Datamodellering med UML
|
|
|
- Finn Helle
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Datamodellering med UML jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 (og litt fra kapittel 6 og 7) dmuml-1
2 Figur 5-1. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesseområdet registrering påvirkning Oppfatningen av interesseområdet Informasjonssystem Brukere dmuml-2
3 Modellenes to formål Interesseområdet Beskrivelse Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem Brukere dmuml-3
4 The Unified Modeling Language - UML Et sett med diagramteknikker, utarbeidet av toneangivende grupperinger innen OO, standardisert av OMG Usage Diagram type Use- Case view Logical view Component view Concurrency view Deployment view Use-Case diagram Class/object diagram Sequence diagram Collaboration diagram State diagram Activity diagram Component diagram Deployment diagram dmuml-4
5 Figur 4-6. En relasjonsdatabase med to tabeller Fylke fylkenr fylkenavn 01 Østfold 02 Akershus 03 Oslo Kommune NOT NULL NOT NULL NOT NULL fylkenr kommunenr kommunenavn avfallsmengde innbyggertall Halden Moss Sarpsborg dmuml-5
6 Klasse Attributt Assosiasjon Rolle jfr. læreboka figur 5-15 Klassemodell Fylke fylkenr {id} fylkenavn {unique} omfatter 1..1 Fylkestilhørighet ligger-i 0.. Kommune fylkenr {fk} kommunenr {id} kommunenavn avfallsmengde {null} innbyggertall Identifikator: En entydig representasjon for et begrep Multiplisiteter (min..maks) To kortformer: 1 = 1..1 = 0.. {id} inngår i identifikator {unique} ikke like verdier {null} NULL tillatt {fk} fremmednøkkel vilkårlig mange dmuml-6
7 Fremmednøkkel vs. assosiasjon Fylke fylkenr {id} fylkenavn {unique} 1..1 omfatter ligger-i 0.. Kommune fylkenr {fk} kommunenr {id} kommunenavn avfallsmengde {null} innbyggertall OBS! Fremmednøkkelen avledes fra assosiasjonen. Fremmednøkkelen settes inn i klassen motsatt maksimumskardinalitet 1. Fremmednøkkelen kalles opp etter det identifiserende attributtet i den assosierte klassen, eller etter rollen denne klassen spiller I en tabelldatabase brukes fremmednøkkelen til å representere en assosiasjon dmuml-7
8 Fremmednøkkel NULL Fylke fylkenr {id} fylkenavn {unique} omfatter 0..1 ligger-i 0.. OBS! Kommune fylkenr {fk} {null} kommunenr {id} kommunenavn avfallsmengde {null} innbyggertall Dersom motsatt minimumskardinalitet er 0, kan fremmednøkkelen være NULL. dmuml-8
9 Fremmednøkkelen er redundant Fylke fylkenr {id} fylkenavn {unique} omfatter 1..1 ligger-i 0.. Kommune kommunenr {id} kommunenavn avfallsmengde {null} innbyggertall I klassediagrammet er fremmednøkkelen redundant og kan sløyfes dmuml-9
10 Attributt eller assosiasjon til en klasse? Fylke fylkenr {id} fylkenavn {unique} omfatter 1 ligger-i Kommune kommunenr {id} kommunenavn ordfører {fk} 1 ordfører navn {id} Person Er ordfører et attributt til en kommune eller en rolle som spilles av en person? dmuml-10
11 Attributtene erstattes med assosiasjoner Fylke 1 1 Fylkenavn fylkenr {id} fylkenavn {fk} omfatter 1..1 Fylkestilhørighet fylkenavn {id} Jfr. lærebokas figur 5-15a ligger-i 0.. Kommune 1 Kommunenavn fylkenr {fk} kommunenavn {id} kommunenr {id} kommunenavn {fk} avfallsmengde {fk} {null} 0..1 Mengde innbyggertall {fk} avfallsmengde # tonn {id} 1 Antall Ingen vanlige attributter! innbyggertall # {id} dmuml-11
12 Ugruppert modell uten fremmednøkler Jfr. lærebokas figur 5-3 fylkenr {id} omfatter Fylke 1..1 ligger-i 0.. Kommune kommunenr {id} Fylkestilhørighet 1 1 Klasse, stereotypet som begrep avfallsmengde innbyggertall Et begrep er en klasse uten vanlige attributter bare med en identifiserende representasjon 1 Fylkenavn fylkenavn {id} Kommunenavn kommunenavn {id} Mengde # tonn {id} Antall # {id} dmuml-12
13 Figur 5-2. Ogdens trekant Thoughts of Reference Begreper Person Bil Døgn DF febr Symbol Lingvistiske elementer representasjoner Referent Fenomener i interesseområdet dmuml-13
14 Generalisering av begreper Jfr. lærebokas figur 5-5 Fylke fylkenr {id} 1 1 fylkenavn Navn navn {id} omfatter Fylkestilhørighet ligger-i 0.. Kommune kommunenr {id} kommunenavn Skal rollene kommunenavn og fylkenavn være sammenlignbare, må de spilles av samme begrep! 0..1 avfallsmengde innbyggertall 1 Mengde # tonn {id} Antall # {id} dmuml-14
15 Identifiserende assosiasjon Jfr. lærebokas figur 5-6 Fylke fylkenr {id} 1 1 fylkenavn Navn navn {id} omfatter «identifying» Fylkestilhørighet ligger-i 0.. Kommune kommunenavn kommunenr2s {id} tosifret kommunenr 0..1 avfallsmengde # tonn {id} Mengde innbyggertall 1 Antall # {id} dmuml-15
16 Figur Relasjonsdatabasen Fylke fylkenr fylkenavn {subset} Navn navn Mengde antall_tonn {subset} Kommune Antall antall {subset} {subset} {subset} NOT NULL NOT NULL fylkenr kommunenr2s kommunenavn avfallsmengde innbyggertall dmuml-16
17 Assosiasjon tolket som tabell Kommune fylkenr {fk} kommunenr {id} kommunenavn avfallsmengde {null} innbyggertall ligger-i 0.. omfatter 1..1 Fylke fylkenr {id} fylkenavn {unique} ligger-i omfatter Påkrevd rolle jfr. læreboka figur 6-1, 6-3 og En assosiasjon kan tolkes som en tabell med identifikatorverdiene som forekomster. Entydighetsskranke avledes fra maksimumsmultiplisiteten, påkrevd rolle fra minimumsmultiplisiteten dmuml-17
18 Figur 7-9. Oversettelsestabell fra multiplisiteter til tabellskranker multiplisiteter 0..1 tabellskranker Merk presiseringen av dmuml-18
19 Figur 6-1. En tabell-linje kan leses som en setning med Kommune kommunenr {id} ligger_i omfatter med Fylke fylkenr {id} ligger_i omfatter Kommune med kommunenr 0101 ligger_i fylke med fylkenr 01 Diagrammet kan også leses den motsatte veien. Da må vi bruke korollen omfatter dmuml-19
20 Verbaler eller substantiv som roller? Verbaler (se forrige lysark) gir en mer direkte overgang mellom naturlig språk og tabell Substantiv gjør senere navngiving av attributter noe enklere Substantivformen kommer fram ved å svare på spørsmålet: Hvilken rolle spiller begrepet i setningen? Kommune med kommunenr 0101 er kommune i fylke med fylkenr 01 med Kommune kommunenr {id} ligger_i omfatter med Fylke fylkenr {id} kommune fylke dmuml-20
21 Figur 6-2. Fra (nesten) vanlig norsk til datamodell Begrep Representasjon Forekomst Rolle Kommune med kommunenr 0101 ligger_i fylke med fylkenr 01 Kommune kommunenr {id} ligger_i fylkenr {id} Fylke ligger_i omfatter dmuml-21
22 Et eksempel - Kurssystemet Kari tar INF1050 våren 2007 På INF1050 våren 2007 går det 252 studenter, og kursets hovedlærere er E. Arisholm, O. Hanseth og G. Skagestein Anbefalte forkunnskaper for INF1050 er INF1000 og INF1040 dmuml-22
23 Kurssystemet (forts.) Kari tar INF1050 våren 2007 Ola tar INF1050 våren 2007 Kari tar INF1040 høsten 2006 Vi lager flere eksempler for å bli sikre på hva som er forekomster. Vi finner også implisitte setninger På INF1050 våren 2007 går det 252 studenter På INF1010 våren 2007 går det 368 studenter INF1050 våren 2007 har hovedlærerne E. Arisholm, O. Hanseth og G. Skagestein Kurset INF1050 våren 2007 er en gjennomføring av emnet INF1050 Anbefalte forkunnskaper for INF1050 er INF1000 og INF1040 Anbefalte forkunnskaper for INF1010 er INF1000 dmuml-23
24 Kurssystemet (forts.) Student med navn Kari tar kurs med emnekode INF1050 og semesterkode våren 2007 Kurset INF1050 våren 2007 er en gjennomføring av emnet INF1050 Emne emnekode {id} 1 gjennomføring Student navn {id} tar tas-av Kurs emnekode {id} semesterkode {id} Legg merke til at forekomstene ikke vises i diagrammet! antall_studenter hovedlærer [0..] dmuml-24
25 Kurssystemet (forts.) Emne emnekode {id} 1 anbefalte-forkunnskaper Student tar tas-av Kurs navn {id} emnekode {id} semesterkode {id} antall_studenter hovedlærer [0..] Modell med repeterende attributt avviker fra krav i tabelldatabaser dmuml-25
26 Kurssystemet (forts.) Emne emnekode {id} Repeterende attributt erstattet med assosiasjon til en ny klasse anbefalte-forkunnskaper 1 Student tar tas-av Kurs Hovedlærer navn {id} emnekode {id} semesterkode {id} navn {id} antall_studenter dmuml-26
27 Kurssystemet (forts.) Fremmednøkkelen er markert Emne emnekode {id} anbefalte-forkunnskaper 1 Student tar tas-av Kurs Hovedlærer navn {id} emnekode {fk}{id} semesterkode {id} navn {id} antall_studenter dmuml-27
28 Kurssystemet (forts.) Emne emnekode {id} anbefalte-forkunnskaper 1 Student navn {id} tar tas-av Kurs emnekode {fk}{id} semesterkode {id} Hovedlærer navn {id} antall_studenter 0..1 Antall # {id} dmuml-28
29 Kurssystemet (forts.) Emne emnekode {id} Fremmednøkkelen emnekode er fjernet fra Kurs anbefalte-forkunnskaper 1 «identifying» Student navn {id} tar tas-av Kurs semesterkode {id} Hovedlærer navn {id} antall_studenter 0..1 # {id} Antall dmuml-29
30 Kurssystemet (forts.) Emne emnekode {id} Student og Hovedlærer er generalisert til Person anbefalte-forkunnskaper 1 «identifying» Person navn {id} tar tas-av Kurs semesterkode {id} hovedlærer antall_studenter 0..1 # {id} Antall dmuml-30
31 Oppsummering En datamodell beskriver en statisk oppfatning av interesseområdet En datamodell kan brukes til å foreskrive en databasestruktur Ugrupperte modeller bygges opp av begreper med identifiserende attributter og assosiasjoner mellom disse begrepene. Attributter som ikke inngår i en identifikator skal ikke forekomme de skal erstattes av assosiasjoner til egnede begreper. Å tolke en assosiasjon med tilhørende begreper som en setning i vanlig språk gir en god kontroll av at assosiasjonen er meningsfylt. En identifikator er en entydig representasjon for et begrep. Identifikatorer kan settes sammen av identifiserende attributter og identifiserende assosiasjoner. I grupperte modeller erstattes begrepene med klasser som kan ha vanlige attributter. Når vi grupperer i samsvar med kravene til en tabelldatabasestruktur, genererer vi en fremmednøkkel der maksimumsmultiplisiteten er 1 på motsatt side av assosiasjonen. Hvis denne assosiasjonen er identifiserende, inngår den genererte fremmednøkkelen i identifikatoren. dmuml-31
Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML
Figur 5-. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesseområdet Datamodellering med UML registrering påvirkning jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel
The Unified Modeling Language - UML
Datamodellering med UML jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Modellenes to formål Interesseområdet Beskrivelse Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem
Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML
Figur 5-. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesseområdet Datamodellering med UML registrering påvirkning jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel
Datamodellering med UML (forts.)
Datamodellering med UML (forts.) jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2- Modellenes to formål Interesseområdet
Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant
Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem
Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant
Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem
Datamodellering med ORM
Figur 5-1. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesset Datamodellering med ORM registrering påvirkning jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Oppfatningen
INF1050 Klasseromsoppgave Uke 6
INF1050 Klasseromsoppgave Uke 6 Løsningsforslag Mer avansert datamodellering med UML Oppgave 1 Her følger noen eksempler på opplysninger som brukeren ønsker å kunne trekke ut av informasjonssystemer. Foreslå
Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn.
Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Oppgaver til kapittel 5 - Datamodellering med UML Oppgave 6. Ugruppert og gruppert modell Et mindre bilutleiefirma ønsker å få
Intermesso. Visjonen... samling av trådene. Veivalget. Et bedre bilde av visjonen?
Visjonen... Intermesso samling av trådene jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel INF02-Intermesso- Theodor Kittelsen: Og i det fjerne, langt, langt borte så han noe lyse og
Skranker og avledninger
Skranker og avledninger jfr. Fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 7 dmskranker&repr-1 Figur 7-1. Skrankene skal gjenspeile virkelighetens regler Forretningsregler Virkeligheten (interesseområdet)
Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn.
Gerhard Skagestein: Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn. Oppgaver til kapittel 5 - Datamodellering med UML Oppgave 2. Begreper og representasjoner a. I en modell finner du begrepene Mann
Utvikling fra skallet og inn
Utvikling fra skallet og inn Kravspesifikasjon Brukergrensesnitt! inn ut Erik Arisholm Simula Research Laboratory Utviklingsretning Applikasjon Virkelighetsmodell Bruker Oppfatning av interesseområdet
Utvikling fra kjernen og ut
Utvikling fra kjernen og ut PHP-arkitektur Brukergrensesnitt! inn ut Dynamisk web-side bygges opp på grunnlag av spørring mot databasen Utviklingsretning Applikasjon Virkelighetsmodell Plattform Bruker
Kravspesifikasjon. Erik Arisholm. Simula Research Laboratory. Institutt for Informatikk. INF1050-krav-1
Kravspesifikasjon Erik Arisholm Simula Research Laboratory & Institutt for Informatikk INF1050-krav-1 Kravspesifikasjon Hva skal systemet gjøre? Hvem og hva påvirker krav? Motivasjon: Hvorfor trenger vi
Kravspesifikasjon. Dagens forelesning. Mal for kravspesifikasjon. Hvordan finne fram til kravene? Kravspesifikasjon og objektorientert analyse
Dagens forelesning Kravspesifikasjon Kravspesifikasjon og objektorientert analyse Hva skal systemet gjøre? Hvem og hva påvirker krav? Motivasjon: Hvorfor trenger vi UML? Noen resultater fra et UML-eksperiment
Kravspesifikasjon. Kravspesifikasjon. Mal for kravspesifikasjon. Hvordan finne fram til kravene? Hva skal systemet gjøre? Hvem og hva påvirker krav?
Kravspesifikasjon Kravspesifikasjon Erik Arisholm Simula Research Laboratory & Institutt for Informatikk Hva skal systemet gjøre? Hvem og hva påvirker krav? Motivasjon: Hvorfor trenger vi UML? o Noen resultater
Utvikling fra kjernen og ut
Utvikling fra kjernen og ut PHP-arkitektur Brukergrensesnitt! inn ut Dynamisk web-side bygges opp på grunnlag av spørring mot databasen Utviklingsretning Applikasjon Virkelighetsmodell Plattform Bruker
Språk for dataorientert modellering
Språk for dataorientert modellering Hva forvirrer studentene minst, ORM/NIAM eller UML-stereotyper? (Omkamp mellom «Rundinger» og «Firkanter») Ragnar Normann (med god støtte av Gerhard Skagestein) 1 Bakgrunn
Dagsorden. Hovedtemaene i INF102. Fra kjernen og ut. Produksjon av informasjonssystemer. Produksjon av informasjonssystemer
Dagsorden Hovedtemaene i INF02 Jus-forelesningen tas igjen onsdag 4. mai kl 05 hvis interesse Prosjektoppgaven o Kandidatnummerlisten o Anonymisering av prosjektoppgaven o Hvordan levere programkoden Åpen-bok-eksamen
Kart og andre umodne objekter
Figur 5-. Ogdens trekant Kart og andre umodne objekter Thoughts of Reference Begreper Person Bil Døgn Gerhard Skagestein David Skogan Fozia Jabeen Arif Shomaila Kausar 8765487 DF 45 9. febr. --9 Symbol
Utvikling fra kjernen og ut
Utvikling fra kjernen og ut Informasjonssystem bygd på et databasehåndteringssystem Brukergrensesnitt! inn ut Oppfatning av interesseområdet Flere samtidige brukere gir databasehåndteringssystemet store
Realiseringsalgoritmen fra ORM til relasjoner Intro til mengdeskranker i ORM
IN2090 Databaser og datamodellering Realiseringsalgoritmen fra ORM til relasjoner Intro til mengdeskranker i ORM Mathias Stang ([email protected]) 3. oktober 2018 1 Repetisjon: Relasjoner relasjonsskjema
IN2090 Databaser og datamodellering ORM 1
IN2090 Databaser og datamodellering ORM 1 Modellere for obliger og eksamen Digital eksamen, men modeller tegnes med penn og papir Det er like greit å tegne for hand også på obligene 2 Dagens tema: Grunnuttrykkene
Dataorientert modellering
INF2120 Dataorientert modellering Ragnar Normann 1. mars 2006 INF2120 Prosjekt i modellering 1 Dataorientering og UML UML har som utgangspunkt et objektorientert syn på tilværelsen hvor oppførsel og samspill
UNIVERSITETET I OSLO Institutt for informatikk. Masteroppgave 60 Studiepoeng. Et verktøy for å editere datamodeller i flere views.
UNIVERSITETET I OSLO Institutt for informatikk Et verktøy for å editere datamodeller i flere views Masteroppgave 60 Studiepoeng Asbjørn Eide 1. mai 2007 1 2 Forord Jeg vil takke min veileder Gerhard Skagestein
Beskjed fra Skagestein
Beskjed fra Skagestein "I forbindelse med prosjektoppgavens delinnlevering 4 vil gruppelærerne sette opp en PHP-orakeltjeneste torsdag 7. april kl 1415-1800 på termstua i Niels Henrik Abels hus." INF1050-klasser-1
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Data, databaser og databasehåndteringssystemer Data versus informasjon Beskrivelse av interesseområdet Begreper og representasjon av
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og naturlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og vanlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og totale
NB! Endring i undervisningsplanen
NB! Endring i undervisningsplanen Forelesningen 24. mars må dessverre avlyses på grunn av Fagkritisk dag Se beskjed som er lagt ut på kursets nettsider og den oppdaterte undervisningsplanen INF1050-klasser-1
Kravspesifikasjon med UML use case modellering. Erik Arisholm 25.02.2009
Kravspesifikasjon med UML use case modellering Erik Arisholm 25.02.2009 Unified Modeling Language (UML) Notasjon som støtter opp under modellbasert systemutvikling objektorientert analyse ( hva systemet
Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Representasjon n-1-regelen Verdiskranker Mengdeskranker
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Begrepsdannelse Eksterne entydighetsskranker Representasjon n-1-regelen Verdiskranker Mengdeskranker INF1300 29.08.2017 Mathias Stang
Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn
Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn Løsninger til oppgaver i kap A.10 i Appendiks A - SQL Legg merke til at oppgave 22 er blitt noe presisert. 1. Hvor mange innbyggere er det i Norge?
INF1000: Forelesning 7. Konstruktører Static
INF1000: Forelesning 7 Klasser og objekter del 2 Konstruktører Static UML REPETISJON 2 Repetisjon Verden består av objekter av ulike typer (klasser). Ofte er det mange objekter av en bestemt type. Objekter
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende
Skranker og avledninger
Figur 7-1. Skrankene skal gjenspeile virkelighetens regler Forretningsregler Virkeligheten (interesseområdet) Skranker og avledninger registrering påvirkning jfr. Fra kjernen og ut, fra skallet og inn
Kap3: Klassemodellering
Kap3: Klassemodellering I dag: Litt repetisjon fra sist (innledende om klassemodellen) Deretter egentlig litt mer repetisjon, men nå fra intro- Felt-/Instansvariabler og kurset i Java: Klasser og Objekt,
INF1000: Forelesning 7
INF1000: Forelesning 7 Klasser og objekter del 2 Konstruktører Static UML REPETISJON 2 Repetisjon Repetisjon forts. Verden består av objekter av ulike typer (klasser). Ofte er det mange objekter av en
INF 1050 BRUK AV MODELLERINGSVERKTØYET RATIONAL ROSE
INF 1050 BRUK AV MODELLERINGSVERKTØYET RATIONAL ROSE Datamodeller og andre UML diagrammer kan selvsagt tegnes for hånd, men vi kan også bruke alt fra enkle tegneprogrammer til komplette utviklingsmiljøer.
1. Designe ER-modeller med MS Visio
Kjell Toft Hansen 01.07.2009 Opphavsrett: Forfatter og AITeL Lærestoffet er utviklet for faget LO151D Informatikk 1- databaser 1. I dette notatet skal vi se på hvordan vi kan lage ER-modeller ved å bruke
UNIVERSITETET I OSLO
INF050/INF02 vår2005 Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF 050 Systemutvikling INF02 Utvikling av datasystemer Eksamensdag: Onsdag 5. juni 2005 Tid for
Metode for ansvarsdrevet OO. Dagens forelesning. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur
Dagens forelesning o Litt mer om design med UML sekvensdiagrammer Sentralisert og delegert kontrollstil Resultater fra et eksperiment o UML klassediagrammer Notasjon: UML klassediagram og objektdiagram
Sensorveiledning for IN2090 og INF desember :30 18:30 (4 timer)
Sensorveiledning for IN2090 og INF1300 6. desember 2018 14:30 18:30 (4 timer) 1. Eksterne skranker (5%) I modellene nedenfor (ORM2) skal du anta at alle begreper har en unik representasjon. Er plasseringen
Fra krav til objekter. INF1050: Gjennomgang, uke 05
Fra krav til objekter INF1050: Gjennomgang, uke 05 Kompetansemål Systemmodellering og systemperspektiv Utvikle abstrakte modeller av et system Ulike modeller representerer ulike perspektiver av systemet
Grafisk editor for automatisk gruppering og degruppering av dataorienterte klassediagrammer. Masteroppgave. Øyvind Stegard
UNIVERSITETET I OSLO Institutt for informatikk Grafisk editor for automatisk gruppering og degruppering av dataorienterte klassediagrammer Masteroppgave Øyvind Stegard 19. desember 2005 Grafisk editor
I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser?
UML Use case drevet analyse og design 31.01.2005 Kirsten Ribu I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 1 2 Domenemodell visualisering
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Informasjonssystemer 100%-prinsippet: Fra virkelighet til informasjonsmodell Forretningsregler, skranker og integritetsregler: Fra modell
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ekvivalente stier Behandling av tid Informasjonsbærende representasjoner INF1300-17.9.2007 Ellen Munthe-Kaas 1 Stier Dette er en sti
Databaser: Relasjonsmodellen, del I
LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Databaser: Relasjonsmodellen, del I En relasjon er en matematisk mengde side 2 Egenskaper ved relasjoner side 3 Entitetsintegritet side 4-5 Referanseintegritet
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper og underbegrepsforklaringer Kombinerte påkrevde roller Undertrykking av begreper Ekvivalente stier og joinskranker Behandling
Dataorientert modellering
INF2120 Dataorientert modellering Ragnar Normann 9. mars 2005 INF2120 Prosjekt i modellering 1 Dataorientering og UML UML har som utgangspunkt et objektorientert syn på tilværelsen hvor oppførsel og samspill
Klasser, objekter, pekere og UML. INF1000 - gruppe 13
Klasser, objekter, pekere og UML INF1000 - gruppe 13 Klasse Beskriver ofte ting fra den virkelige verden Veldig ofte et substantiv (Person, Bok, Bil osv.) class Person { String navn; int alder; } class
Unified Modeling Language (UML) Kravspesifikasjon med UML use case modellering. UML diagrammer. Notasjon som støtter opp under modellbasert
Kravspesifikasjon med UML use case modellering Erik Arisholm 25.02.2009 Unified Modeling Language (UML) Notasjon som støtter opp under modellbasert systemutvikling objektorientert analyse ( hva systemet
Metode for ansvarsdrevet OO. Dagens forelesning. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur
Dagens forelesning o Litt mer om design med UML sekvensdiagrammer Sentralisert og delegert kontrollstil Resultater fra et eksperiment o UML klassediagrammer Notasjon: UML klassediagram og objektdiagram
Objektorientering i ER-modeller EER-modeller Enhanced Entity Relationship Models
LC238D Datamodellering og databaser http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Objektorientering i ER-modeller EER-modeller Enhanced Entity Relationship Models Oppsummering: Å oversette fra ER- til relasjonsmodell
Datamodellering 101 En tenkt høgskoledatabase
Datamodellering 101 En tenkt høgskoledatabase Spesifikasjoner for databasen vi skal modellere: Oversikt over studenter med: Fullt navn Klasse Studium Avdeling Brukernavn Fødselsdag Adresse Telefonnummer
UML 1. Use case drevet analyse og design. 20.01.2004 Kirsten Ribu
UML 1 Use case drevet analyse og design 20.01.2004 Kirsten Ribu 1 I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 2 Domenemodell visualisering
Fra krav til modellering av objekter
INF1050: Systemutvikling 14. februar 2017 Fra krav til modellering av objekter Førstelektor Yngve Lindsjørn INF1050 -> Systemutvikling -> Fra krav til modellering av objekter 1 Temaer i dagens forelesning
Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering
INF1300 Introduksjon til databaser Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering Mathias Stang ([email protected]) 21. november 2016 Agenda Hensikten med ORM-modellering Hva er lov
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Informasjonsbærende referansemåter Resten av realiseringsalgoritmen Sterk realisering Realisering versus modellering INF1300-31.10.2016
Informasjonsbærende representasjoner
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO Dagens tema: INF1300 Introduksjon til databaser Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Institutt for informatikk INF1300 12.9.2016 1 Relasjonsmodellen
Etter uke 9 skal du. Introduksjon til objektorientert programmering. Innhold. Klasser som abstraksjoner
Etter uke 9 skal du Introduksjon til objektorientert programmering INF1001 Høst 2016 Uke 9 Kunne designe og implementere en programstruktur med flere klasser Kunne etablere og manipulere objekter i (sammensatte)
Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering
INF1300 Introduksjon til databaser Repetisjon: (nesten) alt du trenger å kunne om ORM og realisering Mathias Stang ([email protected]) 21. november 2017 Agenda Hensikten med ORM-modellering Hva er lov
Metode for ansvarsdrevet OO. Dagens forelesning. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur
Dagens forelesning o Litt mer om design med UML sekvensdiagrammer Sentralisert og delegert kontrollstil Resultater fra et eksperiment o UML klassediagrammer Notasjon: UML klassediagram og objektdiagram
IN2090 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO IN2090 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Institutt for informatikk IN2090 26.9.2018!1 Relasjonsmodellen
Dagens tema: Ekvivalente stier og joinskranker Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Ekvivalente stier og joinskranker Ringskranker Informasjonsbærende representasjoner Behandling av tid Tommelfingerregler ORM som analysemetode
Spesifikasjon av Lag emne
Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objekter Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use Cases) o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer
Persistens. Erik Arisholm. Institutt for informatikk Erik Arisholm 18.03.2009. INF1050-persistens-1
Persistens Erik Arisholm INF1050-persistens-1 Samling av trådene Systemutvikling som helhet 1. Systemutvikling: motivasjon... Jo Hannay, Simula & Ifi 2. Systemutviklingsprosessen... Rune Steinberg, Visma
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Fra skranker til integritetsregler (restriksjoner) Klassifisering av integritetsregler Forekomstrestriksjoner Realisering av integritetsregler
UML-Unified Modeling Language
UML-Unified Modeling Language Use case realisering Designmodellering 21.01.2004 Kirsten Ribu Use Case diagram Klassediagram Oppførselsdiagrammer: Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram Tilstandsdiagram Aktivitetsdiagram
UKE 11 UML modellering og use case. Gruppetime INF1055
UKE 11 UML modellering og use case Gruppetime INF1055 Hva skal vi i dag? Analyse og design - kapittel 5 og 7 UML modellering Ukesoppgaver 3: Modellering av krav UML UML Kompetansemål Modellering av krav
IN2090 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO IN2090 Introduksjon til databaser Dagens tema: Data, databaser og databasehåndteringssystemer Hva er data? Hva er informasjon? Fra idé til informasjonssystem Litt om modellering: Begreper
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Data, databaser og databasehånteringssystemer Data versus informasjon Beskrivelse av interesseområdet 100%-prinsippet og det begrepsmessige
Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer
Fra krav til objekter Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer INF1050--1 Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use
INF212 - Databaseteori. Kursinnhold
INF212 - Databaseteori Forelesere: Naci Akkök Ellen Munthe-Kaas Mål: Kjennskap til databasesystemer Virkemåte Implementasjon Teoretiske og praktiske problemer INF212 v2003 1 Kursinnhold Databasedesign
Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Relasjonsmodellen (funksjonelle avhengigheter og nøkler, integritetsregler) Realisering: Fra ORM til relasjoner Institutt for informatikk
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Underbegreper Underbegrepsskranker Kombinerte totale roller Ekvivalente stier og joinskranker Behandling av tid Informasjonsbærende
1. Relasjonsmodellen. 1.1. Kommentarer til læreboka
Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Relasjonsmodellen Tore Mallaug 2.9.2013 Lærestoffet er utviklet for faget Databaser 1. Relasjonsmodellen Resymé: Denne leksjonen gir en kort
Objektorientering i ER-modeller EER-modeller Enhanced Entity Relationship Models
LC238D Datamodellering og databaser http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Objektorientering i ER-modeller EER-modeller Enhanced Entity Relationship Models Oppsummering: Å oversette fra ER- til relasjonsmodell
Datamodellering: ER-modeller ER = Enitity-Relationship del 1: Notasjon og oversetting av ulike ER-modeller til tilsvarende relasjonsmodeller
LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Datamodellering: ER-modeller ER = Enitity-Relationship del 1: Notasjon og oversetting av ulike ER-modeller til tilsvarende relasjonsmodeller ER-modellen, intro.
A Study of Industrial, Component-Based Development, Ericsson
A Study of Industrial, Component-Based Development, Ericsson SIF8094 Fordypningsprosjekt Ole Morten Killi Henrik Schwarz Stein-Roar Skånhaug NTNU, 12. des. 2002 Oppgaven Studie av state-of-the-art : utviklingsprosesser
INF1300 Introduksjon til databaser
UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og vanlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og totale
UML-Unified Modeling Language. Prosess-oversikt. Use case realisering
Use case realisering Designmodellering 31.01.2005 Kirsten Ribu UML-Unified Modeling Language Use Case diagram Klassediagram Oppførselsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram Tilstandsdiagram Aktivitetsdiagram
1. Datamodellering. 1.1. Kommentarer til læreboka
Tore Mallaug 20.10.2009 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for fagene LN323D Databaser 1. Datamodellering Resymé: Denne leksjonen viser et par eksempler på ER-modellering
INF Introduksjon til databaser ORM I
INF1300 - Introduksjon til databaser ORM I Dagens tema: Grunnbegrepene i ORM Sammenheng mellom ORM og naturlig språk Elementære setninger (fakta) Faktatyper og broer Entydighetsskranker og påkrevde roller
