Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Faste vararepresentanter møter som vanlig. Framlagte saker er godkjent av rådmann.

Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: 30.01.2012 Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Faste vararepresentanter møter som vanlig. Gruppemøter fra kl 1500. Framlagte saker er godkjent av rådmann. Sign. Støren, den 200112 Erling Lenvik

Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/12 RS 1/12 RS 2/12 RS 3/12 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker Åpent brev til nyvalgte lokalpolitikere om kriminalitetsforebygging generelt og om rus/vold og alkoholpolitkk Særutskrift - Valg av vararepresentant til styringsgruppe for regional plan Forollhogna villreinområde og forslag til vararepresentant til nasjonalparkstyret for Forollhogna Særutskrift - Budsjettregulering investerinsprosjekter 2011. Finansiering selvkostprosjekt 2011. Saker til behandling 2011/3674 2011/1879 2011/3591 PS 2/12 Fremtidig legevaktordning i Midtre Gauldal kommune 2010/545 PS 3/12 Støren kulturhus - utleievilkår - gjeldende fra 01.01.2012 2011/177 PS 4/12 Reguleringsforslag - områderegulering Raudåsen/Langvatnet vest - oppstart av reguleringsplanarbeid 2011/3609 PS 5/12 Tilskudd til flyktninger bosatt etter avtale med IMDi 2011/2600 PS 6/12 Bosetting av flyktninger 2012-2015 2011/2858 PS 7/12 Forslag på medlemmer til Trygg Trafikks styre for perioden 2012-2014 2011/3382 PS 8/12 Valg av faste møtefullmektiger til forliksrådet fra 010112 2012/167 PS 9/12 PS 10/12 Valg av vararepresentant til styringsgruppe for regional plan Forollhogna villreinområde Samarbeidsavtaler mellom St. Olavs hospital og Midtre Gauldal kommune Mulig orientering om Skyttervesnet ved Knut Øyan Folkevalgtopplæring. Innledning ved Knut Røe. Mulig sak om avtaleinngåelser Samhandlingsreformen Mulige andre saker. 2011/1879 2012/201

Saker til behandling

PS 1/12 Referatsaker

f1in > >< KRÅD Det Grin GGI retsfore3.;gerce rg Til nyvalgte kommunepolitikere Deres ref. 11/56 1.122011 Åpent brev Iii nyvalgte lokalpolitikere om kriminalitetsforebygging generelt og om rus/vold og alkoholpolitikk Gratulcrer med det viktige og ansvarsfulle vervet som kommunepolitiker! Du har mulighetene til å påvirke bo- og leveforholdene i din kommune på en positiv måte. En viktig oppgave er å skape trygge lokalsamfunn. I en slik sammenheng foregår det også en debatt om rus/vold og alkoholpolitikk. Det er framlagt forskningsarbeid om sammenhenger mellom bevillingspolitikk og alkoholbruk på den ene siden og om skadevirkninger og kriminalitet, særlig vold, på den andre. KRÅD har i lang tid arbeidet med alle former for kriminalitetsforebygging. De siste årene har KRÅD også vært sterkt opptatt av å forebygge vold i forbindelse med rus. 1. Om KRÅD Det kriminalitetsforebyggende råd - KRÅD - er regjeringens spesialorgan i spørsmål som har med kriminalitetsforebygging å gjøre, særlig blant barn og unge. Vi tror ikke at politiet alene kan skape trygge kommuner gjennom å forebygge kriminalitel Skal en oppnå dette, må det skje gjennom for det første samarbeid på tvers av organer, etater og profesjoner, og for det andre en god koordinering av innsatsen. For å hjelpe kommunene med dette samarbeids- og koordineringsarbeidet har vi utviklet SLT (Samordning av lokale, kriminalitetsforebyggende tiltak). Dette er en modell som etablerer effektive rutiner for koordinering av samarbeidet mellom blant andre polin, skole, barnevern, og helsesektoren. Nesten 200 kommuner arbeider i dag etter denne Postadresse Telefon - sentralbord Del kriminalnelsforebyggende råd Saksbehandler Mollergi 16 22 24 55 95 Arrn Even Hustad 0179 Oslo www krad no 22 2405 81 22245597

modellen. KRÅD har i 2011 disponert 13 millioner kroner som er utbetalt til kommuner i stimuleringstliskudd for å drive rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid etter SLTmodellen. Tliskuddet er en stimulans tli oppstart og drift de tre første årene. Mer om tilskuddsordningen kan du lese på www.kråd.no. 2 Alicohol og voldskriminalitet Omfanget av kriminalitet og uro nettene før lørdag og søndag gir mange steder store utfordringer for politi, helsevesen og lokalsamfunn. KRÅD mener i tråd med forskning på feltet at et viktig tiltak for å endre på den klart uønskete utviklingen i helgenettene, er at tidene for skjenking av alkohol reduseres sammenliknet med i dag Dette er også anbefalingen i en ny studie fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Studien viser at lengre skjenketider gir mer vold. Den samme studien viser også til omfattende, internasjonal forskning. I studien, som tar for seg erfaringene med å øke eller redusere skjenketidene i 18 norske byer, viser SIRUS at det registreres 17 prosent flere voldstilfeller for hver time skjenketiden økes etter klokken 01.00. Tdsvarende ble det 17 prosent færre tilfeller ved en times reduksjon i skjenketid. Mer om dette kan du lese på www.sirus.no. Vi vet også at over halvparten av alle menn med voldsskade blir behandlet mellom lørdag og søndag, de fieste fra midnatt til klokken 04.00. For kvinner skjer 40 prosent av voldsskadene i helgene. Det er tall fra Oslo legevakt som viser dette. Skader som kommer i tillegg er overgrep, fallskader og trafikkulykker i alkoholrus. KRÅD oppfordrer derfor til en ansvarlig, gjennomtenkt alkoholpolitikk som bidrag til trygghet for alle. 3. Ansvarlig skjenkepolitikk Et annet tiltak for å snu en klart uønsket utvikling i helgenettene, er gode og omfattende kontrollrutiner av skjenkestedene, inkludert et sanksjonssystem som sikrer forutsigbarhet, likebehandling og forsvarlig saksbehandling. Dette er et politisk ansvar. Det er et politisk ansvar, i samarbeid med skjenkestedene, å sørge for at det ikke foregår overskjenking, skjenking til mindreårige og rusrelatert vold. En rekke kommuner har derfor engasjert seg i det forebyggende programmet Ansvarlig vertskap: www.helsedirektoratet.no/ansvarligvertskap I mange kommuner sier man at skjenkebevilling skal være «lett å få, men også lett å miste» ved brudd på skjenkebestemmelsene. Det er viktig at kontrollene gjennomføres med god kvalitet som fanger opp skjenking både av mindreårige og overskjenking. Det er derfor vlictig at din kommune har en god salgs- og skjenkekontroll. Side 2

4. Alkoholpolitisk handlingsplan Etter alkoholloven 1-7d, er alle kommuner pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan i hver kommunestyreperiode. Fristen for dette er 1. juli 2012. I mange kommuner er denne alt lagt ut på høring. I planen er det er ofte naturlig å se alkohol- og narkotikapolitikken i sammenheng. En god plan bør beskrive og vurdere rusmiddelsituasjonen i kommune. Ut fra denne bør den inneholde mål og strategier etterfulgt av konkrete tiltak. Sosial og helsedirektoratet har laget en veileder for kommunal, rusmiddelpolitisk handlingsplan. Her kan du lese mer om denne: www.helsedirektoratelso. Et annet viktig verktøy for lokalpolitikerne er opptrappingsplanen for rusfeltet. Innsatsen må også ses i sammenheng med gjennomføringen av samhandlingsreformen, med vekt på forebyggende tiltak i all kommunal tjenesteyting. En nylig vedtatt lov som også er relevant for kommunenes alkoholpolitikk, er Folkehelseloven, som trer i kraft 1.1.2012. Her vektlegges det at kommunen skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, og at alkoholpolitikken er ett virkemiddel for å gjøre dette. KRÅD ønsker en utvikling der foreldre, politi, barnevern, skole- og helsesektor skal samarbeide godt om viktige oppgaver som berører hverdagen for mange. Med hilsen ig24r)id 11/111 Emar Dørum rådsleder Erik Nadheim direktør Side 3

Saksframlegg Arkivnr. 033 Saksnr. 2011/1879-42 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 7/12 16.01.2012 Saksbehandler: Margret Innset Buberg Valg av vararepresentant til styringsgruppe for regional plan Forollhogna villreinområde og forslag til vararepresentant til nasjonalparkstyret for Forollhogna Dokumenter i saken: S Valg av styrer, råd og utvalg - kommunestyreperioden 2011-2015 Vedtak gjort i kommunestyremøte 071111 Saksopplysninger Kommunestyret valgte i møte 071111, sak 75/11, representanter og vararepresentanter til styringsgruppe for regional plan Forollhogna villreinområde, samt kom med forslag til representant/vararepresentant til nasjonalparkstyret for Forollhogna. Følgende ble valgt: Styringsgruppe for regional plan Forollhogna villreinområde: Representant: Erling Lenvik Vararepresentant: Anita Krigsvoll Forslag til representant/vararepresentant til nasjonalparkstyret for Forollhogna: Representant: Erling Lenvik Vararepresentant: Berit Bakken Det har i ettertid kommet fram at både representant og vararepresentant til nasjonalparkstyret for Forollhogna skal sitte i kommunestyret. Da Berit Bakken ikke sitter i kommunestyret, legges saken fram for ny behandling. I henhold til telefon fra fylkesmannen haster det med å få fattet nytt vedtak. Saken legges derfor fram for formannskapet for behandling. Hvis formannskapet fatter vedtak, må dette gjøres i henhold til kommunelovens 13. 1. ledd (hasteparagrafen).

Rådmannens innstilling 1. Valg av vararepresentant til styringsgruppe for regional plan Forollhogna og forslag til vararepresentant til nasjonalparkstyret Forollhogna gjort i kommunestyret 071111 oppheves. 2. Nye valg skjer i henhold til kommunelovens 13, 1. ledd. 3. Som vararepresentant til styringsgruppe for regional plan Forollhogna velges:.. 4. Forslag til vararepresentant til nasjonalparkstyret Forollhogna: Saksprotokoll i Formannskapet - 16.01.2012 Bjørn Enge fremmet følgende forslag: Forslag til vararepresentant til nasjonalparkstyret Forollhogna:: Anita Krigsvoll. Valg av vararepresentant til styringsgruppe for regional plan Forollhogna villreinområde fremmes som egen sak for kommunestyret. Rådmannens innstilling pkt. 2. enstemmig vedtatt. Bjørn Enges forslag enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Vedtak gjort i K-styret 071111 vedr forslag til vararepresentant til nasjonalparkstyret Forollhogna gjort i kommunestyret 071111 oppheves. 2. Nye valg skjer i henhold til kommunelovens 13, 1. ledd. 3. Forslag til vararepresentant til nasjonalparkstyret Forollhogna: Anita Krigsvoll

Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2011/3591-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 99/11 19.12.2011 Saksbehandler: Ingrid Berit Sørløkken Budsjettregulering investeringsprosjekter 2011. Finansiering selvkostprosjekt 2011. Dokumenter i saken: 1 S Budsjettregulering investeringsprosjekter 2011. Finansiering selvkostprosjekt 2011. Saksopplysninger Kommuneloven og forskrift om årsbudsjett og årsregnskap for kommuner, legger føringer for reglene om budsjettering og regnskapsføringer av investeringer. KRD har 30.09.2011 gitt ut en veileder som skal benyttes til budsjettering og avslutning av investeringsregnskapet. Vurdering Veilederen legger noen rammer for avslutningen av investeringsregnskapet: Investeringsbudsjettet er ettårig, altså årsavhengig. Investeringsbudsjettet må reguleres ved behov for å tilfredsstille krav til balanse og realisme. På bakgrunn av dette legges det fram budsjettreguleringer av investeringsbudsjettet for 2011. Vedlagte tabell viser alle prosjekter med ubrukte bevilgninger. Grunnene til at bevilgede midler ikke er brukt, kan være flere. Framdriftsplanen av prosjektene kan være endret av ulike grunner. Prosjektene kan også være tenkt til å gå over flere år. Ubrukte bevilgninger foreslås overført til 2012.

Finansiering av selvkostprosjekter 2011. I vedtatt økonomiplan for 2011 2014, er det for 2011 medtatt 6 selvkostprosjekter på til sammen kr 40,250 mill. Oversikt over prosjektene ligger vedlagt Finansiering av prosjektene er ikke med i økonomiplanen Disse prosjektene forslås finansiert ved låneopptak. Rådmannens innstilling 1. Formannskapet behandler saken etter kommunelovens 13. 2. Regulering av investeringsbudsjettet for 2011 vedtas ihht vedlagte tabell. 3. 6 selvkostprosjekter for 2011 med til sammen kr 40,250 mill., som er medtatt i økonomiplanen for 2011-2014, finansieres ved låneopptak på kr 40,250 mill. Saksprotokoll i Formannskapet - 19.12.2011 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Formannskapet behandler saken etter kommunelovens 13. 2. Regulering av investeringsbudsjettet for 2011 vedtas ihht vedlagte tabell. 3. 6 selvkostprosjekter for 2011 med til sammen kr 40,250 mill., som er medtatt i økonomiplanen for 2011-2014, finansieres ved låneopptak på kr 40,250 mill.

Saker til behandling

Saker til behandling

Saksframlegg Arkivnr. G21 Saksnr. 2010/545-8 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 3/12 16.01.2012 Formannskapet 6/12 16.01.2012 Eldres råd 2/12 26.01.2012 Kommunalt råd for funksjonshemmede Kommunestyret 2/12 30.01.2012 Saksbehandler: Målfrid Bogen Fremtidig legevaktordning i Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: S Fremtidig legevaktordning i Midtre Gauldal kommune Saksopplysninger Bakgrunn Med bakgrunn i henvendelse fra legene i Midtre Gauldal, legger Rådmannen frem utredning av fremtidig legevaktordning. De ønsker å gå inn i et interkommunalt samarbeid med kommunene i Trondheimsområdet om legevaktordningen. Faktiske opplysninger Kommunene har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet, herunder - diagnostisering og behandling av akuttmedisinske tilstander - sørge for henvisning ved behov - vurdere, gi råd og veilede ved henvendelse om øyeblikkelig hjelp Legevakta skal sikre alle som oppholder seg i kommunen trygg behandling for tilstander som krever rask behandling av lege i situasjoner og på tider der fastlegen ikke kan benyttes. Legevaktsarbeidet i de norske kommunene er i stadig endring. Flere kommuner i Sør-Trøndelag har valgt å samarbeide ut over kommunegrensene. Vansker med å rekruttere leger til distriktene er en av årsakene til at slike ordninger har kommet i stand, fordi en kommunal legevakt er sårbar og fører til stor vaktbelastning for legene. Vaktene kommer også i tillegg til vanlig arbeidstid i 100 % stilling. Det stilles også større krav til kompetanse og faglig standard, medisinsk utstyr, hjelpepersonell og utrykningsbil.

Det er få kommuner i dag som ikke er med i et interkommunalt samarbeid om legevakt. Dagens legevaktsituasjon i Midtre Gauldal kommune. Legetjenesten i Midtre Gauldal kommune er organisert i henhold til fastelegeordningen, med legekontor på Støren, Støren legesenter. Kommunen har 6 legehjemler og 1 turnuslege. Det er etablert en egen legevaktsordning lokalisert til Støren legesenter, og det er for tiden en 6 - delt vaktturnus. Legen er alene på vakt. Vakt på hverdager starter kl 15:30 og varer til kl 08:00 neste morgen. (16,5 timer). Helgevakt starter fredag kl 15:30 og varer til påfølgende mandag kl 08.00 (64,5 timer). Fastlegeordningen har gitt muligheter til tett oppfølging av kronisk syke samt å drive forebyggende helsearbeid. Dette har medført en reduksjon av behovet for legevakttjeneste. Legevaktsentralen ved Orkdal sykehus har også bidratt til at antallet legevaktshenvendelser er redusert, da man siler henvendelsene etter hastegrad og hva som faktisk er øyeblikkelig hjelp. For noen år siden var det atskillig flere henvendelser på en vanlig hverdagsvakt. I dag har vi 0-5 pas. pr. vakt. Statistikk Konsultasjoner Konsultasjonstyper registreres på ulike koder, og ved å hente ut konsultasjon legevakt (ved oppmøte på kontoret) og sykebesøk legevakt, ser vi en utvikling der henvendelsene har gått gradvis ned hvert år siden 2004 og fram til 2010. Rapport for 2011 foreligger ikke ennå. Gjennomsnitt antall konsultasjoner på legevakt pr.døgn. Konsultasjonene omfatter både oppmøte på legekontoret og sykebesøk. Telefonkonsultasjoner ikke medregnet. 2004 9,4 2005 8,8 2006 7,0 2007 8,0 2008 8,6 2009 6,5 2010 5,9 Rapport for 2010 er foreløpig for 3.kvartal og antallet på 5,9 er framskrevet til for hele året basert på at antall konsultasjoner ligger på samme nivå også i 4.kvartal. Tallene gjelder for hele døgnet, og det er ikke er registrert når på døgnet henvendelsen skjedde. Det skilles ikke mellom hverdag/ helg/ høytider, og det er derfor ikke mulig å skille ut antall konsultasjoner på legevakt for kveld/ natt/ helg- og høytid. Midtre Gauldal er et relativt stort legevaktdistrikt når det gjelder geografi, men med et lite befolkningsgrunnlag. Kommunen er klemt inn mellom store vaktdistrikter, og det er derfor en utfordring å finne eventuelle samarbeidspartnere om legevaktsordningen. Kommunen benytter AMK i Orkdal som tar i mot henvendelser og foretar prioriteringer. Ambulansetjenesten Ambulansetjenesten er en viktig samarbeidspartner for legevakttjenesten. 2

Moderne ambulansekjøretøy med avansert medisinsk utstyr, personell med høy kompetanse (fagbrev) samt trening i akuttmedisinske situasjoner er viktig på et skadested. I Midtre-Gauldal bor det ca 6100 innbyggere fordelt på et areal på 1860 km2, og er i geografisk utstrekning den tredje største kommunen i Sør-Trøndelag etter Oppdal og Røros. Røde Kors Ambulanse Midt-Norge AS driver ambulansetjenestene i kommunene Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus og Røros. Ved Støren Ambulanse er det 7 personer ansatt i 100 % stilling. Ambulansen har i gjennomsnitt ca 2 oppdrag i døgnet og kjører en distanse på ca 74 000 km i året. Sentrale og lokale utviklingstrekk Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin mener at landet bør organiseres i 60 80 legevaktdisrikt som hver omfatter ca. 30000 100000 innbyggere. Dette er nødvendig for å tilfredsstille krav til medisinsk og organisatorisk trygghet. Rapporten er hjelpa nærmest sier at Ingen legevaktlege skal arbeide aleine, hverken inne på legevakta, i sjukebesøk eller ved utrykning. Legen skal ha tilgang til transport (legevaktbil med medisinsk og annet relevant utstyr, registrert som utrykningskjøretøy) med sjåfør med relevant utdanning, for utrykningar og sjukebesøk. I denne rapporten blir morgendagens legevakt beskrevet. Slik som legevaktsordningen drives i Midtre Gauldal i dag, vil en ikke kunne oppfylle de kravene som vil stilles framover. Flere av nabokommunene har tatt hensyn til dette, og utreder mulighet for ytterligere samarbeid mellom kommuner. Kommunal legevakt skal være et moderne, faglig kompetent, effektivt og profesjonelt medisinsk nødhjelpstilbud, samtidig som det også skal være en trygg og sikker arbeidsplass. Samhandlingsreformen har økt bevisstheten rundt samarbeid over kommunegrensene. Vi har i dag større vaktregioner i alle nabokommuner som dekker store geografiske områder. Rapporten... er hjelpa nærmast! Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt inneholder følgende retningslinjer: Landet bør organiserast i mellom 60 og 80 legevaktdistrikt, typisk med mellom 30 000 og 100 000 innbyggarar innan eit rimeleg areal. Ordningar av ein slik storleik vil vere tilstrekkeleg store til å tilfredsstille foreslåtte forskriftskrav og moderne krav til medisinsk og organisatorisk kvalitet. Legevaktdistriktet skal ha godt utstyrt legevaktstasjon i eigne lokale med legar i tilstadevakt saman med anna helsepersonell. Nklm kjem med forslag om krav til grunnkompetanse for legar og anna helsepersonell som arbeider i legevakt.. Dei aller fleste legevaktdistrikta er i dag etter Nklm si meining for små til å gje kvalitetsmessige gode nok medisinske tenester i framtida. Dei kan óg vere for små til å møte framtidas krav til offentlege organisasjonar, stabile og akseptable vaktordningar og kompetente administrative og faglege støttefunksjonar. Nklm har kalla den nye legevaktordninga for VISJON LEGEVAKT 2015, med tanke på at det i eit 5-6 års perspektiv skal skje vesentlege endringar i organiseringa av legevakt i Norge. Men vi håpar at planen i seg sjølv vil vere eit sterkt signal om endring allereie frå starten av. Mange av forslaga kan gjennomførast umiddelbart av kommunane og legevaktene. Ingen legevaktlege skal arbeide aleine, verken inne på legevakta, i sjukebesøk eller ved utrykning. Legen skal ha tilgang til transport (legevaktbil med medisinsk og anna relevant 3

utstyr, registrert som utrykningskøyretøy) med sjåfør med relevant utdanning, for utrykningar og sjukebesøk. Det antydes fra statlig nye forskrifter i løpet av 2012 om legevakttjenesten, hvor innholdet i denne rapporten blir vektlagt. Vurdering I vurderingen er det lagt vekt på medisinsk-faglig kompetanse og kvalitet, trygghet for pasientene, arbeidsmiljø og rekruttering. Dagens legevaktsordning har så langt gitt et godt tilbud til kommunens innbyggere, men medfører stor vaktbelastning med mange timer beredskapsarbeid for legen. Det oppleves lite attraktivt å gå hyppige vakter i små vaktdistrikt fordi det gir mange timers vaktberedskap i tillegg til ordinær arbeidstid, og fordi legen jobber alene på vakt uten hjelpepersonell, noe som kan skape belastninger og utrygghet både for lege og pasienter. Større vaktdistrikt gir romsligere vaktturnus og sjeldnere legevakt. Det er få kommuner i dag som ikke er med i et interkommunalt samarbeid om legevakt. For Midtre Gauldal vil Melhus og Trondheimsregionen være en naturlig samarbeidspartner for legevakttjenesten. Midtre Gauldal har allerede en samarbeidsavtale om interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet. I dag er det etablert samarbeid om legevakta i kommunene Trondheim, Melhus, Klæbu og Malvik. Legene inngår i legevaktssamarbeidet i Trondheimsområdet, og alle henvendelser går dit. Dette omfatter: - Bemannet legevakt for pasientbehandling - Ambulerende legevakt i utstyrt og bemannet ambulanse - Legevaktsentral (telefontjeneste) (LVS - AMK) - Administrasjon og kvalitetssikring - Samarbeidsutvalg - Godt fagmiljø og faglig oppdatering - Avansert medisinsk utstyr og tilgjengelige laboratorietjenester - Tilstrekkelig mengde akuttmedisinske situasjoner - Hjelpepersonell på vakt Dette betyr også sikkerhet både for lege og pasient og trygg arbeidsplass Tidsrom - Avtalen gjelder legevakttjeneste i tidsperiodene: - hverdager 15.30 08.00 - lørdag, søndag og helligdager hele døgnet - julaften og nyttårsaften (hvis utenom helg), og onsdag før påske: 12.00 08.00 Resterende del av døgnet sørger hver kommune for at sin respektive legetjeneste er tilgjengelig for akutt helsehjelp. LVS (telefontjenesten) gjelder hele døgnet. I vurderingen legges vekt på følgende kriterier: 1. Medisinskfaglig kompetanse og kvalitetssikring For å ha tilstrekkelig ressurstilgang, bemanning og kompetanse, må legevakta være av et visst omfang. Dette er viktig for å ha tilgjengelig medisinsk utstyr, laboratorieutstyr/ 4

laboratorietjenester, hjelpepersonell, administrasjon og journalsystem, samt at en må ha en viss mengde akuttmedisinske situasjoner så helsepersonellet er godt nok trent for å kunne ta hånd om de akuttmedisinske situasjonene som kan oppstå på vakt. 2. Trygghet for pasientene I andre større legevaktdistrikt er det ikke registrert noen negative hendelser på grunn av lange avstander. Det gir trygghet å være nært et sykehus når en akuttmedisinsk tilstand oppstår. Ambulansetjenesten både utrykningsbilene med base på Støren og Norsk luftambulanse med base på Tiller som brukes ved medisinske nødssituasjoner, har gjennomgått en betydelig medisinsk oppgradering og er helsevesenets forlengede arm i distriktene. Ambulansepersonellet er også godt trent på akuttmedisinske situasjoner. 3. Arbeidsmiljøet for legene Godt og trygt arbeidsmiljø for legevaktlege og hjelpepersonell er viktig. Det anbefales ikke at legevaktlege skal arbeide alene. Det finnes en del tilfeller av trusler og vold på vakt, og dette utgjør en sikkerhetsrisiko både for lege og andre pasienter. 4. Rekruttering og stabilisering av leger Ved å delta i et større legevaktsamarbeid vil legene både bli en del av et større fagmiljø, noe som er positivt, og de vil få mindre vaktbelastning. Erfaringer viser at det kan være problemer med rekruttering i mindre legevaktdistrikt med stor vaktbelastning, som kommer i tillegg til 100 % stilling. Økonomiske konsekvenser Kostnader: Kostnadsmessig vil ikke en ny ordning med legevaktsamarbeid bli dyrere enn dagens ordning, og vil ligge på rundt 1 mill. kr. pr. år, som er omtrent samme nivå som i dag. På sikt vil dagens ordning bli betydelig mer kostbar, da vi må ansette hjelpepersonell (ca. 3 4 årsverk) og ha utrykningskjøretøy med utstyr og sjåfør tilgjengelig. Tils. 4-5 årsverk til en kostnad av ca. 2,5 mill. kr. Oppsummering og anbefaling Med bakgrunn i en slik vurdering søker Midtre Gauldal kommune om å bli med i legevaktsamarbeidet i Trondheimsområdet, ut fra følgende begrunnelse: 1. Medisinskfaglig kompetanse og kvalitetssikring For å ha tilstrekkelig ressurstilgang, bemanning og kompetanse, må legevakta være av et visst omfang. Dette er viktig for å ha tilgjengelig medisinsk utstyr, laboratorieutstyr, hjelpepersonell, administrasjon og journalsystem, samt at en må ha en viss mengde akuttmedisinske situasjoner så helsepersonellet er godt nok trent for å kunne ta hånd om de akuttmedisinske situasjonene som kan oppstå på vakt. 2. Trygghet for pasientene I andre større legevaktdistrikt er det ikke registrert noen negative hendelser på grunn av lange avstander. Det gir trygghet å være nært et sykehus når en akuttmedisinsk tilstand oppstår. Ambulansetjenesten både utrykningsbilene med base på Støren og Norsk luftambulanse med base på Tiller og som brukes ved medisinske nødsituasjoner, har gjennomgått en betydelig 5

medisinsk oppgradering og er helsevesenets forlengede arm i distriktene. Ambulansepersonellet er også godt trent på akuttmedisinske situasjoner. 3. Arbeidsmiljøet for legene Godt og trygt arbeidsmiljø for legevaktlege og hjelpepersonell er viktig. Det anbefales ikke at legevaktlege skal arbeide alene. Det finnes en del tilfeller av trusler og vold på vakt, og dette utgjør en sikkerhetsrisiko både for lege og andre pasienter. 4. Rekruttering og stabilisering av leger Ved å delta i et større legevaktsamarbeid vil legene både bli en del av et større fagmiljø, noe som er positivt, og de vil få mindre vaktbelastning. Erfaringer viser at det kan være problemer med rekruttering i mindre legevaktdistrikt med stor vaktbelastning, som kommer i tillegg til 100 % stilling. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune søker om å bli med i felles legevaktsamarbeid med kommunene i Trondheimsområdet (Trondheim, Melhus, Klæbu og Malvik). - Avtalen gjelder legevakttjeneste i tidsperiodene: - hverdager 15.30 08.00 - lørdag, søndag og helligdager hele døgnet - julaften og nyttårsaften (hvis utenom helg), og onsdag før påske: 12.00 08.00 Resterende del av døgnet sørger hver kommune for at sin respektive legetjeneste er tilgjengelig for akutt helsehjelp. LVS (telefontjenesten) gjelder hele døgnet. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) Saksprotokoll i Utvalg for helse og omsorg - 16.01.2012 Vedtak Som rådmannens innstilling. Tillegg: Rådmannen legger frem forslag til økonomiske konsekvenser med dagens legevaktordning og med ny legevaktordning til kommunestyret 30.01.12. Enstemmig. Vedtak Midtre Gauldal kommune søker om å bli med i felles legevaktsamarbeid med kommunene i Trondheimsområdet (Trondheim, Melhus, Klæbu og Malvik). - Avtalen gjelder legevakttjeneste i tidsperiodene: - hverdager 15.30 08.00 - lørdag, søndag og helligdager hele døgnet - julaften og nyttårsaften (hvis utenom helg), og onsdag før påske: 12.00 08.00 Resterende del av døgnet sørger hver kommune for at sin respektive legetjeneste er tilgjengelig for akutt helsehjelp. LVS (telefontjenesten) gjelder hele døgnet. Rådmannen legger frem forslag til økonomiske konsekvenser med dagens legevaktordning og med ny legevaktordning til kommunestyret 30.01.12. 6

Saksprotokoll i Formannskapet - 16.01.2012 Rådmannens innstilling vedtatt mot 3 stemmer. Vedtak Midtre Gauldal kommune søker om å bli med i felles legevaktsamarbeid med kommunene i Trondheimsområdet (Trondheim, Melhus, Klæbu og Malvik). - Avtalen gjelder legevakttjeneste i tidsperiodene: - hverdager 15.30 08.00 - lørdag, søndag og helligdager hele døgnet - julaften og nyttårsaften (hvis utenom helg), og onsdag før påske: 12.00 08.00 Resterende del av døgnet sørger hver kommune for at sin respektive legetjeneste er tilgjengelig for akutt helsehjelp. LVS (telefontjenesten) gjelder hele døgnet. Saksprotokoll i Eldres råd - 26.01.2012 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Midtre Gauldal kommune søker om å bli med i felles legevaktsamarbeid med kommunene i Trondheimsområdet (Trondheim, Melhus, Klæbu og Malvik). - Avtalen gjelder legevakttjeneste i tidsperiodene: - hverdager 15.30 08.00 - lørdag, søndag og helligdager hele døgnet - julaften og nyttårsaften (hvis utenom helg), og onsdag før påske: 12.00 08.00 Resterende del av døgnet sørger hver kommune for at sin respektive legetjeneste er tilgjengelig for akutt helsehjelp. LVS (telefontjenesten) gjelder hele døgnet. 7

Referanse Notat Vedlegg til sak 2010/548 2010/545-9 12.01.2012 Dato Saksbehandler Målfrid Bogen Risiko- og sårbarhetsanalyse ved ny legevaktordning i Midtre Gauldal Rådmannen har sammen med legene foretatt en risiko- og sårbarhetsanalyse av fremtidig legevaktordning i Midtre Gauldal. Det er brukt tilnærmet samme mal for sårbarhetsfaktorer som Hitra- Frøya og Oppdal har brukt. Vurdering av sårbarhet, sannsynlighet og helsemessige konsekvenser ved ny legevaktordning. Vurderingen er gjort i forhold til følgende sårbarhetsfaktorer: 1. Reisetid til vakthavende lege på kveld/natt/helg Det vil bli lengre reisetid for vanlige legevakthenvendelser, men dette utgjør ingen helsemessig risiko. Støren legekontor vil ha kapasitet og tid til å ta imot øyeblikkelig hjelp på dagtid etter avtale mellom kl. 8.00 og 15.30 som før. 2. Krisesituasjoner som krever rask tilgang på lege. Ambulanse brukes til slike oppdrag. Ambulansen er bemannet med fagpersonell og gir førstehjelp på stedet. Samme risiko som i dag, ingen endring. 3. Psykisk syke pasienter. Disse pasientene har god oppfølging av helsetjenesten i kommunen og trenger sjelden å kontakte legevakta. Dersom det oppstår akuttsituasjoner som må behandles raskt, vil legevakt og psykiatrisk ambulanse som er bemannet brukes. Konsekvenser: Lite sannsynlig (sjeldne tilfeller), men utgjør en viss risiko. 4. Flere ambulanseoppdrag samtidig En må være obs. på at ambulansen skal brukes til akuttoppdrag og unngå andre oppdrag som ikke haster for å beholde beredskapen i kommunen. Det har skjedd 1 gang på 10 år at vi har hatt 2 akuttilfeller samtidig. 5. Overføring av pasientinformasjon. Utfordring i fht. meldingsutveksling (pasientjournal) mellom legevakt/sykehus og kommunalt sykehjem/ hjemmetjenesten. Nasjonal kjernejournal med de mest nødvendige pasientopplysninger er planlagt av Helsedirektoratet, men på nåværende tidspunkt vet vi ikke når den vil bli ferdigstilt. Det arbeides med disse utfordringene både gjennom interkommunalt samarbeid (meldingsløftet) og nasjonalt. Det kan bli noe større ansvar for Hjemmetjenesten, men dette gir ingen alvorlige konsekvenser eller betydelig helsemessig risiko.

Vurdering av sårbarhet, sannsynlighet og helsemessige konsekvenser ved dagens legevaktordning. Vurderingen er gjort i forhold til samme sårbarhetsfaktorer som over: 1. Reisetid til vakthavende lege på kveld/natt/helg Kortere reisetid for vanlige legevakthenvendelser, utgjør ingen helsemessig risiko. Støren legekontor tar imot øyeblikkelig hjelp på dagtid etter avtale mellom kl. 8.00 og 15.30. 2. Krisesituasjoner som krever rask tilgang på lege. Ambulanse brukes til slike oppdrag. Ambulansen er bemannet med fagpersonell som gir førstehjelp på stedet. Sjeldne tilfeller men utgjør en viss risiko. 3. Psykisk syke pasienter - kontakter sjelden legevakt da de har god oppfølging av den øvrige helsetjenesten i kommunen. Dersom det oppstår akuttsituasjoner som må behandles raskt, vil legevakt og psykiatrisk ambulanse som er bemannet brukes. Konsekvenser: Lite sannsynlig (sjeldne tilfeller), men utgjør en viss risiko. 4. Flere samtidige oppdrag for lege og ambulanse. Da legen er alene på vakt kan det være kritisk dersom denne må rykke ut langt fra Støren eller i et område med dårlig mobildekning. Da står en i praksis uten beredskap den tiden oppdraget tar. Ambulansen skal brukes til akuttoppdrag og unngå andre oppdrag som ikke haster for å beholde beredskapen i kommunen. 5. Overføring av pasientinformasjon. Utfordring i fht. meldingsutveksling (pasientjournal) mellom legevakt/sykehus og kommunalt sykehjem/ hjemmetjenesten. Nasjonal kjernejournal med de mest nødvendige pasientopplysninger er planlagt av Helsedirektoratet, men på nåværende tidspunkt vet vi ikke når den vil bli ferdigstilt. Det arbeides med disse utfordringene både gjennom interkommunalt samarbeid (meldingsløftet) og nasjonalt. Statistikk 2011: 1643 legevakthenvendelser som er satt over til lege i 2011 (gjelder hele døgnet). Dette utgjør gjennomsnitt 4,5 pasienter pr. døgn. 1-2 av disse vil være henvendelser på dagtid og 2-3 på kveld/natt. Side 2 av 2

Saksframlegg Arkivnr. 614 Saksnr. 2011/177-4 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 39/11 19.12.2011 Formannskapet 3/12 16.01.2012 Kommunestyret 3/12 30.01.2012 Saksbehandler: Arnfinn Solem Støren kulturhus - utleievilkår - gjeldende fra 01.01.2012 Dokumenter i saken: 1 X Støren kulturhus - utleievilkår - gjeldende fra 010211 2 S Støren kulturhus - utleievilkår - gjeldende fra 010211 3 X Særutskrift - Støren kulturhus - utleievilkår - gjeldende fra 010211 4 S Støren kulturhus - utleievilkår - gjeldende fra 01.01.2012 Vedlegg 1 Kontrakt 2 Støren kulturhus - utleievilkår - gjeldende fra 01.01.2012 Saksopplysninger Utleievilkårene ble framlagt og vedtatt med noen endringer i Ok-utvalget 27.01.2011. Saken ble senere trukket i kommunestyret, og fremmes derfor på nytt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar vedlagte utleievilkår og utleiesatser for Støren kulturhus. Satsene gjelder fra 01.01.2012.

Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst og kultur - 19.12.2011 Rådmannen fremmet endret innstilling til innholdet i utleievilkårene: 1) Avsnittet Merknader vedrørende utleiesatser pkt. 2: Ny formulering: I spesielle enkelttilfeller har kulturhusleder fullmakt til å forhandle om pris : 2) Prisliste Støren kulturhus leie av utstyr: Dansematter Røykmaskin Fakler Her tilføyes: Avtales spesielt. 3) Prisliste Støren kulturhus Leie av tilleggsrom ved GSK Hele rubrikken flyttes/settes inn til slutt i prislista. Tekst overskrift endres ved at innholdet i parentes strykes. Følgende forslag til tillegg til rådmannens forslag ble fremmet av Ingrid Storlimo: Uttrykket lokal aktør i prislisten defineres: Innbyggere og lag/organisasjoner i Midtre Gauldal kommune. Rådmannens forslag med endringer samt forslag fra Ingrid Storlimo enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret vedtar vedlagte utleievilkår og utleiesatser for Støren kulturhus. Satsene gjelder fra 01.01.2012. (med endringer vedtatt i OK-utvalget) Saksprotokoll i Formannskapet - 16.01.2012 Innstillingen fra OK-utvalget enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret vedtar vedlagte utleievilkår og utleiesatser for Støren kulturhus. Satsene gjelder fra 01.01.2012. (med endringer vedtatt i OK-utvalget)

Saksframlegg Arkivnr. 614 Saksnr. 2011/177-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 3/11 27.01.2011 Formannskapet 7/11 07.02.2011 Kommunestyret 3/11 07.02.2011 Saksbehandler: Arnfinn Solem Støren kulturhus - utleievilkår - gjeldende fra 010211 Dokumenter i saken: 1 X Støren kulturhus - utleievilkår - gjeldende fra 010211 2 S Støren kulturhus - utleievilkår - gjeldende fra 010211 Vedlegg 1 Støren kulturhus - utleievilkår - gjeldende fra 010211 Saksopplysninger Forslag til leievilkår for Støren kulturhus er utarbeidet av kulturadministrasjonen ved kulturhusleder og enhetsleder for kultur/fritid/voksenopplæring. Disse er bygget på de samme prinsipp som kulturhusene i Bjugn, Oppdal og Ørland. Vurdering Leievilkårene innebærer at kommunale enheter og den videregående skolen har svært gunstig ordning, da de har gratis leie av rom. Likeledes innebærer leievilkårene 50% reduksjon til lag og foreninger i Midtre Gauldal. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar vedlagte utleievilkår og utleiesatser for Støren kulturhus. Satsene gjelder fra 010211.

Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst og kultur - 27.01.2011 Rådmannens innstilling enstemmig tilrådd med følgende tillegg: Ad øving lokale lag og foreninger får disponere lokaler gratis til en øving i forkant av arrangementet. Ad veiledende priser og at kulturhusleder har fullmakt til å forhandle pris i hvert enkelt tilfelle det er viktig at dette praktiseres slik at det er et forutsigbart system/ordning for brukerne Det skal utarbeides en årsmelding for kulturhuset som legges fram for politisk behandling samtidig med Handlingsprogram m/økonomiplan Vedtak Kommunestyret vedtar vedlagte utleievilkår og utleiesatser for Støren kulturhus. Satsene gjelder fra 010211. Ad øving lokale lag og foreninger får disponere lokaler gratis til en øving i forkant av arrangementet. Ad veiledende priser og at kulturhusleder har fullmakt til å forhandle pris i hvert enkelt tilfelle det er viktig at dette praktiseres slik at det er et forutsigbart system/ordning for brukerne Det skal utarbeides en årsmelding for kulturhuset som legges fram for politisk behandling samtidig med Handlingsprogram m/økonomiplan Saksprotokoll i Formannskapet - 07.02.2011 Ordføreren fremmet forslag om at saken utsettes til formannskapsmøte 21. februar 2011. Enstemmig vedtatt. Vedtak Saken utsettes til formannskapsmøte 210211. Saksprotokoll i Kommunestyret - 07.02.2011 Ordføreren trakk saken. Vedtak Saken ble trukket.

1 Støren kulturhus Utleievilkår Utleiesatser Utleievilkår Støren kulturhus gjeldende fra 01.02.2011

2 Generelle leievilkår for Støren kulturhus 1. Lokalene ved Støren kulturhus (kultursal, kinosal, artistgarderober og utstillingsområder) kan leies ut til konserter, teater og andre kulturelle forestillinger, øvelser og trening, konferanser og messer, stevner, møtevirksomhet og private sammenkomster/selskap. 2. Henvendelse angående leie skjer gjennom kulturhusets administrasjon. Ansvarlig leietaker skal gjøre seg kjent med reglement og rømningsveier jfr. instruks. Det må sikres et tilstrekkelig antall vakter under arrangementet. Ansvarlig leier har også ansvar for å rydde, slukke lys og lukke dører og vinduer. Utleie skjer fortrinnsvis kun med personell fra kulturhuset, eller kulturhusets representanter, til stede. Ved unntaksvis utlån av nøkkel skal tilbakelevering av denne skje senest dagen etter at arrangementet er avholdt. 3. I hvert enkelt tilfelle skal det skrives en avtale (kontrakt / ordrebekreftelse) som regulerer forholdet mellom utleier og leietaker. 4. Lokalene og inventaret skal behandles med forsiktighet og skal forlates i den tilstand man fant det. Gulvet skal feies og stoler og bord skal settes tilbake til standardoppsett. 5. Ved forestillinger med billettsalg skal alltid kulturhusets billettsystem brukes. 6. Ved tilleggsleie av kjøkken må eget reglement følges. Kjøkkenet tilhører Støren ungdomsskole. 7. Eventuell skade eller mangler som oppdages ved ankomst eller som skjer under oppholdet, skal meddeles kulturhusets administrasjon umiddelbart. Leietakeren er økonomisk ansvarlig for skader på bygg eller inventar/utstyr som skyldes skjødesløs eller uvøren bruk. 8. Enkeltpersoner eller foreninger/lag som ikke overholder leievilkår og ordensreglene, kan nektes leie for et bestemt tidsrom. Støren kulturhus vurderer dette i hvert enkelt tilfelle. 9. De leide lokalene skal kun benyttes til det tidspunkt og formål som er avtalt. Det er ikke anledning til å ta i bruk andre lokaler eller annet utstyr enn det som inngår i avtalen. Ved brudd på reglementet kan leieavtalen opphøre. 10.Kulturhusets rett til ikke å leie ut. Kulturhuset forbeholder seg rett til ikke å leie ut i fra en totalvurdering av kapasitet og publikumsgrunnlag. Utleievilkår Støren kulturhus gjeldende fra 01.02.2011

3 Merknader vedrørende utleiesatser 1. Øving: Lokale lag og foreninger med scenisk virke leier lokaler til redusert pris til øving, men det kan innkreves depositum. Ved prøver foran forestillinger må det betales for lokaler, utstyr og teknisk personell. Ved skade/mangler kan foretaket benytte depositum til utbedring dersom det ikke blir ordnet opp. Grupper som har krav på gratis bruk/redusert pris må ikke oppta rom som stenger for kommersiell utleievirksomhet. I slike situasjoner vil kulturhuset forsøke å finne alternative lokaler, evt. bytte av tidspunkt. 2. Prisene er veiledende. Kulturhusleder har fullmakt til å forhandle pris i enkelt tilfeller. 3. Grupper som har krav på gratis leie av kulturhusets lokaler: kulturskolen, biblioteket Støren ungdomsskole, Gauldal videregående skole og kommunens egne virksomheter. Disse betaler redusert pris for utstyr og personell. 4. Grupper som har krav på redusert leie på kulturhusets lokaler, og redusert pris for utstyr og personell: lokale lag og foreninger og ideelle organisasjoner. 5. Lokale lag og foreninger får disponere lokaler gratis til en øving i forkant av arrangement. Bruk av utstyr og personell må betales. 6. Utleiesatsene gjelder for en dag/en kveld inntil sju timer. Leie utover dette avtales særskilt. 7. Leie av teknisk utstyr og teknisk personell kommer i tillegg til romleien. Ved bruk av kulturhusets tekniske utstyr, skal kulturhusets personell, eller personer godkjent av disse, benyttes. 8. Leiesatsene gjelder normalt for et kalenderår og tas opp til vurdering ved årsskifte. Leie- og betalingssatser kan likevel endres når som helst. Nye leiesatser gis ikke tilbakevirkende kraft for allerede inngåtte avtaler. Utleievilkår Støren kulturhus gjeldende fra 01.02.2011

4 Prisliste Støren Kulturhus Romleie Støren Kulturhus Rom Formål Info Utstyr Pris kommersielt/ Kultursalen Kinosalen Utstillings områder Artistgarderober Åpne og lukkede arrangement. Konserter, teater, foredrag, seminar, konferanser, møter, selskaper Åpne og lukkede arrangement. Filmvisning, foredrag, seminar, konferanser, møter Utstillinger. Primært veggplass i foajéområdet. Div. arrangement Sal med teleskopamfi. 344 sitteplasser i amfi, inntil 89 stoler på gulv og galleri. 500 plasser uten amfi. Fast amfi med 70 sitteplasser og to rullestolplasser. To garderober med tre sminkeplasser, sofagruppe, dusj og WC. Tillegg for bruk av personell og utstyr. Se egen prisliste. Tillegg for bruk av personell og utstyr. Se egen prisliste. privat 8000,- + 10 % av billettsalg. 50 % tillegg ved ekstraforestilling samme dag. 4000,- + 10 % av billettsalg Etter avtale Pris Ideell / lokal 4000,- + 10 % av billettsalg. 50 % tillegg ved ekstraforestilling samme dag. 2000,- + 10 % av billettsalg Etter avtale 300,- pr stk. 150,- pr stk. Leie av tilleggsrom ved GSK (må knyttes mot Romleie Støren Kulturhus) Skolekjøkken Div. arrangement Eget reglement 1000,- 500,- gjelder. Kulturkafe/restaurant Div. arrangement 500,- 250,- Møterom Kultur Møter 14 m2. Bord og stoler til 6-8 personer. 300,- Inntil 3 t, deretter 100,- pr. t. Kulturverksted Øvinger 300,- Inntil 3 t, deretter 100,- pr. t. Bandrom Øvinger Tillegg for bruk av personell og utstyr. Leie av utstyr Kultursalen Avtales spesielt. Pris kommersielt/privat PA full rigg Personell ikke inkl. 2500,- 1250,- PA enkel rigg Personell ikke inkl. 1500,- 750,- Lys full rigg Personell ikke inkl. 2500.- 1250,- Lys enkel rigg Personell ikke inkl. 1000,- 500,- Pris Ideell / lokal Utleievilkår Støren kulturhus gjeldende fra 01.02.2011

5 Inkl. AV Scene full rigg Personell ikke inkl. 500,- 250,- Scene enkel rigg Personell ikke inkl. 300,- 150,- Flygel Pris for stemming 1000,- 500,- kommer i tillegg AV utstyr Projektor, lerret, 400,- 200,- talemikrofon Piano 200, gratis Kinosal Kinoanlegg Projektor, server, 1000,- 500,- lydanlegg AV utstyr Projektor, lerret, 400,- 200,- Løst utstyr Sceneplatter 1x2meter inkl bein 120,- 60,- Dansematter Trådløse mygger/ micer Inkl sender og mottaker 400,- 200,- Røykmaskin Flygel i foajé Pris for stemming kommer i tillegg 400,- 200,- Fakler Rød løper 200,- 100,- Bord 50 bord m/ seks plasser Avtales spesielt. Stoler Inntil 300 stoler Avtales spesielt. All bruk av personell til rigging og tilrettelegging kommer i tillegg. Leie av personell Lydtekniker Kr. 450,- pr. time +50 % tillegg i helger og helligdager (fra fredag kl. 18 00) Kr. 400,- pr. time +50 % tillegg i helger og helligdager (fra fredag kl. 18 00) Lystekniker Kr. 450,- pr. time +50 % tillegg i helger og helligdager (fra fredag kl. 18 00). Kr. 400,- pr. time +50 % tillegg i helger og helligdager (fra fredag kl. 18 00) Rigge/bærehjelp 350,- per time 300,- per time Det betales for minimum to timer per oppmøte for alt personell. Priser salg og markedsføring Produkt Pris kommersielt/privat Billettsalg 10,- pr. bill. 5,- pr bill. Ekstern Plakater, flyers m.m. Etter avtale Etter avtale distribusjon Annonsering Etter avtale Etter avtale Alt billettsalg skal gjøres gjennom kulturhusets billettsystem. Alle priser er inkl. mva. Pris Ideell / lokal Utleievilkår Støren kulturhus gjeldende fra 01.02.2011

6 Utleiereglement ved arrangement i Støren kulturhus Bemanning Ved utleie vil en fra kulturhuset være tilgjengelig for leietaker. Denne personen står til leietakers disposisjon med låsing, informasjon og annen veiledning, men skal ikke pålegges bæring, rigging og vakthold. Vakthold Billettkontroll er normalt kulturhusets ansvar, og behov for ytterligere vakthold avtales ved inngåelse av leieavtale. Nødvendig personell kan skaffes etter avtale for leietakers regning. Billettsalg Alt billettsalg skal gå gjennom kulturhusets billettsystem. Kulturhuset påregner en avgift på 10 kr pr solgte billett. Billetter kan kjøpes i kulturhuset eller via kulturhusets hjemmeside. Ved evt. avlysing og refundering dekker leietaker billettavgiften på 10 kr pluss kr 5 i administrasjonsutgifter pr solgte billett. Støren kulturhus aksepterer ledsagerbevis, som også gjelder for leietakere ved åpne arrangement. Lyd og lys Lys- og lydutstyr, og teknikere, er ikke inkludert i leieprisen. Teknikere som skal betjene utstyret skal leies via kulturhuset, eller godkjennes av kulturhuset. AV-utstyr, flygel, piano, bord, stoler og annet løst utstyr Dette er ikke inkludert i prisen, men kan leies: se spesifisering på prisliste. Rigge/bærehjelp Dette personellet er ikke inkludert i prisen, men kulturhuset kan stille med personell hvis det gis beskjed i god tid i forveien. Det betales for minimum to timer pr oppmøte for alt personell. Leietaker vil ha arbeidsgiveransvaret for dette personellet hvis ikke annet er avtalt. TONO Avgift til TONO dekkes i sin helhet av leietaker, dvs. arrangøren av et hvert arrangement. Utleievilkår Støren kulturhus gjeldende fra 01.02.2011

7 Rettigheter Arrangement som krever tillatelse fra rettighetshaver, må ikke fremføres uten at disse tillatelsene er innhentet. Kulturhusets ansvar overfor rettighet gjelder kun ved egne produksjoner. Spesialeffekter All bruk av røykmaskin, pyroeffekter, eksplosive stoffer m.v. må avtales spesielt med kulturhuset før arrangement. Slikt utstyr skal trakteres av kvalifisert personell (sertifisert). Leietaker vil bli fakturert for skader og ekstra utgifter påført bygningen og personell vedr. bruk av spesialutstyr. Åpen varme er strengt forbudt uten at det er iverksatt kompenserende tiltak(ekstra vakthold etc.) etter avtale med kulturhusets brannvernleder. Annonsering / markedsføring Kulturhusets aktiviteter annonseres jevnlig, og leietakers arrangement kan tas med i denne annonseringen mot betaling. Informasjon på kulturhusets hjemmeside og opphenging av plakater på kulturhuset, er inkludert i leieprisen. Annonserer leietaker på egen hånd påligger det leietaker at billettopplysninger og annen informasjon er korrekt. Tilleggsavtaler Kulturhuset vil alltid gjøre sitt ytterste for at et hvert arrangement og leietaker skal få best mulig service og hjelp. Tilleggsavtaler kan avtales etter at kontrakten er underskrevet, men det oppfattes ikke som kontraktsbrudd hvis ikke disse kan oppfylles. Artistgarderober Leietaker benytter anviste garderober i henhold til inngått avtale. Etter bruk ryddes garderobene. Renhold og rydding Leietaker har normalt ansvar for å rydde alle lokaler som har vært benyttet, dvs. feie golv, tømme søppel og sette på plass inventar og utstyr etter standardoppsett. Normalt renhold er inkludert i den generelle leien. Disposisjon av fribilletter Kulturhuset skal disponere inntil 10 fribilletter til hvert arrangement hvor kulturhuset er utleier. Ved et arrangement som har flere forestillinger skal inntil 6 billetter pr forestilling frigis kulturhuset. Utleievilkår Støren kulturhus gjeldende fra 01.02.2011

8 Reklame Reklame og oppslag vedrørende forestillinger og aktiviteter i kulturhuset skal godkjennes av kulturhusets administrasjon. Oppslag og plakater som ikke er godkjent vil bli fjernet. Fakler mv Stearinlys, fakler etc. tillates ikke benyttet inne eller utenfor foran inngangene. Kulturhuset disponerer 2 store gassfakler og rød løper som kan leies til bruk utenfor inngangen før forestillinger / under arrangement. Brannsikkerhet Leietaker plikter å sette seg inn i gjeldende sikkerhetsrutiner og branninstrukser for kulturhuset, og må rette seg etter pålegg gitt av husets brannvernleder. Ved en evt. utkobling av brannalarmanlegg skal dette godkjennes av husets brannvernleder, som kan bestemme kompenserende tiltak. (for eksempel ekstra vakthold). Leietaker må påse at alle rømningsveier er åpne til enhver tid. Annet ansvar pålagt leietaker Leietaker er erstatningspliktig dersom skader på utstyr, inventar, personer etc. under utleieforholdet. Kansellering/oppsigelse All kansellering må skje skriftlig. Ved inngått leieavtale lang tid i forveien ( 6mnd eller mer) skal kansellering være Støren kulturhus i hende senest 16 uker før arrangementet. Leietaker vil bli belastet med 50% av leiebeløp pluss evt. utgifter dersom kansellering mottas etter dette tidspunkt og frem til 2 uker før arrangementsdato. For inngått leieavtale mellom 3 og 6 måneder før arrangementet er fristen for kansellering 8 uker. For inngått leieavtale mellom 2 og 3 måneder før forestilling er fristen for kansellering 2 uker. Kanselleringer senere enn to uke før arrangement godtas ikke, og leietaker belastes det avtalte leiebeløp pluss dokumenterte utgifter og tapt inntektsgrunnlag. Ved billettrefundering dekker leietaker billettavgiften pluss kr 5,- pr billett i administrasjonskostnader. (Gjelder ved arrangement der kulturhuset organiserer billettsalg). Oppsigelse av faste leieavtaler skal gis skriftlig med 4 ukers oppsigelsesfrist. Utleievilkår Støren kulturhus gjeldende fra 01.02.2011

9 Utleievilkår Støren kulturhus gjeldende fra 01.02.2011

Kontrakt mellom Støren kulturhus og Leietaker: Leie av Støren Kulturhus Kultursalen: Kino: Annet område: Fra: Til: Fra: Til: Fra: Til: Dato: Dato: Dato: Dato: Dato: Dato: Klokka: Klokka: Klokka: Klokka: Klokka: Klokka: Husleie: 10 % provisjon av billettinntekter: Lydtekniker: Lystekniker: AV-utstyr: Flygel: Backline: Øvrig (teknisk tj./bærehjelp) Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr For øvrig gjelder Uleievilkår Støren kulturhus gjeldende fra desember 2011 (Vedlegg) Sted, dato dato Sted, Postadresse Telefon Telefaks Bank Org.nr 7290 STØREN 72 40 30 00 72 40 30 01 4342.06.00101 970187715 E-post: postmottak@midtre-gauldal.kommune.no www.midtre-gauldal.kommune.no

Støren Kulturhus Leietaker Postadresse Telefon Telefaks Bank Org.nr 7290 STØREN 72 40 30 00 72 40 30 01 4342.06.00101 970187715 E-post: postmottak@midtre-gauldal.kommune.no www.midtre-gauldal.kommune.no

Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2011/3609-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 4/12 30.01.2012 Utvalg for næring, plan og miljø 3/12 09.01.2012 Saksbehandler: Øyvind Aundal Reguleringsforslag - områderegulering Raudåsen/Langvatnet vest - oppstart av reguleringsplanarbeid Dokumenter i saken: 1 S Reguleringsforslag - områderegulering Raudåsen/Langvatnet vest - oppstart av reguleringsplanarbeid Vedlegg 1 Forslag til planprogram - områderegulering Raudåsen/Langvatnet vest Saksopplysninger Området ved Langvatnet nordøst for Støren ligger ifølge kommuneplanens arealdel innenfor et LNFområde (LNF2N) der det er åpning for spredt bygging inntil 25 hytter. Allskog har på vegne av grunneierne Gunhild og Dag Ivar Kjelstad lagt frem forslag til detaljregulering for Nordre Raudåsen hyttefelt på gnr. 2 bnr. 1. Forslaget innebærer et hyttefelt med ca. 10 hytter. I tillegg har grunneieren Knut Gunnar Frøseth i forbindelse med kommuneplanens arealdel lagt inn et forslag til hyttefelt på gnr. 3 bnr. 1, ca. 1 km. sør for det foreslåtte feltet. Det er ikke laget noe detaljert planforslag til dette feltet, som ikke ligger inne på kommuneplanens arealdel. Plan- og bygningsloven skiller mellom to typer reguleringsplaner: Områderegulering og detaljregulering. Områderegulering tilsvarer det som tidligere ble kalt flateregulering, og skal fortrinnsvis utarbeides av kommunen.

Detaljregulering tilsvarer grovt sett de tidligere bebyggelsesplanene, er rettet mot konkrete byggeprosjekt og kan fremmes av tiltakshaverne selv. I plan- og bygningslovens 12-9 slås det fast at det skal utarbeides planprogram for planer som får vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Områdereguleringer forutsettes alltid underlagt et planprogram. Det er kommunestyret som fastsetter planprogrammet, hvis oppgaven ikke er delegert. I Midtre Gauldal kommune er ikke myndigheten til å fastsette planprogram delegert. Kommunestyret skal nå ta stilling til om reguleringsplanarbeider skal starte og om planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn og høring. Vurdering I Midtre Gauldal kommune er det en større oppmerksomhet rundt reguleringsplaner for hyttefelt nå enn det har vært tidligere. Vi viser i den forbindelse til administrasjonens presentasjon av problemstillinger og strategier angående hytter på åpent møte i kommunestyret 28.03.11. Vi føler at dette møtet ga større aksept for å bruke overordnet arealplanlegging for å lage løsninger og ordninger som på en bedre måte utnytter et område til hytteformål, og på en bedre måte fordeler fordelene og ulempene ved hyttebygging. Da forslaget om hyttefelt på Nordre Raudåsen kom, ønsket vi å benytte oss av sjansen dette ga oss til å se hele området ved Langvatnet i en sammenheng. Vi har derfor holdt igjen denne detaljplanen i påvente av områdereguleringen. Ved en områderegulering kan vi bedre se sammenhenger i et område, og løse spørsmål om for eksempel adkomst til hyttefelt og bruk av friluftsområder på tvers av eiendomsgrensene. Ved å utarbeide en områderegulering i dette tilfellet vil vi oppnå en plansituasjon som tilsvarer den som oppleves av en forslagsstiller til kommuneplanens arealdel, dvs. at området settes av og forslagsstilleren er ansvarlig for å utarbeide forslag til detaljregulering. Vi har likevel lagt inn i planprogrammet en mulighet for at detaljreguleringen for Nordre Raudåsen skal kunne gå som en parallell prosess, eventuelt forseres hvis forholdene ligger til rette for det. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune kunngjør i henhold til plan- og bygningslovens 12-8 igangsetting av reguleringsplanarbeid for områderegulering av deler av LNFområde LNF2N ved Langvatnet. Ved kunngjøringen legges også planprogram for områderegulering ved Raudåsen/Langvatnet vest

Planprogram for områderegulering ved Raudåsen/Langvatnet vest Utarbeidet av Enhet for næring, plan og miljø Midtre Gauldal kommune Fremlegges for kommunestyret

Bakgrunn Fig. 1: Oversiktskart Langvatnet ligger ca. 3,5 km. nordøst for Støren. Planområdet er på 3540 daa. Området på vestsiden av Langvatnet er bebygd med hytter, men utbyggingen har vært tilfeldig og lite planlagt. I kommuneplanens arealdel for planperioden 2009-2021 er et område vest og sør for Langvatnet avsatt til LNFområde (LNF2N) der det er åpning for spredt bygging av inntil 25 hytter. I arbeidet med kommuneplanens arealdel ble to områder på vestsiden av Langvatnet spilt inn som hyttefelt av grunneiere. Dette er et svært attraktivt hytteområde som ligger sentralt i et allerede utbygd område. Kommunen ser at dette kan være et satsningsområde for hytter. På grunn av interesse for hyttefelt i området, ønsker Midtre Gauldal Kommune å vurdere området i en områderegulering, der potensialet for hyttebygging utredes og områder som egner seg for hyttebygging settes av. Formålet med områdereguleringen Formålet med reguleringsarbeidet er: - å avklare hvor hyttefelt kan etableres innen planområdet. - samordning og best mulig utnyttelse av området samlet. Avgrensning av planområdet Området er avgrenset av grensen mellom gnr. 1 bnr. 4 og gnr. 1 bnr. 2 i nord, linje tvers over gnr. 1 bnr. 4 og gnr. 2 bnr. 1 videre linje langs høydedraget langs Langvassåsen i øst, grensen mellom gnr. 4 bnr. 1 og gnr. 4 bnr. 2 i sør, og linje tvers over gnr. 4 bnr. 1 og gnr. 5 bnr. 1 videre langs vestgrensen for gnr. 3 bnr. 1 til Høstvollen videre linje tvers over gnr. 2 bnr. 1 og gnr. 1 bnr. 4 i vest. Jfr. Fig. 2.

428.3 Skomakertjønna 3/33 3/31 3/25 3/27 3/72 3/222 3/223 3/32 Høstvollbekken nvas sbek ken Bratthåmmåren 9/1 Kjemslættet Langvassåsen 3/29 Nørder Langvatnet 3/30 Svarttjønnslættet Svarttjønnkjølen12/1 437.2 10/1 3/28 Rauåsen 10/1 F2 425.1 476.6 10/3 Svarttjønna 3/34 Høstvollvegen Tromyran 3/1 Høyd Kven Refsvatnet Blukkutjønna en ekk 5/1 Høydalsvatnet 321.0 Kv en gen nb alsve Kvennvassmoen 3/1 Åsmotet Litlvatnet Bordbakken 3/37 Frøsetåsen Homyra Fig. 2: Foreløpig planavgrensning en alsveg Høyd Frøsetåsen 512.5 n 2/1 Litl Refsåsen Kringlemyra 2/2 1/2 1/1 1/4 1/2 Refsåsen Høstvollen Furumoen Kvennvatnet 1/4 5/18 4/1 Storstensmyra 5/19 5/16 Korsdalen Beskrivelse av planforslaget Planforslaget vil blant annet angi områder for: Bebyggelse og anlegg: Fritidsbebyggelse Naust Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg Landbruk-, natur og friluft samt Reindrift (LNFR): Natur og naturvern Friluftsområder Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone: Naturområde i sjø og vassdrag Til dra Tildervollen Vassvika Vullen 4/2 4/2 10/1 Gammelvollen Synner Langvatnet 4/1 4/2 425.5 4/2 9/1 Vasslia 0 150 300 4/2 450 600 750 SyMeter nn 425.8 er La ng va tn et Brentet Grunneiere Grunneiere: G/B 1/4 Eilif Peder Folstad G/B 2/1 Gunhild og Dag Ivar Kjelstad G/B 3/1 Knut Gunnar Frøseth G/B 4/1 Jon Ingvar Bones G/B 5/1 Tor-Odd Bones G/B 9/1 Ole Bjørgen G/B 10/1 Ola Ivar Bjørgen G/B 10/3 Heidi Haugbjørg G/B 12/1 Kari Mette Busklein og Morten Langlete Tilderdale Litlsvarttjønna Lihåmmårn 5/4 Vargdalen n n øn n å s en le ke 517.1 Svarttj rn da Høstv ollbek ken Ja ek Synner Lomtjønna 424.9 2/1 len Gullaugtjønna HestkosanLitlsvarttjønna sb Tild ra 1/4 as Skomakerdalen 2/2 nd v Råsjoda Gølløvtjønnberget 1/2L a Vinterdalen Gølløvtjønnslættet 9/2

Det er 35 hytter i området fra før. I tillegg er det 6 ubebygde hyttetomter. Statlige og regionale myndigheter Følgende statlige og regionale myndigheter har roller som påvirker planprosessen: - Fylkesmannen: miljøvernmyndighet, forurensningsmyndighet - Norges vassdrags- og energidirektorat: fagmyndighet bl.a. flom og vassdrag - Fylkeskommunen: regional myndighet, bl.a. kulturminnemyndighet - Sametinget: kulturminnemyndighet Medvirkning Det skal i planprosessen avholdes møte med store grunneiere før planprogrammet vedtas. Andre interesser kan være: - Grunneierlag - Veglag - Evt. hytteforeninger - Støren Sportsklubb Informasjon og medvirkning sikres gjennom offentlig ettersyn og høring. Informasjon om prosessen vil være tilgjengelig på kommunens nettsider, http://www.midtregauldal.kommune.no/ Krav om konsekvensutredning og planprogram Plan- og bygningslovens 12-9 sier: For planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram ( ) Plan- og bygningslovens 4-2 sier: Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse ( ). For ( ) reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Forskrift om konsekvensutredninger sier i 2: Følgende planer og tiltak skal alltid behandles etter forskriften( ): d) områdereguleringer som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål Temaer som skal vurderes i reguleringsprosessen - Kulturminner arkeologisk befaring - Biologisk mangfold virkninger beskrives - Friluftsinteresser virkninger beskrives - Motorferdsel virkninger beskrives - Infrastruktur veg, vann, kloakk behov beskrives - Antall hytter området tåler estimat lages ut fra bærekraft - Hyttefordeling mellom grunneiere kartlegging av grunneieres ønsker veies opp mot bærekraft

Detaljregulering for Nordre Raudåsen Grunneierne av gnr. 2 bnr. 1 har bedt om at deres planer om hyttefelt med ca. 10 hytter på Nordre Raudåsen tas inn i planprogrammet og at detaljregulering legges ut til offentlig ettersyn samtidig med områdereguleringen. Såfremt det ikke kommer frem ting som er så avgjørende at feltet ikke kan realiseres, vil vi la denne planprosessen gå parallelt med områdereguleringen. Fig. 3: Foreslått planavgrensning Nordre Raudåsen hyttefelt