Hva vil vi med Barbubukt?

Hva vil vi med Barbubukt? Publisert fra 25.01.2011 til 18.02.2011 688 respondenter (1 unike) 1. Din alder: BAKGRUNNSSPØRSMÅL: Alternativer Prosent Verdi 1 Under 15 år 2,2 % 15 2 15-19 år 7,0 % 48 3 20-29 år 11,7 % 80 4 30-39 år 21,3 % 146 5 40-59 år 40,1 % 275 6 60 år og over 17,7 % 121 Total 685 1

2. Hvor bor du? Alternativer Prosent Verdi 1 Barbu/ Arendal sentrum 26,9 % 184 2 Andre steder i Arendal 62,0 % 425 3 Andre steder i landet 11,1 % 76 Total 685 2

3. Hvordan har du brukt Barbubukt de siste 12 måneder? Som: Alternativer Prosent Verdi 1 Parkeringsplass 41,5 % 285 2 Arbeidsplass 3,8 % 26 3 Handelssted 55,7 % 382 4 Tur-/ fritidsområde 27,0 % 185 5 Sted for arrangement/ sirkus 21,4 % 147 6 Annen bruk 17,8 % 122 7 Ingen bruk 13,8 % 95 Total 686 3

4. Hvilke funksjoner bør prioriteres i "Parken"? Her kan du krysse av for flere alternativer. ULIKE AKTUELLE AREALBRUKSFORMÅL I BARBUBUKT: A. PARK, BYROM OG LIV MÅL: Barbubukt er i dag ikke opparbeidet med gangvei eller tilrettelagt for møteplass, lek og aktivitet. Kommunen har som mål å etablere gode forbindelser langs sjøen blant annet i form av opparbeidet strandpromenade og etablering av attraktive møte/oppholdsplasser med god tilgjengelighet for alle. I tillegg er det et mål å videreføre gang- og sykkelveiene. Kontakt med og tilgang til sjøen, er verdifulle kvaliteter som skal videreutvikles i bukta. Et av virkemidlene for å bidra til dette er å åpne Barbuelva ved rundkjøringen i retning Galtesund, med gangveier og oppholdsarealer langs vannkanten. Barbubukt fremstår ikke i dag som en grønn lunge, men skal i fremtiden beplantes med trær, hekker, busker og gress og møbleres med benker, sitteplasser og lekeplasser. Alternativer Prosent Verdi 1 Aktivitetsarealer 56,0 % 380 2 Sittepark 71,8 % 487 3 Gressplen 78,9 % 535 4 Badeplass 70,8 % 480 5 Ballplass 21,8 % 148 6 Sandvolleyballbane 35,3 % 239 7 Skatepark 20,2 % 137 8 Lekeareal med apparater 54,1 % 367 9 Lysthus/paviljong 25,8 % 175 10 Scene 45,3 % 307 Total 678 4

5. Hvor mye av det totale areal bør avsettes til en definert grønn park /byplass? Alternativer Prosent Verdi 1 Inntil 25% 20,9 % 140 2 50% 34,8 % 233 3 75% 44,2 % 296 Total 669 5

6. Hvilke deler av Barbubukt egner seg best til en grønn park/byplass i forhold til mikroklima - sol, vind, støy & forurensing? Alternativer Prosent Verdi 1 Vest 5,7 % 39 2 Sentralt 11,9 % 81 3 Øst 5,6 % 38 4 Så mye som mulig 35,0 % 239 5 Mot riksvei 0,7 % 5 6 Mot sjøen 41,1 % 280 Total 682 6

7. Hvilke deler av bukta/ strandpromenaden egner seg best for badeplasser i sjøen? Alternativer Prosent Verdi 1 Vest 12,8 % 86 2 Sentralt 39,2 % 264 3 Øst 14,3 % 96 4 Så mye som mulig 25,4 % 171 5 Ingen 8,3 % 56 Total 673 7

8. Hvordan mener du at Parken og fellesarealer kan finansieres? Kommunens økonomi er for tiden anstrengt og muligheten for å prioritere, utvikle og opparbeide nye byrom, park og fellesarealer vil sannsynligvis være svært begrenset i årene fremover. Dersom kommunen ikke kan selge arealene i Barbubukt til byggeformål, vil det være vanskelig å heve kvalitetsnivået i hele bukta. Privat næringsliv bør finansiere alt. Store deler av parken kan finansieres ved en innbyggerdugnad. Mange tusen innbyggere og store deler av byens næringsliv vil helt sikkert delta med andeler i en stiftelse for Arendal Bypark. Husk hvilken oppslutning det ble om innsamlingen til Kulturhuset. Vi kan tilby folk å sponse elementer i parken. For eksempel ved innkjøp av minnebenker, der etterlatte kan bidra med benker med plaketter som viser at benken er til minne over avdøde slektninger. Det kan lages belegningssten med navn på giverne. En fontene kan doneres av en bedrift, osv. Bare fantasien setter grenser. Barna kan dekorere fliser som glasseres, og brukes som dekorasjon på murer. En innbyggerdugnad ved anlegging av parken vil redusere kostnadene, bedrifter i byggebransjen er ville til å delta med gratis innsats. En park må også ha inntekter til drift og vedlikehold. Servicesenteret vil kunne leies ut til private som forestår drift av serveringssted, med klausul om vedlikehold av sanitæranlegg. Noe inntekter kan også påregnes ved utleie av utearealer til konserter og andre arrangementer.mange pensjonister vil sikkert være villige til å stille opp som parkvakter med ansvar for daglig tilsyn og vedlikehold i parken. Kunnskapsrike innbyggere vil kunne bidra med informasjon og guiding for turister. Vår gjeldstyngede kommune kan rett og slett spille ballen over til innbyggerne for å sette i verk en stor folkeaksjon for anlegg og drift av Arendal Bypark. Alt tyder på at oppslutningen vil bli meget god, en innbyggerdugnad vil medføre at vi som innbyggere får et eierskapsforhold til parken, og det vil borge for at den vil bli tatt vare på i fremtiden. Private investorer inviteres på banen - kan gi navn til parken mot penger...?! Ta dugnadsgjengen på alvor - dvs de som ønsker park - invitere til dugnad der kommunen står for materialer - inntil 1 million kroner for eksempel - og arendalittene inviteres til bygging - om mulig? Via ferjeterminal, eks: Colorline, Fjordline Først bør området sikres. Enten frikjøp/bytte av arealer eller ved at eier/utbygger kan tilrettelegge området som en attraksjon og aktivitetssenter med barnevennlig faciliteter, bystrand og turistvennlige omgivelser. Finansiering kan være spleiselag mellom private, kommunal, fylkeskommunal og statlige midler. Jo mere attraktivt, dess større er sjansen for å finne finansiering. En utendørsscene, kanskje en som demonteres ettersom, kan leies ut til brukere. Feks Canal Street. Jo enklere løsning, dess bedre. Man kan utvikle område over tid. Bygartner Jann Nilsen har sikkert mange ideer, feks. Og kanskje entreprenører engasjert av parkaksjonen, kan løse ting bra og billig Ved å danne en stiftelse, dugnad og kommunale midler En eventuell småbåthavn i Barbubukta vil kunne generere inntekter. En eventuell park vil kunne leies ut som arena for friluftkonserter, tivoli, sirkus, osv. Kommunen må kunne finansiere dette. Kombinasjon av kommune og privat søk statlig støtte til grønt bymiljø, økoby osv. utbyggere bør ta hoved reininga. og det bør bygges noe bolig og noe park. Oss innbyggere insamling eller at kommunen gjør noe for innbyggerne sine park! fritidspark! På samme måte som Arendal Kulturhus Pålagt bidrag fra private som ønsker å bygge nærings/boligbygg Utbyggerene av kunnskapshavna bør bidra til fellesområdet og utvikling videre av området. Videre går det an å finne samarbeidsformer med utbyggere f. eks av badeland som også er villige til å invistere i uteområdet. Kronerulling i befolkningen. dette er en viktig sak for mange og om det foreligger planer som inkluderer rekreasjonsområder for hele befolkningen vil det være vilje til dugnad ift penger. Høy tomteutnyttelse = friareal på bakkenivå. Bygg tilbaketrukne høybygg, med nok grøntareal mot sjøen. Gjennom utbygging av bustadar/næringsbygg 8

Veldig pessimistisk utgangspunkt. Det finst statlege tilskotsordningar. Er det private aktørar som har formulert spørsmålet? Arendal kommune skal vel gjeva bort området? Den totale utbyggingen må finansiere fellesarealene. Eventuell utbygger av resten av arealene må betale for fellesarealene. Dette er i utbyggers egen interesse siden det vil øke verdien. Salg av areal Hovedhensikten med planen bør være å få Barbubukt til å bli byens grønne lunge og rekreasjonsplass. Store og kommersielle byggeprosjekter bør plasseres andre steder. Ære være de av byens kommunens politikere som snarest klarer å kvitte seg med "småbykomplekset". Barbubukt har kjempepotensiale til å bli et oppholdssted for byens innbyggere= små og store, både dyr og mennesker. Med dette som utgangspunkt trenger ikke selve prosjekteringen og gjennomføringen av arbeidet å bli så voldsomt dyrt. Og det bør det heller ikke bli, også tatt i betraktning kommunens økonomi. Men å rive ned dagens bebyggelse, samt planere og skape et hyggelig og inkluderende grøntareal, det kan vi få til. Spesielt når man har mesteparten av byens befolkning i ryggen. Det vil nok også være både rom og interesse for kommersielle aktører å slå rot på en slik plass, og det vil være fullt mulig å kombinere næring og rekreasjon. Å selge deler av området som vil kunne benyttes til bebyggelse vil kunne være en løsning, selvsagt på den betingelse at utbyggingen vil skje etter gitte reguleringer. Så, dette prosjektet bør ikke bli så kostbart og ambisiøst som noen mener. Tvert i mot, tenk smått, det er det denne byen trenger. Gjennom bidrag fra alle nye utbyggere i barbu, øremerke noen av eiendomsskattekronene, søke om støtte av statlige midler til en "kultur akse". Denne bør strekke seg fra Langsæ, innom museet, ned elva med tilhørende aktiviteter, gjennom ny park og til sist knyttes sammen med Knubben. Vi vil da få et stort tilbud for mange med ulike interesser på et forholdsvis lite geografisk område. Dette kunne forhåpentligvis også være tungen på vektskålen for å blåse nytt liv i knubben! Man er på dette spørsmålet fristet til å svare: samme finansieringsform som for rådhuset. Sett i forhold til hva kommunen selv kjøper arealer for, kan det vel ikke være så mye kommunen får for arealene ved salg i Barbubukt. Jeg ville gjerne hatt noen småkafèer/restauranter e.l. langs strandpromenaden, og gjennom dette noe privat finansiering. Jeg kunne også sett for meg en marina i området. Hva med utleieinntekter til diverse arrangementer? Privat aksjeselskap? Båtplasser? Til syvende og sist vil jeg heller ha badeland enn boligblokker, dersom et badeanlegg kan finansiere en større park og i større grad tilpasses det eksisterende miljø. Den bør finansiers av kommunen å arangsjemang som holdes i parken og fellesarealer. hva med dugnad... Næringslivet må oppfordres til å bidra. APL-parken? Sevan-parken? Gard-parken? Folk kan kjøpe "parkaksjer". betales av utbyggere I kombinasjon med boliger/boligsalg vil fellesarealer kunne bli delvis finansiert. Vedlikehold vil nødvendigvis falle på offentlig sektor, men kan muligens gjøres rimeligere med innsats fra frivillige etter modellen som "Hoves Venner" benytter. Mener merverdiavgiften som staten krever på dyrefôr kan gå tilbake til samfunnet ved å sette opp en hundepark. Denne Merverdiavgiften brukes ikke til det den skal den dag i dag. Synes det blir mer og mer ekskludering av hundeeiere i samfunnet, og om vinteren er det nærmest umulig for hundeeiere å finne egnede turområder i Arendal Sentrum og omegn. En engangsskatt på 200 kr for hver eneste innbygger kunne bringe inn 8,2 millioner. Fordel innbetalingene i 2 perioder a' 100kr (f.eks vår/høst). En slik ordning ville ikke jeg ha noe problem med å akseptere, og det burde ikke være noe problem for folk flest. En annen ide' er å trykke opp en slags aksje eller lignende, f.eks. 82000 stk pålydende 100 kr, og kanskje disse kan gi eierene noen spesielle fordeler i den nye parken? Kommer ikke på noen konkrete ideer om hva det kan være... Privat Kanskje kommunen burde se på hvordan Kristiansand har fått det til. Statlige midler -tippe midler. her er også stor privat interesse for bidrag her. ( næringslivet- banker) Av kommunen og de andre utbyggern i fellesskap Gjennom privat utbygging Gjennom eiendomsskatten. Krav til byggherre. Statlige midler 9

Salg av kommunale tomter og annen eiendom Større finansielle, kommersialle aktører (bank og bedrifter) Dugnader Jeg er ingen økonom og kan vanskelig uttale meg om dette. Men for meg virker det som om finansiering, når det gjelder andre foretak som kommunen og politikere går inn for, aldri setter noen stopper for gjennomføring. Det har noe med vilje å gjøre. Kommunen bør søke råd hos andre kommuner som om hvordan de har klart å finansieringen ved byforskjønnelser feks hos Drammen kommune som er betydelig forskjønnet de senere år. Denne kommunen er sammenlignbar med Arendal på mange måter. Hvordan har Drammen klart å ruste opp byen og området rundt utløpet av elva og havneområde rent økonomisk. Når Drammen har klart det, må jo også en kommune som Arendal få dette til. Liten gjestebrygge med kafe/dusj/butikk. Mulig utleie av bobilplasser i bakkant av plassen (mot riksvei) i sommerhalvår, P-plasser mot betaling resten av året/skøytebane om vinter med utleie av skøyter og inngangspenger. Utleie av scene/plass til kulturarrangementer. Tippemidler for finansiering av ballbinge, skaterampe, lekeapparater mv. Størst mulig boligmasse Mange ulike offentlige tilskuddsordninger = nærmiljøtiltak, for eldre... for ungdom... for barn...idrett... Så lenge kommunen ikke har økonomi til å gjøre dette skikklig så bør det bare legges på is til økonomien bedres. Det vil være synd å gi fra seg store deler av området. Området har altfor store kvaliteter til å bare selge bort. Offentlige tilskudd og privat medfinansiering av utbyggere etc. Er ikke umiddelbart enig i ovenstående to påstander. Viktige offentlige fellesoppgaver (slike som skoler, sykehjem, barnehager, veier, renovasjon, kultur) finansieres i dag (og i framtida!) over kommunebudsjettet, og et offentlig fellesgode/-oppgave er også fritids-/park/grøntarealer. Dessuten kan også park- og fellesarealer i et "jomfruelig" område som Barbubukt, delvis søkes om midler til/delfinansieres over statsbudsjett/miljøverndep.budsjett. Dersom det blir bygget små serveringsteder integrert i parken, må disse selvfølgelig betale leie, samme med en fremtidig marina, utbyggere i nærområdet, som nyter godt av parken i sitt salgsprospekt (Kunnskapshavna, Kuviga, Fluet o.l.), bør bidra. Man bør søke om alle de statlige støtteordninger det er mulig å søke, og kommunen (dvs. innbyggerne) må ta sin del. Kommunens oppgave som planmyndighet er først og fremst å fsatsette arealdisponeringen, hvordan arealet skal se ut og utnyttes etc. Løsningene må finnes etterpå, arkitektur og økonomi får komme etter at reguleringsplanen er vedtatt og ikke være styrende premissleverandør for arealdisponeringen. DETTE ER VIKTIG Å FORSTÅ! Synes at kommunen skal se hele den ønskede utviklingen i kommunen, og lage en totalpris på denne. Ligger den ønskede utviklingen innenfor hva sentrale myndigheter mener er rett, må en finansiering skje i samarbeid med staten. Arendal vil ikke unngå å lage bomring rundt byen for å få et nytt veisystem. Her bør "reparasjoner" av hva som er "ødelagt" av bilen, bli en del av bompengeandelen. finansieres i hovedsak av privat utbygger Gjennom utbyggingsavtaler med utbyggere av boliger, kontorer og næringsbygg Det må være en del av betingelsene for å bygge at de som utnytter arealene til byggeformål også må dekke kostnader til byrom og fellesarealer inkl park salg av noen tomter, kunne bygd en marina på øst siden. og litt gjestehavn. fått skoler til og gjøre jobben med parken. eksempel annleggslinja på blakstad, og gartnerskolen. Nå er det eiendomskatt i kommunen, og litt måtehold med lederlønningene så er deler av finasieringen på plass. ved bolig/næringsbygg på buktens midt,og vestside Statlige bevillinger,kommune,næringsliv,private investorer Kun små deler av arealet bør settes til boligformål. Kontorer, resaturanter etc bør også etableres. Dette bør finansiere store deler av utbyggingen. Ellers må dette finansieres med økte skatter Parken og fellesarealene må ses i sammenheng med øvrig utbygging, og inngå i en "pakke" som tilbys potensielle investorer utbyggere. For å få tilgang på attraktive utbyggingsarealer, må de påta seg kostnaden med tilrettelegging av strand og park Felles innsamlingsaksjon blant kommunens innbyggere, og gjerne støtte fra staten Det viktigste er å regulere arealene til park. Stat, kommune, sponsing, frivillig dugnad (300 har allerede sagt ja til å gi en dag i året til dugnadsarbeid for parken) Jeg kan ikke nok om dette til å uttale meg. Men generelt vil jeg si at man kan selge Barbu til svulstige og futuristiske byggeformål, selv 10

om det er for å finansiere park og fellesarealer. Da er det bedre å la den være som den er i dag, og la neste generasjon bedømme. Arendals innseiling tilhører århundrene, og en omfattende bebyggelse er for alle praktiske formål irreversibel. Av utbyggerene Selge til bygging av små nisjebutikker og spisesteder langs strandpromenaden. I øst selge til en marina, vil skape aktivitet med båttrafikk. Ønsker 100 % av arealet brukt til park. Det var ikke et svaralternativ. Påstanden over dette kommentarfeltet er ladet! Er det politisk vilje til park, vil den kunne finansieres. Parken kan realiseres over tid og flere aktører bør utfordres, blant andre Sparebanken Sør. Å benytte denne siste muligheten til å få en liten bypark er noe av det viktigste Arendal kan prioritere. Her er tema sjø og det er også Arendals historie. Arendal kan ikke være så fattig at dette ikke kan prioriteres. Grip muligheten og snu trenden. Betales med skattekroner selvfølgelig.. + bidrag fra salg av "Tolbodkaia".. Tror mange innbyggere betaler litt - som vi gjorde for Kulturhuset - hvis vi får en badeplass bl.a. - finnes ikke bademuligheter hvis man ikke har bil - tenk på unge folk med barnevogn som da kan kose seg i Barbu og de eldre som kanskje ikke har bil. Finansiere gjennom et såkalt "Badeland" i Barbu. Få støtte fra private investorer. Få private investorer på banen, f eks ved et badeland. Om ting gjøres korrekt bør Miljøverndepartementets tilskuddsordninger kunne finansiere mye. Området må da ha en viss størrelse, og kunne defineres som regionalt friområde, sammen med grønn gangvei gjennom Barbudalen til Langsæ og kanskje til Myra. Tilby innbyggere, næringsliv og organisasjoner å kjøpe "andeler" i Parken og fellesarealene. Søke mulige tilskuddsordninger, legater etc. Jeg er utflyttet arendalitt og er derfor ikke helt oppdatert på hvilke finansieringsmuligheter som har vært diskutert. Over tid Spørsmålet om prosentandel til park er svært ledende. Jeg mener at hele arealet skal brukes til park, evt. med bebyggelse som har direkte tilknytting til parkfunksjonen. Det beste er å sambruke arealet med badeland/innendørs badeanlegg. Dette kan finansiere parken, sammen med statlige tilskudd, innsamla midler, osv. ALT TRENGER IKKE ANLEGGES MED EN GANG!! Det er langt bedre at flata i Barbu ligger som i dag i 30 år til enn at den bebygges med boliger, forretninger, næringsbygninger eller annet. Det oppføres altfor mye uvettig bebyggelse i Arendal for tida! mener at vi ikkie bør ha "park" men fellesarealer + boliger og kontorer + litt butikkareal Ved å sette av 20% til park, 20% til næring og 60% til bolig vil fellesarealene kunne regnes inn i en total pakkeløsning. Åpning av Barbuelva og opparbeiding av grøntarealer rund denne må være en del av helheten. Jeg mener at vi kan bruke den tiden det trengs til å få den nødvendige kapital gjennom kummunens budsjetter til å opparbeide mest mulig grønt og aktivitetsarealer. Et annet alternativ er å få inn inntektsgivende prosjekter som er til allmenn bruk (eks. badepark, museum ol). Barbubukt bør, selv under ovennevnte økonomiske begrensninger, aldri bygges ut i privat regi, som kun kommer noen tilgode! Spleiselag mellom kommunen og næringslivet og staten og Norsk Tipping offentlig Stor boligtetthet Jeg ønsker at Barbu skal brukes mest mulig til boliger og næringsbygg. Utbyggere Selg deler av arealet og bruk deler av salgsummen til opparbeidelse av fellesarealer selg området til en eller flere utbyggere, men ha som krav at de skal lage en liten park ut mot sjøen. 1. Problemstillingen er feil. Det er ikke for administrasjonen å prioritere for årene som kommer. Til høsten får vi nye folkevalgte som vil ta hand om prioritering av pengebruken. Hva med de 40 mill som skal brukes utenfor Grandhjørnet 2. Lær av Drammen og Kr.sand Anlegging av park&badeplass på område øst utover dagens bebyggelse, samt ytre sjønært areal i sentralt område. Område vest og bakre sentral område for bebyggelse av nærings-&boligformål. Vi har tid til å vente på parkfasilitetene. Området kan gradivis utbygges i ønsket retning. mest mulig park/fritids arealer, litt butikk/restauranter i øst og evt. sjøtilknyttet miljø/museum, alt etter en helhetlig plan. Det kan skkert settes igang en offentlig økonomisk dugnad som ved Kulturhuset, navn på giverene på egnet tavle i området. Noen vil 11

kanskje i tillegg jobbe manuelt om det ble ordentlig tilrettelagt. Kombinasjon hvor utbygger dekker noe, søke statlige tilskudd dugnad private investorer Slik som en del av kulturhuset ble finansiert. Andelsbrev fra f.eks a' kr. 500,- Folk kan kjøpe så mange andelsbrev som man vil. Å anlegge en stor gressplen vil ikke koste så veldig mye. Dette er også hovedessensen i en park. På sikt kan man satse på å oppgradere parken. "Overskuddet" av eiendomsskatten kan benyttes til finansiering. Kan andelsbrev være en tanke? Dersom det skal være egne arealer avsatt til park osv. må resten av bukta kunne bebygges med et volum som kan finansiere "friarealet", dvs. at utbyggerne går med på å avgi et visst areal mot å kunne ha høyere utnyttelsesgrad på sine utbyggingsområder. Altså en massiv utnyttelse utenom et felles friareal, som da bør være sammenhengende, mot sjøen, langs en promenade. Ikke for langt innover land. til opparbeiding - gave fra næringslivet til drift - kommunale midler Det er et komunalt anliggende. Vi betaler så mye i skatt, at det burde være nok til finansiering. Dere klarer å finansiere storhall på Myra, så hvorfor ikke park.en park vil på langt nær ha så høye driftsutgifter som storhall, men kan komme vel så mange til gode. La oss for guds skyld ta en pause i blokkbebyggelse. En mer attraktiv by trekker til seg flere innbyggere, ergo større skatteinntekter. Dette er et spørsmål om prioriteringer. Penger er det nok av i Arendal og Norge, men effektivisering og fornuftig bruk, kan man aot lure på om finnes i det hele tatt. Hvorfor klarer private barnehager å drive med overskudd, mens kommunale så vidt går rundt?? Privat næring Kommunal og privat finansiering. Søke statlige middler for by revitalisering. Tiltak må ikke sees på som isolert tiltak. Dette er en mulighet for å gjøre by-rommet interessant og arraktivt. Flere vil ha glede av Arendal som by og flere vil finne det interessant å bosette seg i kommunen vår. Det er ikke av kollektiv interesse å la private bygge ut arealene i egen økonomisk interesse. Dette er den lille lungen samfunnet og borgere i Arendal trenger. Dette er en investering for fremtiden. Folkehelse og trivsel! Klart kommunen kan opparbeide park/badeplass i Barbu. Det er snakk om vilje til prioritering av dette. Til nå har ikke viljen vært tilstede, men nå bør politikerne høre på hva innbyggerne vil ha. Jeg er ikke i tvil om at dette vil være svært positivt for Arendal sentrum som nå tydeligvis er inne i en periode som ser ut til å medføre en langsom og smertefull død. Her vil det være muligheter for tilskudd fra ulike hold eks.vis Tippemidler og kulturmidler. Det vet kommunens ledere meget vel. En kombinasjon av statlige midler, kommunale midler og et spleiselag med befolkningen som dermed får et eierforhold til stedet. Kfr. kulturhuset Invitere privatpersoner, entreprenører osv til dugnad. Dette er bla.a gjort i Sandefjord med godt resultat ifb med en by-park der. Kommunalt, mulige statlige midler (kultur) og et folkelig spleiselag. ved bolig utbygging og butikker Offentlig/Privat Selskap 50% av arealet kan selges til boliger, men med en max høyde på 2½ etg. "kulturlokaler" og serveringssteder bør der også være plass til. Der bør legges til rette for parkering for bobiler= det vil medvirke til åpent rom, og føre til mange flere turister. Dette åpne rommet kan også tidvis brukes til f.eks. NGP og andre arrangement. Private investorer som står for utbyggingen av hele området Alt kommunen har fått inn av parkeringsavgift og andre inntekter fra nåværende bruk av Barbu, de siste 10 årene, bør brukes. Det kan også bygges ett signalbygg, f.eks. et nytt/det tredje fyrtårn der kommunen kan leie ut lokaler til f.eks. butikker og restauranter, der inntekten går til park. Gjestebrygger og gjestehavn m fasiliteter (i fyrtårnet) og badeland kan også gi inntekter. (Gjestehavna må jo flyttes likevel pga speilet foran gamle rådhuset.) 12

dersom viljen er tilstede tror jeg det ikke skulle bli et problem. Man satser for fremtiden. denne muligheten kommer ikke igjen Kommunen. Staten ved miljødepartementet. Begynne i det små, gjerne med frivillig innsats. Jeg blir gjerne med på dugnad i det små. usikker men byen trenger en park og en badeplass!!! Tilby lav leie til private foretak i området som vil øke vekst i tillegg til leieinntekter. Tilby salg til private innvestorer som er interessert i å kjøpe. Fortsette å ignorere kommunal støtte til barnehager. Det budsjettet er allerede alt for høyt, med mindre det er private innvestorer som er interessert i privat barnehage. Dette kan og støtte innvestering et lekeanlegg i et potensielt parkareal. Sponsorer, innsamlinger, konserter og andre arrangementer der inntektene går til dette formålet osv. søk evt statlige midler sjekk om næringsinteresser vil ha et fint grøntområde i nærheten som trekker kunder, evt bidra til finansiering sjekk hvordan dette er gjort i andre byer - Barcelona, Oslo (Bjørvika) Mindre konserter,spesial butikker så som kunst,kultur,musikk o.lign.(harmonisert!) Mindre hus i trappeformasjon, bygd opp mot og inn mot fjellet.hele bakgrunnen! Gjerne Private Helse boliger! Av kommunen, men hvis de ikke har penger bør de heller la det stå slik det er nå, slik at yngre generasjoner kan bestemme og eventuelt få penger til noe virkelig fint og brukbart! veibom, eventuelle kutt i budsjettet. 1) Godt gammelt dugnadsarbeid vil kunne være viktig i realiseringen av park. Det høres kanskje naivt ut, men jeg vet at det er sant. Befolkningen vil ha dette, og er villige til å ofre av egen tid og penger. 2) Kommunen må bidra! Fjerning av asfalt til fordel for park med plen, strand, noen lekeapparater og 2-3 volleyballbaner bør det være mulig å prioritere. Dette blir byens "grønne lunge" som vil være med på å gjøre sentrum attraktivt igjen. Ikke bare det, men å gjøre byen attraktiv også! Dette vil man spare inn på bedre psykisk og fysisk helse hos folk som bor i byen. Det er faktisk sant - man må tenke i større linjer og langsiktig. Dette er en investering for generasjoner - alternativet er okkupering av arealet for tilsvarende mange generasjoner. 3) Spleiselag: Enkeltinnbyggere à la kronerulling, private investorer som fx. kan få drive utleie av kajakker/småbåter i retur, Barbu Vel, Barbu Meninghet. Lokal bedrifter/investorer finansier + kommunen bidrar med en symbolsk sum evt. velikehold. Bygge badeland kombinert med leilighetskompleks med luksusleiligheter. Marina/ gjestehavn i Barbubukt som ikke kommer i konflikt med strand og badeland. Investering fra privatsektor. Dugnadaktig innsats for å få ting på plass. Forskjellige arrangement for å skape interesse og samle penger. Det meste MÅ være gratis for publikumet, men kanskje det kan være noe man kan betale for hvis man vil bruke det? Spare penger fra et bestemt område f.eks. parkeringen til det formålet. Utleie muligheter? Jeg hadde stor sans for samkjøring hotell/park/badeland/bystrand som ble foreslått for ca 1 år siden...det er en av de beste ideene jeg har sett for området. Ellers= badeland/velværeanlegg hadde vært en nytelse å hatt i Arendal. Men det må kunne finnes en mulighet for samarbeid mellom næring og kommune= IKKE i form av å tette til Barbu med boliger som ingen vil ha råd til å kjøpe/rikmannsboliger, men ulike andre næringsformål. Se til samarbeidet i Bodø rundt Bodø Spektrum, og tenk enda videre...for jeg er også av den oppfatning av at dette skal ikke ramme de svakeste, og da tenker jeg først og fremst eldre og syke-eller skoler. Den som får til noe slikt i Arendal uten å ramme disse gruppene, har klart noe stort...:o). Vedlegger link: http://www.bodospektrum.no/?ac_id=243 Staten... Ta med politikerene på en omvisning i den herlige sørland byen vår, og vis dem den store parken/lekeplassen vi har her i byen... den så kalte "narkoparken" vår ("bak" kinoen). Der nede i mørket kan barna våre leke... Blandt tomme øl flasker og søppel... Innsamling :) Jeg synes dere bør undersøke med Brønderslev kommune i Danmark, og høre med dem hvordan de fikk et pustehull i byen som heter Hedelund Rhododendronpark. Et spleiselag med byens borgere, kommunen og ulike private aktører. Private. Befolkningen i Arendal kan kjøpe andeler jobbe på dugnad og kommunen kan vedlikeholde. 13

en bypark er kommunes ansvar, men kanskje frivillig innsamling av penger er mulig, sentrum kan betale litt...for det trekker kanskje ekstra folk til sentrum...shoppe-park-spise Vi starter innsamlingsaksjon på frokostklubben på Strand Café. Bedre prioriteringer i kommuneøkonomien. Kombinasjon av kommunal og privat invistering Dugnad og statlige støtteordninger. Ta fra lønna til de rike som sitter i Kommunestyret! Et felles flerbruksareale vil komme både befolkningen, handelstanden og det lokale næringsliv til god gjennom økt trivsel som igjennom fører til at Arendal bøye en atraktiv by å bo i og besøke. Vi burde få til et felles løft for å få dette til. Lokalt næringsliv som sponser vil få en enorm goodwill hos befolkningen og det må kommunen spille på. Kommunen bør kunne finne midler til å bygge ut en grønn lunde i området. Dette området vil egne seg godt som rekreasjonsområde for både unge og gamle og bør derfor prioriteres høyt Privat/kommunalt Private investorer som ønsker å bidra til et trivelig miljø. Omdisponering av midler fra kultur budsjett. Lag et parkområde, og bygg et "torv" under tak med fleksible vegger. Slik kan vi ha butikker, restauranter og "bondens marked" så og si hver dag. Det er greit med parkering like bak, så alle vil kunne komme og kjøpe gode råvarer, og i forbindelse med råvare- og delikatesseutsalg vil det kunne være restauranter, kafeer som lagde mat av det som ikke selges. Man kan også "peke" på hvilke råvarer (fisk og sjømat osv) man vil restauranten skal lage mat av- og det vil kunne være en meget original form for marked, restauranter som ville gjort Arendal kjent og tiltrukket seg folk. Jeg håper at Barbu blir oppstykket til tomter for boligformål og at det er penger fra salget av disse tomtene som finansierer parken. Barbu bør bli bebygget som en tradisjonell sørlandsby, et Arendals svar på "Hollenderbyen" i Flekkefjord og "Posebyen" i Kristiansand. Det vi IKKE trenger, er å fylle Barbu med store bygg i glass og stål som i sentrum. Barbu skal ikke bli nok et offer for enkeltpersoners behov for rask fortjeneste. La Barbu bli Arendals bydel - til og for folket. Kystveien bør planlegges lagt i tunnel fra Blødekjærtunnelens utløp ved jernbanen og helt til Krøgenes. Slik sikres kun lokaltrafikk og vil være en lettelse for alle som bor i det aktuelle området! Over tid. Ikke bruke pengene på alt annet. -Park/badeland planen til Syrdalen Eller ved kun park: -Dugnad -Private bidrag itillegg til kommunalt og statlig(?) bidrag -Dette BØR kommunen uansett ta seg råd til - en størst mulig park vil være uvurdelig og vil betale seg tilbake mange ganger på lang sikt i økt livsglede og trivsel for befolkningen. Og et GODT tilbud til unge/ungdom gir god avkastning og økonomi - selv om det muligens ikke kan settes opp som egen post på noe budsjett Planlegg utforming av Barbu som et fredet bykulturminne og åpne elveløpet til Langsævann med gangsti langs elva, og videre langs dette til Bomuldsfabrikken og videre til Rånakanalen. Dette vil utløse statlige tilskudd, både kulturminnetilskudd og friluftsaktivitetstilskudd, ref. www.regjeringen.no - tilskuddsordninger Bygg en café / restaurant som de driver i sammarbeid med private aktører. Skjenkebevilning og uteplass om sommeren nærme sjøen er en sikker vinner. Gir ikke mye, men litt penger i kassa. Kommunen trenger ikke eie hele området alene. Selg noen arealer som ligger lengst øst, men samtidig forhindre at evt. utbyggere får bygge for høyt. Maks 3 etg. for eksempel. Park nærmest mulig sentrum er å anbefale. Tillate private utbyggere av bygg til forretnings- og boligformål. Alt er bedre enn dagens døde asfaltørken. Hvis økonomien "for tiden" er anstrengt bør kommunen i alle fall ikke selge areal for å finansiere "litt park". Dette er areal som ikke kan erstattes senere. Da er det bedre å lage park på dugnad og videreutvikle dette når det har gått noen år og man/ noen har økonomi til å lage mer friareal for byens befolkning. Kommunen kan ikke både ønske fler folk inn i sentrum og samtidig avspise sentrumsbeboerne med bare stein og asfalt. De som skal vokse opp i en by trenger bynære rekreasjons/ lekeområder for å trives. Dette MÅ prioriteres hvis dere vil ha familier inn i byen! 14

beholde eiendomsskat i 10 år med 7 prommille +søke om statlige midler. skattepenger Kun fokusere på å lage en enkel park. Kan det være så vanskelig? Samhandling mellom kommune og næringsliv. I vest kan det bygges badehotell al a Peder Syrdalen, med skråtak/gress, som kan brukes til akebakke om vinteren, og kanskje skatepark om sommeren. Dersom det er teknisk mulig, kunne man istedenfor å bygge blokker, bygge"rekkehus" som støyskjerm mot riksveien, og resten av arealet må brukes til park/badestrand. Det er ingen ting som haster, det brenner ikke. Innsamlede midler og gaver vil i stor grad kunne finansiere en park på folkets premisser. Overkjøres folket, kommer det heller ingen midler. At kommunens økonomi er for tiden anstrengt er en svært dårlig begrunnet unnskyldning for å utvikle parkområde i barbu. Kostnader for park er små og det finnes til og med byrå som har tilbudt å betale for alle bygningskostnader. se til drammen Private til byggeformål Byutvidelse i Barbu og videre gangbro over pollen og kanaler i den gamle bykjerne."parker og fellesareal" er allerede finansiert for bading og strandliv ved hjelp av jevnlige avganger med småferjene til Merdø og Hove og kan forbedres med buss/båt til Buøya og Flosta -> Tvedestrand. Utbyggingsmotstanderei Barbu kan flytte til mer grisgrente støk. Gjennom å bygge boliger Ved å innvitere private bedrifter som kan få bygge ett represantasjons bygg ved sjøsiden som de kan bruke ved besøk av viktige kunder og fester for annsatte etc... Høyere eiendomskatt Dette bør kommunen finansiere Ved hjelp av kommunale midler. Hold "Parken" enkel. Gressplen, en badestrand og lekeareal kan gjøres enkelt og billig. Utbyggere på Tollbodkaia, Fluet og eventuelt i Barbubukt må som betingelse for utbygging av arealene finansiere friaarealer (kapitalkostnader og drift) i Barbubukt. Svært mye areal blir nå belagt av bygninger og friarelene omkring må da rustes opp av utbyggerne. En krone rulling fra folket,dugnad med å bygge den. vi er mange folk i byen som vil ha park,hvis vi trår til alle sammen så får vi det til,det er bare viljen det står på og klare det Det er en nøtt med driften 100% kommunalt Ved utbygging av næring og boliger. Se Barbudalen med Barbuelva, Lagsæ og Aust-Agder fylkes kulturhistoriske senter i sammenheng og undersøk mulighetene til statlige midler og tippemidler. Et samarbeide mellom kommunen, staten, og private aktører. fylke kommune Park og fellesareal bør prioriteres på tross av anstrengt kommuneøkonomi! Man bør i alle fall unngå at nesten alle arealer blir bygget ut av en privat utbygger som (selvsagt) ønsker mest mulig avkastning på det som investeres. Til sammenligning= se hva elveparken osv har gjort for ryktet til drammen (som er min hjemby). Drammen er nå blitt en attraktiv by for unge mennesker med ressurser å bosette seg i, og dette trenger Arendal også. Ressurssterke mennesker gir skatteinntekter og bidrar positivt i mange sammenhenger. Et funksjonelt park/friområde med badeplass som er attraktivt for både barnefamilier og andre vil absolutt gi byens rykte et løft. Synes å huske at jeg leste noe om at kommunens inntekter fra den nyinnførte eiendomsskatten ble en god del høyere enn ventet. Siden vi som innbyggere ikke har fått justert dette ned igjen på noen måte er mitt konkrete forslag at disse uforutsette inntektene brukes til utbygging av Barbubukt som park/friarealer. Jeg vil gjerne henvise til dagens (1.2.2011) kronikk av Terje Hofvind i Agderposten. Han hadde mange fine ideer og forslag i forbindelse med dette. Ved å inkludere bolig / leiligheter og næring! Vet ikke. Spleiselag mellom kommunen, utbygger og private sponsorer 15

Bygge badeland Skatteseddelen Kommunen kan selge tomt vest i barbubukt til private investorer som kan bygge boliger med næringslokaler i første etasje. Pengene de får for tomta kan finansiere park- og rekreasjonsområde for allmennheten. private og kommunen små butikker i små runde "paviljonger" som har ansvar for "sitt område" Parken finansieres ved hjelp av infrastrukturmidler fra boliger og næring som bygges i Barbu - med noe tilskudd fra kommunen. Det kan også være innsamling slik det ble gjort på Kulturhuset. Selg ut så mye som mulig for å finansiere parken. Dugnad, sponsing (av aktivitetsapparater og benker), statlig støtte Av utbygger i område I samarbeid med private investorer, men med klare føringer og rammebetingelser fra kommunen ifht hva som skal få bygges hvor, visuell forankring og krav til kommersiell utnyttelses grad. Det må tenkes langsiktig og Barbu må sees i et helhetlig byperspektiv. Kommunen må tørre stille krav til utbygger-også ifht finansiering og form på parkområde som del av flerrbruksområdet Barbu. Kommunen bør ha en klar strategi for ønsket fremtidig bruk for Barbu. Kommunen bør ikke la området domineres av næringsbygg til kontor alene. Det må legges opp til et flerbruksmuligheter av området. Kanskje utvikle sammen med flere aktører statlige midler til utvikling i tillegg til privat finansiering Stiftelse: Arendal Bypark, som Arendal kulturhus. Bidrag fra Miljødepartementet og andre miljøorg. Tippemidler Tilskudd fra kommune og fylket Dugnad På akkurat samme måte som (forhåpentligvis ikke) eventuelle bygg. Spillemidler, bidrag fra næringsliv som vil dra nytte av flere brukere nær sentrum, salg av "aksjer" til byens befolkning - som får en "eierandel" i parken, kulturarangement der inntekter går til parkformå, osv osv... Høst erfaringer fra andre kommuner med lignende problemstillinger... Badeavgift som i en svømmehall/badeland Som kulturhuset deles mellom kommune næringsliv og befolkningen kan kjøpe aksjer. Statli tilskudd? Privat badeanlegg med inngangspenger Nye søppelbestemmelser. Der er det en del penger å spare. Opparbeide og bygge ut bit for bit, litt etter litt. Trenger ikke få alt ferdig samme året. Det er sikkert behov for omfattende opprydning i grunnen først og sanering av utslipp til Barbuelva. Krav til komersielle ubyggere om å finansiere parkutbygging som ledd i hele prosjektet "Parken og fellesarealer" kan finansieres ved at den blir laget på dugenad. Jeg er sikker på at klubber, skoler og organisajsoner vil være interresert i å hjelpe til. De vil jo ha nytte av anlegge som kommer der. F.eks. Kan det lage en permanent sandhåndballbane, noe som sikkert Grane vil ha av interrese. (Det ble jo arrangert NM i Beachhåndball i Arendal sommeren 2010). Ellers handler alt bare om å prioritere. Hvis kommunen vil det, får de det til. Selv om de vil tjene på salg av tomter til bolig. Vil de også faktisk tjene på å ha et koselig og grønt område i byen. Folk vil ikke bo i en GRÅ by. Det bør bli en løsning hvor hele området blir park. Hvis ikke det er mulig bør man enten vente, eller finne et kompromiss mellom eiendomssalg og park. I så fall bør det gjøres på en slik måte bygningene står i stil til parken og ikke er dominerende fra sjøen. Lag en plan for hele området. La "byggherrene" betale til fellesarealene (Byparken). Bygg ut parken etter som økonomien tillater det, gjerne i et 15-20 års perspektiv! Finansieres av utbygger. da kan kommunen frigjøre midler til å delfinansiere kanalprosjektet og vi får en totalløsning med nytt Barbu og kanaler i byen :) Offentlig og privat finansiering Private investorer. Kommunen har ikke midler til dette. Det vil bli folkeopprør dersom kommunen skal bevilge 30 millioner til dette. Kommunen en del og som "reklameområde" for ulike plantesenter/hagesenter i området - her kan de få vise sitt fagområde og sine produkter. Kanskje T-5 og liknende organisasjoner kan gjøre nytte med en del vedlikehold. 16

oljepenger Alle som vil ha strand kan gi en pengesum som hjelper til det målet Oljepenger Stat/Fylke/Kommune i samarbeid med Utbyggere/Næring Oljepenger I samarbeid med kommune og utbyggere Ingen aning. Jeg mener man burde bruke mindre penger på fengsel, å disponere resten av de pengene andre steder Det er patetisk at du, arendal komunne, spør liksom retorisk om dette, du som har sløst bort ufattelige pengesummer til kunnskapshavn og liknende verdiløse prestisjeprosjekter. Vel, du får få næringslivet til å sponse da, de burde yte litt igjen etter alle de fantastisk flotte sjønære tomtene de har fått forært de siste åra, jeg nevner i fleng Kittelsbukt, Guldsmedenga, Krøgenes, Havnelagerkaia... Her kunne det vært mange sentrumsnære boliger... Privat sponsorer som er engasjert i saken, evt. privat personer eller firmaer. Som en del av byggekostnader. Deler av området må bebygges, der en prioriterer kombinasjonen av bo og leve, bruke og nyte: Leiligheter og næringslokaler med små butikker, kafeer og restauranter, scene/visningsarena for ulike kulturuttrykk og gjerne folkebad der en kobler innendørsbasseng, utendørsbasseng og hav. Stedet må bli et sted mange ønsker å bruke, samtidig som noen også må bo der - vi behøver flere boligmuligheter i og nært sentrum for at sentrum skal leve videre. Bygge boliger så langt fra sjøkanten som mulig. Dere må kunne sikre at de sjønære områdene anvendes til offentlig bruk. Ikke kun ett par meters gangvei, slik bygget som skal huse Asplan Viak blir. Stiftelse. Selge andeler. Dugnadssporet bør forfølges siden det finne de som er villige til å stille opp gratis med både maskiner og utstyr. Andeler a la Kulturhuset, dugnad, hotell, noen boliger, statlige tilskudd, bidrag fra næringslivet, badeland, spisested... (Ottersland og Syrdalen har gode muligheter..) Jeg tror at park og fellesarealer er noe mange bedrifter er positive til, da dette vil være noe som gjør Arendal by mer attraktiv for både næringsliv og private. Derfor mener jeg det vil være mulig å invitere bedrifter til å støtte og bidra til bygging av dette. Ved å selge og lage så mange boliger som nødvendig for å finansiere park - men heller ikke mer. "Nok salg til mest mulig park". Park og fellesarealer må finansieres ved å bygge næringsbygg og boliger. Innsamlingsaksjon. Om vi innbyggere er så interessert i dette,så bør viljen til å gi til formålet også være tilstede! I tillegg til at deler av "salget" til komersielle formål bør gå til vedlikehold av området i etterkant! Lage regionalt rekreasjonsområde med aktiviteter i samarbeid/forbindelse med museet og motta statlig finansiering. Næring knyttet opp mot dette er også naturlig å tenke seg. Det må kommunen kunne ta seg råd til... Private sponsorer som engasjerer seg i saken og gjerne vil bidra. ved å bygge bolig- og næringsbygg Jeg har ingen klar ide om finansiering, men tenker Drammen har greid både utbygging og friareal langs begge bredder av elven. Sammenlagt store arealer. og ved dette gjort kommunen tiltrekkende for nyetablering/tilflytting som øker kommunens inntekter. Kommunal finansiering kombinert med sponsing fra næringsliv og tilskudd fra private (i form av innsamlingsaksjoner og dugnadsinnsats). Foreslår at dere tar et møte med Larvik og Hamar så får dere nok noen ideer om måter å finansiere på. Boliger er ikke noen løsning, det er nok av andre områder i kommunen. Av kommunale øremerkede midler, etter salg av tomta. Ikke offentlige midler Park og fellesareal i en moderne by er offentlige rom søm bør likestilles med viktigheten av infrastruktur. Det offentlige rom som er park, badestrand, brygger må finansieres av kommunen, gjerne i samarbeid med frivillige, men det er ingen betingelse. Eventuelt badeland og andre pengekrevende aktiviteter/bygg må finansiere seg selv. Det er et tankekors at de store byene i Norge for 100 år siden, da landet var fattig, tok seg råd til å avsette store grøntarealer i byenes sentrum til tross for at hver eneste park isolert sett ville "lønne seg bedre" enn "ulønnsomme " fellesareal for befolkningen. Vår store nabo i vest, Kristiansand, har tatt seg råd til å avsette fantastiske sjønære områder som grønt anlegg. Jeg vil anta at området mellom Odderøya og Tangen er 5-10 ganger større enn Barbu kan bli, selv 17

om hele Barbu ble grønt areal. Arendal er ingen fullverdig moderne by uten et sentralt parkområde for byens befolkning, og ikke minst som et miljøriktig tiltak for avkobling uten bruk av bil eller båt. Finansiering av fellesarealer er fokus på feil område. PS! Hadde Kristiansand samme diskusjon knyttet til finansieringen av sine grønne områder for noen år siden? Statlig støtte. Bruk ordet "miljø" eller "klima" i søknaden så kommer støtten! Bruk av bl.a. fond med midler fra private utbyggere som bygger boliger i eller i nærheten av sentrum. må bli et spleiselag mellom utbyggere og kommunen, undersøke og søke om mest mulig statlig støtte. Redusere det elektriske forbruket (temperatur og belysning) innen kommunens ansvars areal: - Kommunale boliger/bygg der ikke brukes på ettermiddag/natt skrus lys av, temperaturen justeres ned. - Vei lys - slås på senere enn i skumringen, og slås av tidligere på morgenen. Mer bevisstgjøring hos de kommunale ansatte om ressurs forbruk: - Begrense papir bruk - er det nødvendig med papirutgaver på hvert kurs/møte/referater? - Øke kompetansen innen IT bruk generelt, blant de annsatte innen de kommunale tjenestene for å begrense utgiftene på papir - innkjøp og resirkulering av dette - Sparedyser på vannkraner, offentlige toaletter - Er det mye bevertning på møter og kurs, kan vel også dette strammes inn? Med hjelp fra næringsdrivende og noe utbygging. Lave bygg med kombinasjon næring/boliger, f.eks kafé/restaurantdrift, små forretninger (f.eks spesialbutikker -kanskje videreføring av ideen med fiskeutsalget, med bakeri, slakter osv), som kan gi leieinntekter. Litt "Kardemommeby" -INGEN høye bygg! Kommunen må for all del ikke selge noe av de arealer de eier. opparbeidelse av parkområde med beplantning burde la seg gjøre uten "store" kostnader.burde undersøke muligheten for å skaffe seg de gjenværende areler fra Lassesen. Statlige midler for oppkjøp til helhetlig utbygging kan være verd å forsøke. Ellers kunne den østlige del brukes til et event. badelandprosjekt. Alle innbyggere i Barbu kan ikke forlange og beholde den eventuelle utsikten de måtte ha.noe må ofres for fellesskapets muligheter til park og badeland. Minst 75% av arealene bebygd med høyhus til næring og bolig. private og kommunen Av beboerne i Barbu Vel. De får mest igjen for det. Det må aldri tas fra skole eller pleietrengede. Øremerkede midler fra eiendomsskatt. Kombinere næring og park. Dersom det er mulig bør utbyggere forpliktes til å dekke noen kostnader ved fellesarealene. Bygge sjønære anlegg som kan få nasjonal støtte:seiling/btsport/padling La private utbyggere bygge tett og høyt. Nøktern standard som kan videreutvikles når videre finansisering er på plass. Sørge for at man ikke blokkerer muligheter senere. Som med rådhuset med frivillige givere. Inntekter fra sjøbad/ badeland. Krav til investorer om å delta når vestre del ved Dauholla blir bygget ut. Kommuneskatt. Søke midler fra sentralt hold med fokus på aktiviteter, sport, museum ol. Eiendomsavgift fra cafe/ restaurant. Bør fiansieres av private investorer/utbyggere ved stor utnyttelsesgrad arealmessig og i høyden, og at man gjennom dette kan fianansiere mindre fellesarealer. Kommunen bør finansiere det og så kan vedlikehold o.l tjenes inn på salg av mat, is osv, utleie av båter, fiskeutstyr, vollyballer, minigolf osv. Mike Fuller-Gee er landskapsarkitetkt, så han kan nok gjøre mye i forhold til tegning og planlegging! Kommunen må prioritere dette rett og slett. Også kan dere innvitere Arendalsfolket til dugnad, det hadde vært veldig bra! Tror mange ville blitt med på det! Det går også an å få investorer/givere til å sponse parken med penger også kan de få en benk eller liknende med sitt navn på. Kommunale midler Dugnad av frivillige organisasjoner, samt økonomiske bidrag fra selskaper, firmaer i fylket vårt. Spør også oljeselskaper som f.eks. Statoil, Phillips og andre i Stavangerområdet. Mange i Arendalsområdet har "tjent" oljeselskapene i flere tiår. Som takk en plakett! Folk jeg kjenner i Miljødep har fortalt meg at det finnes støtteordninger for regionale friområder. Sørg for at tiltaket faller inn under støtteordningen og er tilskuddsberettiget! 18

Ved å tilby lassesen muligheter for å bygge boliger på egen grunn og i tillegg få halvparten av sentralt området til boliger vederlagsfritt. Lassesen betaler deler av parken. Resten deles mellom kommunen og Havnegården. Kommunen bør finne et alternativ. Ved å ha høy nok utnyttelsesgrad til boliger til at utbygger finansierer park/ fellesområder. næringslivet, Innsamling fra private personer, statlige midler, tippemidler En del bør kunne finansieres av private sponsorer. Byen mangler idag en grønn lunge, og selv om en slik plass ikke er direkte inntektsbingende ved butikksalg eller leieinntekter ved boliger, vil det rolig være flere private aktører som gjerne vil ha navnetrekket sitt i sammenheng med kulturbevaring og økte trivseltiltak for byens borgere og besøkende. Begrensa fellesareal må bekostes av utbygger. Det betinger at man får bygge tilstrekkelig arealer med boliger/næring. Boligbygging og badeland. Stiftelse, private og næringsdrivende som ønsker et sted for barn og ungdom, og som ser at å være miljøby må bety noe også for denne gruppen. Kommunen bør være utbygger av leiligheter og kontorarealer som rettferdiggjør bruk av penger tiloppgradering av området. Dette vil bli et populert sted sted både og bo og jobbe. Jeg tror derfor det bør være mulig å finansiere deler av området ved å bruke intekfra en større bolig og næringsutbygging Gjennom statlige tilskudd, kommunal egenandel og samarbeid med næringsliv. Off. tilskudd via Miljøverndep. Se rundskriv T-1/10 Tilskottsordningar for 2011. Defineres som regionalt friluftsområde og får dermed tilskudd. Tippemidler. Dugnad. Næringslivet vil gi støtte. Miljøverndep. gir off. tilskudd. Når det blir definert som regionalt friluftsområde, får det tilskudd. Dugnad Jeg kan gjøre en dugnadsinnsats NB! Ikke lag planer som kun er ment får å vinne investorenes gunst!! Det er viktig for kommunen å tenke mer langsiktig og helhetlig og se litt utover bare området i Barbubukt. Området er en svært viktig bit i sentrumsutviklingen for Arendal, og for å få flere til å velge å bo i sentrum (og flytte til kommunen i det hele tatt) er det viktig å tilrettelegge for gode steder som legger opp til bruk (bolig, park, lett næring - ikke store molosser av næringsbygg slik som asplan viak foreslår). For å klare å gjennomføre utbygging kan man gjøre det etappevis. Anlegge en midlertidig park der det ikke bygges i første omgang. Få på plass ny infrastruktur. Åpne Barbuelven og anlegge boligområde i øst - ikke blokk! - tett og lav bebyggelse vil romme like mange leiligheter. Parkering under bakken. Leilgheter selger i Arendal, og det er behov for flere boliger i sentrum. Parkeringshall i fjell under Nesheia. Næringbebyggelse/kontorer med bygningsvolum som samsvarer med volumene i sentrum. Viktig at etasjer på gatenivå huser andre ting enn kontorer - frisør/lunsjkafé/galleri/butikk etc. Byggeområdene bør være en blanding av bolig og kulturformål. Tomta egner seg til et flott "signal"bygg. En blanding av offentlig (allmennt tilgjengelig) og privat/kommersielt (som krever betaling) utnytting av typen badeaktiviteter vil også være gunstig. Det er generellt alt for lite grøntarealer parkområder i og rundt bykjerna og dette bør derfor være et prioritert satsningsområde. Område rundt utløpet av Barbuelva egner seg spesielt godt til dette formålet. Bygg ut vest på en god måte. En park med arrangemeter vil kunne gi inntekter (konserter, sirkus, tivoli etc). En fin bypark vil generere mer turister som igjen genererer inntekter til byen. Se til Drammen hva de har fått til der. Fra næringslivet og andre investorer søke alletilgjengelige midler sponsorer dugnad parken kan opparbeides etappevis med eiendomskatten som ble til overs Tippemidler 19

Kommunale midler Private sponsorer inntekter fra arrangementer Jeg viser til arkitekt Øystein Bjørløw på det åpne møtet 25.01.11. Offentlig park kan få store offentlige midler. I tillegg kan en utfordre til forskjellig slags dugnadsinnsats - praktisk og finansielt. Ved å prioritere dette området. Noe av arealene vil kunne selges, badepark vil være en god ide så lenge det ikke blir for massivt og stenger almenn bruk/tilgang til sjøen mer enn nødvendig. Badepark vil kunne eies privat og drives kommersielt, det vil være bra ifht turisme, byutvikling og næringsvirksomhet i sentrum, samt til almenn glede for befolkningen - spesielt småbarnsfamilier som per i dag har lite tilrettelagte aktivitetsmuligheter i sentrum. både med statlig og kommunal finasierig - gradvis utbygging. I front mot sjøen La det finansieres privat, for kommunen har ikke råd til det. Det kan godt være hus, men ikke store blokker. Salg av offentlig areal Gjennom salg/utleie av næringslokaler og leiligheter Husbanken. Private utbyggere. Restauratører. Aktivitetsaktører. Kommunen. Fylket. Noe utbyggelse (med symbolsk utforming - TORUNGEN 3)!! Parkarealer bør begrenses, mens bade - og møteplasser bør prioriteres. Det bør være smalt mellom bebyggelsen/anleggene slik at folk "må" møtes. Utbygger bør kunne bidra med finansiering. Vedlikeholdsfond bør også vurderes. Privat finansiering Privat finansiering Gjennom utbyggingsavtaler med private utbyggere Muligheter for tippemidler og andre evt. tilsvarende muligheter må undersøkes nøye. I samarbeid med kommersielle aktører. Det viktigste slik jeg ser det er at et område ved sjøen settes av til friområde. Dette bør sees i sammenheng med kunnskapsparken slik at barbubukt-sentrum blir en sammenhengende sone hvor man kan bevege og oppholde seg. Langsiktig investering offentlig. Grønn by, osv. Samarbeid med private som ser poenget med park og rekreasjon, og kan kombinere det med aktuell næring så som servering, nisjebutikker, arrangementer. Offentlig støtte for kultur og naturvern, samarbeid med historisk/musealt. Dette koblet sammen med fotgjenger og og trim tilrettelagt helhetlig lunge og atkomst gjennom hele barbudalen, hvor nye Barbubukt forlkepark og folkebad kobles sammen med nye museet, historiske steder, kultur, nyttt skolsesenter på Myra, og videre bymark-områder innenfor dette. Nå har vi enda muligheten til å styre arealbruk og følgende bygging/anlegging/tilrettelegging fram mot slike overordnede mål som svarer på framtidens krav og byens nåtidige idealer som klimanøytral, FNby, og trivselsledende. Sponsorer og utbyggere kan stå for finansieringen. Andel av festivalarrangementer. Deltakelse fra forskjellige "grønn hverdag" og miljøorganisasjoner. Forskning og utvikling internasjonalt, dette mht utvikling av et moderne og urbant park/rekreasjonsanlegg m/tilhørende bygninger. Bygg noe av gangen etter som en får nok midler - dette har ingen hast. La ikke dagens dårlige kommunale økonomi framtvinge gale løsninger. Tenk langsiktig! Tenke langsiktig og tilpasses etter økonomien. Danne en stiftelse og finansieres på samme måte som Kulturhuset ved at kommunen, næringsliv og privatpersoner kan kjøpe aksjer. bade/dykke plass,park og friareal Bare lag plen og en enkel strand til økonomien er bedre. Med bebyggelse med flere formål som gjør det til en levende bydel både dag og kveld. Bygg vil også skjæreme en park fra trafikk. Lykke til! Ved å legge klausul på tilskudd fra utbyggerne til fellesarealer. F.eks 10.000 m2 bolig/kontor/forretning avsettes kr 500 pr m2 til park - det vil gi 5 mill. Poenget er at utbyggerne må betale for fellesarealet. Huseierne i området må betale for 70% av investeringene privat Gi tilbud til planteskolene i distriktet om å beplante/arrangere hver sin del. Dette vil være god reklame for planteskolene og vi får en 20