1 Tilleggsinformasjon til elementer på bakveggen i Det magiske klasserommet. Her finner du tilleggsinformasjon til enkelte av elementene på veggen bak i klasserommet. Det er meningen at elevene skal utforske veggen bak i klasserommet på egenhånd, men noen av elementene har et innhold som krever etterarbeid og bearbeiding i fellesskap. Flere av elementene er også utgangspunkt for aktivitetene i lærerveiledningen og aktivitetsheftet i ressursmappen på CD-en. Det tar ca. 45 minutter for en middels rask leser å se gjennom alle elementene i rommet før quiz og postkort. Da har vi ikke beregnet tid til samtale og diskusjoner underveis. Når elevene har vært innom alle elementene får de beskjed om at de kan gå til puslespillet. Det kan være lurt å ta en pause her, før quiz og puslespill. Det gir elevene et lite avbrekk og du som lærer får mulighet til å forberede elevene på teksten til postkortet. Instruksjonstekst Etter introduksjonsfilmen om landene kommer en tekst som forklarer hva elevene skal gjøre: hvordan de skal bevege seg fra element til element i det magiske klasserommet, og hvordan puslespillbrikkene viser hvor de har vært og hvor de skal gå videre. Postkort til Redd Barna Reisen i Det magiske klasserommet avsluttes med en quiz der elevene får en puslespillbrikke for hvert riktig svar. Puslespillet blir til et postkort som elevene kan sende til Redd Barna. Det er trolig nødvendig med en felles gjennomgang av hva elevene skal gjøre med postkortet, spesielt med tanke på å utforme teksten på kortet. Det er tre spørsmål på kortet: 1. Hva likte du best i Det magiske klasserommet? Her ønsker vi at elevene forteller oss hva i rommet de likte best; det som var morsomt eller spesielt tiltalende. 2. Hva husker du best fra Det magiske klasserommet? Her er vi ute etter det som gjorde mest inntrykk på elevene av det de har lest, sett og hørt. 3. Dette vil jeg si til Redd Barna: Her kan elevene gi klare meldinger til Redd Barna ros, ris eller gode råd. De kan også fortelle om ting de synes er viktige for barn på skolen eller om skolegang. Vi ønsker å få ærlige og gjennomtenkte tilbakemeldinger fra elevene, så det er flott om dere kan bruke litt tid på dette. Elevene kan sende inn et felles postkort fra gruppa eller individuelt.
2 Element 3. Polaroidbilder, intervju med barn Dette er et sterkt element som omhandler kjernen i materiellet, nemlig hvordan krig og konflikt rammer barns liv og mulighet til utdanning. Vi velger å starte med temaet krig fordi elevene skal forstå hvorfor det blir vanskelig for barn å gå på skole, lære og utvikle seg når det er krig. Dere kan gjerne bruke dette elementet sammen med view-masteren foran på tavla for å fortelle om hvordan krig rammer utdanning og barns mulighet til utvikling og beskyttelse. Vi har intervjuet to barn i, Sharon (12) og Oscar (14) fra Bunkatira og Pakwelo fredsklubb. Redd Barna støtter begge disse klubbene, og både Sharon og Oscar er aktive medlemmer. Oscar deltok også i Redd Barnas nasjonale evaluering av barns rolle i fredsprosesser og fredsbygging. Både Sharon og Oscar bor sammen med begge foreldrene sine, men begge har mistet familiemedlemmer i krigen. Oscar har også opplevd at bestekameraten mistet moren sin på brutalt vis. Nepal I Nepal har vi intervjuet to studenter som er aktive i barneklubber i Nepal. Madhuri Bishwakarma og Santosh Thapa har begge deltatt på samlingen Childhoods i Oslo, der barn fra land rammet av krig og konflikt kom sammen og diskuterte barns rolle i fredsbygging. Madhuri og Santosh forteller om hvilke konsekvenser krigen har fått for utdanningssystemet og elevenes læremuligheter. Kjernebudskap Gjør elevene oppmerksomme på at barna er svært bevisste på problemene i lokalsamfunnet sitt og de negative konsekvensene krig har for barn. De er også aktive i forhold til å gjøre noe for å bedre samfunnet gjennom deltakelse i barneklubber og fredsklubber. De er med på å bevisstgjøre ledere og foreldre på forhold som er skadelige for barn. De er også opptatt av å snakke med barn som har mistet håpet, som har gitt opp og sluttet på skolen. Barn som har mistet foreldrene sine rammes ofte hardt, fordi de samtidig mister mulighet til skolegang. Gjennom inkludering og økonomisk støtte bidrar medlemmene i klubbene til å endre situasjonen for barn i lokalsamfunnet. For barn som har opplevd mye vondt er aktivitet og handling viktig. Dersom de faller utenfor skolesystem og arbeidsliv er det lett å miste motet, og faren for å bli rekruttert til opprørsgrupper eller kriminalitet øker. Meningsfull aktivitet og støtte er viktig for å få bearbeidet vonde opplevelser og for å få tilbake tro på framtiden igjen. Snakk sammen i klassen om hvilke utfordringer barn i Norge kan møte. Hvordan kan elevene være gode kamerater og støtte for andre barn?
3 Element 4. Viewmaster ved siden av globus, billedserier I er innholdet i view-masteren en billedserie om flukt og konsekvensene som flukt har for barn. I Nepal forteller jenta Keshari om hvordan konflikten i Nepal har rammet familien og utdanningen hennes. Dere finner mer informasjon om Keshari i storboka for 1. 3. trinn. Mer om flukt Kunnskapsløftet, kompetansemål i samfunnsfag etter 7. årstrinn: n registrere flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømmer frå heimlandet sitt, og drøfte korleis det kan vere å kome til eit framandt land som flyktning Fakta n Antall kriger og alvorlige konflikter har økt fra 28 til 35. n 38,5 millioner er mennesker på flukt. n 26 millioner av disse er på flukt i sitt eget land (internt fordrevne flyktninger). Disse er fra 52 forskjellige land. n Afrika er det kontinentet med flest mennesker på flukt. Her er det nesten13 millioner mennesker fra 19 ulike land på flukt. n I løpet av 2006 ble fire millioner mennesker drevet på flukt. n I er det 1 270 000 mennesker som har måttet flykte. Det gir en trist femteplass i verden på listen over land med flest internt fordrevne flyktninger. n I Nepal er det mellom 50-70 000 mennesker på flukt. Flyktningehjelpen 2007 Kan du forestille deg hvordan det er å miste alt? Å bli revet opp fra hjemmet ditt, arbeidet ditt, vennene dine og kanskje til og med familien din? Å begynne på nytt et annet sted er ikke lett. Vi savner lærerne våre og vennene våre. Vi savner slektninger og naboer og andre mennesker som vi var glade i og som vi så opp til og fikk råd av. Gutt, 15 år. Flyktninger i eget land opplever ofte: n at de blir truet og utsatt for vold, de får ikke beskyttelse n at de ikke får helt nødvendige ting som mat, drikke og helsehjelp n at det er deres egen regjering som med vilje tvinger dem på flukt n at de ikke får noe hjelp fra noen n at de som bestemmer ikke bryr seg om hva som skjer med dem Resultatet av en flukt er ofte at barn ikke får gå på skole, de må arbeide for å overleve. Hvorfor må mennesker flykte? Mennesker må flykte når det blir farlig for dem å være der de bor. Når det er krig opplever folk at hus og landområder kan bli tatt av andre, for eksempel soldater eller opprørsgrupper. Familier må forlate hjemstedet sitt for å komme bort fra kamper, eller fordi det ikke finnes arbeid eller trygghet der de er. Noen må flykte fordi de har meninger som plutselig ikke tolereres mer. De kan bli arrestert for det de tror på. Hvordan rammer flukt? Når familier må flykte mister de ofte alt de har. Hus, arbeid, eiendeler og ofte også kontakt med andre i familien. De mister trygghet, for de vet ikke hvor de skal dra, hvor lenge de skal være borte, eller om de noen gang kommer tilbake. De vet heller ikke hvor mye som er igjen av hus og eiendommer dersom de skulle vende hjem. Mange som flykter i eget land blir utsatt for vonde ting av andre, det er ingen som passer på dem eller bryr seg om hva som skjer med dem.
4 I Nord- har nesten 90 % av befolkningen blitt drevet på flukt som følge av konflikten mellom regjeringshæren og LRA. Over halvparten av skolene ble stengt eller flyttet til tryggere steder. Opprørerne i LRA angrep landsbyer og skoler på brutalt vis, noe som fikk myndighetene til å (tvangs) plassere folk i såkalte trygge leire. Hensikten var å beskytte sivilbefolkningen, men det viste seg at mange av disse leirene ble angrepet likevel, noe som skapte økt uro og frykt blant innbyggerne. De måtte også forlate hus og jordeiendommer, noe som tok bort livsgrunnlaget for mange familier. Nattpendlere I antar man at mellom 20 og 40 000 barn er kidnappet av LRA, tvunget til å bli soldater, bærere eller koner til kommandanter. Et helt spesielt fenomen oppsto som konsekvens av dette: i frykt for kidnappinger og angrep fra opprørshæren sendte familier hver kveld barna ut på vandring til nærmeste beskyttede leir eller by. Hver ettermiddag tok barna med seg skolesaker og tepper, og bega seg ut på vandring langs veien alene uten følge av voksne. Mange måtte gå i flere timer før de nådde fram til sentre eller leire som kunne ta imot dem. Her fikk de en plass å sove, i Redd Barnas sentre fikk barna også mat og hjelp med lekser. Mange barn så familien sin kun i helgene, i uken beveget de seg mellom skole, hjelpesentre og leire for å være i sikkerhet fra soldatene. Barn er svært sårbare i denne situasjonen, de er uten beskyttelse av voksne og mange ble utsatt for overgrep og utnytting. Heldigvis er fenomenet med nattpendlere borte, det har ikke vært rapportert kidnappinger siden 2004. I lærerveiledningen finner dere informasjon om Redd Barnas arbeid for barn rammet av krig. Element 6. Barnetegninger på veggen, om bearbeiding av krigsopplevelser I har barn i fredsklubbene brukt tegning for å bearbeide opplevelser fra krigen. Barna har tegnet ting de har sett og opplevd, og delt erfaringene sine med andre barn. Tegningene er samlet i fredsalbum som dokumenterer barns historier, men som også er et redskap for rehabilitering og til å skape fred. Barn og voksne ønsker å bruke erfaringene som lærdom, slik at grusomhetene ikke gjentar seg i framtiden. Barna har også tegnet håp og drømmer de har for seg selv og landet sitt når det blir fred. Som en del av Redd Barnas evaluering av barns rolle i fredsprosesser og fredsbygging, ble barns innspill tatt med til fredsforhandlingene i Sudan. Dette er helt spesielt i et land der barns meninger og rettigheter står svakt.
5 Nepal I Nepal har organisasjonen CWIN (Child Workers in Nepal, organisasjon for barn som arbeider) invitert barn til å male sine erfaringer fra konflikten, og hvordan de forestiller seg at det er når det blir fred. Mange av barna har sett og opplevd vonde ting når regjeringssoldater og maoister har hatt trefninger og kamper i landsbyene til barna. Andre har opplevd avhør og bortføringer av familiemedlemmer, utført både av regjeringssoldater og av maoister. Tegningene av hus og skoler er fra Redd Barnas barneklubber, der medlemmene har tegnet hvordan de bor og drømmeskolen sin. Element 8 og 9. Glimt fra skolen og fra undervisning Gjennom boken med fotooppdrag og filmklipp fra undervisning i Nepal og ønsker vi å gi elevene et inntrykk av hvordan skolehverdagen kan være i landene. Begge elevgruppene nevner straff fra lærere som negativt med skolen. Fysisk avstraffelse er utbredt, og det kan ta lang tid å endre holdninger til hvilke disiplinære tiltak som er akseptable i skolen. Redd Barna arbeider aktivt for å fjerne fysisk avstraffelse gjennom å formidle tydelige krav og verdier til skoler vi støtter, opplæring av lærere og holdningsarbeid blant elever, foreldre og lærere i lokalsamfunn. I er en av hovedutfordringene i skolen store klasser og dårlig kvalitet på undervisningen. I klippet fra klasserommet ser vi en lærer undervise over 100 fjerde-klassinger. Mange av elevene forstår ikke engelsk. De repeterer det læreren sier, svært ofte bare det siste ordet i setningen. Lærerne stiller spørsmål som inviterer til ja / nei - svar, ikke reflekterende svar eller meningsytringer. Dette kalles ofte for papegøyeundervisning. For mange elever gir selvsagt ikke slik undervisning noe særlig læringsutbytte. De lærer ikke å lese og skrive, og opplever skolen som meningsløs. Lærerne gjør ofte sitt beste med de ressursene de har tilgjengelig, men med overfylte klasserom og mangel på undervisningsmateriell, utdanning og lønn er utfordringene mange. Redd Barna er opptatt av at det viktigste i skolen er lærere og elever, og relasjonen mellom disse i undervisningssituasjonen. Rom og materiell er viktig, men ikke det mest avgjørende for at læring skal finne sted. Utdanning av lærere er derfor essensielt for å heve kvaliteten på utdanningen, like viktig som å bygge skoler og skaffe skolebøker. Dette elementet kan være utgangspunkt for en samtale om hvordan elevene lærer best, og hva de tenker er kjennetegn ved en god skole.
6 TIDSLINJE Hvordan ser dagen din ut? Hvilke oppgaver har du? (skole, hjemme) 06.00 07. 0 0 08.00 09.00 10.00 11. 0 0 12.00 13.0 0 14.00 15.00 16.00w 17. 0 0 18.00 19.00 20.00 21.00 22.00 Skoledag og hverdagsliv for barn i Nepal og I ressursmappen på CD-en finner dere en tidslinje der elevene kan fylle inn det de gjør i løpet av en vanlig dag. Sammenlikn likheter og forskjeller med barna i og Nepal. På CD-en finner dere også tekstene til sangene som elevene synger på filmene. I Nord- starter skoledagen kl. 08.30 med flaggheising og morgensamling. Ulike elevgrupper har forskjellige oppgaver. Speiderne øver på marsjering, noen rydder skolegården mens andre har opptreden som del av morgensamlingen. Elevene har pause i 11-tiden. Noen kjøper mat fra kjøkkenet på skolen, andre har med seg mat og svært mange må klare seg uten lunsj. Skoledagen er slutt kl. 13.30 og kl. 15.00 for de eldste elevene. To ganger i uken er det aktivitetsklubber etter skoletid, fra kl. 16.00-17.00. Det finnes debatt-, idretts-, musikk-, teater- og fredsklubber. Etter skoletid går elevene hjem. De som fortsatt bor i leirene har forholdsvis kort skolevei, andre som har flyttet tilbake til sitt opprinnelige hjemsted har ofte lang skolevei fordi nye skoler ikke har blitt etablert ennå. De fleste barn har oppgaver hjemme, som å passe dyr, hente vann, vaske opp, lage mat og passe småsøsken. Nepal Før elevene kommer på skolen har de fleste hjulpet til hjemme med å hente vann og fôr til husdyra. Flesteparten av barna har spist før de kommer på skolen, så de færreste spiser noe i løpet av skoledagen. I Palpa-distriktet starter skoledagen kl. 10.00 med oppstilling og framføring av nasjonalsangen. Noen elever har ansvar for å få de andre til å stå pent på rekke. Skoledagen er over kl. 16.00. Da går elevene hjem og spiser dal baht (ris og linsesuppe). Etterpå hjelper de foreldrene med husarbeid, passer småsøsken, leker og gjør lekser.