Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S
> Behövs förädling eller räkcker virket ändä? > I Norge hogges bare 50 % av tilveksten > «Vi må øke avvirkningen» > Skogindustrien: Hvor er tømmeret? > I Sverige
Stående volum og årlig tilvekst av gran Stående volum m 3 x 1000 400000 350000 300000 250000 200000 -alle treslagtotal stående volum = 680 mill. m3 total årlig tilvekst = 24.6 mill. m3 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Tilvekst volum m 3 x 1000 4000 150000 2000 100000 0 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 Volum Gran Tilvekst Gran Kilde: Norsk institutt for skog og landskap. Landsskogtakseringen og Statistisk sentralbyrå.
Årlig avvirkning og skogplanting bartrær Planter x 1000 stk 70000 60000 50000 40000 10000 9000 8000 7000 6000 M 3 x 1000 5000 30000 20000 10000 Avvirkning utgjør ca 50 % av årlig tilvekst! 4000 3000 2000 1000 0 0 Skogplanting Avvirkning bartretømmer Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Gjennomsnittlig inntektsfordeling for skogeiere, med minst 50 ha produktivt skogareal 21 % 6 % Skogbruk Lønn og pensjon Jordbruk Annen næring Andre inntekter 9 % 13 % 51 % Kilde: Statistisk sentralbyrå 2012
Synkende tømmerverdi > Kilde: Statistisk sentralbyrå 2012
Hvorfor drive foredling når > ressurstilgangen tilsynelatende er stor. > skogen har liten økonomisk betydning for mange skogeiere! > det er liten investeringsvilje i nyplanting! > Vi kommer tilbake til dette senere!
Frøsalg og frøkilder gran 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Bestandsfrø Frøplantasjefrø Samlet 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Frøsalg og frøkilder Totalt salg av granfrø (2010) Salg av granfrø, Østlandet 76 % 95 % Ordinær bestand Import Utvalgt bestand Frøplantasje Ordinær bestand Frøplantasje
Frøkilder og foredlingsgrad solgt frø 700.0 600.0 500.0 400.0 300.0 Kg frø 200.0 100.0 0.0 1. omgang 1960-1970 2. omgang 1980-2000 3. omgang 1990- * Basert på totalt frøsalg 2006-2011, Skogfrøverket
Frøplantasjer (gran) og foredlingsgrad arealer 180.0 160.0 140.0 120.0 100.0 80.0 60.0 Areal (ha) 40.0 20.0 0.0 1. omgang 1960-1970 2. omgang 1980-2000 3. omgang 1990- Sum
Visjon Norsk skogplanteforedling skal de neste 30 årene: > bidra til en mer arealeffektiv produksjon av kvalitets tømmer av gran med målsetning om å øke skogbasert verdiskapning for skogeier, skogindustri og samfunn > høyt opptak av CO 2 > høg genetisk variasjon > robust for klimaforandringer > bidra til en mer kostnadseffektiv produksjon av juletrekvaliteter av fjelledelgran
Prioriterte treslag > Gran > Fjelledelgran > Langsiktig og målrettet foredling med sikte om full frødekning innenfor treslagets utbredelses eller bruksområde
Sekundære treslag > Furu > Lavlandsbjørk > Svartor > Sitkagran > Lutzgran > Engelmannsgran > Contortafuru > Sibirsk lerk > Bevare dagens avlsmaterialer > Foredling dersom etterspørsel blir stor nok og finansiering foreligger > Forskrift til Naturmangfoldloven
Foredlingspopulasjon gran > 7 + 1 foredlingssoner > Fra 5200 til 1100 individer i > 1 foredlingspopulasjon > 22 underpopulasjoner à 50 individer
Foredlingsmål gran Tilpasning til klima: > bedre overlevelse > brukes over et større geografisk område > foredlingen skal være et dynamisk verktøy for å framskaffe gode frømaterialer ved raske klimaforandringer Vekst og binding av CO 2 fra atmosfæren: > økning i skogarealets gjennomsnittlige produktivitet på mer enn 20 % > økt binding av CO 2 fra atmosfæren på mer enn 20 % Kvalitet: > skal kontrolleres slik at denne ikke endrer seg i negativ retning > lik eller høyere densitet ved gitt årringbredde > økt formstabilitet, mindre skader og feil, bedre stammeform > mindre råte Genetisk variasjon: > langsiktig og utholdende foredling over flere generasjoner krever stor genetisk variasjon
Vekst vs. kvalitet: kvistdiameter 120 Kvistdiameter relativ avlsverd 115 110 105 100 95 90 85 80 60 80 100 120 140 Volum relativ avlsverdi Vi vil unngå at ensrettet utvalg for økt volum øker kvistdiameter og reduserer densitet
Simulering av sortementsfordeling G20, 50 år (på bakgrunn av modeller fra Øyen 2001) Ant. prima rotstokker (hā 1 ) 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Prima skur 1000 1500 2000 2500 3000 Utgangstetthet (tre ha -1 ) Vanlig bestandsfrø Foredlet: + 10 % høydevekst Ant. sekunda rotstokker (hā 1 ) 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Antall slipstokker ha-1 1000 1500 2000 2500 3000 Utgangstetthet (tre ha -1 ) 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Sekunda skur Masse 1000 1500 2000 2500 3000 Utgangstetthet (tre ha-1)
Foredlingsgevinst = økning av boniteten 10 m 3 ha -1 år -1 7 m 3 ha -1 år -1 5 m 3 ha -1 år -1
«Høg» er anbefalingene fra skogforskningen «Forskrift» er minimum lovlig tretall
Tidslinje foredlingsgevinst Foredlingen startet med plusstreutvalg på 1960-tallet. Avkomtesting fra 1975. Testing over 20-30 år gir god kunnskap om materialene Volum og kvalitet Observert gevinst til nå: +13 40 % volumproduksjon, lik eller bedre kvalitet Verdiskaping > m 3 :Kortere omløpstid elle større dimensjoner ved avvirkning Gevinst = heving av bonitet og økt CO 2 -binding
Hvorfor drive foredling når > ressurstilgangen tilsynelatende er stor. > skogen har liten økonomisk betydning for mange skogeiere! > det er liten investeringsvilje i nyplanting!
> Mye av potensialet for økt avvirkning finnes i industrifjerne strøk med vanskelig terreng og lange driftsveilengder, i lauv- og furuskog og i områder med lav bonitet > I de vanskeligste skogområdene vil taubaner være eneste mulighet for kommersiell utnyttelse av skogsressursene (Vennesland m.fl. 2006)
> 31 % av skogarealet, og 15 % av stående volum, er underlagt miljørestriksjoner (Søgaard m.fl. 2012)
Hvorfor foredling næringens perspektiver > I områder med god infrastruktur og nærhet til industri, er etterspørselen etter tømmer høy > I disse områdene er også andelen hogstmoden skog lav og mye av tilveksten finnes i yngre produksjonsskog > Bruk av foredlede plantematerialer gjør at balansekvantumet kan økes allerede i dag! > Bedre overlevelse og vekst gir sikrere foryngelser og lavere kostnader ved skogetablering! > Bedre kvalitet på tømmer fra fremtidsskogen forutsatt tilfredsstillende plantetetthet! > Kostnadseffektiv produksjon av planter
Hvorfor foredling samfunnets perspektiver Skog og skogskjøtsel kan bidra til å redusere klimagassutslipp på tre hovedområder (Klif 2010): Redusere utslippene av klimagasser gjennom redusert avskoging og skogforringelse (i utviklingsland) Fjerne klimagasser fra atmosfæren ved å fungere som karbonsluk og lager. Dette lageret kan økes gjennom økt skogareal, og gjennom økt biomasse på eksisterende arealer Bruk av produkter fra skog til å erstatte bruk av fossil energi direkte (bioenergi), til å lagre karbon i langlevde produkter eller ved å erstatte produkter som er energikrevende i produksjon