Innledning Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 1
Innledning Levanger kommune Rapport 2002 Tittel: Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag Dato: 09.04.03 Forfattere: Gunnar Kjærstad Antall sider: 18 Kari Floten Enhet Landbruk Ekstrakt Etter en periode med stor elgstamme i Levanger ble det sommeren 2002 satt i gang en registrering av elgens vinterbeiteforhold i kommunen. Registreringene har fulgt metode utviklet under prosjektet Elg Skog i Nord-Trøndelag, 1999-2001 (Solbraa og Gorseth 2002, upublisert rapport). Resultatene fra undersøkelsen viser at rogn, osp og selje (ROS) er viktige og godt utnyttede beiteplanter. Furu er også en viktig beiteplante i Levanger til tross for små forekomster. Bjørk er lite beitet og skader på gran er nesten fraværende. De negative økonomiske konsekvenser for skogbruket er minimale. Produksjonstapet pga beiteskader er ca. 0,006 %, mens det er estimert at elgen reduserer behovet for ungskogpleie med ca. 22 %. I deler av kommunen kan elgstammen økes. En slik økning i elgstammen må kontrolleres med overvåkingstakst for å følge beitepresset på ROS. På Nordfjellet og på Ekne bør man ikke øke bestanden. Forsidefoto: G. Kjærstad 2
Innledning Innholdsfortegnelse Innledning... 4 1 Elgen i Levanger... 5 1.1 Elgstammens utvikling... 5 1.2 Vektutvikling... 5 2 Skogen i Levanger... 6 3 Metode og beregning av resultater... 7 4 Resultater... 8 4.1 Beiteproduksjon... 8 4.2 Bonitetsfordeling... 9 4.3 Sammenheng i beitetrykk mellom ulike treslag... 10 4.4 Spart rydding... 11 4.5 Fjernet beiteplanter... 11 4.6 Produksjonstap som følge av beiting... 11 4.7 Lokale variasjoner i beitepress... 11 5 Diskusjon... 12 5.1 Variasjon i beitegrad... 12 5.2 Beiteproduksjon... 12 5.3 Påvirkning på skogbruket... 13 5.4 Hvor stort beitepress kan tolereres... 13 6 Konklusjon... 15 Litteratur... 16 VEDLEGG... 17 Figurliste Figur 1 Avskytingen av elg i Levanger for perioden 1975-2002... 5 Figur 2 Hogstklassefordeling i Levanger pr 1997.... 6 Figur 3 Treslagssammensetning i det takserte området... 8 Figur 4 Gjennomsnittlig %-vis beitegrad for området... 8 Figur 5 Bonitetsfordeling på det takserte areal.... 9 Figur 6 Sammenhengen mellom beitegrad på ROS og furu... 10 Figur 7 Sammenhengen mellom beitegrad på ROS og bjørk.... 10 Tabelloversikt Tabell 1 Oversikt over beitegrad i % fordelt på treslag.... 9 Tabell 2 Antall daa spart rydding... 11 Tabell 3 Antall daa der det ved skogrydding / sprøyting unødvendig er fjernet beiteplanter. 11 Tabell 4 Beitepresset i % fordelt på de ulike jaktvald... 11 Vedlegg Feltskjema, grunnlagstakst Kart over Nord-Trøndelag Kart over Levanger 3
Innledning Innledning De siste 30 årene har elgstammen hatt en enorm utvikling i Norge, også her i Levanger. I 1975 lå avskytingen på 33 dyr i Levanger, i dag er dette økt til ca. 220. Som en følge av større elgstamme vil også presset på beitet øke, og det er normalt vinterbeitet som vil være minimumsfaktor. Skal man holde en elgstamme frisk og i god kondisjon, er man avhengig av at mattilgangen er tilstrekkelig. Er stammen liten trenger man ikke tenke på beitetilgangen. Etter hvert som stammen går mot hva som er bærekraftig, er det viktig å ha oversikt over tilgjengelig beiteressurser i kommunen. Elgen beiter på skog og påvirker dermed skogbruket. Skogskadene bør ikke være større enn det som er økonomisk akseptabelt. Dersom det må plantes gran på furumark, vil dette medføre et produksjonstap. Spesielt på de lavere boniteter produserer furu mer en gran. I de typiske vinterbeiteområdene i Levanger har man en stor andel middels og god bonitet. Av de registrerte beitefeltene er ingen bestand under bonitet G11. Kvaliteten på furu er varierende, men generelt lavere enn i typiske furudistrikt. Som en følge av disse forholdene er trolig tapet pga satsing på gran på furumark lavt. Det er ikke utført noen beregninger av tap pga feil treslag. Metodikken er utarbeidet i prosjektet Elg-Skog i Nord-Trøndelag og er tidligere utprøvd i kommunene Overhalla, Høylandet og Steinkjer (Solbraa og Gorseth, upublisert rapport.). Rapporten og opplysninger fra dette prosjektet har vært viktig under gjennomføringen av beiteregistreringen i Levanger. I 1999 hadde Levanger en bestandstopp i elgstammen, noe som førte til en avskyting i 2000 med 287 dyr. Dette reduserte bestanden og avskytingen ligger nå på ca. 220 dyr. Som følge av bestandsnedgangen vil beitepresset også være redusert. I den registreringen som er gjennomført er det blitt sett på den samlete effekten av de siste års beitepress. Undersøkelsen er delt i to deler. Del I er en grunnlagstakst og del II er en overvåkingstakst. Del I er gjennomført sommeren 2002. For å gjennomføre prosjektet er det bevilget midler fra kommunalt viltfond i Levanger og fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Feltarbeidet er utført av Kari Floten. Del II vil bli startet fra og med våren 2003. Denne delen av prosjektet vil bli gjennomført av grunneiere i de ulike tildelingsområdene i samarbeid med Levanger kommune. 4
1 Elgen i Levanger 1 Elgen i Levanger Levanger er en kommune ved Trondheimsfjorden med et typisk kystklima. Det vil si milde vintre og lite snø, noe som har vært særlig tydelig de siste årene. Landskapet varierer fra jordbruksområder, via skog og til fjellet. Det er i de lavereliggende områdene elgstammen er tettest og vinterbeitene finnes. Tellende elgareal i kommunen er ca. 413 700 daa. 1.1 Elgstammens utvikling Fra 1975 og frem til i dag har elgstammen i Levanger økt betraktelig, og årlig felling ligger nå på ca. 220 dyr. I 1975 ble det felt 33 elg i Levanger, i 2000 var det en topp med 287 felte dyr. Etter dette er elgstammen og avskytingen blitt redusert (Fig 1). Førstehånds kjøttverdi etter jakta i 2002 er på ca. 1,6 millioner kroner (kr 60/kg), eller ca. 27 tonn med elgkjøtt. Til sammenligning slaktes det 10-12 tonn med sau i Levanger hvert år. Figur 1 Avskytingen av elg i Levanger for perioden 1975-2002. 1.2 Vektutvikling Slaktevekter blir ofte tatt frem når en diskuterer kvaliteten på vinterbeitet. For slaktevekter vil sommerbeitet ha større betydning en vinterbeitet. I Levanger har vekter på eldre okser og 1,5 års dyr gått ned siden 1981. Eldre okser har en nedgang på ca. 15 kg, vektene på 1,5 års dyr er redusert med ca. 10 kg. Kalvevektene er stabile. Dataene er basert på opplysninger som jegerne har gitt kommunen etter endt jakt. 5
2 Skogen i Levanger 2 Skogen i Levanger Levanger er en stor skogkommune med et produktivt skogareal på 259 743 daa. Gran er det dominerende treslaget og utgjør 75 % av volumet, mens furu utgjør 21 % av volumet. 76 % av arealet er på middels og høy bonitet (tallene omfatter hele Levanger kommune og ikke bare vinterbeiteområdene for elg). 40 Hogstklassefordeling i % 30 % 20 10 0 I II III IV V H.Kl Figur 2 Hogstklassefordeling i Levanger pr 1997. Skog er viktigst som beite frem til trærne er 3-4 meter høye. Trærne er viktigst som beite om vinteren, men også om sommeren rasper elgen noe lauv fra bjørk. Figur 2 viser hogstklassefordelingen i Levanger i 1997. Siden den tid er andelen H. kl V (hogstmoden skog) blitt redusert og andelen H. kl II (ungskog) har økt. Dette har ført til at en stor andel skog er i et stadium der den er viktig som beiteressurs for elg. De siste år har hogstkvantumet i Levanger ligget på ca. 40 000 m 3, men det er forventet at det vil komme en reduksjon i dette volumet. I perioden 1988-1996 var gjennomsnittlig avvirkning 60 000 m 3. Som en følge av en reduksjon i hogsten vil arealet med tilgjengelig beite for elgen reduseres. I 1992 var det store stormfellinger som medførte en stor andel hogstflater. Etter hvert vil beiteplantene på disse hogstflatene vokse over beitehøyden og arealet med elgbeite vil bli redusert. Bonitet forteller om markas produksjonsevne, i vinterbeiteområdene i Levanger er andelen middels og høy bonitet stor, noe som gir god produksjon. 6
3 Metode og beregning av resultater 3 Metode og beregning av resultater Metoden er utviklet i prosjektet elg-skog i Nord-Trøndelag. Registreringene består av to deler. Første del er en grunnregistrering der man ser på det beitepresset trærne har vært utsatt for de siste årene. I Levanger ble grunnregistreringene utført sommeren 2002, og resultatene fra dette omhandles i rapporten. Fra sommeren 2003 vil andre del av registreringene settes i verk. Disse registreringene gjøres i samarbeid mellom grunneierne i tildelingsområdene og kommunen. I denne overvåkingstaksten ser man på siste vinters beitepress. Bestandene er tilfeldig utvalgt i de viktigste vinterbeiteområdene. I hvert bestand er det lagt ut et prøveflateforband på 30x40 meter. Hver prøveflate er på 12,5 m 2. Bak resultatet ligger det til grunn 86 ulike bestand og det er tatt 969 prøveflater. Under feltregistreringene er beitepresset vurdert med en inndeling i fire grader: Beitegrad 1 er ingen eller ubetydelig beiting, bare enkelte spredte skudd kan være tatt. Beiteuttaket settes her til 0% ved beregningene. Beitegrad 2 er middels sterk beiting, ca. 1/3 av total kvistmasse ved beitetidspunktet er tatt. Vær obs på at årets nye skudd kan dekke over eldre beiting. Du skal se på skuddene som var utviklet frem til siste vinter. Beiteuttaket settes til 33% ved beregningene. Beitegrad 3 sterk beiting, plantene er kuet, men de fleste kan utvikle seg videre. Ca. 2/3 av kvistmassen er tatt. Beiteuttaket settes til 66% ved beregningene. Beitegrad 4 meget sterk beiting, plantene er sterkt nedbeitet og en betydelig andel er døende eller døde. Rundt 3/3 av kvistmassen er tatt. Beiteuttaket settes til 100% ved beregningene. Rogn, osp og selje blir beitet tilnærmet likt og er behandlet som en gruppe, omtalt som ROS. Produksjonstap som følge av beiteskader Ved omfattende beiteskader på produksjonsskog vil man få et produksjonstap på skogen. Det er beregnet at optimal tetthet for skog er 200 planter pr daa. Beiteskader som gjør at man ikke oppnår optimal tetthet medfører produksjonstap. For eksempel: Dersom et bestand har 400 furutrær og 200 av dem er ødelagt av elg, så vil ikke dette medføre noe produksjonstap. Hvis 250 av de 400 er skadd vil vi få et produksjonstap på 50 skadde furutrær. Størrelsen på produksjonstapet avhenger av om plantene er skadd eller ødelagt. Spart rydding. Hvis lauvet får vokse fritt vil det hemme gran og furu i å vokse. Lauvet kan også piske mot de treslagene man ønsker å satse på, slik at de skades. For å unngå dette utfører skogeiere rydding og sprøyting. Elgen beiter på disse lauvtrærne og kan hemme lauvet nok til at gran og furuplantene vokser opp. Elgen får dermed en effekt som skogrydder som reduserer behovet for rydding. Under feltarbeidet er dette vurdert som reduserte ryddeutgifter med 0, 1/3, 2/3, 3/3 Nærmere opplysninger om metodikk og beregninger av resultater er å finne i rapporten Elg Skog i Nord-Trøndelag. (Solbraa og Gorseth 2002, upublisert rapport.) 7
4 Resultater 4 Resultater 4.1 Beiteproduksjon Figur 3 Treslagssammensetning i det takserte området. Figur 3 viser treslagsfordelingen på de registrerte bestand. De dominerende treslagene er ROS og bjørk. Furu utgjør en svært liten del av treslagssammensetningen. Til tross for dette vil den ha betydning som beiteplante siden skudd / barproduksjonen er større enn på lauv. Vier og einer er nesten fraværende og har minimal betydning som beiteplante i Levanger. Figur 4 Gjennomsnittlig %-vis beitegrad for området. Figur 4 viser beitepresset på de ulike artene. Plantenes betydning for elgen må vurderes opp i mot deres forekomst i kommunen. Dette betyr at ROS er viktig som beiteplante siden elgen utnytter planten godt og det finnes store forekomster av artene (fig 3). Bjørk betyr lite som beiteplante i Levanger selv om det finnes store forekomster. Bjørk vil derfor fungere som en viktig matreserve. 8
4 Resultater Tabell 1 Oversikt over beitegrad i % fordelt på treslag. Treslag Registrerte bestand Over 40 % beitet 31-40 % beitet Under 30 % beitet Gjennomsnitt for området Ant % Ant % Ant % i % Furu 53 18 34 10 19 25 42 38 Bjørk 86 0 0 0 0 86 100 1,7 Vier 12 0 0 3 25 9 75 6,7 ROS 86 52 60 24 30 10 12 50,7 Einer 19 0 0 0 0 19 100 0 Gran 86 0 0 0 0 86 100 0 Tabell 1 viser utnyttelsen av de ulike beiteplantene. Bestand som er beitet under 30 % har ikke utnyttet beitepotensialet. Av treslagene bjørk, einer og gran er det ingen bestand som har beitegrad over 30 %. Gran er ikke egnet til å utgjøre større deler av beitet for elg, men både bjørk og einer er vanlige beiteplanter. 4.2 Bonitetsfordeling Figur 5 Bonitetsfordeling på det takserte areal. Bestandene som er taksert er valgt ut tilfeldig og representerer ungskog i vinterbeiteområdene i Levanger. I figur 5 ser man at bonitetsfordelingen på de registrerte bestand varierer fra middels til god bonitet. 9
4 Resultater 4.3 Sammenheng i beitetrykk mellom ulike treslag Figur 6 Sammenhengen mellom beitegrad på ROS og furu. Hver prikk i figur 6 tilsvarer ett bestand og man finner en nær sammenheng mellom beiting på ROS og furu. Når beitepresset på ROS øker får man også en økning i beitepresset på furu. Figur 7 Sammenhengen mellom beitegrad på ROS og bjørk. Hver prikk i figur 7 tilsvarer ett bestand og det er først er ved en beitegrad på 2,5 (50%) at man begynner å få beiting på bjørk. Mellom gran og ROS er det ikke funnet noen sammenheng i beitepress. Det er kun funnet beiteskader på gran i ett bestand. Dette bestandet hadde stor tetthet av ROS med liten beitegrad. Tallmaterialet på einer og vier er lite, og av den grunn er det ikke sett på sammenhenger i beitepresset på disse artene. 10
4.4 Spart rydding. 4 Resultater Tabell 2 Antall daa spart rydding Andel spart % Totalt antall daa. Antall daa spart rydding 0 913 33 1002 331 66 207 137 100 0 0 Sum 2122 468 I tabell 2 viser at elgen har redusert behovet for rydding med 468 daa av 2122 daa. Dette tilsvarer 22 %. 4.5 Fjernet beiteplanter Tabell 3 Antall daa der det ved skogrydding / sprøyting unødvendig er fjernet beiteplanter. Bonitetsklasse Antall daa. >20 0 17 50 14 21 8-11 0 Sum 71 (3% av arealet) I tabell 3 kan man se at det ved rydding/sprøyting er unødvendig fjernet beiteplanter for elg på 71 daa av 2122 daa, noe som tilsvarer 3 % av arealet. 4.6 Produksjonstap som følge av beiting Ved å påføre produksjonsskog skade, påfører elgen skogen et produksjonstap. Produksjonstap som følge av beiting av elg er beregnet til 13 daa av 2122 daa, noe som tilsvarer 0,006 %. 4.7 Lokale variasjoner i beitepress Tabell 4 Beitepresset i % fordelt på de ulike jaktvald. Tildelingsområde Furu Bjørk Vier ROS Einer Gran Ekne 43 3 7 59 0 0 Frol 29 0 33 48 0 0 Nordfjellet 25 0 6 56 0 0 Skogn og 25 0 0 48 0 0 Markabygda Ronglan-Åsen 46 3 0 49 0 0 Gjennomsnitt for kommunen 38 1,7 6,7 50,7 0 0 Tabell 4 viser beitepresset i de ulike elgvaldene i kommunen. Ekne og Nordfjellet er de områdene beitepresset har vært sterkest med 59 og 56 %. 11
5 Diskusjon 5 Diskusjon 5.1 Variasjon i beitegrad Registreringene har vist at elgen i ulik grad utnytter de forskjellige treslagene. Gran er nesten ikke rørt, bjørk er svært lite beitet, mens furu og ROS er foretrukne arter. Årsaken til ulikt beitepress på de forskjellige treslagene er ulike egenskaper i kvisten. ROS-artene har store årsskudd hvor fiberinnholdet ikke endres drastisk med økende tykkelse. Hos bjørk endrer fiberinnholdet seg raskere ved økende tykkelse. Ved økt fiberinnhold trenger elgen lenger tid til å fordøye maten og det blir mindre tid til å beite (Andersen og Sæther 1996). Bjørk har også evnen til å produsere antibeitestoffer. Av den grunn kan det tenkes at elgen ikke vil beite på bjørk. Skal elgen spise bjørk må den derfor ta tynnere kvister og den vil lett få større fiberinnhold i matinntaket. Elg har imidlertid utviklet spyttkjertler som produserer spytt som blander seg med fôret. Proteiner i spyttet blander seg med antibeitestoffet og uskadeliggjør store deler av det (Andersen og Sæther 1996). Undersøkelsen viser at ROS er sterkest beitet (fig. 4). Etter hvert som beitepresset på ROS øker, får man en økning i beitepresset på furu. Det er også en sammenheng mellom ROS og bjørk, men det er først ved et beitepress på ROS på rundt 50 % at man begynner å få beiting på bjørk (fig 7). Vier og einer er lite beitet, og siden disse artene finnes i svært begrenset omfang i Levanger, er tallmaterialet lite. Som følge av små forekomster vil ikke einer og vier ha særlig betydning som beiteplante i Levanger. Beitepresset på ROS i de ulike deler av kommunen ligger på 48-59 % (tab 4). For furu er forskjellen større med en variasjon på 25-46 %. Tallgrunnlaget for furu er mindre enn for ROS, dette er trolig grunnen til større variasjon. 5.2 Beiteproduksjon Andelen hogstklasse II i Levanger er svært stor, dette gjelder særlig i vinterbeiteområdene. Store deler av Levanger består av lavereliggende områder som benyttes som vinterbeiteområder og arealet med egnete vinterbeiter er derfor stort. Det er store variasjoner i tretettheten på de ulike treslag (fig 3). Til tross for at furu har lavt antall pr daa vil den ha en betydning som beiteplante. Dette skyldes at furu har større produksjon av kvist/bar enn de andre treslagene. I tidligere undersøkelser (Solbraa og Gorseth 2002, upublisert rapport.) er det beregnet at man oppnår full produksjon med et beitepress på 40-50 % på enkeltbestand. I Levanger ligger beitegraden på ROS på 50,7 % dvs den ligger i det øvre sjikt av hva som gir full produksjon. De andre treslagene har ikke et beitepress som reduserer produksjonen. Med dagens beitepress og tilgjengelighet av egnete beiteområder må man anta at beiteproduksjonen er svært god og ikke redusert av betydning på noe treslag. Det er heller ikke grunnlag for å si at elgbestanden er for stor i forhold til beitegrunnlaget. 12
5.3 Påvirkning på skogbruket. 5 Diskusjon Skogskader som følge av beiting på produksjonsskog i Levanger er ubetydelig. Av 2122 daa er det beregnet at ca. 13 daa er gått ut av produksjon som følge av beiteskader. Derimot har elgen en betydelig effekt som skogrydder, noe som resulterer i sparte ryddekostnader for skogeieren. Kun i ett bestand ble det funnet beiting på gran, men disse skadene var små. Beiting på gran er altså av liten betydning i Levanger. På furu er skadene større med et beitepress på 38 %. Til tross for disse skadene på furu er produksjonstapet på skogen av liten betydning (0,006 %). Dette er en følge av at furu betyr lite skogbruksmessig i Levanger. Unødvendig fjernet beiteplanter utgjør ca. 3 % av arealet og medfører at det ikke er noe problem at det blir fjernet beiteplanter for elgen. Skogeiere antas å ha god kunnskap om hvordan man skal drive ungskogpleie og samtidlig ta vare på beiteplanter for elg. Det er ikke sett på om det gjennom tiltak er lagt til rette for beiteproduksjon til elg, f.eks. med topping av trær. Resultatene viser at elgen ikke påfører skogbruket økonomiske tap av betydning i Levanger. Dette skyldes i stor grad at gran er hovedtreslaget og furu har middels til dårlig kvalitet. I vurdering av hvor stort beitepress som kan aksepteres, vil det derfor være beitets betydning for elgen som er avgjørende. Dersom beitepresset skulle øke betydelig, kan dette endre seg. 5.4 Hvor stort beitepress kan tolereres. For elgen vil alltid vinteren være en knapphetstid, og uavhengig av beite så vil den tape vekt i denne perioden. ROS er først på ønskelisten når det gjelder vinterbeite. Etter hvert som beitepresset øker, vil elgen gå over på andre arter som furu og bjørk. Bjørk vil gi lavere energiutbytte, men det er ingen problem for elgen å kun overleve på bjørk. Dette er tilfellet i f.eks. Gausdal (Andersen og Sæther 1996). I en vurdering av elgstammens størrelse, må det tas et valg på hvor stor andel av elgens beite som skal få bestå av bjørk. Med i vurderingen bør det ses på hvor lenge elgen spiser kvist. I områder med lite snø kan elgen beite på andre vekster som f.eks. blåbærlyng. I Levanger er det lite snø om vinteren og barmarksperioden er lang. Dette er et moment som gjør at man kan tillate at en stor del av elgens beite består av bjørk. Slaktevektene på eldre okser og 1,5 åringer er redusert med henholdsvis 15 kg og 10 kg siden 1981. Reduksjon i vektene på eldre okser skyldes trolig lavere gjennomsnittsalder for denne gruppen. En teori er at lite okser i bestanden gir lavere vekter på 1,5 års og eldre okser. Dette som en følge av at de blir mer aktive i brunsten i ung alder enn ved stor andel okser, dermed forbruker de mer energi som kunne gått til vekst. I et prosjekt på Vega (Sæther et. al 2001) ble teorien utprøvd uten at de fant denne effekten. Siden 1981 er andelen eldre okser i Levanger redusert. For slaktevekter har sommerbeitet større betydning enn vinterbeitet, vektene på kalv har vært stabile siden 1981, noe som tyder på at det ikke er mangel på sommerbeite. Det er ønskelig å utnytte de beiteressursene som er tilgjengelige uten at noen treslag forsvinner som følge av beiting. ROS er den gruppen som blir hardest utnyttet og dermed den gruppen man må følge med på. Med dagens beitepress er det ikke fare for at ROS skal forsvinne. 13
5 Diskusjon Elgbestanden i Levanger hadde en topp i 1999, den er nå redusert. Registreringen som ble utført i 2002 fanger i stor grad opp beitepresset for denne perioden. Det er derfor grunn til å tro at dagens beitepress er mindre enn det beitepresset som er registrert i undersøkelsen. Dersom beitegraden overstiger beitegrad 3 (66 %) vil enkelte trearter bli sterkt undertrykket og ha lav produksjon. Ideelt sett bør man derfor holde beitingen under dette nivået. I Levanger ligger områdene Nordfjellet og Ekne over 50 % i beitegrad, og det bør ikke legges opp til en økning av elgstammen i disse områdene. For de resterende områdene i kommunen tillater beiteressursene en svak økning av elgstammen, men det er likevel nødvendig med tett oppfølging av beitepresset, i form av overvåkingstakst. Med dagens beitepress vil man opprettholde god produksjon på beiteplantene. Det vil ikke være noen fare for at treslag skal forsvinne og man vil få utnyttet beitepotensialet på ROS og furu. Med en beitegrad på ROS opp til 50-60 % vil beitepresset på bjørk være lite. Bjørk vil således fungere som en matreserve hvis beitepresset skulle øke sterkt som følge av flere snørike vintre eller ukontrollert vekst i elgbestanden. Med den tettheten som bjørk har i Levanger vil dette utgjøre en relativt stor reserve. 14
6 Konklusjon 6 Konklusjon Prosjektet har vist at elgen i Levanger ikke påfører skogbruket økonomiske tap av betydning. I det registrerte området er det kun 0,006 % av arealet som er satt ut av produksjon p.g.a. skader av elg. Elgen har også en positiv effekt som skogrydder, og i Levanger kommune har elgen redusert behovet for rydding med 22 %. ROS og furu er de viktigste beiteplantene i kommunen og er av de plantene elgen prefererer. Beitepotensialet på begge disse artene er godt utnyttet. ROS er den gruppen som er hardest beitet, men ROS opptrer i stort antall (520 pl/daa). Med dagens beitepress er det ingen fare for at ROS skal forsvinne som følge av beiting av elg. Bjørk er svært lite beitet og beiting på gran er nesten fraværende. For å utnytte det totale beitepotensialet bør beitepresset på ROS holdes på 50-55 %. Man får da en god utnyttelse av ROS og furu, mens bjørk vil fungere som en matreserve. Skogskadene vil også være minimale, og uten økonomisk betydning. 15
Litteratur Litteratur Solbraa, K. og Gorseth, S. 2002. Prosjekt Elg Skog i Nord-Trøndelag 1999 2001. (upublisert rapport) Andersen, R. og Sæther, B-E.1996. Elg i Norge. Teknologisk forlag. Sæther, B.E., Heim, M., Solberg, E. J., Jakobsen, K., Olstad, R., Stacy, J. & Svinland, M. (2001). Effekter av rettet avskyting på elgbestanden på Vega. NINA Fagrapport. 49: s.1-39. 16
VEDLEGG Feltskjema - grunnlagstakst VEDLEGG Elgbeiteregistrering i ung hogstklasse II Område.. Areal i daa. Bestand nr.. Fjernet beiteplanter: nei/ryddet/sprøytet Bonitet Flateforband.. x.. meter Høyde hovedtreslag i dm. Plantet: nei/ G/ F/ B/ S.. Kantsone ja/nei: beitet mer/likt/mindre Reduserte ryddeutgifter 0, 1/3, 2/3, 3/3 Registrert av Dato Flate Møkk > 4 m 0,1-0,5m 0,6-4m Antall/ beitegrad nr. Haug Uskadd Skadd Ødelagt Furu Bjørk Vier ROS Einer Gran 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 Midd. Anmerkning: Er G F G F G F G F G F A B A B A B A B A B A B A B 17
VEDLEGG Nord-Trøndelag Levanger kommune. 18