Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid. Albert Einstein 1
Vurderingsspråk i møte med eleven Jag vet inte vad jag har sagt innan du har svarat, och du vet inte vad du har sagt innan jag har svarat. Du visar mig vad jag har sagt och jag visar dig vad du har sagt. (Johan Asplund)
Pedagogikk Fortolkende (semiotisk) Gjentakende (rekursiv) Imminent/abduktiv Ingen moteindustri (Adresseavisen 19. januar 2013. Prinsesser på ball: Det viktigste med skoleballet er å finne den perfekte kjolen og være helt unik. Og så er det viktig ikke å skille seg ut (Eline og Elise 14 år).
Mitt oppdrag i dag her i Haugesund er: 1. å snakke om ulike typer vurderingsspråk i elevinteraksjonen. 2. å snakke om ulike vurderingsspråk, og hvordan disse kan bli oppfatta av den som blir vurdert. 3. Videre hva som fører til best læring for elevene? 4. Til sist skal jeg si noe om hvordan jeg tror skoler og skoleeiere kan arbeide for å forbedre egen vurderingspraksis?
Vips blir fire til tre: Først litt generelt om språk og hvordan jeg ser på- og bruker språk Vurderingsspråk: Læreren i spontanøyeblikkets tjeneste ikke Læring og vurdering som språklig lavterskel arbeid; elevenes og læreres læring sammen. Om det å bli språkarbeider for å bli kunnskapsarbeider
Og underveis henter jeg noen uttalelser fra lærere fra en kommune utenfor Trondheim som har skrevet brev om vurdering til meg som ledd i et forskningsprosjekt: Hva mener du er styrken i det arbeidet du gjør på området vurdering i dag, og hvordan kan dette ev styrkes ytterligere? Tenk gjennom deg selv: Hva slags vurdering ville du selv ha ønsket å bli utsatt for? Hvilke ønsker har du for en god vurderingspraksis? Målet er å utvikle en vurderingspraksis som virker på både kort og lang sikt, og tilpasset den enkelte elev. Hvordan jobber din skole, slik du ser det, best med dette for å få det til?
Mål Å skape kunnskaper om muligheter for å finne. Å finne kunnskap om muligheter Utvikle evnen til å se videre og dypere i elevens arbeid. Engasjere oss i kunnskapsproduserende prosesser som er åpne, og som utforsker hva som er nytt og hva som oppstår framfor noe som allerede er erfart og som vi vet. Vi kan skape nye virkeligheter gjennom språk, og kvalitet skaper vi i språket sammen. Å gi tilbake forskjellige måter å se X på. Vurdering som abduktive prosesser eller/som bevegelser mellom.
Hei! Dere ville jeg skulle skrive et brev hvor jeg reflekterer rundt mitt arbeid i forhold til vurdering. Jeg har reflektert mye rundt dette, og at elevene lærer mer gjennom økt fokus på læringsmål, vurderingskriterier og framovermeldinger er helt klart. Bruken av dette må likevel ikke bli for instrumentell, og jeg savner flere refleksjoner (fag/team-nivå) rundt hvorfor vi gir de ulike prøvene og oppgavene som vi gir. Er det for å tilfredsstille lærerens behov for vurderingsgrunnlag, for å gi elevene mer læring gjennom repetisjon eller for å sjekke hva elevene har lært? Elevene opplever det ofte som stressende å ha rundt to prøver eller innleveringer pr uke. Disse blir fort hovedfokuset siden prøvene/innleveringene er viktige for karakteren, og det blir lett å havne bakpå om man går glipp av en time eller to (Lærer i ungdomsskolen).
Språk, diskurs og handlingsbetingelser; språkets materialitet En diskurs (samtale, en måte å snakke på) setter grenser og skaper rammer for hva som sies, eller hva som utelates (Foucault, 1974). Nøkkelord lades med mening. Når betydninger flyttes mellom ulike sammenhenger, investeres det også ulike ideologiske og politiske betydningspotensialer i ett og samme begrep (Fairclough, 1992). Begreper vi bruker blir en del av rammeverket som former forståelser og tenkemåter, og påvirker dermed praksis. De skaper handlingsbetingelser (Korsvold, 2008). Barnet/eleven kan bare erkjennes i skiftende språklige og diskursive praksiser. Vi kan slik skape virkeligheter gjennom språk, og kvalitet kan vi derfor skape i språket sammen (Reinertsen, 2013)
Når jeg selv blir vurdert er jeg alltid veldig spent (- er elevene så spent hver gang? ). Jeg ønsker selv å kunne foreslå måter å gjøre ting bedre (Lærer i barneskolen).
II Vurderingsspråk Læreren i spontanøyeblikkets tjeneste ikke Korte og lange tanker Tenke, fort og langsomt. (Kahneman,2012)
Det er likhet som er den egentlige utfordringen, ikke å prøve ut massevis av ulike vurderingsmetoder (Lærer og rådgiver i en ungdomsskole; feltnotater, 2011).
Gjennom å bli bevisste på språket vi bruker overfor elevene kan vi bli bedre til å praktisere god vurdering. Ord kan brukes på nye og uvante måter for å synliggjøre tenkemåter og skape endret forståelse.
Hva med å la eleven bruke andre uttrykksmåter for å måle om de har nådd målene? (Lærer i barneskolen)
Gjennom økt fokus på vurdering (gjennom bl.a. ny vurderingsforskrift og kommunens prosjekt) mener jeg å ha en større bevissthet og reflekterer mer rundt vurdering enn tidligere. Vurdering foregår hele tiden, og da er det viktig å ha stor bevissthet rundt hvordan man gir tilbakemelding og framovermelding i løpet av hver time, ja egentlig ved hvert møte med en elev. Ett enkelt ord kan være en vurdering ( Bra! ), og selv om disse vurderingene ikke alltid er like gjennomtenkte, er det viktig å forholde seg til hvilken virkning det kan ha på den som mottar den. Er åpen for å prøve ut forskjellige metoder for vurdering, og har prøvd ut litt i forhold til egenvurdering. Kunne nok vært mer systematisk, f.eks ved å gjennomføre egenvurdering oftere/etter hvert avsluttet tema. Jeg er også opptatt av at forskjellig arbeid må vurderes på ulike måter. Når er det hensiktsmessig å bruke et skjema, og når må vi finne andre måter? (Lærer i Ungdomsskolen)
Ulike språk Språk 1 Konstaterende (definerende) Singulært, lineært, interaktivt Objektiviserende Produkt- /oppgaveorientert Generelt Autoritativt Språk 2 Handlende (handler/får oss til å handle) Pluralistisk, åpent, komplekst, intra-aktivt Subjektiviserende Prosessorientert, dynamisk Kontekstualisert Autonomibyggende
Triks Bruk av gerund eller -ing former kan bidra til åpenhet og dynamikk både muntlig og skriftlig. Vi kan da snakke om kunnskaping i stedet for kunnskap for å legge inn bevegelse og tid. Bruk av flertallsformer. Det betyr at vi snakker om kunnskaper og pedagogikker i stedet for kunnskap og pedagogikk. Identiteter Nye forståelser muliggjøres. Sjangerblandinger/Mashups: Si ting på ulike måter. Dette for å bryte egen tekst/eget språk for å sannsynliggjøre og vise forskjell. Skape nye ord eller såkalte neologismer. Nye ord kan skape nye virkeligheter og nye kunnskaper. Vi kan tenke nye tanker eller forske med nye ord: Borrelåspedagogikk og inspiraksjonsforskning Bruk av første person entalls form. Man snakker da kun for seg selv og åpner samtidig opp for at den andre kan gjøre det samme slik at vi kan snakke sammen.
III Læring og vurdering som lavterskel arbeid; elevenes og læreres læring og vurdering sammen Læring som vurdering som det å finne seg selv ved å gå ut av seg selv og vende hjem igjen. Det gjelder pedagogen som samler på erfaringer og gjør dem til sine egne ved å se det typiske i bestemte vurderingssituasjoner, og det gjelder for eleven, som lærer på grunnlag av forbilder og derigjennom finner seg selv.
Det å bli vurdert selv gjør oss bare enda mer bevisst i eget evalueringsarbeid ut mot elevene. (Lærer i Ungdomsskolen)
Små ord og lavterskel Noe av det viktigste er kanskje å oppgradere folks egenerfaringer, hjelpe mennesker til å utforske egne erfaringer, gjøre erfaringene gyldige og derved gjøre erfaringenes bærere trygge. Trygge på et de gjennom sine liv har erfart noe viktig, noe som gir dem muligheter til å forstå tilgrensende temaer, og derved med uttalerett på mange arenaer. Kanskje samfunnsforskernes viktigste rolle er å skape forutsetninger for at folk skal se at de vet noe, og derved også se at de er noe verdt (Christie, 2009: 53).
Jeg hadde ønsket å få tilbakemelding på det arbeidet jeg gjør, men også at noen ser meg som en hel person ikke bare stykkevis og delt. Tror ikke jeg ønsker å bli vurdert hele tiden og føle at jeg må stå til ansvar for hver minste ting. Det hadde blitt slitsomt og jeg ville ha blitt stresset (Lærer i barneskolen).
Hvis jeg selv hadde vært elev i dag, og skulle blitt utsatt for vurdering, hadde jeg villet at den skulle være forutsigbar og variert. Dette er noe jeg også ønsker for min egen vurderingspraksis. Jeg føler at vurderingen min er forutsigbar, men kan nok bli flinkere til å variere (Lærer i barneskolen).
Elevene er redde for de store ordene, slike som vurdering, mål, kriterier, nivå, kompetanse og kunnskap. Ordene blir også så lett noe vi slår dem i hodet med. Vi lar oss veldig styre av ordene. Akkurat nå er det ordet vurdering (Lærer i videregående skole)