Kart og andre umodne objekter



Like dokumenter
Datamodellering med UML

The Unified Modeling Language - UML

Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML

Ut i rommet. Læringsmål. Punkter i endimensjonalt rom Skalarer. Punkt i todimensjonalt rom. Geometrier, tid, kart, bilder, animasjoner, CAD/CAM,

INF1040 løsningsforslag oppgavesett 7: Tall og geometrier

Ut i tid og rom. Kapittel Dimensjonsløse begreper

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Fra naturlig språk til datamodell. Figur 5-2. Ogdens trekant

Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant

Datamodellering med UML (forts.)

TALL. Titallsystemet et posisjonssystem. Konvertering: Titallsystemet binære tall. Det binære tallsystemet. Alternativ 1.

INF1040 Digital representasjon TALL

Skalar-til-farge korrespondanse. Del 5 Visualisering av skalarfelt. Regnbue-skalaen

Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant

Matematisk morfologi III

Læringsmål tall. Prefikser for potenser av Store tall. Kunne prefikser for store tall i. det binære tallsystemet

Læringsmål tall. Kunne prefikser for store tall i. det binære tallsystemet. Forstå ulike prinsipper for representasjon av.

Romlig datamanipulering

Plangeometri Romgeometri Høyere dimensjoner. Vinkler. Arne B. Sletsjøe. Universitetet i Oslo. Faglig-pedagogisk dag, 1.

INF-MAT5370. Trianguleringer i planet (Preliminaries)

EKSAMEN. GIS og kart

INF1040 Oppgavesett 7: Tall og geometrier

Fra uryddig verden til strukturert stoppestedsdatabase

MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien

Harmonisering og kommunikasjon bygg/kart v/erling Onstein, Statens kartverk STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

Dagens tema. Den redundansfri datamodellen. Modellenes to formål. Individer i interesseområdet

Lær å bruke GeoGebra 4.0

Velkommen til webseminar. - Store modeller. Novapoint DCM. VIANOVA/Statens vegvesen. Solveig Fiskaa,

Trianguleringer i planet.

Den redundansfri datamodellen

Produktspesifikasjon. Grøntanlegg (ID=508) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.

Tall. Tallsystemer. Posisjonstallsystemer. Veiing med skålvekt titallsystemet 123 = = 7B 16. Lærebokas kapittel 6

Vektorligninger. Kapittel 3. Vektorregning

(a) R n defineres som mengden av kolonnevektorer. a 1 a 2. a n. (b) R n defineres som mengden av radvektorer

LO118D Forelesning 3 (DM)

INF-MAT5370. Grafer og datastrukturer

Kort norsk manual Hvordan komme i gang:

1.7 Digitale hjelpemidler i geometri

EKSAMEN I EMNE TDT4230 VISUALISERING TIRSDAG 18. DESEMBER 2007 KL LØSNINGSFORSLAG

Vann i rør Ford Fulkerson method

Terrengmodeller som basis for 3D visualisering

Texas Instruments TI-84

Oversikt, kursdag 3. Matematisk morfologi III. Hit-or-miss transformen og skjeletter. Hit-or-miss transformen og skjeletter

Plotting av grafer og funksjonsanalyse

NYTT: Mulig å søke i Resultatobjektfeltet i oppgavetypene Terrengoverflate, Strekk profil og Strekk vertikalt:

INF Algoritmer og datastrukturer

Funksjonell (dataflyt-) modell. Del 3 "Visualization Pipeline" Sammenkobling i praksis. Prosess- og data-objekter. Transformasjon. Representasjon (mer

Korteste vei i en vektet graf uten negative kanter

GeoGebra-opplæring i Matematikk 2P

TDT4195 Bildeteknikk

SOSI standard - versjon Databeskrivelse : N5000 KARTDATA

Forelesning 1. Algoritmer, pseudokoder og kontrollstrukturer. Dag Normann januar Vi som skal undervise. Hva er diskret matematikk?

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

UNIVERSITETET I OSLO

Manual for wxmaxima tilpasset R2

INF Algoritmer og datastrukturer

Løsning, Oppsummering av kapittel 10.

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien

Lineære likningssystemer

UNIVERSITETET I OSLO

Areal. Arbeidshefte for lærer

To geometriske algoritmer, kap. 8.6

Platonske legemer i klasserommet

R Bane Sør Vest fastlagt

Universitetet i Agder Fakultet for teknologi og realfag LØSNINGSFORSLAG. Dato: 11. desember 2008 Varighet: Antall sider inkl.

Produktspesifikasjon. ATK-punkt (ID=162) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Brukerveiledning. Dette er en innføring i funksjonene på nordatlas.no. Oppdatert

Kurshefte GeoGebra. Barnetrinnet

INF1040 Digital representasjon

EKSAMEN I EMNE TDT4230 VISUALISERING MANDAG 12. DESEMBER 2011 KL LØSNINGSFORSLAG

Spørsmål og svar om GeoGebra, versjon 2.7 bokmål

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. Dato Datakatalog versjon Endringer. Bruksområde Behov Eksempel

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner

kap. 8.6 Computational Geometry Hovedkapittelet (kap. 8) dreier seg generelt om devide-and-conquer eller splitt og hersk :

Forelesning Klasse T1A Side 1 av 10 OPPGAVE / RESULTAT

Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag

Geometri med GeoGebra

TextureTool med SOSI-parser

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 20. september v e + f = 2

Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi. Kurshefte i GeoGebra. Ungdomstrinnet

DEL 1. Uten hjelpemidler. er a2 4 og a5 13. a) Bestem den generelle løsningen av differensiallikningen.

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk

Geometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets

UML 1. Use case drevet analyse og design Kirsten Ribu

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

Samme matematikkoppgave på 2./3. trinn og 10. trinn?

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

Læreplanene for Kunnskapsløftet

Utvikling fra kjernen og ut

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Kapittel 5: Mengdelære

EKSAMEN I EMNE TDT4230 VISUALISERING LØRDAG 10. DESEMBER 2005 KL

DEL 1 Uten hjelpemidler

Den digitale jernbanen

Go with the. Niende forelesning. Mye matematikk i boka her ikke så komplisert, men mye å holde styr på.

Visualiseringsdelen - Oppsummering

1T 2014 vår LØSNING ( 3 2 ) 1 1 = x = 5 x = x + c = 16 DEL EN. Oppgave 1: Oppgave 2: Oppgave 3: Oppgave 4: Oppgave 5:

Transkript:

Figur 5-. Ogdens trekant Kart og andre umodne objekter Thoughts of Reference Begreper Person Bil Døgn Gerhard Skagestein David Skogan Fozia Jabeen Arif Shomaila Kausar 8765487 DF 45 9. febr. --9 Symbol Lingvistiske elementer representasjoner Referent Fenomener i interesseområdet ligmodell ligmodell Hva påvirker konseptualiseringen? Ulike typer verdier: Navn, skalar, lig verdi Hvilke begreper og forhold ser vi i lige/geografiske modeller? Påvirkning fra: o formålet? o detaljeringsgraden (målestokken)? OK objekt gnr/bnr form og beliggenhet 55/57 navn o dimensjonaliteten? spesielt: med eller uten t-akse boareal lig verdi o visualiseringen (dvs. kartet)? o representasjonen? ikke OK 5m skalar ligmodell ligmodell 4

Litt Ifi barnelærdom Representasjoner Fylke fylkenr {id} Fylke fylkenr {id} «identifying» Vi har standarder for representasjon o av navn (UNICODE, ASCII) o av skalarer (heltallrepresentasjoner, flyttallsrepresentasjoner IEEE 754) o --- men hvordan representerer vi lige verdier? Kommune kommunenr {id} fylkenr{fk}{id} innbyggertall Kommune kommunenr {id} innbyggertall # {id} Antall et villniss av ulike representasjoner (raster, TIN, Quadtree, splines,...) representasjon velges som oftest på grunnlag av bruksformen Samme modell på gruppert og ugruppert form ligmodell 5 ligmodell 6 Påvirker representasjonen konseptualiseringen? Dimensjonalitet i og av verdier Thoughts of Reference Begreper punkt i kurve i flate i ) volum i 4 ) punkt i flate kurve i flate ) plan flate i flate utilbørlig påvirkning? punkt på linje ) navn rett linje på linje Romlige representasjoner Rommet som opptas av huset Referent Fenomener i interesseområdet Rommets dimensjonalitet Verdiens dimensjonalitet ) Tradisjonell skalar ) Vanlig graf på papir ) Vanlig i GIS, kalt ½-dimensjonalitet 4 ) Vanlig i CAD/CAM ligmodell 7 ligmodell 8

Rommets dimensjonalitet 4 Dimensjonalitet i og av verdier, utvidelse med en fjerde dimensjon punkt i hyper punkt i punkt i flate punkt på linje ) navn kurve i kurve i kurve i flate ) rett linje på linje flate i hyper flate i ) plan flate i flate volum i hyper volum i hypervolum i hyper 4 Representasjon av lige verdier Romlig verdi: En tett punktmengde Umulig å representere direkte. Bruker istedenfor et utvalgt antall punkter (eller andre geometriske primitiver) + algoritmer (eksempelvis interpolasjonsregler) for å beregne andre punkter ved behov Raster, vektor og halvplan Viser eksempler i D kan generaliseres til høyere dimensjoner, og degenereres til D og D Et uendelig antall punkter, der det mellom punkter alltid kan legges inn et punkt til. Verdiens dimensjonalitet ligmodell 9 ligmodell Rasterrepresentasjon Hierarkisk raster, såkalt "Quadtree" D: punkter, D: linjestykker, D: piksler, D: voler ligmodell ligmodell

Vektorrepresentasjon med lineær interpolasjon, D Vektorrepresentasjon med høyere ordens interpolasjon ligmodell ligmodell 4 Vektorrepresentasjonen har for store frihetsgrader? Representasjon av krumme flater i D- Triangulated Irregular Network TIN Høydekurver ligmodell 5 ligmodell 6

Halvplan-representasjon Hvert halvplan kan beskrives med a + a + a + Representasjon [a, a, a ] (antall koeffisienter = dim + ) Ett halvplan for hver fasett Konveks polytope: Snittet av et endelig antall halvplan Ikke-konvekse polytoper må deles Polyhedron: Unionen av et endelig antall polytoper z Samme ide i høyere dimensjoner Et punkt, y, z ligger i kulen dersom (- ) +(y-y ) + (z-z ) r, eller X = {, y, z (- ) +(y-y ) + (z-z ) r } y Typisk CAD/CAM En union av to volumer (hvorav det ene er negativt) ligmodell 7 ligmodell 8 Uskarpe grenser "Fuzzy" verdier Mange geografiske objekter har uskarp avgrensning Eksempler: Hvor er kanten på myra? Hvor går grensen mellom Galdhøpiggen og resten av Jotunheimen? Gir behov for lige verdier med uskarpe grenser Også lige verdier med uskarpe grenser må kunne o representeres o o vises fram regnes med ("spatial algebra") ligmodell 9 ligmodell

Fuzzy, halvplan-representasjon Hvert halvplan kan beskrives med a + a + a + samt bredden på en overgangssone, z Representasjon [a, a, a, z] (antall koeffisienter = dim + ) Operasjoner på verdier Operasjoner Dimensjonsbevarende: Intersection (snitt), union men resultatet kan degenerere til en lavere dimensjon (eksempel: Snitt mellom to kryssende linjer) Dimensjonsøkende: Interior, eterior Dimensjonsminkende: Boundary Skalarer: Volume/area/length Boolske: Intersect, touch, Operasjoner på met Projection ligmodell ligmodell Over til modellene Objektmodeller og feltmodeller Thoughts of Reference Begreper Objektmodellen: Verden er satt sammen av avgrensede objekter med bestemte egenskaper 55/57 Romlige representasjoner Huset Rommet som opptas av huset Referent Fenomener i interesseområdet Feltmodellen: Verden er satt sammen av en rekke felt, som er noe som varierer kontinuerlig over et område ligmodell ligmodell 4

Objektmodell og feltmodell? La oss bli kvitt feltmodellen Feltmodellen: Gitt et punkt i og y, hvilken feltverdi har vi der? La oss oppfatte feltverdiene som verdier langs en tredje akse (som ikke behøver å være en lig z) Gråhø Da får vi en -dimensjonal verdi i et -dimensjonalt Storsjø Objekt objektid{id} felt D-verdi i D- representasjon{id} Eksempel: Skogsteig skogsteigid{id} bonitet D-verdi i D- representasjon{id} ligmodell 5 ligmodell 6 Eksplisitte og implisitte forhold Skranker mellom lige verdier Oslo S Drammen Hønefoss Nesbyen Ål Geilo Ustaoset Haugastøl 54 5 86 8 74 forrige : Stasjon stasjonsnavn{id} avstand_fra_start : neste {derived} Assosiasjonen kan enten avledes, eller det ligger en skranke mellom assosiasjonen og attributtet avstand_fra_start Eiendom eiendomsid{id} areal Romlig verdi verdirepresentasjon{id} avgrenses av forløp Eiendomsgrense eiendomsgrenseid{id} Eiendom->Eiendomsgrense.forløp = boundary(eiendom.areal) ligmodell 7 ligmodell 8

Skranker mellom lige verdier Hvorfor redundans (og dermed skranker) i modellene? Bygger opp under det objektorienterte syn Topologisk modell Et modellperspektiv for eksempel det geometriske er ikke alltid tilstrekkelig Veistykke veistykkeid{id} forløp Romlig verdi verdirepresentasjon{id} går mellom beliggenhet Veikryss veikryssid{id} o ikke tilstrekkelig nøyaktig (avrunding i representasjon, måleunøyaktighet) o inneholder ikke bestandig nok opplysninger Ulike dataleverandører ulike modeller og av og til har vi behov for å integrere Geometrisk modell Veikryss.beliggenhet = boundary(veistykke.forløp) ligmodell 9 ligmodell Variant : Hvordan realisere redundans underlagt skranker Redundante representasjoner + beskrivelse av skranker + håndheving av skrankene ("spaghetti-modell") Modeller med t-akse Hvis met inkluderer t som akse på linje med, y og z, kan vi bruke de samme representasjoner og de samme operasjoner som for rene lige modeller ( men: vi kan få bruk for 4D) Variant : Utnytte skrankene til å fjerne redundante representasjoner ("topologisk modell") Modellen kan altså være objektorientert, selv om representasjonene ikke er det ligmodell ligmodell

Eksempel i og t: Togfremdrift på Bergensbanen Eksempel i og t: Syklisten og regnbygene km Voss Myrdal Finse Ustaoset Geilo Ål Gol Nesbyen 5 5 5 6 6 våt vei våt syklist bakketopp regn i vente Hønefoss : : 4: t ligmodell ligmodell 4 Eksempel i, y, z og t flygelederens oppgave Tesselering og aggregering Tesselering: Å dele opp en helhet i deler med det formål å kunne beskrive hver enkelt del for seg Helhet Et fly beskriver en bane i, y, z og t Flygelederens oppgave er å sikre at baner for ulike fly ikke berører hverandre Aggregering: Å samle enkeltdeler til en helhet med det formål å kunne beskrive helheten under ett Del ligmodell 5 ligmodell 6

Interessante valg ved tesselering Tesselering/aggregering eller kompleksverdi? Regulært eller irregulært mønster? Måling i knutepunktene eller i tyngdepunktene? Skal målemulighetene påvirke mønsteret? Produkt Produkt volumkompleks For en oversikt over vanlige teknikker, se Vckovski avsnitt 4.4 (side 74): Cell grids Polyhedral tesselation (polygons) Simplicial complees (triangulated irregular networks) Lattice or point grids Irregular points Contour models volum Del Det avgjørende er om delene kan oppfattes som features i seg selv ligmodell 7 ligmodell 8 Fra representasjon til aggregat "Finite Element"-metoden Figur -4. Topologiske skranker, aggregering av flater Fylkegeometri må omfatte kommunegeometri for kommune som er en del av fylket Fylke Kommune Administrativ inndeling (avledet/beskranket?) fylkegeometri Geografisk inndeling Flate fylkegeometri kommunegeometri kommunegeometri Avledbar gjennom algebra Ingen overlapping i ligmodell 9 ligmodell 4

Tesselering i t-dimensjonen Figur -8. Aggregering i tid tilstandsendring larve puppe sommerfugl Én forekomst for hvert tidspunkt! årstall{id} t År t «identifies» Person ansattnr{id} Personår «identifies» : Kjønn kjønnskode{id} #kg{id} Vekt Lepidopter Lepidopterfase lepidopter lepidopterliv Tidsmessig inndeling Periode faseperiode faseperiode lepidopterperiode Avledbar gjennom algebra t ligmodell 4 ligmodell 4 Figur -5. Topologiske skranker, aggregering i tid Generalisering Lepidopterliv må omfatte faseperiode for samme lepidopter Lepidopter lepidopterliv Periode faseperiode lepidopterperiode generalisering Built-up area Lepidopterfase Tidsmessig inndeling Ingen overlapping i tid Kontinuitet i tid faseperiode Avledbar gjennom algebra Source dataset Target dataset Kan dette gjøres. automatisk?. inkrementelt? ligmodell 4 ligmodell 44