i vegger som støter opp mot oppholdsrom i brukerområde uten spesielle løsninger. Man bør legge gjennomføringer i vegg med dør mot gang, der krav til R'w er lavest. Gjennomføringer i vegg eller dekke må utføres på en slik måte at rommenes krav til feltmålt lydisolasjon (R'w) ikke umuliggjøres. Utsparinger og gjennomføringer må tettes slik at det ikke etterlates åpninger. Alle gjennomføringer må tettes på begge sider av en skillevegg og fuges med elastisk (og eventuelt brannhemmende) fugemasse. 4.5.2 Ventilasjonstekniske anlegg Lydfeller og gjennomføringer dimensjoneres slik at grenseverdier for luftlydisolasjon, og grenseverdier for innendørs og utendørs lydnivå, tilfredsstilles. RIV må påse at alt vibrerende utstyr blir tilfredsstillende vibrasjonsisolert fra gulv, vegger og tilsluttende kanaler og rør slik at strukturlyd fra aggregater ikke bidrar til økt lydnivå i andre rom. Det anbefales minimum 95 % isoleringsgrad ved rotasjonsfrekvens. For å unngå at skillevegger settes i svingninger må luftsjikt mellom skillevegg og kabinettvegg være minimum 0,5 meter fra lettvegg og 0,2 meter fra tung vegg (betong, Leca etc.). Følgende anses å være RIV s ansvar: Støy fra inntaksrister og avkast. Støy fra ventilasjonsanlegget via kanalnettet. Overhøring via kanalnettet. Nye sjaktvegger skal bygges opp slik at grenseverdier til støy fra tekniske installasjoner tilfredsstilles; Se kapittel 4.2.6. 4.5.3 Sanitæranlegg Vann- og avløpsrør må ikke plasseres i hulrommet i vegger som støter opp mot oppholdsrom uten spesielle løsninger. Benytt vibrasjonsisolert innfesting av rør og fleksible gummiskjøter for å redusere vibrasjonsforplantningen langs avløpsnettet. Rør må ikke festes i lette skillevegger/sjaktvegger (kun i tunge konstruksjoner/dekkeforkant). Legg rørene slik at vannet hele tiden følger rørveggen, frie fall og skarpe bend bør unngås. Eventuelle retningsendringer av rør på 90 grader bør skje via 2 stk. 45 graders bend. Det gjøres oppmerksom på at veggmonterte servanter og toaletter krever spesielle løsninger for å hindre forplantning av strukturlyd i bygget. Det henvises til Byggdetaljblad 553.1823 for beskrivelse av lydisolerende tiltak. I det følgende gis et utdrag fra Byggdetaljbladet: "Tiltak for å hindre lyden fra installasjoner i å forplante seg:

Oppdrag: Lydteknisk konsept Side: 12 av 20 Fest WC til golv med vibrasjonsdempende plugg og profilert gummimellomlegg mellom stol og golv. Tiltaket reduserer vibrasjoner som overføres til golvkonstruksjonen ved utspyling og tapping. Monter gummimellomlegg mellom servant og konsoll. Tiltaket reduserer lydoverføring fra servant til vegg. For å redusere lydavstrålingen fra avløpsrør kan man enten øke lydisoleringsegenskapene ved ulike former for isolering og innkassing, eller man kan bygge inn rørene i vegger, sjakt osv."

Oppdrag: Lydteknisk konsept Side: 13 av 20 5. DOKUMENTASJON AV LYDTEKNISKE PREMISSER Overordnede krav som gjelder lydforhold (beskyttelse mot støy og vibrasjoner) i og utenfor bygninger er gitt i TEK. Kravene i TEK anses å være oppfylt når grensene i NS 8175 Klasse C er oppfylt. Tabellarisk oversikt over disse grenseverdiene er gjengitt nedenfor. Kapittelinndelingen følger i all hovedsak inndelingen i TEK. 5.1 TEK 2-1 til 3 Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Denne rapporten dokumenterer at de lydtekniske kravene er i henhold til VTEK, og at ytelser etter NS 8175 er lagt til grunn i prosjekteringen. For å vise samsvar mellom utforming av bygninger/konstruksjoner og de nødvendige lydtekniske egenskapene, kan det vises til løsninger som tidligere har vært prøvet og vist tilfredsstillende egenskaper i forhold til TEK07. Kontroll av prosjekteringen skjer ved egenkontroll og sidemannskontroll, som dokumenteres ved signatur fra utførende og kontrollerende på dokumenter, tegninger og sjekklister. 5.2 TEK 13-6 Generelle krav om lyd og vibrasjoner Kravene i VTEK10 anses å være oppfylt når grensene i Norsk Standard NS 8175, klasse C, er oppfylt. Gjeldende krav til lydforhold for kontorer, og barnehager er gitt nedenfor.

Oppdrag: Lydteknisk konsept Side: 14 av 20 5.2.1 TEK 13-7 Lydisolasjon - Luftlydisolasjon Grenseverdier for luftlydisolasjon i kontorer og bygninger til undervisningsformål er angitt i Tabell 4. Tabell 3. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R w, for kontorer og barnehager. Brukerområde Mellom rom for søvn og hvile Mellom rom for søvn og hvile og samtalerom/personalrom og andre fellesrom/arealer uten dørforbindelse NS 8175, klasse C, R'w [db] 48 Mellom rom som foran og andre fellesrom/arealer med dørforbindelse (se merknad 1) 35 Mellom kontorer Mellom kontorer og fellesarealer (fellesgang, korridor) uten dørforbindelse Mellom vanlige kontorer som foran, og fellesgang/korridor med dørforbindelse (se merknad 2) 37 24 Mellom møterom og andre rom / korridor uten dørforbindelse 44 Mellom møterom og fellesgang / korridor med dørforbindelse (se merknad 3) 34 Mellom samtalerom, kontorer med behov for konfidensielle samtaler og andre rom 48 Mellom rom som foran, med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse (se merknad 4) 34 MERKNAD 1 MERKNAD 2 MERKNAD 3 MERKNAD 4 For å oppnå samlet lydisolasjon for vegg med dørforbindelse mellom undervisningsrom og korridor bør det brukes dør med Rw 33 db. For vanlige kontorer bør det brukes en dør med Rw 25 db. Mellom møterom og korridor bør det brukes dør med Rw 33 db. Mellom rom for konfidensielle samtaler og korridor bør det brukes to dørblad med Rw 28 db, eventuelt en enkelt dør med Rw 33 db. Forslag til minimumskonstruksjoner med hensyn på luftlydisolasjon (dvs. innvendige vegger og dekker) er hentet fra NBI Byggdetaljblad 524.325 Lydisolasjonsegenskaper til lette innervegger, tabell 6a, og 522.513 Lydisolerende tunge etasjeskillere, tabell 33.

Oppdrag: Lydteknisk konsept Side: 15 av 20 5.2.2 TEK 13-7 Lydisolasjon - Trinnlydisolasjon Høyeste grenseverdi for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå L'n,w, for kontorer og bygninger til undervisningsformål er gitt i Tabell 5. Tabell 4. Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L n,w for kontorer og barnehager Brukerområde Mellom rom for søvn og hvile Mellom rom for søvn og hvile og samtalerom/personalrom og andre fellesrom/arealer uten dørforbindelse NS 8175, klasse C L'n,w db] 58 Mellom rom som foran og andre fellesrom/arealer med dørforbindelse (se merknad 1) 63 Mellom kontorer Mellom kontorer og møterom I kontorer fra fellesarealer/ fellesgang/korridor 63 I møterom fra fellesgang/korridor 58

Oppdrag: Lydteknisk konsept Side: 16 av 20 5.2.3 TEK 13-8 Romakustikk - Etterklangstid Grenseverdier for etterklangstid, T, i kontorer og bygninger for undervisningsformål er angitt i Tabell 6. Tabell 5. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T, i kontorer og barnehager. Bruksområde NS 8175, klasse C L'n,w db] I oppholdsrom og rom for syns- og hørselhemmede (se merknad 1) 0,6 I trapperom, fellesarealer og korridorer (se merknad 2) 0,9 I kontorer og møtelokaler 0,8 I fellesarealer/fellesgang i kontorlokaler 1,0 MERKNAD 1 Grenseverdiene for etterklang gjelder for vanlige middels store rom. MERKNAD 2 Det er primært behov for å støydempe fellesarealer. Etterklangstid er derfor ikke alene en tilstrekkelig beskrivende egenskap.akustisk regulering av fellesarealer ved bruk av absorbenter i himling og andre tiltak bør derfor vurderes for å oppnå tilfredsstillende lydforhold. Grenseverdiene i Tabell 6 gjelder i 1/1-oktavbåndene 125-2000 Hz. For 1/1-oktavbåndet 125 Hz kan etterklangstiden overstige grenseverdiene i tabellen med inntil 40 %. 5.2.4 TEK 13-9 Støy fra bygningstekniske installasjoner Grenseverdier for innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner i kontorer og bygninger til undervisningsformål er angitt i Tabell 7. Tabell 6. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt lydtrykknivå, LpAFmax, i brukstid i kontorer og barnehager. Bruksområde NS 8175, klasse C I oppholdsrom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning 32 I oppholdsrom for personer med nedsatt funksjonsevne (syn og hørsel) fra tekniske installasjoner I kontorer, fellesarealer og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning. 30 40

Oppdrag: Lydteknisk konsept Side: 17 av 20 5.2.5 TEK 13-9 Støy fra utendørs lydkilder Grenseverdier for innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er angitt i Tabell 8. Tabell 7. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå fra utendørs lydkilder i kontorer og barnehager. Bruksområde Målestørrelse NS 8175, klasse C I oppholdsrom LpA,eq,T 32 I kontorer LpA,eq,T 40 5.2.6 TEK 13-9 Støy på utendørs oppholdsareal Grenseverdier for lydnivå på uteareal fra tekniske installasjoner og andre utendørs lydkilder for kontorer og bygninger til undervisningsformål er angitt i angitt i Tabell 9. Tabell 8. Høyeste grenseverdier for A-veid maksimalt lydtrykknivå, LpAmax, og ekvivalent lydtrykknivå, Ld eller Lde, på uteareal og utenfor vinduer i brukstid. Bruksområde Målestørrelse NS 8175, klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer ved barnehager fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning LpA,max 40 Lydnivå på uteareal fra utendørs lydkilder 1) Ld eller Lde for støysone LpA,eq,24t Nedre grenseverdi for gul sone Lydnivå utenfor vinduer ved kontorer fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning LpAFmax 45 1) Støysonene er relatert til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T- 1442. Grenseverdiene for støysonene i retningslinjen for arealbruk er avhengig av typen utendørs lydkilde, jf. tabell 1 og 2 i retningslinjen. Lydnivået fra én lydkilde eller samlet fra flere ulike lydkilder skal ikke overskride den angitte grenseverdien i aktuell mottakerhøyde. 5.3 TEK 13-11 Vibrasjonsforhold 5.3.1 Bygge- og anleggsperioden Det antas at RIGeo beskriver eventuelle nødvendige vibrasjonsisolerende tiltak mot eksisterende bygninger i forbindelse med fundamentering av nybygg. 5.3.2 Ferdig bygning Det forutsettes tilstrekkelig vibrasjonsisolering av teknisk utstyr, se kapittel 4.5.

Oppdrag: Lydteknisk konsept Side: 18 av 20 VEDLEGG 1. I tabellen under er det vist noen eksempler på lydisolerende veggkonstruksjoner. Det er gitt sannsynlig feltmålt veid reduksjonstall, R' w, der det ikke er spesielle konstruksjoner i flankene. Med lydstender menes Gyproc XR eller tilsvarende. Beskrivelse Forventet R' w 13mm gipsplate Stålstender ingvar.sletbakk@reinertsen.no (70 mm) 30-32 db 13mm gipsplate 13mm gipsplate Lydstender (70 mm) 30-32 db 13mm gipsplate 13mm gipsplate Stålstender (70 mm) 70mm mineralull 13mm gipsplate 37-39 db 13mm gipsplate Lydstender (70 mm) 70mm mineralull 13mm gipsplate 40-43 db 2x13mm gipsplate Lydstender (70 mm) 70mm mineralull 2x13mm gipsplate 48-50 db

Oppdrag: Lydteknisk konsept Side: 19 av 20 Beskrivelse Forventet R' w 2x13mm gipsplate Stålstender (120 mm) 120mm mineralull 2x13mm gipsplate 46-48 db 2x13mm gipsplate Lydstender (120 mm) 120mm mineralull 52-54 db 2x13mm gipsplate 13mm gipsplate 70mm mineralull 70mm mineralull 13mm gipsplate 49-52 db Stålstender (70 mm) 150mm 2x13mm gipsplate 70mm mineralull 70mm mineralull 2x13mm gipsplate 55-60 db Stålstender (70 mm) 150mm 180mm betong 54-56 db

Oppdrag: Lydteknisk konsept Side: 20 av 20 Eksempler på oppbygging av glassfelt i veggkonstruksjoner er gitt under: Lydreduksjonstall R' w = 26 db Eksempel på glasskonstruksjon som kan benyttes Enkeltglass med tykkelse 4 mm R' w = 28 db Enkeltglass med tykkelse 6 mm. Tolags isolerglass: 4 mm glass 15 mm luft 4 mm glass. R' w = 31 db Enkeltglass med tykkelse 10 mm R' w = 33 db Enkeltglass med tykkelse 12 mm. Tolags isolerglass: 4 mm glass 12 mm luft 8 mm glass, 4 mm glass 15 mm luft 6 mm glass R' w = 35 db Tolags isolerglass: 4 mm glass 16 mm luft 8 mm glass, eller 4 mm glass 20 mm luft 8 mm glass. R' w = 48 db R' w = 52 db Tolags isolerglass, 4 mm glass 15 mm luft 6 mm glass, i stor avstand (minimum 90 mm) fra et enkeltglass med tykkelse 8 mm. Tolags isolerglass med laminat f.eks. 9,1Lp-20-13,1Lp fra Pilkington. Tolags isolerglass, 4 mm glass 20 mm luft 8 mm glass, i stor avstand (minimum 100 mm) fra et enkeltglass med tykkelse 8 mm. R' w = 55 db Laminert glass, 8 mm glass 1 mm støpelaminat 6 mm glass stor avstand (minimum 160 mm) fra et nytt laminert glass, 8 mm glass 1mm støpelaminat 6 mm glass. Tolags isolerglass, 8 mm glass 20 mm luft 6 mm glass stor avstand (minimum 160 mm) fra et nytt tolags isolerglass, 8 mm glass 20 mm luft 6 mm glass. Blant annet Nor-Dan og Pilkington leverer også enkelt laminert glass med lydreduksjonstall opp mot R' w = 40 db. Samt tolags isolerglass med laminat med lydreduksjonstall opp mot R' w = 50 db.