Folkehelsa i Telemark 2016. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Folkehelsa i Telemark 2016 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Sosial ulikhet i helse og helsevaner Lite fysisk aktivitet Usunt kosthold Rusproblematikk Høyest i landet på selvmord Frafall i videregående skole Mange med psykiske symptomer og lidelser Mange enslige forsørgere Dårlig tannhelse Lavt utdannings - nivå Lav sysselsetting Mange (unge) uføre Høy arbeidsledighet og ungdomsledighet Lav befolkningsvekst Høy andel barn i lavinntektsfamilier Høy andel eldre Mange med muskel- og skjelettlidelser Livsstilssykdommer Lav levealder Figur 1.1. Kompleksiteten i utfordringsbildet Rapport: Folkehelsa i Telemark 2016 Utgitt av: Telemark fylkeskommune, Postboks 2844, 3702 Skien, www.telemark.no Kontakt: Kjersti Norgård Aase, kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Forsidefoto og øvrige ikke-krediterte bilder: www.colourbox.com Layout: Lene Sjølie,Telemark fylkeskommune

Hovedutfordringer Sosial ulikhet i helse er den overordnede folkehelse utfordringen i Telemark. Dette gjennomsyrer de andre store utfordringene på folkehelseområdet i Telemark: Psykisk og fysisk helse Levekårsproblemer Telemarkinger har i all hovedsak god helse og sunne levevaner. Levealderen har aldri vært så høy, og mange lever sunne og aktive liv. Selv om alle grupper i samfunnet har fått bedre helse de siste årene, har helsegevinsten vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. I Telemark lever for eksempel personer med høy utdanning i snitt syv år lenger enn personer med bare grunnskole. Levekårsundersøkelsen «Ung i Telemark 2015» viser også at ungdommer fra familier med høy sosioøkonomisk status er mer fornøyd med helsa si og har sunnere helsevaner enn ungdommer fra familier med lavere sosioøkonomisk status. Et overordnet mål i folkehelsearbeidet er å redusere denne typen sosiale forskjeller i helse og helsevaner. Det er også viktig å forhindre reproduksjon av sosial ulikhet i helse fra en generasjon til den neste. Universelle strategier altså tiltak som når alle er mest effektive for å redusere sosial ulikhet i helse. Skole og barnehage er arenaer der man når nær sagt alle uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn. Tidlig innsats rettet mot barn og unge er avgjørende i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Mange telemarkinger har utfordringer knyttet til psykisk helse. Telemark er på landstoppen både når det gjelder bruk av helsetjenester og legemidler som følge av psykiske plager og lidelser. Levekårsundersøkelsen «Ung i Telemark 2015» viste også at mange ungdommer i Telemark har utfordringer knyttet til ensomhet, selvbilde, kroppsbilde og depressive symptomer. En rekke fenomener kan ha betydning for utvikling av psykiske helseplager. De samme fenomenene kan også bli en konsekvens av psykiske helseplager. Dette omfatter blant annet mobbing, manglende sosial støtte, frafall fra utdanning og arbeidsliv, og manglende deltakelse, tilhørighet og mestring. Mange telemarkinger har også utfordringer knyttet til fysisk helse. Usunt kosthold, inaktivitet og rusproblematikk er årsaken til en rekke sykdommer. Gode levekår er viktige premisser for helse, trivsel og livskvalitet. Telemark har typiske levekårsutfordringer, slik som lav befolkningsvekst, lavt utdanningsnivå, lav sysselsetting, høy arbeidsledighet, barnefattigdom, og mange (unge) uføre. Mange av levekårsutfordringene i Telemark er knyttet til den voksne befolkningen. Levekårsundersøkelsen «Ung i Telemark 2015» viser et noe bedre bilde for ungdom. Det viser at oppvekstsvilkårene i Telemark generelt sett er gode. God kvalitet i barnehage og grunnskole, samt høy gjennomføring i videregående opplæring er avgjørende for å forebygge utenforskap, og forhindre reproduksjon av levekårsutfordringer fra en generasjon til den neste. Til tross for at den overordnede folkehelseutfordringen i Telemark er sosial ulikhet i helse og at dette gjennomsyrer de andre store utfordringene: psykisk og fysisk helse og levekårsproblemer, er bildet sammensatt. Figur 1.1 viser kompleksiteten i utfordringsbildet. Mange av områdene påvirker hverandre gjensidig. I tillegg gjennomsyrer sosial ulikhet i helse alle temaene i figuren ettersom sannsynligheten for å havne i en av disse kategoriene er langt høyere om man har lav utdanning og inntekt enn høy utdanning og inntekt.

Folkehelsa i Telemark Nøkkeltall Oppvekst og levekårsforhold Forventet levealder Menn Telemark: 78,3 år Norge: 79,0 år Kvinner Telemark: 82,5 år Norge: 83,3 år 71 prosent har fullført og bestått 29% videregående skole etter fem år i Telemark 29 prosent av ungdommene i Telemark har brukt skolehelsetjenesten det siste året Grunnskole Videregående skole Høyere utdanning Telemark 78,7 år 81,8 år 85,3 år 64 prosent av telemarkinger mellom 15 og 74 år er sysselsatte Befolkning 100 år 95-99 år 90-94 år 85-89 år 80-84 år 75-79 år 70-74 år 65-69 år 60-64 år 54-59 år 50-54 år 45-49 år 40-44 år 35-39 år 30-34 år 25-29 år 20-24 år 15-19 år 10-14 år 5-9 år 0-4 år Kvinner 2016 Menn 2016 Kvinner 2040 Menn 2040 8 000 6 000 4 000 2 000 0 2 000 4 000 6 000 8 000 1 av 3 telemarkinger er over 60 år i 2040 10% 1 av 10 innbyggere i Telemark er innvandrere

Fysisk og sosialt miljø Skader og ulykker 99 prosent av telemarkingene har tilgang på rent drikkevann 57 prosent av telemarkingene har sterk sosial støtte i eller utenfor familien Helsevaner I 2015 var det 272 veitrafikkulykker i Telemark 44 prosent av ungdommene i Telemark er fornøyd med lokaler for å treffe andre unge på fritida der de bor 4 av 10 ungdommer i Telemark er fysisk aktive minst en time hver dag Helsetilstand 13 prosent av ungdommer i Telemark har symptomer på depressivt stemningsleie Telemark er på landstoppen når det gjelder medisinbruk og kontakt med helsetjenesten på grunn av psykiske plager og lidelser 18% 18 prosent av telemarkingene drikker sukkerholdig drikke hver dag 7% 7 prosent av elevene på videregående skoler i Telemark har brukt hasj minst en gang det siste året En av tre ungdommer i Telemark spiser ikke frokost eller lunsj hver dag 19 prosent av voksne telemarkinger røyker hver dag

6 Innhold Hovedutfordringer...3 Nøkkeltall...4 1. Innledning...9 1.1 Hvorfor folkehelseoversikt?...9 1.2 Organisering av arbeidet...11 1.3 Kilder...11 2. Ressurser i folkehelsearbeidet i Telemark...12 3. Befolkningssammensetning...14 3.1 Befolkningsutvikling...15 3.1.1 Befolkningsutvikling i kommunene...15 3.2 Befolkningssammensetning...16 3.2.1 Unge... 16 3.2.2 Eldre... 16 3.2.3 Innvandrere... 17 4. Oppvekst- og levekårsforhold...18 4.1 Sosial ulikhet i helse...19 4.2 Barnehage og skole...19 4.2.1 Barnehage... 19 4.2.2 Grunnskole...20 4.2.3 Gjennomstrømming i videregående opplæring...21 4.3 Skolehelsetjenesten...22 4.4 Utdanningsnivå...22 4.4.1 Utdanningsforskjeller i helse og levealder...22 4.5 Arbeid...22 4.5.1 Sysselsetting...22 4.5.2 Næringsstruktur...23 4.5.3 Pendling...23 4.5.4 Arbeidsledighet...23 4.6 Inntekt...24 4.6.1 Bruttoinntekt...24 4.6.2 Inntekstulikhet...24 4.6.3 Lavinntekt og barnefattigdom...24 4.7 Sykefravær og uføretrygd...25 4.7.1 Sykefravær...25 4.7.2 Uføretrygd...25 4.8 Bolig...25

Folkehelsa i Telemark 2016 7 5. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø...26 5.1 Drikkevannskvalitet...27 5.2 Luftkvalitet...27 5.3 Støy...27 5.4 Radon...28 5.5 Gang- og sykkelveier...28 5.6 Friluftsområder...28 5.7 Anlegg for idrett og fysisk aktivitet...28 5.9 Deltagelse...30 5.9.1 Valgdeltagelse...30 5.9.2 Organisasjonsdeltagelse...30 5.10 Sosial støtte...30 5.11 Kriminalitet...30 6. Skader og ulykker...31 6.1 Selvmord og dødsfall på grunn av skader og ulykker...32 6.2 Veitrafikkulykker...32 6.3 Drukninger...32 6.4 Brann...32 6.5 Lårbensbrudd...32 7. Helserelatert atferd...33 7.1 Fysisk aktivitet...34 7.1.1 Hverdagsaktivitet...34 7.1.2 Idrett og trening...34 7.2 Kosthold...35 7.2.1 Overvekt, fedme og undervekt...36 7.3 Røyking og snusbruk...36 7.4 Alkohol og andre rusmidler...36 7.4.1 Alkohol...37 7.4.2 Andre rusmidler...37 8. Helsetilstand...38 8.1 Sosial ulikhet i helse...39 8.2 Forventet levealder...39 8.3 Psykisk helse...39 8.3.1 Demens... 41 8.4 Hjerte- og karsykdommer...41 8.5 Kreft...41 8.6 KOLS...42 8.7 Diabetes type 2...42 8.8 Muskel- og skjelettplager...42 8.9 Tannhelse...42 9. Kilder...44

8 Foto: Kadett UB

Folkehelsa i Telemark 2016 9 1. Innledning God oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er nødvendig for å planlegge og gjennomføre effektive tiltak på folkehelseområdet. Dette kan gi et mer treffsikkert folkehelsearbeid. 1.1 Hvorfor folkehelseoversikt? Formålet med folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. I loven er folkehelsearbeid definert som «samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen». Folkehelsearbeidet er sektorovergripende, ettersom de faktorene som påvirker helsen omfatter mange samfunnsområder. Folkehelsearbeidet har også et langsiktig perspektiv, ettersom det kan være et langt tidsspenn mellom påvirkningsfaktorene, og konsekvensene de har for folks helse. Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom fylkeskommunenes tjenesteområder, planer og strategier, og gjennom tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer. For å sikre et langsiktig, systematisk og treffsikkert folkehelsearbeid, skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig, samt relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen. Fylkeskommunen skal ha løpende oversikt over folkehelsen som en del av ordinær virksomhet. 1 1 Det løpende oversiktsarbeidet ivaretas på www.telemarksbarometeret.no

10 Hvert fjerde år skal det utarbeides et samlet oversiktsdokument som skal foreligge ved oppstart av arbeidet med regional planstrategi. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i fylket, og vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Fylkeskommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversikten over folkehelseutfordringene i fylket skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi. En drøfting av disse utfordringene bør inngå i strategien. Figur 1.2 illustrerer det systematiske folkehelsearbeidet. Oversikten skal brukes som grunnlag for planstrategi og mål i planer. Dette skal være utgangspunktet for tiltak som iverksettes. Evaluering og effekt av tiltakene er igjen utgangspunkt for en ny oversikt. I følge forskrift om oversikt over folkehelsen skal oversikten omfatte opplysninger om og vurderinger av følgende temaer: a) Befolkningssammensetning b) Oppvekst- og levekårsforhold c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) Skader og ulykker e) Helserelatert atferd f) Helsetilstand Figur 1.3 viser hvordan temaene i oversikten kan henge sammen. Befolkningssammensetning utgjør grunnlaget, og er viktig for å vurdere annen type informasjon. Det kan imidlertid også være viktig i seg selv som en del av utfordringsbildet. Oppvekst- og levekårsforhold, ulike typer miljø og helserelatert atferd er alle påvirkningsfaktorer. Disse er med på å påvirke helsesituasjonen i form av skader og ulykker og helsetilstand. Evaluering Oversikt Tiltak Planstrategi Fastsette mål i plan Figur 1.2. Det systematiske folkehelsearbeidet

Folkehelsa i Telemark 2016 11 GRUNNLAG PÅVIRKNINGSFAKTORER b) Oppvekst- og levekårsforhold HELSE SITUASJON a) Befolkningssammensetning c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø e) Helserelatert atferd d) Skader og ulykker f) Helsetilstand Figur 1.3. Temaer i folkehelseoversikten 1.2 Organisering av arbeidet Team folkehelse, idrett og friluftsliv har hatt ansvaret for å utarbeide folkehelseoversikten. I tillegg har vi fått innspill fra fagpersoner i andre team og avdelinger i fylkeskommunen, blant annet videregående opplæring, tannhelse, regional utvikling, stab og areal og transport. Dokumentet har også vært på en innspillrunde hos eksterne aktører, der KoRus-sør, Statens vegvesen og NAV har kommet med viktige bidrag. Styringsgruppen for regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016, bestående av fylkesrådmann, fylkesopplæringssjef, ledelsen i NAV, assisterende fylkesmann, leder av KoRus-sør og representant for rådmannskollegiet har også kommet med innspill til arbeidet. I utarbeidelsen av oversiktsdokumentet har vi hentet inspirasjon fra andre fylkeskommuner som har laget tilsvarende oversikter, samt brukt Helsedirektoratets veileder «God oversikt en forutsetning for god folkehelse». 1.3 Kilder Offisiell statistikk fra Folkehelseinstituttets statistikkbanker Norgeshelsa og Kommunehelsa, samt Statistisk sentralbyrå og NAV har vært sentrale kilder i oversiktsarbeidet. Levekårsundersøkelsen «Ung i Telemark 2015» som ble gjennomført i Telemark våren 2015, har også vært en viktig kilde til informasjon. Undersøkelsen ble gjennomført på alle ungdomsskoler, og på Vg1 på alle de 13 videregående skolene i fylket. Det var imidlertid bare fem av de videregående skolene som gjennomførte undersøkelsen på Vg2, og fire på Vg3. Resultatene for disse to klassetrinnene er derfor i mindre grad representative for fylket som helhet. Undersøkelsen omfatter dessuten bare elever som går på skole og som var tilstede på undersøkelsesdagen. Ungdom som i liten grad er tilstede på skolen eller som har droppet ut, kan ha høyere risiko innen mange temaer i undersøkelsen, men er altså ikke med i datamaterialet. Videre har lokal kunnskap blant annet fra fylkeskommunenes egne tjenesteområder, samt egne vurderinger av offisiell statistikk, vært viktige kilder i oversiktsarbeidet.

12 2. Ressurser i folkehelsearbeidet i Telemark Et sentralt prinsipp i folkehelsearbeidet er at helsen i all hovedsak formes og fordeles utenfor helsesektoren. Befolkningens helse er blant annet et resultat av oppvekstmiljø, barnehage og skole, arbeidsliv og fritid. Folkehelsearbeidet skjer på tvers av sektorer og samfunnsnivåer. Telemark fylkeskommune skal fremme folkehelse innen egne virksomhetsområder, og samordne folkehelsearbeidet i Telemark. Fylkeskommunen samarbeider med en rekke aktører om folkehelsearbeidet i fylket. Kommunene i Telemark Kommunene er en av de viktigste ressursene i folkehelsearbeidet, både som tilbyder av velferdstjenester til befolkningen, næringsutvikler og arbeidsgiver. Kommunene skal ifølge folkehelseloven ha oversikt over folkehelseutfordringene og sette inn nødvendige tiltak som følge av dette. Telemark fylkeskommune understøtter kommunene i dette arbeidet. Helsefremmende skoler og barnehager Telemark fylkeskommune tilbyr sammen med en rekke samarbeidspartnere kompetansehevende kurs for ansatte i skole og barnehage, elever og foresatte. Kursene er ment som en drahjelp i arbeidet med å tilrettelegge for et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring jf. Opplæringslovens 9a. Frivilligheten Frivillige lag og organisasjoner er en av hjørnesteinene i folkehelsearbeidet. Etter initiativ fra flere frivillige organisasjoner ble Forum for Frivillighet og Folkehelse opprettet som en del av Regional Strategi for Folkehelse i Telemark 2012-2016. Telemark fylkeskommune har også partnerskapsavtaler med Telemark Røde Kors, Telemark turistforening og Telemark idrettskrets, og gir i tillegg tilskudd til en rekke frivillige aktører. Rusforebyggende arbeid Kompetansesenter rus region sør (KoRus-sør) har som hovedansvar å sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse, og iverksette og implementere statlige føringer på rusområdet. Rusmiddelforebygging i et folkehelseperspektiv er en av deres kjerneoppgaver. Telemark fylkeskommune samarbeider blant annet med KoRus-sør om levekårsundersøkelsen «Ung i Telemark».

Folkehelsa i Telemark 2016 13 Videregående opplæring Telemark fylkeskommune er eier og driver av 11 videregående skoler i fylket. Utdanning er et av de viktigste folkehelsetiltakene vi har, og arbeidet med økt gjennomføring i videregående opplæring er derfor svært viktig i folkehelsearbeidet. De videregående skolene arbeider også systematisk med å tilrettelegge for fysisk aktivitet og et sunt kosthold, samt å bedre elevenes psykiske helse. Planarbeid Telemark fylkeskommune er regional planmyndighet, og skal sikre at regionale interesser blir ivaretatt i kommunal planlegging. Folkehelseperspektivet skal være innarbeidet i fylkeskommunens egne planer og strategier, og folkehelseperspektivet ivaretas også fylkeskommunens planuttalelser. Næringsutvikling Det å ha arbeid er en av de viktigste påvirkningsfaktorene i folkehelsearbeidet. Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktører er viktig innen næringsutvikling og innovasjon. Den offentlige tannhelsetjenesten i Telemark Tannhelsetjenesten tilbyr gratis tannbehandling til barn og unge, psykisk utviklingshemmede, og noen grupper eldre og syke. I tillegg bruker de betydelige ressurser på forebyggende og helsefremmende arbeid utenfor tannklinikkene, blant annet knyttet til kosthold. Samferdsel Statens vegvesen, kommunene i Telemark og Telemark fylkeskommune har ansvaret for gang- og sykkelveier, kollektivtilbud og trafikksikkerhet, med mål om å øke andelen gående og syklende. Slik tilrettelegges det for hverdagsaktivitet og universell utforming. Bibliotek- og kulturtilbud Hvert år deltar alle barn og unge i Telemark på en rekke kulturtilbud i regi av den kulturelle skolesekken og Rikskonsertene. Mange eldre får også tilbud i regi av den kulturelle spaserstokken. Bibliotekene formidler kunnskap og kultur, og er også en viktig og inkluderende møteplass. bosetting, for næringsutvikling og besøk. Det kan også bidra til at innbyggerne tar helsevennlige valg og deltar i lokalsamfunnet. Telemark fylkeskommune bidrar med midler, kompetanse og nettverk i stedsutviklingsarbeidet. Idrett- og friluftsanlegg Telemark fylkeskommune forvalter spillemiddelordningen, og fordelte i 2015 om lag 38 millioner kroner til idrettsanlegg og nærmiljøanlegg i Telemark. Friluftsliv Trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng er viktig for et aktivt friluftsliv. Telemark fylkeskommune bidrar blant med støtte til merking og skilting av turstier, og skal koordinere arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftsområder ute i kommunene. Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark er en viktig aktør i folkehelsearbeidet, og har blant annet ansvar for veiledning og tilsyn i forhold til folkehelseloven. Fylkesmannen i Telemark samarbeider også tett med Telemark fylkeskommune i gjennomføringen av Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Dette er lavterskeltilbud som er gratis og lett tilgjengelig for barn og unge i Telemark. Skolehelsetjenesten har god dekning i videregående skole i Telemark, men langt dårligere i barne- og ungdomsskolen. Helsetjenestene Mange av kommunene har frisklivssentraler. Dette er en helsefremmende og forebyggende helsetjeneste i kommunene. Sykehuset i Telemark har lærings- og mestringssenter. Kunnskapsmiljøer Telemark fylkeskommune samarbeider blant annet med kunnskapsmiljøer som Høgskolen i Sørøst-Norge og Telemarksforskning med å framskaffe ny kunnskap på folkehelseområdet. Stedsutvikling Levende sentrumsområder med attraktive bomiljøer og møteplasser er viktig for å opprettholde og øke

14 Foto: www.colourbox.com 3. Befolkningssammensetning Telemark er blant fylkene med lavest befolkningsvekst i landet. Innvandring gir en svak positiv vekst, til tross for fødselsunderskudd og flyttetap til andre fylker. I 2014 var 10 prosent av innbyggerne i Telemark innvandrere. Andelen eldre vil øke mye i årene framover, og i 2040 vil en av tre telemarkinger være over 60 år.

Folkehelsa i Telemark 2016 15 til innvandring til Telemark, etterfulgt av arbeid og utdanning. Når det gjelder flytting mellom Telemark og andre fylker i Norge, har Telemark et innenlands flyttetap. Det er altså flere som flytter fra Telemark til andre fylker, enn fra andre fylker til Telemark. I 2014 var flyttetapet størst til Oslo, Vest-Agder og Sør-Trøndelag. Det var henholdsvis 285, 69 og 62 flere personer som flyttet fra Telemark til disse tre fylkene, enn fra disse tre fylkene til Telemark. Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer befolkningsframskrivinger hvert annet år. Mellomalternativet, MMMM, viser middels vekst i fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. I grove trekk baserer framskrivingen for fylker og kommuner seg på befolkningsutviklingen de fem foregående årene. I følge SSBs mellomalternativ vil befolkningsveksten i Telemark øke med 0,5 prosent årlig de neste 15 årene, før den vil bli noe redusert. I følge framskrivingen vil det bo 191 906 personer i Telemark i 2040 omtrent 20 000 flere enn i dag. SSB offentliggjorde framskrivingen i juni 2014. Folketallet i Telemark 1. januar 2016 viser imidlertid at veksten i Telemark allerede er noe lavere enn hva mellomalternativet tilsier. 3.1 Befolkningsutvikling 2 1. januar 2016 bodde det 172 494 personer i Telemark. Dette er en økning på 541 personer eller 0,31 prosent fra året før. Selv om befolkningsutviklingen i Telemark har vært positiv de siste årene, er veksten lav. Bare Oppland, Nordland, Hedmark og Finnmark hadde en lavere befolkningsvekst enn Telemark i 2015. Antall fødte, døde, innflyttere og utflyttere bestemmer befolkningsutviklingen. I Telemark har det de siste årene vært flere døde enn fødte. I 2015 var det for eksempel 1 722 døde mot 1 531 fødte. Dette ga et fødselsunderskudd på 191 personer. Det er derfor nettoinnflytting som har gitt befolkningsvekst i Telemark de siste årene. Nettoinnflytting til Telemark skyldes nettoinnvandring. I perioden 1990-2014 har familiegjenforening og flukt vært de vanligste grunnene 3.1.1 Befolkningsutvikling i kommunene Befolkningstallene 1.jaunar 2016 viser at 10 av 18 kommuner i Telemark hadde vekst i folketallet i 2015. Bø opplevde den største prosentvise veksten. Der var det en økning i folketallet på 2,1 prosent. Dette var blant den høyeste prosentvise befolkningsveksten i hele landet. I tillegg hadde Porsgrunn, Skien, Notodden, Drangedal, Tinn, Hjartdal, Nissedal, Fyresdal og Vinje positiv befolkningsvekst i 2015. Målt i absolutte tall var det Skien som hadde størst vekst, med en økning på 207 personer i 2015. I 2015 var det Nome, Siljan og Kviteseid som hadde den største prosentvise nedgangen i folketallet. Disse kommunene hadde en nedgang på henholdsvis 1,5 prosent, 1,1 prosent og 0,7 prosent. Målt i absolutte tall var det Nome, Bamble og Kragerø som hadde den største nedgangen i folketallet med henholdsvis 96, 52 og 29 personer. 2 Kilde: SSB tabell 01222, 09588, 10213, www.imdi.no

16 Mellomalternativet i SSBs befolkningsframskrivinger viser at de fleste kommunene i Telemark vil ha høyere folketall i 2040 enn i dag. Unntaket er Kviteseid, Fyresdal og Tokke som vil ha en liten nedgang. 3.2 Befolkningssammensetning 3.2.1 Unge 3 1.januar 2016 bodde det 39 536 personer under 20 år i Telemark. Dette utgjorde 22,9 prosent av befolkningen. I følge mellomalternativet i SSBs befolkningsframskriving vil antallet bli redusert fram mot 2020, før det øker igjen. Det er særlig antall personer i alderen 16-19 år som vil bli redusert de neste årene fra 8 840 i 2016 til 8 252 i 2022. Dette får betydelige konsekvenser for elevtallet i videregående skole framover. 3.2.2 Eldre 4 I likhet med resten av landet vil tallet på eldre øke betydelig i Telemark de neste årene. Mens det var 44 500 personer over 60 år i Telemark 1. januar 2016, viser mellomalternativet i SSBs befolkningsframskriving at antallet vil øke til nesten 61 000 personer i 2040. Mens personer over 60 år utgjorde 26 prosent av befolkningen i Telemark 1.1. 2016, vil de utgjøre 32 prosent av befolkningen i 2040. De tilsvarende tallene for landet som helhet er 22 prosent i 2016 og 28 prosent i 2040. Det er særlig Tokke og Kviteseid som vil oppleve en sterk økning i andelen eldre framover. I disse kommunene vil omtrent fire av ti innbyggere være over 60 år i 2040. Det at store fødselskull fra etterkrigstiden nå blir gamle er den viktigste grunnen til at vi får en høy andel eldre framover. I tillegg lever vi lenger. Høy utflytting av unge voksne, og relativ lav tilbakeflytting, bidrar også til en stadig høyere andel eldre i befolkningen i Telemark. Foto: www.colourbox.com 3 Kilde: SSB tabell 07459, 10213 4 Kilde: SSB tabell 07459, 10213

Folkehelsa i Telemark 2016 17 Foto: www.colourbox.com Forsørgerbyrden for eldre sier noe om hvor mange personer i yrkesaktiv alder som skal forsørge antall eldre. Den er definert som antall personer over 67 år per 100 personer i alderen 20-66 år. I 2015 forsørget 100 personer i yrkesaktiv alder 28 personer over 67 år i Telemark. I årene framover vil forsørgerbyrden øke betraktelig. I følge mellomalternativet i SSBs befolkningsframskriving vil 100 yrkesaktive personer forsørge 34 personer over 67 år i 2025, og 100 yrkesaktive personer forsørge 43 personer over 67 år i 2040. Framtidige årskull eldre vil ha høyere utdanning og bedre helse, og vil ha bedre forutsetninger enn tidligere generasjoner til å delta og være aktive i arbeids- og samfunnsliv. På grunn av den sterke veksten i andelen eldre vil vi likevel se en betydelig vekst i offentlige utgifter til både pensjoner og helse- og omsorgstjenester framover (St. meld. Nr. 19 (2014-2015)). 3.2.3 Innvandrere 5 1.januar 2015 bodde det 16 860 innvandrere i Telemark. Dette utgjorde 9,8 prosent av befolkningen. I tillegg bodde det 3 174 personer født i Norge, men med to innvandrerforeldre. Andelen innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre i Telemark har økt de siste årene, men er fortsatt er betydelig lavere enn i landet som helhet. Litt over halvparten av innvandrerne som bor i Telemark kommer fra Europa utenom Tyrkia. 27 prosent kommer fra Asia, og 17 prosent fra Afrika. Resten kommer fra Amerika. 60 prosent av innvandrerne kom til landet for under 10 år siden. 1. januar 2015 hadde 6 792 personer i Telemark eller 4 prosent av befolkningen flyktningebakgrunn. Personer som bor i mottak og som enda ikke har fått oppholdstillatelse i Norge regnes ikke inn i disse tallene. I desember 2015 bodde det 1 450 personer i asylmottak i Telemark. Tallet har mer enn fordoblet seg siden august 2015 da det bodde 600 personer i mottak. Innvandrere er en sammensatt gruppe, men vi vet blant annet at overvekt og fedme er utbredt i noen innvandrergrupper. Innvandrere med flyktningebakgrunn rapporterer dessuten om mer psykiske plager enn personer andre (Folkehelseinstituttet 2014). 5 Kilde: SSB tabell 05182, 07110, 10598, www.udi.no

18 Foto: Dag Jenssen 4. Oppvekst- og levekårsforhold Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse, trivsel og livskvalitet. Telemark har typiske levekårsutfordringer, slik som lavt utdanningsnivå, lav sysselsetting, høy arbeidsledighet, mange uføre og fattigdomsproblematikk. Lav sosioøkonomisk status øker igjen risikoen for usunne helsevaner, dårlig helse og lav levealder.

Folkehelsa i Telemark 2016 19 4.2 Barnehage og skole Barnehage og skole er viktige arenaer for læring, for å etablere sosiale relasjoner og for utvikling av selvfølelse og selvtillit. Dette skaper igjen utgangspunkt for motivasjon, opplevelse av mestring og troen på egne evner. Barnehage og skole er derfor viktige arenaer i folkehelsearbeidet. Her når man nær sagt alle barn og unge uavhengig av sosioøkonomisk og kulturell bakgrunn. Folkehelsearbeidet på disse arenaene er derfor viktig for å redusere sosial ulikhet i helse og helsevaner, og hindre reproduksjon av dette fra en generasjon til den neste. 4.2.1 Barnehage 6 Barnehageloven 2 sier at «Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.» En av barnehagens viktigste oppgaver er å gi barna omsorg og trygghet og legge til rette for barnas utvikling. Barnehagen skal møte alle barn uansett sosial og kulturell bakgrunn (Helsedirektoratet 2015). 4.1 Sosial ulikhet i helse Å redusere sosial ulikhet i helse er et overordnet mål i folkehelsearbeidet. Når man undersøker kjennetegn ved ulike grupper i samfunnet, ser man at det er betydelige forskjeller i helse. Jo høyere utdanning og inntekt en gruppe har, jo høyere andel i gruppen vil ha god helse og sunne levevaner. Dette kalles sosial ulikhet i helse. De sosiale helseforskjellene gjelder for nesten alle sykdommer, skader, plager, levevaner, og i alle aldersgrupper (Folkehelseinstituttet 2014). Sosial ulikhet i helse er ikke bare et rettferdighetsproblem det er også et folkehelseproblem ettersom befolkningens helsepotensiale ikke utnyttes fullt ut (Dahl m. fl. 2014). 6 Kilde: SSB tabell 04903 7 Kilde: http://www.fhi.no/artikler/?id=87334 Det er stadig flere barn som går i barnehage. I 2014 hadde 90,5 prosent av barn mellom ett og fem år i Telemark barnehageplass likt som landsgjennomsnittet. I 2001 var denne andelen 62 prosent i Telemark og 63 prosent i landet som helhet. I 2014 var det imidlertid bare 78 prosent av minoritetsspråklige barn mellom 1 og 5 år i Telemark med barnehageplass. Til tross for at andelen har økt over tid, er dette urovekkende ettersom barnehagen er viktig i integreringsarbeidet. Blant annet har barn som har gått i barnehage bedre språkferdigheter enn barn som er passet i mer uformelle passordninger 7. Å redusere sosial ulikhet i bruk av barnehage er også en viktig del av folkehelsearbeidet. Barnehager av høy kvalitet er viktig for det helsefremmende og forebyggende arbeidet. En barnehage av høy kvalitet vil kunne gi barna et viktig grunnlag for videre skolegang og yrkesliv. Barnehagepersonalets kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for barnehagebarnas trivsel og utvikling (St. meld. Nr. 19 (2014-2015)). I 2014 hadde 95 prosent av styrerne og de pedagogiske lederne i Telemark godkjent barnehagelærerutdanning. Det er imidlertid forskjell mellom kommunene. Mens alle styrere og pedagogiske ledere hadde godkjent

20 barnehagelærerutdanning i Siljan, Nissedal og Kragerø, var andelen 75 prosent i Hjartdal og 80 prosent i Fyresdal. I landet som helhet var andelen 90 prosent. 4.2.2 Grunnskole I opplæringslovens 9a heter det at «Eleven har rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.» God helse og trivsel bidrar til gode undervisnings- og læringsforhold. Elever som trives på skolen og opplever mestring, vil lettere kunne konsentrere seg om læringsoppgavene i skolen. Tall fra elevundersøkelsen og levekårsundersøkelsen «Ung i Telemark 2015» viser at de fleste elevene trives på skolen. Andelen som trives på skolen i Telemark er som i landet for øvrig. 4.2.2.1 Mobbing 8 En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer (Olweus 1992). Å bli utsatt for erting, trusler eller vold fra medelever eller andre hindrer læring og kan ha en langvarig negativ påvirkning på helse og velvære blant elevene (Helsedirektoratet 2015). Personer som har blitt mobbet har høyere risiko for å bli utsatt for andre typer problemer senere i livet, blant annet psykiske helseplager (Folkehelseinstituttet 2014). Tall fra elevundersøkelsen og «Ung i Telemark 2015» viser at omfanget av ungdomsskoleelever i Telemark som blir mobbet er på linje med landet for øvrig. Skoleåret 2014/2015 oppga 3,7 prosent av elevene på 7. trinn og 4,8 prosent av elvene på 10. trinn i Telemark at de har opplevd mobbing de siste månedene. Elevundersøkelsen viser at elever som rapporterer å ha opplevd mobbing og krenkelser inneværende skoleår har gått kraftig ned de siste årene, både i Telemark og i landet som helhet. Dette kan skyldes en reell nedgang, men kan også skyldes endringer som ble gjort i elevundersøkelsen i 2013, blant annet rekkefølgen på spørsmål. I «Ung i Telemark 2015» ble ikke elevene direkte spurt om de har blitt mobbet, men om de har vært utsatt for plaging, trusler eller utfrysning fra andre unge på skolen eller i fritiden. Til sammen svarte 7 prosent av elevene på ungdomsskolen og 6 prosent på videregående skole at de har blitt utsatt for dette hver 14. dag eller oftere. Undersøkelsen viser også sosiale ulikheter i mobbing. Elever som kommer fra familier med lav sosioøkonomisk status oppgir i langt større grad at de har blitt utsatt for plaging, trusler eller utfrysning enn elever fra familier med høy sosioøkonomisk status. 4.2.2.2 Mestringsnivå og grunnskolepoeng 9 Lesing og regning er basisferdigheter som er viktige for videre utdanningsløp og arbeidslivet. Telemark har en større andel 5. klassinger og 8. klassinger på laveste mestringsnivå i lesing enn landet som helhet. De siste årene har det imidlertid vært en positiv utvikling, og stadig færre er på laveste mestringsnivå i lesing. Når det gjelder regning har derimot andelen 8. klassinger på laveste mestringsnivå blitt større de siste årene. I skoleårene 2011/2012-2013/2014 var det bare Finnmark som kom dårligere ut enn Telemark. Andelen 5. klassinger på laveste mestringsnivå i regning har vært mer stabil over tid. I 2011/2012-2013/2014 var 31 prosent av 5. klassingene i Telemark på det laveste mestringsnivået. Bare tre fylker kom dårligere ut. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet fra ungdomsskolen, legges sammen og deles på antall karakterer for å få et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med ti. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer, er ikke med i beregningene. Elever som har et høyt antall grunnskolepoeng fra ungdomsskolen, fullfører videregående opplæring langt oftere enn elever som har få grunnskolepoeng. Denne trenden er uavhengig av elevenes kjønn og valg av studieretning. Avgangselever fra ungdomsskoler i Telemark hadde i snitt 39,7 grunnskolepoeng i 2015. Dette er omtrent ett grunnskolepoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Selv om gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng har økt i Telemark de siste årene, er vi blant fylkene med lavest grunnskolepoeng. Antall grunnskolepoeng varierer mye med sosial bakgrunn. Elever med foreldre som har høy utdanning har i snitt langt flere grunnskolepoeng enn elever med foreldre med lav utdanning. Å forhindre reproduksjon av denne type sosial ulikhet er viktig i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. 8 Kilde: Skoleporten, Ung i Telemark 2015 9 Kilde: Norgeshelsa, SSB tabell 07495

Folkehelsa i Telemark 2016 21 Foto: www.colourbox.com 4.2.3 Gjennomstrømming i videregående opplæring 10 Å fullføre videregående opplæring er viktig for videre muligheter for utdanning, arbeid og inntekt. Personer uten videregående opplæring har også økt risiko for en rekke levekårs- og helseproblemer. Tidlig innsats for å redusere frafall i videregående skole er viktig for å redusere sosial ulikhet i helse. Denne innsatsen starter allerede før barnet er født, og fortsetter gjennom barnehage og grunnskole. Det er gjennomført mange tiltak og program for å øke gjennomføringen i videregående opplæring i Telemark de siste årene, blant annet Ny Giv og Talenter for framtida. Det har vært en liten økning i andelen som fullfører og består videregående opplæring i Telemark de siste årene. Blant de som startet videregående opplæring i Telemark i 2009, hadde 70,5 prosent fullført og bestått fem år senere. Dette er omtrent som landsgjennomsnittet. Gjennomføringsgraden i Telemark er langt høyere blant jenter (75 prosent) enn gutter (67 prosent). Det er også langt flere som fullfører og består på studieforberedende (83 prosent) enn yrkesfaglige utdanningsprogram (58 prosent). Det er særlig høyt frafall fra utdanningsprogrammene service og samferdsel, restaurant- og matfag og teknikk og industriell produksjon. Den lave gjennomføringen på yrkesfaglige studieprogram skyldes blant annet mangel på læreplasser, for eksempel innen bygg, elektro, bil og IKT og sikkerhet. Det henger blant annet sammen med næringsstrukturen i Telemark, med færre arbeidsplasser innen industri og bygg- og anlegg de siste årene (se kapittel 4.5.2). I tillegg er det mange som slutter underveis, eller som slutter i det de går over til påbygging til generell studiekompetanse. Hvorvidt elevene fullfører og består i løpet av fem år varierer mye med sosial bakgrunn. Blant elever der foreldrene hadde lang høyere utdanning, gjennomførte 88 prosent av elevene fra 2009-kullet i Telemark i løpet av fem år. Hadde foreldrene kun grunnskole som høyeste utdanningsnivå, var det bare 38 prosent av elevene som hadde fullført og bestått etter fem år. De samme mønstrene finner vi også i landet som helhet. I levekårsundersøkelsen «Ung i Telemark 2015» ble elevene på videregående skoler spurt om de hadde tenkt på å slutte på skolen i løpet av det siste året. Til sammen svarte 27 prosent av elevene at de hadde hatt slike tanker det siste året. Til tross for at det faktiske frafallet er høyest blant gutter, var det langt flere jenter enn gutter som hadde hatt tanker om å slutte på skolen. Slike tanker var også langt vanligere på yrkesfag enn på studiespesialiserende retninger. De som var mest tilbøyelige til å ha slike tanker var elever med dårlige relasjoner til skolen, elever med psykiske helseplager og elever med dårlig selvbilde. 10 Kilde: Skoleporten, Ung i Telemark 2015

22 4.3 Skolehelsetjenesten 11 Skolehelsetjenesten og helsestasjon er en helsefremmende og forebyggende tjeneste som skal være lett tilgjengelig for alle. «Ung i Telemark 2015» viser at 29 prosent av ungdomsskoleelever og elever i videregående skole i Telemark har brukt skolehelsetjenesten minst en gang i løpet av det siste året. Det er langt flere jenter enn gutter som oppsøker skolehelsetjenesten, og det er stadig flere som bruker tjenesten i løpet av ungdomstiden. Den vanligste grunnen til å bruke skolehelsetjenesten er fysisk helse som vekt, søvn, skader og ulykker, hodepine og menstruasjonssmerter. Den neste viktigste årsaken er seksuell helse, etterfulgt av psykisk helse. En kartlegging av antall elever per hele helsesøsterstilling i barneskole, ungdomsskoler og videregående skoler i Norge, viser at Telemark er det fylket med best helsesøsterdekning i videregående skole. Antall elever per hele helsesøsterstilling er lavere enn anbefalt normtall fra Helsedirektoratet. I barne- og ungdomsskole, er imidlertid ikke helsesøsterdekningen like god. Der er antall elever per helsesøster i Telemark langt over det anbefalte normtallet (Waldum-Grevbo og Haugland 2015). Den lave helsesøsterdekningen i grunnskolen gjør at mange elever ikke har tilgang til dette lavterskeltilbudet. Det kan føre til at utfordringer ikke blir fanget opp så tidlig som ønsket. 4.4 Utdanningsnivå 12 Sammen med Hedmark, Oppland, Østfold og Nordland er Telemark det fylket med lavest utdanningsnivå i landet. I 2014 hadde 24,8 prosent av befolkningen over 16 år i Telemark høyere utdanning. I landet som helhet var andelen 31,4 prosent. Andelen med høyere utdanning har imidlertid økt betraktelig de siste årene både i Telemark og landet som helhet. I Telemark er det særlig mange i kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal og Nome som har et lavt utdanningsnivå. Både i Telemark og i landet som helhet er det nå langt flere kvinner enn menn med høyere utdanning. Dette mønsteret er særlig framtredende for de under 40 år. I «Ung i Telemark 2015» har elevene blitt spurt om videre utdanningsplaner. 64 prosent av elever på ungdomsskoler og videregående skoler i Telemark svarer at de har planer om å ta høyere utdanning. Dette er noe lavere enn i andre deler av landet der 68 prosent har svart at de har slike planer. Det er særlig i Nissedal, Drangedal, Seljord og Vinje at få elever har planer om høyere utdanning. 4.4.1 Utdanningsforskjeller i helse og levealder 13 Personer med høy utdanning har i snitt bedre helse, lever sunnere, bruker mindre medisiner og lever lenger enn personer med lav utdanning. I 2006-2012 levde telemarkinger med høyere utdanning i snitt 6,6 år lenger enn personer med bare grunnskole. I landet for øvrig var denne forskjellen litt mindre: 6,3 år. Det er særlig blant menn at forskjellene i levealder etter utdanning er store. Siden 1990 har forskjellene i levealder etter utdanning økt. Forskjellene har imidlertid økt mer i landet som helhet enn i Telemark. De økende forskjellene i levealder etter utdanning vi har sett de siste 25 årene skyldes at forskjellene øker blant kvinner. For menn ser det ut til at forskjellene mellom utdanningsgrupper har blitt mindre. Det at personer med lav utdanning i større grad røyker enn personer med høy utdanning, er en viktig grunn til forskjeller i levealder etter utdanning. 4.5 Arbeid Arbeid er viktig for folkehelsen. Det bidrar til økonomisk trygghet, sosiale nettverk og økt handlefrihet. I tillegg forebygger det blant annet psykiske helseplager gjennom å gi daglige rutiner og aktiviteter, sosialt samvær, mestring, mening i tilværelsen og tilhørighet (St. meld. Nr. 19 (2014-2015)). 4.5.1 Sysselsetting 14 Høy sysselsetting er en forutsetning for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn, redusere sosiale forskjeller, forebygge fattigdom og oppnå likestilling (St. meld. Nr. 19 (2014-2015)). Sammen med Østfold og Hedmark har Telemark den laveste sysselsettingen i landet. I 2014 var 64,3 prosent av befolkningen i Telemark 11 Kilde: Ung i Telemark 2015 12 Kilde: SSB tabell 09429, Ung i Telemark 2015 13 Kilde: Norgeshelsa 14 Kilde: SSB tabell 06445, 07285

Folkehelsa i Telemark 2016 23 mellom 15 og 74 år sysselsatte. I landet som helhet var andelen 68,5 prosent. Andelen sysselsatte har gått noe ned de siste fem årene både i Telemark og i landet som helhet. Det er særlig lav sysselsetting i alderen 20-40 år i Telemark sammenliknet med andre fylker. Dette gjelder for både menn og kvinner. Telemark er også lavest i landet på sysselsetting blant innvandrere. I 2014 var 55 prosent av innvandrere i Telemark mellom 15 og 74 år sysselsatte. I landet som helhet var dette tallet 63 prosent. Mens sysselsettingen blant innvandrere har økt i landet som helhet de siste fem årene, har den vært stabilt lav i Telemark. I landet som helhet er arbeid den viktigste innvandringsgrunnen. I Telemark er derimot den vanligste innvandringsgrunnen familiegjenforening og flukt. Dette er med på å forklare den lave sysselsettingen blant innvandrere i Telemark. Den lave sysselsettingen har konsekvenser for integreringen både for innvandreren det gjelder, for en eventuell familie rundt og for samfunnet for øvrig. Det også tegn til lav utskifting av arbeidsstyrken i Telemark. De siste 15 årene har Telemark hatt den største økningen i gjennomsnittsalder blant sysselsatte i landet. Fra 2000 til 2014 økte den med 2,9 år fra 40,6 år i 2000 til 43,5 år i 2014. For landet som helhet økte gjennomsnittsalderen blant sysselsatte med 1,9 år. Telemark har også landets nest høyeste gjennomsnittsalder blant sysselsatte, bare slått av Hedmark. Sammen med høy arbeidsledighet og lav sysselsetting blant de unge kan dette tyde på lav utskifting i arbeidslivet. 4.5.2 Næringsstruktur 15 Næringssammensetningen i Telemark har grovt sett vært preget av råvarebasert prosessindustri og primærnæringer. Begge sektorer har vært i sterk tilbakegang, og omstillingen i industrien har ført til større variasjon i næringsstrukturen i fylket. Nye industrinæringer og næringer med høy innovasjonsgrad er i vekst og bidrar til en mer moderne næringsstruktur i hele fylket med stort behov for oppdatert kunnskap. I 2014 arbeidet 73 prosent av alle sysselsatte i Telemark i tjenesteytende næringer. I landet som helhet var denne andelen 77 prosent. Innen tjenesteytende næringer er det klart flest som jobber med helse- og sosialtjenester. 22 prosent av alle sysselsatte i Telemark i 2014 arbeidet med dette. I 2014 arbeidet en av fire eller 25 prosent - av de sysselsatte i Telemark innenfor sekundærnæringene. I landet som helhet var bare en av fem (20 prosent) av de sysselsatte innen sekundærnæringer. Det er industri, med 11 prosent av de sysselsatte, og bygg- og anleggsvirksomhet, med 9 prosent av de sysselsatte, som er de sekundærnæringene som sysselsetter flest i Telemark. Det er også disse to næringene som bidrar til en høyere andel sysselsatte i sekundærnæringer i Telemark sammenliknet med resten av landet. I 2014 ble det registrert 1 614 nye foretak i Telemark. Dette er en økning fra året før da det ble etablert 1 508 nye foretak. Av de foretakene som ble etablert i 2009, overlevde en av tre eller 33 prosent fem år etter. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet på 29 prosent. 4.5.3 Pendling 16 Det er nesten tre ganger så mange som pendler ut av Telemark som inn til Telemark. Til sammen 11 prosent av sysselsatte telemarkinger pendler ut av fylket. En del pendler i tillegg mellom kommuner i Telemark. 39 prosent av sysselsatte telemarkinger har arbeidsstedet sitt i en annen kommune enn der de bor. Det er særlig Siljan, Sauherad og Bamble som har mange pendlere. Pendlevirksomheten har økt noe de senere årene. 4.5.4 Arbeidsledighet 17 Langvarig arbeidsledighet kan ha negative helsekonsekvenser først og fremst knyttet til psykiske plager og symptomer (Helsedirektoratet 2015). Ved utgangen av januar 2016 var det registrert 3 481 helt arbeidsledige i Telemark. Dette utgjør 4 prosent av arbeidsstyrken. I landet som helhet var arbeidsledigheten 3,4 prosent. Bare Rogaland og Agder-fylkene har hatt høyere ledighet enn Telemark de siste månedene. Ledigheten er størst i Skien, Porsgrunn og Notodden. Arbeidsledigheten i Telemark gikk noe ned i løpet av 2015 sammenliknet med utviklingen året før, blant annet på grunn av færre langtidsledige og lavere ledighet blant de yngste. 15 Kilde: SSB tabell 07984, 07195, 06681 16 Kilde: SSB tabell 03333 17 Kilde: NAV Telemark

24 4.6 Inntekt Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Økt inntekt er statistisk sett knyttet til bedre helse, men den positive effekten avtar gradvis med økende inntekt. Store økonomiske forskjeller i samfunnet kan gi mindre samhold, lavere grad av tillitt og mer kriminalitet. Dette har betydning for folkehelsen (St. meld. Nr. 19 (2014-2015)). 4.6.1 Bruttoinntekt 18 I 2014 var gjennomsnittlig bruttoinntekt for personer over 17 år i Telemark 455 700 kroner for menn og 308 100 for kvinner. Selv om det fortsatt er stor forskjell mellom menn og kvinners bruttoinntekt i Telemark, er det åtte andre fylker der forskjellene er større. Det er særlig innbyggere i Bamble og Vinje som har høy gjennomsnittlig bruttoinntekt. Det er imidlertid også der forskjellene mellom menn og kvinners bruttoinntekt er størst. I disse to kommunene er kvinners bruttoinntekt henholdsvis 62 og 64 prosent av menns. Kommuner med særlig lav gjennomsnittlig bruttoinntekt er Drangedal og Fyresdal. 4.6.2 Inntekstulikhet 19 Stor inntektsulikhet kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Gini-koeffisienten beskriver inntektsulikhet og varierer fra 0 til 1. Jo større koeffisienten er, desto større er inntektsulikheten. Koeffisienten tar utgangspunkt i forholdet mellom de kumulative andelene av befolkningen rangert etter stigende inntekt, og den kumulative andelen av inntekten som de mottar. Ginikoeffisienten for Telemark var 0,22 i 2013, mens den var 0,24 for landet som helhet. Omtrent halvparten av fylkene har større inntektsulikhet enn Telemark. Et annet mål på inntektsulikhet er forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen og den som befinner seg på 10-prosentilen (P90/P10). Her sammenliknes inntekten til den som har den 90 prosent høyeste inntekten i befolkningen med den som har den 10 prosent laveste inntekten. Sagt på en annen måte: om man sorterer 100 personer stigende etter inntekt, er P90/P10 forholdet mellom inntektene til person nummer 90 (den tiende høyeste) og person nummer 10 (den tiende laveste). I Telemark er P90/P10 2,6, mens den for landet som helhet er 2,7. Det har vært en svak økning i inntektsulikhet i både Telemark og resten av landet de siste årene. Den største inntektsulikheten i Telemark finner vi i Bø, etterfulgt av Skien og Bamble. 4.6.3 Lavinntekt og barnefattigdom 20 Personer i lavinntektshusholdninger defineres som personer i husholdninger med inntekt under 60 prosent av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. I 2014 var til sammen var 12,4 prosent av innbyggerne i Telemark personer i lavinntektshusholdninger. Bare Oslo hadde en høyere andel personer i lavinntektshusholdninger. Samtidig bodde 14,7 prosent av barn mellom 0 og 17 år i Telemark i lavinntektshusholdninger. Bare Oslo og Østfold hadde en større andel barn i lavinntektshusholdninger. Det er særlig kommunene Skien, Drangedal, Fyresdal og Sauherad som har en høy andel barn i lavinntektshusholdninger. Andelen barn og voksne i lavinntektshusholdninger har økt i alle fylker og de fleste kommuner de siste årene. Mesteparten av økningen har funnet sted hos personer med innvandrerbakgrunn. Barn i lavinntektshusholdninger er ekstra sårbare fordi de ofte faller utenfor på sosiale arenaer (St. meld. Nr. 19 (2014-2015)). I levekårsundersøkelsen «Ung i Telemark 2015» ble ungdommer i Telemark spurt om foreldrenes økonomi. Til sammen svarte 6 prosent at foreldrene stort sett hadde hatt dårlig råd de siste to årene, eller hadde hatt dårlig råd hele tiden de to siste årene. Ungdommene fikk også spørsmål om foreldrene manglet penger til å betale for ulike fritidsaktiviteter som de gjerne ønsket å delta på. Til sammen svarte 9 prosent av ungdommene at det noen ganger eller ofte stemte at foreldrene manglet penger til å betale for fritidsaktiviteter. 18 Kilde: SSB 03068 19 Kilde: Kommunehelsa 20 Kilde: SSB tabell 06947, 08764, Ung i Telemark 2015