4 tirsdag 28. juni 2016 kultur byutvikling Hollenderkvartalet er litt endret etter at dette bildet ble tatt. Foto: GULE SIDER Seks etasjers hus kan gi 4463 leiligheter i Grønland/ Tøyen-området,mener arkitektstudenter. Slik kan Oslo fortettes uten å viske ut byens historie Edel Bakkemoen Thea Roll Rakeng Byens identitet og særpreg er truet når politikere og kommersielle krefter presser frem en hurtig boligutvikling, sier den nyutdannede arkitekten Sebastian Fjellingsdal Berg. Han og medstudenten Magnus Hellum hadde befolkningsvekst og boligmangel i hjembyen Oslo som tema for masteroppgaven ved Kunstakademiets Arkitektskole i København. Tittelen var «En studie i fortetting av Oslo». Arkitektene har lagt vekt på Grønland og Tøyen, og å undersøke ulike utbyggingsmuligheter hvor identiteten bevares. Arkitekt Sebastian Fjellingsdal Berg. Utfordrer boligmastodontene Målet har vært å utfordre en tendens vi har sett i Oslo de siste ti år med nedriving av bebyggelse til fordel for nye, ekstremt arealeffektive leilighetskomplekser uten lokal tilknytning. Vi vil vise at det er potensial for vekst uten at man må viske ut deler av byens historie, og dette området var spesielt utpekt av Oslo kommune for vekst og fornyelse, sier Berg. For å vise potensialet for fortetting så de på fem forskjellige typologier infill (nybygg på inneklemt tomt mellom to eksisterende bygninger), hjørnebygg, påbygg, punkthus i bakgårder og tilbygg til klassiske gavlvegger. De fant ut at med en gjennomsnittshøyde på seks etasjer ville man kunne gi 4463 nye boenheter av ulik størrelse med et gjennomsnittsareal på 60 kvm på Grønland/Tøyen. Har dere tenkt på konkrete eksempler? Vi brukte Hollenderkvartalet på Grønland som utgangspunkt for våre tanker om hvordan fortetting kan skje, og gitt tre eksempler på det med et infill, et hjørnebygg og et punkthus. Punkthuset rager åtte-ni etasjer i været, men gir til gjengjeld plass til et lite byrom. Vi legger vekt på større fellesskap og deling av rom og tjenester. I en tett by, som Oslo er på vei til å bli, er det ikke plass til at alle skal ha eget hjemmekontor og vaskerom. Vi har derfor arbeidet med
tirsdag 28. juni 2016 Kultur 5 Slik kunne Berg og Hellum tenke seg å fortette Hollenderkvartalet med tre typologier: Et punkthus, et såkalt infill (bygg mellom to bygninger) og et hjørnebygg. Foto: BERG/HELLUM Emilia Clarke som Daenerys Targaryen i HBOs kjempesuksess Game of Thrones. STRØMME-TV HBO sliter nå kan det bli verre Infill bygget mellom to bygninger og myket opp med trappehus og gallerier i midten. Tegnet til Hollenderkvartalet i «En studie i fortetting av Oslo». Foto: BERG/HELLUM Øystein Aldridge HBO Nordic har mindre lojale strømmekunder enn konkurrentene i Norge. mindre leilighetsstørrelser og større fellesarealer som oppfordrer til interaksjon mellom beboerne. Er små byrom og åpne plasser et prioritert gode? Det er en nødvendighet. Det er viktig med noen pauser og opphold i bygningsmassen, der man får oppleve spennende byrom og plasser i byen, i stedet for tette fasader hele veien. I våre forslag har alle bygninger en offentlig første etasje med kafeer og butikker og aktiviteter som skaper liv. Det er på bakkenivå man opplever byen. Som arkitektstudenter i København har dere fulgt med på utviklingen i hjembyen. Hva er det lettest å få øye på? At politikere med press på seg for å møte en økende boligmangel og kommersielle utbyggere som vil bygge mest mulig, har gitt Oslo mange arealeffektive, identitetsløse anlegg som ikke gir noe til omgivelsene. Det sosiale liv er nedprioritert. Gode planløsninger og lysforhold er blitt mindre viktig. Dere representerer fremtidens arkitekter og byboere. Hvilke råd vil du gi dagens byutviklere? Sett mennesket i sentrum! En tid utviklet byen seg på bilens premisser, nå utvikles sykkelbyen. Hierarkiet og infrastrukturen endres. Planlegg byen ut fra gangavstander og hvordan man opplever byen og detaljer i sakte fart. La parker være hellige, bygg dem for all del ikke igjen, sier Sebastian Fjellingsdal Berg. Han mener det er sunt med fortløpende debatt om byutvikling. I København er det mye mer offentlig debatt når nytt skal bygges. I Oslo er den fraværende. Her blir det debatt først når et forferdelig bygg er reist, eller vedtatt reist. Punkthus. Står som et tårn på enden av en husrekke, avgir plass til pusterom og folkeliv på bakken. Tegnet til Hollenderkvartalet i «En studie i fortetting av Oslo». Foto: BERG/HELLUM En «åpen» hjørnebygning som inviterer til aktivitet på gatenivå, tegnet til Hollenderkvartalet i masteroppgaven «En studie i fortetting av Oslo». Foto: BERG/HELLUM Hilser debatten velkommen Byråd for byutvikling i Oslo, Hanna E. Marcussen, er enig i at hovedstaden trenger en offentlig debatt rundt problemstillingen. Jeg synes det er en viktig problemstilling de tar opp. Nettopp fordi vi har en by som vokser veldig fort og vi trenger nye boliger mer enn noensinne. Det er utrolig viktig å balansere kulturminneverdi med nybygg,. Dette er et sentralt område vi legger vekt på når vi setter i gang med arkitekturpolitikk for fullt til høsten, sier Marcussen. Så du mener dette er noe dere kan ta mer hensyn til? Byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen. Vi er opptatt av å skape et bymiljø med sterk identitet og kulturminneverdi som også er miljø- og klimavennlig. Vi kan utfordre utbyggerne til å tenke kreativt når de bygger nytt. Hvordan kan man bygge for å bevare identitet og tidsdybde? Utbygging og da gjenbruk av eldre bygg er bra i et klimaperspektiv. dette er det viktig å ha i bakhodet, og noe vi vil belyse i arbeidet med arkitekturpolitikken, sier Marcussen. GE Pettersen, kommunikasjonsdirektøren i Obos, er gjort oppmerksom på innholdet i masteroppgaven og har følgende å si: Når OBOS utvikler et område, er vi opptatt av at det også skal være gode vilkår for livet utenfor hjemmet i form av gode uteområder og tilrettelegging for et levende miljø også på gateplan, sier Pettersen. Natt til i går norsk tid var det sesongavslutning på Game of Thrones, som har vært HBOs desidert største suksess de siste årene. Abonnentene, som betaler 89 kroner i måneden, må vente til våren 2017 før syvende sesong er strømmeklar. Eksperter på TV-markedet tror pausen kan medføre at HBO Nordic mister abonnenter. Ifølge TNS Gallup abonnerer 7 prosent av norske husstander på HBO Nordic. Til sammenligning har 34 prosent et Netflix-abonnement. 9 prosent betaler for TV 2 Sumo. Vokser ikke Knut-Arne Futsæter i TNS Gallup står bak undersøkelsen «De store medietrendene» fra april: HBO-brukerne er yngre, moderne og mer innovative når det gjelder bruk av ny teknologi og digitalt innhold, sier Futsæter. Ifølge ham har ikke HBO vokst noe særlig i Norge de siste to årene, til tross for at stadig flere nordmenn strømmer film og TV. Netflix har en sterk og dominerende posisjon i det norske mediemarkedet. De har et bredere tilbud som dekker hele befolkningen: Barn, ungdom, voksne og unge eldre, sier han. I april fikk HBO kritikk i flere britiske og amerikanske medier for at de ikke har greid å skape en ny kjempesuksess etter Game of Thrones. I forrige uke ble det kjent at HBO skroter storsatsingen Vinyl på grunn av lave seertall, selv om en ny sesong ble bestilt i februar. 7 prosent av alle nordmenn over 12 år ser på HBO Nordic ukentlig, ifølge TNS Gallup. TV-sjef Morten Wilberg i mediebyrået Carat sier dette er en ganske lav oppslutning. På generelt grunnlag sier Wilberg at strømmetjenestene er avhengige av store titler som tiltrekker seg seermasser. Man må fylle på med gode serier og innhold for ikke å miste seere til andre plattformer. Det samme mønstret ser vi når det gjelder lineær-tv. Konkurransen er blitt hard med Netflix, YouTube og de norske TV-kanalenes egne strømmetjenester, sier Wilberg. HBO: Positiv utvikling PR-ansvarlig i Isabell Langvatn Goren i HBO Nordic har fått forelagt uttalelsene om seerutvikling. Vi har sett en stabil og positiv utvikling i antall abonnenter i løpet av 2016, og i forbindelse med den nye sesongen av Game of Thrones har vi satt nye publikumsrekorder, skriver hun i en e-post.