Bua øvre Verdi 3 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Midtre Gauldal Inventør: THH, GGA, KAB Kartblad: 1620 IV Dato feltreg.: 29.08.07-30.08.07, 30.08.07 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Bua ligger i Midtre Gauldal kommune, og er en stor sidedal som munner ut i hoveddalføret Gaula fra sør omtrent 11 kilometer ovenfor Støren. Elva har gravd ut et mektig elvejuv over en strekning på rundt 15 kilometer, og lokaliteten Bua øvre omfatter de øvre ca 5,5 kilometer av dalen. Lokaliteten skilles fra Bua nedre av et ca 1 kilometer langt midtparti dominert av hogstflater. Kløfta er svært trang og dyp, med til dels stupbratte sider opp på begge sider. I nedre deler er topografien variert, elva svinger en del på seg, og skråningene brytes en del opp av skrenter og berg (et par steder i form av store utraste flak), mens øvre deler er rettere og mer homogen. Flere små sidekløfter faller ut i hovedkløfta og bidrar til å øke variasjonen. Mye av lisidene dekkes av en tung, fuktig og fattig til intermediærrik granskog (blåbærskog, småbregneskog, storbregneskog). Rikere typer finnes i søkk, sidekløfter og bergrøtter, først og fremst i form av høgstaudeskog. Enkelte små partier i solhellinger finnes også lågurtskog, delvis av en grunnlendt, rik utforming. I øvre deler er det ganske skarp overgang til nokså ung blandingsskog med gran og ulike løvtrær, suksesjonsskog etablert etter tidligere sterk kulturpåvirkning. Granskogen er gjennomgående nokså homogen, store deler er en strukturfattig, moderat sjiktet aldersfase-naturskog med middels gamle og halvgrove trær. Skogen rives mer opp i tilknytning til bratte skrenter og søkk. Stort sett er det lite død ved, og kontinuiteten er dårlig. Artsmangfoldet er nokså ordinært for fuktig, eldre granskog i regionen. Skogen har likevel generelt ganske gode forhold for fuktighetskrevende arter, bl.a for skorpelav på granstammer. Fosserøyksamfunn finnes svakt utviklet ved Ena (stiftfiltlav og vrenger Nephroma spp på grankvister), og ragglavsamfunn på gran er påvist ved Svara. Kjuka Ceriporiopsis balaenae ble funnet ny for Norge sør for Løkkjmoen. Et lite parti lågurtskog i kjerne 2 har betydelig potensial for mykorrhizasopp. I alt er 5 rødlistearter påvist, men store deler av brattliene er tilnærmet utilgjengelige, og hadde en kommet til i disse ville dette tallet sikkert økt en del. Lokaliteten har viktige naturverdier i kraft av å være ei velarrondert, stor og dramatisk elvekløft med tung, fuktig granskog som nesten ikke er påvirket av nyere inngrep. Imidlertid er variasjonsbredden i skogtyper ikke spesielt stor (til bekkekløft å være), artsmangfoldet ikke spesielt rikt, skogen mangler verdier knyttet til gammel naturskog, og er generelt fattig på spesielle og særegne kvaliteter. Området anses som i moderat grad å kunne bidra til å oppfylle mangler ved skogvernet. Kvalitetene er isolert sett betydelig svakere enn i Bua nedre, men som et sammenhengende elvejuvlandskap har også denne øvre delen viktige verdier, og den utfyller og forsterker den nedre delen av dalen. Det bør derfor vurderes å slå de to lokalitetene sammen (til tross for hogstinngrepene i midtre del). En vil da få et av de største og lengste bekkekløftområdene i Norge. Naturverdiene er særlig knyttet til at dette er et stort, svært dramatisk elvejuv med tung granskog, mens de skoglige og biomangfoldmessige kvalitetene er moderate, og Bua øvre vurderes derfor som regionalt verdifull verdi 3. Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton 29. og 30. august 2007, og av Kim Abel (begge BioFokus) og Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) 30. august. Været var svært dårlig 29. august (sludd og kaldt), mens det var sol 30. august. THH sjekket Svaras sidekløft 29. augsut og partiet på østsiden av elva omkring Løkkja Løkkjmoen 30. august, KAB undersøkte lia på østsiden ved Bakken Bakkjløkka, mens GGA sjekket øvre deler ovenfor Enodden. Disse partiene ble middels grundig undersøkt, med unntak av for jordboende sopp (som i liten grad var framme). Store deler av kløfta er svært bratt og til dels meget vanskelig tilgjengelig, derfor har ganske mye av de verste liene i nedre deler ikke blitt sjekket (det ble gjort forsøk på å komme ned, men dette måtte oppgis). Juvet er imidlertid lett synlig fra terrenget omkring, slik at avstandsvurderingen var relativt enkel å gjøre. Samlet sett er artsundersøkelsene derfor mangelfulle, i nedre deler også vegetasjon og skogstruktur (men det er trolig liten forskjell i forhold til de partiene som ble undersøkt), mens avgrensning er ganske godt fundert. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i 2007. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfattet praktisk talt hele Buas elvekløft fra bebyggelsen innenfor utløpet i Gaula inn til Vollen/Råa, samt en liten bit av Tåvåas sidekløft, en strekning på ca 15 kilometer. Vi har i tillegg også sjekket Enas kløft fra utløpet i Bua opp til brua sørvest for Budal.
Vi har valgt å splitte undersøkelsesområdet opp i to atskilte storlokaliteter, som følge av omfattende flatehogstinngrep og mye ungskog i elvejuvets midtparti, samt også noe ulike kvaliteter samlet sett. Disse lokalitetene har vi kalt Bua nedre og Bua øvre. Buas øvre løp (ovenfor samløpet med Ena) har marginale kvaliteter og er derfor utelatt fra avgrensningen. Derimot er Enas kløft ved Budal inkludert. Tidligere undersøkelser Vi kjenner ikke til at det er gjort relevante naturfaglige undersøkelser i lokaliteten tidligere. Tilgjengelig informasjon om tidligere funn begrenser seg til spredt artsfunn gjort av Tore Ouren på slutten av 1940-tallet (Artskart 2008), men de fleste av disse er gjort oppe i kulturlandskapet. Stedspresisjonen er unøyaktig, men enkelte funn er trolig gjort i skrenten ut mot juvet (og innenfor vår lokalitet), bl.a. hengepiggfrø (NT) ved Sørløkken og Krigsvold, og fjell-lok ved Enodden (her også mosene klubbetorvmose Sphagnum angustifolium og storrundmose Rhizomnium magnifolium). Beliggenhet Bua ligger i Midtre Gauldal kommune, og er en stor sidedal som munner ut i hoveddalføret Gaula fra sør omtrent 11 kilometer ovenfor Støren. Dalen har sitt utspring inne i fjelltraktene ved Forollhogna i sør. Lokaliteten Bua øvre dekker øvre deler av elvekløfta. Kløfta grenser i stor grad skarpt mot kulturlandskapet, vei og mer triviell skog. Naturgrunnlag Topografi Nedbørsfeltet er ganske stort og består i stor grad av et åpent, vidstrakt og slakt skog- og fjellviddelandskap med mye myr. Litt innenfor Budal/Enodden graver Bua seg etter hvert markert ned i grunnen, og videre de 15 kilometrene ned til utløpet i Gaula er det dannet et mektig elvejuv. Lokaliteten Bua øvre omfatter det ca 5,5 kilometer lange strekket fra Budal kirke ned til Dalheim. Hovedretningen på dalen er mot nord, og dominerende lisideeksposisjoner er nordøst og sørvest. I nedre del svinger elva mer på seg, og her varierer eksposisjonen dermed mer. Elvekløfta er trang og dyp, markert dypere nedover, med 50-150 meter høye lisider som stiger bratt opp fra elva på begge sider. Skråningene er delvis nokså jevne i øvre del, mens nedre deler er mer oppbrutte med skrenter, bergvegger og bratte små sidekløfter. Her er sidene til dels stupbratte og nærmest utilgjengelige. Elva renner stort sett i jevne, raske stryk, og fossefall av betydning begrenser seg til Ena nedenfor Budal kirke, samt i Svaras sidekløft. Nedbørsfeltet har stor dekning av myr og det antas derfor at vannføringen sjelden blir svært lav. Geologi Berggrunnen er relativt variert, bestående av ulike metamorfe og relativt baserike bergarter innen Singsåsgruppen, av proterozoisk til kambrisk alder (Nilsen & Wolff 1989). Store deler av nedbørsfeltet ligger på kvartsglimmerskifer med kalkspat, aktinolitt, klinozoisitt og diopsid. I Budalen veksler disse med sørvest-nordøst-gående bånd av amfibolitt og stedvis grafittførende båndet kvartsitt. Løsmassedekket varierer en del, men er stort sett nokså tynt i de stupbratte skråningene. Ned mot elva samt i generelt konkavt terreng ligger det igjen tjukkere løsmasser i form av morene. De tjukke, finkornete løsmassene som dekker store deler av liene nederst i juvet ( Bua nedre ) finnes ikke i denne øvre delen av elvekløfta. Klima Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone, hovedsakelig innen klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998), og klimaet har et relativt oseanisk preg (nokså kjølige somre, middels kalde vintre, ganske mye nedbør året rundt). Den dype elvekløfta med stor variasjon og ulike eksposisjonsretninger skaper imidlertid relativt store kontraster i lokalklimaet ( ekstremifisering av klimaet), fra svært fuktige nordvendte skyggehellinger til varme og solrike sørskråninger. Økologisk variasjon Kløfta er svært trang og dyp, og særlig i den nedre delen svinger også juvet en del på seg. Den topografiske variasjonen er derfor relativt god. Sammen med relativt stort høydespenn, delvis ujevne lisider, varierende lokalklima er spennvidden i naturgrunnlaget god. Vegetasjonstypene er imidlertid mindre varierte, med betydelig dominans av fuktige og fattige til intermediære granskoger. Vegetasjon og treslagsfordeling Det meste av juvet domineres av tunge granskoger av fattig til intermediær rikhet. Det meste er av småbregne- og storbregnetype, mens blåbærskog kommer inn i øvre deler av de høye lisidene. I søkk, bergrotpartier og dessuten i noen av sidekløftene finnes også noe høgstaudevegetasjon. I sidekløftene samt i øvre deler øker variasjonsbredden, og her har en gjerne en nokså mosaikkartet vegetasjon. Dette gjelder spesielt i de solvendte partiene. Bl.a. i Litlåsbekkens sidekløft ved Løkkjmoen finnes en uryddig mosaikk mellom ulike rike skogtyper, inkludert en tørr og rik lågurtskogsutforming på grunnlendt mark (liljekonvall, krattfiol, hengeaks, markjordbær etc.). Lågurtskog er ellers sjelden. Stort sett dominerer friske til fuktige skogtyper. Tørrere skogtyper finnes på framstikkende rygger og i deler av de bratte skråningene på solsida. nedenfor Løkkja-Løkkjmoen står bl.a. en blandingsskog av gran og furu av tørr blåbær- og bærlyngtype i øvre del av hellingen. Et lite parti her er helt tørr furuskog (tørr bærlyngskog).
I øvre deler kommer det stedvis inn betydelig mer løvtrær (for det meste bjørk). Overgangen mellom grandominans og høyt løvinnslag er ganske skarp, og markerer et skille i tidligere kulturpåvirkning, som i form av bl.a. beite har gått langt ut på kanten og delvis ned i juvet. I Enas kløfta rett nedenfor Budal kirke danner en terskel i berget ei ganske markert fossegryte. I tilknytning til denne fossen finnes ei lita fosse-eng, men typen er ganske marginalt utformet. Skogstruktur og påvirkning Granskogen i de bratte liene har gjennomgående et homogent skogbilde. Store deler kan karakteriseres som en strukturfattig, moderat sjiktet aldersfase-naturskog med middels gamle (100-130 år) og halvgrove trær. Lutende trær med store rothulepartier er typisk i de bratte hellingene. I tilknytning til bratte skrenter og søkk rives skogen mer opp, det blir et mer heterogent skogbilde, stedvis med større innblanding av løvtrær, og her er også mengden død ved større (men kontinuiteten er svak, gamle stokker mangler). Noen steder har svære flak rast ut i stupbratte sidene og dratt med seg mye skog. I øvre deler er mye av skogen sterkt preget av kulturpåvirkning relativt langt fram i tid. Mye er en blandingsskog med relativt ung gran og mye yngre løvtrær. Dette er suksesjonsskog som er etablert på et tidligere åpnere terreng (delvis beitemark). Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Bua øvre. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Svara Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: B Hoh: 325-420 moh Undersøkt av Tom H. Hofton (Biofokus) ifbm bekkekløftprosjektet 29.08.2007. Lokaliteten består av Svara sidekløft, der den faller ut i Bua fra vest. Det er ei trang og svært bratt lita bekkekløft. Granskog dominerer, i form av blåbærgranskog på ryggene og frodig høgstaudeskog i søkkene. Skogen er plukkhogd aldersfaseskog, godt sjiktet og med brukbar alder på trærne. Det finnes en del grov, lutende gran i det bratte terrenget. Dødvedmengden er moderat (og kun ferskt og middels nedbrutt). Skogen er humid, med noe skjegglav på trærne. Kløfta faller svært bratt utover mot Bua, og terrenget her er ulendt med mye berg og skrenter, og tilnærmet utilgjengelig (ble ikke undersøkt). Lokaliteten har gode forhold for fuktighetskrevende arter. På grankvister vokser ragglavsamfunn spredt (først og fremst barkragg). Gubbeskjegg finnes spredt, på bergvegger randkvistlav. På bergvegg ble også den uvanlige knappenålslaven Chaenothecopsis savonica funnet. Antakelig kan skorpelavfloraen på trestammer være interessant. Artsmangfoldet ble dårlig undersøkt pga. vanskelig terreng kombinert med dårlig vær (sludd). I kraft av å være ei svært markert og bratt bekkekløft med gammel, fuktig granskog, settes verdien til B viktig. 2 Litlåsbekken Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: B Hoh: 335-440 moh Undersøkt av Tom H. Hofton (Biofokus) ifbm bekkekløftprosjektet 29.08.2007. Dette er ei bratt, sørvestvendt lita sidekløft til Bua, rett sør for Løkkjmoen. Skråningene er til dels ustabile, noe også nylig utrast. I bunnen og langs bekken dominerer frodig høgstaudeskog, mens sidene har en uryddig mosaikk mellom lågurtskog, småbregneskog og høgstaudeskog. Terrenget er grunnlendt, og på den rike berggrunnen i solvendt skråning er det ganske mye av en rik og tørr lågurtutforming (liljekonvall, krattfiol, hengeaks, jordbær etc). Skogen bærer generelt preg av tidligere plukkhogster, men terrenget gjør likevel skogstrukturen rotete og heterogen. Gran dominerer, men det er også isprengt en del rogn, litt selje, osp, bjørk. Grana er til dels grovdimensjonert (men ikke særlig gammel). Mengden død ved er moderat, og det er bare ferske og middels nedbrutte stadier. Karplantefloraen er moderat rik, ellers var påvist artsmangfold relativt svakt. Det var imidlertid spredt med rustdoggnål (NT) på grana, påvist ble også skyggenål. Dessuten ble kjuka Ceriporiopsis balaenae funnet på ei bjørkelåg i nedre del for første gang i Norge. Det er også (meget) bra potensial for jordboende sopp i den grunnlendte, rike lågurtskog (inkludert rødlistearter). Som ei bekkekløft med rik og variert granskog, første funn i Norge av en sjelden art, og med stort potensial for jordboende sopp, settes verdien til B viktig. 3 Smedbubekken Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog Naturtypeverdi: C Hoh: 360-480 moh Lokaliteten er kartlagt 30.08.2007 av Kim Abel (BioFokus) i forbindelse med bekkekløftprosjektet i regi av DN og NVE. Beliggenhet: Lokaliteten utgjøres av en sidebekk i øvre del av den store elvekløfta Bua ca 18 kilometer sørøst for Støren Sentrum i Midtre- Gauldal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Områdebeskrivelse: Lokaliteten er konsentrert til partiene av Smedbubekken som er mellom elva Bua og den østre hovedveien langs Bua. Bekken faller raskt ned mot Bua og har noen mindre fossefall på strekningen. Et par av fossefallene hadde potensial for fosserøyksamfunn på gran, men trolig er de litt for eksponerte og uthogde slik at ingen spesielle arter ble funnet. Skogen er vekslende med hovedsakelig gran i tresjiktet, men løvinnslaget var stedvis stort i form av gråor, bjørk, rogn og sparsomme forekomster av selje og osp. Skogen er stedvis glissen og godt sjiktet i tidlig optimalfase. Langs bekken står det enkelte eldre grantrær. Vegetasjonstypene er dominert av småbregneskog, men innslaget av høgstaudeskog er stedvis stort, spesielt i de nærmeste partiene av bekken. Ellers er det enkelte mindre partier med lågurtskog på sidene. Nord for bekken danner en beitemark grensa i store deler av strekket. Kantsonen mot bekken er i dette arealet stedvis smal. Mot sør
grenser lokaliteten til sterkere hogstpåvirket skog. I øst, øverst i bekken, er det vegen som markerer grensa. Påvirkning: Skogen er forholdsvis ung og i tidlig optimalfase. Stedvis er det enkelte innslag av eldre grantrær langs bekken. Dimensjonene ligger mye rundt 20-25 cm i brysthøydediameter og med enkelte opp i 40 cm. Mengden død ved er sparsom og med liten kontinuitet i død ved. Artsmangfold: Det ble funnet to rødlistearter i lokaliteten, og det er svartsonekjuke (på en gammel løe i nedre del av lokaliteten) og rustdoggnål (på gammel gran). Karplantefloraen var stedvis frodig uten å være spesielt rik. Det er mye strylav på grana i lokaliteten og lite til ingenting av ragglav. Verdisetting: Naturtypen får verdi som lokalt viktig (C) på grunn av lang tids påvirkning av skogbruk og manglende kontinuitet i død ved. Forslag til skjøtsel og hensyn: Fri utvikling. 4 Ena ved Budal Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: B Hoh: 390-460 moh Beskrivelsen er innlagt av GGa 07.07.2008, basert på eget feltarbeid 30.08.2007. Østsiden av Ena fra samløpet med Bua og opp til fossen nedenfor Budal kirke ble befart. Beliggenhet: Lokaliteten ligger i Budalen, langs Ena nedenfor Enodden og ned til samløpet med Bua. Den avgrenses av mindre interessant skog ovenfor fossefallet, samt dels dyrket mark på sidene. Det kan diskuteres om grensa burde vært satt ved samløpet, eller trekt lenger ned (men under eget feltarbeid ble ikke arealer lenger ned undersøkt, og ut fra avstandsobservasjoner fra tangen der elvene løper sammen virker ikke bekkekløftmiljøet like godt utviklet der). Naturtyper: Det er snakk om ei ganske trang bekkekløft, med mindre fosser ned mot samløpet, samt en større foss i øvre del. Det er mest bratte og ofte fuktige bergflåg på vestsiden, mens det er noe mer små, loddrette bergvegger på østsiden, samt større bervegger oppe ved fossen. Bekkekløft virker mest naturlig som hovednaturtype, men det er også areal med fossesprutmiljøer ved øvre foss (her satt til 20 % av totalt areal). Også ved nedre foss er det små tendenser til fossesprutmiljøer, men der fosserøyken treffer åpent berg/enger og ikke trær. Vegetasjonstyper varierer noe. Det er innslag av noe høgstaudeskog, men på østsiden er det også en del småbregneskog. Opp mot fossen er det dels snakk om åpne engsamfunn/rasmarker. Påvirkning: Skogen på vestsiden av elva så mest ut til å være i optimalfase (lauvrik granskog), men trolig også litt i aldersfase. På østsiden var det mest skog i aldersfase, inkludert spredt med læger. Det var dumpet litt søppel ned lia opp mot fossen. Det går for øvrig en sti ned ryggen mellom elvene, helt ned til samløpet, og plassen er trolig populær for fiske. Artsmangfold: Karplantefloraen er ganske ordinær, men inkluderer noe basekrevende arter som gulsildre, jåblom og fjell-lok. Av lav kan nevnes et par funn av rustdoggnål (NT) ved basis av gamle grantrær, samt et par funn av hvithodenål (NT) under bergoverheng. Berggrunnen virket bare svakt kalkrik, men ett sted ble det funnet sparsomt med holeblygmose på bergvegg. Pusledraugmose ble funnet på læger. Et ti-talls yngre grantrær som stod nær de åpne engene rett mot fossen var preget av fossesprøyt og hadde svakt utviklet lungenever-samfunn på greinene, med arter som stiftfiltlav og litt vrenger, samt en del barkragg. For øvrig ble granstokk-kjuke funnet, samt ei vintererle observert. Verdisetting: Lokaliteten har får en klar verdi som viktig (B). Det er snakk om ei ganske velutviklet bekkekløft, der det også er innslag av større fossefall med svakt utviklet fossesprutsamfunn. I tillegg kommer funn av et par rødlistearter og signalarter. Forslag til skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området få ligge i fred for fysiske inngrep som hogst og vassdragsreguleringer. En bør også unngå å dumpe avfall ned i lia i framtida. Dagens bruk til friluftsliv (fiske) er ikke i konflikt med kjente verdier. 5 Bua Bjørklia - Storrød Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: B Hoh: 290-480 moh Undersøkt av Tom H. Hofton og Kim Abel (begge Biofokus) ifbm bekkekløftprosjektet 30.08.2007. Lokaliteten består av et ca 4 kilometer langt strekk langs Buas øvre del. Her danner elva et svært dramatisk og trangt elvejuv, med meget bratte lisider som stiger 60-150 høydemeter opp. Sidene er dels ganske jevne, dels mer opprevet av skrenter og bergvegger (særlig i nedre del), et par steder har store flak rast ut. Terrenget er mange steder vanskelig framkommelig, og området er dårlig undersøkt (hovedsakelig avstandsvurdert). Skråningene dekkes av tung og kompakt granskog. Store deler er trolig av småbregne- og storbregnetype, med blåbærskog i øvre deler og lokale islett av høgstaudevegegasjon i søkk og bergrøtter. På framstikkende rygger og solskråninger inngår også noe tørrere skog, til dels med furuinnblanding. Andelen løvtrær er temmelig liten. Skogen virker betydelig plukkhogstpåvirket i tidligere tider. Det meste er en temmelig homogen og moderat sjiktet aldersfase-naturskog, med middels gamle og halvgrove trær, og med (trolig) nokså lite død ved. I tilknytning til skrenter rives skogen mer opp. Artsmangfoldet er i liten grad undersøkt. Trolig forekommer en del fuktighetskrevende arter knyttet til eldre granskog, men en vurderer potensialet for kravfulle arter som moderat. Fosserøykmiljøer forekommer ikke (bortsett fra ved Svaras utløp, som er utskilt som egen lokalitet). Dette er et stort og svært dramatisk elvejuv, med mye tung og fuktig granskog, men kløftemiljøet er nokså homogent og trolig med et ikke spesielt rikt artsmangfold. Verdien settes på denne bakgrunn foreløpig til B viktig. Artsmangfold Skogen har tidligere blitt ganske hardt gjennomhogd. Dette har ført til mangel på biologisk gamle trær og død ved, kontinuiteten er dårlig, og artsmangfoldet avhengig av slike elementer er derfor fattig. Svartsonekjuke ble funnet på rester av ei gammel løe nedenfor Bakken. Derimot har arter knyttet til fuktig granskog (bl.a. skorpelav på granstammer) bedre livsvilkår. På grana finnes bl.a. noe gubbeskjegg, på bergvegger randkvistlav, og ved basis av grove lutende trær i bratt terreng rustdoggnål og skyggenål. Hvithodenål ble funnet i Ena. Ved fossen i Ena inngår i tillegg svakt utviklete fosserøyksamfunn, med arter som stiftfiltlav, glattvrenge og filthinnelav på grankvister. Ved Svara finnes ragglavsamfunn (først og fremst barkragg) spredt på gran. Dette er nokså vanlige arter, men det kan ventes funn av mer interessante arter ved nøyere undersøkelser i de bratteste
og fuktigste partiene (så sant en kan komme til). På bergvegg ved Svara ble den nokså sjeldne knappenålslaven Chaenothecopsis savonica samlet. Selv om det er mye bergvegger i området er likevel artsmangfoldet knyttet til disse ganske ordinært. Karplantefloraen er ikke spesielt rik, stort sett. Enkelte steder i skrentene finnes likevel innslag av rikere vegetasjon, bl.a. er hengepiggfrø funnet ved Sørløkkja og Krigsvoll, fjell-lok flere steder ved Enodden, og en del næringskrevende arter inngår også i lågurtpartier i kjerne 2 og 3. Storrapp ble funnet langs Bua rett ovenfor samløpet med Ena. Mest interessante funn var kjuka Ceriporiopsis balaenae, som ble funnet på ei bjørkelåg i nedre del av kjerne 2. Dette er en østlig art som tidligere ikke er funnet i Norge, i Sverige og Finland vanligvis knyttet til vier-arter i fuktige miljøer. I kjerne 2 finnes også lågurtskogstyper hvor potensialet for en rik jordboende soppflora er meget god. Her bør det forventes funn av mange interessante arter, også rødlistearter, ved undersøkelser i en god soppsesong. Vintererle ble observert langs Ena og kan hekke langs vassdraget. Selv om kløfta utvilsomt har kvaliteter for en del arter som ikke trives i det ordinære skoglandskapet, er artsmangfoldet samlet sett nokså ordinært, og for eksempel betydelige svakere enn lenger nede i elvedalen. Tabell: Artsfunn i Bua øvre. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Ceriporiopsis balaenae 1 1 Chaenothecopsis savonica 1 1 Rubladfamilien Lappula deflexa Hengepiggfrø NT 1 1 Bladmoser Seligeria donniana Holeblygmose 1 3 1 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 2 2 Hypogymnia vittata Randkvistlav 2 2 Skorpelav Chaenotheca gracilenta Hvithodenål NT 8 8 Chaenotheca stemonea Skyggenål 1 1 Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT 12 11 3 1 Sopp vedboende Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 3 1 3 2 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 1 3 1 Avgrensing og arrondering Slik grensene nå er trukket utgjør lokaliteten en velarrondert og økologisk velfungerende bekkekløftenhet, som fanger opp det meste av spennvidden dalbunn topp, og over en lang strekning. Det er derimot uheldig med de store hogstene i kløftas midtre deler (dvs nedenfor Solstad Storrød Dalheim). Disse gjør at vi har valgt å splitte elvejuvet opp i to atskilte lokaliteter, med ca 800 meters avstand. Av arronderingsmessige grunner har vi inkludert nederste del av ei hogstflate nedenfor Dalheim, for å få med de bratteste skrentene ut mot elva, men mesteparten av hogstflatene er utelatt. Vi vil likevel understreke at det i høyeste grad kan være aktuelt å slå sammen nedre og øvre lokalitet. En vil da oppnå en fullverdig arrondering med praktisk talt hele elvejuvet inkludert. Ungskogsarealene / hogstflatene i det mellomliggende partiet utgjør samlet sett bare en relativt begrenset arealandel hele juvet tatt i betraktning, og på sikt vil det være fullt mulig å tenke seg en selvrestaurering for denne skogen. Andre inngrep Størsteparten av skogen har ikke vært påvirket i nyere tid. Imidlertid er det hogd mye i partiet mellom Dalheim og Solstad. Mesteparten av hogstflatene her er arrondert ut av området (inngrepene her gjør at Bua er splittet i to lokaliteter), men noe inngår. Det er også ei mindre hogstflate i lia på motsatt side fra Sørløkkja. Enkelte steder merker en også påvirkningen fra kulturlandskapet på sidene i form av avrenning og (ved Ena) noe skrot som er kastet ned i elvekløfta. Vurdering og verdisetting Buas elvejuv er (ved siden av Driva i Oppdal-Sunndal) det mest markerte kløftelandskapet i fylket. Området har mange viktige egenskaper som karakteriserer naturtypen, med stor topografisk variasjon, høye og bratte lisider, og trangt og dypt nedskjært elvegjel. Arronderingen er god ved at størsteparten av kløftemiljøets utstrekning i både lengde- og høydeutstrekning er inkludert, og lokaliteten danner en velfungerende økologisk enhet. Imidlertid er ikke variasjonsbredden i skogtyper spesielt stor (fuktig granskog dominerer). Dessuten er skogen homogen og sterkt preget av tidligere tiders skogbruk, noe som har ført til mangel på biologisk gamle trær og død ved, og dårlig utvalg av arter knyttet til slik skog. Artsmangfoldet er heller ikke spesielt rikt eller variert (5 rødlistearter). Spesielle og særegne kvaliteter som fosserøykmiljøer er bare sparsomt utviklet.
I forhold til mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003) er det først og fremst i kraft av å være ei stor og dramatisk bekkekløft med tung granskog at området kan bidra til å dekke inn mangler. Generelle mangler som dekkes er stort sett bare internasjonale ansvarstyper (som bekkekløft), mens det av spesielle skogtyper kun inngår fragmenter av lågurtgranskog og boreal regnskog (fosserøykskog). Samlet sett anses mangeloppfyllelsen som moderat. Kvalitetene er isolert sett betydelig svakere enn i Bua nedre. Som et sammenhengende elvejuvlandskap har imidlertid også denne øvre delen viktige verdier, den utfyller og forsterker den nedre delen av dalen, og det bør vurderes å slå de to lokalitetene sammen (til tross for hogstinngrepene i midtre del). En vil da få et av de største og lengste bekkekløftområdene i Norge. Naturverdiene er særlig knyttet til at dette er et stort, svært dramatisk elvejuv med tung granskog, mens de skoglige og biomangfoldmessige kvalitetene er moderate, og Bua øvre vurderes derfor som regionalt verdifull verdi 3. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Bua øvre. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Svara *** ** * ** 0 * * - * * - - - ** 2 Litlåsbekken *** *** * * * 0 ** ** - *** * - - - ** 3 Smedbubekken ** * * ** * 0 ** ** - ** * - - - * 4 Ena ved Budal ** * * * * ** ** - ** ** - - - ** 5 Bua Bjørklia - Storrød *** * * ** 0 0 * ** - * * - - - ** Totalt for Bua øvre ** * * * * 0 * ** *** * * *** *** * 3 Referanser Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/ Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Nilsen, O. & Wolff, F.C. 1989. Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Røros og Sveg 1:250 000. Norges geologiske undersøkelse.
Bua øvre (Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag). Dalvollan 550 Langdalsvollen Dalheim 78 Budalen Langdalsbekken 462 564 Sørløkkja 599 571 579 Løkkjåsen 1 Svardals- Løkkjmoen 5 åsen 2 500 573 Egga 610 77 Sværdalen 460 Bakkløkkja Smedbubekken Svarmoen 76 Bakken 493 612 Svarlia 3 Sagbekken Ørnhaugen Dyrvollan Bjørklia 473 75 Håggån Bjørkan Perskneppen 584 Hestflåttan Klokkarhaugen 831 Budal Krigsvoll 4 6974000mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Svarfjellet Avgrenset lokalitet Målestokk 1:22 000 Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 576 ± Enodden Kartgrunnlag N50/Øk Produsert 01.05.2008 Brubakken 530 Småvollan Tåvåa 573000mE 74 75 576000mE
Bilder fra området Bua øvre Øvre del av Bua danner et mektig elvejuv, med svært bratte og til dels utilgjengelie granskogskledde dalsider. Foto: Tom Hellik Hofton Rik granskog langs bekken sør for Løkkjmoen. Foto: Tom Hellik Hofton Smedbubekken faller raskt ned mot Bua og danner flere steder mindre fosser. Her er bildet fra et parti rett nedenfor vegen som går på østsiden av Bua. Foto: Kim Abel Juvet med de tunge, homogene granliene nedenfor Løkkjmoen. Foto: Tom Hellik Hofton