Kart og andre umodne objekter
|
|
|
- Leif Ellingsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Figur 5-. Ogdens trekant Kart og andre umodne objekter Thoughts of Reference Begreper Person Bil Døgn Gerhard Skagestein David Skogan Fozia Jabeen Arif Shomaila Kausar DF febr. --9 Symbol Lingvistiske elementer representasjoner Referent Fenomener i interesseområdet ligmodell ligmodell Hva påvirker konseptualiseringen? Ulike typer verdier: Navn, skalar, lig verdi Hvilke begreper og forhold ser vi i lige/geografiske modeller? Påvirkning fra: o formålet? o detaljeringsgraden (målestokken)? OK objekt gnr/bnr form og beliggenhet 55/57 navn o dimensjonaliteten? spesielt: med eller uten t-akse boareal lig verdi o visualiseringen (dvs. kartet)? o representasjonen? ikke OK 5m skalar ligmodell ligmodell 4
2 Litt Ifi barnelærdom Representasjoner Fylke fylkenr {id} Fylke fylkenr {id} «identifying» Vi har standarder for representasjon o av navn (UNICODE, ASCII) o av skalarer (heltallrepresentasjoner, flyttallsrepresentasjoner IEEE 754) o --- men hvordan representerer vi lige verdier? Kommune kommunenr {id} fylkenr{fk}{id} innbyggertall Kommune kommunenr {id} innbyggertall # {id} Antall et villniss av ulike representasjoner (raster, TIN, Quadtree, splines,...) representasjon velges som oftest på grunnlag av bruksformen Samme modell på gruppert og ugruppert form ligmodell 5 ligmodell 6 Påvirker representasjonen konseptualiseringen? Dimensjonalitet i og av verdier Thoughts of Reference Begreper punkt i kurve i flate i ) volum i 4 ) punkt i flate kurve i flate ) plan flate i flate utilbørlig påvirkning? punkt på linje ) navn rett linje på linje Romlige representasjoner Rommet som opptas av huset Referent Fenomener i interesseområdet Rommets dimensjonalitet Verdiens dimensjonalitet ) Tradisjonell skalar ) Vanlig graf på papir ) Vanlig i GIS, kalt ½-dimensjonalitet 4 ) Vanlig i CAD/CAM ligmodell 7 ligmodell 8
3 Rommets dimensjonalitet 4 Dimensjonalitet i og av verdier, utvidelse med en fjerde dimensjon punkt i hyper punkt i punkt i flate punkt på linje ) navn kurve i kurve i kurve i flate ) rett linje på linje flate i hyper flate i ) plan flate i flate volum i hyper volum i hypervolum i hyper 4 Representasjon av lige verdier Romlig verdi: En tett punktmengde Umulig å representere direkte. Bruker istedenfor et utvalgt antall punkter (eller andre geometriske primitiver) + algoritmer (eksempelvis interpolasjonsregler) for å beregne andre punkter ved behov Raster, vektor og halvplan Viser eksempler i D kan generaliseres til høyere dimensjoner, og degenereres til D og D Et uendelig antall punkter, der det mellom punkter alltid kan legges inn et punkt til. Verdiens dimensjonalitet ligmodell 9 ligmodell Rasterrepresentasjon Hierarkisk raster, såkalt "Quadtree" D: punkter, D: linjestykker, D: piksler, D: voler ligmodell ligmodell
4 Vektorrepresentasjon med lineær interpolasjon, D Vektorrepresentasjon med høyere ordens interpolasjon ligmodell ligmodell 4 Vektorrepresentasjonen har for store frihetsgrader? Representasjon av krumme flater i D- Triangulated Irregular Network TIN Høydekurver ligmodell 5 ligmodell 6
5 Halvplan-representasjon Hvert halvplan kan beskrives med a + a + a + Representasjon [a, a, a ] (antall koeffisienter = dim + ) Ett halvplan for hver fasett Konveks polytope: Snittet av et endelig antall halvplan Ikke-konvekse polytoper må deles Polyhedron: Unionen av et endelig antall polytoper z Samme ide i høyere dimensjoner Et punkt, y, z ligger i kulen dersom (- ) +(y-y ) + (z-z ) r, eller X = {, y, z (- ) +(y-y ) + (z-z ) r } y Typisk CAD/CAM En union av to volumer (hvorav det ene er negativt) ligmodell 7 ligmodell 8 Uskarpe grenser "Fuzzy" verdier Mange geografiske objekter har uskarp avgrensning Eksempler: Hvor er kanten på myra? Hvor går grensen mellom Galdhøpiggen og resten av Jotunheimen? Gir behov for lige verdier med uskarpe grenser Også lige verdier med uskarpe grenser må kunne o representeres o o vises fram regnes med ("spatial algebra") ligmodell 9 ligmodell
6 Fuzzy, halvplan-representasjon Hvert halvplan kan beskrives med a + a + a + samt bredden på en overgangssone, z Representasjon [a, a, a, z] (antall koeffisienter = dim + ) Operasjoner på verdier Operasjoner Dimensjonsbevarende: Intersection (snitt), union men resultatet kan degenerere til en lavere dimensjon (eksempel: Snitt mellom to kryssende linjer) Dimensjonsøkende: Interior, eterior Dimensjonsminkende: Boundary Skalarer: Volume/area/length Boolske: Intersect, touch, Operasjoner på met Projection ligmodell ligmodell Over til modellene Objektmodeller og feltmodeller Thoughts of Reference Begreper Objektmodellen: Verden er satt sammen av avgrensede objekter med bestemte egenskaper 55/57 Romlige representasjoner Huset Rommet som opptas av huset Referent Fenomener i interesseområdet Feltmodellen: Verden er satt sammen av en rekke felt, som er noe som varierer kontinuerlig over et område ligmodell ligmodell 4
7 Objektmodell og feltmodell? La oss bli kvitt feltmodellen Feltmodellen: Gitt et punkt i og y, hvilken feltverdi har vi der? La oss oppfatte feltverdiene som verdier langs en tredje akse (som ikke behøver å være en lig z) Gråhø Da får vi en -dimensjonal verdi i et -dimensjonalt Storsjø Objekt objektid{id} felt D-verdi i D- representasjon{id} Eksempel: Skogsteig skogsteigid{id} bonitet D-verdi i D- representasjon{id} ligmodell 5 ligmodell 6 Eksplisitte og implisitte forhold Skranker mellom lige verdier Oslo S Drammen Hønefoss Nesbyen Ål Geilo Ustaoset Haugastøl forrige : Stasjon stasjonsnavn{id} avstand_fra_start : neste {derived} Assosiasjonen kan enten avledes, eller det ligger en skranke mellom assosiasjonen og attributtet avstand_fra_start Eiendom eiendomsid{id} areal Romlig verdi verdirepresentasjon{id} avgrenses av forløp Eiendomsgrense eiendomsgrenseid{id} Eiendom->Eiendomsgrense.forløp = boundary(eiendom.areal) ligmodell 7 ligmodell 8
8 Skranker mellom lige verdier Hvorfor redundans (og dermed skranker) i modellene? Bygger opp under det objektorienterte syn Topologisk modell Et modellperspektiv for eksempel det geometriske er ikke alltid tilstrekkelig Veistykke veistykkeid{id} forløp Romlig verdi verdirepresentasjon{id} går mellom beliggenhet Veikryss veikryssid{id} o ikke tilstrekkelig nøyaktig (avrunding i representasjon, måleunøyaktighet) o inneholder ikke bestandig nok opplysninger Ulike dataleverandører ulike modeller og av og til har vi behov for å integrere Geometrisk modell Veikryss.beliggenhet = boundary(veistykke.forløp) ligmodell 9 ligmodell Variant : Hvordan realisere redundans underlagt skranker Redundante representasjoner + beskrivelse av skranker + håndheving av skrankene ("spaghetti-modell") Modeller med t-akse Hvis met inkluderer t som akse på linje med, y og z, kan vi bruke de samme representasjoner og de samme operasjoner som for rene lige modeller ( men: vi kan få bruk for 4D) Variant : Utnytte skrankene til å fjerne redundante representasjoner ("topologisk modell") Modellen kan altså være objektorientert, selv om representasjonene ikke er det ligmodell ligmodell
9 Eksempel i og t: Togfremdrift på Bergensbanen Eksempel i og t: Syklisten og regnbygene km Voss Myrdal Finse Ustaoset Geilo Ål Gol Nesbyen våt vei våt syklist bakketopp regn i vente Hønefoss : : 4: t ligmodell ligmodell 4 Eksempel i, y, z og t flygelederens oppgave Tesselering og aggregering Tesselering: Å dele opp en helhet i deler med det formål å kunne beskrive hver enkelt del for seg Helhet Et fly beskriver en bane i, y, z og t Flygelederens oppgave er å sikre at baner for ulike fly ikke berører hverandre Aggregering: Å samle enkeltdeler til en helhet med det formål å kunne beskrive helheten under ett Del ligmodell 5 ligmodell 6
10 Interessante valg ved tesselering Tesselering/aggregering eller kompleksverdi? Regulært eller irregulært mønster? Måling i knutepunktene eller i tyngdepunktene? Skal målemulighetene påvirke mønsteret? Produkt Produkt volumkompleks For en oversikt over vanlige teknikker, se Vckovski avsnitt 4.4 (side 74): Cell grids Polyhedral tesselation (polygons) Simplicial complees (triangulated irregular networks) Lattice or point grids Irregular points Contour models volum Del Det avgjørende er om delene kan oppfattes som features i seg selv ligmodell 7 ligmodell 8 Fra representasjon til aggregat "Finite Element"-metoden Figur -4. Topologiske skranker, aggregering av flater Fylkegeometri må omfatte kommunegeometri for kommune som er en del av fylket Fylke Kommune Administrativ inndeling (avledet/beskranket?) fylkegeometri Geografisk inndeling Flate fylkegeometri kommunegeometri kommunegeometri Avledbar gjennom algebra Ingen overlapping i ligmodell 9 ligmodell 4
11 Tesselering i t-dimensjonen Figur -8. Aggregering i tid tilstandsendring larve puppe sommerfugl Én forekomst for hvert tidspunkt! årstall{id} t År t «identifies» Person ansattnr{id} Personår «identifies» : Kjønn kjønnskode{id} #kg{id} Vekt Lepidopter Lepidopterfase lepidopter lepidopterliv Tidsmessig inndeling Periode faseperiode faseperiode lepidopterperiode Avledbar gjennom algebra t ligmodell 4 ligmodell 4 Figur -5. Topologiske skranker, aggregering i tid Generalisering Lepidopterliv må omfatte faseperiode for samme lepidopter Lepidopter lepidopterliv Periode faseperiode lepidopterperiode generalisering Built-up area Lepidopterfase Tidsmessig inndeling Ingen overlapping i tid Kontinuitet i tid faseperiode Avledbar gjennom algebra Source dataset Target dataset Kan dette gjøres. automatisk?. inkrementelt? ligmodell 4 ligmodell 44
Datamodellering med UML
Datamodellering med UML jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 (og litt fra kapittel 6 og 7) dmuml-1 Figur 5-1. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten
The Unified Modeling Language - UML
Datamodellering med UML jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Modellenes to formål Interesseområdet Beskrivelse Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem
Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML
Figur 5-. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesseområdet Datamodellering med UML registrering påvirkning jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel
Ut i rommet. Læringsmål. Punkter i endimensjonalt rom Skalarer. Punkt i todimensjonalt rom. Geometrier, tid, kart, bilder, animasjoner, CAD/CAM,
Ut i rommet Geometrier, tid, kart, bilder, animasjoner, CAD/CAM, Læringsmål Forstå koordinater og koordinatsstemer Forstå geometrier I rommet Forstå forskjellen mellom vektor- og rasterrepresentasjon,
INF1040 løsningsforslag oppgavesett 7: Tall og geometrier
INF1040 løsningsforslag oppgavesett 7: Tall og geometrier (Kapittel 7.1, 7.4-7.8, 8 + Appendiks B) Hvis du finner feil i løsningsforslaget er det fint om du gir beskjed om dette ved å sende en mail til
Ut i tid og rom. Kapittel Dimensjonsløse begreper
SU.book Page 293 Tuesday, October 29, 2002 4:26 PM Kapittel 12 Ut i tid og rom Vi skal i dette kapitlet bevege oss ut i tid og rom vi skal studere begreper som har utstrekning, som linjer, flater og volumer,
Datamodellering med UML. Modellenes to formål. The Unified Modeling Language - UML
Figur 5-. Datamodellen dokumenterer vår oppfatning av virkeligheten Interesseområdet Datamodellering med UML registrering påvirkning jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel
Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant
Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem
Datamodellering med UML (forts.)
Datamodellering med UML (forts.) jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 6 Institutt for informatikk Gerhard Skagestein 4. februar 2007 dmuml2- Modellenes to formål Interesseområdet
TALL. Titallsystemet et posisjonssystem. Konvertering: Titallsystemet binære tall. Det binære tallsystemet. Alternativ 1.
TALL Dagens plan: Tallsystemer (kapittel 6) Titallsystemet Det binære tallsystemet Det heksadesimale tallsystemet Representasjon av tall (kapittel 7) Heltall Negative tall Reelle tall Gray-kode (les selv!)
INF1040 Digital representasjon TALL
TALL Dagens plan: Tallsystemer (kapittel 6) Titallsystemet Det binære tallsystemet Det heksadesimale tallsystemet Representasjon av tall (kapittel 7) Heltall Negative tall Reelle tall Gray-kode (les selv!)
Skalar-til-farge korrespondanse. Del 5 Visualisering av skalarfelt. Regnbue-skalaen
Skalar-til-farge korrespondanse Del 5 Visualisering av skalarfelt Skalar-intervallet i datasettet korresponderer med en fargeskala s max egnbue ød til Gråtoner s min Sort/hvitt utskrift! INF340/ V04 For
Modellenes to formål. Datamodellering med UML (forts.) Ugrupperte og grupperte modeller. Figur 5-2. Ogdens trekant
Modellenes to formål Interesseområdet Dataering med UML (forts.) Beskrivelse jfr. Systemutvikling fra kjernen og ut, fra skallet og inn kapittel 5 Oppfatningen av interesseområdet Foreskrivelse Informasjonssystem
Læringsmål tall. Prefikser for potenser av Store tall. Kunne prefikser for store tall i. det binære tallsystemet
Tall Kunne prefikser for store tall i Læringsmål tall 0000 000 titallsstemet t t 0 0-2 - 0 2-3 3 000 00 det binære tallsstemet Forstå ulike prinsipper for representasjon av 00-4 4 000 negative heltall
Romlig datamanipulering
Romlig datamanipulering Gunnar Tenge, 18.04.08 Romlige manipuleringsteknikker brukes i GIS-analyser. I denne artikkelen forklares alle manipuleringsteknikker som man kan forvente å finne i et GIS-program.
Plangeometri Romgeometri Høyere dimensjoner. Vinkler. Arne B. Sletsjøe. Universitetet i Oslo. Faglig-pedagogisk dag, 1.
Universitetet i Oslo Faglig-pedagogisk dag, 1. november 2012 Plangeometri Vinkelsummen i en plan trekant er 180 grader eller π. Vinkelsummen i en firkant er 2π. Proposisjon For en mangekant med vinkler
INF-MAT5370. Trianguleringer i planet (Preliminaries)
INF-MAT5370 Trianguleringer i planet (Preliminaries) Øyvind Hjelle [email protected], +47 67 82 82 75 Simula Research Laboratory, www.simula.no August 23, 2009 Innhold Notasjon og terminologi Graf-egenskaper
EKSAMEN. GIS og kart
EKSAMEN 5708 GIS og kart 06.06.2017 Tid: 4 timer (9:00-13:00) Målform: Sidetall: Hjelpemiddel: Merknader: Vedlegg: Norsk 5 (inkludert denne) Sensuren finner du på StudentWeb. Bokmål Generelt: Oppgavesettet
INF1040 Oppgavesett 7: Tall og geometrier
INF1040 Oppgavesett 7: Tall og geometrier (Kapittel 7.1, 7.4-7.8, 8 + Appendiks B) Husk: De viktigste oppgavetypene i oppgavesettet er Tenk selv -oppgavene. Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende
MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien
MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien Dette notatet gir en kort oversikt over den delen av grafteorien som er gjennomgått i MAT1140 høsten 2013. Vekten er på den logiske oppbygningen, og jeg har utelatt
Harmonisering og kommunikasjon bygg/kart v/erling Onstein, Statens kartverk STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
Harmonisering og kommunikasjon bygg/kart v/erling Onstein, Statens kartverk BAKGRUNN Bygg/Kart Betegnelse på to ulike fagområder Bygg arbeider først og fremst med det som er menneskeskapt Kart arbeider
Lær å bruke GeoGebra 4.0
Lær å bruke GeoGebra 4.0 av Sigbjørn Hals Innhold: Generelt om GeoGebra... 2 Innstillinger... 2 Likninger og ulikheter... 5 Implisitte likninger... 5 Ulikheter... 9 Statistikkberegninger i regnearket...
Velkommen til webseminar. - Store modeller. Novapoint DCM. VIANOVA/Statens vegvesen. Solveig Fiskaa, 14.12.2015
Velkommen til webseminar Novapoint DCM - Store modeller VIANOVA/Statens vegvesen Solveig Fiskaa, 14.12.2015 Innhold Hvitbok Store modeller Hva gjør en modell stor? Tiltak Demo Egen modell for eksisterende
Trianguleringer i planet.
Trianguleringer i planet. Preliminaries Notasjon og teminologi Graf-egenskaper med trianguleringer i planet Enkle trianguleringsalgoritmer 1 Punkter og domener. Vi starter med et sett punkter i planet
Tall. Tallsystemer. Posisjonstallsystemer. Veiing med skålvekt titallsystemet 123 = = 7B 16. Lærebokas kapittel 6
Tall Tallsstemer - - - - = = 7B - - -7-8 7 Lærebokas kapittel INF-tall- INF-tall- Posisjonstallsstemer Vårt velkjente titallsstem er et posisjonssstem: 7 = + + + + 7 eller: 7 = ( * ) + ( * ) + ( * ) +
Vektorligninger. Kapittel 3. Vektorregning
Kapittel Vektorligninger I denne uken skal vi bruke enkel vektorregning til å analysere lineære ligningssystemer. Vi skal ha et spesielt fokus på R, for det går an å visualisere; klarer man det, går det
(a) R n defineres som mengden av kolonnevektorer. a 1 a 2. a n. (b) R n defineres som mengden av radvektorer
5 Vektorrom Et vektorrom er en mengde V med tre algebraiske operasjoner (addisjon, negasjon og skalærmultiplikasjon) som tilfredsstiller de 10 betingelsene fra Def. 4.1.1. Jeg vil ikke gi en eksamensoppgave
LO118D Forelesning 3 (DM)
LO118D Forelesning 3 (DM) Mengder og funksjoner 27.08.2007 1 Mengder 2 Funksjoner Symboler x y Logisk AND, både x og y må være sanne x y Logisk OR, x eller y må være sann x Negasjon, ikke x x For alle
INF-MAT5370. Grafer og datastrukturer
INF-MAT5370 Grafer og datastrukturer Øyvind Hjelle [email protected], +47 67 82 82 75 Simula Research Laboratory, www.simula.no August 3, 2009 Innhold Kort om grafer Topologiske operatorer og operasjoner,
Kort norsk manual Hvordan komme i gang:
Kort norsk manual Hvordan komme i gang: Det første du må gjøre er å laste inn et skip i programmet. Det gjør du ved å velge Open under File -menyen. Fra underkatalogen Ships Database velger du et skip,
1.7 Digitale hjelpemidler i geometri
1.7 Digitale hjelpemidler i geometri Geometri handler om egenskapene til punkter, linjer og figurer i planet og i rommet. I alle tider har blyant og papir samt passer og linjal vært de viktigst hjelpemidlene
EKSAMEN I EMNE TDT4230 VISUALISERING TIRSDAG 18. DESEMBER 2007 KL LØSNINGSFORSLAG
Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap EKSAMEN I EMNE TDT40 VISUALISERING TIRSDAG
Vann i rør Ford Fulkerson method
Vann i rør Ford Fulkerson method Problemet Forestill deg at du har et nettverk av rør som kan transportere vann, og hvor rørene møtes i sammensveisede knytepunkter. Vannet pumpes inn i nettverket ved hjelp
Terrengmodeller som basis for 3D visualisering
Terrengmodeller som basis for 3D visualisering Terrengmodeller danner en viktig komponent både i forbindelse med prosjektering og 3D visualisering. Vi ser på hvordan ulike datakilder og terrengmodelltyper
Texas Instruments TI-84
Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen Digitalt verktøy for Texas Instruments TI-84 Innhold 1 Regning 4 1.1 Tallet e...................................... 4 2 Sannsynlighetsregning
Plotting av grafer og funksjonsanalyse
Opplæringshefte i GeoGebra Innholdsfortegnelse: Plotting av grafer og funksjonsanalyse... 2 Oppgave 1... 2 Oppgave 2... 4 Oppgave 3... 8 Å plassere et bilde i GeoGebra... 8 Oppgave 4... 8 Vektorregning
NYTT: Mulig å søke i Resultatobjektfeltet i oppgavetypene Terrengoverflate, Strekk profil og Strekk vertikalt:
2016/07/01 23:37 1/5 Versjon 19.2X.FP5 Versjon 19.2X.FP5 Oppdateringer i NovapointDCM Basis Generelt NYTT: Mulig å søke i Resultatobjektfeltet i oppgavetypene Terrengoverflate, Strekk profil og Strekk
INF Algoritmer og datastrukturer
INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2016 Ingrid Chieh Yu Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 5: Grafer I Ingrid Chieh Yu (Ifi, UiO) INF2220 H2016, forelesning 5 1 / 49
Funksjonell (dataflyt-) modell. Del 3 "Visualization Pipeline" Sammenkobling i praksis. Prosess- og data-objekter. Transformasjon. Representasjon (mer
Funksjonell (dataflt-) modell Del 3 "Visualization Pipeline" Transformasjon Konvertere data fra opprinnelig form til grafiske primitiver (tpisk gjennom flere ledd) Representasjon (mer om dette i neste
Korteste vei i en vektet graf uten negative kanter
Dagens plan: IN - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 7 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo IN, forelesning 7: Grafer II Korteste vei, en-til-alle, for: Vektet rettet graf uten negative kanter
GeoGebra-opplæring i Matematikk 2P
GeoGebra-opplæring i Matematikk 2P Emne Underkapittel Graftegning 2.1 Linje gjennom to punkter 2.1 Å finne y- og x-verdier 2.1 Lineær regresjon 2.3 Andregradsfunksjoner 2.4 Polynomregresjon 2.4 Eksponential-
TDT4195 Bildeteknikk
TDT495 Bildeteknikk Grafikk Vår 29 Forelesning 5 Jo Skjermo [email protected] Department of Computer And Information Science Jo Skjermo, TDT423 Visualisering 2 TDT495 Forrige gang Attributter til
SOSI standard - versjon 3.0 3-109. Databeskrivelse : N5000 KARTDATA
3-109 Databeskrivelse : N5000 KARTDATA Databeskrivelse : N5000 KARTDATA - Historikk og status 3-110 Denne side er blank 3-110 Databeskrivelse : N5000 KARTDATA - Historikk og status 3-111 1 Historikk og
Forelesning 1. Algoritmer, pseudokoder og kontrollstrukturer. Dag Normann - 14. januar 2008. Vi som skal undervise. Hva er diskret matematikk?
Forelesning 1 Algoritmer, pseudokoder og kontrollstrukturer Dag Normann - 14. januar 2008 Vi som skal undervise Dag Normann Roger Antonsen Christian Schaal Robin Bjørnetun Jacobsen http://www.uio.no/studier/emner/matnat/math/mat1030/v08/
Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater
Sør-Odal kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument 20/2005 Tittel:
UNIVERSITETET I OSLO
INF050/INF02 vår2005 Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF 050 Systemutvikling INF02 Utvikling av datasystemer Eksamensdag: Onsdag 5. juni 2005 Tid for
Manual for wxmaxima tilpasset R2
Manual for wxmaxima tilpasset R Om wxmaxima wxmaxima er en utvidet kalkulator som i tillegg til å regne ut alt en vanlig kalkulator kan regne ut, også regner symbolsk. Det vil si at den kan forenkle uttrykk,
INF Algoritmer og datastrukturer
INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2009 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF2220, forelesning 6: Grafer Bjarne Holen (Ifi, UiO) INF2220 H2009, forelesning 6 1 / 31 Dagens plan:
Løsning, Oppsummering av kapittel 10.
Ukeoppgaver, uke 36 Matematikk 3, Oppsummering av kapittel. Løsning, Oppsummering av kapittel. Oppgave a) = +, = + z og z =z +. b) f(,, z) = +, + z,z + så (f(, 3, ) = +3, 3+, +3=7, 3, 5 c ) Gradienten
Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?
Elevaktiv matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? hvorfor og hvordan? Mona Røsseland Leder i Lamis Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Lærebokforfatter
MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien
MAT1140, H-15 MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien Dette notatet gir en kort oppsummering av grafteorien i MAT1140. Vekten er på den logiske oppbygningen, og jeg har utelatt all motivasjon og (nesten)
Lineære likningssystemer
Kapittel 1 Lineære likningssystemer Jeg tenker på et tall slik at π ganger tallet er 12. 1.1 Lineære likninger Matematikk dreier seg om å løse problemer. Problemene gjøres ofte om til likninger som så
Areal. Arbeidshefte for lærer
Arbeidshefte for lærer Areal Mange elever forklarer areal ved å si at det er det samme som lengde gange bredde. Disse elevene gjengir formelen for hvordan man finner arealet av et rektangel i stedet for
Platonske legemer i klasserommet
Platonske legemer i klasserommet Kristian Ranestad 13. mai 2005 2 Innhold Forord iii 1 Innledning 1 2 Regulære mangekanter 3 3 Platonske legemer 7 3.1 Dualitet eller søskenforhold................... 12
R 162.2 Bane Sør Vest fastlagt
Reg nr Dato fra Dato til Bane Banestrekning/aktivitet Disponeringstid Fra kl Til kl Km angivelse BB01 09.06.13 26.07.13 Bergensbanen BERGENSBANEN Voss stasjon. Kulvert Svartenakken, ombygging Voss stasjon,
Universitetet i Agder Fakultet for teknologi og realfag LØSNINGSFORSLAG. Dato: 11. desember 2008 Varighet: 0900-1300. Antall sider inkl.
Universitetet i Agder Fakultet for teknologi og realfag LØSNINGSFORSLAG Emnekode: Emnenavn: DAT2 Grafisk Databehandling Dato:. desember 28 Varighet: 9 - Antall sider inkl. forside 7 OPPGAVE. (2%) a) b)
Produktspesifikasjon. ATK-punkt (ID=162) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2014-10-20 Definisjon: Kommentar: Alle ATK- (ID=162) Punkt hvor det gjennomføres automatisk trafikkontroll
Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.
Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Målinger Statistikk, sannsynlighet og Funksjoner Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 3,00 2,25 3,00 Læreverk/materiell:
Brukerveiledning. Dette er en innføring i funksjonene på nordatlas.no. Oppdatert 17.11.2015
Brukerveiledning Dette er en innføring i funksjonene på nordatlas.no Oppdatert 17.11.2015 Navigasjon i kart Øverst til venstre: Finn din posisjon Øverst til høyre: Zoom inn Nederst til venstre: Vis hele
Kurshefte GeoGebra. Barnetrinnet
Kurshefte GeoGebra Barnetrinnet GeoGebra Geometri og algebra Dynamisk geometriverktøy Algebraisk verktøy Gratis Brukes på alle nivåer i utdanningssystemet Finnes på både bokmål og nynorsk Kan lastes ned
INF1040 Digital representasjon
INF1040 Digital representasjon av tekster, tall, former, lyd, bilder og video Forelesere: Gerhard Skagestein Fritz Albregtsen Første forelesning: Onsdag 23. august 12:15 14:00, Sophus Lies Auditorium.
EKSAMEN I EMNE TDT4230 VISUALISERING MANDAG 12. DESEMBER 2011 KL LØSNINGSFORSLAG
Side 1 av 7 EKSAMEN I EMNE TDT4230 VISUALISERING MANDAG 12. DESEMBER 2011 KL. 09.00 13.00 LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 Diverse om objektrepresentasjoner a) Likningen er: ( x y r ) z r (1) 2 2 2 2 2 axial
Spørsmål og svar om GeoGebra, versjon 2.7 bokmål
Spørsmål og svar om GeoGebra, versjon 2.7 bokmål Jeg har lastet ned en installasjonsfil fra www.geogebra.org og installert programmet, men får det ikke til å fungere. Hva kan dette skyldes? Den vanligste
Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.
Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale
Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner
Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner Hensikten med Analysedrypp er å bygge en bro mellom MAT1100 og MAT1110 på den ene siden og MAT2400 på den andre. Egentlig burde det være unødvendig med en slik
Forelesning Klasse T1A Side 1 av 10 OPPGAVE / RESULTAT
Forelesning 23.2.05 Klasse T1A Side 1 av 10 Innhold Side MÅL. 1 OPPGAVE / RESULTAT. 1 ØVING 2A 2 ØVING 2B. 4 ØVING 2C. 8 VIKTIGE KOMMANDOER 9 MÅL Når du har utført denne øvingen, skal du kunne: Importere
www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag
www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag Introduksjon Gratulerer Mental Helse! Våre nettsider har fått en oppfriskning og fremstår i ny drakt. Design
Geometri med GeoGebra
Geometri med GeoGebra Del 1 Bli kjent med GeoGebra GeoGebra er et dynamisk geometriprogram. Det vil si at vi kan gjøre en del endringer på figurene vi tegner, uten å måtte tegne dem på nytt, figuren endres
TextureTool med SOSI-parser
TextureTool med SOSI-parser Verktøy for teksturmapping og automatisk generering av 3D-modeller Hovedprosjekt 11E Erlend A. Lorentzen Jørn G. Nyegaard-Larsen 3DSU 2008/2009 Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling
Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 20. september v e + f = 2
Oppgaver MAT2500 Fredrik Meyer 20. september 2014 Oppgave 1. Beskriv et polyeder med 5 hjørner og 6 sider der alle sidene er trekanter. Beskriv to polyedre med 6 hjørner og 8 sider der alle sidene er trekanter.
Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi. Kurshefte i GeoGebra. Ungdomstrinnet
Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Kurshefte i GeoGebra Ungdomstrinnet Astrid Johansen - NTNU Skolelaboratoriet - 29.10.2013 GeoGebra Geometri og algebra Dynamisk geometriverktøy Algebraisk
DEL 1. Uten hjelpemidler. er a2 4 og a5 13. a) Bestem den generelle løsningen av differensiallikningen.
DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (3 poeng) Deriver funksjonene a) f( x) cos( x ) b) g( x) x sin x Oppgave (5 poeng) Bestem integralene a) b) c) (4 3 ) d x x x 4 ln d 1 0 x x x x dx 4 x Oppgave 3 (3 poeng)
Søk regionale miljøtilskudd elektronisk
Søk regionale miljøtilskudd elektronisk Fra søknadsomgangen 2013 kan du levere søknaden om regionalt miljøtilskudd på internett. Vi håper du søker elektronisk allerede nå. I denne folderen er det en beskrivelse
Geometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets
2 Geometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets Eksamensoppgaver 0 Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON GEOGEBRA...
UML 1. Use case drevet analyse og design. 20.01.2004 Kirsten Ribu
UML 1 Use case drevet analyse og design 20.01.2004 Kirsten Ribu 1 I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 2 Domenemodell visualisering
I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.
Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av
Samme matematikkoppgave på 2./3. trinn og 10. trinn?
Samme matematikkoppgave på 2./3. trinn og 10. trinn? Anne-Gunn Svorkmo 27. april 2015 4-May-15 Sammenhenger i matematikk Valg av oppgaver Fagfokus i oppgaven Oppbygging av elevers forståelse Oppgave 3
Kompetansemål etter 7. årstrinn.
Kompetansemål etter 7. årstrinn. Tall og algebra: 1. Beskrive plassverdisystem for desimaltall, rene med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje. 2.
Læreplanene for Kunnskapsløftet
Læreplanene for Kunnskapsløftet Hvordan få samsvar mellom intensjon og praksis? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Leder i Lamis Lærebokforfatter; MULTI 21-Mar-06 Intensjoner
Utvikling fra kjernen og ut
Utvikling fra kjernen og ut Informasjonssystem bygd på et databasehåndteringssystem Brukergrensesnitt! inn ut Oppfatning av interesseområdet Flere samtidige brukere gir databasehåndteringssystemet store
Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater
Kongsvinger kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument Tittel:
Kapittel 5: Mengdelære
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 9: Mengdelære Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 5: Mengdelære 17. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-17 15:56) MAT1030 Diskret
EKSAMEN I EMNE TDT4230 VISUALISERING LØRDAG 10. DESEMBER 2005 KL
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap EKSAMEN I EMNE TDT4230 VISUALISERING LØRDAG 10. DESEMBER
DEL 1 Uten hjelpemidler
DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (16 poeng) a) Vi har to punkter A ( 2, 5) og ( 4,3) B i et koordinatsystem. 1) Finn AB. 2) Regn ut avstanden fra A til B. b) Ovenfor har vi tegnet a og b. La 1 c= a b.
Den digitale jernbanen
Den digitale jernbanen Jernbaneverket Oslo 26.januar 2016, Sverre Kjenne, Direktør Signal og Tele Hensikten er å gi en introduksjon av den digitale revolusjonen i norsk jernbane Jeg kommer til å si at
Go with the. Niende forelesning. Mye matematikk i boka her ikke så komplisert, men mye å holde styr på.
Go with the Niende forelesning Mye matematikk i boka her ikke så komplisert, men mye å holde styr på. Fokuserer på de viktigste ideene i dagens forelesning, så det forhåpentligvis blir lettere å skjønne
Visualiseringsdelen - Oppsummering
Visualiseringsdelen - Oppsummering Fenomen/prosess Visualisering i inf2340 Måling Mat. modell Simulering inf2340 - Simuleringsdelen inf2340 - Visualiseringsdelen 1.23E-08 2.59E-10 3.04E-08 3.87E-09 7.33E-06
1T 2014 vår LØSNING 9 1 2 6 0 4 1 3 ( 3 2 ) 1 1 = 3. 3 + x = 5 x = 2. + 8x + c = 16 DEL EN. Oppgave 1: Oppgave 2: Oppgave 3: Oppgave 4: Oppgave 5:
1T 014 vår LØSNING Contents Oppgaven som pdf Tråd om denne oppgaven på Matteprat Enda en tråd om denne oppgaven på Matteprat Løsning laget av Nebu DEL EN Oppgave 1:, 5 10 15 3, 0 10 5 7, 5 10 15+( 5) 7,
