Arkivsak 200803880 Arkivnr. Saksbehandler Åge Henriksen Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 05.02.2009 6/09 Fylkestinget 10.02.2009 6/09 Plan for utfasing av oljekjeler Fylkesrådmannens innstilling 1. Ved nybygg skal oppvarming baseres på vannbåren varme. 2. Ved rehabilitering skal omlegging til vannbåren varme alltid vurderes. 3. Fjernvarme foretrekkes som primær varmekilde, forutsatt at denne produseres miljøvennlig og til en konkurransedyktig pris. Bioenergi eller varmepumpe velges der fjernvarme ikke er aktuelt. 4. Eksisterende kjeler, fortrinnsvis elektrokjeler, velges som sekundær varmekilde. Ved nybygg velges elektrokjele eller gass som sekundær varmekilde. 5. Utfasing av oljekjeler planlegges gjennomført slik: a. Melsom vgs: Bioenergianlegg etableres i 2010. b. Horten vgs: Fjernvarmeløsning etableres i 2010. c. Skiringssal folkehøyskole: Bioenergianlegg etableres i 2010/2011. d. Holmestrand vgs: Nærvarmeløsning etableres i 2011. e. Fylkeshuset: Fjernvarmeløsning etableres i 2011. f. Haugar Vestfold kunstmuseum: Fjernvarmeløsning etableres i 2011. g. Re vgs: Bioenergianlegg etableres i 2011. h. Thor Heyerdahl vgs: Fjernvarmeløsning etableres i 2012. i. Sandefjord vgs: Fjernvarmeløsning etableres i 2012/2013. j. Færder vgs: Fjernvarmeløsning etableres 2013. 6. Det bevilges 1,0 mill kroner til oppstart av utfasingsplanen finansiert med bruk av bufferfondet. 7. Økonomiske konsekvenser innarbeides i de årlige budsjett og økonomiplaner. Tønsberg, 26.01.2009 Mette Bjune fylkesrådmann Kirsten Agerup direktør Vedlegg:
1. Innledning Fylkestinget fattet ved behandlingen av sak 78/07 Strategier og tiltak for å redusere utslipp av klimagasser i Vestfold slikt vedtak (pkt 3a): I løpet av 2008 utarbeides en plan for utfasing av bruk av oljefyrkjeler til oppvarming av bygninger til fordel for fornybar energi som jordvarme, bioenergi, solenergi innen 2020. Dette omfatter både eksisterende bygninger og nybygg. I planen avklares budsjettmessige konsekvenser, og den legges fram til politisk behandling. Virksomhetene Greveskogen vgs, Sande vgs og Nøtterøy vgs omfattes ikke av saken idet disse virksomhetene er fullt ut oppvarmet gjennom panelovner. 2. Saksutredning 2.1 Valg av energikilder som erstatning for eksisterende oljekjeler Det skilles mellom primær og sekundær oppvarmingskilde. Den primære oppvarmingskilden skal i utgangspunktet stå for hovedtyngden av oppvarmingen (grunnlast), mens den sekundære oppvarmingskilden skal være et supplement og en sikkerhet ift avbrudd. Sekundærkilden kommer typisk i bruk ved forbrukstopper (spisslast) og i noen grad benyttes den i overgangsperiodene høst og vår hvor primærkilden av tekniske årsaker kan være lite hensiktsmessig. Oljekjeler og elkjeler egner seg både som primære og sekundære oppvarmingskilder. De ulike energikildene egner seg i ulik grad som primær kilde for oppvarming. I praksis er flg energikilder teknisk og økonomisk sett aktuelle alternativer til oljekjeler: Elkraft Gass (propan eller naturgass) Bioenergi (basert på pellets eller flis) Varmepumpe (basert på jordvarme eller sjøvarme) Fjernvarme Den nasjonale energipolitikken tar sikte på at olje primært skal erstattes med bioenergi i oppvarming av bygg. Det er ikke ønskelig at olje skal erstattes med elektrisitet. Siden varmepumper avhengig av elektrisitet, anses dette derfor som mindre gunstig enn bioenergi. Utbygging av fjernvarme er en viktig strategi i den nasjonale energipolitikken. Elkraft er teknisk sett et fullverdig oppvarmingsalternativ til olje. Norskprodusert elkraft er uten utslipp av CO2. Norge er imidlertid eksportør/importør av elkraft og bidrar med dette til å redusere/øke CO2-utslipp fra kraftverk basert på bl a olje og kull. Bruk av elkraft bidrar dermed indirekte til betydelige CO2-utslipp på kontinentet og er av den grunn lite ønskelig som oppvarmingskilde. Elkraft har lave investeringskostnader (forutsatt at tilførselsnettet er tilstrekkelig dimensjonert), prisen på kraft er moderat (men svinger mye) og driften er lite ressurskrevende. Økonomisk sett vurderes elkraft derfor i de fleste tilfeller som det mest gunstige alternativet. Samlet sett vurderes likevel elkraft som uaktuelt alternativ til olje som primær oppvarmingskilde, pga de betydelige indirekte CO2-utslippene. Elkraft vurderes imidlertid å være det gunstigste alternativ som sekundær oppvarmingskilde siden det da vil være tale om begrenset forbruk. Gass i form av propan eller naturgass (LNG) er også teknisk sett fullverdige oppvarmingsalternativer til olje. Begge gassalternativene er tilgjengelige i Vestfold. Gass forurenser klart mindre enn olje, men utslipp av CO2 er fortsatt betydelige. Klimahensyn tilsier derfor at gass er lite ønskelig som oppvarmingskilde. Gass levert i tank medfører moderate investeringskostnader lokalt, mens gass levert i ledning har beskjedne investeringskostnader. Gassprisen er moderat regnet pr kwh og driften er lite ressurskrevende. Økonomisk sett vurderes gass derfor som ganske gunstig. Samlet sett vurderes gass som uaktuelt alternativ til olje som primær oppvarmingskilde. Gass vurderes imidlertid som en akseptabel sekundær oppvarmingskilde, på linje med elkraft. 2
Bioenergi har begrenset evne mht kapasitetsregulering og er dermed teknisk sett ikke et fullverdig alternativ til olje. Bioenergi må derfor suppleres med annen energikilde. Bioenergi basert på flis eller pellets er tilgjengelige alternativer. Både flis og pellets innebærer betydelige utslipp av CO2, men regnes likevel som nullutslipp idet trevirke vil slippe ut samme mengde CO2 ved forråtnelsen. Klimahensyn tilsier derfor at bioenergi er svært ønskelig oppvarmingskilde. Bioenergi har imidlertid den ulempe at, selv med rensing, vil det være utslipp av en del røyk inneholdende partikler og sot. Av hensyn til nabolaget er av den grunn bioenergi ikke alltid et aktuelt alternativ. Bioenergi har betydelige investeringskostnader, råvareprisen regnet pr kwh er moderat og driften er ganske ressurskrevende. Det er imidlertid etablert statlige støtteordninger for bioenergiinvesteringer. Økonomisk sett vurderes derfor bioenergi som et akseptabelt alternativ. Samlet sett vurderes bioenergi som et meget aktuelt alternativ til olje som primær oppvarmingskilde der hvor dette kan etableres uten uakseptable ulemper lokalt. Bioenergi er helt uaktuelt som sekundær oppvarmingskilde. Varmepumpe leverer i utgangspunktet varmt vann med temperatur på 55-60 grader. I eksisterende fylkeskommunale bygg er radiatorer og røropplegg dimensjonert for vanntemperaturer på 80 grader. For eksisterende bygg er varmepumpe derfor ikke et fullverdig alternativ til olje, med mindre det foretas betydelig tilleggsinvesteringer. Varmepumpe vil derimot være et teknisk fullverdig alternativ til olje ifm med nybygg. Varmepumpe er avhengig av at det lokalt er tilgang til en tilstrekkelig varmekilde i form av grunnvann eller sjøvann. Varmepumpe krever elkraft tilsvarende 30-40% av den energimengden som produseres. Klimahensyn tilsier av den grunn at varmepumpe ikke er så ønskelig som oppvarmingskilde. Varmepumpe har betydelige investeringskostnader, råvareprisen (elkraftprisen regnet pr produsert kwh) er lav og driften er noe ressurskrevende. Det er imidlertid etablert statlige støtteordninger for varmepumpeinvesteringer. Økonomisk sett vurderes derfor varmepumpe som et akseptabelt alternativ for nybygg, der hvor det er god tilgang på grunnvann eller sjøvann, mens det vurderes som lite aktuelt for eksisterende bygg. Samlet sett vurderes varmepumpe ved nybygg å være et aktuelt alternativ til olje som primær oppvarmingskilde, mens det for eksisterende bygg vurderes som et uaktuelt alternativ. Varmepumpe er helt uaktuelt som sekundær oppvarmingskilde. Fjernvarme er egentlig ikke en energikilde, men en måte å distribuere ferdig oppvarmet vann på. Fjernvarme er teknisk sett et fullverdig alternativ til olje når vannet leveres med tilstrekkelig høy temperatur (80 grader), men dette kan være et problem der hvor fjernvarme er basert på varmepumpe. Utslipp av CO2 vil avhenge av hva som er fjernvarmeanleggets oppvarmingskilde. Fjernvarme har lave investeringskostnader lokalt. Det anses dessuten ikke som påkrevet med sekundær varmekilde, slik at det for nybygg vil være noe innsparte kostnader. Råvareprisen (varmtvann omregnet til kwh) skal etter forutsetningene være konkurransedyktig med alternative oppvarmingskilder og må dermed forventes å ligge om lag på nivå med prisen på elkraft. Driften lokalt er svært lite ressurskrevende. Statlige støtteordninger for investeringer i bioenergi og varmepumpe gjelder for øvrig også for fjernvarmeanlegg. Økonomisk sett vurderes derfor fjernvarme som et akseptabelt alternativ. Samlet sett vurderes fjernvarme som det mest aktuelle alternativ til olje som primær varmekilde under forutsetning av at fjernvarmeanlegget driftes med akseptabelt CO2-utslipp. Fjernvarme er helt uaktuelt som sekundær varmekilde. 2.2 Nærmere om planlagt fjernvarmeutbygging i Vestfold 2.2.1 Generelt Konsesjon for større fjernvarmeanlegg gis av NVE. Konsesjonen innebærer en leveringsplikt kombinert med et leveringsmonopol for det aktuelle konsesjonsområdet. Konsesjon gis på grunnlag av samfunnsøkonomisk lønnsomhet og akseptable miljøkonsekvenser. I tillegg til konsesjon kreves utslippstillatelse fra miljømyndighetene. Plan- og bygningsloven gir kommunene hjemmel for å pålegge tilknytning til fjernvarmeanlegg ved nybygg og større ombygginger. Eksisterende bygg kan ikke pålegges tilknytning til fjernvarme. 3
2.2.2 Horten Konsesjon er april-08 gitt til Skagerak Varme AS. Anlegget skal produsere varmtvann ved bruk av varmepumpe basert på sjøvann (80% av varmebehovet) og olje/propan (20% av varmebehovet). Siden varmepumpe leverer vann med temperatur på 55-60 grader, må vannet ved lav utetemperatur oppvarmes lokalt til 80 grader. Ekstrainstallasjonen knyttet til ettervarmingen er en del av leveransen fra Skagerak Varme AS. Beregnet CO2-utslipp er ikke kjent. Frist for ferdigstillelse er satt til 2015. 2.2.3 Tønsberg Konsesjon er mai-08 gitt til Skagerak Varme AS. Anlegget skal produsere varmtvann basert på bioenergi og spillvarme fra Esso Slagentangen. Beregnet CO2-utslipp er ikke kjent. Frist for ferdigstillelse er satt til 2014. 2.2.4 Sandefjord Konsesjon er august-08 gitt til Bio Varme AS for to adskilte konsesjonsområder. Sandefjord vgs ligger imidlertid utenfor begge konsesjonsområdene. Anlegget som grenser opp til Sandefjord vgs skal produsere varmtvann basert på biobrensel, med olje som sekundærkilde. Beregnet CO2-utslipp er ikke kjent. Frist for ferdigstillelse er satt til 2015. 2.2.5 Larvik Det ligger 7 konsesjonssøknader til behandling i NVE hvorav 2 er aktuelle ift Thor Heyerdahl vgs. Begge anleggene er basert på bioenergi, med olje/gass som sekundærkilde. Beregnet CO2-utslipp er ikke kjent. 2.3 Plan for den enkelte virksomhet 2.3.1 Bygg som planlegges erstattet av nybygg Det er i denne planen lagt til grunn at det innen planens tidshorisont (2020) vil stå ferdig nybygg ved Thor Heyerdahl vgs, Færder vgs og Horten vgs, samt påbygg/rehabilitering ved Holmestrand vgs. Frigjort bygningsmasse ved disse skolene forutsettes solgt og inngår, med unntak for Horten vgs, av den grunn ikke i utfasingsplanen. Thor Heyerdahl vgs vil øke bygningsmassen fra 25 500 kvm til 33 800 kvm inkl Arena. Oppvarmingen er vedtatt baseres på fjernvarme (basert på bioenergi) og med propan som sekundær energikilde, jfr FT 33/07. Oljeforbruket 2004-2007 har i snitt ligget på 300 000 kwh. Det har trukket ut i tid med NVEs behandling av fjernvarmekonsesjonene i Larvik og fjernvarme antas først å kunne være på plass i 2012. Av den grunn vil skolen som en midlertidig løsning måtte oppvarmes med annen varmekilde. Fylkestinget vil april-09 ble forelagt sak om valg av midlertidig oppvarmingskilde. Færder vgs vil etter planforutsetningene redusere bygningsmassen fra 20 500 kvm til 15 000 kvm. Gjennom kommunens reguleringsbestemmelser er den nye skolen pålagt tilknytning til fjernvarme. Sekundær oppvarmingskilde vurderes ikke som nødvendig. Oljeforbruket 2004-2007 har i snitt ligget på 1 220 000 kwh. Det er avdeling Slottsfjellet som bidrar til det høye oljeforbruket siden det her ikke foreligger et alternativ i form av elektrokjele. Færder vgs er i økonomiplanen forutsatt ferdigstilt i 2013. Horten vgs vil etter planforutsetningene redusere bygningsmassen fra 21 700 kvm til ca 20 000 kvm. Gjennom kommunens reguleringsbestemmelser er den nye skolen pålagt tilrettelagt for tilknytning til fjernvarme. Sekundær oppvarmingskilde vurderes ikke som nødvendig. Oljeforbruket 2004-2007 har i snitt ligget på 50 000 kwh. Utbyggingen av Horten vgs er i økonomiplanen forutsatt ferdigstilt i 2017. Fylkesrådmannen anbefaler at det tas sikte på å knytte Horten vgs til fjernvarme. Siden det for tiden pågår utbygging av fjernvarme i skolens nærområde, bør tilknytning foretas når fjernvarme er etablert og altså ikke vente med dette til skolen er ferdig utbygget. Det forventes at fjernvarmetilknytning kan skje i 2010. 4
Holmestrand vgs vil redusere bygningsmassen fra 11 880 kvm til 6 200 kvm. Ifm rehabiliteringen foretas det en omlegging til vannbåren varme, jfr fylkestingets vedtak i FT 94/08. Det foreligger ingen planer om fjernvarme i området. Det arbeides med sikte på å få etablert et nærvarmeanlegg i samarbeid med Holmestrand kommune, dvs et mini fjernvarmeanlegg. Bioenergi og varmepumpe er aktuelle energikilder for nærvarmeanlegget. Framdriften og utfallet av dette arbeidet er uvisst.. Det antas at en løsning ikke er på plass før 2011. Inntil nærvarmeanlegget er på plass, vurderes det som mest aktuelt at skolen varmes opp med bruk av elkjele. 2.3.2 Eksisterende bygg med oljefyring Melsom vgs vil etter planlagt oppgradering ha en bygningsmasse på 17 950 kvm hvorav 9 350 kvm vil ha vannbåren oppvarming. Oppvarmingen skjer i dag ved kombinasjon av oljekjele og elkjele. Beregnet årlig oppvarmingsbehov (vannbåren varme i et normalår) er 900 000 kwh. Fjernvarme vurderes ikke å være et mulig alternativ for skolen. Lokalt bioenergianlegg framstår derfor som den mest aktuelle oppvarmingskilde for skolen. Et bioenergianlegg basert på flisfyring vurderes å være det økonomisk gunstigste alternativ, med en anslått investeringskostnad på 2,7 mill kroner og årlige driftskostnader, ekskl personellkostnader, på 0,3 mill kroner. En forstudie utarbeidet i 2006 konkluderte med at dette dessuten vil kunne være et lønnsomt prosjekt. Sparte kostnader til olje/el vil dermed kunne finansiere rente- og avdragskostnadene knyttet til investeringen. Et flisfyringsanlegg vil dessuten ha den fordel at det kan integreres med skolens pedagogiske opplegg innen naturbruk. Et slikt anlegg vurderes å kunne etableres uten ulemper av betydning for skolens naboskap. Fylkesrådmannen anbefaler på denne bakgrunn at det etableres et lokalt bioenergianlegg ved Melsom vgs og at dette inngår som en del av oppgraderingsprosjektet for Melsom vgs, jfr økonomiplanvedtaket om oppgradering av skolen i 2009-2010. Etablering av et bioenergianlegg vil bli nærmere vurdert i det forprosjektet som fylkestinget etter forutsetningen skal behandle våren 2009 og anlegget vil dermed kunne stå ferdig i 2010. Bevilgningsmessige konsekvenser av evt vedtak om bioenergianlegg forutsettes innarbeidet i budsjett 2010. Re vgs har en bygningsmasse på 7 800 kvm som i sin helhet har vannbåren oppvarming. Oppvarmingen skjer i dag ved kombinasjon av oljekjele og elkjele. Beregnet oppvarmingsbehov (vannbåren varme i et normalår) er 500 000 kwh. Fjernvarme vurderes ikke å være et mulig alternativ for skolen. Lokalt bioenergianlegg framstår derfor som den mest aktuelle oppvarmingskilde for skolen. Et bioenergianlegg basert på pellets er anslått å koste 1,6 mill kroner i investeringer og 0,3 mill kroner i årlige driftskostnader. Det er vurdert et felles anlegg med Ramneshallen som eies av Re kommune. Investeringskostnadene anslås da å bli 2,3 mill kroner og årlige driftskostnader, ekskl personellkostnader, 0,3 mill kroner etter fradrag for energisalg til hallen. Fylkesrådmannen anbefaler på denne bakgrunn at det etableres et bioenergianlegg ved Re vgs, med ferdigstilling i 2011. Mulighetene for et samarbeid med Re kommune om felles anlegg med Ramneshallen utredes nærmere. Bevilgningsmessige konsekvenser innarbeides i kommende økonomiplan. Skiringssal folkhøyskole har en bygningsmasse på 6 250 kvm, hvorav 4 500 kvm har vannbåren oppvarming. Oppvarmingen skjer i dag ved kombinasjon av oljekjele og elkjele. Beregnet oppvarmingsbehov (vannbåren varme i et normalår) er 380 000 kwh. Styret ved Skiringssal folkehøyskole har utarbeidet planer for sanering, rehabilitering og nybygg ved skolen. Disse planene er basert på fortsatt bruk av oljekjele og elkjele som oppvarmingskilder. Planene er nå godkjent av folkehøyskolerådet og arbeidet med forprosjekt er startet opp. 5
Fjernvarme vurderes ikke å være et mulig alternativ for skolen. Lokalt bioenergianlegg framstår derfor som den mest aktuelle oppvarmingskilde for skolen. Løst anslått kan investeringskostnadene i et bioenergianlegg, inkl omlegging til vannbåren varme for deler av bygningsmassen, ligge i størrelsesorden 2,5 mill kroner. Årlige driftskostnader til bioenergianlegget, ekskl personellkostnader, anslås til 0,2 mill kroner. Fylkesrådmannen anbefaler at utfasing av skolens oljekjele foretas samtidig med styrets planlagte investeringer og at det tas sikte på etablering av et lokalt bioenergianlegg. Etablering av bioenergianlegget og utvidet omfang av vannbåren oppvarming vil bli nærmere vurdert i det forprosjektet som fylkestinget etter forutsetningen skal behandle i løpet av 2009. Anlegget vil dermed kunne stå ferdig i 2010/2011. Bevilgningsmessige konsekvenser av evt vedtak om bioenergianlegg forutsettes innarbeidet i budsjett 2010. Sandefjord vgs har en bygningsmasse på 31 150 kvm, hvorav 29 500 kvm har vannbåren oppvarming. Oppvarmingen skjer i dag ved kombinasjon av oljekjele og elkjele. Beregnet oppvarmingsbehov (vannbåren varme i et normalår) er 2 500 000 kwh. Fjernvarme og lokalt bioenergianlegg vurderes å være aktuelle muligheter for skolen. Konsesjonene som er gitt for fjernvarme i Sandefjord omfatter ikke området som Sandefjord vgs ligger i. Selskapet Bio Varme AS, som har konsesjon for tilstøtende område, ser det imidlertid som sannsynlig at de vil søke om utvidelse av konsesjonsområdet til også å omfatte bl a Sandefjord vgs. Det vil således kunne foreligge et fjernvarmetilbud for skolen i 2012/2013. Fylkesrådmannen anbefaler at det tas sikte på å knytte Sandefjord vgs til fjernvarme. Haugar Vestfold kunstmuseum har en bygningsmasse på 3 550 kvm, hvorav 3 500 kvm har vannbåren oppvarming. Oppvarmingen skjer i dag ved kombinasjon av oljekjele og elkjele. Beregnet oppvarmingsbehov (vannbåren varme i et normalår) er 300 000 kwh. Fjernvarme vurderes å være en aktuell mulighet. Bioenergi vurderes som uaktuelt pga kunstmuseets spesielle beliggenhet og de vernebestemmelser som gjelder. Fylkesrådmannen anbefaler at det tas sikte på å knytte Haugar Vestfold kunstmuseum til fjernvarme. Fylkeshuset har en bygningsmasse på 5 950 kvm, hvorav 1 700 kvm har vannbåren oppvarming. Oppvarmingen skjer i dag ved kombinasjon av oljekjele og elkjele. Beregnet oppvarmingsbehov (vannbåren varme i et normalår) er 250 000 kwh. Fjernvarme vurderes å være en aktuell mulighet. Bioenergi vurderes som uaktuelt pga lokale forhold. Fylkesrådmannen anbefaler at det tas sikte på å knytte fylkeshuset til fjernvarme. 2.4 Budsjettmessige konsekvenser I omtalen av de budsjettmessige konsekvenser er det rent presentasjonsmessig lagt til grunn at investeringer og drift skjer i fylkeskommunens regi. Det er imidlertid fullt mulig å sette bort både investering og drift til ekstern leverandør, dvs at fylkeskommunens betaling da består i en avtalt forbrukspris til dekning for kostnader til investeringer, energi og drift/vedlikehold. Hvilken modell som skal velges, blir da først og fremst et lønnsomhetsspørsmål. Fylkesrådmannen tar sikte på at når de ulike prosjekter legges ut på anbud, så vil det bli bedt om tilbud ift begge disse modellene. Kostnadene til utfasing av oljekjeler er vanskelig å angi eksakt. Hovedkonklusjonen er likevel at utfasing av oljekjeler kan forventes å skje uten store ekstrakostnader for fylkeskommunen. 6
2.4.1 Investeringskostnader For å angi investeringskostnader med rimelig grad av sikkerhet, må det foretas konkrete vurderinger av hvert enkelt investeringsprosjekt. Dette foreligger for de antatt mest kostnadskrevende investeringene (unntatt Skiringssal folkehøyskole), mens det for flertallet av prosjektene kun er gjort anslag. Investeringene kan utløse støtte fra Enova, som er et statsforetak med formål å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Omfanget av støtten er knyttet til økonomien i det enkelte prosjekt sett opp mot hva som oppnås av miljøgevinster i form av redusert energibruk og bruk/produksjon av fornybar varme. Investeringer i fjernvarme Fylkeskommunens investeringskostnader for virksomheter som skal benytte fjernvarme knytter seg først og fremst til installasjoner i eget bygg. I noen tilfeller kan det også komme gravekostnader. For de 3 store skoleutbyggingsprosjektene er det i budsjett og økonomiplan på generelt grunnlag innarbeidet kostnader til byggenes oppvarmingsløsning. Det er dermed tatt høyde for kostnader som overstiger hva det koster å etablere fjernvarme. Fjernvarme ifm nybygg innebærer således reduserte investeringskostnader sett opp mot andre oppvarmingsalternativer. For Sandefjord vgs anslås investeringskostnadene å ligge i størrelsesorden 300 000 kroner. For Haugar Vestfold kunstmuseum anslås investeringskostnadene å ligge i størrelsesorden 100 000 kroner. For Fylkeshuset anslås investeringskostnadene å ligge i størrelsesorden 200 000 kroner. Investeringer i egne lokale oppvarmingsløsninger For Holmestrand vgs er det i forprosjektet budsjettert med omlegging til vannbåren varme, inkl investeringer i oppvarmingskilde. I utgangspunktet skal det dermed ikke være behov for ytterligere bevilgninger. Investeringene vil kunne utløse støtte fra Enova. For Melsom vgs er kostnadene beregnet til 2,7 mill kroner, ekskl evt støtte fra Enova. Det er i utgangspunktet ikke tatt høyde for disse kostnadene i oppgraderingsprosjektets kostnadsramme på 30 mill kroner. Eventuell tilleggsbevilgning forutsettes innarbeidet i budsjett 2010. For Re vgs er kostnadene beregnet til 1,6 mill kroner, ekskl evt støtte fra Enova. For Skiringssal folkehøyskole foreligger ikke kostnadsberegninger. Det anslås imidlertid at kostnadene vil ligge i størrelsesorden 2,5 mill kroner, ekskl evt støtte fra Enova. 2.4.2 Årlige energikostnader I utgangspunktet knytter det seg stor usikkerhet til utviklingen i energikostnadene knyttet til eksisterende oppvarmingskilder. Dette betyr i neste omgang at det er tilsvarende usikkerhet knyttet til hva overgang til nye energikilder vil bety av endrede årlige energikostnader. Prisen på olje og elektrisitet er for tiden lave, mens de for kort tid siden var høye. Sett i forhold til fylkeskommunens faktiske bruk av olje og elektrisitet, så er det utviklingen i elprisene som først og fremst er av interesse. Vi må regne med at elprisene fortsatt vil kunne svinge betydelig, men at gjennomsnittsprisen over tid vil være økende, bla som følge av stadig tettere integrasjon med det europeiske kraftmarkedet. Det må også kunne forventes at elprisen vil øke som følge av klima- og energipolitiske tiltak. Vi registrerer allerede at det gunstige prisregimet for uprioritert kraft, som fylkeskommunen benytter til alle elektrokjeler, er til vurdering. I skrivende stund har uprioritert kraft en pris på 55 øre/kwh, mens prioritert kraft koster 75 øre pr kwh. Fjernvarme antas å ha en pris på 65 øre/kwh, mens pellets til bioenergianlegg antas å koste 40-55 øre/kwh. Det prisbildet vi her ser betyr at utfasing av olje-/elkjeler kan forventes å medføre beskjedne 7
endringer i de årlige energikostnadene. Sågar kan det også være en mulighet for at kostnadene reduseres. De samlede årlige energikostnadene knyttet til oppvarming kan for øvrig anslås å øke med 1 mill kroner ved en økning av kwh-prisen på 10 øre. 2.4.3 Andre driftskostnader Energikildene krever ulik ressursbruk ift vedlikehold og løpende ettersyn. For fjernvarme er de årlige driftskostnadene beskjedne og tom lavere enn for olje/el. I sum dreier det seg imidlertid om beskjedne innsparinger siden driften av den interne varmefordelingen er som før. For lokal bioenergi er de årlige kostnadene klart høyere enn for olje/el. Samlet for de 3 virksomhetene hvor det tilrås bioenergi, anslås kostnadene maksimalt å utgjøre 1 mill kroner. Hovedtyngden av dette vil bestå i økt bruk av personell til løpende drift. 2.5 Konsekvenser for CO2-utslipp Vestfold fylkeskommune har totalt 180 000 kvm bygningsmasse som vil ha et samlet årlig energiforbruk på 27 000 000 kwh (normalår). Av energiforbruket anslås 45% å knytte seg til oppvarming (både vannbåren varme og el-oppvarming), dvs 12 000 000 kwh hvorav 9 500 000 kwh gjelder vannbåren varme. I tallene er ny Thor Heyerdahl vgs inkludert med 33 800 kvm, totalt anslått energiforbruk på 5 500 000 kwh og anslått oppvarmingsenergi på 3 000 000 kwh. Virksomheter som har installert oljekjeler, har med noen få unntak også installert elektrokjeler. I disse virksomhetene vil det være prisen på hhv olje og elkraft som er mest avgjørende for hvilken av kjelene som benyttes. Elkraft kjøpes inn som uprioritert kraft (tilfeldig kraft) som har vært meget prisgunstig over lenger tid. Oljeforbruket har av den grunn vært meget lavt. Oljeforbruket i de seinere år har vært slik, ekskl Thor Heyerdahl vgs: 2004 2005 2006 2007 Snitt Oljeforbruk i kwh (10kw/l olje) 2 910 000 2 166 000 2 973 000 2 100 000 2 538 000 CO2-utslipp kg (2,7kg CO2/liter olje) 786 000 585 000 803 000 567 000 685 000 I forhold til gjennomsnittelig oljeforbruk for de seinere år, vil utfasing av oljekjelene gi en brutto reduksjon i fylkeskommunens CO2-utslipp på 685 tonn pr år. Dersom oppvarmingen hadde skjedd 100% med bruk av eksisterende oljekjeler, ville reduksjonen i CO2-utslippet vært på brutto 2 565 tonn (normalår) pr år. I tillegg til redusert oljeforbruk vil utfasingen av oljekjeler også bety redusert elforbruk siden bruken av elkjeler også vil bli redusert. Samlet reduksjon i elforbruk anslås til 7 000 000 kwh (normalår). Dette vil indirekte bidra til redusert CO2-utslipp ved at kraften da kan eksporteres til kontinentet, eller erstatte import derfra. Den indirekte årlige reduksjonen i CO2-utslipp er beregnet til 2 450 tonn (normalår). I ovenstående tall for redusert CO2-utslipp er det ikke tatt hensyn til at også de nye oppvarmingskildene vil skape CO2-utslipp. Både de aktuelle fjernvarmeløsningene og de foreslåtte lokale bioenergianlegg vil måtte benytte sekundær oppvarmingskilde til bla spisslast. Som et grovt estimat kan en regne med at CO2-utslippene fra sekundærkildene vil tilsvare 20-30% av opprinnelige utslipp, dvs en netto reduksjon på 70-80%. 8
3. Fylkesrådmannens bemerkninger Fylkesrådmannens plan for utfasing av oljekjeler har som utgangspunkt at oljekjelene fortrinnsvis skal erstattes med fjernvarme der hvor dette er mulig. Fjernvarme vurderes som gunstig både mht økonomi og miljø. Gjennom å satse på fjernvarme bidrar fylkeskommunen dessuten til å styrke fjernvarme som alternativ energiløsning i vestfoldsamfunnet. For eksisterende virksomheter der fjernvarme ikke vil bli tilgjengelig, må fylkeskommunen investere i egne anlegg. Bioenergi peker seg da ut som den mest aktuelle energikilden. For nybygg kan varmepumpe også være aktuelt. Fylkesrådmannen ser det som rasjonelt at utfasing av oljekjeler foretas i tilknytning til allerede planlagte byggeaktiviteter. Dette gjelder Thor Heyerdahl vgs (fjernvarme), Færder vgs (fjernvarme), Holmestrand vgs (nærvarme), Melsom vgs (bioenergi) og Skiringssal folkehøyskole (bioenergi), dvs 5 av de 10 virksomhetene som bruker oljekjeler i oppvarmingen. Byggeprosjektenes framdrift vil dermed avgjøre tidspunktet for utfasing av oljekjeler for disse virksomhetene. Slik disse prosjektene nå er planlagt, vil utfasingen skje i perioden 2010-2013. For Horten vgs (fjernvarme) legges det opp til at utfasingen foretas når fjernvarmetilbudet er på plass, trolig 2010. Etablering av fjernvarme foreslås dermed gjort uavhengig av den planlagte utbyggingen av skolen. For de virksomhetene hvor det ikke eksisterer utbyggingsplaner, legger fylkesrådmannen opp til at utfasingen gjennomføres i 2010-2013. Dette gjelder Re vgs (bioenergi), Sandefjord vgs (fjernvarme), Haugar Vestfold kunstmuseum (fjernvarme) og Fylkeshuset (fjernvarme). Det knytter seg noe usikkerhet til når de ulike fjernvarmeprosjektene vil stå ferdig. Det kan av den grunn bli forskyvninger ift den tidsplan som her er lagt til grunn. Planforslaget innebærer således at utfasing av oljekjeler vil skje langt tidligere enn 2020 som var fylkestingets tidshorisont i FT 78/07. Utfasing av oljekjele på Østre Bolærne er ikke medtatt i planen. Fylkesrådmannen viser i den forbindelse at fylkestinget i løpet av våren vil bli forelagt egen sak om Østre Bolærne. Det vurderes derfor som hensiktsmessig å komme tilbake til spørsmålet om oljekjeleutfasingen i etterkant av fylkestingets behandling av forannevnte sak. Det anslås at utfasingsplanen vil bety om lag 7,5 mill kroner i økte investeringer (ekskl evt støtte fra Enova), fordelt over flere år. Dette vurderes å være en størrelsesorden som det er mulig å innarbeide i kommende økonomiplan. På driftssiden vil fylkesrådmannen anslå at de årlige energikostnadene ikke vil endres i vesentlig grad, mens øvrige driftsutgifter kan komme til å øke med inntil 1 mill kroner. For at fylkesrådmannen skal kunne følge opp utfasingsplanen, foreslås bevilget 1 mill kroner til videre utredning og forberedelser, herunder kompensasjon til Skiringssal folkehøyskole for økte forprosjektkostnader. Fylkesrådmannen har for øvrig sett det som naturlig at det i innstillingen også formuleres hva som er fylkeskommunens policy når det gjelder investeringer i vannbåren varme (pkt 1 og 2), i tråd med hva som har vært fylkestingets uttrykte policy i flere enkeltsaker. Innstillingen gir dermed et helhetlig bilde av fylkeskommunens policy mht oppvarming av fylkeskommunens bygg, både eksisterende og nye. Selv om oljekjelene erstattes med andre energikilder, vil det fortsatt kunne være behov for sekundære oppvarmingskilder av oppvarmingstekniske årsaker og som beredskap ift leveringssvikt. Det foreslås at eksisterende oljekjeler og elkjeler i utgangspunktet beholdes til dette formålet. Kjeler som ikke er påkrevet som sekundærkilde vil bli sanert. 9