II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? Det betenkeligste er at vi i disse betenkelige tider ennå ikke har begynt å tenke. Dette er interessante ord fra Martin Heidegger 1. Dette utsagnet er et godt utgangspunkt for å gjøre en liten undersøke i hva det tekning vil si, eller hva tekning betyr, be- tyr eller byr (byder) oss. Akkurat som ikke all konversasjon er dialog,er ikke alt som foregår i vår mind tekning. Det blir ikke nødvendigvis en dialog bare fordi en som holder en monolog har en tilhører. Hva vil det si å være seg selv? Denne essay serien har som tittel Tekning og samtale; fundamentalt for selvet. Selvet er det ærlige jeg, ikke det jeg som er styrt av omstendighetene. Selvet er det innerste jeg, det jeg som ligger over og bak jeg- 1 og jeg2 2, det tredje jeg. Selvet er bevistenheten om meg selv, om selve meg. Martin Heidegger snakker om språkets tomgang. Guttorm Fløystad legger det så vist ut som følger: I sitt snakk og sin nysgjerrighet er man overbevist om eller man foregir at man lever det ekte liv. Det gjelder bare å være høyrøstet og snakke om mange ting og være oppfinnsom i sin nysgjerrighet. Da holdes forretningen mest effektivt i gang. Det gir en følelse av at alt skjer hvori i grunnen intet skjer. Slik kan man stadig forse og forgripe seg i sine muligheter. Ens egentlige, mer stabile og vesentlige langsommere arbeidene muligheter kommer ikke til orde. 3 Dette er en slags væren- fra- het 4, en værens tomgang, som et ikke. 1 Hvad vil tænkning sige? Martin Heidegger. 2 Jeg- 1, jeg- 2 og jeg- 3 er neologiskmer fra Ole Fogh Kirkeby sin filosofi. Selvet skjer. Bevisthetens begivenhet 3 Heidegger En innføring. Guttorm Føystad. 4 Væren- nær- het og væren- fra- het, begreper fra Sletterød 2012. Dr philos avhandling. 1
Slik som all konversasjon ikke er samtale (dialog), og ikke alt ved meg selv, er meg selv, er heller ikke all refleksjon tekning. Slik jeg forstår Heidegger i Hvad vil tækning sige så dreier tekningen seg vel så mye om hva det er man tenker over. Cogito ergo sum, jeg tenker altså er jeg. Selvet forutsetter tekning. Tekning over hva? Den tekning som er fundamental for selvet er den tekning som be- kymrer 5 seg. Be- kymrer seg om seg selv. Det er en slags selvets egen fordring mot seg selv, å bekymre seg over seg selv. Det er her selvet skapes. I bekymringen er det en slags skapende omsorg for seg selv. I omsorgen for meg selv, ærer jeg meg selv, som er protreptikkens oppgave. Dette er hva oldtidens grekere kalte cura sui, som sorg for seg selv. Vilje og selvbevissthet Søren Kirkegaard forklarer sammenhengen mellom viljen og selvet så fantastisk i følgende sitat. Således er bevidstheden det afgjørende. Overhodet er bevidsthed, dvs selvbevidsthed, det afgjørende i forhold til selvet. Jo mer bevidsthetd jo mer selv; jo mer bevidshed jo mer vilje, jo mer vilje jo mer selv. Et menneske, der slet ingen vilje har,, er intet selv; men jo mer vilje han har, jo mer selvbevisheed har han også. 6 Mennesket er sin karakter. Karakteren kommer fra selvet. Grekerne brukte ordet ethos om karakter, karakteren er et resultat av en persons vaner, jeg vil tro det er derfor grekerne utrykker begrepet vane som ēthos. Vanen er berørt av både bevisstheten og viljen. Vi må ville oss selv, og dette er en av form for fortvilelse, en annen fortvilelse er å fortvilet ikke ville være seg selv. Kirkegaard sier i boken Sykdommen til døden at fortvilelsen ikke er helbredelsesmiddelet, men sykdommen. Det dreier seg både om fortvilelse og lidenskap. Kirkegaard sier at bevissthet er både tanke og lidenskap. Selvet er lidenskapen for å være seg selv. 5 Jeg deler ordet bekymre, som et be- kymre, da dette be- kan forståes som betydningen skapelse ref Sletterød 2012. Sletterød gir eksemper på dette be- som i begripe. 6 Søren Kirkegaard. Sykdommen til døden. 2
Mennesket er ånd. Men hvad er ånd? Ånd er selvet. Men hvad er selvet? Selvet er et forhold, der forholder sig til sig selv, eller er det i forholdet, at forholdet forholder sig til sig selv. 7 Tekning som betraktning av det værende Platon sier at tekning er sjelens samtale med seg selv. Vårt språk problematiserer meddelelsen av våre tanker. Fordi språket stadig er under utforskning, som min egen utforskning, og at også språket stadig er under utvikling, gjør at meddelelse av tanken er problematisk. I innledning til Platons Kratylos, sier Mette Heuch Berg 8 ; Språket, derimot, er kjennetegnet ved bevegelse og tilblivelse, det er menneskeverk som er underlagt feiltagelser. Det er faktisk verdens eldste yrke 9. Det var Adam som fikk som jobb å gi dyrene navn. Platon 10 sier; alt eksisterende har tre ting som er nødvendig for å få kunnskap (episteme) om det; navnet (onoma), definisjonen (logos) og bildet (eidolon). Et spørsmål er da om virkeligheten kan meddeles via språket? Det er tekningens og dialogens oppgave å betrakte virkeligheten språklig. Det er protreptikkens oppgave i betrakte den virkelige friheten og med visdommen i den greske firkanten; det gode, det skjønne, det sanne, det rettferdige. Platon sier: samtalen dreier seg om ord, til hvilken sak et hvert ord passer. Martin Heidegger sier; for at tekning og væren er nemlig det samme 11. Jeg forstår Heidegger slik at uten tekning er det ingenting. I den betydning av da er det ingenting for meg. Et interessant spørsmål blir da virkelighetens avhengighet av tekningen. Sannheten er ensidig avhengig av oppfatningen (tekningen). Uten en oppfatting, kan man ikke definere sannheten. Jeg vil tenke det samme om virkeligheten (det værende, ikke ikke, og det ikke værende, det ikke). For å ha en omgang med virkeligheten må en tenke (ha en oppfatning), for at ordet virkelighet skal ha noe substans. Dette vil i alle fall 7 Søren Kirkegaard. Sykdommen til døden. S 17. 8 Platons samlede verker nr VII: Kratylos 9 Etymologia: læren om den sanne betegnelse. 10 Katylos 11 Hvad vil tækning sige? Side 225. Det samme som iagt- tagelsen er nelig således også nærværet af det nærværende. S. Tidlgere; det er brug for: at lade foreligge således og at i- agt- tage sådan: værende: være. S 203 3
være sant (riktig) hvis vi definerer virkelighet som: reality is what you run into when you're wrong 12. Tekning er en iakttagelse / betraktning av virkeligheten (det værende). I samtalen dreier det seg da om språklig og finne frem til de mest riktige ordene som gitt vanlig bruk beskriver virkeligheten mest presist. Virkeligheten som jeg her nevner skal beskrives mest mulig presist vil kunne være mange interessante filosofiske (protreptiske) spørsmål som: - Hva er virkeligheten? - Hva er verdier? Er verdier virkelige? - Hva er et godt menneske? Hvordan blir man et godt menneske? - Hva er tanker? Hva er tankenes tanke? Hva er bevissthet? - Hva er rettferdig? Fantasien en del av tenkningen Fantasien er både en estetisk og poetisk side ved tekningen. Fantasien er vår forestillingsevne. Det er her (det topos, sted) jeg ser for meg at mye av den kunstneriske og filosofiske aktiviteten vil foregå. Våre drømmer og visjoner er fantasier. Den personen jeg ønsker å være, det selvet jeg ønsker å utvikle må jeg bli kjent med blant annet gjennom min forestillingsevne. Hvis ikke vil det fort kunne bli mer eller mindre kopiering. Skal jeg finne mitt originale jeg, som mitt fremtidige selv, vil fantasien være min venn, fantasien som drømmen, visjonen i forestillingen. Selvet er sine fantasier. Negative fantasier vil kunne være angst. Ikke eksistensiell angst, men mer eller mindre patologisk angst (frykt). Hva er det motsatt av angst (frykt)? Er angst et flertydig ord? Jeg vil kunne se for meg det. Fordi, hvis angsten er det ubehagelige, den eller de ubehagelige følelser, så er det motsatte (motpolen) den gode følelsen, som kan være glede, forelskelse, fred, harmoni, myke toner, det lyse og glade. Lys er liv, det er ved solen at ting gror i naturen. Fantasien bør brukes til å skape de gode følelser som i Spinozas tankegang øker vår handlekraft. Selvet er handlekraftig. Jo mer selv, jo mer vilje, jo mer handlekraft. 12 Dallas Willard. Dwillard.org. 4
Kilder Hvad vild tækning sige. Martin Heidegger. Platons samlede verker nr VII: Kratylos www.dwillard.org 5